pdf-format - Kommunerevisoren

Les mer om: 

Kommunale foretak 

Etikk 

Descartes 

Kommunerevisoren 

NKRF Tidsskrift • Nr 6 • 2008 63. årgang 

www.nkrf.no

2 

F O R B U N D S L E D E R E N 

Kommunerevisoren har ved en rekke anledninger 

hatt artikler om etikk og etiske retningslinjer 

som tema, og det er positivt at det 

nå er gjennomført forvaltningsrevisjoner om 

temaet i mange kommuner. Rogaland Revisjon 

IKS har nylig gjennomført en slik forvaltningsrevisjon 

i Rogaland fylkeskommune 

og bykommunene Stavanger og Sandnes. 

Undersøkelsen viser generelt at kommunene 

i mange år har hatt regelverk hvor etikk har 

inngått. Disse støtter opp under sentrale verdier 

i kommunene, og det er høy fokus på 

yrkesetiske retningslinjer. Samtidig oppleves 

ikke de etiske retningslinjene som relevante 

for de etiske problemstillingene ansatte står 

overfor, og undersøkelsen viser at kjennskapen 

til de etiske retningslinjene totalt sett 

KOMMUNEREVISOREN 6/08 

… har ordet 

ikke er gode nok. Det er mange kommuner 

som nå har utarbeidet og implementert eller 

revidert egne etiske retningslinjer, og flere 

undersøkelser viser det samme resultat at 

retningslinjene ofte ikke oppfattes som relevante 

nok. 

Undersøkelsen til Rogaland Revisjon IKS viser 

at manglende varsling av brudd på etiske 

retningslinjer i hovedsak skyldes mangel på 

kjennskap til fremgangsmåte og skjematikk, 

men at det også skyldes frykt for represalier 

og en kultur for å skjule kritikkverdige forhold. 

Dette er alvorlige funn, og viser ytterligere 

behov for bedre varslingsrutiner og videre 

utvikling av en god og mer åpen kultur i 

kommunene. Det viser samtidig at det er viktig 

med grundige forvaltningsrevisjoner om 

etikk og varsling, for de vil være til nytte for 

kommunene i det videre arbeidet med disse 

temaene. 

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa har nå 

sendt forslag om innstramminger i regelverket 

som styrer kommuners og fylkeskommuners 

finansforvaltning, på høring. Målet er at 

de nye reglene skal bidra til en fornuftig finansforvaltning 

i alle landets kommuner, og 

samtidig at lokalpolitikere blir bevisst det ansvaret 

de har for å forvalte fellesskapets penger 

på best mulig måte. Forslaget vil kunne 

bidra til å styrke både den administrative og 

politiske bevisstheten gjennom flere av de 

foreslåtte tiltak: 

• det skal utarbeides og vedtas eget finansreglement 

minst én gang i hver valgperiode 

• strammere praksis ved at kommunenes 

og fylkeskommunenes forvaltning må 

samsvare med egen kunnskap om finans 

• kravene til rapportering til kommunestyret 

og fylkestinget styrkes 

• kravet til risikovurdering og risikohåndtering 

styrkes 

• tydeligere ansvarsdeling mellom politikere 

og administrasjonen, og krav om rapportering 

til kommunestyret. 

Dette blir en svært viktig forskrift for våre 

medlemmer og oppdragsgivere i kommunene, 

og vi arbeider nå med forbundets høringssvar 

til forslaget. 

Etter at det omtalte høringsforslaget ble sendt 

ut kom finanskrisen og den underliggende 

økonomiske krisen også til Norge. Dette vil 

berøre kommunene i betydelig grad fremover, 

og naturlig nok også ha stor innvirkning for 

oss som arbeider med revisjon av kommunal 

virksomhet. Ved å se disse utfordringene 

i sammenheng med den såkalte TERRAsaken 

er det viktig å ha ekstra oppmerksomhet 

på kommunenes finansielle virksomhet. 

Jeg regner med at i de vurderinger av risiko 

og vesentlighet som er grunnlag for planlegging 

av forvaltningsrevisjon, blir kommunenes 

finansforvaltning særlig vurdert med 

bakgrunn i hendelsene det siste året. 

Når dette leses har vi nettopp avsluttet den 

andre store nasjonale fagkonferanse i ”Offentlig 

Revisjon” på Gardermoen, et arrangement 

i samarbeid med Riksrevisjonen og 

Norges Interne Revisorers Forening (NIRF). 

Denne konferansen er et viktig bidrag til 

nettverksbygging, kunnskapsdeling og kompetanseheving 

på tvers av de ulike fagmiljøene 

som arbeider med revisjon av offentlig 

virksomhet. Det å revidere offentlig virksomhet 

er noe særegent i forhold til privat sektor, 

blant annet fordi vi arbeider med revisjon av 

politisk styrte organisasjoner og fordi målene 

for offentlig virksomhet som regel er mangeartede. 

Kjennskapen til politiske organer 

og de mål og midler som de drives etter, er 

en særskilt kompetanse som gir oss felles 

grunnlag for innholdet i offentlig revisjon. 

Per Olav Nilsen 

styreleder

25 år siden . . . 

Av Torbjørn Olsen 

I 1983 var revisjonsdirektør i Oslo, Annar Fængsrud, formann 

i NKRFs styre. Med seg i arbeidsutvalget hadde han 

fylkesrevisor i Østfold, Gunnar Heidenstrøm, som varaformann, 

kommunerevisor i Sandefjord, Bjørn Barth, som kasserer 

og hovedrevisor ved kommunerevisjonen i Oslo, Leif 

Aarebrot, som sekretær. 

På kursområdet var det edbkurs som dominerte. Plansjef 

Reidar Enger ved Oslo kommunerevisjon hadde holdt foredrag 

på området i to fylkesforeninger og konkluderte i bladet: 

”Revisor bør sørge for å komme med i de organer som foretar 

vurdering og valg av edbløsning for kommunen. Revisors 

fremste oppgave i et slikt organ blir å påse at de interne 

kontroller blir vurdert og tatt hensyn til før valg av løsning. 

– Hvis det etter revisors totalvurdering ikke blir etablert tilfredsstillende 

intern kontroll, må revisor søke å påvirke intern 

kontroll, men samtidig kompensere den manglende interne 

kontroll med sine egne revisjonshandlinger.” 

En annen som holdt kurs var registrert revisor Halvard Kleven 

fra Nes Prestegjelds Sparebank. Han hadde vært i Trondheim 

og fordratt om revisjonsplanlegging. Inge Storås var 

en takknemlig deltaker. 

Norske Kommuners Sentralforbund hadde oppnevnt et utvalg 

for utredning av revisors rolle i kommuner og fylkeskommuner. 

Det besto av: 

tekstilingeniør Hans Petter Magnus (formann) 

ordfører Per Ramsli 

fylkesrådmann Sverre Pettersen 

rådmann Peder Totland 

revisjonsdirektør Annar Fængsrud (NKRF repr.) 

distriktsrevisor Magne Haugland (Norsk Kommuneforbund) 

Adm. dir. Arne Rødskog skulle representere NKS og konsulent 

Svein Furum skulle være utvalgets sekretær. 

På arbeidsutvalgets møte i september opplyste formannen at 

Sentralkontoret for folkeregistrering hadde anmodet forbundet 

om en uttalelse m.h.t. eventuelt behov for et register for 

trossamfunn. Styret kom til at det ikke var noe påtakelig 

behov for et slikt register. 

Ellers hadde Arild Lohne blitt gjenvalgt som styremedlem i 

Vestfold Kommunerevisorers Forening, mens Helge Myhre 

ble innvalgt som nytt medlem i valgkomiteen i samme forening. 

I N N H O L D 

Lederen har ordet ....................................................... 2 

Kommunerevisoren for 25 år siden ................ 3 

Etiske retningslinjer på plass: 

Det er nå jobben begynner 

av Lin Helliesen, forvaltningsrevisor, Rogaland Revisjon IKS .... 4 


av Ole Rødal, Molde kommune ................................................ 6 

Aktulle kurs ..................................................................... 7 

Styrket fokus på metodikk 

ved bruk av Descartes 

av Trond Rønning, Hedmark Revisjon IKS ................................ 9 

Hva skjer ........................................................................... 12 

Ugildhet i samband med plan 

for forvaltningsrevisjon 

av Bernt Frydenberg, Juridisk rådgiver NKRF .......................... 14 

Uavhengighet 

av Trond Rønning, Hedmark Revisjon IKS ................................ 15 

NKRFs samling for 

kontrollutvalgs sekretærer 2008 

av Kontrollutvalgskomiteen ...................................................... 16 

Konkurranse ................................................................... 18 

Avskjedsgave til 

Ole Kristian Rogndokken ....................................... 18 

Oversikt over fagartikler i 

Kommunerevisoren 2008 ....................................... 19 

Nytt om navn ............................................................... 20 

Vi presenterer 

Buskerud kommunerevisorforening .............. 22 

Et lite stykke Norge ................................................. 23 

Forsidebilde: "Kommunale foretak" 

Foto: Bjarne Dyrnes 


3

4 

Av forvaltningsrevisor Lin Helliesen, 

Rogaland Revisjon IKS 

Bakgrunn og formål 

Etikk har vært tema i en rekke artikler i Kommunerevisoren. 

Vår motivasjon for å bringe 

temaet opp denne gang, er at Rogaland Revisjon 

IKS på oppdrag fra kontrollutvalgene 

nylig har gjennomført tre parallelle forvaltningsrevisjoner 

om etikk i Stavanger kommune, 

Sandnes kommune og Rogaland fylkeskommune. 

Et hoved 

formål med prosjektene 

var å gjennomgå status 

for kommunenes arbeid 

med å forankre og sikre 

gode etiske holdninger 

og handlinger i organisasjonen. 

Vi så nærmere 

på utformingen av etiske 

retningslinjer og varslingsrutiner, 

på prosesser 

knyttet til utvikling og 

etterlevelse av disse styringsdokumentene, 

og på 

varslingskulturen. Resultatene fra undersøkelsene 

bekrefter flere av de tendensene andre 

forvaltningsrevisjoner og forskningsprosjekter 

har påpekt. Samtidig gir de på enkelte 

områder et ganske annet bilde. 

Et hovedformål med 

prosjektene var å 

gjennomgå status for 

kommunenes arbeid 

med å forankre og 

sikre gode etiske holdninger 

og handlinger i 

organisasjonen. 

F O R V A L T N I N G S R E V I S J O N 

Oppsummering 

De tre undersøkte kommunene deler følgende 

hovedtrekk: 

• Kjennskapen til de etiske retningslinjene 

er jevnt over moderat til lav, og mange 

respondenter opplever innholdet i retningslinjene 

ikke å være relevant for deres 

arbeids situasjon 

• Hovedbildet av respondentenes egne observasjoner 

på 20 etiske risikopunkter viser 

at brudd forekommer i liten grad. De 


Etiske retningslinjer på plass: 

Det er nå jobben begynner 

En omfattende etikkundersøkelse i fylkeskommunen og to store bykommuner i Rogaland viser et 

stort engasjement for etiske problemstillinger blant de ansatte. Kommunene er godt i gang med 

viktige prosesser, men har utfordringer i forhold til å sikre systematikk i arbeidet med etikken slik 

den opptrer i de ulike delene av organisasjonen, samt å videreutvikle varslingssystemer og -kultur. 

Jobben er ikke gjort med de etiske retningslinjene på plass. Det er nå den begynner. 

største etiske risikoområdene er imidlertid 

knyttet til brudd på yrkesetiske normer 

og retningslinjer, brudd på taushetsplikt, 

mobbing og habilitet. Et flertall av disse 

er knapt nok omtalt i kommunenes etiske 

retningslinjer 

• Respondentene uttrykker jevnt over et 

stort engasjement for etiske problemstillinger 

på sin arbeidsplass. Diskusjoner 

om etisk vanskelige problemstillinger er 

en hovedkilde til etisk bevissthet og kompetanse, 

og et tiltak respondentene selv 

mener er svært viktig 

• En hovedårsak til at ansatte ikke varsler, 

oppgis av respondentene å være manglende 

kjennskap til fremgangsmåte og skjematikk. 

De peker imidlertid også på frykt 

for represalier og en kultur for å skjule 

etisk kritikkverdige forhold som mulige 

forklaringer 

Metodisk tilnærming 

En kombinasjon av flere datainnsamlingsmetoder 

ble anvendt i undersøkelsen. Vi 

gjennomførte parallelle webbaserte spørreundersøkelser 

i de tre kommunene, med 

bruk av samme spørreskjema. Spørreskjema 

ble sendt til alle ansatte med egne epostadresser, 

og ga totalt 3500 svar blant over 12000 

ansatte i de tre kommunene. I tillegg har vi 

gjennomført fellesmøter med kommuneledelsen 

i hver kommune/fylkeskommunen og 

personlige intervjuer med en rekke virksomhetsledere, 

hovedtillitsvalgte og hovedverneombud. 

Gjennom intervjuene med virksomhetslederne 

fikk vi nærmere kjennskap til 

hvordan de jobber med etikk og hvilke etiske 

dilemma ansatte er opptatt av innenfor de 

ulike tjenesteområdene. 

Utgangspunktet for kommunene 

Kommunene i undersøkelsen har i mange år 

hatt regelverk hvor etikk har inngått, og har 

bygget opp sentrale verdier som støtter dette. 

På tidspunktet for denne undersøkelsen forelå 

egne etiske retningslinjer for alle tre, mens 

varslingsrutiner kun var vedtatt for en av 

dem. Samtlige tre kommuner var imidlertid i 

gang med en prosess for etablering av rutiner 

og/eller systemer for varsling. Blant de tiltakene 

kommunene har gjennomført for å øke 

etisk bevissthet og kompetanse hos de ansatte, 

finner vi gjennomgang av kommunens 

styringsdokumenter og rutiner med fokus på 

etiske risikoområder, samt lederutviklingsprogram 

og seminarer for sentral ledelse og 

virksomhetsledere med etikk, verdier og varsling 

som tema. I én av kommunene har man 

sågar etablert en egen ”korrupsjonsgruppe”, 

som har et spesielt ansvar for dette arbeidet. 

Undersøkelsene viser at de tre kommunene 

i stor grad har de samme utfordringene i 

etikkarbeidet, både når det gjelder risikoområder 

og det å finne en hensiktsmessig måte 

å tilnærme seg disse på. 

Hovedtrekk 

I Kommunerevisoren nr. 3/2008 oppsummerer 

Anna Ølnes funnene fra tre forvaltningsrevisjoner 

i MidtNorge. Ett av hovedpunktene 

her er at ansatte jevnt over har lite 

kjennskap til at det finnes etiske retningslinjer 

i kommunen. Vår undersøkelse bekrefter 

at mange ansatte har liten kjennskap til 

kommunens vedtatte dokumenter som omhandler 

verdier og etiske retningslinjer. Noe 

av forklaringen kan ligge i at retningslinjene

er lite tilgjengelige for de ansatte. Felles for 

våre tre kommuner er at retningslinjene er 

lite synlige på intranettsidene, særlig for dem 

som ikke kjenner strukturen her. Mange ansatte 

har dessuten ikke jevnlig tilgang til PC 

eller arbeidsstasjon, og således heller ikke til 

intra nettet. Særlig gjelder dette fagarbeidere 

og assistenter, samt et betydelig antall personer 

som jobber med barn og unge, og helse 

og sosial, pleie og omsorgstjenester. (Her 

kan skytes inn at heller ikke vår undersøkelse 

i tilstrekkelig grad nådde fram til alle disse 

ansatte.) Samtidig ser vi i at informasjon på 

kommunens nettsider er det tiltaket respondentene 

mener er viktigst for å få økt etisk 

bevissthet og kompetanse. 

Ut fra respondentenes observasjoner på egen 

arbeidsplass det siste året, framtrer følgende 

etiske risikoområder som de klart største i 

samtlige tre kommuner (rekkefølgen kan 

variere noe): 

• Brudd på yrkesetiske normer eller retningslinjer, 

særlig knyttet til kontakten 

med brukerne 

• Brudd på taushetsplikt 

• Habilitetsspørsmål (verv, gaver, sosiale 

forbindelser o.a.) 

• Trakassering, mobbing eller diskriminering 

(kjønn, rase, religion el.a.) 

Av disse fire risikoområdene er det kun habilitet 

som omtales i noen særlig grad i kommunenes 

etiske retningslinjer. Etiske retningslinjer 

skal gi føringer for hva som er 

akseptabel adferd i organisasjonen, men vil 

av praktiske årsaker ikke kunne favne mer 

enn en svært liten del av de etiske problemstillinger 

ansatte kan stå overfor. Undersøkelsen 

vår viser, i likhet med forvaltningsrevisjonene 

i MidtNorge, at et flertall av respondentene 

er mest opptatt av og opplever størst 

risiko knyttet til områder som de undersøkte 

kommunene knapt har berørt i sine etiske 

retningslinjer. Særlig opplever respondenter 

som jobber innen tjenester med tett brukerkontakt, 

det vil si tjenester knyttet til barn 

og unge, helse og sosial, pleie og omsorg, at 

retningslinjene i liten grad retter seg mot de 

mer relasjonelle problemstillingene de selv 

møter i arbeidshverdagen. De opplever at det 

er for stort fokus på økonomiske forhold og 

det Ølnes omtaler som ”smøring og korrupsjon”. 

For svært mange ansatte dreier etikk 

seg mest om å gi brukerne et tjenestetilbud 

med god kvalitet og respektfull behandling i 

et åpent og tillitsfullt arbeidsmiljø. De etiske 

dilemmaene opptrer særlig i møtet med 

brukerne og i skvisen mellom ambisjoner og 

ressursmessige begrensninger. Lovverk for 

de ulike fagområdene gir etiske føringer, og 

mange ansatte er kjent med yrkesetiske retningslinjer 

gjennom sin utdanning. 

At diskusjoner rundt etikk og etiske problemstillinger 

er nærmest fraværende i de 

ulike virksomhetene i kommunen, slik de 

tre forvaltningsrevisjonene i MidtNorge viser, 

stemmer ikke med vårt inntrykk fra Rogaland. 

Snarere tvert i mot. Undersøkelsene 

synliggjør at selv om kjennskapen til de vedtatte 

styringsdokumentene jevnt over er lav, 

har mange ansatte et stort engasjement for 

etiske problemstillinger knyttet til sitt fag og 

tjenesteområde, og at det nettopp er gjennom 

diskusjoner et klart flertall av de ansatte faktisk 

får sin kunnskap om etikk. Ikke minst 

gjelder dette innen sektorer der de ansatte 

jobber i nær kontakt med brukerne. Etikkens 

kjerne ligger nettopp i samhandlingen 

og omsorgen mellom mennesker, og dette 

samspillet vil ikke fungere godt uten et sett 

felles adferdsnormer eller ”spilleregler”. Diskusjoner 

om etiske problemstillinger er også 

noe de ansatte mener er svært viktig, og i stor 

grad selv tar initiativ til. Resultatene tyder 

imidlertid på at kommunene har et stykke 

igjen når det gjelder å få satt diskusjonene i 

system, for målrettet bevisstgjøring av de ansatte 

– på alle nivåer. 

Noen utfordringer gjelder enkelte tjenesteområder 

i større grad enn andre. Teknisk 

sektor er blant kommunens største innkjøpere, 

og således særlig eksponert for de problemstillingene 

de etiske retningslinjene er 

konsentrert rundt. Like fullt ser vi at respondenter 

innen denne sektoren totalt sett oppgir 

lavere kjennskap til de etiske retningslinjene, 

og har mindre fokus på etiske problemstillinger 

og etisk kompetanseheving enn de øvrige. 

Dette til tross for at bransjen historisk sett er 

belastet med en rekke etisk kritikkverdige forhold. 

Varslingskulturen i kommunene viser seg å 

være god nok til at mange velger å varsle om 

etisk kritikkverdige forhold. At nærmeste leder 

er den de fleste ønsker å henvende seg til 

i denne sammenheng, er positivt i forhold til 

ønsket om å håndtere sakene på lavest mulig 

nivå i organisasjonen. Flertallet av respondentene 

peker på manglende kjennskap til 

fremgangsmåte og skjematikk for varsling 

som en mulig årsak til at ansatte ikke ønsker 

å varsle om kritikkverdige forhold. Et stort 

flertall av de respondentene som har varslet, 

har selv ikke opplevd noen personlige, nega 

tive konsekvenser av varslingen. Likevel mener 

i snitt hver fjerde respondent at frykt for 

represalier kan være en årsak til at ansatte 

ville avstå fra å varsle. Varslingskulturen 

preges også av manglende 

reaksjoner og informasjon 

fra ledelsen på varslingssaker. 

Eventuelle personlige, 

negative konsekvenser for 

varsleren, har sterk signaleffekt 

i organisasjonen, og 

kan raskt svekke tilliten til 

ledelsen og varslingssystemet. 

Noen utfordringer 

gjelder enkelte 

tjeneste områder 

i større grad enn 

andre. 

Anbefalinger til kommunene 

På grunnlag av funnene i vår undersøkelse, 

har vi anbefalt kommunene å: 

• Synliggjøre kommunens etiske retningslinjer 

bedre på intranett og internett. 

• Utarbeide opplæringstiltak tilpasset behovene 

i de forskjellige fagmiljøene. Tiltakene 

bør særlig legge til rette for systematiske 

diskusjoner på arbeidsplassene 

• Iverksette tiltak som reduserer de mest 

rapporterte etikkbrudd, nemlig brudd 

på yrkesetiske normer og retningslinjer, 

brudd på taushetsplikt, habilitetsproblemer, 

og forekomsten av trakassering, 

mobbing og diskriminering 

• Ivareta varslerens behov for konfidensialitet, 

trygghet og kunnskap om resultatet av 

sitt varsel. Iverksette aktiviteter for å bygge 

opp tilliten til varslingssystemet og legge 

til rette for en god organisasjonskultur 

• Fortsette det gode forebyggende arbeidet i 

forhold til mislighetsrisiko, slik at kommunen 

ikke får oppleve korrupsjonsskandaler 

som enkelte andre har opplevd 

Avslutning 

Kommunene har klare utfordringer i forhold 

til å finne den rette formen på de etiske retningslinjene 

og å gjøre innholdet tilstrekkelig 

kjent i organisasjonen. Funnene kan 

antyde et behov for supplerende, etiske retningslinjer 

tilpasset de ulike tjeneste og fagområdene. 

Tillit mellom ledere og ansatte er 

viktig, og feiltrinn på alle ledernivåer – også 

politisk – har en sterk signaleffekt i organisasjonen 

og rammer mange. Evnen til selv å 

foreta etisk ”gode” refleksjoner er grunnleggende 

hos alle parter, og utvikles best gjennom 

praktisk dilemmatrening, en åpen drøfting 

av konkrete saker når slike oppstår, samt 

en ledelse som tydelig viser at den tar etikk på 

alvor. En systematikk i dette arbeidet er viktig 

for å sikre at flest mulig er rustet til å ta gode 

beslutninger i en hektisk kommunehverdag. 


5

6 

Av Ole Rødal, 

seksjonsleder regnskap og 

finans, Molde kommune 

I Molde har vi per i dag følgende foretak: 

Molde Havnevesen KF, Molde Utleieboliger 

KF, Molde Vann og Avløp KF, Molde Folkebad 

KF og Molde Formålsbygg KF. 

Disse stikkordene gir nok mye av svaret på 

hvorfor det blir opprettet kommunale foretak 

• Ansvarliggjøring 

• Synliggjøring 

• Økt rolleforståelse 

• Innsparinger 

• Hindre kryssubsidiering 

Politisk og administrativ ledelse har med 

bakgrunn i disse momentene en forventning 

om at driften av en tjeneste skal bli bedre. 

Mål og retning for foretaket vil bli klarere og 

ledelsen kan konsentrere seg om sitt spesialiserte 

avgrensede område 

av tjenesteproduksjonen. 

Hele organisasjonen vil 

bli påvirket av dette. Utgifter 

i forbindelse med 

selve etableringen og 

økte utgifter i fremtiden 

som følge av mer administrasjon 

og økt lønnspress 

synes ikke å være 

argumenter som hindrer 

etablering av nye foretak. Ofte kan nok dette 

skyldes at det også er politiske føringer i forbindelse 

med etableringen og at slike argumenter 

ikke er med i saksutredningene. Det 

kan heller ikke underslås at ved å skille ut en 

del av virksomheten i et foretak så vil neste 

skritt, mulighet for konkurranseutsetting, 

omdanning til AS og lignende være betydelig 

lettere å få til. 

Suksesskriterier 

Forskning, bl.a. en FOBE rapport viser at det 



Hvorfor ønsker en kommune å opprette kommunale foretak? Dette er et interessant og godt 

spørsmål. På bakgrunn av mine erfaringer fra Molde kommune holdt jeg et foredrag på NKRSs 

landsmøte i Tromsø denne våren. Denne artikkelen er et utdrag av innholdet i denne timen. 

Det må bl.a. være 

klare avtaler mellom 

kommunen og KFet 

om fordeling av oppgaver, 

ansvarsdeling 

og lignende. 

K O M M U N A L O R G A N I S E 

er noen kriterier som må være på plass for 

at etablering skal lykkes. Det må bl.a. være 

klare avtaler mellom kommunen og KFet 

om fordeling av oppgaver, ansvarsdeling og 

lignende. Hvis dette ikke er på plass ved etableringen, 

må avtaler inngås i ettertid og da 

kan det bli vanskeligere å bli enige. For KFet 

vil det være viktig straks å etablere en god 

bedriftskultur og få på plass enkle og gjennomførbare 

systemer. En slik etablering bør 

derfor planlegges og utføres før oppstart av 

virksomheten. 

Noen erfaringer 

Sak om samhandling mellom kommunen 

og foretakene kom i ettertid av etableringen. 

Mange forhold måtte løses i ettertid og det 

hadde nok lettet gjennomføringen hvis dette 

var på plass før etableringen. 

Det ble en stor belastning på økonomi/regnskap/lønn 

ved etablering, og daglig drift vil 

også kreve ekstra ressurser. Disse forholdene 

var ikke nevnt i noen av sakene om etablering 

av kommunens foretak og det kan synes 

som om dette er noe undervurdert. Det 

skal utarbeides et eget budsjett og årsoppgjør. 

Egne regnskap medfører egen kontoplan, 

egne rutiner, avstemminger, økt fakturering, 

interne føringer, oppdatering av registre og 

økt omfang av bilag med mer. Flere regnskap 

gjør det også mer komplisert ved innføring 

o g e n d r i n g e r i e k s i s t e r e n d e p r o g r a m v a r e . 

Det er også viktig med en fornuftig gjennomføringsplan. 

Et av foretakene ble vedtatt opprettet 

i desember og i januar neste år skulle 

selskapet være oppe å gå. Dette medførte mye 

frustrasjoner og stress det første året både for 

administrasjon i kommunen og i foretaket. 

Vi har lært av dette, og ved siste etablering 

ble prosessen betydelig forbedret. Foretakene 

R I N G 

har etter lov og forskrift en meget selvstendig 

rolle, rådmannen og kommunestyrets 

påvirkning vil bli redusert og daglig leder 

og styret får mer makt. Selv om dette er en 

bevisst målsetting for mange beslutningstakere, 

er det vel et spørsmål om alle ser fullt ut 

disse konsekvensene ved slike etableringer. 

Utfordringer og konklusjoner 

Våre erfaringer er at samhandling er viktig. I 

det store og hele går dette veldig bra, men vi 

har også hatt våre diskusjoner. 

KOSTRA problematikk vil ikke være et argument 

for eller mot etablering av foretak, 

men det er en kjensgjerning at dette gir oss 

store utfordringer for å få rett rapportering. 

Noen ganger blir kontoplan og rutiner tungvinte 

av samme grunn. Det er viktig å bruke 

rette funksjoner og unngå dobbeltrapportering. 

Mange har nok opplevd at KOSTRAtall 

fra kommuner med foretak blir forvirrende. 

I noen kommuner er store deler av gjelden 

overført til et foretak. Når dette ikke blir hensyntatt 

ved sammenligning kan en få meget 

misvisende måltall. Konklusjonen blir at 

krav om konsernrapportering må komme. 

Momsproblematikk er et aktuelt tema og 

kunne forsvart en egen artikkel. Jeg vil her 

nøye meg med å påpeke at dette må være utredet 

før etablering. Det er også viktig å være 

klar over at åpningsbalansen i foretaket ikke 

vil være klar før årsoppgjøret i kommunen er 

over og at bestemmelsene er klare på hvilke 

verdier vi kan bruke (bokført verdi). Vi valgte 

å ikke overføre likviditetsreserven og premieavvik 

ved etablering fordi vi mener overføring 

ikke blir riktig i forhold til foretakene. Dette 

er saldi som tilhører morselskapet (kommunen). 

Fondsmidler, ubrukte lånemidler, skyl

dige feriepenger og pensjonsposter er eksempler 

på poster som ble overført. 

I Molde har vi også etablert et foretak som 

driver etter selvkost. I dette foretaket var det 

enda viktigere å få på plass en korrekt åpningsbalanse 

og gode rutiner. Overhead, dvs. 

belastning av utgifter på selvkostområdet 

som gjelder regnskap IT og lignende, var i 

vårt tilfelle gjennomgått på forhånd. Ellers 

viser etablering av foretak at slike poster får 

stort fokus både i styret og i administrasjonen. 

Foretaket blir med andre ord meget 

bevisst på at de utgifter som blir belastet er 

reelle og at dokumentasjonen må forbedres. 

Dette mener jeg er en positiv konsekvens av 

etablering og et eksempel på at en av forutsetningene 

for opprettelsen slår til. 

Forskrift om selvkost på vann og avløpsområdet 

gir anvisning om bruk av en kalkylerente 

i selvkostregnskapet. Vår konklusjon, 

etter noen tids diskusjon, endte med at differansen 

mellom reell rente og kalkylerente 

skulle godskrives/belastes kommunen. Dette 

synet har vi fått støtte for senere av ulike fagpersoner 

som arbeider med slike problemstillinger. 

Samhandling mellom kommunen og 

foretakene 

Som tidligere skrevet, fikk kommunestyret en 

sak om samhandling til behandling. Konklusjoner 

og beslutninger i denne saken var bl.a. 

at kommunen er bestiller, foretakene utfører 

og at det skulle utarbeides en eierstrategi for 

hvert foretak. I budsjettprosessen vil nå alle 

foretakenes rammer, investeringer og låneopptak 

bli tatt inn i kommunens budsjettvedtak. 

Det betyr altså kun en sak om budsjett 

for kommunen og foretakene til kommunestyret. 

På bakgrunn av disse rammene får 

styret og daglig leder i oppgave å utarbeide 

detaljbudsjett og styre virksomheten i samsvar 

med kommunestyrets vedtak. 

Videre ble rutiner for foretakenes rapportering 

fastsatt. Disse ble samsvarende med 

kommunens rutiner. Foretakenes rapportering 

koordineres med Molde kommunes tertialrapporter 

til formannskap og kommunestyre. 

På denne måten blir formannskap og 

kommunestyre informert om kommunens 

totale økonomi. 

Det ble også besluttet at det hvert år skal avholdes 

eiermøter mellom formannskapet og 

foretakene. Styret og daglig leder inviteres 

til møtet og skal bl.a. presentere resultat og 

regnskap for foregående år. 

Arbeidsgiverpolitikken skal være samsvarende 

med kommunens retningslinjer, bl.a. når 

det gjelder lønnsnivå. En felles arbeidsgiverpolitikk 

skal sikre at Molde kommune oppfattes 

som en arbeidsgiver. Dette kan nok bli 

en utfordring å få til. Kontroller (kontrollerfunksjonen) 

i Molde kommune er også kontroller 

i foretakene. 

Det er også bestemt at alle saker som er styrebehandlet 

i foretakene og som skal videre 

Aktuelle kurs nå: 

C.2.13 Merverdiavgift for offentlig sektor 26 nov Gardermoen 

A.3.10 Planlegging og gjennomføring av en forvaltn.rev. 26–27 nov Oslo 

A.2.30 Varsling, misligheter og gransking 3-4 des Gardermoen 

B.2.2 Avslutning av kommuneregnskapet 9–10 des Gardermoen 

A.2.29 Samfunnsvitenskapelig metode 9–10 des Gardermoen 

A.2.6 Revisjon av årsregnskapet 6–7 jan 2009 Gardermoen 

For nærmere informasjon: Se NKRFs nettsider, eller kontakt Norges Kommunerevisorforbund, 

Postboks 1417 Vika, 0115 Oslo, Telefon 23 23 97 00, Faks 23 23 97 01, post@nkrf.no 

til kommunestyret skal legges fram for formannskapet. 

Det er rådmannen som skal for 

berede saken til formannskapet, 

men det er forutsatt 

at det er styrets vedtak som 

skal videresendes kommunestyret 

som innstilling i 

saken. På denne måten får 

rådmannen anledning til å 

komme fram med sitt syn 

og redegjøre for hvordan 

innstillingen vil påvirke 

kommunen som helhet. Dette blir spennende 

å følge videre og jeg tror det er en fin måte 

å få formalisert rådmannens anledning til å 

”uttale seg om saken”, jf. kommunelovens 

§ 72. 

Avslutning 

Noen er kritiske til etablering 

av foretak i kommunene. 

Jeg håper at jeg i denne 

artikkelen har fått frem at 

det er argumenter både for 

og mot. Det er uansett en 

krevende prosess å gjennomføre 

slike tiltak i en 

kommune. De erfaringer vi 

vil få i de årene som kommer, 

vil vise om driften av 

foretakene vil gi de ønskede 

resultater både på det økonomiske 

område og på omfang 

og kvalitet på leverte 

tjenester. 

Det ble også besluttet 

at det hvert 

år skal avholdes 

eiermøter mellom 

formannskapet og 

foretakene. 

De erfaringer vi vil 

få i de årene som 

kommer, vil vise om 

driften av foretakene 

vil gi de ønskede 

resultater både på 

det økonomiske 

område og på omfang 

og kvalitet på 

leverte tjenester. 

Faglig oppdatering og nettverksbygging! 

www.nkrf.no 


7

Nytte? 

Descartes 3 har i dag over 200 lisenser til 

kommunal revisjon. I følge WWW.NKRF.NO 

18.08.2008 har NKRF 584 medlemmer (pr 

01.01.08). Et grovt anslag tilsier dermed at 

halvparten av regnskapsrevisorene i NKRF 

benytter Descartes. Jeg tror andelen kommer 

til å øke opp til mellom 80 og 90 %. Dette 

skulle derfor være aktuelt stoff for de fleste 

regnskapsrevisorer. 

Revisjonsstandarder. 

Descartes er et ”spesial 

Descartes er et sydd” system for å følge 

”spesialsydd” system opp de revisjonsstandardene 

som gjelder. Syste 

for å følge opp de met er utviklet av og for 

revisjonsstandardene revisorer. Det er et norsk 

som gjelder. 

system og er så langt jeg 

vet unikt i forhold til den 

oppgaven det skal løse 

(DnR på brukerforum 18.09.08). Den norske 

Revisorforening er hele tiden premissleverandør, 

og kjøper de tekniske tjenestene 

på systemering og programmering fra Bouvet. 

Den grunnleggende filosofi er at det skal 

være lett å følge standardene. Dette vises ved 

at du alltid har kort vei både for å se hvilke 

standarder som er spesielt aktuelle i det ”vinduet” 

(del av revisjonsprosessen) du jobber i 

akkurat nå, og mer generelt ved at alle standarder 

er tilgjengelige i programmet og blir 

oppdatert hver gang ny versjon av programmet 

kommer. Dette gir trygghet i det daglige 

arbeidet. Descartes er et program som er intuitivt 

i bruk. Det som er krevende er å klare 

å omsette generell revisjonskompetanse inn 

i en systematikk. Opplæring i Descartes blir 

derfor i vesentlig grad opplæring i metodikk. 

8 

Av Trond Rønning, 

revisor i Hedmark 

Revisjon IKS 

R E V I S J O N 


Styrket fokus på metodikk 

ved bruk av Descartes 

Redaksjonskomiteen har utfordret meg til å følge opp artikkelen om Descartes i Kommunerevisoren 

nr 3/08. Jeg skal derfor prøve å utdype noe, gi litt ny informasjon, og trekke frem enkelte 

erfaringer vi har gjort etter forrige artikkel. Siden det ikke var planlagt en artikkel to, vil nok noen 

forhold være delvis overlappende 

Avgrensning 

Endringene av revisjonsstandardene i 2005 

ga støtet til endring i revisjonsmetodikken. 

Fra fokus på enkeltposter i en saldobalanse, 

ble fokuset spisset mer mot generell risiko 

og vesentlighetsvurdering. Gjennom kjennskap 

til virksomheten deles regnskapet inn i 

transaksjonsklasser, risikofaktorer og mislighetsrisikoer. 

Med alle de dokumenter vi har 

arkivert om kommunen og all den kjennskap 

vi har, ble informasjonsmengden vi la 

inn i systemet enorm til å begynne med. Etter 

hvert har vi stilt oss spørsmålet: ”hvilket 

formål har denne informasjonen?” Vårt svar 

har ført til reduksjon av informasjon. De risikoer 

vi vil ha med er de risikoer som påvirker 

regnskapet. I korte trekk kan vi konkretisere 

det som følgende spørsmål: 

• Er det nye lover, forskrifter eller standarder 

som regulerer området. 

• Er det nye programmer som benyttes i 

produksjonene av regnskapet. 

• Har det vært utskifting av personell som 

påvirker regnskapet. 

• Har det vært vesentlige organisatoriske eller 

rutinemessige endringer. 

Når vi i B1 har risikovurderingshandlinger, 

vil slik informasjon være noe av det viktige 

vi søker. 

Anslått risiko 

Revisjonsstandardene krever at en gjør en 

foreløpig vurdering av risiko og at denne revurderes. 

Denne foreløpige vurderingen gjøres 

på grunnlag av de kontroller som revisor 

identifiserer hos regnskapsprodusenten. Etter 

test av kontroller er det naturlig å foreta den 

obligatoriske revurderingen av anslått risiko. 

Jeg hadde derfor ønsket at dette var en egen 

handling eller liknende i D1 (Område for test 

av kontroller). Her må en kunne grunngi sin 

revurdering og beskrive hvordan man har 

tatt hensyn til dette.. Isteden må en tilbake til 

C4, og en har ingen plass til å skrive e vurderinger 

som anses påkrevet. 

Tilleggsopplysninger 

Noter og årsberetning anses som tilleggsopplysninger. 

Standard for programmet er derfor 

kravene etter regnskapsloven. Foreløpig har 

ikke vi sett at det er mulig å importere egne 

lister og beskrivelser her. Disse må lagres i 

form av egne sjekklister i stamdata. Videre er 

det ingen enkel måte å redigere egne lister 

på. Her må det jobbes slik at en kan eksportere 

og importere dette på samme måte og like 

enkelt som for DnR’s sjekklister. I slike importer 

vil det være en fordel om en kan gjøre 

valg for hva som skal være med, og eventuelt 

flette og redigere i standard formater i andre 

programmer. Dersom vi klarer å samle våre 

krefter i kommunikasjonen med DnR/Bouvet 

tror jeg vi skal få bedre løsninger her etter 

hvert. 

Opplæring 

Revisjonssjef og tidligere leder av revisjonskomiteen 

i NKRF Morten Alm Birkelid og undertegnede 

har på oppdrag fra Revisorforeningen 

utviklet 2 kurs. Kurs 1 har vi avviklet 

2 ganger, mens kurs 2 avvikles første gang 

15. november, like etter at dette bladet er blitt 

distribuert. Kursene er neppe et orakelsvar på 

alle utfordringer. Vi har bygget dem over vår 

egen tenkning og utvikling. Vi er åpne for 

innspill og drøftinger. Derfor har vi i skrivende 

stund også invitert til noe vi har kalt 

en ”Rundebordskonferanse” 24. oktober for

å få flere innspill og bidra til felles utvikling 

og nytte. 

For å utvikle vår egen stab har vi brukt samme 

grunnelementene som vi har i kursene. 

Gjennom intern kvalitetskontroll er det bygget 

opp eksempler som vi har presentert på 

skjerm og utfordret til drøfting. Dette vesentlige 

elementet i oppbygging av kompetanse i 

selskapet, bidrar til at alle er på samme nivå, 

utvider temadrøftingen og gir nye ideer til 

utvikling. 

Eksterne og interne kurs anses som et viktig 

element. Etter vår oppfatning gir programmet 

et godt utgangspunkt for å ha felles 

fremdrift. Dette gjør at vi enklere drøfter faglig 

utfordringer i større eller mindre grupper. 

En milepælsplan er satt opp, og vi kan derfor 

til en viss grad sette ”jf Milepælsplan” 

i Descartes når det spørres etter tidspunkt 

for handlinger. Dette forenkler oppfølging 

og gjør kopieringen mer universell. Denne 

arbeidsmetoden gir oss et fokus på revisjon 

og kontroll, og mindre på regnskap. Risiko 

og vesentlighet får større fokus, det er de generelle 

risiki knyttet til transaksjonsklasser, 

kontosaldoer og tilleggsopplysninger vi må 

utforme revisjonshandlinger for å dekke. 

Jeg har et håp og en drøm om at vi kan etablere 

et forum innenfor NKRF der vi i fellesskap 

kan drøfte forståelse av forskjellige 

elementer innenfor Descartes i forhold til 

revisjonsstandardene (se over). Foreløpig er 

vi i ferd med å utarbeide enkelte dokumenter 

for viktige deler av prosessen. Her tror jeg 

vi har mye å lære av hverandre. Gjennom et 

felles opplegg vil vi underbygge NKRF’s formål 

om å være ledende innenfor kommunal 

revisjon. 

Standarder 

I flere sammenhenger er standarder et savn. 

Alle sjekklister, lovhenvisninger og faste opplysninger 

preges av revisjon av privat sektor. 

Vi opplever at DnR og Bouvet har god forståelse 

for våre ønsker om nærmere tilpasninger 

til kommunal sektor, men det vil trolig ta 

tid, siden mye arbeid må gjøres. Vi kan heller 

ikke går på tvers av de rettigheter som NKRF 

har i forhold til RPD’en. Slår min spådom i 

innledningen til, er det ekstra beklagelig at 

forhandlingene mellom DnR og NKRF ikke 

førte frem. Vi må derfor jobbe videre med dette 

på en annen måte. 

Hedmark Revisjon IKS har ikke lagt vekt på 

å utarbeide handlingsmaler, det vi kan kalle 

standard revisjonshandlinger. Det har vært 

opp til den enkelte revisor å utforme relevante 

handlinger på det enkelte oppdraget. 

Valget har nok ikke vært helt bevisst, men 

har like mye kommet som en konsekvens av 

manglende kompetanse på programmet. Vi 

har derimot lagt vekt på å lage ”standard” 

klienter på de forskjellige oppdragstyper 

(Kommune, Fellesråd, kommunale foretak, 

stiftelse, pasientregnskap, overformynderi 

etc). Her vil en kunne følge en god oppbygging 

og hente gode opplysninger når en skal 

utforme revisjonen på ett nytt oppdrag. I ettertid 

kan det se ut til at det er en god løsning 

for oss som har relativt få og store oppdrag. 

Trolig er utfordringen annerledes i privat 

sektor der en sitter med ”dusinvis” av små og 

”like” klienter. Å designe sine egne revisjonshandlinger 

krever refleksjon. Derfor ser det 

ut til at valgt fremgangsmåte har gitt en relativt 

bratt læringskurve. Nå når vi er i gang 

med 3. året, ser vi at vi begynner å få systemet 

under huden. 

Kvalitetskontroll 

Oversikt over progresjon i revisjonsarbeidet 

og planlagt bruk av ressurser, ligger innebygget 

i systemet under ”Porteføljeoversikt”. 

Dessverre benyttes ikke databasefunksjonaliteten 

helt og holdent på dette området. De 

forhåndsdefinerte stillingsbetegnelsene som 

revisorforeningen benytter, er de som settes 

opp i en matrise. Det gjør at vi mister noe 

oversikt. Men her regner vi med at det skjer 

en utvikling etter hvert som programmet 

modnes og det kommer innspill. Allikevel 

gir Porteføljeoversikten betydelig informasjon. 

Programmet forutsetter at det i A4 settes 

frister for fasene planlegging, interim, 

årsoppgjør og revisjonsberetning. Matrisen 

gir oversikt over de datoer som er registrert 

frist og for utført og kontrollert i disse 4 fasene. 

Matrisen kan også eksporteres til Excel. 

Dette gir muligheter til å eliminere unødvendig 

informasjon, og derved få en komprimert 

oversikt. 

Det opereres med tre nivåer for kvalitetskontroll. 

A4 viser en oversikt når en har gjennomgått 

de forskjellige delene. Som nevnt 

over, tas dette med i Porteføljeoversikten. 

1. Kvalitetskontrollen knyttet til rutiner 

og implementerte kontroller er ikke tatt 

med som egen ”tvungen” handling i 

programmet. Vi har derfor valgt å legge 

dette som en revisjonshandling i B1. 

2. Dfasen har to kvalitetskontroller, en som 

forholder seg til den enkelte handling, og 

en som forholder seg til konklusjoner. 

3. Kvalitetskontrollen i 

konklusjonsfasen (E). 

Gjennom dette gir systemet 

gode muligheter til å 

delegere kvalitetskontroll 

nedover i organisasjonen. 

Dette gir grunnlag for 

spredning av kompetanse, 

fleksibilitet og ansvarliggjøring. 

Gjennom dette 

gir systemet gode 

muligheter til å 

delegere kvalitetskontroll 

nedover i 

organisasjonen. 

Når programmet har fått så vidt stort innpass 

innenfor den kommunale revisjonen, tror vi 

det er en fordel om kvaltiteskontrollkomiteen 

er bevisst på hvordan en skal foreta kontroll 

i denne sammenhengen og hvordan en kan 

sikre at kvalitetskontrollører er tilstrekkelig 

kompetente også på dette området. I sin tid 

hadde vi en komité som jobbet sammen med 

IBM om revisjon av deres systemer. Trolig er 

vi tjent med å finne en måte å jobbe med bruken 

av slike verktøy på tvers av flere komiteer 

innenfor NKRF. For tiden har vi et medlem 

i en DnR’s referansegruppe for utvikling av 

Descartes. Denne posisjonen kan være et godt 

utgangspunkt for videre samarbeid og utvikling 

innenfor kommunal revisjon. 

Elektronisk dokumentasjon 

I hele min yrkesaktive karriere har jeg jobbet 

med PC’er. Min første PC kjøpte jeg som 

student i 1987. Allerede på det tidspunktet 

hørte jeg om det papirløse 

samfunnet. Forskjellige 

datasystemer skulle holde 

rede på informasjonen etc. 

Descartes er utformet for 

fullelektronisk dokumentasjon. 

Derfor er utskriftene 

lite tilfredsstillende. Men 

på dette området som på de fleste andre, er 

vi ikke modne for fullelektronisk dokumentasjon. 

Derfor gjøres det nå en jobb med å 

forbedre utskriftene (kom 24. september med 

versjon 3.2.0.1) 

Å designe sine 

egne revisjonshandlinger 

krever 

refleksjon. 

På den annen side, ser jeg etter hvert for meg 

muligheten for å få all dokumentasjon elektronisk 

i løpet av de neste 3 til 5 årene. For 

meg ser det ut til å være 3 viktig forhold som 

må løses: 

a. Sikkerheten og gjenfinning av gamle 

data må være tilfredsstillende. 

b. Tilfredsstillende kapasitet i systemet til å 

Forts. side 10 


9

10 

Forts. fra side 9 

takle vedlegg, eller annen god kobling til 

indekserbar datastruktur. 

c. Mulighet til å jobbe på to skjermer samtidig. 

Ingen av disse utfordringene er krevende i 

dag. Alt er teknisk mulig i moden teknologi. 

Utfordringen er å ta det i bruk i virksomheten 

og på den enkelte arbeidsplass. 

På tross av mye papirbruk, konstaterer vi at 

bruk av Descartes har redusert papirforbruket. 

Litt på grunn av endrede holdninger og 

litt på grunn av effektiv utnyttelse. 

Elektronikken og muligheten til å kopiere fra 

år til år og fra oppdrag til oppdrag må brukes 

En liten innføring: 


med omhu. Her bør den enkelte virksomhet 

legge egne strategier og vurdere den enkelte 

medarbeiders generelle kompetanse. Det er 

også utfordrende å påse at det er den nødvendige 

informasjonen som er tilstede og ikke 

all tilgjengelig informasjon. ”Nice to know 

or need to know?” 

Advarsel 

Under Descartes brukerkonferanse, 18. september 

2008 fremkom det at en del partnere i 

privat revisjon ikke taklet bruken av Descartes. 

De ville ikke sette seg inn i programmet, 

og etterspurte informasjon som etter dagens 

revisjonsstandarder ikke er aktuelle. Dersom 

revisjonssjefen ikke er moden for å lære seg 

bruken av programmet fra A til Å, spar pengene, 

og fortsett papirbasert. Den som skal 

kvalitetssikre og være ansvarlig for dette må 

Descartes deles i arbeidsprosesser etter alfabetet: 

A - Generell informasjon og kjennskap til virksomheten. Oppdragsvurdering, 

teamsammensetning, ressursbruk og frister. 

B - Kjennskap til virksomheten gjennom forretningsforståelse, 

rammebetingelser og generelle prosesser i virksomheten. 

Herunder definisjon av transaksjonsklasser, risikoer kobling av 

regnskapspåstander til dette og vurdering av angrepsvinkel. 

C - Informasjon om de forskjellige områdene, med rutinebeskrivelser 

og identifikasjon av interne kontroller, vurdering av 

risiko etc. 

D - Revisjonshandlinger på regnskapsnivå gjennom test av kontroller, 

analyser og test av detaljer. 

Endring i garantiforskriften 

Forskrift om kommunale og fylkeskommunale 

garantier er endret fra og med 12. 

september i år. 

Tidligere har kommunene og fylkeskommunene 

som hovedregel bare kunnet stille 

tredjemannsgarantier ved såkalt simpel 

kausjon. Den nå vedtatte forskriftsendringen 

åpner for at kommuner og fylkeskommuner 

også kan gi tredjemannsgarantier i 

form av selvskyldnerkausjon. 

Simpel kausjon innebærer at kreditor først 

må søke dekning hos virksomheten det ga 

ranteres for. Kausjonistens ansvar begrenses 

dermed til det som ikke kan inndrives 

hos den egentlige skyldneren. Ved selvskyldnerkausjon 

kan kreditor går direkte 

på kausjonisten ved mislighold. I tillegg 

til å være ansvarlig når skyldneren mangler 

betalingsevne, kan kausjonisten ved 

selvskyldnerkausjon også bli ansvarlig når 

skyldneren mangler betalingsvilje. 

Muligheten til å stille selvskyldnerkausjon 

innebærer at de virksomhetene kommuner/fylkeskommuner 

kausjonerer for kan 

oppnå bedre rentebetingelser på sine lån. 

kunne være pådriver og selv utnytte fordelene. 

For meg er det vanskelig å sammenlikne 

bruk av Descartes med papirbaserte systemer. 

Vi benyttet også papirbasert tidligere, men 

jeg merker at det er ”lenge siden”. For mitt 

vedkommende har Descartes ført til vesentlig 

høyere kompetanse i revisjon og revisjonsteorien. 

Det er kanskje feil å gi programmet 

æren, det har sikkert flere årsaker, blant annet 

erfaring, endringer i personalet etc, men 

det har i alle fall vært en viktig faktor. Overgangen 

fra papirbasert til elektronisk metode 

har for meg vært krevende i forhold til forståelse. 

Det var ikke mulig bare å kopiere fjoråret. 

(Denne soveputen kan nok komme igjen 

med årene også i et elektronisk system.) 

Revisorforeningen 

Som nevnt i innledningen er Descartes et 

produkt av (og primært for) Den norske revisorforenings 

interesseområde. Med det kurssamarbeidet 

vi har etablert med DnR, har jeg 

av og til tenkt litt på om vi havner i lomma 

på DnR. Vi opplever i alle fall å ha kommet 

nærmere dette miljøet. Det ser også ut for at 

vi gjennom denne tilnærmingen har fått økt 

forståelse kommunal revisjons kompetanse. 

Hedmark Revisjon IKS har en filosofi om at 

vi skal synes i fagmiljøet. Vi tror det er viktig 

i forhold til våre kunder. Generelt tror vi 

også at det er viktig i forhold til andre deler 

av fagmiljøet. Vi ser det derfor som positivt at 

vi passerer det nåløyet som kvalitetskontrollen 

til DnR er. I denne sammenheng må vi 

arbeide for at kommunal revisjons særegenhet 

ikke blir borte i dette. Dette er en generell 

debatt og det gjør det viktig med god dialog 

innad i NKRF. 

Det vil i sin tur komme kommunene/fylkeskommunene, 

eller mottakerne av tjenester 

fra de virksomhetene det garanteres 

for, til gode ved at det kan brukes mer på 

selve tjenesteproduksjonen, eller at behovet 

for overføringer fra kommuner og fylkeskommuner 

reduseres. 

For nærmere informasjon, se nyhetssak 

hos KRD med link til endringsforskriften. 

http://www.regjeringen.no/nb/dep/ 

krd/dok/tidsskrift_nyhetsbrev/kommunalnytt/kommunalnyttnr82008x/endringariforskriftomkommunaleogf. 

html?id=527065.

BDO Noraudit styrker tilbudet 

overfor kommunal sektor 

Økt styring og kontroll - Økt kvalitet og tjenesteutvikling - Erfaringsutveksling om 

beste løsninger - Revisjon av kommuner - Bistand til kontrollutvalget 

Et utvalg av våre erfaringer: 

Regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon 

Selskapskontroll 

Organisering, prosessforbedringer, 

restruktureringer og styringsmodeller 

Styring, tilsyn og kontroll i kommunal 

sektor, herunder forskriftsarbeid i 

Kommunal- og regionaldepartementet 

Internrevisjon 

Gransking 

ABC-kalkyler og selvkostkalkyler i 

kommunal sektor 

Nye styringskonsepter, så som for innsatsstyrt 

fi nansiering og Activity Based 

Costing, Corporate Governance og virksomhetsstyring 

i kommunal sektor 

Utredningsprosjekter for blant annet KS 

og Finansdepartementet 

Kurs, foredrag og artikler innen temaene 

styring, tilsyn, kontroll, økonomi og regnskap 

Øyvind Sunde 

Partner - Risikostyring 

Øyvind er kommunalkandidat og diplomert intern revisor. 

Han har tidligere vært senior senior manager i Ernst Ernst & & Young 

Advisory, og har mer mer enn 25 års praksis praksis fra revisjon og rådgivninggivning 

overfor kommunal sektor. Han er forfatter forfatter av boken boken 

”Kommuneregnskapet”. 

oyvind.sunde@bdonoraudit.no 

Mobil: 976 10 122 

Bjørn Bråthen 

Leder - Offentlig revisjon 

Morten Thuve 

Partner - Organisering, styring og kontroll 

Morten er statsautorisert revisor og siviløkonom. Han 

har tidligere vært partner partner i Ernst & & Young, og har lang 

erfaring erfaring fra revisjon og rådgivning overfor både private 

og offentlige virksomheter. 

virksomheter. 

morten.thuve@bdonoraudit.no 

Mobil: Mobil: 916 47 115 

Bjørn er diplomert intern revisor og CISA. Han har tidligere vært 

daglig leder i Norges Kommunerevisorforbund (NKRF), og har har 

mer enn 25 års erfaring fra fra revisjon av kommunal virksomhet. 

Han er medforfatter av boken boken ”Tilsyn og revisjon i kommunal 

sektor”. 

bjorn.brathen@bdonoraudit.no 

Mobil: 911 79 001 

Ole Willy Fundingsrud 

Leder - Offentlig sektor, Bergen 

Ole Willy er cand. polit. (administrasjon og organisasjonsvitenskap). 

Han har tidligere vært forvaltningsrevisor i 

Hordaland fylkeskommune og har lang erfaring fra revisjon 

og rådgivning overfor offentlige virksomheter. Han er 

medlem av NKRFs forvaltningsrevisjonskomite. 

ole.willy.fundingsrud@bdonoraudit.no 

Mobil: 934 44 912

12 

? 

HVA SKJER 

Statsbudsjettet for 2009 


Av administrasjonen i NKRF 

Regjeringen legger i statsbudsjettet for opp til 

en reell vekst i kommunesektorens samlede 

inntekter i 2009 på om lag 8,4 mrd. kroner, 

eller 3,0 %. Av dette utgjør veksten i frie inntekter 

4,66 mrd. kroner, fordelt med 3,8 mrd. 

kroner på kommunene og 880 mill. kroner 

på fylkeskommunene. Den reelle veksten 

kommer i tillegg til kompensasjon for prisvekst 

på kommunal tjenesteyting (kommunal 

deflator) på 4,5 %. 

Nytt inntektssystem 

Inntektssystemet for kommunene endres fra 

og med 2009, basert på det forslaget som ble 

fremmet i kommuneproposisjonen for 2009. 

Endringene innebærer redusert skatteandel, 

økt inntektsutjevning av skatteinntekter, 

omlegging av distriktspolitiske tilskudd, 

nytt inntektsgarantitilskudd som erstatter 

overgangsordningen, nytt veksttilskudd og 

hovedstadstilskudd. Samtidig avvikles den 

kommunale selskapsskatten. 

Det er et økende forventningspress rettet mot kommunenes velferdstjenester. 

Gjennom mediene skapes det oppfatninger basert på oppslag 

i enkeltsaker der fokus er problemer og mangler ved tjenestetilbudet. 

Som en motvekt til dette bildet ønsket KS gjennom et prosjekt 

å få fram en beskrivelse av kommunenes konkrete tjenestetilbud og 

sammenhengen med de økonomiske rammene. Målet har vært å få 

fram en forståelig og kommuniserbar presentasjon av hvilken velferd 

innbyggerne får, og vise sammenhenger mellom kommunaløkonomiske 

rammer og faktisk velferd i kommunene. 

Det er store variasjoner i størrelse og folketall, tilgang på arbeidskraft 

og økonomiske ressurser mellom kommunene. I prosjektet er kommunene 

delt inn i ti kommunetyper etter kommunestørrelse og antall 

innbyggere samt økonomisk handlingsrom. Økonomisk handlingsrom 

er et uttrykk for kommunenes muligheter til å prioritere ulike 

sektorer etter å ha gitt velferdstjenester som normer og minstekrav 

fra staten pålegger dem. Undersøkelsen bygger på en identifisering 

og sammenlikning av utvalgte indikatorer fra KOSTRA. Indikatorene 

beskriver omfanget av tjenestetilbudet og innholdet i selve tjenesten. 

Undersøkelsen opererer med følgende kategorier av kommuner: 

• Små kommuner fra alle fylker i landet 

• Små utkantkommuner med fraflytting 

Nytt inntektssystem for fylkeskommunene 

vil bli presentert i kommuneproposisjonen 

2010. Endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene 

vil bli sett i sammenheng med 

forvaltningsreformen. 

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg 

og kirkebygg 

Det foreslås å etablere en ny rentekompensasjonsordning 

for skole og svømmeanlegg 

med en total investeringsramme på 15 mrd. 

kroner innenfor en tidsperiode på 8 år. Rentekompensasjonen 

beregnes med utgangspunkt 

i et serielån med 20års løpetid, 5års 

avdragsfrihet og flytende rente, uavhengig av 

hvordan kommunene faktisk velger å finansiere 

investeringene. Ordningen forvaltes av 

Husbanken. 

I rentekompensasjonsordningen for kirkebygg 

foreslås en ny investeringsramme på 

800 mill. kroner. 

Endringer i eigedomsskattelova 

Det har vært uavklart i hvilken utstrekning 

kommunene kan skrive ut eiendomsskatt 

for fiskeoppdrettsanlegg. Finansdepartementet 

foreslår derfor å lovfeste dette gjennom 

at oppdrettsanlegg likestilles med ”verk og 

bruk” i eigedomsskattelovas forstand. Parallelt 

med fremleggelsen av dette forslaget, 

sender departementet et forslag om innføring 

av en grense for hvor langt ut i sjøområdet 

kommunene kan skrive ut eiendomsskatt på 

høring. 

Det foreslås videre at fritaket for landbrukseiendommer, 

utvides til også å omfatte gartneri 

og planteskoler drevet i tilknytning til slike 

eiendommer. Gartneri og planteskoler uten 

tilknytning til landbrukseiendom omfattes 

ikke av forslaget. 

Les mer om statsbudsjettet på www.statsbudsjettet.dep.no. 

Kommunetermometeret – hvilken velferd får vi med dagens økonomi? 

• Små utkantkommuner med kraftpenger 

• Små og mellomstore kommuner i SørNorge 

• ”Norgeskommunen” 

• Kommuner med regionsentra, typisk i Finnmark 

• Kommuner nær store byer 

• Mellomstore kommuner, typisk på Vestlandet 

• Store kommuner i pressområder 

• De store byene 

Til tross for at kommunene er så ulike, viser undersøkelsen at alle 

innbyggere i kommuneNorge tilbys en omfattende standardmeny av 

velferdstjenester innenfor skole, oppvekst, pleie og omsorg og kultur 

og fritid. Svært mange behov blir likeverdig ivaretatt på tvers av ulike 

kommunetyper, noe som trolig kan tilskrives nasjonale føringer og 

lover. At kommunene har ulikt økonomisk handlingsrom, kommer 

til uttrykk i at terskelen for å få tilbud om pleie og omsorgstjenester 

ligger lavere i kommuner med romslig handlingsrom enn i de øvrige 

kommunene. Dette innebærer at kommunene med en romslig økonomi 

kan tilby sine innbyggere noe ekstra utover standardmenyen. 

Dette gjelder de små utkantkommunene hvor 6,5 prosent av befolkningen 

bor. De øvrige 93,5 prosentene kan forvente en omfattende 

standardmeny. Du kan lese mer her: http://www.ks.no/templates/ 

Page.aspx?id=51729&epslanguage=EN

Stort vedlikeholdsetterslep i kommunale bygg 

Kommunesektoren forvalter en bygningsmasse 

som representerer milliardverdier og 

som utgjør en stor andel av vår felles nasjonale 

realkapital. En fersk rapport utarbeidet 

for KS forteller at kommunesektoren må 

bruke nesten 100 milliarder kroner på vedlikehold 

de neste ti årene. Det samlede kommunale 

bygningsareal er estimert til 10 prosent 

av all bygningsmasse i landet. Undervisnings 

og helsebygg utgjør til sammen ca 

65 prosent av det totale arealet. Opp mot 40 

prosent av all bygningsmasse i kommunal 

sektor er kartlagt i undersøkelsen. Kartleggingen 

viser at en tredjedel av bygningsmassen 

er i god stand, en tredjedel har behov for 

korrigerende tiltak i form av ekstraordinært 

vedlikehold, og en tredjedel har behov for 

omfattende tiltak til utbedring. Dette resultatet 

er noe bedre enn forventet sammenlignet 

med tidligere kartlegginger. 

Det omfattende vedlikeholdsetterslepet henger 

sammen med at kommunal eiendomsforvaltning 

har større utfordringer enn 

eiendomsforvaltning hos private aktører. En 

hypotese om at vedlikehold er truet av demokratiske 

prosesser blir langt på vei bekreftet 

i undersøkelsen. Kommunene må i større 

grad avveie vedlikehold opp mot produksjon 

av velferdstjenester. Kommunens valgte politiske 

ledelse har samtidig en tidshorisont 

som er betydelig kortere enn bygningenes 

levetid, og det er vanskelig i en trang kommuneøkonomi 

å redusere kommunale velferdsoppgaver 

for å ivareta godt vedlikehold. 

Rapporten påpeker behovet for at kommunene 

utarbeider et beslutningsgrunnlag for 

å foreta riktige prioriteringer og iverksetting 

av nødvendige tiltak. Dette må inkludere en 

bevissthet rundt konsekvensene av mangelfullt 

vedlikehold. 

Ny veileder om husleieordninger 

Mange kommuner er store eiendomsforvaltere. Kommunal og regionaldepartementet 

gir kommuner og fylkeskommuner gjennom en 

ny veileder et verktøy for å vurdere om innføring av husleie kan være 

et hensiktsmessig verktøy for å oppnå en mer effektiv og profesjonell 

eiendomsforvaltning. Veilederen viser hvordan slike husleieordninger 

kan praktiseres for å bidra til en sunn forvaltning av kommunens bygningsmasse 

og et godt planmessig og kostnadseffektivt vedlikehold. 

Den mest vanlige måten å ivareta eiendomsforvaltning i kommunene 

på, er at eiendomsforvaltningen er organisert i en enhet som ligger 

under administrasjonssjefen. Eiendomsenheten får bevilget budsjettmidler 

som skal dekke forvaltning, løpende drift, vedlikehold etc. av 

kommunens bygninger. Modellen er enkel å administrere og fungerer 

bra i mindre kommuner. Der administrasjonssjefen har god kjennskap 

til kostnader ved bygging og drift av kommunens bygninger og hvor 

det er politisk vilje og økonomisk evne til å budsjettere med et riktig 

vedlikehold, kan denne modellen fungere bra. 

Modellen med husleie er basert på at eiendomsforvaltningen organiseres 

og driftes tilnærmet slik en ekstern, profesjonell forvalter vil drifte 

bygninger. Eiendomsenheten får i prinsippet ikke lenger et budsjett 

fra kommunestyret (eller delegert via administrasjonssjefen), men får 

sine inntekter fra primærvirksomhetene som betaler full husleie for 

å benytte bygningen. Husleien tilsvarer kostnadene for bygningen inklusive 

utgifter til forvaltning, løpende drift og vedlikehold (FDVU). 

Primærvirksomheten belastes også for bygningens kapital eller avskrivingskostnader. 

Ifølge veilederen innebærer husleieordninger at: 

• Bygningenes kostnader blir synliggjort for alle, særlig for primærvirksomhetene 

som må betale husleie for bruken av bygningene. 

Virksomhetene får således et økt incitament til å vurdere denne 

kostnaden opp mot personalkostnader og andre kostnader. 

Det påpekes også et behov for å vurdere endringer 

i kommuneloven slik at man kan få 

bedre balanse i forholdet mellom vedlikehold 

og investeringer, og at kommunene i 

større grad kan gjennomføre tyngre vedlikeholdsoppgaver 

over investeringsbudsjettet. 

Innføring av internhusleie påpekes også som 

en vei å gå. Det må da være en forutsetning 

at den kalkulerte husleien avspeiler de reelle 

kostnadene. Rapporten trekker også inn 

offentligprivat samarbeid (OPS) med private 

eiendomsutviklere som et alternativ til 

kommunal eiendomsdrift. Det trekkes fram 

at fordelen med denne løsningen er at kommunen 

i større grad kan rendyrke sin rolle 

som velferdsprodusent, men at det er et problem 

at markedet for OPSavtaler befinner 

seg på begynnerstadiet. Slik sett vil det være 

forbundet med politisk og økonomisk risiko 

å velge en slik løsning. Hele rapporten finner 

du her: http://www.ks.no/templates/Page. 

aspx?id=52132 

• Bygningenes kostnader blir også synlige for politikere og andre 

beslutningstakere. Alle bygningsarealer får en synlig kostnad som 

også er avhengig av byggets standard. 

• Beslutningstakere får bedre styringsinformasjon for å vurdere behovet 

for nyinvesteringer fordi driftskonsekvenser er kjent før beslutningen 

skal tas. Bruker av bygningen belastes for disse kostnadene 

fullt ut over egne budsjettmidler. 

• Det blir en klarere rollefordeling mellom de ulike aktørene; eier, 

forvalter og bruker. 

• På sikt vil synliggjøring av alle kostnader og konsekvenser av manglende 

vedlikehold, kunne gi et mer planlagt og systematisk vedlikehold 

av bygninger. 

• På sikt vil incitementer for å redusere kostnader kunne gi bedre 

arealeffektivitet ved at brukerne og eiere blir mer kostnadsbevisste. 

Brukere kan tilpasse arealbruken, det blir lettere å få til sambruk, 

og eiendomsforvaltningen kan leie ut eller selge lite effektiv bygningsmasse. 

Veilederen gir råd om prosess for innføring og oppfølging og viser 

hvordan en kostnadsdekkende husleie kan beregnes. Nåværende modell 

uten husleie bør evalueres som grunnlag for innføring av husleiemodell. 

Dersom uheldig sider ved eiendomsforvaltningen best kan 

løses ved husleie, bør en starte en utredning. Det er også viktig å være 

bevisst på at innføring av husleie ikke automatisk fører til en bedring. 

Feil praktisering av en husleiemodell kan ha negative konsekvenser. 

Det må lages gode og klare leieavtaler, driftsavtaler og tilleggsavtaler 

som regulerer alle forhold mellom eier, forvalter og bruker. Gråsoner 

gir som regel støy, mens klare avtaler gir fornøyde parter. Det må videre 

avklares hvordan vedlikeholdsetterslepet skal håndteres, hvordan underskudd 

eller overskudd skal fordeles, samt flere andre viktige spørsmål. 

Du finner veilederen her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ 

krd/dok/veiledninger_brosjyrer/2008/veilederomhusleieordninger. 

html?id=524297 


13

14 

F O R V A L T N I N G S R E V I S J O N 


Ugildhet i samband med 

plan for forvaltningsrevisjon 

Av Bernt Frydenberg, Norges Kommunerevisorfor 

juridisk rådgiver i NKRF bund er blitt kjent med at 

Kommunal og regionaldepartementet i brev 

av 18. juni 2007 til Forum for Kontroll og 

Tilsyn har uttalt seg om roller ved utarbeiding 

av plan for forvaltningsrevisjon og plan 

for selskapskontroll. 

Planene utarbeides av kontrollutvalget og 

vedtas av kommunestyret/fylkestinget, jf. 

§§ 10 og 13 i kontrollutvalgsforskriften. De 

bygger på en overordnet analyse. Kontrollutvalget 

avgjør hvem som på dets vegne utfører 

analysen. Departementet uttaler at ”det 

naturlige vil være at kontrollutvalgets sekretariat 

utarbeider utkast til den plan som 

kontrollutvalget forelegger for kommunestyret 

til vedtak”. Men analysen kan alternativt 

helt eller delvis utarbeides av revisjonen eller 

andre. 

Om revisjoner 

Departementet fortsetter: 

”En revisor har i utgangspunktet ingen 

rolle ved utarbeidelsen av slike planer. 

Hvorvidt en revisor kan medvirke ved 

utarbeidelse av forslag til en slik plan 

er et spørsmål om vedkommende vil 

være inhabil etter forvaltningsloven 

§ 6 eller om det vil være i strid med 

bestemmelsene om revisors uavhengighet 

i loven § 79 og forskrift om revisjon 

§ 13. Vi kan vanskelig se at lov 

Styret i Foreningen for god kommunal regnskapsskikk 

fastsatte 25. september 2008 KRS 

nr. 9 (F) Nedskrivning av anleggsmidler, som 

foreløpig kommunal regnskapsstandard. 

Standarden innføres med virkning for regnskapsåret 

2008. 

KRS nr. 9 (F) omhandler nedskrivning av 

anleggsmidler. Standarden angir indikatorer 

på varig verdifall og gir veiledning til hvordan 

virkelig verdi skal beregnes. I forhold til 

høringsutkastet er det gjort enkelte mindre 

eller forskrift i seg selv er til hinder for 

at revisor kan gi bistand til kontrollutvalgets 

sekretariat i forbindelse med 

slike planer, men dersom revisor senere 

skal – eller det er mulighet for dette – 

gjennomføre revisjon på bakgrunn av 

den aktuelle planen, må anledningen 

til å bidra ved utarbeidelse av planen 

(eller senere påta seg revisjonsoppdrag 

med utgangspunkt i planen) vurderes i 

lys av forvaltningsloven § 6 og bestemmelsene 

om revisors uavhengighet”. 

Departementet har her altså pekt på det i 

og for seg velkjente forhold at forvaltningslovens 

regler om ugildhet gjelder for kommunerevisjonen. 

Når det gjelder spørsmålet 

om hvilken praktisk betydning dette har, 

innskrenker departementet seg til å si at 

ugildhetsvurderinga må gjøres konkret. På 

bakgrunn av henvendelser til NKRF i saken, 

vil dette spørsmålet her bli kommentert noe 

nærmere. 

Forvaltningslovens regler om ugildhet gjelder 

i utgangspunktet enkeltpersoner (”fysiske 

personer”), jf. uttrykket ”offentlig tjenestemann” 

i loven § 6. De får virkning når 

vedkommende eller dennes nærstående er 

part i saken og når ”andre særegne forhold 

foreligger som er egnet til å svekke tilliten til 

hans upartiskhet”; her skal det bl.a. ”legges 

vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære 

justeringer, som er omtalt i oversendelsesbrevet. 

• Det er tatt inn et eget punkt om beregning 

av virkelig verdi på finansielle anleggsmidler. 

Finansielle anleggsmidler skal 

vurderes til markedsverdi eller realisasjonsverdi. 

• Det er presisert tydeligere at et fall i markedsverdien 

på et varig driftsmiddel i seg 

selv ikke er en indikator på varig verdifall. 

Så lenge anleggsmidlets tjenestepotensial 

(bruksverdi) er intakt, legger standarden 

særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv” 

eller nærstående. 

Man kan ikke se bort fra at det vil kunne foreligge 

en sammenheng mellom hvordan den 

overordnede analysen blir utformet og valget 

av oppdragstaker. Etter NKRFs vurdering er 

en hypotetisk eller likeverdig mulighet for å 

oppnå oppdrag likevel ikke tilstrekkelig for 

at det skal oppstå ugildhet; her må det være 

en betydelig sannsynlighetsovervekt. For 

kommunale revisjoners vedkommende kommer 

i tillegg at den måten disse er finansiert 

på og den måten deres tilsatte er lønnet 

på, innebærer at det vanligvis neppe kan sies 

at et oppdrag vil innebære særlig fordel, tap 

eller ulempe i lovens forstand, verken for 

den enkelte tilsatte eller revisjonsenheten. Vi 

antar derfor at det skal foreligge en ganske 

spesiell situasjon for at tilsatte i kommunale 

revisjoner skal anses for ugilde til å delta i 

utarbeidelsen av overordnet analyse. For private 

revisjoners vedkommende vil oppdrag 

muligens få mer direkte betydning for den 

enkelte, men vi kommer ikke nærmere inn 

på dette spørsmålet her. 

Sekretariater 

Departementet uttaler seg også om kontrollutvalgssekretariater. 

Vi forstår denne uttalelsen 

slik at den nevnte typen ugildhetsspørsmål 

ikke vil oppstå for sekretariater da disse i 

denne sammenhengen vil ”være å regne som 

en del av kontrollutvalget selv”. 

Foreløpig kommunal regnskapsstandard om nedskrivning av anleggsmidler 

til grunn at anleggsmidlet ikke skal nedskrives. 

• Det er anleggsmidlets bruksverdi på tidspunktet 

for nedskrivning som skal vurderes. 

Brukes anleggsmidlet på dette tidspunktet 

til et annet formål enn tidligere, 

presiseres det at det er verdien av den endrede 

bruken som skal legges til grunn. 

Standarden kan lastes ned fra http://www. 

gkrs.no/images/stories/Forelopige%20standarder/krs_9.pdf.

Uavhengighet 

Regnskap er en samling påstander. Den regnskapspliktige skal etter lov og forskrift fremme 

en oversikt over de hendelser av økonomisk art som inntraff i perioden og gi et bilde 

av den økonomiske situasjonen på balansetidspunktet. Revisor gir en uavhengig uttalelse 

om påliteligheten av denne informasjonen. Kan metode for innsamling av informasjon om 

regnskapet og regnskapsdata påvirke revisors konklusjoner? 

Historikk 

Den som ikke har fulgt historikken i kommunal 

revisjon skal være forsiktig med å 

uttrykke seg bastant om historiske hendelser, 

årsak og virkning uten å granske dette 

nærmere. På den annen side har jeg kommet 

inn i en enhet med en tradisjon det kan være 

grunn til å reflektere litt over. Trolig er ikke 

situasjonen særlig annerledes i andre enheter. 

En slik refleksjon kan, dersom flere trekker 

konklusjoner i samme retning som jeg, 

påvirke vårt arbeid videre fremover. 

Kommunal revisjon startet i stor utstrekning 

som en del av kommunen, med eget personale 

med eksplisitt myndighet. Allikevel 

innenfor kommunen som organisatorisk enhet, 

slik at en i større eller mindre grad tok 

del i kommunens miljø og handlingsmønster. 

I den første tiden var det fysiske bøker, 

og en måtte dermed ha fysisk tilgang. Senere 

har systemene blitt elektroniske, men kommunikasjon 

og distribusjon var lenge sterkt 

begrenset. Fremdeles er vi direkte tilknyttet 

kommunenes systemer på forskjellige måter. 

IT-systemer 

I Hedmark Revisjon IKS er vi i større eller 

mindre grad knyttet til regnskap, fagsystemer 

som leverer data til regnskap, saksbehandlingssystem, 

arkiv, epost etc for de kommuner 

vi reviderer. Dette er i all hovedsak nyttig, 

men påvirker måten vi samler informasjon 

på vår uavhengighet? 

For regnskapsrevisjon ser jeg utfordringer på 

flere punkter. For det første konstaterer jeg at 

det er vanskelig å ha tilstrekkelig kunnskap 

om alle systemene. Vi har ikke kapasitet til 

vesentlig opplæring på dette, og vi bruker 

systemene så lite at det er vanskelig å skaffe 

seg tilstrekkelig erfaring. Denne mangel på 

kompetanse medfører at jeg opplever en vesentlig 

usikkerhet om det er de riktige dataene 

jeg har fått med meg. Det andre forholdet 

T 

er at regnskapsprodusenten ikke har oversikt 

over hvilke data jeg forholder meg til. 

En annen side ved dette er at de feil som 

systemet måtte inneholde på grunn av feil i 

oppsett etc blir vesentlig vanskeligere å identifisere 

når vi bygger på systemets forutsetninger. 

Løsning 

Min prinsipielle holdning er at vi bør ha oppdragsavtaler 

som fastsetter hvilke data vi skal 

ha. Dataenes format og hvordan vi skal forholde 

oss når vi har behov for andre data, bør 

også avtalefestes. Mottatte data må behandles 

videre i systemer som er egnet for dette. Flere 

revisjonsenheter har i dag revisjonsverktøyet 

IDEA. Dette er et system som kan benyttes 

ikke bare til uttrekk og analyse av data. Vi 

kan også simulere regnskapssammendrag 

og på den måten gi en uavhengig vurdering 

av systemoppsettene i programmene. En slik 

løsning reduserer antall programmer vi har 

behov for kompetanse på. Vi må ha tilstrekkelig 

kunnskap om filimport, men den kan 

være forbeholdt forholdsvis få i organisasjonen. 

Ellers vil revisjonsverktøyet være det vi 

trenger kompetanse på. Når vi har funnet 

forhold vi ønsker å undersøke nærmere, vil 

en direkte dialog med personalet hos den reviderte 

gi oss de siste svarene. Dette kan vi 

gjøre ved å observere for deretter å få laget 

nødvendig dokumentasjon. 

Rådgiving 

Både revisjonsforskriften og revisorloven setter 

begrensninger i revisors mulighet til å ta 

rådgivingsoppdrag for den reviderte (lovtekstene 

er tatt inn i egen boks). Bestemmelsen 

henviser til risikoen for at det kan reises tvil 

om revisors uavhengighet og objektivitet. Kan 

og bør denne bestemmelsen vurderes bredere 

slik at den rammer vår tradisjon for selv å 

innhente informasjon? Er vår praksis av en 

slik art at vi kan konkludere på grunnlag av 

ufullstendig innhentet informasjon? En slik 

I 

L D E B A T T 

Av Trond Rønning, 

revisor i Hedmark 

Revisjon IKS 

konklusjon vil i så tilfelle avhenge av oss og 

ikke av den regnskapspliktige. Dersom det på 

denne måten kan reises tvil om vår uavhengighet 

og objektivitet er dette uheldig! 

Oppsummering Denne mangel på 

Vår praksis med selv å lete 

kompetanse medfø 

frem den informasjonen vi 

mener vi trenger og finner rer at jeg opplever 

tilgjengelig, gjør at vi har en vesentlig usik 

behov for vesentlig mer tid 

kerhet om det er de 

enn det som er nødvendig 

for å revidere kommunen. riktige dataene jeg 

Videre har vi god tradisjon har fått med meg 

for å utføre avstemminger 

og kontroller som den regnskapspliktige selv 

burde ha gjort, uten at dette blir tydelig nok 

presentert overfor kunden. Dette er også et 

forhold som gjør vår revisjon dyrere enn tilsvarende 

revisjon i privat sektor. 

Har vi en tradisjon der vi tar ansvaret for at 

kommunen får ren revisjonsberetning? Vi vil 

få en bedre revisjon av kommunen dersom 

vi blir tydeligere i skillet mellom revisors ansvar 

og kommunens ansvar gjennom tydelige 

avtaler og klar praktisering av avtalene. 

I de fleste tilfeller tror jeg kommunen er tjent 

med billigere revisjon på grunn av økt kapasitet 

og kompetanse i egen organisasjon. 

Vurderingene over er gjort ut fra regnskapsrevisjon. 

Forvaltningsrevisjon har jeg jobbet 

så lite med, at jeg ikke skal gå nærmere inn 

på dette. Ut fra spørsmål og kommentarer fra 

kolleger innen det fagfeltet, har jeg et meget 

klart inntrykk av at problemstillingen er aktuell 

også der. Jeg tror derfor at kommunal 

revisjon vil styrke sin stilling ved å etablere et 

skarpere skille. Konklusjoner avgis på grunnlag 

av mottatt informasjon. Får vi ikke slik 

informasjon er det trolig minst like nyttig for 

kontrollutvalget å motta kunnskap om dette. 

Konklusjonene om det opprinnelige temaet 

får da komme i neste runde. 

Forts. side 20 


15

16 

NKRFs samling for kontrollutvalgssekretærer 

2008 

For andre år på rad ble det 17.–18.september 2008 avholdt 

samling for KU-sekretærer på Quality Airport Hotel Gardermoen. 

Som ett av få samlingspunkter spesielt rettet mot sekretærene, 

er denne samlingen en tiltrengt møteplass for å ta opp 

aktuelle temaer og utveksle erfaringer. 

Kontrollutvalgskomiteen har stått for den 

faglige og praktiske tilretteleggingen, og komiteens 

leder, Torgun M. Bakken, åpnet samlingen 

med å ønske deltakerne velkommen. 

Samlingens første dag startet med et engasjerende 

foredrag av Jarle Eid, professor i psykologi 

ved Universitetet i Bergen. Foredraget 

omhandlet kommunikasjon, herunder 

samhandling i konflikt og samarbeid. Som 

innfallsvinkel til foredraget brukte han problemstillinger 

som kunne tenkes å oppstå i 

samarbeidsforholdet mellom revisjonen og 

sekretariatet. Eid berørte forhold som hemmer 

og fremmer budskapet og kom inn på at 

ulike personer har ulike kommunikasjonsstiler. 

Foredraget ble etterfulgt med gruppeoppgaver 

og diskusjoner i plenum. 

Kjell Tore Wirum, sekretariatsleder/spesi 

Jarle Eid. 


alkonsulent ved Kontrollutvalgssekretariat 

Nordmøre, fulgte opp med dagens neste 

tema: Tilsyn med forvaltningen. Wirum 

skisserte behovet for tilsyn med forvaltningen 

og redegjorde med eksempler hvordan dette 

kunne utføres i praksis. 

Odd Solberg, rådgiver, Ksekretariatet IKS, 

tok deretter for seg temaet Tilsyn med revisjonen. 

Solberg redegjorde for hvordan 

tilsynet med oppdragsansvarlig revisor kunne 

utføres og viste til eksempler. 

De to sistnevnte tema ble i etterkant gjenstand 

for gruppeoppgaver og diskusjoner i 

plenum for samlingens deltakere. 

Torgun M Bakken, daglig leder Glåmdal sekretariat 

IKS, tok for seg bolken Åpen post. 

Åpen post er gjennomgang og diskusjon av 

Hanne Kongsvik. 

Av kontrollutvalgskomiteen 

ulike temaer etter innspill/forslag fra deltakerne 

i forkant. Kontrollutvalgets uttalelse 

til årsregnskapet var det første temaet som 

ble tatt opp. Kontrollutvalgskomiteen sendte 

våren 2006 ut et forslag til mal/veileder 

for utforming av kontrollutvalgets uttalelse 

til årsregnskapet til medlemmene og dette, 

sammen med et eksempel på en uttalelse, 

ble diskutert i forsamlingen. Organisering 

av sekretærtjenesten for kontrollutvalget 

og den siste tidens avklaringer om dette og 

tilhørende temaer, ble også diskutert under 

åpen post. 

Øyvind Schage Førde, advokat, Nedre Romerike 

Distriktsrevisjon (NRD), startet dag 2 

med å berøre de lovmessige skranker for selskapskontroll 

samt prosedyrer for gjennomføring 

av selskapskontroll. Førde delte 

NRD sine erfaringer med planlegging og 

gjennomføring av selskapskontroll så langt. 

Etter foredraget var det satt av tid til spørsmål 

og diskusjon i plenum. 

Dagens andre tema ble presentert av Stein 

Kristian Andersen, økonomisjef i Sørum 

Forts. side 23

Allerede 200 brukere 

i kommunal sektor! 

http://descartes.bouvet.no

18 

Konkurranse! 

Rasteplass Mjukinn. Foto: Marianne Hopmark. 

I forrige nummer spurte vi hvilke fylkeshovedsteder Hurtigruta ikke er innom i de fylkene den har anløpssted. 

Riktig svar er Leikanger (Sogn og Fjordane) og Steinkjer (Nord-Trøndelag). 

Blant de innkomne svar har vi trukket ut følgende vinner: 

Aud Sættem Johnsen (nestleder kontrollutvalget i Sør-Odal). Premie er på vei! 

I forbindelse med at Ole Kristian 

Rogndokkens overgang fra daglig 

leder i Innlandet Revisjon IKS til 

daglig leder i NKRF, ble det arrangert 

lunsj på Rica Victoria på 

Lille hammer. Der ble han overrakt 

denne flotte t-skjorta som 

en av avskjedsgavene. T-skjorta 

var ment som nytt arbeidsantrekk, 

om skjorta blir hyppig å 

se i Oslos gater i tiden framover, 

gjenstår å se. 


I de kommende numrene av 

Kommunerevisoren vil vi sette 

leserne våre på prøve i form 

av en geografinøtt. Blant de 

innkomne svarene trekker vi 

ut en vinner som får en flott 

premie. 

Denne gangen trekker vi inn 

fra kysten, og spør: 

Hvor mange norske fylker 

grenser til Sverige? 

Svar sendes til 

lars.settemsdal@trondheim.kommune.no 

innen 30. november.

Oversikt over fagartikler 

i Kommunerevisoren 2008 

Forfatter Side Nr 

RegNSkap 

Revisjon av NAVkontorene muligheter for samordning? Morten Alm Birkelid og 

Wenche Jensen 811 1 

Avgrensning mellom drifts og investeringsregnskapet Knut Erik Lie 1517 1 

Vekk med likviditetsreserven Ailin Aastvedt 2224 1 

Hva er KOSTRA Helge Holthe 2327 2 

Formuesbevaring og næringsdrivende kommunale foretak (KF) Trond Rønning 1011 4 

God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner Elsie M Tjeransen 1214 4 

Fylkesmannens desisjonsrolle Frode Atle Bye 20 5 

ReviSjON Og RÅdgivNiNg 

Standarder for regnskapsrevisjon – ulike behov 

i offentlig og privat sektor 

Rolleiv Lilleheie 18 3 

Harmonisering av revisjonsstandarder for regnskapsrevisjon 

i offentlig og privat sektor – hvor er forskjellene? 

Kelly Ånerud 1925 3 

Descartes ITbasert revisjonsmetodikk Trond Rønning 2830 3 

Vad händer med den kommunala revisionen i Sverige? Karin Tengdelius og 

Caroline Nyman 1819 5 

Styrket fokus på metodikk ved bruk av Descartes 

FORvalTNiNgSReviSjON 

Trond Rønning 810 6 

Forvaltningsrevisjon noe for kontrollutvalget? Kari Merete Andersen 89 2 

Forvaltningsrevisjon i stat og kommune Torbjørn Berglann 1011 2 

Konjakk nei takk vin ja takk Anna Ølnes 45 3 

Overordnet analyse for små kommuner i Hallingdal Turid Berglund 1617 3 

Etiske retningslinjer på plass: Det er nå jobben begynner Lin Helliesen 45 6 

Ugildhet i samband med plan for forvaltningsrevisjon 

eTikk 

Bernt Frydenberg 14 6 

Rolleklarhet og åpenhet i kommunene Martin Hill Oppegaard 2022 2 

KS status i arbeidet med etikk 

kONTROlluTvalg 

Svein Kamfjord 67 3 

KUsekretær og revisor Arvid Hanssen 1214 1 

Offentleglova Jostein Selle 46 4 

Oppfølging av politiske vedtak Kjell Tore Wirum 2627 3 

FiNaNS 

Nedskrivning av anleggsmidler Ailin Aastvedt 47 1 

Kommuner og finansforvaltning Jan Petter Jørgensen 67 2 

Klassifisering av finansielle instrumenter Ailin Aastvedt 47 5 

Finansiell risiko Martin Spillum 1012 5 

OFFeNTlige aNSkaFFelSeR 

Hvor er risikoområdene ved offentlige anskaffelser? Robert Myhre 45 2 

MiSligheTeR 

Aktiv identifisering av signaler på mulige misligheter Anders Berg Olsen 811 3 

kOMMuNal ORgaNiSeRiNg 

Kommunale foretak Ole Rødal 67 6 


19

20 

Frode Singstad (25 år) 

er ansatt som jurist ved Revisjon MidtNorge 

IKS. Han avsluttet masterstudiet i Rettsvitenskap 

ved i Universitetet i Bergen våren 2008. 

Hilde Løseth Modell (22 år) 

er ansatt som revisor ved Revisjon MidtNorge 

IKS. Hun er bachelor i revisjon fra Trondheim 

Økonomiske Høgskole. 

Johnny Kildal (44 år) 

er ansatt som revisor ved Revisjon MidtNorge 

IKS. Han er bachelor i revisjon fra Trondheim 

Økonomiske Høgskole. 

Tove Tveråmo (43 år) 

har fra 13. mai gått over i ny stilling som ass. 

daglig leder i Revisjon MidtNorge IKS. Tidligere 

hadde hun stilling som koordinator for 

regnskapsrevisjon i samme selskap. 

Wenche Holt (44 år) 

har fra 13. mai gått over fra stilling som 


OM NAVN 

oppdragsansvarlig revisor til koordinator for 

regnskapsrevisjon i Revisjon MidtNorge 

IKS. 

I mars begynte Øystein Zeiner (56) som 

forvaltningsrevisor. 

Han kom fra stilling som levekårssjef i Stavanger 

kommune med ansvar for sykehjem, 

hjemmebaserte tjenester, og helse og sosiale 

tjenester. Øystein Zeiner er statsviter (cand. 

polit) fra Universitetet i Bergen og har også 

bakgrunn som vitenskapelig assistent ved 

UiB og senere som amanuensis i Bodø. 

I juni begynte Øyvind A. Krogh (37) som 

regnskapsrevisor. 

Han kom fra stilling som skattejurist ved 

Skatt MidtNorge i Trondheim. Øyvind Krogh 

er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo og 

har dessuten bachelorgrad i revisjon fra 

Trondheim Økonomiske Høgskole. Han har 

også godkjent flere deleksamener på master i 

revisjon (statsautorisert revisor) fra NHH. 

I august begynte Tove Gunn Moen (53) 

som oppdragsleder og fagansvarlig for 

regnskapsrevisjon. 

Hun er siviløkonom og statsautorisert revisor 

fra Norges Handelshøyskole i Bergen. I mange 

år har Moen vært førstelektor og ansvarlig 

for revisorutdanningen ved Universitetet 

i Stavanger. 

I september begynte Mette Rita Hegdal 

(44) som oppdragsleder. 

Hun er registrert revisor og har mange års 

praksis fra privat, statlig og kommunal revisjon. 

Fra 20022006 var Hegdal controller i 

Stavanger kommune og det siste år har hun 

vært leder for regnskapsseksjonen i Stavanger 

kommune. 

Bjørg Hagen 

er tilsatt som ny daglig 

leder i Innlandet Revisjon 

IKS. Hagen er registrert 

revisor og kommer fra stillingen som 

underdirektør i Skatt Øst. Hun har tidligere 

vært fylkesrevisor i Oppland. Hun etterfølger 

Ole Kristian Rogndokken som begynner som 

daglig leder i Norges Kommunerevisorforbund. 

Cecilie Blakstad 

er ansatt som sekretær 

ved Distriktsrevisjon Nordmøre IKs. Cecilie er 

23 år og har fagbrev innen resepsjonsfag. 


Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner mv. FOR-1993-01-13-4045, FOR-1997-08-13-1542, jf 

Kommuneloven § 45 

§ 14 Den som foretar revisjon for en kommune eller fylkeskommune etter denne forskrift kan ikke utføre rådgivnings eller andre tjenester 

for kommunen eller fylkeskommunen, dersom dette er egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet. 

Den som foretar revisjon kan ikke yte tjenester som hører inn under den revisjonspliktiges egne ledelses og kontrolloppgaver. 

Den som foretar revisjon kan ikke opptre som fullmektig for den revisjonspliktige. Unntak fra dette gjelder ved bistand i skattesaker etter 

domstolsloven § 218. 

Lov om revisjon og revisorer (revisorloven). 1999-01-15-2 

§ 45. Rådgivningstjenester m.v. 

Revisor som reviderer årsregnskap for en revisjonspliktig kan ikke utføre rådgivnings eller andre tjenester for den revisjonspliktige, 

dersom dette er egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet. 

Revisor kan ikke yte tjenester som hører inn under den revisjonspliktiges egne ledelses og kontrolloppgaver. 

Revisor kan ikke opptre som fullmektig for den revisjonspliktige. Unntak fra dette gjelder ved bistand i skattesaker etter domstolloven 

§ 218. 

I revisjonsselskap gjelder denne bestemmelse tilsvarende for revisor som ikke er ansvarlig revisor. 

Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser til denne paragraf.

Ny utgave oppdatert 

pr. august 2007! 

Revisjon og tilsyn – til beste for kommuner og fylkeskommuner 

NYHET! 

Revisjon og tilsyn – til beste for kommuner og fylkeskommuner 

Kommunerevisors 

håndbok 

Inneholder en samling av aktuelle lover, forskrifter, standarder 

for revisjon og beslektede tjenester og kommunale regnskapsstandarder, 

samt annen informasjon som kommunerevisor 

og andre har nytte av i sitt arbeid. 

Kommunerevisors håndbok kan kjøpes både som bok 

og/eller på CD. Se NKRFs nettsider for informasjon om 

priser og bestilling. 

Tilsyn og revisjon i 

kommunal sektor 

I boka er det gjort greie for hovedstrukturen for kommunal virksomhet og det 

regelverk som revisjonen og kontrollutvalget arbeider innafor, og hvor den enkelte 

bestemmelse i det nye regelverket er kommentert. Boka er først og fremst 

skrevet med tanke på dem som arbeider med tilsyn og revisjon i kommunal 

sektor, herunder kontrollutvalgsmedlemmer, og på studenter, men vil også være 

nyttig for folkevalgte og tilsatte i kommuner, fylkeskommuner og kommunale, 

fylkeskommunale og interkommunale virksomheter. 

Boka er skrevet av daglig leder Bjørn Bråthen, Norges Kommunerevisorforbund, 

juridisk rådgiver Bernt Frydenberg, Norges Kommunerevisorforbund og daglig 

leder Ole Kristian Rogndokken, Innlandet Revisjon IKS. 

Pris (inkl. porto/eksp) Kr. 375,- for medlemmer Kr. 475,- for andre. 

Til privatpersoner kommer postoppkrav i tillegg. 

Bestilling kan gjøres på eget bestillingsskjema på 

NKRFs nettsider. 

www.nkrf.no www.nkrf.no

22 

Vi presenterer … 

Vi utfordrer 

Rogaland Revisjon IKS 

til å presentere sin 

virksomhet til neste 

nummer. 


Rogaland 

Vest-Agder 

Hordaland 

Aust- 

Agder 

Sogn og 

Fjordane 

Telemark 

Buskerud 

Møre og 

Romsdal 

Oppland 

Oslo 

Østfold 

Vestfold 

Vi har blitt utfordret både i Kommunerevisoren 

4/08 og 5/08 til å presentere vår virksomhet, 

så nå kommer den herved. 

Buskerud kommunerevisorforening besto 

pr. 1. halvår 2008 av i alt 33 aktive medlemmer 

fra Buskerud Kommunerevisjon IKS 

(24 medlemmer), Kommunerevisjon IKS (5 

medlemmer), Kontrollutvalgssekretariatet i 

Buskerud og omegn (3 medlemmer) samt 

ett medlem fra BDO Noraudit. I tillegg har 

vi 13 «pensjonistmedlemmer», herunder ett 

æresmedlem som også har NKRFs hederstegn 

i gull. 

Kontrollutvalgssekretariatet ellers i Buskerud 

og omegn dekker kontrollutvalgsfunksjonen 

for 17 kontrollutvalg (Buskerud fylkeskommune, 

Svelvik kommune i Vestfold og 15 

kommuner i Buskerud). Kommunerevisjon 

IKS har revisjonen av de seks Hallingdalskommunene, 

men Buskerud Kommunerevisjon 

IKS har revisjonen av de øvrige kommunene 

i Buskerud, samt fylkeskommunen og 

kommunene Sande og Svelvik i Vestfold. 

Det er et ubestridelig faktum at lokalforeningens 

aktiviteter har dalt betraktelig de siste 

femseks årene og nærmest omvendt proporsjonalt 

med utviklingen av revisjonsenhetene 

og kontrollutvalgssekretariatet, ellers. 

På begynnelsen av 2000tallet var lokalforeningens 

styre på fem medlemmer og det var 

et godt fungerende kursutvalg i tillegg. I dag 

Akershus 

Sør- 

Trøndelag 

Hedmark 

Nord- 

Trøndelag 

Nordland 

sitter vi igjen med et styre på 

tre medlemmer og intet kursutvalg. 

Sistnevnte utvalg er 

lagt ned; blant annet begrunnet 

med at man ikke hadde 

noe ønske om å arrangere kurs 

i konkurranse med NKRFs tilbud. 

Styret har på denne bakgrunnen 

konsentrert seg om å være å være et 

bindeledd mellom NKRF og medlemmene. 

Økonomien i lokalforeningen er god. Vi har 

fortsatt litt penger ”på bok”. Vi har et vedtak 

på at lokalforeningen skal drives med et påslag 

på kr 200, pr. medlem pr. år, uavhengig 

av den sentrale kontingenten som NKRF 

krever inn. 

Styret består i dag av Turid Berglund Ekeberg 

(styremedlem), Frode Salvesen (kasserer) og 

Pål Ringnes (nyvalgt leder). Det var ingen 

rift om ledervervet på siste årsmøte! Det har 

vært en utfordring for lokalforeningen å få 

til et engasjement blant medlemmene som 

går utover egen enhet. Dette kan selvsagt ha 

sammenheng med at foreningen har bestått 

av en stor revisjonsenhet og en liten revisjonsenhet, 

i tillegg til enheten som driver 

med sekretariatstjenester. Dessuten har det 

vært vanskelig å engasjere mer enn et fåtall 

av medlemmer, med de stadig trangere økonomiske 

rammer for muligheten til «frivillig» 

arbeid gjennom jobben. På siste årsmøte 

ble det fokusert på hvilke valg av strategier 

lokalforeningen bør gå for videre. Eksisterende 

strategi med å legge foreningens drift 

på et minimumsnivå ble ganske så inngående 

drøftet. Styret ser for seg at vi etter dette 

står med følgende alternative hovedstrategier. 

Disse kan beskrives som følger: 

Norges Kommunerevisorforbund, Kommunerevisorforbund, Postboks Postboks 1417 Vika, 0115 Oslo 

Troms 

Finnmark 

Buskerud 

kommunerevisorforening 

Styret i Buskerud kommunerevisorforening 

Den ”offensive” strategien som kan innebære 

et bredt samarbeid med lederne for enhetene, 

med henblikk på å kunne bruke foreningen 

som et ledd i utviklingen av både strategi og 

fagkompetanse. Det kan også være aktuelt å 

slå seg sammen andre lokalforeninger slik at 

man sammen står bedre rustet til å fremme 

utviklingen av revisjon og tilsyn innen det 

aktuelle geografiske området. Spørsmålet 

om sammenslåing med annen lokalforening 

ble reist i 2005, men ble den gangen 

lagt på is. 

Den ”passive” strategien som lokalforeningen 

har stått for de siste årene. I praksis vil 

dette innebære at vi avholder et årsmøte og 

ellers har liten eller minimal aktivitet. 

Den ”destruktive” strategien vil innebære et 

forslag om å legge ned lokalforeningen. Med 

mindre ikke de lokale enhetene og medlemmene 

ser nytten av å ha en lokalforening, så 

vil dette være en eneste riktige alternativ. 

Uten å ha god oversikt over de aktivitetene 

som drives i de andre lokalforeningene i 

NKRF, tror vi at det er flere som er i samme 

situasjon som oss. NKRF har jo i sitt strategidokument 

et konkret punkt i forhold til lokalforeningene. 

Som sikkert de fleste husker, 

ble det vedtatt på det NKRFs årsmøte i juni i 

år at styret skulle innarbeide konkrete målsettinger 

for hvordan lokalforeningen kan 

være et strategisk redskap for kompetansebygging 

og rekruttering. Styret har da også 

invitert lokalforeningene til å drøfte dette etter 

avslutningen av nasjonal fagkonferanse 

på Gardermoen 27.28.10.2008. Vi er spente 

på hva resultatet av slike drøftinger vil bli – 

og kan hende noe usikre på om vi kan komme 

frem til noe omforent. 

STyRELEDER: Revisjonsdirektør Per Olav Nilsen, Trondheim kommunerevisjon, 7004 Trondheim tlf: 72 54 64 70 per-olav.nilsen@trondheim.kommune.no 

NESTLEDER: Sekretariatsleder Reidar Enger, Kontrollutvalget i Oslo kommune, Fredrik Selmers vei 2, 0663 Oslo tlf: 23 48 68 03 reidar.enger@krv.oslo.kommune.no 

STyREMEDL.: Leder Regnskapsrevisjon Inger Anne Fredriksen, Buskerud Kommunerevisjon IKS, Postboks 4197, 3005 Drammen tlf: 32 20 15 13 inger-anne.fredriksen@bkr.no 

Seksjonsleder Tone Rangøy Holte, Forvaltningsrevisjon i Østfold kommunerevisjon IKS tlf: 69 30 69 74 trah@fredrikstad.kommune.no 

Halldis Moltu, Søre Sunnmøre kommunerevisjon IKS, Rådhuset, 6084 Larsnes tlf: 70 02 80 80 halldis.moltu@sskrevisjon.no


kommune, og omhandlet eierstrategi 

sett fra en kommunes synspunkt. Andersen 

redegjorde for tiltak som Sørum kommune 

som eier hadde satt i verk i forhold til 

håndtering av sine eierinteresser i selskap. 

Det var blant annet avholdt styrekurs for 

kommunens valgte representanter i styrer, 

representantskap og generalforsamlinger, det 

var utarbeidet en eiermelding for kommunens 

samlede eierinteresser i selskaper samt 

opprettet et eget eiersekretariat i kommunen 

for å forestå den løpende oppfølgingen av selskapene. 

Dagens tredje tema omhandlet veileder for 

overordnet analyse. Innledere var her 

Reidar Enger, sekretariatsleder for kontrollutvalgets 

sekretariat, Oslo kommune og 

Hanne Kongsvik, rådgiver, KonSek Midt 

Norge IKS. Både Enger og Kongsvik viste til 

hvordan overordnet analyse blir utarbeidet 

for henholdsvis Oslo kommune og for kommunene 

i distriktet for KonSek MidtNorge 

IKS. Innleggene og diskusjonen i ettertid ga 

nyttige innspill til kontrollutvalgskomiteens 

videre arbeid med revidering av veileder for 

overordnet analyse. 

Samlingens siste tema hadde fokus på hvilke 

krav som stilles til arkivordningen for sekretariat 

og kontrollutvalg. Torgun M. Bakken 

redegjorde for arkivplikten og uttalelser 

fra Kulturog kirkedepartementet og Riksarkivaren 

om dette temaet. Kontrollutvalgskomiteen 

hadde tidligere sendt ut forslag til 

arkivnøkkel til medlemmene. Komiteen arbeider 

nå med å få en formell godkjenning 

av dette arkivopplegget fra Riksarkivaren. 

Når godkjenningen foreligger, vil komiteen 

sende ut forslag til arkivplan, arkivnøkkel og 

rutiner for post/sak/arkiv til NKRFs bedriftsmedlemmer. 

Deltakerne var aktive under samlingen og 

deltok med relevante spørsmål og supplerende 

avklaringer. Evalueringen i ettertid viste 

også at deltakerne i stor grad var fornøyde 

med samlingen. ”Totalutbytte” av samlingen 

fikk en score på 4,66 av 6 mulige, og 

faktisk alle som svarte på evalueringen var 

enten godt fornøyde, meget godt fornøyde eller 

særdeles godt fornøyde med samlingen, 

noe som kontrollutvalgskomiteen må si seg 

veldig godt fornøyd med. 

Et lite stykke Norge … 

Ørstadalpene. 

Foto: Knut Henrik Hansen 

ANSVARLIG REDAKTØR: 

Per Olav Nilsen, leder 

REDAKSJONELT ANSVAR: 

Redaksjonskomite: 

Lars Settemsdal, leder 

tlf.: 928 00 419 faks: 72 54 60 90 

epost: 

lars.settemsdal@trondheim.kommune.no 

Marianne Hopmark 

tlf.: 71 56 60 14 faks: 71 56 60 11 

epost: marianne.hopmark@drn.no 

Marit Ingunn Holmvik 

tlf.:74 83 35 80 faks: 74 05 29 15 

epost: marit.holmvik@krt.no 

Varamedlem: 

Sigrid Hynne 

tlf.: 74 05 29 13 

epost: sigrid.hynne@krt.no 

Redaksjonens postadresse: 

Trondheim kommune, 

kontrollkomiteens sekretariat, Kongens gt. 9, 

7004 TRONDHEIM 

Kommunerevisoren kommer ut med seks 

nr. i året pr. 2/1, 1/3, 1/5, 1/7, 1/9 og 1/11 

Frist for innlevering av stoff er 5. i mnd. forut 

FORRETNINGSFØRSEL: 

«Kommunerevisoren» 

Norges Kommunerevisorforbund 

Postboks 1417 Vika, 0115 Oslo. 

tlf.: 23 23 97 00 faks.: 23 23 97 01 

epost: post@nkrf.no 

Bankkonto: 3030.07.28916 

Adresseendringer sendes forretn.fører. 

Web: www.nkrf.no 

Abonnementspris: 

Kr 350,– pr. år 

Kr 175,– for pensjonister pr. år 

Annonsepriser: 

1/1side bakside kr 5 000,– 

1/1side andre sider kr 4 500,– 

3/4side kr 4 000,– 

1/2side kr 3 500,– 

1/4side kr 2 500,– 

1/8side kr 1 500,– 

Prisene er ekskl. m.v.a. 

Rabatt vurderes ved fler innrykk. 

Andre annonseformat etter forhandlinger. 


Se forretningsførsel 

Lay-out, sats og trykk: 

GRYTTING AS 

Tlf. 72 46 61 50 Faks. 72 46 61 61 

e-post: bodil.lorentzen@grytting.no 


23

Vi gjentar suksessen! 

Over 500 deltagere i 2008 – var du der? 

Returadresse: 


Postboks 1417 Vika 

0115 Oslo B-BLAD 

NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 2009 

Gardermoen, 4. og 5. februar 2009 

Alle kontrollutvalgsmedlemmer ønskes velkommen til 

NKRFs årlige møteplass for alle som er opptatt av kontroll 

og tilsyn med kommunal virksomhet. 

Program vil bli annonsert på NKRFs nettsider samt 

distribuert til kontrollutvalgene m.fl. så snart det 

foreligger. 

Påmeldingsfrist til konferansen vil bli: 

16. desember 2008 

www.nkrf.no

pdf-format - Kommunerevisoren

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?