Ordliste regnskapsbegreper mm - Spleiselaget
Ordliste regnskapsbegreper mm - Spleiselaget Ordliste regnskapsbegreper mm - Spleiselaget
% Økonomi og regnskap % %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift Ungdomsbedrift og Studentbedrift
- Page 2 and 3: 2 Ungt Entreprenøskap i Norge Ungt
- Page 4 and 5: ØKONOMI OG REGNSKAP Ungdomsbedrift
- Page 6 and 7: ØKONOMI OG REGNSKAP Ungdomsbedrift
- Page 8 and 9: ØKONOMI OG REGNSKAP Ungdomsbedrift
- Page 10 and 11: ØKONOMI OG REGNSKAP Ungdomsbedrift
- Page 12 and 13: ØKONOMI OG REGNSKAP Ungdomsbedrift
- Page 14 and 15: ØKONOMI OG REGNSKAP Ungdomsbedrift
- Page 16 and 17: ØKONOMI OG REGNSKAP Ungdomsbedrift
- Page 18 and 19: ØKONOMI OG REGNSKAP Ungdomsbedrift
- Page 20 and 21: ØKONOMI OG REGNSKAP Ungdomsbedrift
- Page 22 and 23: ØKONOMI OG REGNSKAP Ungdomsbedrift
- Page 24 and 25: ØKONOMI OG REGNSKAP Ungdomsbedrift
- Page 26 and 27: ØKONOMI OG REGNSKAP Ungdomsbedrift
- Page 28 and 29: ØKONOMI OG REGNSKAP Ungdomsbedrift
- Page 30: FRAMTID SAMSPILL SKAPERGLEDE UNGT E
%<br />
Økonomi og regnskap<br />
%<br />
%Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift %Ungdomsbedrift Ungdomsbedrift og Studentbedrift
2<br />
Ungt Entreprenøskap i Norge<br />
Ungt Entreprenørskap Norge<br />
Boks 5250 Majorstua, 0303 Oslo<br />
Tlf.: 23 08 82 10<br />
ue@ue.no<br />
Ungt Entreprenørskap Agder<br />
Fylkesmannen i Vest-Agder, Utdanningskontoret<br />
Serviceboks 513, 4605 Kristiansand<br />
Tlf.: 38 17 68 13<br />
agder@ue.no<br />
Ungt Entreprenørskap Akershus<br />
Pb 1200 Sentrum, 0107 Oslo<br />
Tlf.: 90 19 22 56<br />
akershus@ue.no<br />
Ungt Entreprenørskap Buskerud<br />
Kreftings gate 37<br />
3045 Dra<strong>mm</strong>en<br />
Tlf.: 97 72 98 67<br />
buskerud@ue.no<br />
Ungt Entreprenørskap Finnmark<br />
Tollbugata 16 – Banken<br />
Boks 183, 9811 Vadsø<br />
Tlf.: 78 95 38 84<br />
fi nnmark@ue.no<br />
Ungt Entreprenørskap Hedmark<br />
Parkgata 64, 2325 Hamar<br />
Tlf.: 90 59 88 02<br />
hedmark@ue.no<br />
Ungt Entreprenørskap Hordaland<br />
NHO Hordaland<br />
Postboks 694 Sentrum, 5807 Bergen<br />
Tlf.: 55 23 98 00 / 91 84 55 91<br />
hordaland@ue.no<br />
Ungt Entreprenørskap Møre og Romsdal<br />
Møre og Romsdal fylke v/Aure<br />
Fylkeshuset, 6404 Molde<br />
Tlf.: 71 25 80 58 / 977 33 156<br />
mr@ue.no<br />
Ungt Entreprenørskap Nord-Trøndelag<br />
Fylkets Hus, 7735 Steinkjer<br />
Tlf.: 74 11 14 08<br />
nord-trondelag@ue.no<br />
Ungt Entreprenørskap Nordland<br />
Postboks 343, 8001 Bodø<br />
Tlf.: 75 40 25 40<br />
nordland@ue.no<br />
Ungt Entreprenørskap Oppland<br />
Oppland fylkesko<strong>mm</strong>une<br />
Serviceboks, 2626 Lilleha<strong>mm</strong>er<br />
Tlf.: 61 28 91 81<br />
oppland@ue.no<br />
Ungt Entreprenørskap Oslo<br />
Essendrops gate 3<br />
Pb 7173 Majorstua, 0307 Oslo<br />
Tlf.: 23 08 77 65<br />
oslo@ue.no<br />
Ungt Entreprenørskap Rogaland<br />
Jens Zetlitz gate 21<br />
4008 Stavanger<br />
Tlf.: 51 50 02 53<br />
rogaland@ue.no<br />
Ungt Entreprenørskap Sogn og Fjordane<br />
NHO Sogn og Fjordane<br />
Postboks 217, 6901 Florø<br />
Tlf.: 57 75 21 00<br />
sf@ue.no<br />
Ungt Entreprenørskap Sør-Trøndelag<br />
c/o Sør-Trøndelag fylkesko<strong>mm</strong>une<br />
Postuttak, 7004 Trondheim<br />
Tlf.: 73 86 63 21<br />
sor-trondelag@ue.no<br />
Ungt Entreprenørskap Telemark<br />
Søve videregående skole<br />
3830 Ulefoss<br />
Tlf.: 35 94 86 45 t<br />
telemark@ue.no<br />
Ungt Entreprenørskap Troms<br />
Postboks 6166<br />
9291 Tromsø<br />
Tlf.: 48 21 61 78<br />
troms@ue.no<br />
Ungt Entreprenørskap Vestfold<br />
Postboks 46<br />
3291 Stavern<br />
Tlf.: 92 61 86 29<br />
trine.juell@ue.no<br />
Ungt Entreprenørskap Østfold<br />
Postboks 220, 1702 Sarpsborg<br />
Tlf.: 69 11 73 42<br />
ostfold@ue.no
Økonomi og regnskap<br />
Ungdomsbedrift og Studentbedrift
ØKONOMI OG REGNSKAP<br />
Ungdomsbedrift og Studentbedrift<br />
4<br />
FORORD<br />
Ungt Entreprenørskap har gjennom mange år hatt god dialog med skattemyndighetene.<br />
På denne måte fikk man klargjort hvilke regler som ungdoms- og studentbedrifter<br />
skulle forholde seg til innenfor områdene regnskap, skatt og avgift.<br />
I 2005 ble samarbeidet utvidet ved at Skatteetaten (se www.skatteetaten.no)<br />
og Samarbeid mot svart økonomi (se www.samarbeidmotsvartokonomi.no)<br />
inngikk en hovedsamarbeidsavtale med Ungt Entreprenørskap. Her i gjennom ble<br />
fokuset på økonomi og regnskap ytterligere styrket bl.a. gjennom etableringen av<br />
konkurransen ”Beste regnskap” på fylkes- og nasjonale messer<br />
(se www.regnskapsprisen.no). Samtidig med dette ble også bransjeorganisasjonene<br />
til regnskapsførere og revisorer invitert til å bli med både i juryarbeid ifm de<br />
nasjonale messene, men også i arbeidet med å utvikle veiledningshefte innenfor<br />
”Økonomi og regnskap”. Siden 2005 har Den norske Revisorforening, Norges<br />
Autoriserte Regnskapsføreres Forening og Økonomiforbundet vært aktive medspillere<br />
for at ungdoms- og studentbedrifter skal holde orden på sine regnskap på en best<br />
mulig måte.<br />
Dette er andre utgave av heftet ”Økonomi og regnskap”. Det er foretatt en betydelig<br />
revisjon av innholdet fra den første utgaven. Endringene har skjedd på bakgrunn av<br />
de erfaringer som Skatteetaten har gjort gjennom særskilte regnskapskurs som er<br />
avholdt for elever og lærere i videregående skole.<br />
Dette heftet tar ikke mål av seg til å gi en fullstendig opplæring i regnskapsfaget,<br />
men det vil være tilstrekkelig basiskunnskap for regnskapsfunksjonen i en<br />
ungdoms- og studentbedrift. Vi håper heftet bidrar til kunnskap og inspirasjon for<br />
videre arbeid med egne regnskap på en god måte.<br />
Ungt Entreprenørskap takker Økonomiforbundet, Norges Autoriserte<br />
Regnskapsføreres Forening, Den norske Revisorforening og Skatteetaten for<br />
utvikling av heftet. Uten deres kompetanse og deres erfaringer ville ikke dette<br />
heftet hatt den relevans og nytteverdi som vi nå mener at det har.
ØKONOMI OG REGNSKAP<br />
Ungdomsbedrift og Studentbedrift<br />
5<br />
INNHOLD<br />
Innledning s 6<br />
Kapitel 1: Økonomiske ra<strong>mm</strong>ebetingelser s 7<br />
- Registrering<br />
- Andelskapital<br />
- Omsetningsgrense<br />
- Lønn<br />
- Leverandørgjeld<br />
- Regnskap<br />
Kapitel 2: Hvorfor føre regnskap s 8<br />
- Oversikt over økonomien<br />
- Grunnlag for riktig regnskap<br />
- Skaper tillit<br />
- Mindre tid på kontorarbeid<br />
Kapitel 3: Hva skal føres i regnskapet s 10<br />
Kapitel 4: Dokumentasjon av føringer i regnskapet s 11<br />
- Bilagene skal være ordnet på en oversiktlig måte<br />
- Hvilke opplysninger skal være med i bilaget<br />
Kapitel 5: Hvordan føre regnskap s 16<br />
- Teknisk oppbygging av et regnskap<br />
- Praktisk bokføring<br />
Kapitel 6: Balanse og resultatrapport s 19<br />
- Resultatrapport<br />
- Balanse<br />
Kapitel 7: Ste<strong>mm</strong>er regnskapet med virkeligheten s 22<br />
- Avste<strong>mm</strong>ing av kasse<br />
- Avste<strong>mm</strong>ing av banken<br />
Kapitel 8: Eksempelregnskap s 24<br />
- Oppgave<br />
<strong>Ordliste</strong>: Regnskapsbegreper s 27
ØKONOMI OG REGNSKAP<br />
Ungdomsbedrift og Studentbedrift<br />
6<br />
INNLEDNING<br />
Å drive ungdoms- og studentbedrift handler<br />
bla om å skape verdier gjennom kjøp og salg av<br />
varer og/ eller tjenester. Det handler med andre<br />
ord om ekte mennesker og ekte penger.<br />
Når du driver ungdoms- eller studentbedrift<br />
er det viktig å holde orden og ha oversikt over<br />
økonomien i bedriften. For å oppnå dette, må<br />
du føre et enkelt regnskap etter de sa<strong>mm</strong>e prinsipper<br />
som gjelder for ordinære bedrifter. Dette<br />
heftet gir en veiledning i regnskap for ungdoms-<br />
og studentbedrifter.<br />
Sa<strong>mm</strong>enhengen mellom de forskjellige<br />
kapitlene i heftet er skissert i følgende figur:<br />
Kap. 3:<br />
Hva føres i<br />
regnskapet<br />
Kap. 1: Økonomiske ra<strong>mm</strong>ebetingelser<br />
Kap. 2: Hvorfor føre regnskap<br />
Kap. 4:<br />
Dokumentasjon<br />
av føringer i<br />
regnskapet<br />
Kap. 7: Avste<strong>mm</strong>inger<br />
Kap. 8: Eksempelregnskap<br />
Kap. 5:<br />
Hvordan føre<br />
regnskap<br />
Kap. 6:<br />
Balanse<br />
Resultatrapport
ØKONOMI OG REGNSKAP<br />
Ungdomsbedrift og Studentbedrift<br />
7<br />
Kapitel 1:<br />
ØkONOmIskE<br />
Ra<strong>mm</strong>EbEtINGELsER<br />
Registrering<br />
Ungdoms- og studentbedriftene registreres<br />
i Brønnøysundregistrene via www.ue.no.<br />
Bedriftene vil motta bedriftsattest fra<br />
Brønnøysundregistrene med eget organisasjonsnu<strong>mm</strong>er.<br />
Andelskapital<br />
Ungdoms- og studentbedriftene skaffer andels-<br />
kapital ved oppstart av bedriften. Å selge andeler<br />
er en god måte å få inn startkapital på. Andelskapitalen<br />
skal tilbakebetales ved avvikling av<br />
bedriften.<br />
Regler for ungdomsbedrifter:<br />
• kan selge andeler for inntil kr 10 000<br />
• en andel koster kr 100<br />
• alle medle<strong>mm</strong>ene i ungdomsbedriften må<br />
eie minst en andel, og kan maksimalt eie to<br />
andeler<br />
• andeler kan også selges til personer utenfor<br />
bedriften<br />
• det er ikke tillatt å drive handel med<br />
andelene<br />
Regler for studentbedrifter:<br />
• kan selge andeler for inntil kr 20 000<br />
• en andel koster kr 200<br />
• alle medle<strong>mm</strong>ene i studentbedriften må eie<br />
minst en andel<br />
• andeler kan også selges til personer utenfor<br />
bedriften<br />
• det er ikke tillatt å drive handel med<br />
andelene<br />
Ved avvikling av bedriften:<br />
• dersom det er penger igjen når alle regninger<br />
er betalt, skal bedriften betale tilbake andels-<br />
kapitalen til alle som eier andeler i bedriften.<br />
Dette representerer tilbakebetaling av inn-<br />
skutt kapital. Tilbakebetaling av tidligere<br />
innbetalt andelskapital vil ikke utløse noen<br />
skatteplikt.<br />
• eventuelt beløp som utbetales til andelseiere<br />
utover tidligere innbetalt andelskapital er<br />
å anse som lønn. Se eget pkt. om lønn<br />
i neste kolonne.<br />
Omsetningsgrense<br />
Omsetningsgrensen for ungdoms- og studentbedrifter<br />
er kr 140.000 innen en 12 måneders<br />
periode. Dersom omsetningsgrensen overstiges<br />
vil ungdoms- og studentbedriften gå over fra å<br />
være et undervisnings- og opplæringstiltak til å<br />
være en virkelig bedrift med de konsekvenser<br />
dette vil få for skatter og avgifter. Bedriften må,<br />
i god tid før omsetningsgrensen nås, ta kontakt<br />
med Skatteetaten for å få veileding.<br />
Lønn<br />
Ungdoms- og studentbedriftene kan utbetale<br />
lønn skattefritt på inntil kr 4 000 per person per<br />
kalenderår. Dersom denne beløpsgrensen overskrides,<br />
skal hele beløpet lønnsinnberettes.<br />
Leverandørgjeld<br />
Ungdoms- og studentbedrifter har i utgangspunktet<br />
ikke lov å pådra seg gjeld. Det åpnes<br />
likevel for at ungdoms- og studentbedrifter kan<br />
kjøpe varer/tjenester på kreditt. Bedriften skal<br />
ikke pådra seg større leverandørgjeld enn det<br />
den til enhver tid kan klare å betale tilbake. Dvs<br />
penger i kasse/bank minus allerede pådratt gjeld<br />
(leverandørgjeld/skyldig lønn).<br />
Regnskap<br />
Ungdoms- og studentbedriftene skal føre regnskap<br />
og må ha en revisor. Som revisor velges en<br />
person som har kunnskap om økonomi og regnskap<br />
(f eks økonomilærer).<br />
Bedriftene skal utarbeide årsrapport under avviklingsfasen.<br />
Årsrapporten skal legges fram for<br />
generalforsamlingen og skal minst inneholde:<br />
• Regnskap med oppstilling av resultatrapport<br />
og balanse, inklusiv oversikt over fordeling av<br />
overskudd<br />
• Revisjonsberetning
ØKONOMI OG REGNSKAP<br />
Ungdomsbedrift og Studentbedrift<br />
8<br />
Kapitel 2:<br />
HVORFOR FØRE REGNskaP<br />
Ungdoms- og studentbedrifter skal føre regnskap. Reglene som gjelder gjennomgås<br />
i dette heftet.<br />
Hensikten med å føre regnskap<br />
Plikt<br />
- Delårsrapport<br />
- Årsrapport<br />
Hensikten med regnskapet er at det skal vise et korrekt bilde av den økonomiske virkeligheten for<br />
bedriften. For å få til dette er det en forutsetning at du har gode rutiner og holder orden på papirer<br />
og bokføring. Det er også viktig at du er à jour med papirarbeidet. Det er ikke like lett å huske hva<br />
som egentlig skjedde hvis det går for lang tid. Regnskapets tall skal inn i delårsrapport og årsrapporten<br />
som du utarbeider for ungdoms- eller studentbedriften.<br />
I tillegg til at det er en plikt å føre regnskap, vil vi fremheve noen av fordelene ved å føre et regnskap:<br />
Oversikt over økonomien:<br />
Gode rutiner<br />
Orden og oversikt over bilag og bokføring<br />
À jour<br />
Regnskapet skal gi<br />
et bilde av den økonomiske<br />
virkeligheten for bedriften<br />
Regnskapet gir svar på om bedriften<br />
• har nok penger til å betale regningene som forfaller<br />
• har oppnådd forventet salg<br />
• har fått betaling fra kredittsalg<br />
• går med overskudd eller underskudd<br />
• har god nok økonomi til at de ansatte kan ta ut lønn<br />
• har penger til å gjøre nødvendige innkjøp<br />
• bør øke eller redusere produksjonen<br />
Fordeler<br />
- Oversikt over<br />
økonomien<br />
- Grunnlag for riktige<br />
beslutninger<br />
- Skaper tillit<br />
- Mindre tid på<br />
kontorarbeid<br />
- m.m.
ØKONOMI OG REGNSKAP<br />
Ungdomsbedrift og Studentbedrift<br />
9<br />
En viss oversikt over økonomien får du ved å følge med på hvor mye penger som er i banken og i kassa.<br />
Dersom alle salg og alle varekjøp blir betalt kontant og bedriften kjøper inn varene etter hvert som de<br />
selges (dvs. at bedriften ikke har varebeholdning), ville bank/kassebeholdningen gi et nesten riktig<br />
bilde av bedriftens økonomiske virkelighet. Bare én korrigering ville vært nødvendig for å finne<br />
overskuddet eller underskuddet, nemlig å trekke fra andelskapitalen. Andelskapitalen er nemlig ikke<br />
en inntekt for bedriften, selv om den har gitt penger i kassa. Andelskapitalen er penger som andelseierne<br />
skal ha tilbake dersom det er penger igjen når alle regningene er betalt.<br />
Så enkel drift er sjelden. Det er mer vanlig at bedriften får en faktura fra leverandøren når den kjøper<br />
inn varer, som skal betales for eksempel innen 30 dager. Da gir ikke bank/kassebeholdningen svar på<br />
hvor mye penger bedriften har til rådighet. Regnskapet må føres fortløpende så oversikten over det<br />
bedriften tjener og det den skylder hele tiden ste<strong>mm</strong>er med virkeligheten. Ellers er det fort gjort å<br />
bruke mer penger enn bedriften har.<br />
Hvis ungdoms-/studentbedriften selger varer på kreditt (for eksempel at kunden får en faktura som skal<br />
betales om 10 dager), vil ikke bank/kassebeholdningen gi et riktig bilde av bedriftens økonomiske<br />
stilling. Overskuddet (hvis kunden faktisk ko<strong>mm</strong>er til å betale) er større enn det kassebeholdningen<br />
viser. Er regnskapet à jour, kan bedriften se om kunden betaler og purre kunder som ikke betaler.<br />
I en ungdoms-/studentbedrift som har varebeholdning, dvs. at bedriften ikke har solgt alle varene<br />
som er kjøpt inn, må varebeholdningen telles opp og regnskapsføres før bedriften vet om den har<br />
gått med overskudd eller underskudd i perioden.<br />
Grunnlag for riktige beslutninger:<br />
Et riktig bilde av økonomien gir grunnlag for å ta riktige beslutninger.<br />
Bedriftens økonomi forandres hele tiden og økonomisjefen må alltid ha oversikt.<br />
Skaper tillit:<br />
Hvis regninger betales i tide og alle forpliktelser overholdes skaper dette tillit både<br />
internt i bedriften og eksternt hos forretningsforbindelser og banken.<br />
Mindre tid til kontorarbeid:<br />
Vår påstand er at gode rutiner legger grunnlaget for et riktig regnskap og gjør at du<br />
bruker mindre tid på kontorarbeid. Det er veldig tidkrevende (kanskje umulig) å<br />
rekonstruere hva som faktisk har skjedd i etterkant.<br />
”Hvis du holder orden på papirene fra første dag,<br />
sparer du deg selv for mye arbeid og bekymringer!
ØKONOMI OG REGNSKAP<br />
Ungdomsbedrift og Studentbedrift<br />
10<br />
Kapitel 3:<br />
HVa skaL FØREs<br />
I REGNskaPEt<br />
For at regnskapet skal gi et bilde av den økonomiske virkeligheten for<br />
bedriften må alt som påvirker økonomien bokføres:<br />
Regnskapet skal gi et bilde av den økonomiske virkeligheten til bedriften<br />
Alle kostnader<br />
- registreringsavgift<br />
- varekjøp<br />
- rekvesita<br />
- lønn<br />
- m.m.<br />
Alle økonomiske transaksjoner skal bokføres i regnskapet<br />
Alle inntekter<br />
- salg<br />
- premier<br />
- sponsor<br />
- renteinntekt<br />
- tilskudd<br />
- m.m.<br />
Poster i balansen<br />
- innskutt egenkapital<br />
- innskudd av penger<br />
i bank<br />
- varebeholdning<br />
- kundefordringer<br />
- leverandørgjeld<br />
- m.m.<br />
Alle kostnader, inntekter og endringer i balansen skal bokføres. F.eks.: Hvis du tar ut penger fra kasseskrinet<br />
og setter det inn i banken, skal dette registreres i regnskapet. Du skal vite hvor mye penger du<br />
har og du skal vite hvor pengene er. F.eks.: Hvis du selger varer på kreditt, dvs at kunden får betalingsutsettelse,<br />
må du registrere dette i regnskapet for at det skal gi et riktig bilde av den økonomiske<br />
virkeligheten. Transaksjonen registreres som salg og betalingsutsettelsen registreres som kunde-<br />
fordring. Pengene er dine, men du har ikke mottatt dem ennå.
ØKONOMI OG REGNSKAP<br />
Ungdomsbedrift og Studentbedrift<br />
11<br />
Kapitel 4:<br />
DOkumENtasjON aV<br />
FØRINGER I REGNskaPEt<br />
Alt som bokføres i regnskapet skal være dokumentert på papir.<br />
Dokumentasjonen som danner grunnlag for bokføringen kalles bilag.<br />
Økonomiske<br />
transaksjoner<br />
- kostnader<br />
- inntekter<br />
- balansen<br />
Bilagene skal være ordnet på en oversiktlig måte<br />
Alle økonomiske transaksjoner skal dokumenters ved bilag. I tillegg må bilagene oppbevares på<br />
en ordentlig og oversiktlig måte. Vi anbefaler at dere setter bilagene rett inn i en perm og påfører<br />
bilagsnu<strong>mm</strong>er fortløpende. Bilagsnu<strong>mm</strong>ereringen er linken mellom dokumentasjon og bokføring.<br />
Eksempel på bilagsnu<strong>mm</strong>erering:<br />
Bilag kan<br />
nu<strong>mm</strong>ereres slik<br />
Bilag<br />
Settes inn i<br />
bilagsperm<br />
Påføre bilagsnu<strong>mm</strong>er<br />
Bokføres
ØKONOMI OG REGNSKAP<br />
Ungdomsbedrift og Studentbedrift<br />
12<br />
Hvilke opplysninger skal være med i bilaget<br />
Kravene til innhold i dokumentasjonen (bilaget) varierer i forhold til type transaksjon.<br />
”Felles for dokumentasjonen er at den skal vise de bokførte<br />
opplysningers berettigelse. Dvs at det dokumenteres/<br />
sansynliggjøres at transaksjonen har med bedriften å gjøre<br />
og ikke er privat eller tilhører en annen virksomhet.<br />
Eksempler på krav til innhold i dokumentasjon:<br />
1. Kredittsalg/kjøp<br />
Hvis virksomheten selger varer/tjenester på kreditt, må de utstede en faktura som er<br />
forhåndsnu<strong>mm</strong>eret og som inneholder følgende opplysninger:<br />
• Organisasjonsnu<strong>mm</strong>er<br />
• Fakturadato<br />
• Navn og adresse på selger<br />
• Navn og adresse på kjøper<br />
• Hva som er solgt og hvor mye<br />
• Tidspunkt og sted for levering<br />
• Salgssum og betalingsforfall<br />
• Merverdiavgift når selger er registreringspliktig<br />
(gjelder ikke ungdoms- og studentbedrifter)<br />
Selgers dokumentasjon er den sa<strong>mm</strong>e som kjøpers dokumentasjon. Når dere kjøper på kreditt må<br />
dere sørge for å få en faktura med de sa<strong>mm</strong>e opplysningene som selger plikter å påføre, jf ovenfor.<br />
Hvis ungdoms- eller studentbedriften mottar en faktura som f.eks. ikke inneholder navn og adresse<br />
til bedriften, må den selv ta kontakt med selger og be om å få en ny faktura med korrekte opplysninger.<br />
Eksempel på en kredittfaktura:<br />
Selgers navn og<br />
organisasjonsnu<strong>mm</strong>er<br />
Hva og hvor mye<br />
som er solgt<br />
Fakturanu<strong>mm</strong>er<br />
Fakturadato<br />
Forfallsdato<br />
Kjøpers navn Salgssum
ØKONOMI OG REGNSKAP<br />
Ugdomsbedrift og Studentbedrift<br />
13<br />
2. Kontantsalg/kontantkjøp<br />
Kontantsalg må vanligvis registreres på kasseapparat.<br />
Dette slipper du som driver ungdoms- eller studentbedrift.<br />
Du kan dokumentere kontantsalget ved forhåndsnu<strong>mm</strong>ererte kvitteringshefter der hver kvittering<br />
har en kopi vedheftet. Originalen av kvitteringen utleveres kunden, mens kopien beholdes som<br />
grunnlag for bokføring (bilag). Med unntak for navn og adresse på kjøper, skal kvitteringen inneholde<br />
de sa<strong>mm</strong>e opplysninger som ved kredittsalg/kjøp, jf ovenfor i pkt 1:<br />
• Organisasjonsnu<strong>mm</strong>er<br />
• Fakturadato<br />
• Navn og adresse på selger<br />
• Navn og adresse på kjøper*<br />
• Hva som er solgt og hvor mye<br />
• Tidspunkt og sted for levering**<br />
• Salgssum og betalingsforfall<br />
• Merverdiavgift når selger er registreringspliktig<br />
(gjelder ikke ungdoms- og studentbedrifter)<br />
* Navn og adresse må likevel påføres når kontantkjøp er over kr 1000,- eller hvis varene er kjøpt inn for<br />
videresalg/som innsatsfaktor i produksjon for videresalg.<br />
** Leveres når salget /kjøpet skjer. Trenger ikke spesifiseres.<br />
Eksempel på kvittering kontantsalg:<br />
Selger<br />
Selgers organisasjonsnu<strong>mm</strong>er<br />
Dato<br />
Hva og hvor mye<br />
som er solgt<br />
Forhåndsnu<strong>mm</strong>erert<br />
kvittering<br />
Salgssum
ØKONOMI OG REGNSKAP<br />
Ungdomsbedrift og Studentbedrift<br />
14<br />
I de tilfeller det er veldig upraktisk å skrive kvittering for hvert enkelt kontantsalg, kan bedriften<br />
velge å dokumentere kontantsalget fortløpende i innbundet bok der sidene er forhåndsnu<strong>mm</strong>ererte.<br />
Dette kan f.eks. være praktisk der det er salg av varer av mindre verdier, f.eks. kaker, kaffe, te og lignende.<br />
Eksempel på innbundet bok:<br />
Ved kontantkjøp får du gjerne en kassakvittering som dokumentasjon. På denne noterer du<br />
hva som er formålet med kjøpet. F.eks. hvis du har kjøpt plastikklo<strong>mm</strong>er til oppbevaring av<br />
regn-skapsmateriell, skriver du dette på kvitteringen eller på arket som kvitteringen stiftes på.<br />
Eksempel på kassakvittering ved kjøp under kr 1000:<br />
Formålet med kjøpet<br />
påføres kvitteringen
ØKONOMI OG REGNSKAP<br />
Ungdomsbedrift og Studentbedrift<br />
15<br />
3. Reise- og oppholdsutgifter<br />
Det skal fremgå av dokumentasjonen av<br />
reise- og oppholdsutgiften hvem utgiftene<br />
omfatter, hva formålet med reisen har vært<br />
og hvilke arrangement den reisende har<br />
deltatt på.<br />
4. Innskudd bank<br />
Det anbefales at ungdoms-/studentbedriften<br />
ikke har for stor kontantbeholdning liggende.<br />
Pengene bør settes inn i bank. Dette bokføres<br />
på grunnlag av innskuddskvittering fra<br />
banken.<br />
5. Varebeholdning<br />
Når du ønsker å få en oversikt over resultatet,<br />
må beholdningen av varer telles opp. For<br />
ungdoms- og studentbedrifter må dette<br />
minst gjøres når det utarbeides delårsrapport<br />
og årsrapport. Vareopptellingslisten må<br />
inneholde opplysninger om varens art,<br />
antall av hver art og innkjøpspris. Su<strong>mm</strong>en<br />
på vareopptellingslisten er grunnlaget for<br />
bokføring av varebeholdningen i balansen.<br />
Det er altså innkjøpsprisen for varene som<br />
er grunnlaget for verdien av varelageret<br />
i regnskapet (NB! ikke utsalgsprisen). Dersom<br />
du produserer varene selv er verdien av<br />
et ferdig produkt tilvirkningskostnadene.<br />
Dvs prisen for råvarene pluss kostnadene<br />
som medgår til å produsere produktet.<br />
Eksempel på vareopptellingsliste:<br />
Differansen mellom alle vareinnkjøp og vare-<br />
beholdning utgjør varekostnaden for de varene<br />
som er solgt. Dette føres som varekostnad i<br />
resultatrapporten.<br />
Eksempel på utregning av varekostnaden for en<br />
periode (f.eks. UB-året):<br />
Inngående varebeholdning i perioden kr 0,-<br />
+ Varekjøp i løpet av perioden kr 6 500,-<br />
- Utgående varebeholdning iht. vareopptelling kr 1 000,-<br />
= Varekostnad for solgte varer kr 5 500,-<br />
Varebeholding i balansen skal bokføres med kr 1 000,-<br />
Varekostnaden i resultatrapporten skal bokføres med kr 5 500,-<br />
Dokumentasjon for bokføringen er vareopptellingslista.
ØKONOMI OG REGNSKAP<br />
Ungdomsbedrift og Studentbedrift<br />
16<br />
Kapitel 5:<br />
HVORDaN FØRE REGNskaP<br />
For å kunne få oversikt over økonomien, må alle de økonomiske transaksjonene<br />
registreres i regnskapet. Dette skjer etter bestemte regler.<br />
Teknisk oppbygging av et regnskap<br />
Et regnskap er bygd opp rundt to prinsipper:<br />
1) T-kontoen som har to sider, debet og kredit. Debet og kredit er regnskapsmessige begreper og<br />
viser hvilken side av T-kontoen vi prater om.<br />
2) Dobbel bokføring som forklarer hvordan hver enkelt transaksjon = hvert bilag skal registreres<br />
i regnskapet.<br />
Debet<br />
T-konto<br />
Kredit<br />
Dobbel bokføring<br />
Betyr at alle bilag skal<br />
registreres både til debet<br />
og til kredit. Beløpet som<br />
registreres på debetsiden<br />
skal være like stor som det<br />
som registreres på kreditsiden.<br />
I et regnskap trenger vi flere T-konti. Vi trenger så mange konti som er nødvendig for å beskrive<br />
den økonomiske virkeligheten i bedriften. Dette vil variere fra virksomhet til virksomhet ut fra bl.a.<br />
størrelse og bransje. For ungdoms- og studentbedrifter vil regnearket som ligger på ue.no i de aller<br />
fleste tilfeller være tilstrekkelig for å kunne beskrive den økonomiske virkeligheten i virksomheten.<br />
Nedenstående figur gir en skjematisk oversikt over de T-konti som finnes i regnearket.<br />
T-konti:<br />
- Kasse<br />
- Bank<br />
- Kundefordring<br />
- Varebeholdning<br />
T-konti:<br />
- Leverandørgjeld<br />
- Skyldig lønn<br />
Eiendeler Gjeld<br />
T-konti:<br />
- Inskutt<br />
egenkapital<br />
- Opptjent<br />
egenkapital<br />
T-konti:<br />
- Varekostnad<br />
- Lønn<br />
- Kontorrekvisita<br />
- Markedsføring<br />
- Reiseutgifter<br />
- Div. utgifter<br />
Balansekonti Resultatkonti<br />
T-konti:<br />
- Salgsinntekter<br />
- Annen inntekt<br />
Egenkapital Kostnader Inntekter
ØKONOMI OG REGNSKAP<br />
Ungdomsbedrift og Studentbedrift<br />
17<br />
Av figuren ser vi f eks at T-kontoen som heter ”Kasse” er en eiendelskonto. Alle konti for eiendeler,<br />
gjeld og egenkapital er balansekonti. Disse konti viser hva vi har på et gitt tidspunkt. Tilsvarende ser<br />
vi at T-kontoen som heter ”Salgsinntekter” er en inntektskonto. Alle inntektskonti og kostnadskonti<br />
er resultatkonti. Su<strong>mm</strong>en av alle inntektskonti minus su<strong>mm</strong>en av all kostnadskonti viser om bedriften<br />
går med overskudd eller underskudd.<br />
Når T-kontiene blir satt sa<strong>mm</strong>en i regnearket ser det slik ut (D= debet, K= kredit):<br />
Praktisk bokføring<br />
Når de økonomiske transaksjonene skal bokføres (registreres) på den enkelte T- konto,<br />
skjer dette etter bestemte regler. Disse reglene kan sa<strong>mm</strong>enfattes slik:<br />
Debet<br />
Økning<br />
av eiendeler<br />
Kredit<br />
Reduksjon<br />
av eiendeler<br />
BALAnSEKOnTI RESULTATKOnTI<br />
Eiendeler Gjeld Egenkapital<br />
Inntekter Kostnader<br />
Kredit<br />
Økning<br />
av gjeld<br />
Debet<br />
Reduksjon<br />
av gjeld<br />
Kredit<br />
Økning<br />
av egenkapital<br />
Debet<br />
Reduksjon<br />
av egenkapital<br />
Kredit<br />
Inntektene<br />
øker<br />
Debet<br />
Inntektene<br />
reduseres<br />
Debet<br />
Kostnadene<br />
øker<br />
Kredit<br />
Kostnadene<br />
reduseres
ØKONOMI OG REGNSKAP<br />
Ungdomsbedrift og Studentbedrift<br />
18<br />
For å illustrere tabellen kan vi se på noen eksempler på praktisk bokføring:<br />
Bilag 1: Hamar 1.11.2010: Innbetaling av andelskapital med kr 1000.<br />
Pengene legges i kassa.<br />
Bokføringen av den økonomiske transaksjonen kan forklares på følgende måte:<br />
Kassa (eiendel)øker: Debet på T-konto som heter Kasse<br />
Egenkapitalen øker: Kredit på T-konto som heter Innskutt Egenkapital (EK)<br />
Bilag 2: Hamar bokhandel 5.11.2010: Kjøp av forhåndsnu<strong>mm</strong>erert<br />
kvitteringshefte kr 200,-. Betalt kontant.<br />
Bokføringen av den økonomiske transaksjonen kan forklares på følgende måte:<br />
Kassa (eiendel) reduseres: Kredit på T-konto som heter kasse<br />
Kostnad for bedriften: Debet på T-konto som heter rekvisita<br />
Bilag 3: Hamar 9.11.2010: Salgsmesse på skolen. Kontantsalg varer kr 2000.<br />
Bokføringen av den økonomiske transaksjonen kan forklares på følgende måte:<br />
Kassa (eiendel) øker: Debet på T-konto som heter kasse<br />
Inntekt for bedriften: Kredit på T-konto som heter salgsinntekter<br />
Bokføring av de økonomiske transaksjonene i regnearket vil se slik ut:<br />
Bilag Dato Kasse Innskutt EK Salgsinntekter Rekvisita<br />
Debet Kredit Debet Kredit Debet Kredit Debet Kredit<br />
1 1.11 1000<br />
1000<br />
2 5.11<br />
200<br />
200<br />
3 9.11 2000<br />
2000<br />
Oppstillingen ovenfor kalles for en regnskapsspesifikasjon. Vi ser her at registreringen av bilagene<br />
skjer etter prinsippet om dobbelt bokføring. Dvs at det bokføres like mye til debet som til kredit på<br />
hver transaksjon.
ØKONOMI OG REGNSKAP<br />
Ungdomsbedrift og Studentbedrift<br />
19<br />
Kapitel 6:<br />
baLaNsE OG<br />
REsuLtatRaPPORt<br />
Når alle de økonomiske transaksjoner i en periode er bokført, kan økonomien<br />
oppsu<strong>mm</strong>eres i en balanse og resultatrapport. Vi sier at vi avslutter regnskapet.<br />
Ungdoms-/studentbedrifter skal gjøre dette minimum ved utarbeidelse av årsrapport.<br />
Hvis det utarbeides delårsrapport skal resultatrapport og balansen også<br />
med her.<br />
Resultatrapport<br />
Resultatrapporten oppsu<strong>mm</strong>erer bedriftens inntekter og kostnader. Differansen mellom inntekter<br />
og kostnader viser om bedriften går med overskudd eller underskudd. Dette kalles resultat.<br />
Su<strong>mm</strong>en på hver<br />
kostnadskonto<br />
overføres til debet<br />
i resultatrapporten<br />
Kostnader<br />
F.eks.:<br />
- Varekostnad<br />
- Lønn<br />
- Kontorrekvisita<br />
- Markedsføring<br />
- Reiseutgifter<br />
- Diverse<br />
Resultatkonti<br />
Resultatrapport<br />
Debet Kredit<br />
Inntekter<br />
F.eks.:<br />
- Salgsinntekter<br />
- Andre inntekter<br />
Su<strong>mm</strong>en på hver<br />
inntektskonto<br />
overføres til kredit i<br />
resultatrapporten<br />
Forskjellen mellom inntekter og kostnader utgjør periodens resultat. Hvis det er overskudd fremko<strong>mm</strong>er<br />
dette til debet i resultatrapporten. Hvis det er underskudd fremko<strong>mm</strong>er dette til kredit i resultatrapporten.<br />
For å få sa<strong>mm</strong>enhengen mellom resultatrapport og balansen må periodens resultat overføres<br />
til balansen på konto for egenkapital. Overskudd øker egenkapitalen og føres til kredit på konto opptjent<br />
egenkapital. Underskudd reduserer egenkapitalen og føres til debet på sa<strong>mm</strong>e konto.
ØKONOMI OG REGNSKAP<br />
Ungdomsbedrift og Studentbedrift<br />
20<br />
Balanse<br />
Balansen spesifiserer og oppsu<strong>mm</strong>erer verdiene bedriften har på et bestemt tidspunkt.<br />
Su<strong>mm</strong>en på hver<br />
eiendelskonto<br />
overføres til debet<br />
i balansen<br />
F.eks.:<br />
- Kasse<br />
- Bank<br />
- Kundefordring<br />
- Varebeholdning<br />
Debet i balansen<br />
viser hvilke eiendeler<br />
bedriften har<br />
Eiendeler<br />
Balansekonto<br />
Balanse<br />
Debet Kredit<br />
Gjeld Egenkapital<br />
F.eks.:<br />
- Leverandørgjeld<br />
- Skyldig lønn<br />
F.eks.:<br />
- Innskutt<br />
egenkapital<br />
- Opptjent<br />
egenkapital<br />
Su<strong>mm</strong>en på hver<br />
gjelds- og<br />
egenkapitalkonto<br />
overføres til kredit i<br />
balansen<br />
Kredit i balansen<br />
vider hvordan<br />
eiendelene er<br />
finansiert<br />
For å få debetsiden i balansen til å ste<strong>mm</strong>e med kreditsiden, må periodens resultat tas med i balanseoppstillingen<br />
under egenkapital, jf forklart under resultatrapporten: Overskudd føres til kredit på<br />
konto opptjent egenkapital og underskudd føres til debet på sa<strong>mm</strong>e konto.
ØKONOMI OG REGNSKAP<br />
Ungdomsbedrift og Studentbedrift<br />
21<br />
Eksempel på avsluttning av regnskap:<br />
Bilag Dato Kasse Innskutt EK Salgsinntekter Rekvisita<br />
Debet Kredit Debet Kredit Debet Kredit Debet Kredit<br />
1 1.11 1000<br />
1000<br />
2 5.11<br />
200<br />
200<br />
3 9.11 2000<br />
2000<br />
Sum<br />
3000 200 0 1000 0 2000 200 0<br />
Til resultat<br />
2000<br />
200<br />
Til balanse<br />
2800 1000<br />
Alle konti su<strong>mm</strong>eres ned. Differansen mellom debet og kredit viser hva som skal overføres til<br />
resultatrapporten og balansen.<br />
Alt. 1<br />
Salgsinntekter 2000<br />
Rekvisita 200<br />
Resultat 1800<br />
Sum 2000 2000<br />
Alt. 2<br />
Resultatrapporten kan også settes<br />
opp slik:<br />
Salgsinntekter 2000<br />
Rekvisita 200<br />
Årsresultat 1800<br />
Resultatrapport<br />
Balanse<br />
Debet Kredit Debet Kredit<br />
Kasse 2800<br />
Innskutt EK 1000<br />
Opptjent EK 1800<br />
2800 2800<br />
Balansen kan også settes opp slik:<br />
Eiendeler<br />
Kasse 2800<br />
Sum eiendeler 2800<br />
Egenkapital<br />
Innskutt egenkapital 1000<br />
Opptjent egenkapital 1800<br />
Sum egenkapital 2800<br />
Gjeld 0<br />
Sum gjeld og egenkapital 2800<br />
Når regnskapet ste<strong>mm</strong>er vil su<strong>mm</strong>en til debet og kredit være like store, jf ovenfor.<br />
Dette gjelder både resultatrapporten og balansen. Dette er et resultat av dobbelt bokføring.<br />
Overført fra<br />
resultatrapport
ØKONOMI OG REGNSKAP<br />
Ungdomsbedrift og Studentbedrift<br />
22<br />
Kapitel 7:<br />
stE<strong>mm</strong>ER REGNskaPEt<br />
mED VIRkELIGHEtEN<br />
Pengestrø<strong>mm</strong>en er et kritisk område i en bedrift. Det er viktig å ha kontroll på at det<br />
som er bokført av penger ut og inn av kasse og bank faktisk ste<strong>mm</strong>er med det som<br />
er tatt ut og inn fra kasse og bank. Dette gjøres ved å foreta avste<strong>mm</strong>inger.<br />
Avste<strong>mm</strong>ing av kasse<br />
For å kontrollere at virkelig kassebeholdning (kontanter) ste<strong>mm</strong>er med det som er bokført i regnskapet,<br />
må kassebeholdningen telles opp og sjekkes mot det som er bokført på konto for kasse.<br />
Avste<strong>mm</strong>ingen må dokumenteres og signeres. Eksempel på skjema som kan brukes:<br />
Kasseavste<strong>mm</strong>ing:<br />
Dato:<br />
Kasseholdning ved oppstart<br />
Inn i kasse iht. bilag<br />
Inn i kasse iht. bilag<br />
Ut fra kasse iht. bilag<br />
Ut fra kasse iht. bilag<br />
Beregnet kassebeholdning ved dagens slutt<br />
Opptalt kasse<br />
Differanse<br />
Forklaring til differanse<br />
Underskrift 1: Underskrift 2:<br />
Kassebeholdningen skal avste<strong>mm</strong>es etter hver dag det har vært aktivitet i kassa.<br />
Dersom det er differanse mellom faktisk og beregnet kassebeholdning må det undersøkes hva<br />
dette skyldes. Dersom det er mindre penger i kassa enn beregnet kassebeholdning, kan det for<br />
eksempel skyldes at man har tatt ut penger for å kjøpe noe, men glemt å legge igjen kvittering på<br />
uttaket/kjøpet. I så fall må man finne og bokføre den manglende kvitteringen.<br />
Uoppklarte differanser kan oppstå f.eks. hvis man har gitt tilbake feil vekslepenger. Slike differanser<br />
må bokføres. Det er opptalt kasse som er virkeligheten og regnskapet må derfor justeres iht. dette.<br />
+<br />
+<br />
-<br />
-<br />
=<br />
+/-
ØKONOMI OG REGNSKAP<br />
Ungdomsbedrift og Studentbedrift<br />
23<br />
Avste<strong>mm</strong>ing av banken<br />
Banken avste<strong>mm</strong>es ved å kontrollere at alle transaksjoner iht. bankutskrift ste<strong>mm</strong>er med det som<br />
er bokført i regnskapet. Avste<strong>mm</strong>ing må dokumenteres. Eksempel på skjema som kan brukes:
ØKONOMI OG REGNSKAP<br />
Ungdomsbedrift og Studentbedrift<br />
24<br />
Kapitel 8:<br />
EksEmPELREGNskaP<br />
I eksempelregnskapet er det hentet bilag fra en virkelig ungdomsbedrift som heter<br />
Towlee UB. Det er gjort noen justeringer på datoer for å få det til å ste<strong>mm</strong>e.<br />
(NB! Dette er ikke tillatt i virkeligheten). Det er i tillegg laget noen bilag for å få frem<br />
flere typetillfeller som du kan ko<strong>mm</strong>e bort i.<br />
Towlee UB selger microfiberhåndkleder med påtrykt navn. Virksomheten har ingen<br />
verdier når de starter opp i september 2009. Det er fem deltakere i bedriften.<br />
Opppgave<br />
Towlee UB har i eksempelregnskapet bokført 19 bilag i perioden september til 31.12.2009.<br />
Regnskapet avsluttes ved årsskiftet for å sjekke resultatet. Bilagene til oppgaven finnes i eget<br />
bilagshefte.<br />
Anbefaling<br />
For å få mest mulig læringseffekt bør dere prøve å bokføre bilagene i eksempel-<br />
regnskapet før dere sjekker bokføringen og ko<strong>mm</strong>entarene til bilagene!<br />
Bruk tabellen på s 17 som hjelpemiddel.<br />
Her følger ko<strong>mm</strong>entarer til hvert enkelt bilag:<br />
Bilag 1<br />
Innbetaling av egenkapital for andeler som er solgt til deltakerne i UB’n. Det er solgt 10 andeler à<br />
kr 100,- til sa<strong>mm</strong>en kr 1 000,-. For hver solgte andel er det skrevet et andelsbrev. Bedriftens dokumentasjon<br />
på dette er kvitteringsslippen som ligger igjen i andelsheftet. Pengene er betalt inn<br />
kontant. Bokføres Debet: Kasse og Kredit: Innskutt Egenkapital<br />
Bilag 2<br />
Towlee UB betaler registreringsavgift til Brønnøysund med kr 200,-. Betalingen skjer kontant.<br />
Bokføres Debet: Diverse utgifter og Kredit: Kasse<br />
Bilag 3<br />
Faktura nr 1, datert 28.10.09 fra Towlee UB pålydende kr 1196,-. Kunden får frist til 07.11.09 med<br />
å betale for varene. Bokføres Debet: Kundefordringer og Kredit: Salgsinntekter<br />
Bilag 4<br />
Faktura nr 2, datert 28.10.09 fra Towlee UB pålydende kr 2 392,-. Kunden får frist til 07.11.09 med<br />
å betale for varene. Bokføres Debet: Kundefordringer og Kredit: Salgsinntekter<br />
Bilag 5<br />
Melding fra banken om kreditering datert 02.11.09. Gjelder betaling av faktura nr 2 på<br />
kr 2 392,-. Dvs at Towlee UB har mottatt betaling for salget som er omtalt under bilag nr 4.<br />
Pengene har gått inn på bank. Bokføres Debet: Bank og Kredit: Kundefordringer
ØKONOMI OG REGNSKAP<br />
Ungdomsbedrift og Studentbedrift<br />
25<br />
Bilag 6<br />
Melding fra banken om kreditering datert 4.11.09 med tekst ”Spons Towlee UB”. Dvs. at Towlee UB<br />
mottar kr 1 000,- fra Vigga Bygg AS. Dette er en form for inntekt uten gjenytelse. Pengene har gått inn<br />
på bank. Bokføres Debet: Bank og Kredit: Annen inntekt<br />
Bilag 7<br />
Faktura nr 3, datert 09.11.2009 fra Towlee UB pålydende kr 2 691,-. Kunden får frist til 17.11.09 med<br />
å betale for varene. Bokføres Debet: Kundefordringer og Kredit: Salgsinntekter<br />
Bilag 8<br />
Faktura fra Midthun IKT datert 12.11.09. Towlee UB har fått frist til 21.11.09 med å betale. Det er kjøpt<br />
fakturaark, broderinger og håndkleder.<br />
Fakturaark og fakturagebyr bokføres på diverse utgifter (kr 40 + kr 8,48)*1,25 (merverdiavgift):<br />
Debet diverse utgifter kr 60,60<br />
Brodering og håndkleder er salgsvarer og bokføres på varekostnader (kr 1085,60 + 3013,92)*1,25<br />
(merverdiavgift): Debet varekostnader kr 5 124,40<br />
Da fakturaen ikke er betalt ennå, bokføres den som gjeld til leverandøren:<br />
Kredit leverandørgjeld kr 5 185. (Bokført like mye til debet som til kredit).<br />
Bilag 9<br />
Towlee UB vant 3. premie for beste stand på messe på Hadeland. For dette mottar de kr 500. Dette<br />
er en form for inntekt uten gjenytelse. Pengene er mottatt kontant. Bokføres Debet: Kasse og Kredit:<br />
Annen inntekt<br />
Bilag 10<br />
Towlee UB selger varer på stand. Kontantnota nr 5, 6, 7, 8, 9, 11, 13, 14, 15, 16, 17 og 19 viser at det er<br />
solgt varer for kr 3 887,-. I eksempelregnskapet ligger kopi av kontantnota 5, 6, 7 og 8. Towlee UB har<br />
skrevet feil på kontantnota nr 10, 12 og 18. Disse ligger i bilagspermen med notert ”Feil” på. Dette<br />
vises ikke i eksempelregnskapet. Bokføres Debet: Kasse og Kredit Salgsinntekter<br />
Bilag 11<br />
Towlee UB mottar melding fra banken om at faktura nr 3 er betalt 16.11.09 med kr 2 691. Dvs. at salget<br />
som er bokført på bilag nr 7 er betalt. Bokføres Debet: Bank og Kredit: Kundefordringer<br />
Bilag 12<br />
Towlee UB mottar melding om kreditering. Faktura nr 1 er betalt 23.11.09 med kr 1196. Dvs. at salget<br />
som er bokført på bilag nr 3 er betalt. Bokføres Debet: Bank og Kredit: Kundefordringer.<br />
Bilag 13<br />
Towlee UB har kjøpt ark som skal brukes til brosjyrer. En av foreldrene har lagt ut med kort, Towlee<br />
UB betaler tilbake fra kassa. Dvs. at kassebeholdningen reduseres. Bokføres Debet: Markedsføring og<br />
Kredit: Kasse<br />
Bilag 14<br />
Towlee UB setter penger inn i banken. Dvs. at kassebeholdningen reduseres.<br />
Bokføres Debet: Bank og Kredit Kasse<br />
Bilag 15<br />
Kvittering fra banken på utført betaling. Gjelder faktura nr 502 med kr 5 185. Dvs. kjøpet som er<br />
bokført på bilag nr 8 er betalt. Bokføres Debet: Leverandørgjeld og Kredit: Bank
ØKONOMI OG REGNSKAP<br />
Ungdomsbedrift og Studentbedrift<br />
26<br />
Bilag 16<br />
Towlee UB ønsker å se hvordan status for økonomien er pr 31.12.09. De teller opp varelageret og lager<br />
et bokføringsbilag på dette. Varelageret skal verdsettes til innkjøpspris og blir på kr 448,50.<br />
Varer på lager reduserer varekostnaden. Bokføres Debet: Varebeholding og Kredit: Varekostnader<br />
Bilag 17<br />
Kontoinformasjon fra banken viser at Towlee UB er belastet kr 10 i gebyrer ved bruk av nettgiro.<br />
Bokføres Debet: Diverse utgifter og Kredit: Bank<br />
Bilag 18<br />
Kontoinformasjon fra banken viser at Towlee UB er godskrevet kr 2,- i renter på kontoen.<br />
Bokføres Debet: Bank og Kredit: Annen inntekt<br />
Bilag 19<br />
Towlee UB ser at virksomheten går med overskudd og beste<strong>mm</strong>er at de vil ta ut lønn for perioden<br />
frem til nyttår med til sa<strong>mm</strong>en kr 5 000,-. Dette utbetales ikke nå, men avsettes som skyldig lønn i<br />
regnskapet. Bokføres Debet: Lønn og Kredit: Skyldig lønn<br />
Når alle bilag frem til 31.12.09 er bokført vil resultatrapporten vise at Towlee UB går med overskudd<br />
på kr 1 529,-. Dette beløpet øker egenkapitalen og føres til Opptjent egenkapital i balansen.
ØKONOMI OG REGNSKAP<br />
Ungdomsbedrift og Studentbedrift<br />
27<br />
<strong>Ordliste</strong>:<br />
REGNskaPsbEGREPER<br />
Andelskapital Det som betales inn som startkapital ved oppstart av<br />
ungdoms- og studentbedriften. Andelskapitalen bokføres<br />
som innskutt egenkapital i regnskapet S 7<br />
Balanse Oppsett av eiendeler, gjeld og egenkapital i virksomheten<br />
på et gitt tidspunkt (f eks. pr 31.12) S 10<br />
Bankavste<strong>mm</strong>ing Kontroll på bokført bank ste<strong>mm</strong>er med det som fremko<strong>mm</strong>er<br />
av bankutskrift fra banken S 23<br />
Bedrift Enhet som selger varer eller tjenester for å tjene penger<br />
(økonomisk formål) S 6<br />
Bilag Et dokument som er grunnlag for det som registreres i regnskapet.<br />
Alle økonomiske hendelser skal dokumenteres med et bilag. Eks:<br />
- Faktura<br />
- Kassakvitteringer<br />
- Bankutskrifter<br />
- Vareopptellingslister<br />
- Andre kvitteringer S 11<br />
Bokføring Registrering av en økonomisk transaksjon i regnskapet<br />
(regnearket/regnskapsbok). Grunnlaget for registreringen<br />
er bilaget S 8<br />
Brønnøysundregisterene<br />
Register og datakilde: www.brreg.no<br />
Består av forskjellige registre, bl a enhetsregisteret hvor<br />
ungdoms- og studentbedriftene blir registrert S 7<br />
Debet Bokføringsteknisk begrep = venstre side på t-konto S 16<br />
Dobbelt bokføring Bokføre like mye til debet som kredit på et bilag S 16<br />
Dokumentasjon Dokument som viser transaksjonens berettigelse S 11<br />
Egenkapital Det som deltakerne skyter inn av kapital i virksomheten.<br />
Overskudd som ikke tas ut av virksomheten. S 16<br />
Faktura Et dokument som bekrefter at det har vært et salg fra en<br />
selger til en kjøper. Fakturaen utstedes av selgeren og kjøperen<br />
får i oppdrag å betale denne. S 12<br />
Generalforsamling Den øverste myndighet i bedriften. Et møte hvor bedriftens<br />
medle<strong>mm</strong>er (andelshavere) drøfter og tar avgjørelser som<br />
omhandler driften. S 7<br />
Inntekt Penger som ungdoms- og studentbedriften får uten å måtte<br />
yte en gjenytelse. F eks sponsorinntekt, renteinntekt, premie S 9<br />
Innskutt egenkapital Dette er det sa<strong>mm</strong>e som innbetalt andelskapital i ungdoms-<br />
og studentbedriften S 16<br />
Kasseavste<strong>mm</strong>ing Sjekk på at bokført kasse ste<strong>mm</strong>er med opptalt kasse S 22<br />
Kontere Skrive på bilaget hvordan det skal bokføres.<br />
F.eks. Debet: Kasse<br />
Kredit: Salg<br />
Kontant Betaling skjer samtidig med levering av varen/tjenesten S 13
ØKONOMI OG REGNSKAP<br />
Ungdomsbedrift og Studentbedrift<br />
28<br />
Konto (T-konto) Bilagene registreres på forskjellige konti for å sortere på type<br />
inntekter, kostnader, eiendeler, gjeld og egenkapital.<br />
Det er vanlig å gi en konto både nu<strong>mm</strong>er og navn. Dersom det<br />
er få konti i regnskapet (noe det som oftest er i ungdoms- og<br />
studentbedrifter) er det tilstrekkelig med navn. S 16<br />
Kostnad Forbruk målt i penger. For eksempel kostnaden for de varene<br />
som er solgt i løpet av perioden. S 10<br />
Kredit Bokføringsteknisk begrep = høyre side på t-konto S 16<br />
Kreditt Betalingsutsettelse S 9<br />
Kredittkjøp Kjøp av varer/tjenester uten at man må betale ved levering<br />
av varen/tjenesten (betalingsutsettelse)<br />
Kredittsalg Salg av varer/tjenester uten at kunden må betale ved levering<br />
av varen/tjenesten (betalingsutsettelse) S 8<br />
Kunde Den man selger varer/tjenester til<br />
Kundefordring Det beløp man har til gode fra kunde når man har solgt på kreditt<br />
(kredittsalg) S 10<br />
Kvittering Et bevis for mottakelse eller utlevering av noe. Eks:<br />
- Kassakvittering<br />
- Kvittering skrevet av virksomheten<br />
- Kvittering skrevet av andre S 13<br />
Leverandør Den som virksomheten kjøper varer og tjenester fra S 9<br />
Leverandørgjeld Gjeld til leverandør når man har kjøpt på kreditt S 7<br />
Lønnsinnberette Oversikt over utbetalt lønn og trukket forskuddsskatt.<br />
Sendes skatteoppkrever og er grunnlag for beregning av skatt. S 7<br />
Omsetning Levering av vare eller tjeneste mot betaling<br />
Regnskaps-<br />
spesifikasjon Regneark eller regnskapsprogram hvor alle bilagene blir registrert<br />
og fordelt på konto (T-konto) S 18<br />
Resultat Viser om virksomheten har gått med overskudd eller underskudd S 19<br />
Resultatrapport Oppsett av alle kostnader og inntekter for å finne resultatet<br />
i virksomheten. S 19<br />
Revisjonsberetning En skriftlig rapport fra revisor som sier om regnskapet er ført<br />
i henhold til lover og regler S 7<br />
Revisor En som kontrollerer om regnskapet er ført i henhold til<br />
lover og regler. S 7<br />
Transaksjon Forretning, handel, forretningmessig handling, avtale.<br />
Overføring eller ombytting av verdier S 10<br />
Varebeholdning Varer som er kjøpt inn/produsert, men ikke videresolgt.<br />
Verdsettes til innkjøpspris/tilvirkningskost. S 9<br />
Virksomhet Enhet som selger varer eller tjenester.<br />
Ikke nødvendigvis for å tjene penger<br />
(ideelt formål, læringsformål med mer)
ØKONOMI OG REGNSKAP<br />
Ungdomsbedrift og Studentbedrift<br />
29<br />
Utgift Betalingsforpliktelse for varer eller tjenester som vi har kjøpt.<br />
Økonomisk Transaksjon som har betydning for økonomien i virksomheten.<br />
transaksjon Eks:<br />
- Kjøp<br />
- Salg<br />
- Økning/reduksjon av eiendeler i virksomheten<br />
- Når penger går ut/inn i kontanter eller bank S 10
FRAMTID SAMSPILL SKAPERGLEDE<br />
UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier.<br />
UE er etablert nasjonalt og i alle fylker og er en del av et verdensomspennende nettverk<br />
gjennom medlemskap i JA-YE Europe og JA Worldwide.<br />
Ungt Entreprenørskaps formål er – i samspill med skoleverket, næringslivet og andre aktører – å:<br />
• utvikle barn og ungdoms kreativitet, skaperglede og tro på seg selv<br />
• gi barn og ungdom forståelse for betydningen av verdiskaping og nyskaping i næringslivet<br />
• fre<strong>mm</strong>e barn og ungdoms samarbeidsevne og ansvarsbevissthet<br />
• gi forståelse for og kunnskap om etikk og regler i nærings- og arbeidslivet<br />
• styrke samhandlingen i lokalsamfunnet mellom nærings- og arbeidslivet og skolene<br />
• stimulere til samarbeid over landegrensene<br />
• inspirere til framtidig verdiskaping i en sosial, kulturell og økonomisk sa<strong>mm</strong>enheng<br />
Ungt Entreprenørskaps nasjonale samarbeidspartnere er:<br />
• nærings- og handelsdepartementet (nHD)<br />
• Ko<strong>mm</strong>unal- og regionaldepartementet (KRD)<br />
• Kunnskapsdepartementet (KD)<br />
• Landbruks- og matdepartementet (LMD)<br />
• Skattedirektoratet / Samarbeidsforum mot svart økonomi<br />
• Brønnøysundregistrene<br />
• Innovasjon norge<br />
• HSH<br />
• næringslivets Hovedorganisasjon (nHO)<br />
• Landsorganisasjonen (LO)<br />
• Utdanningsforbundet<br />
• KS<br />
• Sparebankforeningen<br />
• nordea<br />
• Ferd<br />
• Manpower<br />
• Enova<br />
• Oracle<br />
Ungt Entreprenørskap Norge<br />
Postboks 5250 Majorstua<br />
0303 Oslo<br />
Telefon 23 08 82 10<br />
ue@ue.no<br />
www.ue.no<br />
Layout: Gjerholm Design
Change language