aktuelt

annonse 

B BLAD 

RETURADRESSE: 

Forsvarets 

respons senter 

Bygning 12 

Oslo mil/Akershus 

NO-0015 OSLO 

Tips: 

Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040 

Annonser og abonnement: 

Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030 

F • FORSVARETS FORUM NR 6 JUNI 2009 

FORSVARETS FORUM 

AKTUELT Fredsmegleren SIDE 22 

PORTRETT Rådgiveren SIDE 40 

SPORT Søkeren SIDE 58 

OPPLEVELSE 

JUNI 

NR 6 09 

Nå skal festningene favne alle – fra barn til Bruce Springsteen. SIDE 32-39 

Kr. 39,- 

ISSN 0809-845X

annonse annonse 

2 JUNI 2009 F 

99

annonse 

F JUNI 2009 

3

4 

Det Brucer på festningene 

Mange legger turen innom festningene i sommer, blant andre verdensstjernen Bruce Springsteen. 

Se vår oversikt. 32 

aktuelt 

Krigsseileren 

Bård Haugland (88) opplevde å bli 

torpedert av en tysk ubåt. Les hans 

historie. 16 

JUNI 2009 F 

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 

Syv dager i herjet idyll 

Vi fulgte den norske fredsmegleren Kåre Lode på jobb i Øst-Kongo. 22 


Foto: OLE KÅRE EIDE 

Klar tale 


forsvaret 

& jeg 

Mats Gilbert er for FN men i mot at 

Norge er med i det han kaller aggressive 

militære allianser. 50 

Foto: TIMOTHY A. CLARY/SCANPIX 

Foto: MAJED HAMDAN/SCANPIX

innhold 

FORSIDEN: 

Barna i Solgry 

barnehage på 

Oscarsborg 

fest ning. 

F.v: Alexandra 

S. Schau (5), 

Karoline Nyhus 

(5) og Josefin 

Svensson (3). 

Foto: 

ARNE FLAATEN 

■ AKTUELT 

10 NSM med sikkerhetsvarsko 

10 Savner konkrete veteranforslag 

12 Ny dataløsning skaper hodebry 

12 Forsvarskomiteen kan forsvinne 

14 Derfor blir Tsjad dyrt 

14 Vil ha kvinnelig verneplikt 

20 Endrer rutiner på skytebanen 

30 Livet etter Forsvaret: 

Leirskolen på Andøya 

■ TEKNIKK OG VITEN 

44 Hogger russiske atomubåter 

■ UTLAND 

49 Burmas etniske problem 

■ MENINGER 

13 Kommentar nå: Aslak Bonde 

15 Akkurat nå: Finn Kristian Hannestad 

29 Livet: Einar Gelius 

48 Utsyn: Sverre Lodgaard 

54 Kronikk: Torolf Bjerkem 

57 TMO-kommentar: 

Silje Myhre Agledal 

■ SPORT OG FRILUFT 

58 Jakter befalsskoleplass 

■ KULTUR 

60 Aqua-Lene på trynet 

62 Museer i Normandie 

■ FASTE SPALTER 

11 Fire kjappe: Trygve Smidt 

40 Portrett: Ragnhild Mathisen 

53 Miniportrettet: Per Sverre Opedal 

59 Helsespalta 

64 Språkspalta: Grautmål 

71 Forsvarets informasjonssider 

96 Forsvarets kapasiteter 

Denne gang: Hæren 

DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 25. MAI 

redaksjonelt 

«MANGE 

OPP LEVER AT 

FORSVARS - 

POLITIKK ER 

BLITT MINDRE 

VIKTIG FOR 

STORTINGS - 

POLITIKARANE» 

Pressens Faglige Utvalg, 

Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, 

Tlf.: 22 40 50 40. 

Forsvarskomité ikkje naudsynt? 

Eit administrasjonsutval på Stortinget ønskjer å slå saman utanrikskomiteen 

og forsvarskomiteen. Stortinget skal ta stilling til forslaget 

før sommarferien. – Arbeidet i forsvarskomiteen er ikkje så stort at det 

fordrar ein eigen komité, seier parlamentarisk leier i Senterpartiet, 

Rune Skjælaaen. Han meiner at det viktigaste argumentet for å slå 

saman komiteane, er at forsvars- og tryggingspolitikk heng tett saman. 

Stortings president Thorbjørn Jagland er einig: Med ei samanslåing vil 

forsvarspolitikken få ein meir sentral plass. 

Framstegspartiet varsla tidleg at det vil halda på dagens ordning. 

Jan Petersen (Høgre) og Signe Øye (Ap), leiar og nestleiar i forsvars - 

komiteen i dag, åtvarar også mot å leggje ned forsvarskomiteen. I deira 

parti er det ulike meiningar. – Forsvaret er ein stor sektor, vanskeleg tilgjengeleg 

og krev ein del spesialinnsats for kunnskap, seier Petersen. 

Ifølgje den tidlegare utanriksministeren, med 17 års røynsle frå Stor - 

tingets utanrikskomité, er samanslåing av komiteane ein særs dårleg idé. 

Tilliten til at Stortinget ser konsekvensane av vedtaka sine, er viktig. 

Det held ikkje med skrivebordsvedtak. Korkje forsvarspolitikken eller 

tryggingspolitikken vil vere tente med det. I ein samanslege komité vil 

det ganske enkelt ikkje vere like god tid til å setje seg inn i alle sakene. 

Når fem personellorganisasjonar i Forsvaret saman sender ei oppmoding 

til dei politiske partia om å halda på forsvarskomiteen, er det 

grunn til å ta dei på alvor. Det er ikkje kvar dag at dei er så einige som 

i dette stykket: Med den moderne bruken av Forsvaret sine styrkar er 

Noreg avhengig av demokratisk kontroll med utviklinga i Forsvaret, 

både med omsyn til økonomi og andre måtar. Stortinget løyver rundt 

33 milliardar kroner til Forsvaret kvart år. 

Ifølge Signe Øye ville ikkje Forsvaret ha fått ei påplussing på 800 

millionar kroner i fjor om ikkje forsvarskomiteen hadde pressa på. Ho 

meiner også at det vil sende gale signal til soldatane å leggje ned forsvarskomiteen. 

Dei fleste som arbeider i Forsvaret, eller med forsvarsspørsmål til 

dagleg, opplever dette på same måten – at forsvarspolitikk er blitt mindre 

viktig for stortingspolitikarane. Dei politiske partia på Stortinget bør 

tenkje seg grundig om før dei sender 

eit slikt signal – ikkje berre til 

soldatane, men også til veljarane 

– no før valet. 

Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL 

Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD 

F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra eieren, Forsvars sjefen. Bladet har som oppgave å for midle 

informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Lov om redaksjonell 

fridom i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske 

eller militære ledelsen måtte mene. 

F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk 

slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. 

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres 

til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: 

MEDLEM AV 

European Military 

Press Association 

F JUNI 2009 5

6 

sideblikk 

JUNI 2009 F 

FOTOGRAFEN 

Espen Rasmussen (33) 

Vinteren 1997 kunne ein i 

Forsvarets forum lesa om veteranuteliggjaren 

Tore og kameratane 

som låg i Frognerparken 

med utsikt over Oslos beste vestkant. 

Frelsesarmeen hadde teke i 

mot utrangert materiell frå 

Forsvaret som skulle vera med og 

halda liv i uteliggjarane i hovudstaden. 

Soveposar, undertøy, ulltrøyer, 

støvlar og anna utstyr. 

Verkelege menneske. – Det er 

desse oppdraga som er mest givande 

for meg som fotograf. Det 

å laga reportasje om dei verkelege 

menneska, fortel Espen 

Rasmussen, som den gong var 

vernepliktig i Forsvarets forum. 

I dag er han fotograf for VG, etter 

nokre år i Dagbladet. 

Saman med journalist Kristian 

Sarastuen hengde dei seg på gategutane 

gjennom ein heil dag. 

– Me vandra rundt med dei og 

fekk dokumentert dagleglivet deira. 

Dette biletet er eitt av mange, 

og oppslaget blei stort. Eg hugsar 

eg blei glad då desken laga oppslaget, 

forklarar Rasmussen. 

Raudsprit og ein sliten, grøn sovepose 

hadde halde liv i heimlause 

Tore og kameratane hans. Men 

med dei nye soveposane frå 

Garden blei det betre tilhøve i 

januarkulda. 

– Forsvaret skal vite at dei har 

halde liv i mange stakkarar i vinter. 

Skriv at me er takksame, sa 

Tore til Forum i 1997. 

– Det var interessant å følgja 

desse gutane som var på sida av 

samfunnet. Det var ein utruleg 

Espen Rasmussen var vernepliktig 

fotograf i Forsvarets forum i 1996/97. 

I dag fotograferer han for VG. 

Då Garden hadde delt ut 1500 

soveposar til heimlause i Oslo, 

blei Espen Rasmussen og 

Forsvarets forum med ut på gata. 

hyggeleg gjeng. Men dei drakk 

rein raudsprit. Eg lurer på korleis 

det har gått med dei etter denne 

dagen, fortel fotografen. 

Merittert fotograf. 33-åringen si 

merittliste som fotograf er imponerande. 

World Press Photo og 

Picture of The Year er to av prisane 

han har innkassert. 

Rasmussen har vore i fleire konfliktområde 

som pressemann, 

men det er sjeldan han treffer på 

grønkledde. 

– Etter året i Forsvarets forum 

har eg jobba lite med soldatar. Eg 

har konsentrert meg om sivilbefolkninga, 

og det er eit heilt medvite 

val, fortel han. 

I Forsvarets forum fekk han 

moglegheita til å følgja 

Sjøforsvaret sine marinejegerar 

på helvetesøvinga «Mammut». 

– Saka gjorde eg åleine på 

Vestlandet, og Forum brukte saka 

fint. Det som var bra med For - 

svarets forum, var at me fekk tillit 

til å gjera fleire ulike oppdrag, 

som til dømes dei heimlause i 

sovepose. Så lenge det var ein 

link til Forsvaret, fekk me prøva 

oss med ulike saker. Forsvarets 

forum må vera den beste staden 

å vera for vernepliktige. 

– Men det er ikkje vernepliktige i 

F i dag. 

– Seier du det? Det er veldig 

synd. Forum var jo reine talent - 

fabrikken for Presse-Noreg. Enno 

har eg mange gode venner frå 

tida som vernepliktig fotograf, 

seier han. 

VIDAR HOPE vh@fofo.no 

Opera

sjon Sovepose 

F JUNI 2009 7

8 

nyheitsbiletet 

20 år 

siden 

■ – Offiserane si rolle kan ikkje foreinast 

med Folkerørsla mot innvandring 

(FMI) sine haldningar, sa leiaren 

i Norges Offisersforbund, Jan 

Bråten. – Dette er rein nonsens. Det 

beviser berre at NOF ikkje har tileigna 

seg kunnskap om kva som har 

skjedd i land kor innvandringa har 

teke overhand, kontra Jan Høeg i 

FMI. 

■ I 1988 blei det gjort 94 beslag av 

narkotika i Forsvaret. 271 personar 

blei meld. Aldri tidlegare hadde så 

mange soldatar blitt tekne for nar- 

JUNI 2009 F 

373 000 SÅG VETERANSHOW: Marian Aas Hansen var ein av mange artistar som skapte feststemning på Forsvarskonserten 

i Oslo Spektrum, her saman med fenrik Bjarne Edvard Herbjørnrød og kapteinløytnant Jørn Winnæss frå 

Marinemusikken. Konserten, den første i sitt slag, var ei hyllest på frigjeringsdagen til krigsveteranar – og dei som gjer 

og har gjort teneste i internasjonale operasjonar. Veteranar, forsvarstilsette og andre gjester var publikum. 

TV 2 sendte showet 17. mai i eit to timar langt program som også inneheldt reportasjar frå Forsvaret. I snitt såg 

269 000 personar programmet. Talet steig undervegs, og 373 000 såg siste del. Til samanlikning var det 143 000 som 

såg på TV 2 til same tid i fjor. Foto: ARNE FLAATEN 

FAKSIMILE: Forsvarets forum nr 12, 

10. juni 1989 

kotikamisbruk. Gunnar Aarseth, leiar for Narko-Nord, meinte misbruket gjenspegla 

utviklinga i samfunnet. – I tillegg eksisterer det eit høgt skjult medikamentbruk. 

Soldatar som går til lege kan få skrive ut sterke medikament. 

50 år 

siden 

■ Fem 750 kilos magnetiske senkeminer 

blei funnen i professor 

Løvenskiolds hage på Nesodden ved 

Oslo. Dei blei droppa av britiske fly 

som dekka Oslofjorden med miner i 

1944. 15 år etter blei dei fjerna av 

Ingeniørvåpenet. Sonen i huset, 

Herman, kunne fortelje: 

– Kameratane mine og eg leika indianar 

og kvit, cowboy og alt ein 

finn på i 10-12-årsalderen. 

■ Den totale omsetjinga ved 

Forsvarets kantiner var i 1958 18,6 

millionar kroner. Dette var ein stig- 

FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr 9, 

4. mai 1959 

ning på 6,5 prosent samanlikna med året før. Av dei 95 kantinene som var i 

drift, gjekk over ein av tre med underskot. For å dekke underskota blei det 

gjennomført ein utjamning frå dei med størst overskot til dei med underskot.

dette 

skjer juni 

Inviterer 66 nasjonar 

Ein OSSE-delegasjon vitjar Bodø 

hovudflystasjon og Garnisonen 

i Sør-Varanger i juni. 

Organisasjonen for sikkerheit og samarbeid 

i Europa (OSSE) har sete i Wien og gjer tillitsskapande 

arbeid i Europa og Sentral-Asia. 56 nasjonar 

har akseptert Wien-dokumentet frå 1999, 

som går ut på å kike i kvarandre sine militære 

kapasitetar for å fremje militær sikkerheit og 

senke spaningsnivået. Med elleve samarbeidsland 

er i alt 66 nasjonar invitert til Bodø og 

Kirkenes med inntil to representantar kvar. 

Må invitere. Sjefen for Norges nasjonale rustningskontrollkontor, 

oberstløytnant Gunnar 

Hiorth, reknar med 50 deltakarar. 

MØTER & SEMINAR 

5 - 7/6: Landsmøte i Norges 

Forsvarsforening i Molde. 

9/6: Ny generalsekretær i Nato – 

militærpolitiske implikasjonar, 

førelesning ved prof. Ryan 

Hendrickson på Blindern. Sjå 

www.ifs.mil.no. 

11 - 12/6: Nato sitt forsvarsministermøte 

i Brussel. 

15 – 16/6: Shapex, konferanse om 

nytt strategisk konsept for Nato i 

Brussel. 

16 – 18/6: 

Hovudplanleggingskonferanse for 

Cold Respons 2010, i Sandnes. 

24 – 25/6: Oppfølgingskonferanse 

om klasebomber i Berlin. 

NB! 

– Dette blir eit stort arrangement som vi har 

planlagt lenge. OSSE har mange avtalar, som CFE 

(konvensjonelle våpen) som russarane sa opp i 

desember 2007. No har vi ein prosess for å finne 

tilbake til det gode samarbeidet. CFE-avtala – 

med sine drygt 30 medlemsland – er slett ikkje 

daud, seier Hiorth. 

To av Wien-dokumentet sine avsnitt er av særleg 

interesse i samanheng med dette besøket. 

Avsnitta gjeld det som vert kalla «Visit to Military 

Facility» og «Visit to Airbase». Alle land som har 

signert avtala, er forplikta til å invitere til slike 

besøk i laupet av ein femårsperiode. På Ørland 

flystasjon var det nyleg ein inspeksjon kor tre 

russarar deltok. 

Ikkje alt blir vist. Den store kontrollen i år er 

likevel lagt til Bodø 15. til 17. juni og Garnisonen i 

Sør-Varanger 17. til 19. juni. 

KULTUR 

12/6: Svenske sommarperler i 

Haakonshallen med Forsvarets 

musikkorps Vestlandet. 

12/6: Divisjonsmusikken på det 

35. nordnorske musikkstemnet i 

Kabelvåg. 

14/6: Allsong i Selbu med 

Luftforsvarets musikkorps. 

14/6: Divisjonsmusikken med 

æreskonsert i Heggelia i samband 

med nedlegging av 6. divisjon. 

15/6: Kongen opnar Krigshistorisk 

landskap, seremoniar på 

Lapphaugen og i Narvik. 

19/6: Avduking av bronsestatue i 

Honningsvåg til minne om marinehunden 

Bamse. 

20/6: Rakettluftvernet markerer 

50 år i Oslo. 

OSSE-KIKK: Frå ein tidligare OSSEinspeksjon 

på Ørland. Foto: PRIVAT 

– Er ingenting hemmeleg når inspektørane kjem? 

– Vi skal vise stor grad av openheit for å gje 

gjestene eit bilete av forsvarsstrukturen vår, men 

ikkje vera naive. Vi unngår å ta inspektørane inn i 

operasjonsrom og liknande, men alle hovudvåpentypar 

skal visast og demonstrerast. Det blir 

briefar og høve til å snakka med personellet, og 

det er eit sosialt arrangement i tillegg. 

I Bodø omfattar programmet – forutan sjølve 

flystasjonen – eit besøk på KV Svalbard og ein tur 

til Saltstraumen. I Kirkenes blir det – i tillegg til 

Høybuktmoen – ein tur ut på grenselinja og 

Svanvik grensestasjon, fangst av kongekrabbe og 

vonleg ein dose natur og midnattssol. 

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 

Hugs at 10. juni er påmeldingsfrist til Landsskyttarstemnet (1. – 8. august) 

∞ 

21/6: Festspelkonsert med Divi - 

sjonsmusikken i Harstad kulturhus. 

26/6: Vestlandsmusikken med 

Astrid Lindgren-kalas i Os. 

26/6: Fyrverkerikonsert på 

Karljohansvern i Horten med 

Marinemusikken, dagen etter på 

Oscarsborg. 

IDRETT 

7/6: Skytingas dag. 

8 -12/6: Militært EM i orientering 

i Karup, Danmark. 

13 -18/6: Nordisk meisterskap i 

segling, Bergen. 

14 -18/6: Nordisk i skyting, 

Borris, Danmark. 

14 -18/6: Nordisk meisterskap i 

marinefemkamp, Haakonsvern 

ANDRE HENDINGAR 

3-8/6: Veteran 2009, Fs veteranprosjekt 

- til Normandie. 

5 - 12/6: Fredsforskingsinstituttet 

PRIO markerer sitt 50-årsjubileum. 

8 – 11/6: Første stabsteneste - 

øving for Forsvarets operative 

hovedkvarter. 

9 - 10/6: Nammo Raufoss med 

sitt årlege skyte-symposium. 

12/6: Medaljeparade på Akershus 

for PRT 12. 

19/6: Stortinget avsluttar vår - 

sesjonen. 

22 – 26/6: Operativ evaluering av 

Garden. 

26/6: FN sin fødselsdag. 

30/6: Operativ evaluering av 

«Fridtjof Nansen». 

F JUNI 2009 

9

10 

Foto: TORBJØRN LØVLAND 

5 

millioner kroner får Forsvarets logistikkorganisasjon 

(Flo)/IKT nå tilført 

slik at Helpdesk kan komme i drift igjen på 

tampen av året. 18 innleide konsulenter ble 

i vinter sagt opp fordi midlene til datahjelp 

ble halvert. Dette resulterte i en unison 

etterlysning av den telefoniske veiledningstjenesten, 

og Forsvarsstaben bestemte seg 

for å be Flo/IKT gjenopprette Helpdesk. 

– Vi får ikke reetablert 06006 på ei stund, 

for vi er avhengig av å få tak i personell, og 

det vil være ei trinnvis oppbygging. Jeg tar 

det for gitt at tjenesten nå blir permanent, 

sier flaggkommandør Elisabeth Natvig i 

Flo/IKT. 

32 

prosent av Sjøforsvarets ansatte 

oppgir at de ofte eller svært ofte 

har opplevd smerter i en eller flere kroppsdeler 

siste år. Dette kommer fram i en avhandling 

lege Nils Magerøy har foretatt 

under prosjektet HMS Sjø. 

Muskel- og skjelettplagene er størst blant 

sivilt personell og personell som i liten grad 

har regelmessig trening. Rygg, skuldre og 

nakke var mest utsatt. 

Magerøy disputerte på helse i Sjøforsvaret 

8. mai ved Universitetet i Bergen. 

49 

millioner kroner har det nye tårnet 

på Andøya flyplass (bildet) 

kostet. Det blir 

tatt i bruk senhøstes, 

når det flytekniske 

utstyret er 

på plass i et samarbeid 

mellom 

Avinor og 

Forsvarets logistikkorganisasjon. 

Deretter blir det 

gamle tårnet revet, 

bortsett fra 

tårnfoten, hvor 

kontorer og verksteder pusses opp. 

Det nye tårnet er 30 meter høyt, og har i 

motsetning til det gamle også heis. Og vesentlig 

større personalrom, påpeker prosjektleder 

Kenneth Tollefsen i Forsvarsbygg. 

Andøya flyplass driftes av Luftforsvaret. 

375 

millioner norske kroner 

ble overskuddet for Nammogruppen 

ifjor. Dermed ble det tiende drifts - 

året også det beste for ammunisjonsprodusenten. 

Nammo har utviklet seg fra en aktør på 

det nordiske markedet til en tungvekter også 

internasjonalt på høyteknologiske våpen. 

Men finanskrisen gjør dette året mer usikkert 

enn det forrige, medgir direktør Edgar 

Fossheim. 

14 prosent økte Nammo omsetningen med 

i fjor – og nådde 3,13 milliarder kroner. To 

tredeler ble solgt til land utenfor Norden. 

JUNI 2009 F 

tall 


Advarer mot mangel på sikkerhet 

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet 

mener gapet mellom trusselbilde 

og sikkerhetstilstand 

er for stort. 

«Etterretningstrykket mot 

Forsvaret er betydelig. I tillegg finnes 

det eksempler på kriminelle handlinger 

som blir utført av militært personell, og 

at sikkerhetsloven blir brutt. Dette tyder 

på mangler i grunnsikringen og administrasjonen 

av sikkerhet på det enkelte 

tjenestested.» 

Delte meninger om ny 

Regjeringen mener stortingsmelding 

viser at veteranene 

blir tatt på alvor. 

Veteranene selv savner 

konkrete tiltak. 

– Arbeidet har gått svært fort, og vi har 

i liten grad hatt mulighet til å bidra. 

Meldingen bærer preg av å være hastverksarbeid, 

sier generalsekretær i Norges 

Veteranforbund for Internasjonale 

Operasjoner (NVIO), Vidar Falck. 

Det var få lovord å høste da Forsvars - 

Det skriver Nasjonal Sikkerhets - 

myndighet (NSM) i sin årsrapport for 

2008. Den ble lagt frem i slutten av 

mai. 

– Det er et økende gap mellom trusselvurderingen 

til PST og det forebyggende 

defensive sikkerhetsarbeidet, 

sier Kjetil Nilsen (bildet), sjef for NSM. 

Politiets sikkerhetstjenestes (PST) 

åpne trusselvurdering sier at aktiviteten 

til utenlandske staters etterretningstjenester 

mot Norge og norske 

interesser er høy. NSM er bekymret 

fordi deres funn viser at sikkerhetsarbeidet 

ikke holder følge. 

– Konsekvensen er at sikkerheten 

komiteen holdt åpen høring om Stortings - 

melding 34 «Fra vernepliktig til veteran» i 

slutten av mai. Meldingen retter søkelyset mot 

ivaretakelsen av personell før, under og etter 

deltakelse i utenlandsoperasjoner. Ifølge forbund 

og organisasjoner som jobber for veteranene 

er det mange fagre ord, men få konkrete 

tiltak. 

– Det som er viktig nå er at vi har en tett og 

god dialog mellom politikerne og veteranorganisasjonene. 

Denne meldingen er et godt utgangspunkt 

for videre arbeid, mener president 

i NVIO, Odd Helge Olsen. 

NVIO framholder blant annet at det er viktig 

at meldingen legger opp til et tett samarbeid 

mellom Forsvaret, det sivile helsevesen og 

Arbeids- og velferdsetaten.

lir for lav – og at vi ikke blir i stand til å ivareta 

grunnleggende sikkerhetskrav. 

Må ta tak selv. I rapporten påpekes manglende 

kompetanse om sikkerhet – også i 

Forsvaret. Det er blant annet få utdanningstilbud 

spesielt rettet mot virksomhetsledere. 

– Vi har tillit til at Forsvaret tar tak i denne 

utfordringen og selv bidrar til økt kompetanse 

– og tilfredsstillende lederutvikling, sier Nilsen. 

– Det som er viktig er at sikkerhetsarbeidet 

har lederforankring. Målsettingen må være å 

ha en god sikkerhetskultur – på alle nivåer. 

– Har ikke sikkerhetskulturen vært god nok? 

– Det jeg kan si er at den har et forbedrings - 

potensiale. 

ROSER SAMHOLDET: Veteran 

Jakob Engebakken er kritisk 

til oppfølgingen av veteraner. 

Likevel ønsker han ikke å 

avskrekke andre fra å tjenestegjøre 

i utlandet. – Å være 

ute er en opplevelse i samhold 

og man lærer utrolig mye. 

melding 

Påpeker feil. Veteranforbundet SIOPS (Skadde 

etter Internasjonale Operasjoner) mener meldingen 

bærer preg av hastverksarbeid og inneholder 

feil. Blant annet retter de kritikk mot påstanden 

om at psykiske lidelser som posttraumatisk stress 

er vanligere i den generelle befolkningen enn i 

Forsvaret. 

– Det er helt feil. Ett år med oppfølging etter tjenesten 

som regjeringen nå har lagt opp til er for 

dårlig, sier Jakob Engebakken, som er veteran fra 

Bosnia og Kosovo. 

Han er også tidligere styremedlem i SIOPS. 

Han får støtte fra Norske reserveoffiserers forbund. 

De mener at det utvides med flere år, og 

først når behovet for hjelp melder seg. Psykiske 

skader kan nemlig oppstå flere år etter utenlandsoperasjonene. 

Store konsekvenser. Kommandør Geir Gade i 

Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST) deler 

NSMs bekymring. 

– Dårlig sikkerhetskultur kan i en gitt situasjon 

bidra til å utsette norske soldater for større 

risiko i utførelse av sine oppdrag, sier han. 

I 2006 kontrollerte Forsvaret sikkerheten 

ved avdelingene. De slo fast at det flere steder 

var nødvendig med et krafttak for å tilfredsstille 

kravene til sikkerhetstjeneste. 

– Situasjonen er i dag mye bedre, men sikkerhetstjenesten 

ute ved Forsvarets avdelinger 

er ekstra sårbar som følge av stort arbeidspress 

og høy aktivitet. 

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no 

Vanskelig hverdag. Med en bror som tok livet 

sitt i etterkant av utenlandstjeneste, har Jakob 

Engebakken god kjennskap til de problemene 

som kan oppstå som følge av oppdrag i utlandet. 

Ettervernet må styrkes, sier 34-åringen. 

– Mange har problemer med å tilpasse seg det sivile 

livet. Forsvaret sitter på mye kompetanse 

rundt dette, men de sender ansvaret videre til det 

sivile samfunn, sier han. 

– Selv om det har blitt mer åpenhet om psykiske 

lidelser i det sivile samfunn, er holdningen i 

Forsvaret den samme som den var for 30 år siden. 

Milepæl. Ifølge politisk rådgiver i 

Forsvarsdepartementet, Ragnhild Mathisen, viser 

meldingen at regjeringen har tatt veteranene på 

alvor. Arbeidet som har blitt nedlagt, og styrkingen 

av de økonomiske erstatningsordningene til 

veteranene, er historisk, ifølge Mathisen. 

– Helt fra vi kom i regjering har vi jobbet for å 

styrke rettighetene til veteranene. Jeg mener det er 

en milepæl at vi nå har fått en helhetlig oversikt 

over hvordan vi skal ta vare på veteranene og personell 

før, under og etter utenlandsoperasjonene. 

Vi skal være stolte over at vi har fått til dette i fellesskap 

med organisasjonene og veteranforbundene. 

Hun lover at veteranene vil merke økningen i 

forsvarsbudsjettet de nærmeste årene. Regjeringen 

har allerede i 2009 brukt 400 millioner kroner 

mer enn i fjor. 

– Vi er i ferd med å bygge opp Forsvaret, og jobber 

blant annet for en styrking av Hæren for å begrense 

belastningen som har vært veldig stor for 

noen av dem som er i utlandet, sier Mathisen. 

Befalets Fellesorganisasjon (BFO) håper regjeringen 

og Stortinget vil ta tak slik at belastningen 

for de som tjenestegjør ute blir mindre. 

– Det viktigste er at vi får velfungerende ordninger 

som tar vare på soldatene og de pårørende 

både under og etter operasjonene. Det er godt 

psykososialt arbeid og ett av elementene som vil 

virke rekrutterende til utenlandstjeneste, sier 

nestleder i BFO, Jens Bernhard Jahren. 

ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no 


Foto: ARNE FØAATEN 

4 

kjappe 

om: 

Nye kjøretøyer 

Navn: Trygve Smidt (42), 

oberstløytnant Tradok 

Stilling: Prosjektleder kjøretøystrategi 

Aktuell: Rapport leveres i juni 

– Er det på gang et generasjonsskifte 

i kjøretøyparken? 

– Delvis. Vi har fått i oppdrag å utarbeide 

en plattformstrategi til støtte for 

Forsvarsdepartementet, og den skal 

overleveres i juni. Det er snakk om leveranser 

framover til 2016 i første omgang, 

og her har alle forsvarsgrener og 

fellesinstitusjoner kommet med innspill. 

– Og det er mange typer kjøretøyer? 

– Vi skal se på hvilke klasser og varianter 

vi får behov for i hele Forsvaret, 

pansrede og upansrede, hjul og belter, 

lettere feltvogner og opp til tungtransportbiler. 

Vi skal etter hvert erstatte 

dagens Sisu, rommet mellom Sisu og 

Iveco, CV 90, alle Scania lastebiler og 

Mercedes feltvogner. I realiteten hele 

Forsvarets kjøretøypark, men det er 

ikke behov for å skifte alle samtidig. 

– Blir det færre typer og en mer enhetlig 

kjøretøypark? 

– Ja, vi vil søke å redusere antallet 

grunnvarianter, slik at én leverandør 

kan dekke et bredt spekter. Og feltvognene 

blir nok mer pansret i framtida, ut 

fra behovet i internasjonale oppdrag. 

– Dette vil koste mange milliarder? 

– Ja, men vi har en materiellplan som 

dekker de nærmeste årene, og det løper 

leveranseavtaler allerede, som på Iveco 

og 113-familien. Nye lastebiler ligger 

allerede i startgropa. Sett i et 25 års 

perspektiv blir dette veldig mye penger. 


F JUNI 2009 

11

12 


Store problemer – ett år etter 

Ny dataløsning skulle samle Forsvaret i 

ett system, men fortsatt mangler avdelinger 

oversikt. 

Felles integrert forvaltningssystem (Fif 2.0) med 

regnskapsplattformen SAP ble iverksatt etter en frysperiode 

av eksisterende systemer i juni i fjor. Forsvarsgrenenes gamle 

datasystemer ble stengt av, og data konvertert over i det 

nye systemet. Dette skjedde før grunnlagsdata var tilstrekkelig 

kvalitetssikret. Dette resulterte i at man mistet oversikten, 

og avdelingene har brukt mye overtid på manuell feilretting. 

– Hadde vi hatt et halvt år ekstra på å kvalitetssikre det 

gamle systemet, kunne vi unngått mye ompostering og dermed 

spart overtid. Det positive er at lagergjennomgangen 

avslører ting som bør kasseres, sier løytnant og lagersjef 

Kåre Kvanli i Flo Base Troms Finnmark. 

Bekymringsmelding. Også på økonomisiden har det vært 

mye plunder med den nye løsningen. 

– Systemet var ikke godt nok utviklet og prøvekjørt før det 

ble satt i drift. På innkjøp har det blitt veldig mye avviksbehandling 

fordi fakturaen ofte ikke stemmer med bestillingen. 

Da må det gjøres en manuell jobb for å finne feil og korrigere, 

forklarer kaptein John Sigurd Skjold, innkjøpssjef på 

Bardufoss. 

Han behandler mellom seks og ti avviksmeldinger hver dag 

fra sin base. For øyeblikket ligger noen hundre meldinger i 

kø. Dette fører til at regninger betales så sent at det påløper 

morarenter. 

– Problemene ligger i at programmene ikke er ferdig utviklet 

og opplæringen har vært mangelfull. Det går ut over 

Forsvarets renommé når Forsvaret ikke gjør opp for seg før 

etter flere måneder, sier Skjold, som har skrevet bekymringsmelding. 

Mora-million. Kommandørkaptein Ståle Eriksen, som er sjef 

for Forsvarets regnskapsavdeling (FRA), bekrefter at det fortsatt 

betales en del morarenter: 

– På årsbasis blir det nok millionbeløp fordi prosessen med 

betaling alt for mange ganger går for sent. Det går hele tiden 

litt bedre, men fortsatt for tregt, sier han. 

Mange advarte i fjor om at økonomiprosjektet ble satt i 

drift for tidlig. Nå har ledelsen i Forsvarets logistikkorganisasjon 

startet opp prosjekt driftsstabilisering for å bøte på problemene. 

Logistikkdelen av prosjektet, som skulle innføres til 

høsten, er av utsatt til neste år i påvente av at de første delene 

av økonomiprosjektet skal fungere. 

– Forsvaret har hele tiden visst at det etter innføring av et 

nytt og så omfattende system kom til å bli vanskelig før det 

blir bedre. Forsvaret får nå ett styringssystem, med over 

400 000 artikler, sier oberstløytnant Petter Lindqvist i 

Forsvarsdepartementets kommunikasjonsenhet. 


DELETRØBBEL: Det kreves god oversikt når mange tusen 

reservedeler skal holdes styr på, sier løytnant Kåre Kvanli. 

JUNI 2009 F 

∞ 

EXIT: Dette kan bli den siste rene forsvarskomiteen i Norge. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 

Forsvarskomiteen 

Arbeiderpartiets stortingsgruppe sa ja – med 

knapt flertall. Dermed kan det bli fusjon mellom 

Stortingets forsvarskomité og utenrikskomité. 

To ganger tidligere har Arbeider - 

partiet blokkert en slik sammenslåing. 

Denne gang holdt ikke Signe Øyes argumentasjon 

i Ap-gruppa: 

– Vi har erfart de siste fire årene at vi 

ikke har hatt så veldig mange saker, 

men noen har vært store og tunge, som 

langtidsplanen. Forsvarskomiteen 

brukte et helt år på å sette seg inn i omstillingen 

for ikke å gjøre et skrivebordsvedtak, 

vi besøkte omtrent alle avdelingene. 

Å legge ned vil være å sende 

gale signaler til våre soldater, særlig de 

som er ute. Og jeg vil våge den påstand 

at vi aldri hadde fått den store påplussingen 

i fjor (800 millioner kroner) om 

ikke forsvarskomiteen hadde presset 

på, sier Signe Øye (Ap), som nå er nestleder 

i forsvarskomiteen, men som i 

sommer forlater rikspolitikken. 

Henger tett sammen. Det er et administrasjonsutvalg 

med de parlamentariske 

lederne på Stortinget som hvert 

valgår vurderer de forskjellige komite- 

– Ei forferdelig tøff tid 

FAKSIMILE: F nr 5 mai 2008. 

ene. Denne gang er den viktigste foreslåtte 

endring å slå sammen utenriksog 

forsvarskomiteen. 

– Utgangspunktet for å foreslå 

sammenslåing er at etter en lang omstilling 

er noen viktige strategiske valg 

gjort i Forsvaret. Arbeidet i forsvarskomiteen 

er ikke så stort at det fordrer en 

egen komité. Og kanskje viktigst – forsvars- 

og sikkerhetspolitikk henger tett 

sammen, sier parlamentarisk leder 

Rune Skjælaaen i Senterpartiet. 

Stortingspresident Thorbjørn Jagland, 

som leder det avtroppende administrasjonsutvalget, 

sier at utenriks-, sikkerhets- 

og forsvarspolitikk er spørsmål 

som er så sammenvevet at det er naturlig 

at de behandles av samme komité. 

– Med sammenslåing vil forsvarspolitikken 

få en mer sentral plass i det politiske 

landskap, sier Jagland, som selv 

sitter i forsvarskomiteen for Ap. 

Ingen statusheving. – Noen sier en 

sammenslåing kan være en statushe- 

Geir Arild Høiland (54) ble arrestert av militærpoliti og siktet for 

heleri. Tre år senere legger Forsvaret seg flate. 

F skrev i fjor om oberstløytnanten 

som i 2006 ble arrestert og kastet på 

glattcelle. Senere ble han siktet for heleri 

av gradert radioutstyr. Og selv om 

siktelsen ble henlagt i 2007, fikk han 

ikke materiellet tilbake – til tross for at 

Etterretningstjenesten i 2008 konkluderte 

med at det ikke var noe til hinder 

for det. Først våren 2009 ble partene 

forlikt. Nå er materiellet tilbake på 

Høilands private museum i Follebu i

kan bli lagt ned 

ving av Forsvaret. Jeg ser det som 

nedgradering, sier Øye, som fortsatt 

øyner et håp om at forsvarskomiteen 

overlever valget. 

Også dagens komitéleder Jan 

Petersen fra Høyre er klar på at felles 

forsvars- og utenrikskomité er en 

særdeles dårlig idé, selv om kollega 

Per Kristian Foss var med på innstillingen 

om fusjon: 

– Forsvaret er en stor sektor, vanskelig 

tilgjengelig og krever endel 

spesialinnsats for kunnskap, med reising 

og knytting av kontakter. Noen 

bør fortsatt ha Forsvaret som spesialoppgave, 

sier Petersen, som har 17 år 

bak seg i utenrikskomiteen før han i 

siste periode ble valgt som leder av 

forsvarskomiteen. 

Høyres parlamentariske leder Per 

Kristian Foss ønsker ikke å kommentere 

innstillingen: 

– Den er ennå ikke levert presidentskapet. 

Deretter skal den drøftes av 

partigruppene, før den behandles i 

Stortinget, er Foss sin knappe kommentar. 

Står samlet. Fremskrittspartiet signaliserte 

tidlig at de ønsker å beholde 

dagens ordning, og ga dissens i 

administrasjonsutvalget. De andre 

Oppland. Høiland har fått en offisiell 

unnskyldning, og Forsvaret betaler alle 

sakens omkostninger. 

– Forsvaret beklager måten oberstløytnant 

Høiland ble behandlet på i forbindelse 

med den urettmessige siktelsen 

for heleri, uttalte Bent-Ivan 

Myhre i kommunikasjonsenheten til 

Forsvars departementet da forliket ble 

presentert. 

– Jeg føler stor lettelse, sier Høiland, 

som fortsatt er 50 prosent sykemeldt 

fra jobben sin ved Forsvarets logistikkorganisasjon 

på Kolsås. 

– Hvordan har du opplevd de siste tre 

partiene synes å støtte forslaget om 

fusjon. Fem personellorganisasjoner 

sendte 19. mai brev til partiene, 

hvor de anmoder om å beholde forsvarskomiteen. 

– Noe annet vil være en katastrofe, 

sier initiativtaker Eivind R. 

Solberg i Befalets Fellesorganisasjon 

og betegner Ap-gruppas vedtak som 

et knefall for andre partier i den 

rød-grønne regjeringen. 

Han påpeker at Forsvaret er avhengig 

av å ha noen med tung kompetanse 

og genuint engasjement i 

forsvarsspørsmål på Stortinget. 

Tjenestemannsorganisasjonene er 

bekymret for den framtidige forankringen 

Forsvaret er avhengig av 

i folket. 

Avgjørelsen faller trolig like før 

19. juni, da avsluttes vårsesjonen i 

Stortinget. Det er også en teoretisk 

mulighet for at saken droppes, slik 

den forrige stortingspresidenten 

valgte å gjøre det, og det nye 

Stortinget kan også til høsten velge 

å ikke følge tilrådningen fra det avtroppende 

Stortinget. 


LETTET: Nå anser Geir Arild Høiland 

saken som ferdig. Foto: ARNE FLAATEN 

årene? 

– Det har vært ei forferdelig tøff tid. 

Jeg har vært veldig alene. Og jeg forventet 

at noen skulle ta tak i dette 

tidligere, sier Høiland. (oke) 

kommentar 

nå 

■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere 

aktuelle temaer. Denne gang Aslak Bonde. 

Det er vesentlig at de som skal hjelpes, tror 

på hjelpernes motiver, skriver Aslak Bonde. 

Luksus i grønt 

Hvordan reagerer folk i Tsjad på at et militærsykehus for 

vestlige soldater blir ti ganger så dyrt som hjelpeorganisasjonenes 

sykehus for lokalbefolkningen? I følge Norsk 

Telegrambyrå kommer det norske feltsykehuset i Tsjad til å 

koste en halv milliard kroner. Det er dobbelt så mye som 

Kirkens Nødhjelp bruker på bistand i hele Øst-Afrika. Røde 

Kors sier at de kunne ha fått ti feltsykehus med 100 senger hver 

for den samme prisen. 

Årsakene til at et militært feltsykehus blir dyrt, er mange. 

Forsvaret kan eksempelvis ikke basere seg på å leie inn lokalt 

utstyr og arbeidskraft når de skal etablere seg ute i felt. Et militærsykehus 

for vestlige soldater krever også en helt annen sikkerhetstenkning 

enn et feltsykehus for lokalbefolkningen. 

Om kostnadsforskjellene er urimelige, vet jeg ikke. Poenget 

her er at de er synlige for lokalbefolkningen i Tsjad. Det legges 

merke til at de grønne har et enormt transportfly i skytteltrafikk 

til og fra Gardermoen, mens de hvite greier seg med et fly 

når de skal frakte sitt sykehus til landet. De ser at de vestlige militære 

hjelperne bruker relativt mye mer ressurser på å sikre seg 

selv enn på å hjelpe Tsjads befolkning. 

«FELTSYKE- 

HUSET ER 

NØDVENDIG, 

OG OM DET 

KOSTER EN 

HALV ELLER 

EN KVART 

MILLIARD 

BETYR IKKE 

SÅ MYE» 

Selvfølgelig er det slik. I et vestlig mediesamfunn 

er «egne» liv mer verdt enn de 

«andres». Det gjelder også for hjelpeorganisasjonene 

som blant mye annet gir opp å 

hjelpe dersom risikoen for noen relativt få 

vestlige hjelpearbeidere blir for stor. Det spesielle 

med Forsvarets innsats i utviklingsland 

er at den tydeliggjør hvilke verdier vi 

setter høyest – nemlig vår egen sikkerhet. 

Den snevre konklusjonen er at feltsykehuset 

i Tsjad kan skade arbeidet til de hjelpearbeiderne, 

soldatene og offiserene som skal 

skaffe seg tillit i lokalbefolkningen. Både for 

å stabilisere et land, og for å hjelpe, er det vesentlig 

at de som skal hjelpes tror på hjelpernes 

motiver. Dersom de tror at vi er der av 

storpolitiske grunner, og at vi er mest opptatt 

av skadebegrensning for oss selv, kommer 

vi ingen vei. 

En mer omfattende konklusjon er at det selvfølgelig ikke går 

an å sende soldater til et land uten å ha et skikkelig opplegg for 

behandling dersom de blir såret eller syke. Feltsykehuset er 

nødvendig, og om det koster en halv eller en kvart milliard, betyr 

ikke så mye i den store sammenheng. Men det kostbare sykehusprosjektet 

er en glimrende illustrasjon på hvor vanskelig 

det blir når de militære skal gå fra å være forsvarere til å bli stabilisatorer 

under fjerne himmelstrøk. 

Mer om Tsjad-oppdraget på neste side. 

F JUNI 2009 

13

14 

Vil ha verneplikt 

Kvinneandelen i Forsvaret er på bare 8,5 prosent. 

En av årsakene ligger i at det ikke er kvinnelig 

verneplikt, mener Patricia Flakstad, som er leder av 

Nettverk for Kvinnelig Befal. 

– Gjennom politiske vedtak og retningslinjer har 

man har i dag etablert en «ovenfra–og–ned–prosess». 

Det vi mangler, er en militær «nedenfra-ogopp-prosess», 

der vi skaper grunnlaget gjennom 

kvinnelig verneplikt, sier Flakstad. Hun talte på 

Forsvarets kvinnekonferanse på Gardermoen 19. 

Statssekretær Espen Barth 

Eide forklarer hvorfor ett år 

i Tsjad kan koste Forsvaret 

500 millioner kroner. 

– I 2009 kommer Norge til å ha like mange 

soldater i internasjonale operasjoner som et 

land som Storbritannia, målt ut fra befolkningstall. 

Det sier Espen Barth Eide, statssekretær i 

Forsvarsdepartementet. Han forteller at 

Forsvaret i dag har 850 soldater i internasjonale 

operasjoner. Når Somalia-oppdraget kommer 

i gang på sensommeren, blir tallet opp i 

mot 1000. Det er mer enn på mange år. 

– Vi er representert med samtlige forsvarsgrener. 

Det betyr at vi har klart å redusere belastningen 

på Hæren. Det var også ambisjonen 

vår. Og vi er på plass i de tre organisasjonene 

vi ønsker å være med i. Vi er ute i regi av 

Nato – i Afghanistan, vi er på vei inn i en FNoperasjon 

i Tsjad, og vi skal delta gjennom EU 

utenfor Somalia. 

505 nye millioner. Nå er det også bevilget mer 

penger til internasjonale operasjoner. I revidert 

nasjonalbudsjett ble Forsvaret i mai tildelt 505 

millioner kroner – 300 millioner gikk til Tsjad- 

JUNI 2009 F 

mai. Temaet var: «Hvorfor har ikke vi menn klart å 

rekruttere nok kvinner til Forsvaret?». 

– Jeg har full respekt for dem som velger noe annet 

enn Forsvaret. Men jeg ønsker at det valget skal 

være bevisst og ikke et valg basert på manglende 

kunnskaper eller manglende rettigheter til å velge 

Forsvaret, sier Flakstad. 

Kvinnesatsing gir mangfold, som igjen skaper nytenkende 

og innovative grupper. Våre barnebarn vil 

se på debatten om kvinnelig verneplikt på samme 

måte som vi i dag ser på debatten om innføringen 

av farge-TV i Norge på 60-tallet. (cn) 

– Må være så dyrt 

oppdraget, 155 millioner til fregattbidraget i 

Adenbukta og 50 millioner til å forlenge helikopterbidraget 

i Afghanistan. At bevilgningene 

kommer rett før Tsjad-oppdraget skal iverksettes, 

er ifølge Barth Eide udramatisk. 

– I de fire årene vi har vært i regjering, har vi 

alltid gitt tilleggsbevilgninger til internasjonale 

operasjoner. Det skiller oss fra tidligere 

regjeringer – og fra de aller fleste andre land. 

Dyr operasjon. 1. juni skulle det norske feltsykehuset 

i Achébé i Tsjad – med 30 sengeplasser 

– være operativt. Styrken skal i utgangspunktet 

være der i ett år. Espen Barth 

Eide er glad for at Norge er tilbake på FN-sporet. 

Selv om det koster. Forsvaret har holdt av 

500 millioner kroner til oppdraget. 

– Det er dyrt, men slik jeg ser det, er det ikke 

eksepsjonelt. 

Han snakker om avansert kirurgi. Om 24-timers 

bemanning. Om norske lønninger. Og 

norske regulativer. Det finnes knapt noe land 

i Afrika som er lenger unna havet enn Tsjad. 

Det førte til tidenes største norske logistikkoperasjon. 

30 flygninger har fraktet materiell. 

Også det har kostet penger. 

– Glem heller ikke at vi har med 60 støttepersonell 

utover selve sykehuset. Vi er med på 

å etablere noe nytt. Og vi stiller med spesialiserte 

styrker. Det gjør Tsjad-oppdraget til en 

tung operasjon. Det er også en dyr operasjon. 

KVINNESJEF: Patricia Flakstad vil ha 

kvinnelig verneplikt. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 

Men det er det nødt til å være, sier Barth Eide. 

– Og selv om vi holder av 500 millioner kroner, 

er det ikke sikkert at oppdraget kommer 

til å koste så mye. Det er det vi tar høyde for. 

Dårlig tid. Tallet har likevel fått flere sivile organisasjoner 

til å reagere. «Det er mer enn 

dobbelt så mye som vi bruker i hele Øst- 

Afrika i løpet av ett år», sa Atle Sommerfeldt i 

Kirkens Nødhjelp til Aftenposten. «Vi kunne 

stilt ti feltsykehus», sa Bernt G. Apeland i 

Røde Kors. 

– Det blir som å sammenligne epler og pærer, 

sier Barth Eide. 

– Det er stor forskjell på å drive et militært 

feltsykehus for en FN-styrke og et feltsykehus 

for lokalbefolkningen hvor intensjonen er å 

drive nødhjelp, sier Barth Eide. 

– Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp kritiserer 

bruk av egne lastebiler, traktorer og kranvogner? 

– Det er jeg helt enig i. Det var heller ikke 

planen. Hadde vi vært i nærheten av hovedstaden 

N’Djamena, ville vi brukt lokale firmaer, 

men der hvor FN-styrken er – på grensen 

til Sudan – var det én kontraktør som kunne 

gjøre jobben. Han gikk konkurs. 

– Denne gang valgte vi å gjøre det selv. Det 

var fordi vi hadde dårlig tid. Styrken kan ikke 

stå uten sykehus – og i juni kommer regntiden. 

Da må feltsykehuset være klart. 

Les Aslak Bondes kommentar på side 13. 

Se også side 93. 


∞ 

DERFOR KOSTER 

DET SÅ MYE: Aldri 

før har Forsvaret 

hatt en større logistikkoperasjon. 

30 

flygninger fraktet 

materiell til Tsjad. 

Foto: LARS MAGNE HOVTUN

akkurat 

nå 

Kamp mot kaptein Kidd? 

Det kan være at enkelte klødde seg i 

hodet over morgenkaffen da de leste at 

Norge skulle sende en fregatt til 

Adenbukta for å bekjempe pirater. 

Pirater? Slike som kaptein Kidd i 

Donald Duck? Nei, enda mindre troverdig 

– fattige fiskere som legger ut fra et 

av verdens fattigste land, Somalia, med 

supertankere som kapringsmål… 

Men det var ingen spøk. Alvoret ble 

kanskje virkeligere da et norskeid skip 

ble kapret i mars. Det er alvor – for 

skip i en av verdens mest trafikkerte 

skipsleder, og for de sultende i 

Somalia, som risikerer ikke å motta 

hjelpeforsyningene fra Verdens matvareprogram 

(WFP) i FN. Blir de ikke 

stanset, border piratene og tar kontroll 

over skipene, før de krever løsepenger. 

Løsepengene er på to til fem 

millioner dollar, og når eierne får skipene 

tilbake, er de ribbet for utstyr. 

klipp 

Hardhendt 

Svenskane og det 

svenske flyet vart behandla 

unødvendig 

hardhendt. Sjølv om vi 

ikkje vel JAS, betyr 

ikkje det at det er eit dårleg fly. Så 

langt eg kan sjå, er svenskane behandla 

for dårleg. 

Jan Petersen, Høyre, leiar i Stortingets forsvarskomité, 

til Bergens Tidende 

Håp Vi får håpe at det ikke 

blir for dyrt å bygge nye 

flyplasser og at man 

faktisk vil kunne fly JSF 

under barske forhold i 

nord. Uansett hva sluttprisen blir. 

Kjell Dragnes, utenriksredaktør, i 

Aftenposten 

Piratvirksomheten plager mange 

land. Som stor sjøfartsnasjon er Norge 

ekstra berørt. Det har vært og er tett 

og god kontakt mellom Forsvaret og 

Norges Rederiforbund i oppkjøringen 

mot norsk deltagelse i Operasjon 

Atalanta, EUs aksjon mot piratvirksomheten 

ved Afrikas horn. 

Hovedprioriteten for EU-operasjonen 

er ikke «øvrig skipsfart», men beskyttelse 

av WFPs forsendelser til Somalia. 

Og her er det 100 prosent suksess. 

Ikke ett eneste WFP-skip er blitt kapret 

siden operasjonen startet i fjor 

høst! 

At vi som eneste «utenforland» deltar 

i en militær operasjon under EUkommando, 

er unikt og spennende. 

Nato støtter utviklingen av EUs militære 

samarbeid. Men selv om EU opptrer 

i pakt med FNs vedtak, er unionens 

flåte ikke alene. Russerne, Kina 

Styrkelse 

Den globale økonomiske krisen 

har snarere styrket enn svekket 

det amerikanske F-35-programmet. 

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm- 

Erichsen til NTB 

Gladnytt 

F-35 støyer langt mindre enn antatt. 

Førstesideoppslag i Avisa Nordland 

Uhørt – I 

Til tross for tidligere samarbeid og 

enighet, har fylkestinget i Troms 

hoppet på et benkeforslag fra Frp 

om at Evenes bør være den framtidige 

hovedflyplassen for Forsvaret. 

Snuoperasjonen er uhørt og viser 

at Troms Ap ikke er til å stole på. 

Avisa Nordland, Bodø 

Uhørt – II 

Bodø-miljøet later til å tro at det 

bare er Bodø som skal utredes – 

og at det ikke finnes noe alternativ. 

Fremover, Narvik 

Av Finn Kristian Hannestad 

Generalmajor, 

sjef operasjoner FOHK 

«SELV OM EU 

OPPTRER I 

PAKT MED 

FNS VEDTAK, 

ER UNIONENS 

FLÅTE IKKE 

ALENE» 

Uhørt – III 

Bodø har vært flysentrum i Nord- 

Norge i mer enn 60 år. Vi ber om 

at Nord-Norge samler seg om 

Bodø igjen. 

Nordlys, Tromsø 

Glad i havet 

Jag kommer från västkusten och 

har alltid tyckt om havet. 

Jennie Kvamme, skal beskytte FNs mattransporter 

fra pirater i Somalia, til Dagens 

Nyheter 

Norge og 

Sverige 

Det som er problemet 

for både Norge og 

Sverige, er at begge 

land har enkelte kompetansemiljøer 

som er så små, at en kan risikere 

å miste dem. På slike felt er 

det viktig å samarbeide mellom de 

to landene og sikre kapasiteter. 

Generalinspektøren for Hæren, general - 

major, Per Sverre Opedal, på besøk i Rena 

leir sammen med den svenske armésjefen, 

generalmajor Bernd Grundevik, til 

Østlendingen 

og India deltar også. Også Egypt og 

Jemen bidrar på sitt vis. Operasjonen 

er åpen – alle nasjoner som vil bidra, 

hilses velkommen. 

Noen spør seg om det ikke er «å skyte 

spurv med kanoner», når man sender 

en fregatt som har småbåter som «fiender». 

Svaret er at det hele handler 

mer om smartness, enn om styrker, 

mer om et mangfold av kapasiteter, 

enn om størrelsen på kanonene. Og i 

begge disse henseende har KNM 

Fridtjof Nansen mye å bidra med. 

KNM Fridtjof Nansen vil være fremme 

og klar til innsats i slutten av måneden. 

Det vil gi god trening til fregatten, 

som etter operasjonen skal beskytte 

norske farvann. Men mest av 

alt blir forhåpentlig erfaringen nyttig 

– for FN, for de fattige i Somalia og for 

rederiene som har båter i Adenbukten. 

Mor og sønn 

Mamma Beate Fasting fra Skogn 

er ikke fornøyd med informasjonen 

hun har fått fra Forsvaret når 

sønnen Vegar har vært i tjeneste i 

Afghanistan. Mens sønnen var på 

hemmelig spesialoppdrag ute i 

felt, koordinerte Bente Fasting 

Kirkens Nødhjelps arbeid i et fjellområde 

i Sentral-Afghanistan. 

– Jeg var veldig redd, mest for 

ham, men også for min egen del. 

Trønder-Avisa 

Full stopp 

Gratangen: HV-16 skulle etter planen 

utført et ildoverfall med bakholdsangrep 

oppe på Øse fredag. 

Øvelsen ble umiddelbart avlyst på 

grunn av en drektig rein. 

Fremover 

Norske tap 

To av fire norske soldater som har 

blitt drept i Afghanistan er nordtrøndere. 

Det setter spor… Vi føler 

oss langt fra sikre på at det er 

holdbart at norske soldater forflytter 

seg i upansrede kjøretøyer. 

Trønder-Avisa 

Hentet fra historien 

«Atombomben er en papirtiger som USAs reaksjonære bruker for å skremme folk» Mao Zedong 

F JUNI 2009 15

16 


8. MAI: Her står Bård 

Haugland foran Krigsseilermonumentet 

på Bygdøy. 

Foto: ANDREAS FADUM 

I krigens 

kjølvann 

JUNI 2009 F

Under krigen trosset tusenvis av 

nordmenn frykten for tyske ubåter. 

Bård Haugland (88) var en av dem. 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

F JUNI 2009 17

∞ ∞ 

18 

∞ 

∞ 

∞ 

En liten gruppe mennesker står 

samlet ved Krigsseilermonumentet 

på Bygdøy. 

Vinden river i dryppende paraplyer, 

mens blomsterkranser bæres 

fram til minnesmerket for dem som 

aldri vendte hjem fra tjeneste i handelsflåten. 

Med alvorlige ansikter og 

lyden av bølgeskvulp i bakgrunnen 

stirrer flere krigsseilere på monumentet 

reist over deres gamle kamerater. 

En av dem som har møtt opp 

på frigjøringsdagen, er Bård Haug - 

land. En uke tidligere traff vi skytteren 

fra handelsflåten på Lørenskog. 

Historiene han forteller, gir et dramatisk 

innblikk i det farefulle livet i 

konvoitjeneste under krigen. 

Farlige turer. – Jeg var fersk matros 

på et skip utenfor Amerika da det 

kom et telegram hjemmefra i september 

1939. Det var brutt ut krig i 

Europa, og jeg ble rett og slett kommandert 

i land av mor og far. Og når 

de sender slike ordrer, så gjør man jo 

best i å lystre, forteller Haugland 

med et smil. 

Livet som landkrabbe var likevel 

ikke det helt store. Under en måned 

senere hadde han derfor tatt seg hyre 

på båten Brandanger. Deretter begynte 

de farefulle atlanterhavskonvoiene, 

hvor tyske ubåter utgjorde 

en dødelig trussel mot de norske skipene 

i handelsflåten. 

– På min andre tur mellom 

Amerika og England i oktober 1940 

skjedde det alle sjøfolk fryktet. Vi var 

omlag 30 skip som seilte i konvoi. Vi 

visste at tyskerne lurte under overflaten, 

for vi så to båter bli truffet av 

torpedoer. Det var jeg og en kamerat, 

Nikolai Martin Kausland – eller 

«Nikken» – som hadde vakt kvelden 

den 11. oktober 1940. Det var storm, 

grov sjø og bekmørkt. Jeg holdt utkikk 

fra broen da båten plutselig ristet 

voldsomt. 

Dramatisk. En torpedo rammet i 

maskinrommet midtskips, drepte de 

to maskinistene og rev en flenge i 

skroget. Vannet fosset inn. 

Med bølger som slo mot skipet, ble 

det en svært dramatisk evakuering. 

En livbåt ble knust mot skipssiden 

da den skulle senkes på vannet, og 

fem personer havnet hjelpeløse i de 

frådende bølgene. 

– Vi var sikre på at vi ikke skulle se 

noen av dem i live, men plutselig 

dukket «Nikken» opp ved siden av 

livbåten vår. En matros fra 

Kristiansund langet ut neven og fikk 

dratt ham om bord. Det øyeblikket 

JUNI 2009 F 

KRIGSSEILERNE 

kommer jeg aldri til å glemme, sier 

Haugland. 

– Men de fire andre sjøfolkene ble 

borte blant bølgene, legger han vemodig 

til. 

Mange mistet livet. En av dem som 

holdt tale ved markeringen på 

Bygdøy, var professor Guri Hjeltnes, 

også kjent som krigsseilernes «gromjente». 

Hun har skrevet to bind i hovedverket 

om krigsseilerne, 

«Handelsflåten i krig 1939-1945», og 

i åtte år jobbet med å løfte deres historie 

frem i lyset. 

– Handelsflåtens innsats under krigen 

var det viktigste norske bidraget 

til alliert seier, sa Hjeltnes i sin tale. 

Statistikken taler sitt klare språk. I 

krigsårene sto den norske handelsflåten 

for bortimot 20 prosent av oljeforsyningene 

til Storbritannia. 

Men sjøfolkene måtte leve under et 

enormt press og med frykten for en 

fiende man aldri så. Under krigen 

mistet 3734 norske sjøfolk livet 

under tjeneste i handelsflåten, mens 

694 skip gikk tapt. 

Ble skytter. Bård Haugland fortsetter 

på sin dramatiske historie. 

– Etter å ha blitt reddet fra 

∞ 

TORPEDERT: 

Bård Haugland 

var om bord da 

MS Brandanger 

ble senket av en 

tysk torpedo. 

Foto: CHRISTIAN 

NØRSTEBØ 

Brandanger meldte jeg meg som skytter 

og fikk opplæring på kanoner som 

var montert på handelsskipene, forteller 

han. 

Forandringene kunne være store 

under tjeneste i handelsflåten. Om

ord på forskjellige båter opplevde 

han eksotiske steder som Panama og 

Australia, men også de hjemlige lidelsene 

i Finmark etter at tyskerne 

hadde trukket seg ut. 

– Da vi ankom Kirkenes i januar 

1945, var det bare noen få hus igjen i 

den forkullede byen, minnes han. 

– Jobben vår om bord på fiskeskøyta 

Njål, som var overtatt av marinen, 

var å frakte soldater og forsyninger 

rundt i Finmark. En februarkveld i 

1945 lå båten til kai i Kirkenes sammen 

med transportskipet Idefjord. 

Like utenfor lurte den tyske ubåten 

U-995 som prøvde å komme på 

skuddhold av de to skipene, forteller 

han. 

Ubåten sendte to torpedoer mot 

båtene i havnen og kraftige eksplosjoner 

hørtes fra kaiområdet før U- 

995 forsvant lydløst ned i dypet. 

Fiende ble venn. Over 50 år senere 

sitter Bård Haugland og ser en dokumentar 

om 2. verdenskrig på TV. 

Helt uventet dukker ubåtkapteinen 

for U-995 opp på skjermen. 

Ubåtkaptein Hans Georg Hess fortalte 

om båtene han senket ved kaien i 

Kirkenes februar 1945. 

– Han hadde til og med fått en ut- 

merkelse for senkingen av Idefjord 

og Njål. Jeg visste at dette ikke stemte 

ettersom jeg var om bord i båten 

da torpedoene eksploderte i fjæresteinene, 

forteller Haugland. 

– Jeg fikk derfor adressen og sendte 

et brev til Hess med klar beskjed: 

«Du bomma». 

Dette var starten på et vennskap 

mellom de tidligere fiendene. 

– I 1992 reiste jeg og flere andre 

krigsseilere til Kiel for å besøke Hess. 

U-995 ligger nå utstilt på museum 

og vi fikk en omvisning av den tidligere 

kapteinen som hadde forsøkt å 

senke norske handelsskip under krigen. 

Det var en spesiell opplevelse. 

Vi overrakte også bokser med sild og 

sardiner som kompensasjon for en 

tønne sild som ble ødelagt da ubåten 

måtte brådykke for å komme seg unna 

allierte destroyere, sier Haugland 

med et smil. 

Viktig markering. Like utenfor neset 

på Bygdøy seiler Kystvaktskipet 

Nornen forbi. På dekket står matroser 

i stram givakt og på siden henger et 

banner med påskriften: Æres konvoi 

2009. Bak følger 21 fritidsbåter med 

navnet på norske skip som ble senket 

under krigen. Bård Haugland står med 

∞ 

ÆRESKONVOI: 

Krigsseilernes 

innsats ble hedret med 

konvoi med KV 

Nornen, 21 fritidsbåter 

og én redningsskøyte. 

Konvoien ble arrangert 

av stiftelsen Convoy 

Cup, Kongelig Norsk 

Båtforbund, Kongelig 

Norsk Seilforening og 

Fs veteransprosjekt 

Veteran 2009. 

Foto: ERLING EIKLI 

«JEG HOLDT 

UTKIKK FRA 

BROEN DA BÅTEN 

PLUTSELIG RISTET 

VOLDSOMT» 

BÅRD HAUGLAND, 

KRIGSSEILER 


hendene på ryggen og følger æreskonvoien 

med øynene. 

Han står slik helt til den siste båten 

forsvinner ut av synsfeltet. 

– Far snakket ikke om opplevelsene 

under krigen før på 70-tallet, 

forteller Bjørg Haugland. De senere 

årene har hun fått innblikk i 

hva som skjedde ute på 

Atlanterhavet i krigsårene. 

– Derfor synes jeg det er fint å 

være med å markere frigjøringsdagen. 

Jeg vet hvor viktig det er for 

Bård, forteller hun. 

Hvert år samles de overlevende 

skytterne en uke på Bæreia veteransenter. 

Det er noe Bård 

Haugland ser fram mot – hvert 

eneste år. 

– I de senere årene har jeg også 

hatt litt kontakt med enka etter 

den kanadiske telegrafisten på 

Idefjord. Jeg har fått ordnet det slik 

at hun mottar krigsenkepensjon 

fra Norge og at mannen hennes ble 

tildelt Krigsmedaljen etter sin død. 

I hvert eneste brev skriver hun derfor 

«I love Norway», ler han. 

– Det er min viktigste krigsinnsats. 

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no 

F JUNI 2009 19

20 

∞ 

SIKRER SKYTEBANEN: Nye rutiner skal sikre soldatene mot plager som kan komme av gassene fra blyfri ammunisjon. Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS 

Skjerper rutinene 

Nye rutiner på skytebanen skal bedre for - 

holdene for skyttere som bruker HK416. 

Forsvarets forskningsinstitutt 

har utarbeidet en rapport om årsaken 

til helseplager ved skyting med 

HK416. 

– Vi har aldri merket noe, sier brukere 

vi har snakket med. 

– Vi har så langt gjennomført skytekurs 

for rundt 200 soldater, men 

har aldri fått tilbakemeldinger om 

noen som er blitt syke. Det sier major 

Kjetil Nygård, som er hovedin- 

JUNI 2009 F 

struktør for håndvåpen i Hæren. 

– Som skyteleder er jeg ofte mer 

eksponert for kruttrøyken enn soldatene. 

Dessuten har jeg under testing 

skutt flere tusen skudd med 

HK416, men har selv aldri merket 

noe på kroppen. Likevel har vi 

gjennomført alle tiltakene som kommer 

frem i rapporten fra Forsvarets 

forskingsinstitutt (FFI), forteller 

Nygård. 

HOVEDINSTRUKTØR: 

Major Kjetil Nygård. 

«Metallfeber». FFI anbefaler blant 

annet å redusere skytefrekvensen, øke 

avstanden mellom skytterne og sørge 

for god utlufting på standplass. Dette 

kommer frem i rapporten om årsaken 

til helseplager ved skyting med 

HK416. Den ble offentliggjort i slutten 

av mai. 

I et brev til Forsvarsdepartementet 

oppgir prosjektleder Kjetil Longva 

høye konsentrasjoner av kobber og 

sink i avgassene fra blyfri ammunisjon 

som den sannsynlige årsaken til 

helseplagene. Symptomer som er blitt 

rapportert, er blant annet hoste, feber, 

hodepine og kvalme. Det understre-

kes likevel at såkalt «metallfeber» er 

ufarlig, med mindre man utsettes for 

hyppige gjentatte eksponeringer. 

Sikkerhetsmelding. – Som et direkte 

resultat av rapporten fra FFI er en 

ny sikkerhetsmelding blitt sendt til 

alle avdelinger i Forsvaret, forteller 

sikkerhetsinspektør i Hæren, Einar 

Eliassen. 

– Det er viktig at skytelederne er 

bevisste på symptomene ved såkalt 

«metallfeber» og melder fra om 

eventuelle plager. Det er også blitt 

opprettet en beredskap for å ta seg 

av slike tilfeller. Helseplager kan 

unngås ved enkle metoder, som å åpne 

alle dører og skyteluker – samt ta 

pauser utenfor standplass hver hele 

time, forteller han. 

– Vi jobber også med en helhetlig 

plan for å unngå tilfeller av ubehag 

ved skyting i fremtiden. Dette går 

blant annet på utforming av skytebaner 

og et tett samarbeid med bedriftshelsetjenesten, 

sier Eliassen 

Fornøyde. Utenfor skytebanen på 

Rena står en tropp soldater fra 2. bataljon. 

De er blant de første soldatene 

som har brukt det nye våpenet 

gjennom hele tjenesten. 

– Det er jo ikke så lett for å oss å 

sammenligne ettersom vi bare har 

hatt en AG3 mellom hendene én 

gang. Men vi er veldig fornøyd med 

HK416. Den har et veldig presist kikkertsikte 

og justerbar kolbe. 

Dessuten er geværet lite og lett og 

man begynner ikke blø i hendene av 

å ta ladegrep, slik man gjør med en 

AG3, forteller vognfører Kristian 

Magnus Youngblom. 

– Det er ingen i troppen som har 

gitt uttrykk for at de er bekymret for 

å skyte med våpenet, til tross for 

FORNØYD MED VÅPENET: Mathias 

Svoren (20) og Kristian Magnus Youngblom 

(20) fra 2. Bataljon er ikke 

bekymret for å bruke HK416. 

Foto: SVEIN ARSTAD 

«DET ER VIKTIG AT 

SKYTELEDERNE ER 

BEVISSTE PÅ 

SYMPTOMENE VED 

SÅKALT «METALL- 

FEBER» 

SIKKERHETSINSPEKTØR I 

HÆREN, EINAR ELIASSEN 

∞ 


oppslagene i mediene, sier Mathias 

Svoren. 

– Det er heller ingen som har 

blitt dårlige etter skyting, legger 

Svoren til. 

Til tross for all omtalen i media 

om helseplagene knyttet til skyting 

med HK416, var Fs utsendte ikke 

vond å be da sjansen bød seg til å 

prøve det nye geværet. 

– Vi har en journalist som skal 

skyte, så alle må ta på seg skuddsikker 

vest, sier banelederen fleipete. 

Ti skudd senere ser jeg fornøyd 

på skjermen og konstaterer at selv 

en relativt uerfaren skytter kan 

prikke inn en brukbar samling på 

200 meters avstand. 


F JUNI 2009 21

22 

GRØNNE KONGO: – Det er 

vanskelig å se for seg at det 

ville vært krig i Kongo hvis 

det ikke var for landets 

enorme ressurser, sier Kåre 

Lode. Vi er i Sør-Kivu i Øst- 

Kongo. Her megler Lode i et 

fredsprosjekt som Utenriksdepartementet 

finansierer. 

Alle foto: OLE KÅRE EIDE 

Megleren 

Kan en 65-åring fra Stavanger gi håp til krigsherjede 

kongolesere? 

JUNI 2009 F 

∞ 

∞ 

∞ 

∞

Den Demokratiske Republikken Kongo 

■ Areal: 

2 345 410 

kvadratmeter 

■ Befolkning: 

68 692 542 

■ Hovedstad: Kinshasa 

■ Tidligere navn: 

Fristaten Kongo, Belgisk 

Kongo, Republikken 

Kongo og Zaire. 

Kamerun 

Gabon 

GRAPHIC NEWS 

Sentralafrikanske republikk Sudan 

Kongo 

Kinshasa 

Angola 

Zambia 

Uganda 

NORD-KIVU 

Bukavu 

Rwanda 

Burundi 

SØR-KIVU 

Tanzania 

F JUNI 2009 23

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

24 

De henger på ham som hale, de 

små guttene i den lille landsbyen 

Masigiru. På alle kanter reiser grønne 

åser seg, som perfekte postkort 

fra et idyllisk reisemål. Kåre Lode 

fotograferer – han viser guttene 

hvordan de ser ut. De flokker seg 

rundt ham. Noen ler. En rister litt på 

hodet. 

Krigssone. Et par timer senere er vi i 

provinshovedstaden Bukavu. Det tar 

tid å reise tre mil på kjerrevei med 

hull på hull. Vi er i Sør-Kivu, helt øst 

i Kongo, og lenger unna postkort - 

idyll er det knapt mulig å komme. 

Bukavu er herjet. Vi kjører gjennom 

trange handlegater – blant gamle 

lastebiler, sykler, geiter, hunder og 

kvinner som bærer – med enkle boder 

på begge sider og en tilsynelatende 

uendelig rekke med blikkskur. 

Mellom skurene titter små barn med 

store øyne frem. Fattigdommen er på 

utstilling, og alle vil ha penger – aller 

helst dollar. Nedenfor skurene 

ligger Kivusjøen og ser idyllisk ut på 

avstand, men det er mange år siden 

det var lov å bade der. Vannet er fylt 

av bakterier. Det har vært lite å rope 

hurra for i Bukavu de siste årene. Det 

bor nesten én million her. Senest i 

2004 var byen for krigssone å regne. 

– Det er heldigvis ganske rolig her 

nå, sier sjåføren vår. 

– Men det var det ikke i 2006. 2005. 

2004. 2003. Eller 2002. Og slik kan 

jeg fortsette. 

Megleren. Kåre Lode er godt kjent i 

Kongo. Han har sett verre veier før. 

Større nød også. Denne gang er han 

her for å delta på en fredskonferanse. 

I mer enn 40 år har han jobbet med 

JUNI 2009 F 

KONGO OG KRIG 

Kort fortalt 

De siste ti-femten årene har knapt dreid seg om annet enn krig og 

konflikt for de nærmere syv millioner menneskene som bor i provinsene 

i øst: Nord- og Sør-Kivu. Og selv om det største problemet i dag er huturebellene, 

har de på langt nær vært det eneste. Ett viktig stikkord er ressurser. 

Et annet er Rwanda. Først ble det gamle regimet styrtet. Det var i 

1997. I kulissene lurte Rwanda og Uganda. Så, året etter, begynte det 

som ble kalt Afrika-krigen. Angola, Zimbabwe, Namibia, Tsjad og Sudan 

støttet den kongolesiske hæren, men nå hadde Rwanda og Uganda byttet 

side. De støttet opprørsgruppene. Hva slåss de om? Kongos ressurser, 

så klart. Gullet. Diamantene. Og koltanen, som er helt avgjørende 

for å lage mobiltelefoner. 90 prosent av verdens koltanbeholdning ligger 

i Kongo. Og selv om en fredsavtale ble undertegnet i 2003, fortsatte 

kampene i Øst-Kongo – for det var ikke alle som var berørt av avtalen. 

Legg til en rekke lokale opprørsgrupper og Lauren Nkunda og hans tutsirebeller 

– som vil slåss mot hutu-rebellene – så har du et konfliktbilde 

som i beste fall er uoversiktelig. Det er fristende å kalle det kaotisk. 

«VI ER I SØR-KIVU, HELT ØST I KONGO, OG LENGER UNNA 

POSTKORTIDYLL ER DET KNAPT MULIG Å KOMME» 

Afrika som tema. De tre siste årene 

har misjonæren som ble forsker vært 

rådgiver for et fredsprosjekt i Øst- 

Kongo – i regi av den protestantiske 

unionen i Sør-Kivu (ECC). Prosjektet 

finansieres av Utenriksdeparte mentet. 

Lode skal megle. I første omgang 

dreier det seg om å avvæpne huturebellene 

i FDLR (Rwanda-frigjøringsstyrke) 

– også kjent som 

Interahamwe. I 1994 flyktet to 

millioner hutuer fra folkemordet i 

Rwanda. De slo seg ned i Øst-Kongo. 

Der er de uønsket. Kongo vil ha dem 

bort. Rwanda vil ha dem straffet for 

folkemord. 

Den eneste. – Bon soir, sier Lode. 

I bakgrunnen brummer lyden fra 

et aggregat. Det er kveld i Bukavu. 

Strømmen har gått. Snart skrus aggregatet 

av. Da må Lode klare seg 

med stearinlys. Det er ingen hvem 

som helst han snakker med – på telefonen. 

Det er selveste kommandanten 

i FDLR. Han er i skogen et eller 

annet sted – i jungelen i Nord- eller 

Sør-Kivu. De færreste vet hvor. I januar 

gjennomførte Kongo og 

Rwanda – sammen med FN – en felles 

operasjon mot FDLR. Offensiven 

varte en drøy måned. Målet var å 

svekke hutu-rebellene, ødelegge posisjonene 

deres. FDLR svarte med å 

søke tilflukt i de store grønne skogene. 

Kommandanten ringer på satellittelefon. 

Han stiller spørsmål – 

vil vite hva betingelsene blir ved demobilisering. 

Lode svarer. Han snakker 

fransk flytende. Etterpå viser han 

en tekstmelding han har fått fra en 

av de politiske lederne i FDLR. De 

politiske lederne er stort sett i eksil i 

Europa. Lederen skriver at Lode er 

∞ 

∞ 

FREMTIDEN: De unge guttene i Masigiru har aldri opplevd annet 

kastet ut i den ene konflikten etter det andre. 

PÅ KONFER- 

ANSE: Kåre Lode 

hilser på Richard 

Murigande (t.h.), generalsekretær 

i det rwandiske 

protestantiske 

rådet. Han er del av 

arbeidet i fredsprosjektet 

– i Rwanda. 

den første – og eneste – utlendingen 

som har pratet med kommandanten. 

– Hvordan har du klart det? 

– Det kan du spørre om, sier han. 

– Jeg har vel vunnet tilliten deres, 

da. 

– Hvorfor kan en kristen organisasjon 

bidra til å skape fred? 

– Fordi det er kirkene – ikke staten –

enn krig. De siste ti-femten årene har de sett landet – som er nesten ti ganger så stort som Norge – bli 

som står for store deler av infrastrukturen 

i Øst-Kongo. De driver sykehusene 

og skolene. Det er kirkene som 

lokalbefolkningen – og FDLR – har 

tillit til. 

– Blir det fred i Kongo hvis dere klarer 

å løse problemet med FDLR? 

– Det vil i alle fall bli lettere for 

den kongolesiske hæren å holde orden 

på de mindre opprørsgruppene. 

Vil ha med Norge. Vi blir fortalt om 

nye overgrep – om kvinner som er 

voldtatt, om barn som er brent inne i 

hus. FDLR skal stå bak. Kåre Lode 

hilser på gamle kjente. ECC har invitert 

til fredskonferanse: Her er kirkeledere 

fra Burundi, Kenya, Kongo, 

Rwanda og Uganda – landene rundt 

de store sjøene i Sentral-Afrika. To 

internasjonale kirkeorganisasjoner, 

som er representert, har observatørstatus 

i den afrikanske union. Målet: 

Å finne en løsning på problemet 

med FDLR. Nå er Lode på talerstolen. 

Han forteller at han har møtt de politiske 

lederne i Europa. De diskuterte 

betingelser – og forhandlet frem en 

avtale. FDLR vil la seg avvæpne, og 

ett av kravene er at et nøytralt land 

skal fungere som tilrettelegger i prosessen. 

De politiske lederne foreslo 

Norge. 

– Det norske utenriksdepartementet 

har vist interesse for intiativet, sier 

Lode. 

– Men uansett hva de politiske lederne 

i FDLR sier, så er det den militære 

ledelsen som må ta det første 

skrittet. Kampene kommer til å fortsette 

helt frem til de begynner å demobilisere. 

Et annet krav er en egen spesialutsending 

fra FN, med ansvar for flyktningene 

fra Rwanda, som nå oppholder 

seg i Kongo. I tillegg vil de ha status 

som flyktninger på linje med andre 

flyktninger. Det betyr at de selv 

kan velge om de vil bo i Kongo, flytte 

tilbake til Rwanda eller flytte til et 

Visste du? 

■ I januar besøkte 

forsvarsminister 

Anne-Grete Strøm- 

Erichsen Øst- 

Kongo. Hun så på 

muligheten for at 

Forsvaret kan bidra. 

Ifølge statssekretær 

Espen 

Barth-Eide arbeides 

det nå med å 

sende en representant 

til FN-styrken i 

landet – for å jobbe 

med statlig sikkerhetsreform. 


Fra Kongo til Rwanda 

■ 16 000 flyktninger fra Rwanda er 

allerede sendt tilbake, enten gjenn - 

om MONUC, andre FN-organer eller 

ECC (Église du Christ au Congo). 

Ifølge FN-styrken (MONUC) er det 

6000 FDLR-soldater igjen – og 18 

000 flyktninger som er sammen 

med dem. Kirkegruppa mener tallet 

er høyere. De anslår at det er 27 000 

soldater – og 63 000 flyktninger. 

annet afrikansk land. 

– Vi kan være ett steg unna begynnelsen 

på en massiv demobiliseringsprosess, 

sier Lode. 

100 000 kvinner. – Ikke ta bilder foran 

soldatene, sier Justin Kabanga. 

– Vi vet aldri hvordan de kan 

reagere. 

Vi humper forbi kongolesiske soldater 

med kalasjnikov-gevær. Det er sivilbefolkningen 

som lider i Kongo. 

Tallene er enorme. Og nærmest uvirkelige. 

Det antas at de siste ti årene er 

mer enn 5,4 millioner døde som et resultat 

av krigføring. Bare to prosent er 

soldater. Resten er sivile. Det store 

flertall er døde etter overgrep, sult, 

epidemier og sykdommer. Samtidig er 

1,4 millioner kongolesere på flukt. 

Kabanga er psykolog og leder et senter 

for kvinner som er voldtatt i krig. 

Siden senteret åpnet i 2004, har det 

tatt imot mer enn 20 000 kvinner. 

– Jambo, Papa, roper ei jente som ser 

så ung ut at hun fortsatt burde gått på 

ungdomsskolen. 

Vi kjører inn på senteret. Vi er fortsatt 

i Bukavu. Jambo er hei på swahili. 

Kabanga vinker. Jenta er en av kvinnene 

på senteret. Han forteller at voldtekt 

i krig er blitt et så stort problem 

at det er i ferd med å ødelegge hele 

samfunnet. Det spekuleres i at opp i 

mot 100 000 kvinner har blitt voldtatt 

i krig i Kongo. Kabanga viser vei inn i 

første etasje. Sengene står tett i tett, 

men det er langt flere kvinner enn 

sengeplasser. Flere av kvinnene bærer 

små barn. Ei mor ammer. En liten gutt 

– han er knapt ett år – knytter neven 

og vinker. Han smiler, gutten skjønner 

heldigvis ingenting. Bak huset lager 

tre kvinner middag. De rører 

Maniok i en stor kjele – den lokale 

grønnsaken som ligner på potet. Den 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

F JUNI 2009 25

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

26 

TUSENVIS AV KVINNER: De deler samme skjebne – de tre kvinnene som lager mat bak hushjørnet. Siden 2004 har senteret tatt i mot mer enn 

20 000 kvinner som har blitt voldtatt i krig. 

18 år gamle jenta til venstre bodde 

bare 40 kilometer utenfor Bukavu. 

Hun ble voldtatt i fjor høst – av soldater 

fra FDLR. 

– Seksuell vold er et forferdelig 

krigsvåpen, sier Kabanga. 

Vil ha dem vekk. Det er mange som 

jobber med å avvæpne FDLR, men 

det er stort sett bare ECC som åpner 

for andre muligheter enn å sende 

dem til Rwanda. Den kongolesiske 

holdningen er at de skal tilbake – 

om nødvendig, med makt. FN-styrken 

i landet (MONUC) følger den 

samme linja. De har et eget avvæpningsprogram. 

Prosjektleder Alex 

McKenzie Smith møter oss utenfor 

det som en gang var en belgisk villa. 

Vi er like ved Kivusjøen. Bak 

Bukavus herjede ansikt ligger fortsatt 

gamle herskapeligheter. Denne 

villaen er gjort om til FN-hovedkvarter. 

Utenfor står kraftige ruller med 

piggtråd – murveggen er malt i blått 

og hvitt. McKenzie Smith mener at 

ballen ligger hos FDLR. De må innse 

at det ikke finnes noen fremtid for 

dem i skogene i Kongo. 

– Det handler om tankegang. FDLR 

JUNI 2009 F 

KONGO OG KRIG 

har ingenting å vinne på å slåss – likevel 

gjør de det. Hvorfor? Mange av 

dem har aldri sett Rwanda en gang. 

De er for unge. 

Jobben til McKenzie Smith er å 

overtale flyktninger fra Rwanda til å 

reise tilbake, men han følger i liten 

grad opp flyktningene etter at de har 

kommet hjem. Det er ikke del av 

mandatet. 

– Vi deler ut brosjyrer, vi er til stede 

på de lokale markedene. Vi kjører 

reklamesnutter på tv. 

McKenzie Smith sier at flere av lederne 

i FDLR er kriminelle. De må 

dømmes. Og han er overrasket over 

at en person som Lauren Nkunda – 

som vil ta opp kampen mot hutu-rebellene 

i FDLR – ikke ble tatt bedre i 

mot av lokalbefolkningen i Kongo. 

– Slik jeg ser det, burde han bli tatt 

i mot som en folkehelt. 

Geriljakrig. Det kommer en ny offensiv, 

varsler oberst Chris Yamba i 

det kongolesiske utenriksdepartementet. 

Han beskriver den forrige 

operasjonen – den i januar-februar – 

som vellykket. 

– Hva er status nå? 

«NÅ DRIVER DE 

GERILJAKRIG – 

MEN IKKE MOT 

HÆREN. DE 

RAMMER BARE 

SIVILBEFOLK- 

NINGEN» 

CHRIS YAMBA, OBERST 

– Vi har jaget FDLR fra steder hvor 

de hadde sterk tilhørighet, og vi har 

kuttet forbindelsene deres til områder 

med store ressurser. Vi har også greid 

å få en del av dem til overgi seg. 

– Hvorfor greide dere ikke å ta FDLR 

helt ut? 

– Operasjonen varte for kort. Og så 

snart vi nærmet oss posisjonene deres, 

trakk de seg tilbake i skogene. Nå driver 

de geriljakrig – men ikke mot hæren. 

De rammer bare sivilbefolkningen. 

– Kan det være mulig å få til en fredelig 

løsning? 

– Ja, dersom ECC gjennom sitt prosjekt 

kan få FDLR til å slutte å tro at de 

kan holde ut – og på fritt grunnlag 

velger å demobilisere. I så fall kan 

denne krigen være over om to-tre måneder. 

Ridder av Mali. Kåre Lode fortsetter å 

prate med kommandanten med satellittelefon. 

De avtaler å møtes neste 

gang Lode er i Kongo. Det var ikke 

mulig nå. Han ringer en av de politiske 

lederne i Europa. Han spør hvem 

som sto bak de rapporterte overgrepene 

– om det var FDLR. Han frykter 

at det kan skade fredsprosessen.

Veien tilbake til Rwanda 

I februar hadde 157 soldater fra FDLR bestemt seg. De ville reise til 

Rwanda. De ga fra seg våpnene og ventet i en flyktningleir. Så, én natt, 

rømte de. De hadde blitt advart – ja, rett og slett truet – mot å reise. 

Nå er de tilbake i FDLR. Richard Murigande er generalsekretær i det 

rwandiske protestantiske kirkerådet. Han er del av arbeidet i fredsprosjektet 

på den andre siden av grensen – i Rwanda. 

– Hvorfor tror du mange er skeptiske? 

– De tror at de aldri vil få bo i fred i Rwanda. Vi må følge opp dem 

som reiser hjem for å vise dem som fortsatt er i Kongo, at ja, det er 

trygt. 

– Hvordan opplever de som har reist hjem det? 

Lederen forklarer at det var utbrytergrupper 

som sto bak – ikke selve FDLR. Det var på 80tallet 

– i Mali – at Lode for alvor begynte å jobbe 

med fredsspørsmål. Han var med på å legge 

til rette for at lokalsamfunnet nord i landet 

selv kunne bestemme hvordan freden skulle 

organiseres hos dem. For det ble han utnevnt 

til ridder av Mali. Han forteller at en kamerat 

kalte opp guttungen sin etter ham. 

Muhammed Kåre, heter gutten. Det er ikke 

den eneste afrikaneren som er oppkalt etter 

Kåre Lode. I Kongo er det en gutt som heter, ja 

nettopp, Kåre Lode. Den norske Lode forteller 

at han alltid har brydd seg om Afrika. Han var 

elleve år gammel da læreren på folkeskolen 

fortalte om europeerne som oppdaget Afrika 

sør for Sahara. 

– Hva med de som allerede bodde der? 

Spurte Lode. Dem visste ikke læreren noe 

om. Så, da Lode var ferdig med gymnaset, pakket 

han ryggsekken og reiste sørover – mot 

Marokko. 

– Jeg måtte finne ut om jeg klarte å finne 

meg til rette i fremmede kulturer – om jeg 

mestret Afrika. Det gjorde jeg. Og jeg oppdaget 

at jeg kom godt overens med muslimer. 

Noen av mine aller beste venner er muslimer. 

Soldater uten lønn. På kveldstid patruljerer 

FN-biler med mitraljøse byen. Også vi kjører 

gjennom Bukavus mørke gater. Det er lørdag 

kveld – og vi skal hjem til guvernøren i provinsen 

Cirimwami Muderhwa. Hver dag – og 

hver natt – får han tekstmelding eller telefon 

om at en kongoleser er drept eller en kongolesisk 

kvinne voldtatt. 

– Det er like tungt hver gang, enten det er 

FDLR, lokale opprørsgrupper eller soldatene 

fra hæren som står bak, sier han. 

Muderhwa var i mot offensiven i januarfebruar. 

Han har satt ned en kommisjon som 

jobber for å finne en løsning på flyktningproblematikken. 

Han forteller om distriktet 

Shabunda – litt lenger vest i Sør-Kivu. Der har 

FDLR hatt sitt eget politi. De står for rettsvesenet 

og krever inn skatter. Sånn kan vi ikke ha 

det, mener Muderhwa. Han tror det er flere 

grunner til at FDLR tyr til vold. Politisk spill. 

Militær maktkamp. Frykt for å bli straffet. Det 

er heller ikke sikkert, ifølge guvernøren, at regjeringen 

i Rwanda vil ha dem tilbake. 

HUMPER AV GÅRDE: Vi er midt i Bukavu – og 

dette er ikke en dårlig vei, etter kongolesisk 

målestokk. I bakgrunnen ligger Kivusjøen. 

– Så lenge de er i Kongo, er de Kongos problem, 

sier han. 

Hæren er stor, forklarer Muderhwa – men 

på langt nær så god som den burde være. 

– Hæren har tatt til seg all slags opprørsgrupper 

hvor folk har båret våpen, men det betyr ikke 

at de har fått inn gode soldater. De mangler 

militær trening. Og vi har ikke råd til å betale 

alle. Noen soldater har ikke fått lønn på fire måneder. 

Da gjør de heller ikke det de skal. Jeg hørte 

nettopp om en avdeling som ikke møtte opp 

til avtalt sted. De hadde dratt for å grave etter 

gull. De gir rett og slett blaffen i krigen. 

Muderhwa er kritisk til FNs rolle i Øst- 

Kongo. FN har 17 000 soldater i landet, 11 000 

er i Nord- og Sør-Kivu. 

– Vi må unngå at MONUC blir værende over 

tid, at vi blir avhengige av å ha FN-soldater 

her, sier Muderhwa. 

Han vil heller ha penger til å lønne sine egne 

– Jeg tror mange har blitt overrasket. De har ikke visst hvordan det 

vil være, hva som skjer i Rwanda og hvordan det vil påvirke dem. 

Ikke alle har opplevd det like positivt. Noen har rett og slett reist tilbake. 

Andre har blitt rekruttert til FDLR direkte fra flyktningleirer. 

– Dette er et nytt fenomen, sier Bienvenu Kakhabubwa, som sitter 

i styret i fredsprosjektet til ECC. 

– Noen har sendt kone og barn til Rwanda, mens de selv blir værende 

for å slåss. Vår erfaring er at soldater som er uten familie 

blir mer voldelige, spesielt mot andre kvinner, sier han. 

– Den største utfordringen er at vi ikke kan gi flyktningene noen 

form for garanti. Derfor er mange redde for å reise. 

soldater. Skrekkscenarioet er at flere skal ty til 

våpen. 

– Staten er så svak. Det er store områder i 

Sør-Kivu hvor vi ikke er til stede. Faren er at 

folk blir lei av å vente på hjelp, at de kjøper 

våpen og begynner å kjempe på egen hånd. 

Det vil bli helt forferdelig. 

Flere bryr seg. Syv dager med Kåre Lode går 

bort i møter og diskusjoner. Med og uten strøm. 

– Jeg mener at jeg er løsningsorientert, sier 

Lode. 

– Det handler ikke om hvem som har skylden, 

men om hvordan vi kan finne en løsning 

som alle kan leve med. 

Fredskonferansen var en suksess, mener 

han. Det er viktig at landene rundt Kongo er 

opptatt av å finne en fredelig løsning. At de 

jobber sammen. Han forteller at hans inntrykk 

er at stadig flere bryr seg. Tross sine 65 

år har han ingen planer om å gi seg. Dette prosjektet 

er for viktig. 

– Jeg har en svakhet, sier han. 

– Jeg har lett for å gråte. 

Derfor holdt han seg unna da vi besøkte senteret 

for voldtatte kvinner. Han hadde uansett 

vært der før. Nå venter sivilbefolkningen i 

Bukavu på nye operasjoner. Lode venter på at 

FDLR skal ta det første skrittet. 

– Hva gjør vi hvis forhandlingene ikke lykkes? 

Spør han – og svarer selv. 

– Da prøver vi på nytt. Det er sjelden man 

lykkes i første forsøk. Og det er ikke første 

gang det er krig i Øst-Kongo. 



«JEG HØRTE NETTOPP OM 

EN AVDELING SOM IKKE 

MØTTE OPP TIL AVTALT 

STED. DE HADDE DRATT 

FOR Å GRAVE ETTER GULL. DE GIR 

RETT OG SLETT BLAFFEN I KRIGEN» 

CIRIMWAMI MUDERHWA, GUVERNØR 

F JUNI 2009 27

28 

annonse 

JUNI 2009 F

I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være 

menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder, 

send dem gjerne til oss. E-post: desken@fofo.no eller: F – Forsvarets 

forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo. 

For en tid tilbake leste jeg en interessant kommentarartikkel 

i en avis. Journalisten skriver om sine minner, 

om fantastiske sangopplevelser da hun bodde på Bislett 

og hørte Klanen synge når «Enga» spilte hjemmekamper. 

Men samtidig skriver hun at Vålerenga også gir andre assosiasjoner: 

maskulin lojalitet, sportslige oppturer, 

mange nedturer, krangler – og ikke minst pengeproblemer. 

Og så er det at hun skriver: «Ingen går konkurs som 

Vålerenga. Kreditorene smiler fra øre til øre, og får selvsagt 

som fortjent.» 

Grunnen til at Vålerengas kreditorer ikke er som andre 

kreditorer er, ifølge journalisten, at Vålerenga ikke har 

profesjonelle eiere. I næringslivet er det som regel rift om 

å kalle seg profesjonell eier; det vil si en konstruktiv eier 

som forventer resultater og krever avkastning. Vålerenga 

har altså ikke profesjonelle eiere. Men de har forelskede 

eiere! 

Jeg synes det er utrolig godt sagt. I Vålerenga finnes bare 

de forelskede eiere – de som ikke bare tenker med hodet 

eller med lommeboka – men som også kan tenke med 

hjertet! 

Som innflytter til Vålerenga blir man utrolig bergtatt av 

kulturen, miljøet og fellesskapet. Da jeg kom til 

Vålerenga i 1995, visste jeg lite om bydelen. I dag har jeg 

tatovert inn på armen det som er blitt en stor del av livet 

mitt, nemlig «Vål’enga i mitt hjerte». 

Det er et utrolig samhold, en sterk identitet og tilhørighet 

og ikke minst en mektig stolthet som preger bydelen. Det 

er som det står bydelens nasjonalsang «Vålerenga kjerke»: 

«På Vålerenga er det kjærlighet 

til ei gate, til hus og til en gård 

der vi brukte våre aller beste år». 

Idretten har utvilsomt hatt og har sin dominerende plass 

i bydelen. Stoltheten og engasjementet er knyttet til ishockeyen, 

håndballen og ikke minst fotballen. Sterke meninger 

og høye diskusjoner er det blitt om idrettsheltenes 

resultater. Men samholdet, støtten og lidenskapen har alltid 

vært der. 

«Kjerka oppe i parken» er selve landemerket på 

Vålerenga. Den er ikke bare sentralt plassert midt i by - 

livet EINAR GELIUS OM: 

FELLESSKAP 

OG TRYGGHET 

«Enga» og Forsvaret 

delen, men er også en viktig del av det som er selve sjela, 

identiteten og begrepet Vålerenga. 

Sangen setter ord på de sterke følelsene som folk har til 

kjerka si; her er de blitt døpt en gang, og her har mange 

spasert over gulvet mens bryllupsklokkene klang. 

Historien om Vålerenga er for meg en historie om fellesskap 

og tilhørighet. I en tid hvor stadig flere er både rastløse 

og rotløse – trenger vi trygghet og ankerfeste. 

Jeg tenker at også Forsvaret for mange er forbundet med 

nettopp disse ordene. Det er viktig å bygge fellesskap og 

solidaritet når krefter rundt oss roper om mer individualisme 

og egoisme. Jeg tror at vi alle lengter etter og drømmer 

om tilhørighet og trygghet i livet vårt. For mange er 

Forsvaret en slik trygghetsfaktor, for andre kan idretten 

være det, og for atter andre kan en tro og tilhørighet til en 

kirke skape trygghet og fellesskap. 

Uansett tro, livssyn og verdier – det viktigste er å ha 

med seg hjertet i alt vi foretar oss. 

Å bli forelsket handler om å tenke og handle mer med 

hjertet. 

■ Einar Gelius er sogneprest 

i Vålerenga kirke. 

«KJERKA» ER EN 

VIKTIG DEL AV 

DET SOM ER 

SELVE SJELA, 

IDENTITETEN 

OG BEGREPET 

VÅLERENGA» 

Foto: HEIKO JUNGE /SCANPIX 

F JUNI 2009 29

30 

Livet etter 

Forsvaret 

■ Hva skjer når 

Forsvaret, som 

en sentral del av 

lokalsamfunnet, 

forsvinner? 

SKOLESLUTT: Elevrådsleder Ingvild Nilssen og mattelærer Simen Bergvik synes Skarsteindalen er en grei midlertidig ungdomsskole. Foto: TORBJØRN LØVLAND 

Ekte leirskole 

alle i skolebuss, og strømregningen 

her oppe er høy, selv om vi ikke betaler 

ordinær husleie, sier rektor Are 

Holand. 

For elevene ved Andenes ungdomsskole har 

begrepet leirskole fått ny mening. 

Dette skoleåret har de 143 elevene 

fått undervisning i nedlagte 

Skarsteindalen leir, halvannen mil 

fra sentrum. De seks klassene og administrasjonen 

bruker fire militærgrønne 

bygg inntil ny ungdomsskole 

JUNI 2009 F 

er ført opp på Andenes. 

– Det ble funnet mugg i skolebygget, 

så Skarsteindalen ble en nødløsning 

på kort varsel. Vi ba egentlig om 

ei brakkeløsning. Det hadde kanskje 

heller ikke blitt noe dyrere, for nå må 

Tilbake. De 15-20 lærerne har fått 

kontorer i befalsmessa. Lærerrommet 

har egen bardisk, og rektor har både 

dusj og do på kontoret. Gymsal og en 

stor skolekantine er der hvor også soldatene 

pleide å trene og spise. 

Klasserom både i det gamle undervisningsbygget 

og et par andre bygg er i 

bruk og fungerer greit. 

En tidligere luftvernsoldat har fått 

sin renessanse, men nå som matematikklærer. 

Simen Bergvik var menig 

sambandsmann i luftvernet på

Andøya i 1989. Men som innfødt 

andværing bodde han bare i 

Skarsteindalen under rekruttskolen, 

resten av tjenestetida bodde han 

hjemme. 

– Jeg forsov meg litt for ofte til å bli 

korporal, og var vel en gjennomsnittssoldat. 

Jeg trives nok bedre 

som lærer enn soldat, sier han. 

Forsovelser er det lite av på elevene, 

for da mister de skolebussen som alle 

er avhengig av. Leiren ligger nemlig 

øde til, her nytter det ikke å haike. 

– Det er ganske trivelig her, men 

kjipt at vi ikke kommer oss verken 

til biblioteket eller kiosken. Vi er litt 

isolert, og det er så stor avstand 

mellom klasserommene at det ikke 

er tid å besøke hverandre i friminuttene. 

Men vi har god plass og et godt 

miljø, kanskje et bedre læremiljø 

enn det vi hadde før, forteller elevrådsleder 

Ingvild Nilssen. 

Hun gir uttrykk for at noen elever 

imidlertid mistrives. 

Fra forsvarsfamilier. En kjapp 

håndsopprekking viser at halvparten 

av elevene i klasse 10 A har foreldre 

som jobber i Forsvaret, og flere 

av elevene kan tenke seg en fremtid i 

Forsvaret. Det var heller ikke noen 

større motvilje i foreldregruppa mot 

å ta i bruk Skarsteindalen som midlertidig 

skole i to-tre år, fordi bygningene 

tross alt sto tomme. 

– Men dersom det ble aktuelt å ha 

asylmottak her også, ble situasjonen 

en annen, sier lærer Bergvik. 

Kommunen tilbød plass for 500 

flyktninger, men tilbudet ble avvist 

som for kostbart. 

Andøya 

■ Andøya flystasjon ble bygd opp for 50 år siden for å støtte 

de landmilitære etableringene i Indre Troms. Det ble også et 

alliert støttepunkt for kontroll med sovjetiske ubåter. Her lå 

også Norges nordligste godkjente atomvåpenlager, dog aldri 

benyttet. 

■ I 1968 ble Albatross-flyene erstattet med Orion, og Andøya 

hadde både en luftvernbataljon, et geværkompani og en 

stridsvogntropp til nærforsvar av flystasjonen under den kalde 

krigen. Det meste av personellet ble, i tråd med Natos spredningsprinsipp 

med tanke på atomangrep, forlagt i 

Skarsteindalen leir. Denne ble tatt i bruk i 1959. 

■ Opp mot 1 000 militære var i leiren. Nedbyggingen de siste 

20 årene har gjort det mulig å flytte all militær aktivitet ned til 

selve flystasjonen. 

∞ 

«VI HAR GOD 

PLASS OG ET GODT 

MILJØ» INGVILD NILSSEN, 

ELEVRÅDSLEDER 

Kilde: Kjell Inge Bjerga: «Enhet som våpen» m.fl. 

BAKTROPP: Lagerbetjent Nina Jarnæs Skogvoll forlater 

Skarsteindalen ved juletider. Her leverer hun ut tøy til 

kaptein Stein Bjørnar Hansen. Foto: TORBJØRN LØVLAND 

Ny skole. Trolig blir ungdomsskolen 

værende i Skarsteindalen også de neste 

to skoleårene. I løpet av sommeren 

skal man få skikk på fotballbanen, for 

nå er det lite å ta seg til i friminuttene. 

Og noen brannpålegg må utbedres. 

– Skole her er en effektiv løsning, 

men jeg er usikker på hvor god den er. 

Det hjelper imidlertid veldig å vite at 

ting er i prosess, og at vi får en helt ny 

skole til 75 millioner kroner om noen 

år, sier rektor Holand. 

Snart slutt for depot. Skifte 

Eiendom prøver nå å selge Skarstein - 

dalen med alle de nesten 30 bygningene. 

Fortsatt bruker Forsvaret depotbygget, 

hvor fire ansatte har sin jobb. 

Men nytt depot blir tatt i bruk inne på 

flystasjonen i Andenes ved juletider. 

– Vi har nå tre seriøse aktører som 

vurderer å kjøpe hele Skarsteindalen 

leir, pluss noen interessenter for deler 

av leiren. Taksten er 19 millioner kroner. 

I tillegg tas det nå takst på det store 

fjellanlegget, som også kan bli 

solgt, sier prosjektleder Ellen Belsom i 

Skifte Eiendom. 


F JUNI 2009 31

32 

FESTNINGROCK: Rolling Stones 

underholder på Koengen i Bergen 

i 2006. I bakgrunnen lyser 

Bergenhus festning opp. 

FOTO: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX 

JUNI 2009 F 

Opera, Coldplay eller Bruce Springsteen, 

tunnelsafari eller teater ved Karpedammen. 

Festningene er mer enn militærhistorie. 

FESTNINGS


SOMMER ∞ 

∞∞∞ 

F JUNI 2009 

33

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

34 

Det blåser en sur vind idet vi legger 

fra kai i Drøbak, og det skal bli 

verre. Grått og trist vær, er det. 

Stemningen om bord er likevel 

munter, ikke minst høylytt. 40 barnehagebarn 

med redningsvester og 

et knippe ansatte fra et gulvbelegningsfirma 

på vei til hotellkonferanse, 

sørger for det. Vi er på vei til 

Oscarsborg – festningen hvor kommandant 

Birger Kristian Erichsen 

tok beslutningen om å fyre løs på den 

tyske krysseren Blücher 9. april 1940. 

Nesten sytti år senere skal barna på 3- 

6 år fra Solgry barnehage i Drøbak 

oppleve Frigjørings dagen, saluttering 

og tunnelsafari. Det er tydelig at 

de gleder seg. Men noen er også litt 

redde, forteller Rune Taranger, avdelingsleder 

ved Solgry barnehage. 

– Det er barn her som innrømmer 

at de er litt bekymret for smellene, 

mens andre er veldig bråkjekke, sier 

Taranger, samtidig som fergen gynger 

i takt med bølgekastene. 

Små føtter setter sjøbein på historisk 

grunn, og snart skal barna under 

jorda. Men først blir de tatt i mot av 

JUNI 2009 F 

HVA SKJER PÅ FESTNINGENE? 

TUNNELLSAFARI: Kommandant på Oscarsborg, Øivind Sjuls, geleidet barna fra Solgry trygt gjennom tunnellene under festningen. 

Aleksander Løtuft Johansen (4) (fra venstre) og Jakob Maråk Haaland (5) var ikke synlig skremt i de mørke gangene. 

Øivind Sjuls, kommandant på Oscars - 

borg festning. 

Historieleksjon. I fem år har han vært 

Forsvarets representant på Oscars - 

borg, festningen med en historie som 

strekker seg tilbake til 1600-tallet. 

Sjuls er opptatt av at barn og unge får 

innsikt i historien Oscarsborg representerer, 

noen åretak ut i Drøbak sundet. 

Såkalt «tunnelsafari» kan være en 

måte å verve nye festningsvenner, tror 

han. Seks voksne forsøker å holde styr 

på barna, mens noen utvalgte får lov å 

bære forsvarshjelmer før de trer inn i 

tunnelene som inntil nylig har vært 

stengt for vanlig ferdsel. Med unntak 

av Akershus, Bergenhus og Karl - 

johans vern har nemlig den militære 

driften på festningene blitt trappet 

ned siden starten av årtusenskiftet. 

Det har åpnet for at publikum kan 

oppleve historien på festningen i 

Drøbaksundet. 

– Jeg er opptatt av at de får en oppdatering 

av Forsvaret og historien, sier 

Sjuls like før vi går ned i gangene 

under Oscarsborg. 

VISSTE DU? 

■ TV2s «Allsang på 

Grensen» tas opp 

på Fredriksten 

festning. Allsangen 

starter opp onsdag 

24 juni og pågår til 

5 august, med sending 

på TV dagen 

etter. 

Mørket senker seg, små hender griper 

hverandre – i prosesjon går vi ned i tunnelene. 

Ny bruk. Tunnelsafari er bare ett av 

mange tilbud som skal trekke publikum 

til festningene denne sommeren. 

Museum- og kunstutstillinger, konserter 

med verdensstjerner, teater og opera 

av høy klasse er et knippe andre kulturtilbud 

som i fjor sørget for at drøyt to 

millioner trådte inn på historisk grunn 

da de besøkte festningene. Det tallet er 

direktør Nina Eidem i Nasjonale festningsverk 

svært fornøyd med. 

Likevel ser hun det som sin oppgave å 

blåse mer liv i de historiske festningene, 

og å gi publikum en større bredde i opplevelsene. 

Eidem mener kulturelle opplevelser 

som favner alle, er veien å gå for 

å frelse en ny generasjon besøkende til 

festningene. Hun er opptatt av å ta vare 

på de ærverdige bygningene, samtidig 

som festningene åpnes opp for nye 

bruksområder – både for restauranter 

og festivaler. 

– Når Øya-festivalen i Middelalder parken 

fungerer så godt som den gjør, ser


jeg ikke noe grunn til at vi ikke kan åpne 

festningene opp for et bredt kulturog 

aktivitetstilbud. Ny bruk er også 

forenlig med å ta vare på festningene, 

sier Eidem. 

Også forsvarssjefen er positiv til at de 

14 nasjonale festningsverkene, i større 

grad enn tidligere, åpnes for publikum. 

Ifølge Sverre Diesen fungerer de 

som et utstillingsvindu for Forsvaret. 

– Festningene er blant våre best besøkte 

attraksjoner, og vi bruker dem 

blant annet til utstillinger og temadager 

som viser hva Forsvaret representerer. 

Så lenge arrangementene holder 

seg innenfor rimelighetens grenser og 

ikke endrer festningenes karakter, ser 

jeg ikke noe problem med at det åpnes 

opp for flere typer aktiviteter, sier 

Diesen. 

Skal tåle mye. – Det viktigste er at 

festningen blir besøkt og brukt, forteller 

Magne Rannestad. 

Han er ansvarlig for utleie og er daglig 

leder for Fredriksten festnings venner. 

– Så lenge folk ikke ødelegger noe og 

rydder opp etter seg, så er det meste 

Store arrangementer på festningene i sommer 

JUNI 

1. Eagles, Bergenhus 

9.-10. Bruce Springsteen, 

Bergenhus 

10.-16. «Comeny of Errors», shakespears 

Globe Theatre, London 

Akershus 

12.-14. Færderseilasen, 

Karljohansvern 

13.-14. Barnekulturfestival, 

Fredrikstad 

13. Dissimlis Festival, Oscarsborg 

11.-13. Operaen Turnadot, 

Fredriksten 

12.-13. Operaen La Boheme, 

Oscarsborg 

15.-16. Operaen La Boheme, 

Oscarsborg 

19. Operaen La Boheme, 

Oscarsborg 

lov. Fredriksten er tross alt bygget for å 

tåle kuler fra svenske kanoner – så det 

skal mye til for å rive ned stedet, ler 

han. 

Det tar ikke lang tid å forstå at 

Rannestad virkelig brenner for jobben 

sin. Ordene fosser ut, om den blodige 

historien og om bruken av festningen 

i dag. Det er umulig ikke å bli revet 

med av engasjementet hans. 

– Her ligger historien bokstavlig talt 

rett under beina på oss, forteller 

Rannestad og viser fram kanonkuler 

som er funnet på festningsområdet. 

En slik var det antageligvis som 

drepte svenskekongen Karl 12 i 1718, 

legger han til, og holder opp en liten 

blykule. Nettopp krigerkongens død 

gjør at festningen får mye oppmerksomhet. 

– Derfor er det veldig viktig for å oss 

«å holde liv i kongens død», sier 

Rannestad, og peker mot steinen som 

er reist på stedet der kongen falt. 

Opera og allsang. På vei inn mot 

Halden kommer festningen til syne. 

Den ligger høyt over byen. Kanonene 

peker ut av forsvarsverket og flagget 

vaier i vinden. Mange krigere har mistet 

livet i forsøkene på å komme seg 

opp på høyden. Det som møtte dem, 

var bratte festningsmurer. 

Kanskje ikke så rart at festningens 

slagord er: «Ofte beleiret, aldri beseiret.» 

I dag er forholdene ganske annerledes. 

Festningen er et idyllisk sted. 

Skole klasser har naturfagtime, og turister 

spiser is. 

Hvert år har Fredriksten om lag 

270 000 besøkende. De fleste kjenner 

området som kulisse fra TV2-programmet 

«Allsang på Grensen». Men 

Fredriksten har så mye mer å tilby. 

– Et av de største arrangementene i 

år er oppsetningen av «Turandot» i ju- 

20. Festspillåpning i Nord-Norge, 

Trondenes 

21.–22. La Boheme, Oscarsborg 

26. Fyrverkerikonsert, 

Karljohansvern 


Oscarsborg 

30. «Simons historie», Akershus 

JULI 

2. Depeche Mode, Bergenhus 

3. Gitarkameratene, Oscarsborg 

4 Gitarkameratene, Kongsvinger 

4.-5 Dynekilslaget, Fredriksvern 

8. Allsang på Grensen, 

Fredriksten 

10.-11. Stavernfestivalen, 

Fredriksvern 


Fredriksten 

«SÅ 

LENGE 

FOLK 

IKKE ØDELEGGER 

NOE OG RYDDER 

OPP ETTER SEG, 

SÅ ER DET MESTE 

LOV» MAGNE RANNESTAD, 

FESTNINGSVENN 


Fredriksten 

24.– 26. Månefestivalen, 

Fredrikstad 

AUGUST 


Fredriksten 

14. Gitarkameratene, Bergenhus 

15. Kim Larsen, Bergenhus 

19. Coldplay, Bergenhus 

19. Romeo og Juliet, Fredriksten 

19. Månefestivalen, Fredrikstad 

28. Utstillingsåpning, Vardøhus 

29. Allsang på festningen, 

Kristiansten 


Kongsvinger 

ni, forteller leder i Opera Østfold, Pål 

Scott Hagen. 

Kort fortalt handler forestillingen om 

en kinesisk prinsesse og hennes blodige 

spill med sine friere. Flere hundre statister 

er med i oppsetningen. 

– Vi bruker festningen aktivt, og operaen 

foregår delvis oppe på murene. 

Kombinert med lyseffekter gir dette en 

helt unik atmosfære. Dette blir opera i 

widescreen, forteller Hagen. 

Spøkelsestur. Det er ingen porter som 

holder publikum ute av festningsområdet. 

Folk kan rusle rundt på egen hånd – 

til alle døgnets tider. 

På festningen kan man overnatte i 

gamle kaserner. Grupper kan få servert 

mat på 1700-talls vis. Man kan delta på 

de mange arrangementene som foregår 

eller ta en guidet tur gjennom festningen. 

Det er høyt under festningstaket når 

alt fra russetreff til høstarrangementet 

Bønn før valget skjer på Fredriksten. 

– Man kan komme hit uten interesse 

for historie og ha en kjempeflott dag, 

lover Magne Rannestad. 

Festnings området har åtte kilometer 

turstier og grusveier. Langs dem står 

skilt som forklarer historien til festningen 

og bygningene. Og gir ikke det nok 

spenning, kan barna få det skrekkelig 

spennende. En guidet tur tar dem med 

for å finne spøkelset «Den hvite dame». 

Rannestad er spesielt glad i å få besøk 

av ansatte i Forsvaret. 

– Som oberstløytnant som aldri egentlig 

«forlot» tjenesten, er jeg veldig opptatt 

av å formidle forsvarshistorien videre. 

På mange måter føler jeg at jeg gjør 

en enda viktigere innsats for forsvarssaken 

nå – enn da jeg jobbet i Hæren. 

– Fredriksten er utrolig viktig i norsk 

forsvarshistorie og hadde ikke svenskene 

blitt stoppet her, så hadde sann-∞ ∞∞∞ 

F JUNI 2009 

35

∞ ∞ 

36 

∞ 

∞ 

∞ 

synligvis grensen mellom Norge og 

Sverige gått ved Glomma i dag, konkluderer 

han. Men når folk drar herfra, 

så er ikke målet at de skal huske datoen 

da Karl 12 ble skutt, men at de har 

hatt en fin dag. 

Historiebærere. Tilbake på Oscars - 

borg går tunnelsafarien ubønnhørlig 

mot slutten. Barnhagebarna og ansatte 

fra Solgry står tett i tett rundt en av 

kanonene på festningen. Vår kommandant 

Øivind Sjuls spør hvorfor vi 

salutterer 8. mai, er ikke barna sene 

med å komme med forslag. 

– Det er fordi kongen har bursdag, 

sier en av guttene på rundt fem år 

skråsikkert. 

Sjuls er raskt ute og korrigerer misoppfattelsen. 

– Nei, det er fordi vi feirer slutten av 

krigen, forklarer han til de ivrige tilhørerne. 

Selv om kommandanten ønsker å 

utvikle kulturtilbudet på Oscarsborg, 

fremhever han festningene som historie- 

og kulturbærere som skal behandles 

med ærbødighet. Derfor er det viktig 

å fortelle historien til festningen, 

og unngå at Oscarsborg blir redusert 

til et rekreasjonssted for feststemte 

ungdom og voksne. 

– Det er ikke nødvendigvis noe mål i 

seg selv å gjøre flere ting her ute. Jeg vil 

ikke være noe «meningspoliti», men 

ethvert arrangement må opprettholde 

verdigheten ved festningen, sier Sjuls. 

– Hva med for eksempel å åpne opp for 

musikkfestivaler på Oscarsborg? spør vi. 

Kommandanten rynker øyenbrynene. 

– Slike arrangementer krever store 

sikkerhetstiltak. Det skal ikke være 

Tusenfryd her ute – det skal være ryddig 

og i orden, sier Sjuls, og understreker 

at han ikke har en målsetting om å 

vinne alle til festningen. 

Salutt. Barna er i hvert fall vunnet – i 

det minste for øyeblikket. Siste stopp 

på utflukten er salutten som hvert år 

markerer Norges frigjøringsdag. Idet 

det smeller forsvinner raskt et titalls 

barn bak en murvegg, løpende med 

fingre boret i ørene. Mens artillerikanonene 

fra 2. verdenskrig fyres av 21 

ganger, står et knippe gutter og to 

jenter igjen – hoppende i skrekkblandet 

fryd. 

– Det var gøy. Jeg vil også skyte når 

jeg blir stor, utbryter en av guttene like 

etter salutteringen. 

Avdelingsleder ved barnehagen, 

Rune Taranger, er også fornøyd med 

turen. Han mener det er viktig å gi barna 

innsikt i viktige historiske hendelser 

som har foregått i lokalmiljøet. 

– Vi har forsøkt å få til en tur hvert år 

JUNI 2009 F 


ut på Oscarsborg, sier han, og fortsetter: 

– Målet er å formidle litt historie til 

barna selv om det kan være litt vanskelig 

å forstå for de yngste. 

Engasjement. Nina Eidem har kontor 

på Akershus festning. Hun sitter 

bokstavlig talt midt i det som er hennes 

daglige jobb. Direktøren for 

Nasjonale festningsverk er satt til å 

forvalte historiearven, fra Fredriksten 

i Østfold til Vardøhus i Finnmark. 

Eidem forteller at de står foran en 

rekke utfordringer. Det er viktig å vedlikeholde 

og utvikle bygningene, men 

også åpne festningene opp for publikum. 

Desto flere som benytter seg av 

tilbudene ved de historiske byggverkene, 

jo mer sannsynlig er det at festningene 

vil ha en betydning for framtidige 

generasjoner også. 

Lokalt og nasjonalt engasjement for 

festningene betyr åpenhet og et vidt 

spekter av tilbud, mener Eidem. 

Trenger penger. – Det er ingen som 

ønsker å åpne for tilbud som vil vulgarisere 

festningene – de er jo flotte anlegg. 

Likevel er det ikke motsetning 

mellom kommersiell drift og det å ta 

vare på festningene, sier Eidem. 

Men det er en stram line Nasjonale 

festningsverk balanserer på når de ønsker 

å bevare særegenheten ved festningene, 

samtidig som kommersielle 

interesser ønskes velkommen. 

Festningene trenger nemlig sårt midler. 

En rapport fra Forsvarsbygg fra 

fjoråret avdekket betydelige mangler 

og et vedlikeholdsetterslep som vil 

koste hundrevis av millioner å utbedre. 

I noen tilfeller utgjorde forfallet 

en sikkerhetsrisiko for publikum, 

blant annet ved Kongsvinger og 

Akershus festning hvor deler av muren 

har falt ut. Nylig har stortingsmelding 

33 – Kultur å forsvare – og forsvarsministeren 

understreket at festningene 

er viktige historie- og kulturbærere. 

Bare i år er 107 millioner kroner 

i krisemidler øremerket vedlikeholdstiltak 

til festningene. Likevel er 

ikke det nok. Nasjonale festningsverk 

anslår det vil koste to milliarder kroner 

fram til 2020 å reparere forfallet. 

– Kan dere forvente at dere vil bli tilført 

nok penger i framtiden til å vedlikeholde og 

utvikle festningene? 

– Nei, ikke nødvendigvis. Det er derfor 

det er viktig at vi ser etter lokale og 

private interesser som kan bidra med 

ekstra midler til å utvikle anleggene, 

sier Eidem. 

Hotell- og restaurantdrift på festningsområdene 

er to virkemidler som 

kan gi nødvendige midler til oppussing 

og utvikling av bygningene. 

Festningene skal være viktige kultur- 

∞ 

HISTORISK 

GRUNN: Leder for 

Kongsvinger festnings 

venner Helge Thomassen 

(foran) er stolt over 

sommerprogrammet til 

festningen. Kommandant 

Grethe Øverby og nevø 

av avdøde Jan Baalsrud, 

Nils Ole Baalsrud, mener 

Kongsvinger festning er 

en ypperlig arena for 

sommeraktviteter. 

∞ 

ØNSKER STOR - 

INNRYKK: Direktør 

i Nasjonale festningsverk, 

Nina 

Eidem, vil åpne 

festningene for et 

bredere publikum 

og håper flest 

mulig vil kjenne sin 

besøkelsestid i 

løpet av sommeren.

arenaer, men det må ikke gå på bekostning 

av bygningenes egenverdi. Det 

understreker også Nina Eidem. 

Stort og smått. Likevel har Nasjonale 

festningsverk og andre lokale og nasjonale 

aktører langt på vei lykkes 

med å gjøre festningene til viktige arenaer 

for kulturinteresserte. Særlig musikkelskere 

har noe å se fram mot de 

nærmeste månedene. Koengen ved 

Bergenhus kan i løpet av sommeren 

skilte med verdensstjerner som Bruce 

Springsteen, Depeche Mode og 

Coldplay. Og for nostalgikerne kommer 

rock-veteranene The Eagles til 

vestlandshovedstaden. At andre tilbyr 

mer stillferdige arrangementer som 

historiske omvisninger og forelesninger 

viser bredden i tilbudet på festningene. 

I Kongsvinger har de siktet seg inn 

på et voksent og historieinteressert 

publikum, forteller leder for Kongs - 

vinger festnings venner, Helge 

Thomassen. Gjennom kulturinstitusjonen 

«Torsdag på festningen» holdes 

det en rekke arrangementer som 

etter hvert har blitt mer og mer populære. 

Alt fra forlesninger om religion, 

til fortellingen om Jan Baalsruds traumatiske 

opplevelser under andre verdenskrig, 

og hans kamp for å bedre rettighetene 

til veteraner, blir avholdt i 

løpet av sommeren. 

– Det har blitt sånn at folk ber om å 

komme for å holde foredrag her, sier 

festningsvenn og tidligere kommandant 

på Kongsvinger, Thomassen. 

Han forteller med glød hvor viktig 

rolle festningen har hatt i Norges historie, 

for lokalmiljøet – ikke minst ønsker 

Helge Thomassen å trekke frem 

det unike biologiske mangfoldet ved 

festningen. Å være festningsvenn er 

blitt en livsstil. 

– Det er en besettelse, sier 

Thomassen før han utdyper: 

– Når du er her oppe, så blir du grepet 

av historien fordi du bokstavlig 

talt vandrer på historisk grunn. 

Hjem igjen. På Oscarsborg regner det 

fortsatt. Vinden har økt kraftig i styrke 

og Drøbaksundet fråder i det vi stiger 

om bord på fergen som skal frakte oss 

til fastlandet. I likhet med 100 000 som 

hvert år besøker Oscarsborg, forteller 

Rune Taranger fra Solgry barnehage at 


VISSTE DU? 

■ 13. oktober 2008 

ble Forsvarets avdeling 

for kultur og 

tradisjon (FAKT) 

opprettet. 

Avdelingen skal 

favne de tre største 

kulturaktørene i 

Forsvaret: musikken, 

museene og festningene. 

«ETHVERT 

ARRANGEMENT MÅ 

OPPRETTHOLDE 

VERDIGHETEN VED 

FESTNINGEN» 

Pusser opp 

I år er det satt av 107 millioner 

kroner i ekstramidler for å 

pusse opp de nasjonale festningsverkene. 

Det inkluderer 

blant annet tiltakspakken på 88 

millioner kroner som ble gitt som 

krisepenger for å ta igjen etterslepet 

på bygningsmassen. 

Nasjonale festningsverk (NFV), 

som er en enhet under 

Forsvarsbygg, har til ansvar å bevare, 

forvalte og utvikle de 14 nasjonale 

festningsverkene. Ved noen 

av festningene er vedlikeholdog 

oppussingsarbeidet allerede i 

gang. Sivilingeniør og faglig rådgiver 

i NFV, Håvard Christiansen, 

forklarer at det er store utfordringer 

knyttet til arbeidet. 

– Hvor store skader det for eksempel 

er på murene, vet man ikke 

før kalkmørtelet blir tatt ut og 

undersøkt, sier Christiansen. 

Han understreker at de i størst 

mulig grad ønsker å bruke de 

opprinnelige bygningsmetodene 

og materialene når de jobber på 

festningene. Derfor importeres 

blant annet hundrevis av tonn 

med kalksteinsmørtel fra 

Frankrike. Vanlig sement har vist 

seg ikke å holde mål. Tidligere 

ble plastikkmaling og moderne 

sement brukt i reparasjonsarbeidene, 

noe som viste seg å være 

bygningsmessige blundre. 

Ifølge direktør Nina Eidem har 

de lært. Antikvarer, bygningsarbeidere, 

ingeniører og historikere 

er engasjert i vedlikeholdsarbeidet 

som pågår. 

Seksjonssjef bygningsvern i 

NFV, Christian Borhaven, ser det 

som en stor utfordring å ta igjen 

etterslepet ved festningene. 

– Skal ambisjonene nås, må det 

tilføres ekstraordinære midler 

hvert år, konkluderer Borhaven. 

gen over sundet. Oscarsborg er nemlig 

blant de best besøkte i landet og kanskje 

den festningen som best har klart å 

kombinere kommersiell drift uten at 

det har gått på beskostning av egenarten, 

ifølge forsvarssjef Sverre Diesen. Vi 

tar farvel med barna på Solgry og hopper 

i land på Sundbrygga mens fergen 

skubber mot treverket. 

Festningssommeren har så vidt begynt. 

Bare været holder, så blir det kanskje 

rekordbesøk i år også. 

ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no 


Foto: ARNE FLAATEN 


det trolig ikke er siste gang de tar fer- ∞ ∞∞∞ 

KOMMANDANT ØIVIND SJULS 

F JUNI 2009 37

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

38 

Kristiansten festning 

Sted: Trondheim 

Historie: Bygget i årene 1682-1684 etter 

den store bybrannen. Har bare vært i 

Bergenhus 

Sted: Bergen 

Historie: Opprinnelse fra middelalderen. 

På 1100-1200-tallet var Bergenhus 

kongens hovedsete. Festningen fikk store 

skader i en eksplosjonsulykke under 

2. verdenskrig, men ble senere restaurert. 

Bruksområde: Flere forsvarsavdelinger 

med rundt 200 militært og sivilt ansatte. 

Festningen har også markert seg 

som Bergens viktigste utendørs konsertarena 

og kan hvert år skilte med store 

navn innenfor musikkbransjen. 

Saluttplikt. 

Karlohansvern 

Sted: Horten 

Historie: Marinebase og verft etablert i 

1818. Målsettingen om å bygge en stor 

garnisonsby i Horten ble skrinlagt før 

1850. På verftet ble det produsert skip 

og våpen (1.verdenskrig). I tillegg kom 

Flyfabrikken på Møringa (1913) som produserte 

enkle flytyper. 

Bruksområde: Forsvaret er til stede 

med den Kongelige norske Marines musikkorps, 

Marinemuseet, og deler av 

Forsvarets logistikkorganisasjon. Det finnes 

gallerier, spisesteder og museer. 

Saluttplikt. 

Nettsted: 

www.nasjonalefestningsverk.no/ 

karljohansvern 

Åpnings - 

tider: 

Området er 

åpent hele 

døgnet. 

Komman - 

dant: 

Komman - 

dørkaptein 

Truls Sanaker 

Besøk i 

2008: 

80 000 

JUNI 2009 F 


kamp én gang under den Store nordiske 

krig (1700-1721), hvor festningen ble beleiret, 

men ikke inntatt. I 1816 ble festningen 

besluttet nedlagt. 

Bruksområde: Museumsområde med guidede 

turer. Er også et populært sted for 

friluftsaktiviteter. Kommandantboligen er 

gjort om til spisested. Saluttplikt. 

Nettsted: 

www.nasjonalefestningsverk.no/kristiansten 

Åpningstider: Åpent hele året. Guidede 

turer (10-16) om sommeren. 

Kommandant: Oberst Svein Arne Risvold 

Besøk i 2008: 190 000 

Nettsted: www.nasjonalefestningsverk.no/bergenhus 

Åpningstider: Indre festningsområde: 

0630-2300 (alle dager) Bryggens museum: 

10–17 (1/5 til 31/8) 

Kommandant: Generalmajor Jan Blom 

Besøk i 2008: 400 000 

Vardøhus festning 

Sted: Vardø 

Historie: Dagens festning ble bygget 

1734-1738, men har historie tilbake 

til tidlig på 1300-tallet. 

Bygget for å markere Danmark- 

Norges suverenitet i nordområdene. 

Nedlagt i 1793, men åpnet 

igjen få år senere. 

Bruksområde: Som eneste avdeling 

i Nord-Norge er det saluttering 

på Vardøhus 17. mai, 7. juni og alle 

andre kongelige fødselsdager. 

I tillegg arrangeres det guidede 

turer. 

Nettsted: www.nasjonalefestningsverk.no/vardohus 

Åpningstider: 10-21 (16/4–15/9) 

og 

10-18 (16/9–15/4) 

Kommandant: Major Tor 

Arild Melby 

Besøk i 2008: 

25 000

Kongsvinger festning 

Sted: Kongsvinger 

Historie: Påbegynt i 1657 som et forsvarsverk ved 

grensen mot Sverige. Festningen hadde stor militær betydning 

med sin strategiske plassering. Beskyttet Norge 

mot svenskene. 

Bruksområde: Museum, guidede turer på festningsområdet 

og ulike arrangementer som kursvirksomhet 

er blant tilbudene. I tillegg er det en rekke kulturelle 

innslag som blant annet «Torsdag på festningen», konserter 

og overnattingstilbud. Saluttplikt. 

Akershus festning 

Oscarsborg festning 

Sted: Drøbak 

Historie: 350 år lang historie. I 1853 

stod Hovedfortet på festningen klar med 

111 kanoner. Oscarsborg er mest kjent i 

forbindelse med senkingen av Blücher 9. 

april 1940. 

Bruksområde: Hotellvirksomhet, fyrverkerikonsert 

og opera er blant tilbudene 

Fredriksten festning 

Sted: Halden 

Historie: Bygging påbegynt i 1661. 

Svenskekongen Karl den 12. angriper i 

1716, men mislykkes. To år forsøker 

han igjen. Da blir han drept av nordmennene. 

Beleires siste gang i 1814, 

Sted: Oslo 

Historie: Håkon 5. Magnusson anla 

middelalderborgen i år 1299. Borgen 

ble bygget om til et renessanseslott 

på 1600-tallet. Nedlagt som operativt 

forsvarsverk på midten av 1800tallet. 

Stedet ble da militært hovedkvarter, 

skole og depot- og forlegningsområde. 

Bruksområde i dag: Mange forsvarsavdelinger 

(1500 ansatte, pluss 

200 vernepliktige) holder til på 

på festningsområdet. Gjestehavn- og 

kro, i tillegg til tunnelvandring og museum 

er noen av tilbudene. Saluttplikt. 

Nettsted: www.nasjonalefestningsverk.no/oscarsborg 

Åpningstider: Alle dager hele året 

Kommandant: Oberstløytnant Øivind 

Sjuls 

Besøk i 2008: 100 000 

men holder stand mot svenskene. 

Motstanden gir Norge en stor grad av 

selvstendighet i unionen med Sverige. 

Bruksområde: Åpen for alle. Har 

flere museer, butikker og spisesteder. 

Området bak festningen blir brukt til 

konserter og andre kulturarrangementer, 

som opera og «Allsang på 

Grensen». Saluttplikt 

Nettsted: www.nasjonalefestningsverk.no/kongsvinger 

eller www.festningsvenn.no 

Åpningstider: Åpent alle dager hele året. Museum 

klokken 11-16 

(17/5–31/8) 

Kommandant: 

Major Grethe 

Øverby 

Besøk i 2008: 

12 000 

Akershus, deriblant Forsvars - 

departementet og forsvarsstaben. 

Viktig rekreasjonsområde for Oslos 

befolkning. Museer, konserter og teaterforestillinger. 

Saluttplikt. 

Nettsted: www.nasjonalefestningsverk.no/akershus 

Åpningstider: Hovedporten åpen 

0600 – 2100 hele året. 

Kommandant: Brigader Geir 

Holmenes. 

Besøk i 2008: 345 000 

Nettsted: www.nasjonalefestningsverk.no/fredriksten 

Åpningstider: Åpent hele året. 

Museum og bygninger: 10–17 

(18/5–31/8) 

Kommandant: Oberst Dag 

Strømsæther 

Besøk i 2008: 270 000 


Festningene 

Store norske 

festningsanlegg: 

■ Oscarsborg* 

■ Fredriksten* 

■ Karljohansvern* 

■ Bergenhus* 

■ Kristiansten* 

■ Vardøhus* 

■ Kongsvinger* 

■ Akershus* 

■ Fredrikstad 

■ Møvik 

(Kristiansund) 

■ Austrått (Ørland) 

■ Hegra (Stjørdal) 

■ Trondenes 

(Harstad) 

■ Fredriksvern 

(Stavern) 

* Disse festningene har militær 

kommandant og salluttplikt. 

Festningene er omtalt på kartet 

til venstre. 

Grense - 

befestningene: 

■ Hjelmkollen fort 

■ Isesjøbatteriet 

■ Høyåsbatteriet 

■ Gylleråsbatteriet 

■ Vetaåsenbatteriet 

■ Vestre batteri 

■ Bjørnåsbatteriet/ 

■ Torbjørnrød 

■ Lihammeren 

(søndre fort) 

■ Ørjekollen 

(nordre fort) 

■ Skorås Søndre 

batteri 

■ Skorås Nordre 

batteri 

■ Langenes batteri 

■ Langenes bro - 

galleri 

■ Fossum brogalleri 

■ Kjellåsbatteriet 

■ Staåsbatteriet 

Grensebefestningene er en 

fellesbetegnelse for befestningene 

som ble anlagt på øst- og 

vestsiden av Glomma i tiårene 

før og etter unionsoppløsningen 

i 1905. Befestningene ble 

bygget som et forsvar mot 

Sverige. 

PS. I tillegg kommer de værdalske 

befestninger som ligger i 

Verdal kommune ved elven 

Inna. 

F JUNI 2009 39

40 


JUNI 2009 F 

portrett

Hemmeligheten 

Hun er Forsvarsdepartementets hemmelige 

sjef. Det sier sjefen sjøl. 

– Kan du huske hvor du var da forsvarsministeren 

tilbød deg jobben som 

politisk rådgiver? 

Et fort skjær av glede ispedd et snev 

av stolthet farer over et pent sminket 

ansikt. Ragnhild Mathisen (38) sitter 

blid og forekommende på en saueskinnsfell 

utendørs, ved et kafébord 

hvor solen har gjemt seg bort for en 

stund. Men svaret på spørsmålet er 

ikke bortgjemt: 

– Det var så morsomt. Jeg var på 

studiebesøk i Washington høsten for 

tre og et halvt år siden og hadde akkurat 

vært på omvisning i Pentagon, det 

amerikanske forsvarsdepartementet. 

Så ringer mobilen. Anne-Grete 

Strøm-Erichsen på tråden, med det 

spørsmålet. 

– Tok du betenkningstid? 

– Nei, je gjorde itte dæ. Je sa ja, je. Ja 

takk! 

Strøm-Erichsen visste hva hun ville, 

nemlig å ta Ragnhild Mathisen med i 

toppskiktet i departementet. For, som 

ministeren har sagt til Forsvarets 

forum: 

– Ragnhild Mathisen er gull verdt. 

Helt eksepsjonelt pliktoppfyllende og 

flink. Pott-og-panne. Kjekk å samarbeide 

med. Jeg er utrolig glad for å ha henne 

som min rådgiver – jeg kan ikke få 

rost henne nok. Egentlig er hun For - 

svarsdepartementets hemmelige sjef... 

Ragnhild på skinnfellen får referert 

rosen og blir veldig glad. På fleip tolker 

hun det siste som om hun er en 

hemmelig agent eller noe. Men slik 

er det ikke. Ragnhild har en åpen, 

synlig og tydelig jobb. Nær landets 

forsvarsminister, i et triumvirat på 

toppen: 

– Jeg er for flere kvinner i Forsvaret. 

Det er gøy, da, at ministeren og jeg er 

kvinner, mens statssekretæren heter 

Espen Barth Eide. 2–1 til oss! 

Ragnhild Mathisen kom fra 

Amerika fire dager etter at regjeringen 

Stoltenberg II overtok 17. oktober 

2005. Hun stilte med jet lag og var 

«over normalt forvirret», ifølge hen- 

ne selv. Men det har tydelig gått bra. 

Ja, for å gjenta ordet tydelig. Det 

brukes av flere av dem vi har bedt røpe 

litt om henne: 

– Folk sier det er lett å se hva slags 

humør du er i? 

– Riktig det, de sier jeg har et tydelig 

kroppsspråk. Je har itte akkurat 

pokerfjes. Er lett å tolke om jeg er fornøyd 

eller ikke, hører jeg. 

– Ryktene sier også at ordet krise gir 

seg markert utslag hos deg? 

– Jeg sier ja igjen. Men det er de små 

krisene som røsker mest i meg. Som å 

forlegge nøkkelknippet, da blir det 

fort gestikulering og intensitet. 

Likedan når det er hektisk rundt 

meg, når ting helst skulle vært svart 

på i går. Men er det store kriser, når 

noe virkelig alvorlig skjer, blir jeg 

faktisk rolig. 

Det store alvoret preget absolutt 

Forsvarsdepartementet da kaptein 

Trond Petter Kolset ble drept av en 

selvmordsbomber i Afghanistan i 

april: 

– Den dagen vi fikk meldingen om 

at vi beklageligvis hadde mistet en av 

våre, var det planlagt en pressekonferanse. 

Vi måtte selvfølgelig omkalfatre. 

Mange husker Anne-Grete 

Strøm-Erichsens inderlighet da hun 

omtalte dette dødsfallet på fjernsyn. 

Da var hun både forsvarsminister og 

privatperson og ikke redd for å vise 

sorg og tårer. 

– Hva tenker du om jobben din fremover? 

– At jeg føler meg priviligert som 

har en så flott jobb, men at den er til 

låns, innen regjeringssystemet. Jeg 

står på fram mot valget i september, 

og jeg håper jo at vi vinner. Uansett er 

det forsvars-, sikkerhets- og utenrikspolitikk 

jeg er mest opptatt av. 

Sist det var stortingsvalg i Norge, i 

2005, var Odd Erik Stende leder for 

Arbeiderpartiets valgkamp. 

– Denne mannen kjenner du? 

– Je er gift me'n, svarer Ragnhild. 

Navn: 

Ragnhild Mathisen 

Født: 16.4.1971 

Sted: Brumunddal 

Sivil status: 

Gift, ingen barn. 

Aktuell: Politisk 

rådgiver i Forsvars - 

departementet. 

«DET ER GØY, DA, 

AT MINISTEREN OG 

JEG ER KVINNER, 

MENS STATS - 

SEKRETÆREN 

HETER ESPEN 

BARTH EIDE. 

2–1 TIL OSS!» 

– Bryllupet sto 22. september for 

snart to år siden. 

– På fødselsdagen til prinsesse Märtha 

Louise? 

– Og Haakon Lie! 

Stende ble helt nylig ansatt i den nyopprettede 

stillingen som assisterende 

partisekretær i Arbeiderpartiet. Altså 

Raymond Johansen høyre hånd. Eller 

venstre, som det helst heter i de kretser. 

Ekteparet Mathisen/Stende har en 

evig diskusjon om hvem som kommer 

fra riktige sida av Mjøsa. Eller Mjøsen, 

som vestlandsministeren erter henne 

med. Ragnhild mener det så klart er 

henne, fra Brumunddal i Hedmark. 

Mens Odd Erik heier på Oppland, han 

er fra Toten. 

– OK, da, innrømmer hun. 

For moren er fra Øyer i Gud brandsdalen, 

og hun innser det blir overvekt på 

Oppland. 

På tale om opphavet tar Ragnhild 

med at hennes foreldre har hytte på 

Ringsakfjellet. En av gangene svigerforeldrene 

kom på besøk var ei nabohytte 

til salgs. Den kjøpte de. 

– Kjempepraktisk. I vårt travle liv får 

vi hilst på begge sett foreldre når vi 

drar på hyttetur. 

– Ferier ellers, hvor legges de? 

Det er som om hun tar tak i morens 

hjemsted, men med liten ø. 

– Jeg liker øyer. Madeira, Azorene, 

Menorca. Er glad i steder litt utenfor 

allfarvei. Plasser hvor jeg kan gå. Det er 

fin ferie! Jeg bor i gangavstand nå fra 

jobben på Akershus festning, og det er 

egentlig bare snakk om å få kjøpt et 

par ordentlige sko og legge i vei til og 

fra jobb, sier en som marsjerte mye da 

hun spilte klarinett i Brumunddal 

Musikkorps. Og løp i jentefotballen. 

Underveis i samtalen har fotografen 

et vaktsomt blikk for å hente motiver. 

Ragnhild er oppmerksom på det, og tar 

frem leppestiften av og til. Håret får også 

en rask kam gjennom seg når det 

har svinset for mye i ettermiddagsvinden. 

Men uansett egenpleien er hun 

helt til stede og oppmerksom i samtalen. 

Hun er en god lytter – noe en nær 

venninne av henne har hvisket oss i 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

F JUNI 2009 

41

∞ ∞ 

42 

∞ 

∞ 

∞ 

øret før intervjuet. 

– Med det kraftige håret, hadde du fletter 

som barn? 

– Nei, jeg ble klippet helt kort. Jeg 

så vel ut som en guttejente og var 

kanskje det òg? Jeg hadde en spenne 

på hver side. Sånn! demonstrerer 

hun, og påpeker at det var en litt annen 

stil enn Kaci Kullmann Fives. 

Jenta med hårspennene er midt i 

søskenflokken. Hun har en eldre søster 

og en yngre bror. 

Ingen av søsknene valgte den politiske 

veien. 

– Hvem fikk deg interessert i samfunn 

og politikk? 

Tankene tar en runde, men havner 

fort på hjemmebane. 

– Faren min var aktiv i lokalpolitikken, 

og jeg arvet tidlig politisk engasjement 

fra ham. 

Etter hvert ble hun med i lokale aktiviteter, 

i Ringsaker kommunestyre, 

Ringsaker Arbeiderparti og Hedmark 

fylkesting. Oppvekstvilkår, miljø, utdanning 

og skolepolitikk var temaer 

som opptok henne. 

Ragnhild har lagt sin opprinnelige 

dialekt litt på lager i det daglige. Men 

er hun på hjemlige trakter, kommer 

den fram. Som da hun holdt 1.mai-talen 

på Rena i Østerdalen i år. 

– Rena er litt spesiell for meg – det 

blir «heme på Hedemarken». Jeg var 

også der oppe i februar og åpnet et 

bioenergianlegg. Klippet snor og 

greier. I motsetning til da jeg åpnet 

en flerbrukshall på Skjold i Indre 

Troms: Der sprengte jeg snora...det 

var koblet sprengstoff til, men helt 

ufarlig. Er Forsvaret dette, vet du. 

Tilbake til Rena leir: 

– Jeg var veldig glad for å kunne være 

til stede, for det er viktig å få formidlet 

at Forsvaret går i front her og 

gjør hva som gjøres kan for å være 

miljøvennlige. Forsvaret får ellers ofte 

kritikk for at naturen skades når 

det legges beslag på store områder 

under øvelser. Men vær for eksempel 

oppmerksom på den innsatsen som 

gjøres på det tidligere gedigne skytefeltet 

på Hjerkinn. Over svære områder 

går de manngard og plukker opp 

blindgjengere og alt som måtte ligge 

igjen. God miljøpolitikk! 

Rådgiveren som er god på å være 

konsulent for andre, har et råd til bladets 

lesere: 

– Jeg anbefaler alle å gjøre ferdig 

studier før de begynner å jobbe. 

Selv gjorde hun det ikke. Hun var i 

full sving i departementet da hun i 

2007 gjorde ferdig statsvitenskap ho- 

JUNI 2009 F 

PORTRETT: RAGNHILD MATHISEN 

vedfag, om president Bush' politikk 

overfor Iran, Irak og Nord-Korea. 

Eller overfor «røverstater i amerikansk 

utenrikspolitikk», som det 

het. Samtidig giftet hun seg. 

– Jo, det ble litt mye... 

At hun har sans for Amerika, «er et 

gammelt kjærlighetsforhold». Hun 

skiftet verdensdel og fornavn før hun 

hev seg inn i politikken på alvor og 

dro over «dammen» som au pair etter 

videregående i 1990. I 

Massachusetts ble Ragnhild 

Mathisen til Matty. 

– Jeg har vært opptatt av USA fra 

jeg var liten. Det har nok med utvandring 

å gjøre, med fedrenes arv. Jeg 

har familie der borte som jeg har besøkt. 

– Det er noe eget med USA... 

Amerika har alltid vært en smeltedigel 

og kan vise oss hvordan mange 

nasjonaliteter kan flettes sammen til 

én nasjon. De er mer åpne for nye 

kulturer i Statene enn her. Men for 

all del: Det er ting i det amerikanske 

samfunnet jeg liker og noe jeg ikke er 

glad i. Ikke alt er bra «over there». 

Som at for mye er overlatt til den enkelte. 

Hver og en må klare seg sjøl, 

være sin egen lykkes smed. Jeg foretrekker 

jo fellesskapstanken her, da! 

Gjennom yrkeskarrieren har 

Ragnhild Mathisen hatt både Norden 

og verden som arbeidsfelt, gjennom 

jobber innen Nordisk Råd, Arbeider - 

partiets stortingsgruppe og som stipendiat 

i Den Norske Atlanter - 

havskomité. Alt ble en god ballast å 

ta med seg inn i stillingen som politisk 

rådgiver for forsvarsministeren 

– Reiser du alltid med ministeren? 

– Ikke alltid. Vi må fordele oss litt. 

En fra politisk ledelse bør til enhver 

tid være til stede i departementet. 

Nylig var hun i Tsjad, der et feltsykehus 

etableres for Forsvaret. 

– Jeg har sett folk fra området sitte 

der og vente på hjelp, tålmodig. Det 

var sterkt. 

Ragnhild hviler seg litt i de kraftige 

inntrykkene fra et land mange flykter 

til. Som fra Kongo. 

– I flyktningleirene samles mennesker 

som har vært utsatt for overgrep. 

Det er mye seksualisert vold, 

som brukes som strategisk virkemiddel 

i krigen overfor kvinner og barn. 

Helt forferdelig. 

Minner fra denne del av Afrika slipper 

ikke taket: 

– Det er behov for opplæring av 

styrkene, for overgrep begås også av 

regjeringshæren. Det trengs en om- 

MILEPÆLER 

10 ÅR: Gikk i 4. klasse 

på Hempa barneskole 

i Brumunddal. Korps - 

jente. Sparket fotball 

i friminuttet. Likte 

godt å lese. 

20 ÅR: Ferdig ved 

Brumunddal videregående 

skole. Til USA 

som au pair. Vel 

hjemme igjen tok 

hun studier innen 

fagene samfunns - 

politikk, offentlig 

forvaltning og internasjonal 

politikk. 

30 ÅR: Jobbet med 

politikk i Arbeider - 

partiets stortingsgruppe. 

Stipend - 

opphold i USA og ble 

kjæreste med ham 

hun giftet seg med 

for to år siden. 

fattende reform, mener hun, og gjør et 

sprang til de to gangene hun har vært i 

Afghanistan: 

– Det er viktig å reise dit de norske 

soldatene opererer. Få se forholdene på 

nært hold. Vi jobber så mye med 

Afghanistan at vi bør ha førstehånds 

kunnskap til både hvordan soldatene 

har det ute og til lokalbefolkningen de 

møter. 

Nå nærmer Ragnhild Mathisen seg et 

tema hun er særlig opptatt av: nemlig 

veteranene. 

Det var nettopp veteranene For - 

svarsdepartementet skulle ha pressekonferanse 

om den dagen budskapet 

om dødsulykken i Afghanistan nådde 

regjeringskontorene. 

Ragnhild Mathisen har jobbet mye 

med å lovfeste rettighetene til veteraner 

som har deltatt i internasjonale 

operasjoner. 

– Jeg har møtt mange av dem som 

har vært ute i norsk tjeneste. På den 

ene side er det fint med det gode kameratskapet, 

på den annen side kraftig 

kost å høre veteranenes historie. Høre 

om tøffe opplevelser som de fleste vokser 

på, men som noen får problemer 

med. For oss har det stor betydning å få 

vite hva som plager dem etter tjenesten, 

for mange blir vitne til dramatiske episoder 

som setter spor og kan gi seg utslag 

senere i livet, sier hun, og tar med at 

hun gjerne vil drive politikk på vegne 

av dem som vet hvor skoen trykker. 

– Er oppfølgingen bra nok? 

– Den kan bli bedre. Men at rettighetene 

sikres, er en milepæl. 

Så tyr brumunddølen til et hjemlig 

uttrykk: 

– Vi rødder også opp i gamle saker. 

Om de ligger langt tilbake i tid, skal de 

like fullt telle. Det vi får på plass her, er 

at vi anerkjenner den innsatsen som er 

gjort, og vi slår fast at dette dreier seg 

om en viktig samfunnstjeneste. 

– Andre emner du er opptatt av? 

– I april la vi fram en stortingsmelding 

som omhandler både Nasjonale 

festningsverk, forsvarsmuseene og forsvarsmusikken. 

Denne viktige delen 

av Forsvarets kulturvirksomhet inn i 

samfunnet har ofte hatt fokus hver for 

seg, men er ikke før blitt løftet frem i 

en helhetlig presentasjon. 

Den 38-årige rådgiveren har også jobbet 

mye med Forsvarets styrking av 

nordområdene, og hun har vært opptatt 

av å øke Norges innsats i FN-operasjoner. 

Som å sende feltsykehuset til 

det sentralafrikanske landet Tsjad. 

– Viktig å se nordmenn med blå FNhjelmer, 

smetter fotografen inn. 

– Helt riktig. Flere blå hjelmer!

– Higlight'et så langt? 

En slurk Farris først, så er svaret 

klart: 

– Hva vi har jobbet fram overfor veteranene 

er noe jeg virkelig er stolt 

av. Dette var ikke selvsagt da vi tok 

over – vi startet på scratch. 

Ragnhild på den hvite og brune 

skinnfellen vet at det gjenstår å trekke 

frem en gitt mann: 

– Jeg var i Amerika for noen år siden 

og kjøpte en T-skjorte med 

«Hillary for President». Da tenkte jeg 

at dette går sikkert ikke...men til slutt 

sto de jammen igjen med to kandidater: 

én kvinne og én afroamerikaner. 

portrett 


Og han vant! Det var mulig! Tenk hva 

det betyr for minoritetene! Helt fantastisk 

at Barack Obama ble valgt, melder 

hun fra en skinnfelle som tilfeldigvis 

symboliserer Obamas bakgrunn: en 

lys mor og en mørk far. 

Ragnhild så til og med Obama på 

nært hold under Natos 60-årsjubileum 

i Strasbourg. 

– Je skulle jo tatt på'n! Jo, jeg holder 

det for et høydepunkt å ha opplevd at 

Amerika har fått en farget president. 

Rådgiveren er ellers en lesehest, hun 

ser litt på TV (helst nyheter og debatter) 

og prøver etter beste evne å komme 

gjennom en avishaug hver dag. Alt 

fra International Herald Tribune via de 

store norske avisene til Hamar 

Arbeiderblad. 

Tross skepsis i starten er hun på 

Facebook: 

– Hvor mange venner har du? 

– Rundt 80 siden påske. 

«JO, JEG HOLDER DET FOR ET 

HØYDEPUNKT Å HA OPPLEVD 

AT AMERIKA HAR FÅTT EN 

FARGET PRESIDENT» 

Bestevennen hennes er Odd Erik, en 

ektemann hun gjerne skryter av: 

– Han stryker klær og lager middag 

til meg. Min mor sa nettopp at nå var 

det jammen min tur til å lage mat til 

ham. Han er veldig flink, altså. Få med 

det! ber Ragnhild, samtidig som hun 

kommer på en «sjokkopplevelse»: I lokalavisens 

«Det hendte for ti år siden» 

var det plutselig referert til henne: 

– Je? I tiårsspalta? Er je blitt så gammal? 

Fotografen holder det gående og 

ønsker nok et motiv. Nå vil han ha 

henne ut på Kontraskjæret ved Akers - 

hus festning, foran et bindingsverkhus. 

Ragnhild Mathisen blir bedt om å gå 

ned på huk foran mursteinsveggen. 

Klikk-klikk-klikk. 

– Hjælp! Je kjæm da itte opp att! klynker 

rådgiveren, som sliter med kneskader 

og menisk etter spill i 5. divisjonsfotballen 

hjemme i Brumunddal. 

Ikke opp? Sjefen hennes har allerede 

flagget et annet syn på saken: 

– Ragnhild vil nå langt! ■ 

Skribenten 

ELLEN MARIE AREFJORD 

er frilansjournalist. 

F JUNI 2009 43

44 

teknikk 

& viten 

Opphoggingen 

av russiske 

atomubåter gir 

resultater: Nå 

er risikoen for 

en katastrofe 

i havmiljøet i 

nord kraftig 

redusert. 

STOR OG FARLIG: Skrøpelige U- 291 trygt lastet om bord på tungløftfartøyet Transshelf i Svjotonosbukten, 

Miljøhogget 

Midt på 90-tallet lå nærmere 200 

utrangerte atomubåter og rustet på 

Kola, flere av dem i svært dårlig forfatning. 

En radioaktiv lekkasje ville 

blitt svært alvorlig for miljøet i 

Barents havet, og et utslipp til luft ville 

blitt det samme for beboerne i vår 

nordligste landsdel. Derfor var Norge 

tidlig ute for å utvikle et samarbeid 

med russerne. 

– Tidlig på 90-tallet befant 18 prosent 

av verdens atomreaktorer seg på 

Kola. Nå er de fleste ubåtreaktorene 

tatt på land, og det er tryggere for miljøet. 

Men fortsatt trengs det én milliard 

dollar for å rydde opp i Andrejeva - 

bukta, og det må konstrueres en lagerløsning 

for brukt brensel som holder i 

tusener av år, påpeker forsker Igor 

Kudrik i miljøstiftelsen Bellona. 

JUNI 2009 F 

Militært miljøprogram. I 1996 iverksatte 

Norge, Russland og USA sammen 

AMEC-programmet, et initiativ for å 

løse forurensningsproblematikken 

knyttet til den kalde krigens forsvars - 

industri. Senere sluttet også Stor britannia 

seg til, og selv om Norge formelt 

gikk over til observatørstatus i 

AMEC (Arctic Military Environ mental 

Co operation) for et par år siden, har 

norsk AMEC-innsats under ledelse av 

For svarsdepartementet bidratt til en 

rekke tekniske prosjekter. 

– Norge har finansiert opphogging 

av fire ubåter, pluss en femte i samarbeid 

med britene. Bevilgningene kommer 

over regjeringens handlingsplan 

for atomsaker, som er blitt tilført om 

lag 1,4 milliarder kroner siden 1995, sier 

rådgiver Roger Jørgensen i 

«NÅ ER DE 

FLESTE 

UBÅTREAKTORENE 

TATT PÅ LAND, OG 

DET ER TRYGGERE 

FOR MILJØET» 

IGOR KUDRIK, MILJØ - 

STIFTELSEN BELLONA 

nordområde seksjonen i Utenriks - 

departe menmtet. 

USA, Storbritannia, Canada, Italia, 

Japan og Sør-Korea har bidratt med finansiering 

av et stort antall ubåtopphogginger, 

men brorparten har russerne 

selv stått for, slik at målet om å få hogget 

opp alle 198 er i sikte. Med G8-landenes 

inntreden i 2002 er mange andre prosjekter 

også kommet i gang på Kola. 

Situasjonen i nord er langt bedre nå enn 

tidlig på 90-tallet, selv om det gjenstår 

en rekke utfordringer, forteller 

Jørgensen. 

Hemmelige ulykker. Den største ulykkesrisikoen 

ble eliminert da de eldste 

ubåtene ble tatt ut av drift på tampen av 

den kalde krigen, for det har vært mange 

ulykker folk flest aldri har fått høre om, 

ifølge seksjonssjef Ole Reistad i Statens 

strålevern. Han avla i fjor doktorgraden 

på russiske ubåter og risikoen for ulykker 

med disse. 

– Etter å ha saumfart russiske tidsskrifter, 

fant jeg 169 hendelser som angikk

september 2006. Foto: FFI 

sikkerhet. 17 av dem medførte lekkasjer 

av radioaktivitet i eller utenfor båten. 

Alle de mest alvorlige ble i praksis 

hemmeligholdt, også en av verdens 

største katastrofer som fant sted da reaktoren 

på en ubåt skulle få nye brenselstaver 

i Chazma Bay på 

Stillehavskysten. En sky av radioaktivitet 

drev inn over Russland etter at reaktoren 

eksploderte, og flere mennesker 

omkom, sier Reistad. 

Dette var i 1985, og ulykken rangeres 

i dag etter Tsjernobyl (1986) som 

en av de verste som har funnet sted, 

ifølge Statens Strålevern. 

Ubåter ble liggende. Det er altså 

brenslet i atomreaktorene i de 30-40 år 

gamle ubåtene som utgjør den største 

miljørisikoen. Under opprustningen i 

den kalde krigen var det heller ingen 

som tenkte på det flytende og faste 

radioaktive avfallet den dagen levetiden 

på ubåtene var ute. På 

Kolahalvøya ble de forlatte krigsmaskinene 

liggende for vær og vind, og et- 

ter hvert var 100 atomreaktorkjerner 

stuet opp i Andrejevabukta, ikke så 

langt fra Kirkenes. 

– Brenselstavene veier en del, men 

de er også så radioaktive at de må 

skjermes etter at selve brenslet – uranet 

– er spaltet i ulike radioaktive isotoper. 

Plutonium, som også produseres 

i en slik reaktor, er veldig vanskelig 

å håndtere for mennesker, og roboter 

er nødvendig. I en ulykke som fører til 

∞ 

VRAK: Målet om 

å hogge opp 198 

russiske atomubåtvrak 

er i sikte, og i sommer 

avslutter Norge en 

drøyt 14 år lang 

innsats for opphogging 

av ubåter. 

Foto: RAMBØLL STORVIK AS 

Visste du? 

■ Norge har siden 

midten av 90-tallet 

brukt rundt 100 

millioner skattekroner 

årlig på opphogging 

av russiske 

ubåter. 

utslipp i luft, vil imidlertid strontium og 

cesium utgjøre den største faren på 

grunn av at det lett tas opp i miljøet 

rundt. Opprydding er vanskelig da strålebeskyttelsen 

med vann, betong og metaller 

gjør hver enkelt reaktor svært 

tung og omfangsrik, den fyller fort noen 

ekstremt store og tunge konteinere som 

bare kan fraktes med båt eller jernbane, 

forklarer Ole Reistad. 

Farlige lenge. Nå står en mengde konteinere 

på land og venter på mer permanente 

lagre. Noen er sendt til et gjenvinningsanlegg 

i Mayak i Sibir, men noen 

oppbevares på de to verftene Nerpa ved 

Kolafjorden og Svezhdochka ved 

Arkhangelsk, som har hogget ubåtene. 

Samt i Andrejeva bukta, hvor Nord flåten 

samlet sitt brukte brensel under den 

kalde krigen. 

– Brenselstavene er høyradioaktive i 

minst 50 til 100 år, i tillegg kommer annet 

radioaktivt avfall og søl i grunnen.∞ ∞∞∞ 

F JUNI 2009 

45

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

46 

Russerne gjør så godt de kan, men mangler penger 

og et godt system for opprydding, sier Reistad. 

Utviklet beholdere. Forsvarets forskningsinstitutt 

(FFI) har vært faglig rådgiver og prosjektleder 

for Forsvars departe mentet, først og fremst på 

håndtering av atomavfall og brukt kjernebrensel. 

FFI sin innsats kan beskrives slik: 

■ Utvikling av beholdere for lagring og transport 

av brukt kjernebrensel. 

■ Utvikling og sertifisering av beholdere for 

transport og lagring av fast radioaktivt avfall. 

■ Bygging av behandlingsanlegg for lavradioaktivt 

avfall. 

■ Utvikling av miljøovervåkingssystemer. 

– Vår rolle har vært å sikre at problemene er 

godt definert, og at løsningsforslagene er robuste 

og gir god miljørisikoforbedring. Filosofien har 

vært å ta ut det farlige avfallet, hvis mulig redusere 

volumet og pakke det inn slik at det ikke 

skjer lekkasjer. Men sluttlagring har russerne ikke 

kommet i mål med ennå, sier forsker Thor 

Engøy ved avdeling for beskyttelse i FFI. 

Ubåtvrak sank. En god oppbevaring av radioaktivt 

avfall kan ifølge Engøy være i ei tørr gruve, 

hvor det ikke kan lekke radioaktivitet til verken 

luft eller grunnvann. Bly skjermer for stråling, 

men er i seg selv giftig, og unngås nå i stor grad i 

deponier. 

– Vår nytte av dette prosjektet har vært den faglige 

utvikling og det å arbeide fram løsninger i 

internasjonale team. Vi har jo noe kunnskap om 

atomavfall fra våre to norske reaktorer, og russiske 

organisasjoner har jobbet fram løsninger som 

er gjennomgått av vestlige eksperter. Selv om det 

kan ta tid, vil som regel de gode faglige argumentene 

ha gjennomslag til slutt. For eksempel var 

det vestlig press som endte med at den siste «norske» 

ubåten 291 ble fraktet til opphogging på et 

dokkfartøy. Søsterskipet – ubåt 289 – ble slept 

med pongtonger mot verftet i Kolafjorden, men 

JUNI 2009 F 

ATOMREAKTOR 

PRIMÆRKRETS 

Trykksetter 

Damp generator 

SEKUNDÆRKRETS 

Brenselstaver 

Hovedsirkulasjonspumpe 

Kondensator 

■ Prinsippet for bruk av reaktorer for fremdrift av ubåter og andre typer skip er i hovedsak identisk 

med andre typer motorer. Produksjon av varme skjer i reaktoren, transporteres via primærkrets, 

dampgenerator og sekundærkrets til turbinen som igjen kan drive en elektromotor eller i 

noen tilfeller være koblet direkte på propellaksling. 99 prosent av alt avfall er i brenslet etter 

bruk, som igjen befinner seg i selve reaktorkjernen. Selve kjernen er ca en kubikkmeter, svært liten 

som følge av at man ofte bruker brensel med høy tetthet av U-235. Dette er samme materiale 

som brukes i kjernevåpen og grunnlaget for at slikt brensel representerer like mye en trussel 

med hensyn til spredning av atomvåpen som forholdet til miljøet. Reaktoren i ubåter kan som i 

figuren (se tegning) være innebygd for å beskytte mannskapet mot stråling. Kilde: STATENS STRÅLEVERN 

Turbin 

Elektrisk 

propellmotor 

sank underveis i 2003, og ni russere omkom. 

Vraket utgjør i dag ingen akutt fare for mennesker, 

men bør heves før radioaktivitet lekker fra 

atomreaktoren og ut i havet, forklarer Engøy. 

Han beskriver situasjonen på Kola i dag som 

langt bedre enn midt på 90-tallet. Men fortsatt 

gjenstår det mye opprydding i den kjernefysiske 

arven – også etter sivil aktivitet. Og særlig ille er 

det brukte brenslet og avfallet i Andrejevabukta. 

Viktig press. Bellona er særlig opptatt av 

Andrejevabukta, som ligger bare fem mil øst for 

Kirkenes. 

– Der står nå 21 000 brenselstaver lagret på 

land. Men mange er så ødelagte at de ikke kan 

håndteres. I den gamle militærbasen Gremikha 

står det også lagret noen reaktorer med flytende 

metall som kjølemedium, dette er nå «frosset» 

og man vet ikke hva man skal gjøre med det, sier 

Igor Kudrik i Bellona. 

Den russiske Stillehavsflåten har også begynt å 

hogge gamle ubåter. Ifølge Bellona er situasjonen 

der verre, fordi det er mindre oppmerksomhet 

og lengre avstander. 

– Oppmerksomheten fra utlandet har vært viktig 

for å holde presset på russiske myndigheter, 

sier Kudrik. 

Godt samarbeid. Det er Rambøll Storvik AS som 

har hatt den praktiske prosjektledelsen for de 

norske hoggeprosjektene, og prosjektleder Lise 

Flø sier at samarbeidet med russerne har gått 

svært bra. 

– Nerpa skipsverft har etter hvert blitt gode på 

å håndtere internasjonale prosjekter og bevisstheten 

rundt strålevern og håndtering av radioaktivt 

avfall er god. Verftet er pålagt å føre risikoregister 

og overvåke arbeidsulykker og hendelser. 

Men det har ikke vært noen uhell av betydning, 

understreker Lise Flø. 


notert 

Drikker mindre. Alkoholbruken i den amerikanske 

marinen ser ut til å ha gått betydelig 

ned de siste årene. I alle fall hvis vi skal tro 

på tallene US Navy selv bringer. For antallet 

hendelser som involverer alkohol har gått 

ned med 42 prosent siden 2004, og omtrent 

like mye har narkotikabruken gått ned. Bare 

tre prosent av de rapporterte hendelsene i 

US Navy i fjor involverte alkohol, forteller Bill 

Flannerey i marinens eget alkohol– og narkobekjempelsesprogram 

til military.com. 

Kampanjen Clear Vision har som mål å minske 

hangen etter rus ved å tilby soldatene aktivitetstilbud. 

Rask veibygging. Ved en seremoni i Göta 

Ingenjörregemente (bildet) ble de første 

kjøretøymattene i aluminium overlevert fra 

Försvarets Materielverk. Dette er matter av 

en liknende type som norske ingeniørstyrker 

bruker, men i nyutviklet utgave. Etter å ha 

studert flere eksisterende systemer, bestemte 

svenskene seg i 2005 for å videreutvikle 

det som finnes på markedet. Et samarbeid 

med Sveits og den britiske produsenten Faun 

har gitt Sverige 10 matter, mens Sveits skal 

kjøpe 23, skriver mil.se. Matta er 50 meter 

lang, 4,5 meter bred og transporteres på rullflaklastebil. 

Den legges og tas opp på bare 

fem minutter, og tåler 70 tonn. Matta kan 

brukes der kjøretøyer har problemer med å 

ta seg fram. 

Døve delfiner. Militære sonarer kan for en 

periode gjøre delfiner døve, konkluderer en 

studie som prøver å forklare hvorfor dyrene 

iblant strander og dør. Studien fra Hawaiis institutt 

for marinbiologi konkluderer med at 

gjentatte «pling» fra sonarer gjør at sjøpattedyrene 

for en tid mister hørselen dersom avstanden 

ikke er stor nok og dyrene heller ikke 

svømmer vekk før skaden er gjort. Da 16 

hvaler strandet på Bahamas i 2002, kan spesielle 

terrengformasjoner under vann ha bidratt 

til at dyrene fikk reflektert undervannslydene 

fra de militære sonarene, skriver newscientist.com. 

Britene har vurdert å starte sonaren 

med lav effekt, for å gi dyrene mulighet 

til å svømme vekk.

annonse 

F JUNI 2009 

47

48-49 URIKS:Layout 1 25.05.09 15.28 Side 48 

48 

utland 

utsyn 

Vil Barack Obama lykkes med sine tanker om en verden fri 

for atomvåpen, spør seniorforsker Sverre Lodgaard. 

En atomvåpenfri verden? 

President Obama har tatt til orde 

for en atomvåpenfri verden. USA og 

Russland forhandler allerede om en avtale 

som skal videreføre verifikasjonsbestemmelsene 

i START I og begrense 

de strategiske våpnene til noe sånt som 

1500 på hver side. START I utløper 5. 

desember, så tida er knapp. I neste omgang 

er det meningen å forhandle om 

større nedskjæringer for å få de andre 

atommaktene til forhandlingsbordet. 

Da må også det amerikanske rakett - 

skjoldet og de taktiske atomvåpnene, 

som russerne har så mange av, opp på 

bordet. 

Bakgrunnen er spredningsfaren til terrornettverk 

så vel som stater. Obama 

mener faren for atomvåpenbruk er 

blitt for stor til å leve med, og at den 

beste – og kanskje den eneste – måten å 

hindre det på er å fjerne dem alle. For å 

få det til må fordelene ved en atomvåpenfri 

verden tas med i vurderingen av 

konkrete tiltak, for ellers kan tiltakene 

utland 

notert 

Nye 

CFE-forslag 

Det russiske utenriksdepartementet 

skal ha fore - 

slått et nytt innhold i CFEavtalen, 

som handler om 

konvensjonelle våpen i 

Europa. For mer enn ett år 

siden trakk Russland seg ut 

av avtalen, men er villig til 

å gå inn igjen dersom USA 

og Nato godtar endringene, 

fremholder en utenrikstalsmann, 

Andrej Nesterenko, 

ifølge The Moscow Times. 

JUNI 2009 F 

Av Sverre Lodgaard 

Seniorforsker i Norsk Utenrikspolitisk Institutt 

bli offer for alskens motforestiller som 

måtte dukke opp under veis. Shultz, 

Kissinger, Nunn og Perry, som sparket 

det hele i gang, sa at uten tiltakene blir 

visjonen hengende i lufta, og uten visjonen 

blir ikke tiltakene mulig. 

Vil han lykkes? Det er gjort flere forsøk 

tidligere: Baruch-Lilienthal i 1946, 

McCloy-Zorin i 1961, Reagan og 

Gorbatsjov i Reykjavik i 1986 – og alle 

rant ut i sanden. I andre deler av verden 

er det mange som venter og ser 

hvor sterke motkreftene viser seg å være, 

innad i USA så vel som fra Russland, 

Frankrike og andre land. Atter andre 

tolker utspillet i sinistre vendinger. 

Hvis det ikke var for atomvåpnene ville 

USA vært ennå mer overlegent enn 

det er i dag, for ingen kan stå seg mot 

USAs høyteknologiske konvensjonelle 

stridskrefter. De ser en konservativ 

agenda bak utspillet: forandre for å bevare 

USAs og Vestens militære overlegenhet. 

USA på plass igjen 

«ÅRETS 

FORHANDLINGS- 

RUNDE GÅR 

ANTAGELIG BRA, 

FOR DEN ER 

RELATIVT 

ENKEL» 

Tolv amerikanske kampfly av typen F-22 – med stealthegenskaper 

– vil for andre gang i år bli stasjonert på den japanske flyvåpenbasen 

Kadena Air Base. Flyene skal være stasjonert der i fire måneder 

og være under kommando av USAs flyvåpen for Stillehavet, ifølge Japan 

Weekly. Utplasseringen skal være et ledd i et sikkerhetssamarbeid og felles 

øvelse med japanske styrker. En rekke protester er mottatt, ikke minst på 

grunn av støy. 

Kuleknuser i Georgia 

I Georgia kan de nå få fortgang i arbeidet med å destruere gammel ammunisjon 

– og på en miljøvennlig måte. Det er Organisasjonen for sikkerhet 

og samarbeid i Europa (OSSE), som har overlevert utstyr, som skal brukes i 

destruering av våpen, ifølge Middle East Times. Det vil også bli lettere å ta 

vare på materiale til gjenvinning, for eksempel TNT-fylte stridshoder. 

Utstyret kommer opprinnelig fra Ukraina, men har siden 2005 vært brukt i 

Georgia i et spesielt OSSE-program. 

Noen fordeler kan høstes raskt. Hvis 

forhandlingene mellom USA og 

Russland er framgangsrike, kan den 

kjernefysiske ikke-spredningsavtalen 

(NPT) reddes. Gjennom årene har mer 

enn 20 land igangsatt aktiviteter med 

tanke på eventuell våpenanskaffelse, 

men stanset før det kom så langt. Sør- 

Afrika demonterte sine våpen og 

Ukraina, Kazakhstan og Hviterussland 

ga dem fra seg da Sovjetunionen gikk i 

oppløsning. Det er langt fler som har 

stoppet i tilløpet – enn det er som har 

løpt lina ut, og mye tyder på at den viktigste 

enkeltårsaken til dette var framveksten 

av den internasjonale ikkespredningsnormen, 

som er rotfestet i 

NPT. Derfor betydningen av å beholde 

NPT intakt. 

Årets forhandlingsrunde går antagelig 

bra, for den er relativt enkel. Den 

første store testen kommer i neste omgang. 

Hvis det stopper opp da, blir det 

også stopp for Obamas ambisjon. 

Mer Eurofighter 

Storbritannia har bekreftet at 

landet satser på å kjøpe en 

tredje gruppe med kampflyet 

Eurofighter Typhoon. 

– Dette programmet vil styrke 

britisk forsvar sevne og skape 

nye arbeidsplasser, sier 

statsminister Gordon Brown, 

ifølge Airforce-technology.com. 

Kjemisk rent i India 

India har opplyst overfor FN at 

landet har destruert sitt lager av 

kjemiske våpen i henhold til den 

internasjonale konvensjonen om 

slike våpen. Dermed er India det 

tredje landet som ødelegger 

lagrene sine, etter Sør-Korea og 

Albania, ifølge India Today.

48-49 URIKS:Layout 1 25.05.09 15.28 Side 49 

Militærjuntaen tviholder på makten tross internasjonale 

protester og nekter å la demokrati få 

råde. De vil ha kontroll over etniske grupper. 

Etnisk opprør i Burma 

I 2007 havnet landet igjen på listen 

over verdens konflikter på 

grunn av interne væpnete sammen - 

støt. Det var året med den såkalte safranrevolusjonen, 

tilsynelatende utløst 

av høye bensinpriser. 

Burma eller Myanmar, som er blitt 

det offisielle navnet, har ellers ingen 

åpne konflikter med nabolandene, 

selv om noen burmesiske opprørsgrupper 

søker tilhold i grenseområdene 

i Thailand. 

– Tvert i mot, Thailand, India og 

Kina har et godt forhold til militærjuntaen, 

ikke minst på grunn 

av olje- og gassforekomster, forteller 

daglig leder for Den norske 

Burma komité, Inger Lise Husøy. 

Komiteen er en politisk organisasjon; 

den støtter demokratikampen 

og samarbeider med burmesere 

i eksil. 

Det var i 1990 at Aung San Suu Kyi 

og hennes demokratiske parti vant 

parlamentsvalget, men dette ble aldri 

anerkjent av militærjuntaen. 

Neste år skal det være nye valg, 

men Husøy synes ikke det er levnet 

mye håp om at demokratiet skal 

seire i overskuelig fremtid; spesielt 

ikke etter den siste fengslingen av 

fredsprisvinneren 

Etnisk miks. Kongeriket Myanmar 

oppstod på 1000-tallet. Senere ble 

det underlagt den britiske forvaltningen 

av India, men ble egen britisk 

koloni i 1937 under navnet 

Burma. Landet var okkupert av 

Japan under krigen og ble selvstendig 

i 1948. 

Allerede i 1962 ble det innført militært 

styre, men i 1988 ble general 

Ne Win tvunget til å gå av på grunn 

av voldsomme demonstrasjoner – 

blant annet studentopprør - mot de 

økonomiske og politiske tilstandene. 

Likevel, de militære beholdt 

makten gjennom et statlig råd for 

gjenopprettelse av lov og orden. I 

1997 ble dette erstattet av et nytt militært 

styringsorgan – for fred og utvikling 

(SPDC). 

Flest buddhister. – Utfordringene i 

Burma, som ett land, er sammensettingen 

av åtte større, etniske nasjonaliteter. 

60 prosent av befolkningen 

er etniske burmanere. Religiøst er 

det buddhisme som råder, foran islam 

og kristendom. Andre etniske 

grupper er shan, karen, kachin og 

karenni, forteller Husøy, som også 

peker på at landet er delt inn i 14 regioner. 

Det er i flere av disse det har 

oppstått opprørsgrupper i protest 

mot vanstyre og urettferdighet. 

– Opprørere i shan- og karen-områdene 

håper blant annet å oppnå 

selvstyre. Noen grupper har inngått 

våpenhvile med juntaen. Men hele 

befolkningen lider. Det militære 

jerngrepet opprettholdes gjennom 

frykt og angiveri. Det gis privilegier 

til dem som er lojale, sier Husøy. 

Naturressurser. Ingen andre land i 

Sørøst-Asia bruker mer penger på 

∞ 

utland 

nå 

BARN BRUKES: 

Juntaen sliter med 

etniske opprørere, 

befolkningen sliter 

med alt fra juntajernhånd 

til naturkatastrofer 

og 

fattigdom. Her er to 

barnesoldater fra 

Karen-folket, som 

følger en minneseremoni 

over falne 

opprørere. Foto: DAVID 

LONGSTREATH/SCANPIX 

det militære enn Myanmar. Det har 

militærøvelser med India og mottar 

våpen fra Kina. 

Landet har store naturressurser; 

det er et jordbruksland med rikdommer 

på edelstener og tropisk tømmer 

i tillegg til olje og gass i havet. 

Men ressurser og inntekter kommer 

slett ikke befolkningen til gode. Det 

produseres også en enorm mengde 

opium der. 

– Det er vanskelig å se noen umiddelbar 

løsning for å få innført demokrati 

og gi humanitær eller menneskerettslig 

hjelp til befolkningen. 

Likevel, det må gjennomføres målrettede 

sanksjoner. Juntaen må rammes 

direkte, for eksempel ingen tilgang 

til utenlandske banker, reiseog 

visumbegrensninger, våpenembargo, 

påpeker Husøy. 

Dialog. Fra norsk side følger man 

opp EUs sanksjoner, men utviklingsminister 

Erik Solheim, som besøkte 

Myan mar i januar, mener at 

det også må føres dialog med juntaen. 

Inger Lise Husøy har mer tro på å 

presse juntaen til forhandlingsbordet, 

altså med tiltak som generalene 

selv kjenner på kroppen. 

– På lang sikt håper vi det kommer 

mer moderate krefter blant de militære, 

som er mer reformvennlige, sier 

hun. 

JAHN RØNNE jr@fofo.no 

F ser nærmere på væpnede 

konflikter i ulike deler av verden. 

I forrige nummer skrev vi om 

Peru. Denne gang: Burma. 

Bangladesh 

India 

Burma 

Rangoon 

SHAN 

KAREN 

Kina 

Thailand 

Laos 

■ Folketall: 47,758 millioner 

■ Størrelse: 676 577 km2 

■ Styringsform: Republikk, 

militærdiktatur 

■ Partene: 

Militærjuntaen med general 

Than Shwe i spissen for State 

Peace and Development 

Council (SPDC). Opposisjon: 

National League for 

Democracy (NLD). Opprørs - 

grupper: Karen National 

Liberation Army (KNLA), 

Karenni Army (KA), Shan State 

Army-South (SSA/S). 

■ Bakgrunn: 

1800-tallet: Britisk-dominert 

1937: Britisk koloni 

1948: Selvstendig, og start på 

en periode med demokrati, 

men også borgerkriger. 

1962: Militærkupp. 

1988: En rekke opprør. Nytt 

militærkupp og starten på juntaens 

State Law and Order 

Restoration Council (SLORC). 

NLD opprettes. 

1989: Aung San Suu Kyi blir 

arrestert første gang. 

1990: NLD vinner, men får 

ikke danne regjering. Juntaen 

krever først en helt ny grunnlov. 

1989-1995: SLORC: våpen - 

hvile med 14 opprørsgrupper. 

2003: Aung San Suu Kyi og 

flere partifeller blir brutalt 

overfalt av junta-tilhengere. 

Partilederen har sittet i hus - 

arrest siden. Samme år: 

«Veikart for demokrati» i syv 

punkter legges frem av statsminister 

Khin Nyunt, men han 

blir arrestert året etter. 

2007: Safranopprøret, protester 

fra munker og studenter. 

2008: Folkeavstemning om ny 

grunnlov. 

2009: Aung San Suu Kyi 

fengsles. 

F JUNI 2009 

49

50 

folk 

nytt om navn 

jubilanter 

miniportrett 

brudepar 

■ Kjenner du noen som 

jubilerer, har skiftet jobb eller 

som kanskje har giftet seg? 

Vennligst send en e-post til 

desken@fofo.no eller 

brevpost merket «folk» til 

F - Forsvarets forum, Oslo 

mil/Akershus, 0015 Oslo. 

Send gjerne med bilde! 

JUNI 

30 år 

Tor-Egil Aune, Bergen 

Erlend Eduard, Kjeller 

Ida Marie Gjerde, Oslo 

Ruben Andre Hansen, Andøya 

Veronika Hovde, Sessvollmoen 

Jan Hugo Lassesen, Sortland 

Richard Nerum, Høybuktmoen 

Geir Paulsrud, Oslo 

Raymond Sundby, Madla 

Vegard Tungesvik, Bardufoss 

40 år 

Birgitte Bauck, Oslo 

Per-Anders Engerbakk, Rena 

Roar Gabrielsen, Haakonsvern 

Ove Haakstad, Setermoen 

Bjørn Erik Kleiven, Jørstadmoen 

Eivind Kleveland, Dombås 

Paul Atle Møvik, Haakonsvern 

Leif Morten Ramberg, Oslo 

Shiva Kumar Sitaula, Kolsås 

Trond Welde, Værnes 

50 år 

Åsmund Berg, Rena 

Nils Eikre, Kolsås 

Stig Magne Hagen, Heggelia 

Kjetil Hjelset, Rygge 

Bjørn Helge Johnsen, Haakonsvern 

Unni Hølen Mathisen, Kolsås 

Anne Gro Rosenkilde, Jåttå 

Carl-Otto Rekvin Seljelid, 

Gardermoen 

Ole Kyrre Skavhaug, Reitan 

Anni Utne, Haakonsvern 

60 år 

Bente Brenno, Kjeller 

Astrid Schanke Eikum, Rygge 

May Midttun Hansen, Bardufoss 

Nils-Hermod Jobsen, Sortland 

Lisbeth G. Kleppe, Mågerø 

Marit Elinor Lunde, Setermoen 

Rolf Tvedt Olsen, Rygge 

Jørgen Johan Røn, Sessvollmoen 

Eirik Skarland, Oslo 

Rolf Aanestad, Jåttå 

JUNI 2009 F 

jubilanter 

St. Hallvard til Nr. 24 

På St. Hallvards minnedag 15. mai ble motstandsmannen 

Gunnar Sønsteby (91), bedre kjent 

som Nr. 24 og leder av «Oslo-gjengen» under 2. verdenskrig, 

tildelt St. Hallvard-medaljen (bildet). 

Medaljen er Oslo bys høyeste utmerkelse. Sønsteby 

fikk utmerkelsen for sitt arbeid for å lære nye generasjoner 

om verdien av demokratiet. Norges høyest 

dekorerte borger fikk medaljen under en høytidelig 

seremoni på Oslo rådhus. Det var ordfører Fabian 

Stang som stod for overrekkelsen. (ee) 

– Har sett nok krig 

Vitnesbyrda frå lege Mads Gilbert på Shifasjukehuset 

i Gaza by i januar blei spreidd rundt 

heile kloden. Ingen vestlege journalistar fekk tilgang 

til konfliktområdet, og verda støtta seg på 

hans skildringar. Saman med kollega Erik Fossen 

har 61-åringen blitt hylla av Fritt Ord. Gilbert er 

minst like klar i sin tale om kva for forsvar Noreg 

bør ha. At han har ein raud vernepliktsbok, kjem 

kanskje overraskande på somme. 

– Eg nekta å avtena førstegangstenesta av politiske 

årsaker, men blei sendt til rekruttskulen 

likevel, fortel han. 

Den unge legen gjekk vidare til offiserskurs på 

Lahaugmoen og vart etterkvart løytnant og seinare 

overført til Sivilforsvaret. 

– Korleis meiner du Forvaret bør sjå ut? 

– Eg er ingen pasifist. Me treng eit sterkt nasjonalt 

forsvar bygd på heimevern og desentralisert 

kommandostruktur. Som eit lite land har me ein 

komparativ styrke i at me er gode på vinterkrig, 

og me har føresetnader til å drive geriljabasert forsvar. 

Å bruka milliardar på superavanserte tunge 

våpen og samstundes bygge ned Forsvaret heime, 

er ein dårleg strategi, skjønt det er nok verdifullt 

for USA og Nato. 

– Og med dei har ikkje Noreg noko å gjera? 

– Eg er motstandar av aggressive militære alliansar 

som Noreg dessverre er ein del av. Det svekkar 

vår uavhengigskap. Nato og USA herjar med fattigfolk 

rundt i verda. Å sende unge nordmenn til 

Afghanistan, svekkar Forsvarets tillit hos folket. 

– Kva med FN? 

– Eg er tilhengar av FN-operasjonar. Det som 

skjedde på Gaza og i Libanon med blå beret i 

Unifil, var bra. Invasjonen i Afghanistan med Isaf 

og dei amerikanske OEF-operasjonane er eg derimot 

sterk motstandar av. Ein ser no at EU og blir 

stadig meir aggressive. Det viktigaste tiltaket mot 

piratar er ikkje norske marinefartøy, men å betra 

fattigfolks levekår i Aust-Afrikas kyststatar. Vår 

marine bør prioriterte ein sterk kystvakt og trygginga 

av våre enorme havområde og sjølvstende i 

svalbardområdet. 

– Kva forhold har du til Forsvaret? 

– Eg har stor respekt for fagfolka i Forsvaret og 

har mange gode vener der. Gjennom mine 32 år 

på Universitetssykehuset i Tromsø har me hatt 

særs godt samarbeid med alle forsvarsgreinene, 

spesielt Kystvakta, helikopterskvadronane og 

brigaden. Det ser ein blant anna gjennom den årlege 

vinterøvinga i Troms. 

Det var gjennom Vietnam-krigen Raudt-politikaren 

fekk augo opp for politikken. 

– Det var å sjå at eit lite land kan stå imot eit 

valdsamt angrep frå ei supermakt som USA ved å 

vera godt organisert og ha folket med seg. 

Vietnam-krigen viste kor kynisk og blodig imperialistane 

har drive politikken sin. Det såg ein òg i 

India i si tid, i Laos, Kambodsja og no i Irak og 

Afghanistan. Det er viktig at me som har det så 

godt, tek eit internasjonalt ansvar overfor fattige 

folk som jobbar for å skaffe familiane sine mat frå 

tidleg morgon til seint på kveld. Dei fortener 

noko anna enn bomber i hovudet, meiner han. 

«EG ER MOTSTANDAR AV AGGRESSIVE 

MILITÆRE ALLIANSAR SOM NOREG 

DESSVERRE ER EIN DEL AV» 

Ny doktrine. Saman med Fossen skriv han no bok 

frå opplevingane i Gaza. 

– Eg har sett nok krig. Den nådelause militærmaskinen 

til Israel massakrerte tusental medan 

EU, Nato, USA og Noreg lot dei herje i tre veker, 

seier legen frå Tromsø. 

– Blokaden og overfallet på Gaza er utan tvil i 

strid med folkeretten. Me fekk sjå den israelske 

Dahiyah-doktrinen. Den går ut på å rette sterke og 

heilt uproporsjonale militære angrep mot heile 

det sivile samfunnet og straffa sivilbefolkninga 

kollektivt. Samstundes vert sivil infrastruktur 

knust, alt utan å bry seg med internasjonal opinion. 

Det er noko av det ein kan lesa i boka, seier 

han. 

– har folk tillit til Forsvaret? 

– Ja, vårt forsvar har tradisjonelt solid støtte i 

folket. Ein av grunnane kan vera at Forsvaret aldri 

har blitt brukt mot folket, med unntak av Altaaksjonen. 

Forholdet mitt til Forsvaret er bra på 

grunnplanet, men på politisk nivå går dei feil veg. 

Det trur eg mange meiner. 

VIDAR HOPE vh@fofo.no 

Foto: ARNE FLAATEN

Nytt vernepliktsråd er valgt 

Det nye rådet ble valgt på Ørlandet hovedflystasjon 

den 6. mai. To landstillitsvalgte fortsetter i tjenesten, 

mens tre nye ble valgt inn. De nye medlemmene i 

rådet er Lasse Østby Fornes, Aurora Wulvik og Odd- 

Einar Tenden. Styrk Nordstrand og Steffen Rogstad 

fortsetter arbeidet fra året før. Vernepliktsrådet jobber 

som tillitsvalgte for vernepliktige soldater over hele 

landet og fungerer som soldatenes talerør opp mot 

den militære og politiske forsvarsledelse. Det var hele 

31 søkere til stillingene, noe som er ny rekord. 

forsvaret 

& eg 

Mads Gilbert (61), 

samfunns - 

engasjert lege 

∞ 

TVILAREN: Mads Gilbert nekta å avtena førstegangstenesta, men vart etter kvart løytnant. 

Foto: MAJED HAMDAN/SCANPIX 

RÅDET: Her er de fem landstillitsvalgte 

sammen med sjefen for Tillitsmannsordningen, 

Tage Pettersen (nummer fire fra venstre). 

nytt om 

navn 

folk 

Oberstløytnant Per Ingar Enger (45) overtar 

i august som forsvarsattaché i 

Helsingfors. 

Oberstløytnant Per Hermann Aune (48) 

blir senior stabsoffiser i Forsvarsstaben, 

Økonomi og styring/avdelingsstøtte. 

Torgrim Aune (37) gis opprykk til oberstløytnant 

og stilling som stabsveterinær ved 

Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på 

Reitan. 

Bjørn Anthonsen (44) gis opprykk til 

oberstløytnant og stilling som operasjonsoffiser 

ved FOH på Reitan. 

Morten L. Anderssen (36) blir oberstløytnant 

og kontorsjef lederstøtte ved 

Forsvarets sanitet på Sessvollmoen. 

Kommandørkaptein Helge Barstrand (52) 

blir seksjonssjef sanitet i operasjonsstaben i 

FOH. 

Kommandørkaptein Geir M. Bentzen (53) 

stenger Olavsvern og blir sjef forsyningslager 

Base Viken på Nordkisa. 

Kommandørkaptein Stein Håvard 

Bergstad (43) blir totalprosjektkoordinator 

i planavdelinga i sjøforsvarsstaben i 

Bergen. 

Torolf Bjerkem (38) gis opprykk til oberstløytnant 

og delprosjektleder nytt personaladministrasjonssystem. 

Oberstløytnant Bjørn Magne Breistrand 

(52) blir seksjonssjef Velferd i Forsvarets 

personelltjenester. 

Oberstløytnant Trygve Busch (45) forlater 

departementet for å bli sjef i CSS-bataljonen 

(Combat Service Support) på 

Bardufoss. 

Oberstløytnant Rolf Folland 

(41) blir senior stabsoffiser ved 

avdeling for militær psykologi og 

lederutvikling ved stabsskolen. 

Per-Thore Bråthen (40) gis opprykk til 

oberstløytnant og blir juridisk rådgiver ved 

FOH-ledelsen på Reitan. 

Ragnhild Bye (43) gis opprykk til oberstløytnant 

og blir sjef personellseksjonen ved 

Luftforsvarsstaben på Rygge. 

Oberstløytnant Per Christian Dahl (42) 

forlater Jåtta og blir stabsoffiser konsept & 

doktrine på Tradok. 

Oberstløytnant Frank Danjord (49) blir 

stabsoffiser analyse & konsept ved opera- 

sjonsstaben FOH. 

∞ 

∞ 

∞ 

F JUNI 2009 

51

52 

nytt om 

navn 

folk 

Christoffer H. Eriksen (35) 

gis opprykk til oberstløytnant 

og blir prosjektoffiser 

nye kampfly i Washington. 

månedens 

brudepar 

Ane Gaaserud (27) og 

Roland Agersten Martinsen 

(30) giftet seg i Akershus 

Slottskirke 5. september, med 

påfølgende bryllupsfest i lokaler 

på Akershus festning med 

drøyt 60 middagsgjester. Paret 

er bosatt i Oslo. Ane studerer 

psykologi ved Universitetet i 

Oslo, mens Roland jobber som 

troppssjef i HM Kongens Garde. 

Roland er født og oppvokst i 

Oslo, mens Ane opprinnelig er 

fra Lillehammer. Det var også 

her paret møttes for sju år siden. 

Han da som student ved 

Hærens ingeniørhøgskole og 

hun på Høgskolen i 

Lillehammer. Etter bryllupet 

valgte Ane og Roland å ta familienavnet 

Sels-Agersten. En tur 

på hytta ble bryllupsreise i første 

omgang, og nå er det 

familie forøkelse på gang. 

Noen som har giftet seg? 

Send oss ditt brudebilde i 

e-post til desken@fofo.no 

eller brevpost merket «folk» 

til F - Forsvarets forum, 

Oslo mil/Akershus, 

0015 Oslo. 

JUNI 2009 F 

Foto: PRIVAT 

Morten Evensen (46) blir midlertidig 

komman dørkaptein og delprosjektleder 

personellforvaltning i FIF. 

Arne C. Fjelberg (45) blir oberstløytnant 

og stabsoffiser nasjonal virksomhet 

ved FOH. 

Petter Hellefsen (43) gis opprykk til 

kommandørkaptein og får stilling som 

gruppeleder spesialoperasjoner i FOH. 


OM PERSONEN RØPER VI: 

∞ 

∞ 

∞ 

ALLSIDIG KOMIKER 

REGISSØR-DEBUTANT 

KAN FJELLVETTREGLENE 

Forrige oppgave: 

Roy Johansen 

Oberstløytnant Siv Tone Johansen 

(51) blir avdelingssjef i INI-staben. 

Kommandørkaptein Ulf Morten 

Fossum (49) blir senior stabsoffiser 

struktur i Forsvarsstaben. 

Rolf Halvor Gulestø (52) blir oberstløytnant 

og seksjonssjef arbeids giver - 

seksjonen i Luftforsvarsstaben på 

Rygge. 

Landslagstreneren i ishockey brukte førstegangstjenesten 

til å komme i form til OL. 

Året var 1984. Norge skulle stille med ishockeylag 

under OL i Sarajevo. Samtidig var en av landslagsspillerne 

vernepliktig på Oscarsborg i Drøbak. 

– Jeg hadde det veldig bra der, sier Roy Johansen 

(48), som i mai ledet Norge under VM i Sveits. 

I fjor førte han landslaget til kvartfinaleplass. I år 

gikk det dårligere, men Norge beholdt plassen i A- 

VM etter én seier, to uavgjorte (tap i sudden-death) 

og tre tap. Og det gikk bedre i år enn under OL i 

1984. Da tapte Norge fire kamper – én endte uavgjort. 

Løsningen sendes 

på e-post til 

konkurranser@fofo.no 

eller på postkort til 

F • Forsvarets forum 

OSLO MIL/AKERSHUS, 

0015 OSLO. 

Svarfrist: 12. juni 

– Jeg tjenestegjorde på befalsskolen på 

Oscarsborg og hadde gode treningsmuligheter – 

inne som ute. Så jeg holdt meg i form. I tillegg var 

det nære Sarpsborg – jeg spilte jo på Sparta da, sier 

han. 

I dag er Johansen bekymret for folkehelsa. Snittet 

er dårligere. Det mener han også Forsvaret vil merke. 

– Men så lenge ikke alle blir kalt inn, er kanskje 

ikke problemet så synlig, sier han. 


Oberstløytnant Henning- 

André Frantzen (41) overtar 

i sommer kommandoen 

over Sanitets bataljonen på 

Setermoen. 

Stein Peder Gregersen (44) gis opprykk 

til oberstløytnant og blir skolesjef 

ved Forsvarets ingeniørhøgskole 

på Jørstadmoen. 

holdt 

– hvem 

der? 

En kjent person 

– enten fra kultur - 

livet, mediene, 

politikken eller 

idretten – er skjult 

bak en militær 

effekt. Hvem? 

... og her en vinner 

som får ti Flax-lodd: 

Odd-Einar Johansen, 

Raufoss 

Foto: ARNE FLAATEN

Oberstløytnant Asle Gaarder (47) blir senior 

stabsoffiser Alliance Ground Surveillance 

(bakkeover våking) i Forsvarsstaben. 

Oberstløytnant Erik Haraldseid (46) går til prosjektstilling 

økonomi og styring i 

Forsvarsstaben. 

Oberstløytnant Øyvind Heien (40) blir senior 

stabsoffiser i avdeling for forsvarspolitikk og 

langtidsplanlegging i FD. 

Mye reising. 3. august tar han over 

som Norges nordligste general. 

– Jeg hadde ventet det spørsmålet, 

sier han når vi påpeker at han aldri i 

sin 34 år lange karriere har tjenestegjort 

i Indre Troms. 

Men han har vært kullsjef ved den 

nå nedlagte befalsskolen i Harstad og 

sjef for Garnisonen i Sør-Varanger 

(GSV). Det er litt av årsaken til at GSV 

står sist på besøkslista etter at Opedal 

ved påsketider overtok som generalinspektør 

for Hæren (GIH) GIH. 

– Det har vært veldig mye reising 

de siste to månedene, og når GIH i august 

er etablert på Bardufoss, blir det 

enklere å besøke avdelingene i nord. 

Jobben innebærer mye reising, men 

fra 3. august har vi en forenklet ledelsesstruktur 

i Hæren. Da har vi kuttet 

ett stabsnivå (Hærens styrker), påpeker 

53-åringen, som kommer fra jobb 

i personellstaben. 

Oberstløytnant Sverre Holm (54) blir senior 

stabsoffiser i økonomiseksjonen i Forsvars - 

staben. 

Svend Holth (46) blir oberstløytnant og verkstedsjef 

for tungt vedlikehold Romerike tekniske 

verksted. 

Salve Håkedal (43) blir oberstløytnant og delprosjektleder 

nytt personaladministrasjonssystem. 

Endelig til Bardufoss 

Den nye generalinspektøren for Hæren, Per 

Sverre Opedal, kommer endelig til Indre Troms. 

Liker seg på bakken. Snekker - 

sønnen hadde ingen planer om å bli 

militær. Men før rekruttene ble sendt 

fra Evje til Skjold, klarte troppssjef 

Arne Solem å overtale den unge 

Opedal til å satse på utskrevet sersjantkurs 

(USK). Dermed ble han 

panservernutdannet befal i Garden. I 

1980 var han ferdig med Krigsskolen. 

Og han er stolt av fallskjermvingen 

med kransmerke. Den skriver seg fra 

hans to år ved Hærens jegerskole. 

– Men jeg har bare de obligatoriske 

100 hoppene, med fritt fall og surstoff. 

Jeg var nok mer jeger enn hopper. 

Du må ikke framstille meg som 

noen fallskjermentusiast, sier generalmajor 

Opedal. 

Derimot har han entusiasme for 

treskjæring. Ikke så rart. Han er sønn 

til en møbelsnekker i Hardanger. Det 

blir spikking flere kvelder i uka. 

– Når man når et visst nivå i 

«POWERPOINT 

BLIR OFTE «A 

LOT OF POINTS, 

MEN LITE 

POWER» 

Midlertidig kommandør Ronny Markeng 

Iversen (53) blir senior stabsoffiser ledelse og 

stabsstøtte i FST. 

Oberstløytnant Petter J. Jamissen (49) blir senioroffiser 

Luft i operasjonsstaben FOH. 

Freddy Jensen (43) blir oberstløytnant og ansvarlig 

for logistikk/forsyning (G4) i Brigaden i 

Nord-Norge på Bardufoss. 

∞ 

miniportrett 

Per Sverre Opedal 

STÅENDE: Generalmajor 

Per Sverre Opedal skal 

lede Hæren videre, og har 

forhåpentlig også et ståskrivebord 

når hans stab 

fra 3. august flyttes til 

Bardufoss. 


Forsvaret, blir det mye vanskeligere å se 

resultatet av det man gjør. Jobben blir nærmest 

abstrakt med papir, tall og planer. 

Derfor må jeg ha noe konkret i hverdagen. 

Det er sjelebot å sette seg ned med et stykke 

tre: bare du, trestykket og kniven. 

– Dine medarbeidere sier du heller vil 

snakke med folk enn vise fram flotte plansjer? 

– Powerpoint blir ofte «a lot of points, 

men lite power». Noen plansjer er greit 

hvis de er informative, men ikke for å ramse 

opp fra en masse plansjer. Det er mennesker 

som får ting til å skje, derfor liker 

jeg også å møte soldater og snakke med 

dem. 

– Men ble Forsvaret slik din gamle troppssjef 

lokket med? 

– Jeg tror han lokket med det vi i dag kaller 

profesjonskultur. Ting knyttes til det å 

være offiser. Forsvaret har så mange forskjellige 

jobber, og det er enestående gjen - 

nom verneplikten å gjøre disse synlige, sier 

generalmajoren med sin hardan gerdialekt. 

Midt i juni begynner flyttingen av GIHs 

stab nordover. Selv vil han leve i en pendlertilværelse 

fra hjemmet i Oslo, og iblant 

ta kona med nordover. Sønnen som tjenestegjør 

som sersjant i Nord-Norge kan gjøre 

sitt til at Opedal nå får gått mer i fjellet? 


F JUNI 2009 

53

54 

meninger 

kronikk 

Ja til kvotering 

Forsvarets kvinnekonferanse ble avholdt 

på Gardermoen militære flystasjon 19. mai. 

Forsvaret trenger kvinner – flere kvinner. 

Utfordringen med å øke kvinneandelen i 

Forsvaret kan grovt deles i to. Første utfordring 

er rekruttering, neste steg er å være en så attraktiv 

arbeidsplass at vi klarer å beholde kvinnene 

som er rekruttert. Ett av tiltakene for å øke kvinneandelen 

i Forsvaret som ble debattert på kvinnekonferansen, 

var kvotering av kvinner til skoler 

og ved tilsetting. Det er to former for kvotering. 

Radikal kvotering – betyr i denne sammenhengen 

at kvalifiserte kvinner får stillingen/skoleplassen 

og går foran bedre kvalifiserte menn. 

Moderat kvotering – betyr at ved to jevngodt 

kvalifiserte søkere, går kvinnen foran. Det er 

verdt å merke seg at det aldri er snakk om å kvotere 

inn ukvalifiserte. 

Ifølge seniorforsker Nina Amble ved Arbeids - 

forskningsinstituttet vil det i organisasjoner 

som har klare majoritets- og minoritetsgrupper, 

som Forsvaret, utvikle seg praksis som favoriserer 

majoriteten uten at man bevisst går inn for 

det. Om det er slik, vil det si at det kreves bevissthet 

i organisasjonen for å unngå diskriminering. 

«JEG MENER AT FORSVARET BØR 

INNFØRE RADIKAL KVOTERING AV 

KVINNER TIL ALLE SKOLER OG VED 

FØRSTEGANGSTILSETTING» 

Alle i Forsvaret er kvotert på et eller annet tidspunkt. 

Ved fordeling av skoleplasser ved befalsskoler, 

krigsskoler og stabskoler er det kvoter 

innen forsvarsgren, fagfelt og bransjer. 

Synonym for kvotering er «mengderegulering». 

Forsvaret mengdefordeler aktivt og prioriterer 

ulike fagkategorier ved praktisk talt alle opptak 

til skoler. Dette er en praksis som ingen setter 

spørsmålstegn ved, selv om meget gode kandidater 

blir «forbigått» med bakgrunn i annet fagfelt. 

Forsvaret praktiserer i dag moderat kvotering 

ved tilsettinger. Hva gjør en virksomhet når 

JUNI 2009 F 

Trening for eldre 

I sist utgåve av F stilte pensjonisten Alf T. Isaksen 

spørsmål vedrørande helsespalta underteikna skreiv i 

F nr. 4. Anbefalingane eg refererte til baserte seg på 

føringar frå Sosial- og helsedirektoratet. Dette kan 

ein trygt råde alle i målgruppa til å følgje, uavhengig 

av utgangspunkt eller målsetnad med treninga. 

Innsendaren i helsespalta hadde som mål å «halde 

Mener vi alvor med økt kvinneandel blant militært ansatte, 

bør vi gjøre noe med det, skriver Torolf Bjerkem. 

det ikke er ressurser til å gjennomføre alt? 

Prioriterer. Prioritering må til når ressursene er 

knappe. Er det begrenset plasser til en skole kan 

man tenke at ulike fagfelt blir prioritert foran 

andre. Begrunnelsen kan være at det akkurat nå 

er viktigere å utdanne tre ekstra personer med 

for eksempel forvaltningskompetanse enn for 

eksempel innen luftvern. Slike prioriteringer 

blir gjennomført daglig i Forsvaret. Forsvaret 

bør prioritere kvinner ved tilsetting og skolegang. 

Jeg mener at Forsvaret bør innføre radikal 

kvotering av kvinner til alle skoler og ved førstegangstilsetting. 

Ved førstegangstilsetting som 

sersjant eller grenader har de fleste søkere kort 

tjenesteerfaring. Det er dermed mange søkere 

som vil ha de samme kvalifikasjonene. Ved tilsetting 

senere vil utdanning og tjenesteerfaring 

variere mer og veie tyngre slik at radikal kvotering 

ikke vil være like gunstig da. Forsvaret bør 

gjennomføre radikal kvotering av kvinner til 

alle skoler fordi man gjennom dette vil kvalifisere 

flere kvinner til flere stillinger. Det vil igjen 

gjøre kvinner mer synlige. Utfordringen for 

helsa og humøret oppe» og ønskja råd i samband 

med å komme i gong med treninga. 

Det viktige i oppstart med trening er at den absolutt 

største helsevinsten får ein ved å gå frå ingen 

aktivitet til litt aktivitet (20-30 minutter dagleg). Ei 

auking i aktivitetsnivået utover dette gir ytterlegare 

helsevinst. For ditt vedkommande, som har ei (imponerande!) 

stor treningsmengd, vil desse anbefaling- 

KVOTERING: Skribent Torolf Bjerkem 

mener Forsvaret bør prioritere kvinner ved 

tilsetting og skolegang. Bildet viser elever 

ved Sjøforsvarets befalsskole om bord på 

Christian Radich. Arkivfoto: ARNE FLAATEN 

kvinner mellom 30 og 40 år er å ta kvalifiserende 

tjeneste på samme tid som de føder barn. 

Et annet tiltak kan være å endre kravene til for 

eksempel stabsskole slik at kvinner rekker å 

kvalifisere seg og samtidig å ha barn. 

Jeg har registrert både på kvinnekonferansen 

og i ulike medier at mange kvinner ikke ønsker 

å bli kvotert. Mitt inntrykk er at yngre kvinner 

ofte ikke ønsker å bli kvotert inn på skoler og i 

stillinger, mens eldre debattanter er for sterkere 

kvotering. Årsaken til dette kan være den belastning 

det kan være å oppleve at de må forsvare 

sin plass. Disse holdningene må endres. Ledere 

må vise godt lederskap og ta støyten, og ikke tillate 

at unge kvinner står alene og føler at de må 

rettferdiggjøre sin plass. Her er det lederskap og 

en endret organisasjonskultur som må til. Jeg 

mener at når Forsvaret har sagt at det skal være 

en høyere kvinneandel, er det på tide å gjøre noe 

med det. Ikke bare mene det. 

TOROLF BJERKEM 

Major, Luftforsvarsstaben

ane bli i underkant i forhold til ditt treningsregime. Du har 

over tid tilpassa kroppen din til å tåle tøffe fysiske påkjenningar, 

noko som eine og aleine påverkar helsa di i ei positiv 

retning. 

Du skriv at du ønskjer at eg beskriv tydelegare kva treningsform 

og intensitet som anbefalast for godt vaksne. 

Igjen lyt eg referere til dei generelle anbefalingane for målgruppa, 

kor 20 minuttar tre gongar i veka gjer helsevinst 

Morgendagens offiser 

Utdanning og kompetanseheving opptar de fleste 

som arbeider i Forsvaret. 

Som offiser i Luftforsvaret 

gjennom snart 15 år har kompetanseheving 

og utdanning vært en 

stor del av min hverdag, enten 

som elev, instruktør eller i stab. 

Det er derfor ganske interessant 

å følge de debatter som har 

fremkommet her i F og internt i 

Forsvaret den seneste tiden. 

Forsvaret er stort sett flinke hva 

gjelder kompetanseheving. De 

fleste får eksempelvis flere 

muligheter til kurs og skole 

gjennom karrieren. Samtidig er 

det uenighet om vi utdanner rett 

og om de som for eksempel 

gjennomfører krigsskolen, utvikles 

til offiserer som egner seg i 

dagens forsvar. 

I Forsvarets forum nr 9/08 

trekkes det gjennom Nissedals 

undersøkelser frem at krigskoleutdanningen 

er gammeldags og 

forbereder kadettene på en repetisjon 

av 2. verdenskrig, og at de 

har feil menneskelige kvaliteter 

for å delta i dagens operasjoner. 

Dette understreker i beste fall at 

noe er galt med innholdet på 

krigsskolene, i verste fall tydeliggjør 

dette at det ikke foreligger 

noen målsetning med den kompetansehevning 

som gjøres. 

Det er vanskelig å vurdere en 

utdannelse dersom det ikke finnes 

klare målsetninger. Det er 

selvsagt ikke slik at alle 

Forsvarets utdanningsinstitusjoner 

gjennomfører sin utdannelse 

uten mål og mening. Tvert i mot, 

det finnes gode og detaljerte planer 

for ulike deler av utdanningen. 

Men er disse planene i samsvar 

med det som forventes av 

morgendagens offiser? 

Jeg vil gå langt i å hevde at vi 

har mange kloke hoder som ser 

på hvordan vi kan utvikle tekno- 

logi og konsepter på en slik måte 

at vi fortsatt har et slagkraftig 

forsvar om 10–15 år. Vi har sågar 

en del som ser på hvordan utdanningen 

skal utvikles og bli bedre. 

Det kan vel sies at disse gjør en 

god jobb på hvert sitt felt. 

Problemet er at dette ikke føres 

sammen på en hensiktsmessig 

måte. Jeg vil driste meg til å si at 

implementering av teknologi og 

konsepter i stor grad gjøres uten 

fokus på utvikling av mennesket, 

og videre at lederutvikling gjøres 

nesten uten forståelse for den 

teknologi og de konsepter lederen 

skal fungere i. 

Dette er selvsagt en veldig 

sort–hvitt fremstilling, men jeg 

mener at vi har for lite fokus på 

avhengigheten mellom disse 

områdene. Det er nesten umulig 

å velge rett personell, for så å 

utdanne de riktig, om vi ikke har 

en klar formening om hvilke krav 

som møter fremtidens offiserer. 

Om vi skal klare dette, må det 

brukes tid og ressurser til å se på 

disse sammenhengene, for så å 

gjøre endringer på de ulike 

utdanningsinstitusjoner etter 

behov. 

Vi må altså legge opp til en 

organisasjon der utvikling av operasjonskunst 

og menneskelig 

utvikling i større grad blir to sider 

av samme sak. Vi må identifisere 

kravene tidlig og selektere bedre 

og muligens bredere. Seleksjon 

kunne lett blitt et eget tema, men 

jeg vil nøye meg med å si at vi – 

sannsynligvis – kunne selektert 

på flere egenskaper enn fysikk, 

dersom vi hadde en klarere formening 

om hvilke utfordring 

morgendagens offiser skal løse. 

ANDRÉ HAALAND, 

Major, Luftforsvaret 

for utrente. For mange kan det vere ein stor nok jobb å 

meistre dørstokkmila, om ein ikkje skulle ta omsyn til 

intensitet og muskelgrupper også. 

For å komma gruppa «godt trente» i møte vil eg nytta 

den neste spalta til å gje råd til korleis å betre den 

maksimale styrken. Den finn du i denne utgåva av F. 

TORUNN HAMMERSLAND, helsespaltist i F 

FAKSIMILE: 

F 5, 2009. 

Om kostøre 

FAKSIMILE: 

F, 4 2009. 

Så ille er det vel ikke om kostøret går ned. Da det i storhusholdninger 

aldri har vært slik at hver person – hver dag – selv skal gå i butikken 

og kjøpe dagens matforsyning av ferdiglaget mat. 

Kostøret inngår vel i fornuftige og næringsrike storinnkjøp, samt noe 

tilberedning på stedet, som også gjør at både næringsinnhold og kostnad 

per person lett kan kontrolleres. 

Men ved selvsyn i butikken kan det virke som om noen private husholdninger 

nettopp praktiserer daglige hurtiginnkjøp. Lettvint, dyrt og 

ikke alltid like næringsrik mat, dessverre. 

Det spørs om ikke mange – både i storhusholdninger og private sådan 

– kunne lære mye av de gamle husmødrene, som med stor fantasi 

kunne få mye ut av lite, og visste/klarte å ta vare på og bruke restene. 

THOVE KJUUL 

annonse 

F JUNI 2009 55

56 

meninger 

leserbrev 

svar 

skyldig 

TIL: Per-Ivar Norman, 

stabssjef i Vernepliktsverket 

FRA: «Russ 09» 

JUNI 2009 F 

Har du noen gang skadet deg 

på jobb i Forsvaret? 

Hva mener nettleserne? 

Vi spurte leserne på www.fofo.no: 

Ja: 58 prosent 

Nei: 42 prosent 

∞ 

∞ 

∞ 

■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du 

ikke forstår, eller som du synes er urett - 

ferdig? Går du rundt med spørsmål om 

Forsvaret som du ikke får skikkelig svar 

på? «Svar skyldig» er spalten for deg som 

har et kritisk blikk på Forsvaret. 

Per Otto 

Linnestad (45), 

løytnant, 

Langhus: 

– Nei. Jeg har 

alltid vært veldig 

forsiktig og alltid tenkt sikkerhet, 

sikkerhet, sikkerhet. 

Stig Taraldsen (36), 

major, Porsangmoen: 

– Det er vel få som ikke 

har vært utsatt for 

uhell i vår tjeneste. Jeg 

tok en tann da jeg trynet 

med AG-en. Og det har vært 

overtråkk, belastningsskader, skutervelt 

og liknende, men ingenting 

alvorlig. 

■ Alle som sender inn spørsmål, får tilsendt F-flasken! 

Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene 

kommer på trykk. Vi forbe holder oss retten til å forkorte 

spørsmål og svar. Send en e-post til desken@fofo.no eller 

skriv til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. 

Merk konvolutten «Svar skyldig». 

SPØRSMÅL: 

Jeg er en 18 år gammel gutt og vurderer å utdanne meg til lege. Hva vil være smartest, 

å gjennomføre førstegangstjenesten først - og så legeutdannelsen senere? Eller vil det være 

bedre å vente med førstegangstjenesten til jeg er ferdig med medisinstudiene? Har dette noen 

betydning lønnsmessig i Forsvaret – og vil jeg ha større sjanser for å delta i norske styrkers bidrag 

i utlandet hvis jeg er lege når jeg gjør førstegangstjenesten? 

SVAR: 

Forsvarets behov for leger til 

førstegangstjeneste er stort. Vi har i 

dag prioritert 32 stillinger som vi fordeler 

til to ganger per år. Vernepliktig 

akademisk befal (VAB) er et samlebegrep 

på leger, prester, psykologer, 

tannleger, farmasøyter og veterinærer 

som avtjener deler av førstegangstjenesten 

med grad som utskrevet befal 

(løytnant). 

Vernepliktsverket (VPV) har som oppgave 

å kalle inn alle som begynner 

på blant annet medisinstudie 

og som ikke fra før har 

gjennomført førstegangstjeneste. 

Tjenesten som VABlege 

er oppdelt i flere faser. De 

som begynner på dette 

studiet vil bli innkalt til 

en ukes informasjonssamling. 

Resten av førstegangtjenestengjennomfører 

du etter endt utdanning. 

Jeg anbefaler deg å fullføre medisinstudiene 

først. Etter seks til 

åtte ukers offiserskurs, vil du bli 

lønnet som løytnant etter statens 

regulativ, pluss tillegg avhengig av 

tjenesten. En vanlig soldat i førstegangstjeneste 

mottar 140 kroner 

dagen i 2009. Etter endt førstegangstjeneste 

som lege er du søknadsberettiget 

til å søke engasjement i Forsvaret og 

til våre utenlandsoperasjoner. Dette er 

stillinger som er godt lønnet og hvor 

behovet er stort. 

Etter kursing og offisersutdanning 

gjennomføres førstegangstjenesten 

som lege i en av forsvargrenene. Er du 

interessert i utenlandstjeneste, kan du 

eksempelvis være lege på en fregatt 

eller hos kystvakten, eller 

hospitere/ha deler av tjenesten i 

Afghanistan. Verneplikt som lege i 

Forsvaret vil du ha nytte av senere 

som sivil eller militær lege. 

VAB-ordningen er – som Forsvaret 

ellers – i stadig endring og modernisering. 

Det jobbes for å bedre tjenesten 

for VAB-leger på flere områder. Det 

kan derfor tenkes at når du skal inn til 

tjeneste om ca 7,5 år (6 år studier og 

1,5 år turnustjeneste) så ser VAB–ordningen 

enda bedre ut enn i dag.

Sivert Solvåg (22), 

kvartermester, KV 

Svalbard: 

– Nei, men jeg har 

kanskje en mer 

utsatt jobb enn 

mange andre. Mange situasjoner 

kan være farlige, og jeg har hørt 

om kollegaer som er skadet, men 

ikke noe alvorlig på de tre årene 

jeg har vært i Kystvakta. Vi har 

fokus på sikkerhet. 

Marit Nilsen (43), 

konsulent, Andøya: 

– Jeg ble lettere 

skadd da jeg jobbet 

på Vinmonopolet, og 

en kollega snublet 

og fikk lettere skade her på flystasjonen. 

Jeg er sekretær i 

arbeidsmiljøutvalget, og har jo 

hørt om noen skader, men ingenting 

alvorlig. 

Full årlig trening fra 2010 

Landsrådet for Heimevernet 

(HV), som består av representanter 

fra alle HV-distriktene og 

Sjøheime vernet (SHV) – samt alle 

de største sivile organisasjonene, 

diskuterte i april HVs utvikling og 

status. 

HV fikk, som eneste forsvarsgren, 

redusert sitt budsjett for 2009 med 

– 6,7 prosent. Det betyr at 30 000 

HV–soldater ikke får øvet i år. 

Dette er klart i strid med 

Stortingets vedtak om at HV–soldatene 

årlig skal øves i seks dager for 

menige pluss tre dager for befal. 

Stortinget har vedtatt at HV 

skal ha en styrke på 45 000 soldater 

derav 5 000 i innsatstyrken. I 

år får kun befalet og innsatstyrken 

øvet, grunnet redusert tildeling av 

midler. 

Forsvarsministeren har uttalt at 

2009 er et unntaksår for HV, noe 

som motstrebende aksepteres. 

Under Landsrådsmøtet ble følgende 

vedtatt enstemmig: 

«Heimevernets kvalitetsreform 

startet i 2004. Dagens heimevern 

framstår som en moderne, relevant 

og gripbar ressurs for landets forsvar. 

Full mannskapstrening fra 

2010 vil sette Heimevernet i stand 

til å løse oppdragene gitt av Stor - 

tinget og derved fullføre reformen. 

Motivasjonen til det enkelte mannskap 

vil reflektere det reformerte 

Heimevernets høye kvalitetsnivå. 

Avdelingsånden og samholdet treningen 

gir vil ytterligere forsterke 

denne motivasjonen. 

Område trening er en viktig arena 

for rekruttering til innsatsstyrken, 

som ved full trening fra 2010 vil 

nærme seg forutsatt oppfyllingsgrad. 

Dette gir en styrket brønn 

for ytterligere bidrag til utenlandsoperasjoner. 

Opplæring og 

bruk av det teknologisk avanserte 

materiellet Heimevernet har fått 

tilført, vil være hensiktsmessig og 

tidseffektiv. 

Full trening vil ivareta motivasjonen 

til de mange kvinnene som i 

2008 og 2009 har blitt rekruttert til 

styrkestrukturen, og dermed sette 

Heimevernet i stand til å yte et troverdig 

bidrag for å nå forsvarsministerens 

uttalte mål om kvinneandel 

i Forsvaret. 

Ved full trening fra 2010 vil 

Heimevernet verne, vokte og 

VIRKE.» 

Landsrådet forutsetter at unntaksåret 

2009 ikke bringes videre 

og budsjettet for 2010 blir på om 

lag 1,2 milliarder kroner, slik at 

samtlige HV-soldater blir øvet slik 

Stortinget har forutsatt. 

En HV–styrke hvor det går flere år 

mellom hver øvelse, vil bety at 

man ikke får den kvalitet som 

HV–reformen har forutsatt. 

Motivering for et HV som har det 

territorielle ansvar med kompetanse 

og fortsatt dugnadsånd vil forsvinne 

hvis ikke årlige øvelser er 

en realitet. 

«LANDSRÅDET FORUTSETTER 

AT UNNTAKSÅRET 2009 IKKE 

BRINGES VIDERE» 

HV-soldaten må kjenne sitt befal 

og befalet må kjenne sine soldater, 

årlige øvelser er derfor en forutsetning 

for et funksjonsdyktig HV. 

Innsats i forbindelse med ulykker, 

brann , ras og andre sivile behov 

krever også at HV er samøvd, og at 

nytt utstyr kan nyttes om forutsatt, 

ikke minst på sambandssiden. 

Landsrådet for HV forutsetter at 

nødvendige midler for årlig trening 

tilføres i årene som kommer . 

JAN TORE BERG-KNUTSEN 

Leder i Landsrådet for Heimevernet 

min 

mening 

Tillitsmannsordningen i Forsvaret 

Silje Myhre Agledal 

Landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet 

Tusen takk! 

meniges 

mening 

19. mai 2009 ble en stor dag for Vernepliktsrådet, da 

vi på vegne av Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) 

mottok Forsvarets likestillingspris under 

Kvinnekonferansen på Gardermoen. Rådet er stolte og 

ydmyke over å ha mottatt en slik pris, spesielt i konkurranse 

med svært mange dyktige konkurrenter som kjemper 

for samme sak. Uansett hvem som hadde vunnet denne 

prisen, så er alle enige om det samme målet: ønsket om å få 

flere kvinner i Forsvaret og tilrettelegge slik at kvinnene 

ønsker å bli i Forsvaret. 

TMO har i lang tid arbeidet for å øke kvinneandelen i 

Forsvaret. Vi har vært tydelige og klare på våre synspunkter, 

og spesielt sådd debatten rundt kjønnsnøytral verneplikt. 

Under Landskonferansen i 2008 ble vedtaket om 

kjønnsnøytral verneplikt vedtatt med overveldende flertall. 

Det er ingen tvil om hva soldatene mener i saken, og 

det er godt å ha en slik støtte i ryggen når man fronter en så 

viktig sak. 

«DET ER ENNÅ 

EN LANG VEI Å 

GÅ FOR Å NÅ 

ØNSKET ANDEL 

KVINNER I 

FORSVARET» 

Camilla Aicher (33), 

kaptein, Bodø: 

– Nei, jeg har ikke blitt 

skadet mens jeg har 

vært i tjeneste. Jeg kjenner 

noen som har blitt 

det, men det har bare dreid seg om 

mindre skader – som å vrikke foten 

eller klemme fingeren. 

(Tekst: Martin Døhl Aagnes, skoleelev) 

Gjennom årets Soldataksjon, 

«Dream Team», har TMO også fokusert 

på kvinner i Forsvaret og hvordan 

man bygger sterke drømmelag. 

Det har vært mange gode lokale 

arrangement, hvor soldatene selv 

har satt temaet på dagsordenen. Det 

har vært alt fra revyinnslag, debatter, 

caseoppgaver og gode foredrag 

som har belyst temaet. Soldatene 

ønsker å gå foran med gode holdninger 

i Forsvaret, og 

Vernepliktsrådet er mektig imponert over den jobben som 

er gjort ute på avdelingene. 

Vernepliktsrådet ønsker å takke juryen for denne prisen, 

og det er svært gledelig å se at vårt arbeid blir lagt merke til 

og belønnet på en slik måte. Vi ønsker også å takke de 

nåværende og tidligere tillitsvalgte rundt omkring i landet 

for den gode jobben de gjør, og for de gode holdningene de 

sprer. 

Det er ennå en lang vei å gå for å nå ønsket andel kvinner 

i Forsvaret. TMO vil fortsette arbeidet for å få flere kvinner 

inn i Forsvaret, og ikke minst få de kvinnene som er i 

Forsvaret til å trives. 

Likestillingsprisen er god motivasjon i vår kamp for det 

gode mål. 

F JUNI 2009 57

58 

∞ 

sport 

& friluft 

KLART MÅL: Treningsøktene i skogen ved Mjøndalen har sitt føremål: Trond Iversen skal syte for at Ida Hole greier dei fysiske testane under befalsskule 

SPY-ØKTA 

Trond Iversen (33) har to verdscupsigrar i langrenn. 

No skal han syte for at Ida Hole (22) klarar opptaksprøvane 

til befalsskulen i juli. På andre forsøket. 

JUNI 2009 F 

Så bestemt er Hole på å klare testane 

at ho har engasjert langrennsløpar 

Trond Iversen (33) for å pushe 

henne til å komma i form. Utstyr til 

seg sjølv – og løn til sprintspesialisten 

– fekk ho etter å ha søkt ei sportskjede 

om stipend. Iversen har spesialtilpassa 

eit treningsprogram for Hole. No er ho 

inne i dei siste vekene med hardtrening 

før opptaket til befalsskulen startar 

på Kjevik. 

– Eg SKAL klare det, seier 22-åringen 

bestemt.

opptaket i juli. Foto: ANDREAS FADUM 

Intervalltrening. Det er ettermiddagssola 

som lyser opp Årbogen 

idrettspark i Nedre Eiker utanfor 

Drammen. Dagens ettermiddagsøkt 

med Trond Iversen skal ta til. 

Dei to skal spring på turstiane i 

området. Treninga går for seg i 

intervall – harde intervall. Så harde 

er dei at ho får helse på mageinnhaldet 

enkelte gonger. 

– Ein av intervalltreningane er 

så hard at Trond seier eg sikkert 

kjem til å kaste opp. Og det har eg 

Forsvarets felles opptak og seleksjon (FOS) 

Felles befalsskuleopptak har 

halde fram sidan 2003. Skulene 

som er med er: 

n Forsvarets ingeniørhøgskole 

n Forsvarets tekniske befalsskole 

gjort, seier Ida Hole. 

Eitt minutt knallhard springing 

opp ein motbakke og eitt minutt 

kvile. Det vert gjenteke ti gongar. 

– Det var sååå hardt. Eg la meg 

på bakken, blei kvalm og spydde 

til slutt, seier Hole. 

Ni veker med intensiv intervalltrening 

skal gjera Hole i så bra 

form at 3 000-meterkravet på befalsskulen 

skal gjennomførast 

med god margin. Også dei fysiske 

og psykiske testane reknar ho 

med å klare. Føresetnadane er 

gode: Forma er på ingen måte dårleg 

etter mange år med turn, symjing 

og friidrett. 

«EG LA MEG PÅ BAKKEN, 

BLEI KVALM OG SPYDDE 

TIL SLUTT» IDA HOLE 

Måtte gi seg. Spolar vi tida tre år 

tilbake, er 22-åringen på opptak 

til befalsskulen for første gong. 

Ho måtte gi opp å komme inn. 

Akutt senebetennelse i beina førte 

til at legen sa stopp då ho skulle 

springe 3 000-meteren. Dermed 

greidde ho ikkje kravet og kom 

heller ikkje inn som elev. 

– Det var ein nedtur, fortel Hole. 

Ekstra ille var nedturen fordi familien 

har ein tradisjon for å jobbe 

i Forsvaret. Broren Lars Petter 

(24) har jobba som fenrik i 

Sjøforsvaret, faren Tom Erik var 

løytnant i Heimevernet og kjærasten 

går på Krigsskolen. 

– Til og med onklane mine – og 

bestemor (78) – har jobba i 

Forsvaret. Så eg har noko å streve 

etter. 

– Er det familien og kjærasten som 

pushar deg mest? 

– Dei òg. Men eg har lyst til å 

gjera ein karriere i Forsvaret. I første 

omgang vil eg gjerne komme 

innanfor saniteten, seier 22-åringen, 

som i dag studerer ernæringsfysiologi 

ved Atlantis medisinske 

høgskole i Oslo. 

Der lærer ho mykje om anatomi, 

sjukdomslære og fysiologi. 

Med andre ord nyttige element 

n Heimevernets befalsskole 

n Hærens befalsskole 

n Luftforsvarets befalsskole 

n Befalsskolen for Sjøforsvaret 

n Befalsskolen for etterretning 

og språk 

for ei som tenkjer teneste i 

Forsvarets sanitet. 

Rodals program. Det ni veker 

lange treningsprogrammet – med 

tre harde, tre middels og tre lette 

veker – er lagt opp slik at Hole 

skal bli endå betre til å presse sine 

grenser. Sjølve intervalltreninga 

har Trond Iversen kopiert av 

mellomdistanseløparen Vebjørn 

Rodal. Rodal tok gull på 800 meter 

under OL i Atlanta i 1996. 

– Treninga legg vekt på særlig 

løpsstyrke og uthald. Følgjer ho 

øktene til punkt og prikke, skal 

det vere slik at mjølkesyra kjem 

så å seie opp halsen, fortel 

Iversen, som har to verdscupsigrar 

i sprintlangrenn å vise til i 

karrieren. Sjølv satsar 33-åringen 

mot OL i Vancouver etter å ha 

stått utanfor landslaget ein periode. 

Må gjera det sjølv. Er det éin 

person dei fleste befalsspirene på 

Kjevik møter, er det kaptein Ole 

Myhrmoen (40). Han leier dei 

fysiske testane når felles befalsskuleopptak 

finn stad på Kjevik. 

Han blir positivt overraska når F 

fortel han om Ida Hole si trening 

og målsettingar: 

– Eg har tidlegare høyrt om dei 

som engasjerer ein personleg 

trener fram mot opptaka, men 

ikkje ein toppidrettsutøvar. Det 

høyrest jo lovande ut. Men toppidrettsutøvaren 

kan ikkje skape 

gode prestasjonar åleine. Den 

viktigaste personen er framleis 

kandidaten sjølv. Det er ho som 

må gjere jobben og vere i god fysisk 

form når ho kjem til oss, 

seier han. Kapteinen peiker på at 

skulen kvart år får heile spekteret 

av ungdomar til opptaksprøvane 

– og at dei fysiske føresetnadene 

er svært forskjellige. 19– og 

20–åringane er blitt tregare og 

tjukkare – og det merker han: 

– Det er ikkje alle det går vegen 

for. Men eg vil jo ønskje henne 

lukke til med førebuingane, seier 

Myhrmoen. 

PAAL RAVNAAS pr@fofo.no 

helse & 

kosthald 

„ 

Månadens tips 

n Helse- og treningsterapeut 

TORUNN HAMMERSLAND 

er tidlegare verdsmeister i 

marinefemkamp. 

Maksimal styrke 

Anbefalingar innan styrketrening 

vert basert på praktisk erfaring frå 

treningsarbeid og i aukande grad på 

vitskapelege undersøkingar. Til 

tross for at det finnest ein jungel av 

treningsprogram, som alle har sin 

eigen filosofi og metode, kan vi sjå 

ein raud tråd hos dei alle. Denne 

raude tråden gir utgangspunktet til 

å forme det som kallast treningsprinsipp. 

Dette er dei føringane som 

ligg til grunn ved forming av ulike 

treningsprogram og gjer grunnlag 

for å skape best mogleg treningsvinst. 

Under kan de sjå forslag til 

korleis ein kan leggje opp treninga, 

basert på treningsprinsippa innan 

styrketrening. 

Dersom ein trenar styrketrening 

mindre enn tre gonger i veka, er det 

gunstig å trene heile kroppen kvar 

gong. På den måten får dei ulike 

muskelgruppene hyppige fysiske 

påkjenningar, kroppen responderer 

med å tilpasse seg og styrken tiltek. 

Varier tal på repetisjonar degressivt 

frå 8, 6, 4, 2 repetisjonar per serie 

(tre-fire veker med same tal). Vekta 

skal alltid vere så stor at siste repetisjon 

er den siste mogleg gjennomførbare. 

Belastninga må difor aukast 

når repetisjonane vert redusert. 

Køyr 3-5 seriar per øving. 

Trenar du styrketrening meir enn 

tre gonger i veka anbefalast det å 

nytte eit såkalla splitprogram. Då 

legg ein opp treningsøktene etter 

ulike muskelgrupper, og lagar treningsprogram 

ut i frå desse. Tal på 

repetisjonar og seriar gjennomførast 

som nemnd over. Eit døme på 

eit splitprogram: 

Økt 1: Rygg, nakke og biceps 

Økt 2: Bein og mage 

Økt 3: Bryst og triceps 

Økt 4: Skulder og mage 

Juster forslaget ut i frå tal på økter 

du gjennomfører i veka. Ynskjer du 

seks økter i veka startar du opp att 

på økt 1 etter utført økt 4. 

Hugs rett løfteteknikk! 

Torunn 

F JUNI 2009 

59

60 

kultur 

LENE I SKOGEN: 9. oktober 

er Lene Nystrøm aktuell med 

hovedrollen i motstandsfilmen 

«Svik». Her er hun i 

en av scenene fra filmen. 

Foto: EIRIK PETTERSEN/ALPHAVILLE 

– Ja, jeg gikk på trynet et par 

ganger, men det gikk fint til slutt. Jeg 

er jo en tøff guttejente, sier Lene 

Nystrøm til F. 

Scenen ble spilt inn i Budapest i 

midten av mai. Nystrøm skulle hoppe 

på et tog i fart, noe som skulle vise 

seg å bli vanskelig for den norske 

JUNI 2009 F 

omtale 

Tilløp til engasjement 

Morten Bremer Mærli vil spore til debatt i 

arbeidet for å fjerne atomvåpnene. Og pirrende 

fakta vil sikkert skape oppmerksomhet. 

Men vil boken skape forandring? Boken bygger 

på doktorgraden om atomterrorisme og om vår 

verdensorden når det gjelder hvem som har, 

kan ha, kan tenkes å ha, vil ha, ikke får lov til å 

ha eller absolutt ikke kan tenke seg å ha kjernevåpen. 

Bremer Mærli har lang fartstid i miljø- 

Aqua-Lene (35) gjør noen stunts selv i den kommende 

norske filmen «Svik». Det endte på trynet i noen av forsøkene. 

stjernen – mest kjent fra bandet 

Aqua. Først etter noen forsøk, klarte 

Nystrøm det vanskelige stuntet. 

Krigsforretninger. Innspillingen av 

«Svik» er avsluttet. Nå står redigering 

og klipping igjen - før premieren 

9. oktober. 

ene med kunnskap om atomvåpen. Han har et 

sterkt engasjement kultivert over år mot atomvåpnenes 

nærvær på jorden. Han har øye for 

språklige bilder. Dette er nemlig en komplisert 

materie som sjelden kommer riktig ut i medias 

ingresser og korte bulletiner, og Mærli nytter 

plassen godt – de 222 sidene er et lesverdig 

produkt til allmenn glede. Det åpenbare spørsmålet 

er så om boken tenner gnisten Mærli er 

ute etter. For boken forteller en gammel historie 

om igjen, bare med andre aktører og fakta 

På trynet for ny film 

Handlingen er lagt til andre verdenskrig 

– og følger Lene Nystrøm i rollen 

som dobbeltagenten Eva Karlsen, som 

nattklubbsanger på Club Havna i 

Oslo. Der møtes finanseliten under 

krigen, de som gjorde forretninger 

med tyskerne og høyere tyske SS-offiserer. 

Nystrøm blir dratt inn i en intens 

finansthriller. 

– Filmen tar for seg to viktige og dårlig 

belyste temaer fra krigens dager. 

Kvinnenes rolle i etterretningen og

sammenlignet med tidligere, og kan regnes som 

faglig ferskvare. Det er lite i boken som dokumenterer 

et paradigmeskifte bort fra en rasjonale 

om at atomvåpnene representerer sikkerhet, 

selv om påstanden om det motsatte fremsettes. 

Dette er bokens akilleshæl. Forståelsen 

viker for engasjementet. Derfor vil vi trenge nye 

bøker for å finne veien bort fra trusselen om 

ragnarok som Mærli søker. 

OLE REISTAD, seksjonssjef i Statens Strålevern 

krigsprofitørene som – via sine moralske 

valg – drev business uten anbud, 

forteller regissør og manusforfatter 

Håkon Gundersen. 

På tysk. Handlingen i filmen baserer 

seg på fiktive hendelser over 36 timer i 

Norge. Den er ifølge Gundersen en intensiv 

thriller. Han har fått med seg 

blant andre Fridtjof Såheim (40), Kåre 

Conradi (37) på laget. 

Det blir ikke filmmusikk av Aqua, 

men Nystrøm fikk likevel utfordringer 

ved å synge sanger fra krigens dager. 

– Det var noe helt annet, det var morsomt 

og utfordrende. Jeg måtte jo 

synge på tysk, sier Nystrøm 

PAAL RAVNAAS pr@fofo.no 

∞ 

∞ 

Morten Bremer Mærli 

Atomvåpen – Det du ikke 

vet, det du ikke vil vite 

Pax forlag 2009 

222 sider 

SYNGER UT: Lene Nystrøm (nr. to fra høyre) er nattklubbsanger 

i den norske filmen «Svik». Her flankeres 

hun av Kåre Conradi (f.v.), Fridtjof Såheim og Götts Otto. 

Foto: EIRIK PETTERSEN/ALPHAVILLE 

Visste du? 

■ Lene Nystrøm og 

Aqua har ikke gitt 

seg helt. I juni gir 

bandet ut et samle- 

CD med fire nye 

melodier 

Tenketank i 50 år 

Fredsforskningsinstituttet i 

Oslo (PRIO) markerer sitt 50 

årsjubileum med å gi ut bok. 

Boken «Strid og fred», av forfatter 

er Gudleiv Forr, viser PRIOs 

vei fra en opposisjonell utfordrer til 

venstre, med ønske om mer 

viten skapelighet i politikken, til den 

brede og akademisk stuerene 

tenketanken. 

Tyngde. Det finnes et like sentralt 

som banalt element i PRIOs vei inn i 

den politiske varmen i Norge: arbeidet 

for solid akademisk, forskningsbasert 

kunnskap. Der PRIO ble til 

som et instrument for et utenrikspolitisk 

alternativ, var Norsk utenrikspolitisk 

institutt (NUPI) makthavernes 

institusjon for klargjøring og 

utdypning av den eksisterende 

utenrikspolitikk. Tyngden til disse to 

er i siste instans bestemt av deres 

akademiske dybde – og her har 

PRIO med økende alder utfordret og 

ofte utkonkurrert sin opprinnelige 

ideologiske rival NUPI. 

Skillelinjer fjernet. Norge har en 

rik flora av ulike utenrikspolitiske 

tenketanker. Denne brede virksomheten 

produserer ny og gammel 

innsikt, foruten en voksende falanks 

av potensielle statsråder og statssekretærer 

for en håndfull norske departementer. 

Det siste kan være like 

viktig som det første. 

PRIO har under solide ledere, som 

Dan Smith og Stein Tønnesson, markert 

avstand til det vi kunne kalle 

programmatisk forskning i begynnerfasen. 

Et viktig varsel om en ny 

tenkning var i sin tid Øyvind 

Østeruds nei til å være professor i 

fredsforskning - og ja til faget statsvitenskap. 

I dag har en rød-grønn 

norsk regjering, unnfanget i dragsuget 

etter Jernteppets fall, vært med 

på å fjerne de ideologiske skillelinjer 

mellom instituttene. Det ser alle. 

Men ser alle også at det ikke var noen 

«tredje vei» – slik mange forventet 

i 1959 – som vant frem i 1989-91, 

men nettopp det vestlige verdisett 

som var grunnlaget under norsk 

utenrikspolitikk den gang? 

Det bør ingen glemme i jubileums - 

talene. 

NILS MORTEN UDGAARD, tidligere 

utenriksredaktør i Aftenposten 

∞ 

Gudleiv Forr 

Strid og fred 

Pax forlag 2009 

264 sider 

F JUNI 2009 61

62 

Dette må du se i 

65 år etter D-dagen ligger krigsmuseer og minnesmerker tett i tett. 

Knapt noe sted i verden er det samlet så mange krigsmuseer og 

minnesmerker på et så lite område. Hvert eneste år reiser millioner 

av turister og veteraner hit for å se, lære og minnes de dramatiske 

junidagene i 1944. 

D-dagen. I grålysningen 6. juni kjempet de første soldatene seg opp 

på strendene fra Ouistreham og 75 kilometer vestover mot Cherbourg. 

I løpet av 24 timer hadde over 150 000 soldater gått i land. 

I dette området hadde Hitler bygget opp kraftige befestninger – så omfattende 

at de fleste tyskerne knapt drømte om at dette kunne bli 

stedet for en alliert invasjon. I løpet av natten og morgentimene 

gjennomførte de allierte verdens største sjø- og landgangsoperasjon. 

Over 7000 far tøyer krysset Den engelske kanal. Landgangsstyrken og 

materiell ble fraktet av handelsfartøy og landgangsbåter eskortert 

av marinefartøy. Besøker man Normandie, er det ikke lett og vite 

hvor man skal stoppe. 6. juni er det mennesker over alt. F gir deg 

en oversikt over de viktigste stedene du bør besøke. 

ERLING EIKLI ee@fofo.no 

Orlogsgasten 

Den norske Marine deltok i første 

linje med 10 fartøy. Et av de første 

allierte tap var jageren KNM 

Svenner som ble senket av en tysk 

torpedo. 33 mann mistet livet. I 2004 

avduket kong Harald en kopi av 

statuen Orlogsgasten som står på 

kaia nedenfor Akershus festning. De 

som vil se Orlogsgasten i Normandie, 

må stoppe i den lille byen 

Hermanville. Ved siden av statuen 

ligger ankeret til KNM Svenner. 

JUNI 2009 F 

Pointe-de-Hoc 

Pointe-de-Hoc er en stupbratt klippe som reiser seg 

rett opp fra havet. Denne stupbratte klippen forserte 

elitesoldater fra 2. Ranger bataljon. Hele området 

ser ut som en eggkartong. Det er resultatet av den 

kraftige beskytningen og alle bombene som ble 

sluppet her før og under invasjonen. EU har bevilget 

penger for å gjøre området lettere tilgjengelig. 

Sainte-Mère-Église 

I Sainte-Mère-Église landet de 

første amerikanske fallskjermsoldatene, 

og her har fallskjermstyrkene 

«sitt» museum. 

Den amerikanske soldaten 

John Steele landet på toppen av 

kirken og ble hengende fast i 

kirkespiret i flere timer mens 

harde kamper pågikk rett 

under han. I dag henger det en 

dukke i fallskjerm festet til kirkens 

spir til minne om Steele. 

Det var i dette området kompaniet 

fra den kjente TV-serien 

«Band of Brothers» landet. 

Betonghavnen 

De allierte styrkene hadde behov for å anlegge en havn som 

kunne ta imot de enorme forsyningene. Havnen ble bygget 

utenfor Arromanches av prefabrikerte betongelementer. Disse 

ble tauet over Den engelske kanal. Fortsatt kan man se restene 

av disse store betongelementene på stranden. Et museum som 

beskriver selve landgangen og byggingen av havnen er verdt 

et besøk. For å sikre landgangsområdet ble 60 handelsskip 

senket for å danne moloer. Fire av disse var norske. Et femte 

skip ble senket før det kom frem til målet. 

I alt deltok 51 norske handelsskip i den store operasjonen. 

Pilene viser de fem landgangsstrendene 

Utah, Omaha, Gold, Juno 

og Sword. 

Bunkermuseet 

I Ouistreham er et tysk hovedkvarter i 

Hitlers Atlanterhavs festning bevart. I 

dag er det et museum som viser de be - 

søkende omfanget av disse store fest - 

ningsanleggene. Fra toppen av bunkeren 

er det en observasjonspost med 

flott utsikt over den engelske kanal.

Normandie 

MILITÆRPARADE OG FOLKEFEST: 6. juni er det stor militærhistorisk parade i Bayeux med 

folkefest og mye liv. De fleste av deltagerne har kledd seg i tidsriktige uniformer. 

Norske flygere 

D-dagsmuseet i Bayeux viser en omfattende samling med gjenstander. Her har man lagt særlig 

vekt på det som skjedde i luften og på landjorda. Her finnes også et par montere som viser 

bidraget fra det norske luftforsvaret. 

Pegasus bro 

Ved Ranville tok de allierte kontrollen 

over den viktige broen med kodenavn 

Pegasus. Tyskerne ble overrumplet av 

engelske soldater som landet i seilfly, 

bare et par steinkast fra de tyske stillingene. 

I dag er det en ny og større 

bro på stedet, men den originale broen 

er plassert på museet som ligger like 

ved. Her kan du kan også se kopier av 

seilflyene. Ta deg tid til en tur innom 

Gondrée Café som ligger på den andre 

siden av kanalen. Her etablerte den 

engelske styrken sitt hovedkvarter. 

Memorial er størst 

Det største forvarsmuseet i Normandie ligger i 

Caen og heter Mémorial. Her får man en god 

innføring i hva som skjedde i Nor mandie under 

og etter den store landgangen. Bruk 30 minutter 

på filmen som på en delt skjerm parallellt viser 

hvordan landgangen artet seg for de tyske og 

allierte styrkene. 

Krigskirkegårder 

Den mest kjente krigskirkegården i Normandie er 

den amerikanske ved Colleville-sur-Mer. Kirke - 

gården ligger vakkert til ved stranden som ble kalt 

Omaha og hvor 2500 allierte soldater mistet livet. 

Her er gravstøtter over 9 387 amerikanske soldater. 

Handlingen i spillefilmen «Saving Private Ryan» 

starter her. Den største krigskirke gården i Normandie 

er tysk og ligger ved La Cambe, og hvor mer enn 

21 000 tyske soldater er gravlagt. 

Norsk minnesmerke 

På 40-årsdagen for invasjonen avduket kong 

Olav et minnesmerke over den norske innsatsen 

under D-dagen og kampene som fulg te. 

Minnes merket ligger i et veikryss ved den lille 

landsbyen Villons-les-Buis sons, der de norske 

skvadronene etablerte sin base. 

Tyske kanoner 

Ikke langt fra Arromanches ligger Longues-sur- 

Mer. De fleste tyske kanonstillingene ble ødelagt 

som følge av de harde kampene, men her er det 

bevart flere tyske kanonbatterier. Dette er det 

eneste stedet hvor kanonene fortsatt er på plass. 

F JUNI 2009 

Alle foto: ERLING EIKLI 

63

64 

språket 

Velkommen til språkspalten 

i F. Har du forslag 

til innhold – send 

e-post til jr@fofo.no 

JUNI 2009 F 

Språktips: 

Tema: De eller 

dem. 

EKSEMPEL: 

Hvor kommer 

de fra? 

IKKJE ENKELT: Har du problem med å forstå 

kva offiseren seier? Les løysinga i slutten av hovedsaka. 

Illustrasjon: ODDMUND MIKKELSEN 

Vi spør 

Lars Kroken, grenader og web-ansvarlig for Hæren 

Hva er utfordringen: skrive feilfritt, 

enkelt og lettlest eller å forklare ting 

i grei rekkefølge? 

– Enkelt og lettlest er en utfordring, sammen 

med å få frem et klart budskap. 

Er du hjelpeløs uten Internett? 

– Jo, jeg føler vel at jeg er det. Der er det all- 

HOVEDREGEL: «de» brukes når dette pronomenet 

er subjekt i setningen (altså: hvor kommer 

de fra); «dem» brukes når pronomenet er 

objekt eller står til en preposisjon. 

På oppstillingsplassen står de og venter. («de» 

er subjekt.) 

Hun merket seg forslagene og noterte dem i boken. 

(«dem» er objekt.) 

Han så soldatene gjøre seg klar og fulgte etter 

dem. (Her står «dem» til preposisjonen etter.) 

Når en leddsetning med «som» følger etter pro- 

tid noe som kan bidra til at man skriver 

bedre. 

Hvilken skriveregel kunne du tenkt 

deg å få frisket opp? 

– Kanskje orddeling, altså det om et ord 

skrives i ett eller ei. 

nomenet, skal det da hete «de som…» eller 

«dem som…»? 

Hovedregelen sier det siste. 

Forsvarssjefen påskjønnet dem som hadde 

deltatt i operasjonen. 

Forsamlingen reiste seg for dem som fikk 

medalje. 

Språkeksperter hevder likevel at det kan være 

akseptabelt med «de som…» 

Les mer: www.sprakradet.no (skriveregler og 

grammatikk) 

Grautete soldatar 

Årleg tek rekruttskulen KNM Harald Haarfagre på Madla imot 

3 677 personar frå heile landet til vidare teneste i Sjøforsvaret 

og Luftforsvaret. Desse skal bu tett saman over ein 

lengre periode. Men det er ikkje alle rekruttane 

som kjem frå Majorstuen. For kompanisjef Kurt 

Låbakk (bildet) blir det ikkje alltid like lett å forstå 

kva rekruttar frå utkant-Noreg seier. 

– Språkforvirring er noko me møter her heile tida. Dei mest 

grautete dialektorda frå dei djupe skogane på Austlandet er 

ikkje lett å forstå, men det ordnar seg alltid på eit vis, fortel 

kapteinløytnanten som kjem frå Sunnmøre. 

Han har sjølv stått framfor troppen sin og skrike ut 

ordrar utan at soldatane heilt har forstått kva dei skal 

gjera. Men etter fleire år i uniform har det betra seg. 

– Dei fleste tilsette legg om dialekten og får ein utjamna 

talemålsvariant. I Forsvaret kallar me det Natospråket, 

som vil seia at me tek vekk dei mest særeigne 

dialektorda. Som sunnmøring har eg fått ei meir 

lik dialekt som Jan Åge Fjørtoft etter åra i Forsvaret, 

forklarar han. 

Professor i nordisk språkvitskap, Brit Mæhlum 

ved Norges teknisk-naturvitenskaplege universitet, 

er kjend med fenomenet. 

– Eg kan forstå at det oppstår forvirring på rekruttskulen. 

Det blir jo som eit Noreg i miniatyr. Eg 

kan levande førestilla meg at stereotypiar og fordomar 

oppstår når dialektar med lågare prestisje blir 

representert. Men dette er jo vaksne menn og 

kvinner. Det hadde vore interessant å sjå korleis det 

gjekk dersom ein samla lika mange tiåringar frå heile 

landet over lengre tid, seier ho. 

Kurt Låbakk har tidlegare vore seglande befal i 

Minevåpenet. Då dei var til sjøs og snakka på sambandet, 

var det strengt ulovleg å bruka dialekt. 

– Det står klart i føreskriftene. På sambandet skal me 

snakka sakte med eit bestemt toneleie, og språket skal vera 

utjamna, seier han. 

– Har det oppstått rare situasjonar på grunn av språkforvirring? 

– Det har det nok. Men om det er nokre som ikkje forstår kva 

som blir sagt, så er det alltid ein medsoldat som forklarar. Me har aldri kome 

over farlege situasjonar på grunn av språket. Slikt ordnar seg alltid. 

VIDAR HOPE VH@fofo.no 

LØSNING: «Han ved sida av deg har forferdeleg vondt i knea». 

Ordkilden 

garnison (fra fransk garnison, som kommer fra 

garnir, «å utstyre») en stasjonær millitær avdeling.

UTE NÅ: Gikk du glipp av Norsk militær tattoo på TV, kan du nå 

få kjøpt DVD-en. Arkivfoto: FORSVARETS FORUM 

Tattoo på DVD 

En og en halv million har sett Norsk 

militær tattoo på TV. Nå kommer DVD–en. 

omtale 

– Det er ikke noe å si på populariteten, sier 

produsenten av TV-versjonen, John Charles Kvam. 

Han er fagleder for Audiovisuell produksjon ved 

Forsvarets mediesenter . 

Stram redigering. I alt ble programmet sendt fire ganger på NRK, 

og den første gangen satt 725 000 seere foran TV-apparatene. 

– Hvert år gjør vi rundt 20 produksjoner som er tilgjengelig for 

et større publikum, men dette er helt klart den mest omfattende i 

2008. En av de største utfordringene er å få redusert tre timer 

med bra underholdning til 57 minutter som kan sendes på TV, sier 

Kvam. 

DVD-versjonen, som nå er lagt ut til salg og distribueres av 

Nordisk film, er en halv time lenger. 

– Vi kunne selvsagt lagt hele showet 

inn på DVD-en, men skal det bli bra 

underholdning for folk flest, er det 

helt nødvendig å redigere, sier Kvam. 

Opptakene stammer fra åtte kamerateam 

som jobbet under flere forestillinger, 

for å få best mulig opptak. 

– Produksjonsmessig er det en stor 

jobb. Opptaksteamet er på 25 personer, 

og vi satte av bra med tid til redigering 

og etterarbeid. Dette er god 

underholdning og fin forsvars-PR. 

Bra slutt. Tattoo viser noe av det beste Forsvaret kan by på når 

det gjelder kultur og underholdning med profesjonelle artister og 

dyktige utøvere. 

– Og hva mener produsenten er best? 

– Med innslag fra ni forskjellige nasjoner er det mye å velge i. 

Når det gjelder publikumsresponsen kan det tyde på at de amerikanske 

verdensmesterne i drill, New Guard America var mest populære. 

Selv holder jeg en knapp på selve finalen – den er imponerende 

og storslått. Helene Bøksles fantastisk stemme er med på 

å gjøre avslutningen til en sjelden fin opplevelse, 

sier Johan Charles Kvam. 

PS: Vil du vinne en tattoo-DVD? 

Løs konkurransen på side 67. 

ERLING EIKLI ee@fofo.no 

Visste du? 

■ DVD-en kan 

du låne fra 

Forsvarets 

mediesenter 

annonse 

F JUNI 2009 65

66 

miks 

? 

På hvilken side kan 

du lese om 

befalsskoleopptaket? 

Send ditt svar til konkurranser 

@fofo.no 

Svarfrist: 12. juni. 

Vi trekker ut en vinner som får 

tilsendt 15 Flax-lodd. 

Løsning i nr. 5: Side 44. 

Vinner av Flax-lodd: Anders 

Seiness, Drammen 

JUNI 2009 F 


Hjertelig møte. Det ble et hjertelig 

møte da Canadas generalguvernør, 

H.E. Michaëlle Jean 

hilste på norske krigsveteraner 

etter en bekransing av minnesmerket 

på Vestre gravlund i Oslo 

(bildet). Monumentet er reist til 

minne over Samvelde-soldatene 

som mistet livet i Norge under 2. 

verdenskrig. Her er også noen 

kanadiske soldater gravlagt. 

Felles for de rundt tjue norske 

krigsveteranene var at de hadde 

fått utdanning i Canada under 

krigen, enten som skyttere til 

handelsflåten eller for en 

oppgave i Luftforsvaret. Både 

kong Harald og dronning Sonja 

var til stede under seremonien. 

En paradestyrke fra H.M. 

Kongens Garde stor æresvakt i 

forbindelse med bekransningen. 

Den kanadiske generalguvernøren 

er gjennom privilegiebrev 

øverstkommanderende over 

Canadas militære styrker i dronningens 

navn og betraktes som 

dronning Elizabeth II visekonge 

og som Canadas statssjef. 

billy 

KONGELIG SEIER: Garden gikk seirende ut av forsvarscupen i innebandy etter en knepen 2-1 finale - 

seier mot Rygge flystasjon. Ifølge øyenvitner var det en jevnspilt batalje som ble avholdt i Kolsås 

sportskompleks 6. mai. Forsvarscupen er et årlig arrangement som samler befal og sivilt ansatte til 

uhøytidlig køllekamp. Foto: KRISTOFFER ÅSEN RØYS 

Skutere satt fast i isen 

Når man legger vinterøvelsen til 

første uka i mai, må man selv i indre 

Finnmark være forberedt på 

dårlig is. Jan Hansen og Jon Gaino 

klarte nesten å krysse Gieronjohkka 

før de sto fast med skuterne sine. 

– Vi pleier å ha en årlig vintertrening 

på vårparten, men i år var vi 

nesten for sent ute, medgir lagerleder 

Isak Triumf ved radarstasjonen i 

Kautokeino. 

Til sammen åtte personer fra 

Kautokeino og kystradaren i Sørvær 

deltok på den fem dager lange treningen, 

som omfattet alt fra navigering 

til skyting med MP5, førstehjelp, 

kjøreteknikk, samband – og 

isfiske! 

– Men snarefangst og garnfiske 

under is måtte utstå i år, forklarer 

Triumf, som betegner den årlige 

øvelsen som årets høydepunkt for 

en gammel HV-mann. 

Både sivile og militære deltar på 

vintertreningen, men ingen får kosteller 

øvingsdøgn. 

∞ 

SKUTERFISKE: Jan Hansen og Jan Gaino prøver å komme opp av elva. 

Foto: PRIVAT

ROCKETONE: Tone Damli Aaberge var 

nok hovedattraksjonen da Tillitsmannsordningen 

inviterte til fest på Rockefeller 

i Oslo for å avslutte årets soldataksjon. 

Tradisjon tro deltok også Postgirobygget. 

Komiker Nils Ingar Aadne fikk både 

jubel og pipekonsert for sine gardevitser og 

Forsvaret var tungt representert med både 

kontreadmiral Louise Bastviken og statssekretær 

Espen Barth Eide. 700-800 soldater 

feiret at soldataksjonen «Dream Team» er 

historie. Foto: OLAV EGGESVIK 

∞ 

PRIS TIL TMO: Representanter fra Vernepliktsrådet mottok prisen. Fra venstre: Steffen Rogstad i TMO, generalinspektør 

i Luftforsvaret Stein Erik Nodeland, Thomas Granrud, Ove Mørch og Silje Agledal (alle fra TMO). 


∞ 

Likestillingsprisen til TMO 

Festligheten åpnet 

– Forsvaret spiller en viktig rolle i norsk 

kulturliv, og forsvarskulturen er en viktig del av 

vår kulturarv, sa politisk rådgiver i 

Forsvarsdepartementet Ragnhild Mathisen da 

hun åpnet sommerens kulturprogram på 

Akershus festningen. 

Daglig leder for Stiftelsen Akershus festning 

for Kunst og Kultur, Mari Hjelmtveit, introduserte 

smakebiter fra årets sommerprogram 

som i år har fått et nytt navn, 

Akershusfestlighetene. Trefoldighet Jentekor 

fremførte et stykke fra barneforestillingen 

«Trollene på Akershus» av Trond Brænne og 

med musikk av Geir Holmsen. I forestillingen, 

som har premiere og bare spilles 13 juni, deltar 

blant andre Mari Maurstad. Åpningsprogrammet 

ble avsluttet med en minikonsert med 

evigunge Karin Krog og Forsvarets stabsmusikk 

under ledelse av Frode Thingnæs (bildet). 

Årets festligheter på Akershus byr på flere 

høydepunkt. Teaterinteresserte kan glede seg 

til et gjestespill fra Shakespeare’s Globe i 

London. «The Comedy of Errors» vil bli spilt i 

borggården på Akershus slott i juni. I midten av 

juni vises også Stig Amdams «Simons historie», 

som er et gjestespill fra Den Nationale 

Scene/Hordalland teater. Ellers kan publikum 

glede seg over konserter med blant andre 

Sondre Lerche, Halvdan Sivertsen og Melodi 

Grand Prix' Aleksander Rybak. Filminteresserte 

kan se frem til utekino og 15 juli lover programmet 

«årets overraskelse». (ee) 


Sommeridrettsuka avlyst. Forsvars - 

sjefens sommeridrettsuke skulle etter 

planen ha blitt avholdt i slutten av mai, 

men ble avlyst på grunn av manglende 

finansiering. Det opplyser idrettsoffiser 

og kaptein Jon Kirknes. Idrettsuka, som 

for første gang ble arrangert i 2004, har 

tidligere slitt med rekrutteringen til stevnet. 

Forsvarssjefens sommeridrettsuke 

ble også avlyst i 2005. Likevel gikk militært 

norgesmesterskap i infanteriløp på 

Sessvollmoen 27. mai, som planlagt. 

19. mai mottok Tillitsmannsordningen 

(TMO) Forsvarets likestillingspris 

for 2009. 

I juryens uttalelse heter det 

blant annet at TMO hadde vist 

en særdeles god forståelse for 

– og evne til å iverksette – likestillingspolitikk. 

TMO har på 

eget initiativ satt kvinnelig verneplikt 

på dagsorden og har 

lenge hatt fokus på gjensidig 

respekt uavhengig av kjønn. 

– Prisen gir oss fornyet selvtillit. 

Vi håper og tror at TMO 

kan gjøre mer for likestilling i 

Forsvaret enn hva alle dokumenter 

og festtaler noen gang 

kan gjøre, sa landstillitsvalgt 

Steffen Rogstad i takketalen. 

CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no 

Vinn Tattoo DVD 

Nylig ble DVD-versjonen av Norsk 

Militær Tattoo 2008 ferdig. 

Har du svaret på følgende tre spørsmål 

og sender disse til F innen 6. juli, har du 

mulighet til å vinne en DVD. De fem første 

som trekkes ut med flest mulig rette svar 

får en DVD tilsendt gratis i posten. 

1. I hvilken arena arrangeres Norsk militær 

tattoo? 

2. Kjell Aukrusts fartsmonster fra 

«Flåklypa Grand Prix» har en sentral plass 

i programmet. Hva 

heter bilen? 

3. Når arrangeres 

Norsk Militær 

Tattoo neste gang? 

Send svarene til F 

på fofo@fofo.no 

F JUNI 2009 

67

68 

ordgolf 

Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen 

på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå 

målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». 

Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. 

Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. 

Månedens oppgave er ordet BIBEL som skal bli til ordet KABUL. 

Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. 

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til: 

F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare 

på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 12. juni 

JUNI 2009 F 

VINN 

FLAX- 

LODD! 

Vinnere: 

1. premie (15 Flax-lodd) 

Arve Nyseth, Bardufoss 


Sigvart Fagerli, Evenskjer 


Asbjørn Brataas, Ørje 

NAVN: 

x-ord 

Løsningssetningene 

i kryssord nummer 5 var: 

«Husk penger til pølse på 

Statoil» 

Send riktig løsningsord til 

konkurranser@fofo.no 

eller på postkort til 

F - Forsvarets forum, Oslo 

mil/Akershus, 0015 OSLO. 

Du kan også svare på 

konkurransesidene på 

www.fofo.no. 

Leveringsfrist: 

12. juni. Lykke til! 

ADRESSE: 

Løsning i forrige nr: 

BERET, bOret, Koret, koreA 

Vinner av 15 Flax-lodd: 

Fam Brustugen, Vinstra 

Foto: GJENSIDIGE 

hva er 

dette? 

En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? 

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller 

på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 

0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene 

på www.fofo.no. Svarfrist: 12. juni 

Bildet sist gang var 

minesøker. 


Nikolai Rosmo, 

Oppegård.

Film og musikk 

I hvilken barnefilm heter hovedkarakteren 

Lynet McQueen? 

Hva heter albumet til den svenske 

popgruppa Roxette som inneholder 

blant annet hiten «The Look»? 

Litteratur 

Hvem har skrevet romanen «Tusen 

strålende soler»? 

Hva heter de to brødrene som bok - 

serien Hardyguttene handler om? 

Sport 

Askers toppserielag i kvinnefotball 

byttet nylig navn. Hva er det nye 

navnet? 

Hvilken brasiliansk fotballspiller kalles 

også «Fenomenet»? 

bobla 

finn 

fem feil 

? 

Geografi 

Hvilken norsk by markedsfører 

seg som Norges minste by? 

Hva kalles flagget til 

Storbritannia? 

Forsvaret 

Hva står forkortelsen Tradok 

for? 

Hvor mange av Sverre Diesens 

kullkamerater fra Krigsskolen 

er i dag generaler? 

Finalen 

Hvilken filosof er blant annet 

kjent for det såkalte kategoriske 

imperativ? 

Hva heter planeten i vår galakse 

som er lengst fra sola? 

SVAR 

∞ ∞∞ 

hodebry 

Film og musikk: 1 stjerne: Biler (Cars). 

2 stjerner: Look Sharp! 

Litteratur: 1 stjerne: Khaled Hosseini. 

2 stjerner: Frank og Joe. 

Sport: 1 stjerne: Stabæk. 

2 stjerner: Ronaldo. 

Geografi: 1 stjerne: Kolvereid. 

2 stjerner: Union Jack. 

Forsvaret: 1 stjerne: Hærens transformasjons- 

og doktrinekommando. 

2 stjerner: Fem. 

Finalen: 3 stjerner: Immanuel Kant. 

3 stjerner: Neptun. 

Kikk godt på bildene, og finn fem mangler ved bildet til høyre. 

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til 

F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd. 

Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 12. juni. 

Hva heter de to bøkene til Knut Nærum 

som er inspirert av to André Bjerkebøker? 

Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no 

eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo 

mil/Akershus, 0015 OSLO. Svarfrist: 12. juni. 

Løsning i nr. 5: Baseball, golf, rulle - 

skøyter, rugby, karate,softball og squash. 

Vinner av 15 Flax-lodd er: 

Kristian Rafteseth, Oslo 

Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag, 

og du kan vinne 15 Flax-lodd. 

Løsningen sendes til 

konkurranser@fofo.no eller på postkort 

til F - Forsvarets forum, 

Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. 

Du kan også svare på konkurranse sidene 

på www.fofo.no. 

Send oss ditt forslag innen 12. juni 


Arja Rydningen, Skien 

premienøtta 

? 

«Skulle jeg vært på rep nå?»» 

Vinner av 15 Flax-lodd: Lasse Pedersen, Oslo. 

F JUNI 2009 

69

70 

annonser 

JUNI 2009 F

Leid inn for å hate 

Folkehøgskoleelever ble leid inn som demonstranter 

på Rena. 72 

her &nå 

HÆR 

75 

«Bruker vi kompetansen på en 

målrettet måte, kan idretten bli 

en del av vår prestasjonskultur» 

Stein E. Nodeland, generalmajor 


HÆR 

«Når vi som nasjon mister en soldat, et 

menneske, er det i ærbødighet for livet 

som var vi minnes» 

Per Sverre Opedal, generalmajor 

her &nå 

LUFT 

83 

Aktuelt fra 

Forsvaret 

På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff 

og informasjon fra hver enkelt forsvarsgren 

og flere av Forsvarets avdelinger. 

Stoffet, med unntak av fire reportasjer 

(som er skrevet av Fs journalister), kommer 

fra de respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere 

og har grå bak- 

grunnsfarge. 

HÆR 

74 Trener nye sjefer 

74 Fikk designpris 

 

SJØ 

76 Testet utstyr 

78 Sjøbase fornyes 

79 Kommentar: God Flo-støtte 

LUFT 

80 Endelig solotur 

82 NH90-kurset 

HV 

84 Framme på GP 

86 Øvelse Innsats 

87 Kommentar: Kommunikasjon 

FLO 

88 Forsvarsfrieriet 

90 Missil i farta 

91 Kommentar: Bedret rekruttering 

FOHK 

92 Trente med gass 

93 Kommentar: Tsjad koster 

INI 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

94 Mestringsøvelsen 

F JUNI 2009 71

72 

Spilles gode 

Vant designpris 

Alt for Norge 

JUNI 2009 F 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

HÆR 

AKTUELT FRA HÆREN 

Kjip krig 

Det er ikke særlig ok 

å være sivil i en krig. 

Folkehøyskoleelevene Astrid Brennmo 

(20) og Erika Ross (20) spilte demonstranter 

for Forsvaret. Folkehøyskolen i Elverum ble 

leid inn under en øvelse på Rena. 

– Det har vært interessant å lære hvordan 

en fredsbevarende styrke fungerer, men vi 

har også opplevd hvor kjipt det er å være sivil 

i en krig, sier jentene fra folkehøyskolen. 

Kullsvart røyk og eimen av brent gummi 

legger seg over den lille landsbyen. En rasende 

folkemengde er i ferd med å bygge 

veisperringer. Med skjerf som skjuler ansiktene 

bærer flere personer dekk som de setter 

fyr på. Bevæpnet med stokker roper de taktfaste 

slagord mens de hamrer i husveggene. 

Foran folkemengden står «borgermesteren» 

og hisser opp stemningen. 

I skogkanten dukker det opp en gruppe 

med soldater som sakte beveger seg mot folkemengden. 

Ansiktet til soldatene røper at 

nervene står i helspenn. De blir møtt med 

skjellsord og trusler. 

Statister. Det kunne vært fra en hvilken 

som helst fredsbevarende operasjon i et 

krigsherjet land. Men dette er i Rena leir. 

Soldater fra Garden og Krigsskolen øver. 

Hedemarkinger og østerdøler har braket 

sammen i en borgerkrig. Soldatene utgjør 

styrkene som skal opprettholde lov og orden. 

De 34 elevene fra folkehøyskolen utgjør 

bråkmakerne – og de tar sin noe uvanlige 

∞ 

OMRINGET: Astrid 

Brennmo og Erika 

Foss fikk føle 

«krigen» i Rena leir. 

statistoppgave svært seriøst: 

– Vi er forbanna fordi vi er blitt okkupert 

og ikke får den hjelpen vi trenger, forteller 

demonstrantene Brennmo og Ross. 

Tidligere i øvelsen har de spilt flyktninger 

og bødler. 

– I går var vi var fire som pisket en person 

som var tatt for tyveri, forteller de. Dette førte 

til at soldatene måtte gripe inn. Det er 

interessant å se hvordan soldatene reagerer. 

De oppnår mest ved å være strenge, uten å 

virke provoserende, sier jentene. 

Øvelsen varer døgnet rundt og folkehøyskoleelevene 

har tilbrakt nettene ute i felt. 

Men selv etter tre lange dager synes de det 

har vært en positiv og lærerik opplevelse. 

– Vi synes det er fint å kunne være med og 

hjelpe. Neste år kan enkelte av soldatene være 

i Afghanistan og derfor er det viktig å gjøre 

øvelsen så realistisk som mulig, forteller de. 

«NÅ SKAL VI HATE SKIKKELIG» 

BORGERMESTEREN 

Angrep. I landsbyen på Rena er situasjonen 

anspent. Demonstrantene prøver bevisst å 

provosere soldatene som har omringet dem. 

De får klar beskjed av landsbyens borgermester 

om hvordan de skal oppføre seg: 

– Nå skal vi hate skikkelig. Dere kan bruke 

alle de stygge ordene dere ikke får lov å bruke 

av mora deres, roper borgermesteren. 

Han pisker opp stemningen med aggressiv 

hardrock. Demonstrantene lar seg inspirere. 

Soldatene klarer likevel å roe ned situasjonen. 

Plutselig kommer en person løpende

med en maskinpistol i hånda. Soldatene reagerer 

umiddelbart og to skudd senere ligger 

personen «livløs» midt i gata. Skuddene utløser 

panikk. Demonstrantene løper i alle retninger, 

mens soldatene forgjeves prøver å 

holde dem i sjakk. Øvelsen avbrytes umiddelbart 

og soldater og folkehøgskoleelever samles 

for tilbakemeldinger. 

Grillet av pressen. – Vi valgte å engasjere 

elever fra folkehøyskolen for å få en kjønnsmessig 

balanse, sier major og øvingsleder 

Arvid Svendsen. 

Tidligere har det blitt mange mannlige soldater 

i «drag». Dessuten håper vi også at dette 

kan friste enkelte til å vurdere en karriere i 

Forsvaret, røper han. Flere av elevene har 

allerede vært på sesjon og vurderer Forsvaret 

som neste punkt i livet. 

– Jeg tror en slik øvelse er med på å tydeliggjøre 

samspillet mellom militære og frivillige 

organisasjoner som arbeider i konfliktområder. 

Forsvaret kan sørge for ro og orden slik 

at andre organisasjoner kan bygge opp samfunnsstrukturer. 

Ofte er ikke militære styrker 

løsningen, men heller en forutsetning, 

forteller Svendsen. 

Kompanisjef for stabiliseringsstyrken, 

krigsskolekadett Gunnar Børte, synes 

øvelsen har svart til forventningene og at realismen 

har vært god. Styrkene fikk også 

oppleve en kritisk tilstedeværende presse, og 

Børte ble grillet under en «pressekonferanse». 

– Slik er hverdagen for norske soldater ute i 

felt. Oppmerksomheten fra media vil være 

stor under utenlandsoperasjoner, derfor er 

det viktig å øve på denne måten, forklarer 

han. 

– Dette er første gang vi gjør noe slik og vi 

har bare positive erfaringer. Vi utelukker derfor 

ikke et lignende samarbeid senere, forteller 

major Arvid Svendsen. Vi har også fått 

prøvd oss i noen nye situasjoner, som å skaffe 

rasjoner til vegetarianere. Men ingen har 

måttet gå sultne, forteller han med smil. 



F JUNI 2009 

73

74 

nyttig fra 

Hæren 

Én måned i bag 

Generalinspektøren for 

Hæren er allerede bereist 

i forsvarsgrenen. 

Etter en måned på jobb som hærsjef 

har han hilst på alle bataljonssjefer, møtt 

ordførere og kommandert gardister. 

Blant annet. 

Profesjonelt. Inntrykket etter en måned 

i bag og bil er overveldende, ifølge general 

Per Sverre Opedal. 

– Når jeg nå får anledning til å betrakte 

Hæren «fra innsiden», får jeg bekreftet 

det gode inntrykket jeg har hatt mens jeg 

har tjenestegjort i andre deler av 

Forsvaret. Hæren har utviklet seg i en 

retning det er all grunn til å være stolt av. 

Det nye materiellet er imponerende. 

Håndvåpen, våpentårn, kommandovogner 

og pansrede kjøretøy stadfester satsingen 

på Hæren, sier Opedal. 

Personell viktigst. – Uansett hvordan vi 

lar oss blende av nytt materiell, er det likevel 

menneskene som er den viktigste 

ressursen. Jeg har møtt en stolthet som 

befester mine tanker om at man ikke jobber 

som soldat, man er en soldat, sier 

han og understreker: 

– «I am a Marine», sa offiseren jeg gikk 

på skole med i US Marine Corps. Det skulle 

ikke være tvil om at valget av yrke var 

et verdivalg. Det er med tilfredshet jeg 

ser at de mange soldatene jeg møter i 

Hæren, også er vitnesbyrd om at det er 

mer enn en jobb vi gjør, det er et forsvar 

av våre felles verdier, slår generalen fast. 

ERLING S. KRISTIANSEN, 

kommunikasjonssjef i Hæren 

PÅ TUR: General Per Sverre Opedal har 

reist rundt i én måned for å hilse på 

folk i Hæren. Foto: HÆREN 

JUNI 2009 F 

∞ 

Vant med hær-design. Designbyrået Commando Group tok gull med sine illustrasjoner 

av Hærens oppbygging (bildet) – fra den enkelte soldat til brigade. 

Illustratør i Commando Group og tidligere FN-soldat, Terje Tønnessen, mener 

at samarbeidet med Forsvaret har gått som «en drøm». – Vi hadde veldig god 

kontakt med Forsvaret gjennom hele prosessen, og de var veldig klare på hva 

de ønsket seg, sier Tønnessen. Han forteller at det var et omfattende arbeid 

som ledet fram til seieren i kategorien «Undervisning-, fakta- og informasjonsillustrasjon» 

under Visuelt – Norges største årlige konkurranse innen visuell 

kommunikasjon. Prosjektansvarlig Brede Hertzenberg i Hæren håper nå at 

resten av Forsvaret vil få innsikt i virksomheten til Hæren. – Det er mye tung 

kommunikasjon i Forsvaret, men ved utviklingen av dette verktøyet, så prøver 

vi å gjøre noe av kommunikasjonen enklere og tydeligere, sier Hertzenberg. 

TRENER: Den fremtidige gardesjefen, oberstløytnant Odd A. Søbstad, i en M113-vogn under søvelsen. 

Skal spilles gode 

Når deltakerne på bataljonssjefkurs 

skal spilles gode er 

det er ingen soldater i felt. 

Radioene knitrer, og ordrer høres over sambandet. 

Bataljonssjefen har oppmerksomheten. 

Bataljonen skal gå til angrep mot fienden. 

De er i strid, men det er ingen soldater å se. 

Bataljonssjefkurset er inne i sin tredje uke, og 

er i gang med skjellettøvelse. Deltakerne skal 

få prøve seg på hvordan det er å styre en hel bataljon 

i strid. 

God hjelp. I løpet av de totalt fire ukene kurset 

varer, skal deltakerne ha gått igjennom en 

grunnlagsuke, en uke med taktisk øving uten 

tropper, en uke med skjellettøvelse og en siste 

uke med føring i Hærens stabs- og ledertrener. 

– Under skjellettøvelsen har vi fått god hjelp 

fra både Telemark bataljon og Hans Majestet 

Kongens Garde (HMKG), sier kursoffiser oberstløytnant 

Bengt Henriksen fra Hærens transformasjons– 

og doktrinekommando (Tradok). 

– Med deres hjelp skal vi spille kurselevene 

gode. 

Faglig viktig. Skjellettøvelsen går ut på at deltakerne 

skal lede en bataljon, i dette tilfellet en mekanisert 

bataljon, gjennom en strid uten bruk av

Tapper soldat. En soldat fra Telemark 

bataljon ble i slutten av april tildelt 

«NATO Meritorious Service Medal» 

(bildet) for fremragende tjeneste. 

Soldaten viste tapperhet da laget falt 

under ild i Afghanistan. Hele bataljonen 

var samlet på Rena for å hedre soldaten 

noen dager før 17. mai. General - 

inspektøren for Hæren, Per Sverre 

Opedal, sto for tildelingen under seremonien. 

– Jeg kunne ikke gjort jobben 

uten teamet rundt meg, sier soldaten. 

soldater. De gir ordrer via samband fra 

sjefsvogna og utfører selv det en bataljonssjef 

normalt gjør under operasjoner. 

Det gir en god trening og mange 

utfordringer for de fremtidige sjefene. 

– Hensikten er å gi elevene et faglig 

løft innenfor ledelse av operasjoner, sier 

Henriksen. Han legger til at kurset 

gir faglig påfyll for å skolere de fremtidige 

sjefene ytterligere. 

Det er 17 deltakere på dette kurset. 

De har grad fra kaptein til oberstløytnant. 

Også en svensk offiser er med. 

Å utdanne en bataljonssjef tar normalt 

omkring 20 år. Da får man et 

godt grunnlag innenfor ulike kompetanseområder 

samt kurs og tjeneste 

i inn- og utland. 

Fremtidig gardesjef. – Det var på høy 

tid at Hæren dro i gang dette kurset 

igjen, sier oberstløytnant Odd A. 

Søbstad. Han er deltaker og skal ta 

For mer informasjon, se 

www.army.mil.no 

over som sjef for HMKG fra 1. august. 

– Hele gruppen er veldig fornøyd 

med det vi har lært og gjennomgått. Vi 

er godt fornøyde med ressursene, materiellet, 

instruktørene og veilederne 

som sammen gir oss et godt grunnlag, 

sier oberstløytnant Søbstad. Han legger 

til at det er opp til deltakerne selv 

å utnytte de mulighetene de får til å 

nå målsetningene. Elevene utveksler 

også erfaringer og kompetanse seg i 

mellom. 

– Dette kompletterer det de lærer, 

sier han. ■ 

Skribentene 

MARI ELDEN JENSEN 

er grenader i Hæren 

Foto: STEPHEN OLSEN 

SPILTE SJEF: Oberstløytnant Ulf 

Boger spilte bataljonssjef i den 

mekaniserte bataljonen under 

øvelsen. Begge foto: MARI ELDEN JENSEN 

her &nå 

HÆR 

Det er folkerett, menneskerett og 

demokrati som forklarer hvorfor norske 

soldater ofret livet i Afghanistan, skriver 

generalinspektør Per Sverre Opedal. 

Alt for Norge 

Det er et alvor, men samtidig en uendelig villighet i 

mottoet som preger mer enn mynt i Norge. Konger i 

flere generasjoner har satt ord på den vilje til å være mer 

enn seg selv når situasjonen krever det. Å være en del av 

et felles ansvar for å verne om de verdier vi finner 

viktigst. 

Hvem er så vi, og hvilke vekstvilkår har denne viljen i 

2009? I Forsvaret sloss vi for konge og fedreland. Det er 

grunnlaget for etableringen av militærmakt som 

samfunnsgaranti, tuftet på våre egne definerte verdier. 

Det er folkerett, menneskerett og demokrati som 

forklarer hvorfor Trond Petter Kolset ofret sitt liv i 

Afghanistan. 

Når vi som nasjon mister en soldat, et menneske, er det 

i ærbødighet for livet som var vi minnes. Vi minnes det 

alvor som hviler på hver enkelt av oss – og vi spør oss 

om det er verdt det. Er det verdt å sende norske soldater i 

kamp mot en fiende som ikke viser sitt sanne ansikt? 

En fiende som ikke kjenner våre verdier og som ikke vil 

innrette seg etter de samme prinsipper som styrer våre 

veivalg. 

«ER DET VERDT Å SENDE NORSKE SOLDATER I 

KAMP MOT EN FIENDE SOM IKKE VISER SITT 

SANNE ANSIKT?» 

Da skal fienden vite at gjennom våre offer står vi 

sterkere. Et «vi» med stemme fra en hel verden, 

forankret i De Forente nasjoner og dets oppdrag til det 

internasjonale samfunn. Det er med glede jeg siterer 

Bjørn Arild Gram, ordfører i Steinkjer: «Han døde med 

flagget på brystet. Han døde i tjeneste for landet sitt og 

for Steinkjer-samfunnet». 

Så presist kan det sies, om man bare vil. 

PER SVERRE OPEDAL 

GENERALMAJOR 

GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN 

F JUNI 2009 

75

76 

Fornyelsen 

God støtte fra Flo 

Det er erkjennelsen av økt risiko 

for oljesøl i arktiske farvann som har 

fått myndighetene til å utruste KV 

JUNI 2009 F 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ SJØ 

∞ 

∞ 

AKTUELT FRA SJØFORSVARET 

Førstehjelpen 

KV Svalbard har fått oljevernutstyr om bord. 

Nå er det også testet ut. 

Svalbard med 300 meter oljelense, oljeopptaker, 

aggregat og pumper. Først 

ble utstyret prøvekjørt i Tromsø, etter- 

på deltok KV Svalbard på et to ukers 

langt eksperiment ved Hopen, som både 

var å regne som øvelse og forskning. 

– Vi har fått en minimumspakke for å 

kunne begrense eget utslipp eller oljesøl 

fra et annet skip. Det er Kystverket 

som eier utstyret, men våre mannskaper 

skal kunne bruke det, sier skipssjef 

Morten Jørgensen. 

Flere utfordringer. Den første testen 

utenfor Tromsø i rolig sjø gikk greit. Ved 

hjelp av to Sjøbjørn lettbåter ble oljelensa 

tauet ut og mot strømmen i u-form. 

Lensa blåser seg selv opp, men har liten

effekt dersom bølgehøyden overstiger 

halvannen meter. En skimmer hengende 

i kranen på KV Svalbard skal sørge 

for at oljen kan pumpes opp fra havoverflata. 

Verneutstyr for ti mann henger nå 

om bord i KV Svalbard, og under oljevernøvelsen 

ved Hopen i mai fikk 

mannskapet prøve å pumpe opp oljesøl. 

Det er helt spesielle utfordringer 

ved oljeutslipp i islagte farvann, derfor 

har forskningsstiftelsen Sintef, i samarbeid 

med oljeindustrien, et treårig 

program som avsluttes i år. 

– Det er ikke umulig å samle opp ol- 

je fra islagte farvann, men det er nødvendig 

med alternative teknikker tilpasset 

vær- og isforhold. Ved en liknende 

test i fjor av to mekaniske oppsamlere 

fungerte begge, sier Sintef-forsker 

Ivar Singsaas. 

Alternativ til oppsamling kan være å 

brenne oljesølet, eller bruke kjemiske 

midler for å løse opp oljen. 

Oljesekker. Under øvelsen ble 20 

tonn olje sluppet ut. Noe ble brent, noe 

ble oppløst, og noe ble pumpet opp i 

KV Svalbard. Fartøyet har på permanent 

basis fått to oljesekker som hver 

TAUBÅT: Kystvaktas 

Sjøbjørner tauer oljelensa, 

mens en 

skimmer henger i 

kranen på KV Svalbard 

for å ta opp oljesølet. 


rommer 25 kubikkmeter oljeblanding. 

– Vårt utstyr er ikke dimensjonert for 

å hanskes med en forlist oljetanker, men 

KV Svalbard vil være å regne som førstehjelp 

ved et oljeutslipp. Vi kan få supplert 

utstyret fra Sysselmannen på 

Svalbard, eller fra andre kystvaktfartøyer 

eller fra fastlandet, sier orlogskaptein 

Jørgensen, som lenge har ønsket seg en 

oljevernpakke. 

Trafikken vil øke. KV Svalbard har i år 

nesten 300 patruljedøgn i det nordlige 

Barentshavet og kan forsere metertykk 

is uten problemer. Betydningen av oljevern 

i disse traktene vil øke i takt med 

trafikken når isen smelter. Da øvelsen 

skulle starte, forliste et russisk fryseskip 

med 54 kubikkmeter diesel samt en del 

tunge oljeprodukter på Bjørnøyas sørspiss. 

KV Svalbard og KV Harstad ble 

begge dirigert til området, som har store 

kolonier sjøfugl. Men været gjorde det 

umulig å bruke lenser. 

«VI HAR FÅTT EN MINIMUMS - 

PAKKE FOR Å KUNNE BEGRENSE 

EGET UTSLIPP ELLER OLJESØL 

FRA ET ANNET SKIP» MORTEN 

JØRGENSEN, SKIPSSJEF 

Viktig beredskap. Sjef for Kystvakta, 

flaggkommandør Arild-Inge Skram, sier 

det er helt naturlig at kystvaktfartøyer 

har oljevernutstyr om bord: 

– Det er Kystverket som har ansvaret, 

men vi har en viktig rolle i oljevernet. 

Våre fartøyer er ute til enhver tid, og når 

det skjer noe, er vi klar til å handle. 

Kystvakta står også for skadestedsledelse 

på sjøen på vegne av Kystverket, 

eventuelt med Kystverkets folk om 

bord. 

Hvis utviklingen i nordområdene 

innebærer økt trafikk, mener Skram at 

dette vil påvirke Kystvaktens virke. I 

alle fall vil KV Svalbard være svært viktig 

med sine mange kapasiteter. 

Forskningsøvelsen ved Hopen øst for 

Svalbard omfattet også bruk av sensorer 

for å oppdage oljesøl fra fly og satellitt. 

To overvåkingsfly, helikopter og to far - 

tøyer i tillegg til KV Svalbard bisto de 25 

forskerne, som fikk prøvd ut 11 forskjellige 

eksperimenter. Flere typer oppsamlere 

ble prøvd, og forskerne studerte 

hvordan forskjellige oljetyper oppfører 

seg i islagte områder. 


F JUNI 2009 77

78 

JUNI 2009 F 

nyttig fra 

SJØ 

For mer informasjon se www.mil.no/sjo 

Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern står overfor den 

største opprustningen siden basen var ny i 1962. 

KNM Roald Amundsen i USA. Den norske fregatten 

KNM Roald Amundsen (bildet) har de siste 

ukene gjennomført større øvelser med US Navy 

langs den amerikanske østkysten. Fregatten dro 

fra Bergen 23. mars og har deltatt i en øvelse med 

en gruppe amerikanske hangarskip. De norske fregattene 

har flere amerikanske våpensystemer om 

bord. I påvente av eget helikopter om bord, har 

øvelsen gitt godt treningsutbytte i mottak av ulike 

typer helikoptre. Fartøyet har fra februar til i dag 

gjennomført rundt 150 landinger med helikoptre, 

70 av disse landingene var med Ship helicopter 60 

(SH60), også kjent som Sea Hawk. 

NYTT PÅ KAIA: Hovedkaien er opprustet og ubåtkaien tilrettelegges for de nye fartøyene i Skjold-klassen. Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS 

Fornyelsen 

Nytt militært treningsanlegg, 

fjern varmeanlegg, kontorbygg og nye 

kaier er noen av prosjektene. 

– På Haakonsvern bygges og planlegges 

det prosjekter for 2,5 milliarder 

kroner, forteller kommandør Åsmund 

Andersen, sjef for Haakonsvern 

Orlogsstasjon. 

Ny tørdokk. Den omfattende fornyingen 

startet for tre år siden med byg-

En uke med marinemesterskap. 

Den store fysiske begivenheten i 

Sjøforsvaret, Marinemesterskapet, 

starter 8. juni og varer i fem dager i 

Ålesund. Mesterskapet arrangeres for 

å samle Sjøforsvaret på ett sted og vise 

tilstedeværelse langs norskekysten. 

I tillegg til de mange tester deltakerne 

må gjennom før mesterskapet, har Sjøforsvaret forberedt seg til den store styrkeprøven 

med kampanjen «Sjøforsvaret i bevegelse». Kampanjen arrangeres av 

Sjøforsvarets idretts- og treningssenter og har vart i fire måneder. 

Sunnmøringene vil få muligheten til å få omvisning på de ulike fartøyene. 

Sjøforsvaret er ellers synlig på ulike informasjonsstands i byen. 

gingen av en ny tørrdokk, dimensjonert 

for Sjøforsvarets nye fregatter. I 

september i fjor ble dokken offisielt åpnet 

med statsminister Jens Stoltenberg 

og forsvarsminister Anne-Grete Strøm- 

Erichsen til stede. 

Byggearbeidet på basen fortsetter for 

fullt i regi av Forsvarsbygg. 

Dagens krav. – Vi har blant annet gjort 

mye på kaisiden. Dette er helt nødven- 

Byggeposjekter på 

Haakonsvern 

n Nytt militært treningsanlegg 

n Bygg for Kysteskadrens driftsstaber 

n Nytt logistikksenter 

n Fornyede og økte kapasiteter på 

Knappen: kontor, garasje, lager, 

verksted, testcelle og infrastruktur 

n Nye og fornyede kaikapasiteter: 

Hovedkai, avlastningskai ved tørrdokk, 

fornyelse av ubåt- kai, fornyelse 

av rustningskai, nye kai-kapasiteter 

på både ubåt- og hovedkai 

n Fornyelse av infrastruktur: vann, 

avløp og rør 

n Fjernvarmeanlegg 

dig når vi får nye fartøyer. Hovedkaien 

er opprustet, og ubåtkaien tilrettelegges 

for også å kunne bli brukt av de nye 

fartøyene i Skjold-klassen. Når finansiering 

er på plass, vil vi også gjøre noe 

med den totale kai-kapasiteten på basen, 

sier Andersen. 

Han mener opprustningen er helt 

nødvendig for at Haakonsvern skal være 

en formålstjenelig base for brukerne. 

– Nytt militært treningsanlegg er et 

godt eksempel på hvordan vi erstatter 

et anlegg som er nedslitt og for lite i 

forhold til dagens behov. Nå oppgraderer 

vi til dagens krav og nivå. 

Tyngdepunkt. I den nye langtidsplanen 

for Forsvaret har regjeringen lagt 

opp til en klar styrking av Bergen som 

forsvarsby. 

– Opprustningen viser at det satses 

på Haakonsvern. Basen blir tyngepunket 

for Sjøforsvaret i lang tid framover, 

og nå tilrettelegger vi for brukerne på 

en god måte, sier Andersen. n 

Skribenten 

RAGNHILD THOMSEN THORNAM 

er informasjonsrådgiver i Sjøforsvaret 

Foto: FREDRIK ÉDEN 

her &nå 

SJØ 

Omorganiseringen av Forsvarets 

logistikkorganisasjon vil gi 

bedre utnyttelse av ressursene, 

skriver kommandørkaptein 

Steinar Nilsen. 

God støtte fra FLO 

Teknisk avdeling ved Kysteskadren har over 

lengre tid fulgt den siste omorganiseringen av 

Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo). 

Selv om denne ikke gir de største endringene for 

Marinens del, ser vi svært positivt på det som skjer 

ved at vi igjen får et helhetlig forsyningsmiljø og at 

de forskjellige kapasitetsområdene blir gitt ansvaret 

for sin del av investeringsprosjektene. 

«FLO GIR 

OSS SVÆRT 

GOD STØTTE 

FOR TILPAS- 

NING AV DE 

TEKNISKE 

SYSTEMENE 

OM BORD, 

FØR KNM 

FRIDTJOF 

NANSENS 

UTREISE TIL 

SOMALIA» 

Det har frem til nå vært en utfordring 

for oss at forsyningsmiljøene 

har vært delt i flere avdelinger, 

med uavklarte roller. 

Et helhetlig ansvar for bemanning 

av prosjektene vil gi en bedre utnyttelse 

av fagresurssene, noe 

som kan bedre kapasiteten for 

understøttelse av fartøyene våre. 

Overføring av Log Base Sjø til 

Marinens logistikkvåpen gjør det 

også enklere å understøtte fartøyene 

ute i operasjonsområdet. 

Flo systemstyring har også tatt 

initiativ til å gjennomføre prosjekt 

Enhetlig driftsstyring, som 

har til hensikt å utvikle felles prosesser 

for teknisk støtte og vedlikehold. 

Vi i Teknisk avdeling ser viktigheten 

av dette prosjektet fordi en 

kulturog prosessendring er nødvendig 

for å kunne understøtte 

våre nye kampsystemer på en god 

og effektiv måte. 

Flo gir oss videre svært god støtte for tilpasning av 

de tekniske systemene om bord før KNM Fridtjof 

Nansens utreise til Somalia i august. 

Med stor fleksibilitet, innsatsvilje og arbeidsinnsats 

er dette prosjektet i henhold til fremdriftsplanene 

og Flo viser at de leverer også under stort tidspress. 

STEINAR NILSEN 

KOMMANDØRKAPTEIN 

LEDER TEKNISK AVDELING I KYSTESKADREN 

F JUNI 2009 

79

80 

Første NH90-møte 

Viktig med fysisk styrke 

Forsvarsinteressen ligger i blodet 

for Peder Devold Asbjørnsen 

(19), sønn av tidligere forsvarsminister 

Kristin Krohn Devold. Som aspirant 

på Luftforsvarets flygeskole i 

Bardufoss har han nå ett mål for øyet: 

å bli jagerflyger i Forsvaret. 

Flere må hjem. Kravene som stilles 

Forsvarets fremtidige flygere, er harde 

og strenge. De trener og lever 

under et konstant press under utdanningen 

– og det gjør utslag på antallet 

aspiranter underveis. Siden utdanningen 

i Bardufoss startet opp i 

januar, har mye skjedd. 

De var rundt 30 aspiranter. Nå – en 

måned før graduering på Bardufoss 

– er de redusert til et tjuetall. Flere er 

sendt hjem fordi de ikke har oppfylt 

kravene underveis i utdannelsen. 

Nå har flere av de gjenværende aspirantene 

gjennomført sin første 

singeltur i skoleflyet – Saab Safari. 

Mulighet. De som kommer så langt 

som til graduering, har stor evne til 

læring. 

– Men noen mangler altså de avgjørende 

genene som gjør dem til en 

god flyger, forklarer skolesjef Kjell 

Hans Martinsen. Han har sendt mange 

håpefulle elever hjem fra flyskolen. 

De har ikke hatt det som kreves. 

For Devold Asbjørnsen ser genene 

ut til å være i skjønneste orden. Han 

JUNI 2009 F 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

LUFT 

AKTUELT FRA LUFTFORSVARET 

∞ 

Genene flyr 

Mor var forsvars - 

minister. Nå kan 

sønnen bli jagerflyger. 

SIKTER HØYT: 

Peder Devold 

Asbjørnsen (t.h.) 

drømmer om 

kampfly. Her er 

han på Luftforsvarets 

flygeskole 

i Bardufoss. 

Foto: OVE RONNY 

HARALDSEN 

bestemte seg tidlig for å søke Luft - 

forsvarets flygeskole og mener all 

flyinteressert ungdom burde gjøre 

det samme. 

– Det er en veldig lærerik opplevelse 

å gå på flyskolen. Jeg tror 

mange lar være å søke flyskolen ettersom 

de tror det er så vanskelig å 

komme inn. Men sjansen kan være 

større enn man tror på forhånd, forteller 

19-åringen fra Ullern i Oslo. 

Herlig følelse. Våren har kommet 

til Bardufoss. Flystripa er bar og innbyr 

til takeoff. Aspirantene som før 

nyttår var helt grønne på flyging, 

har nettopp gjennomført sine første 

soloturer. 

– Du sitter og gliser hele tiden, forteller 

Heidi Haugen (23) fra Østfold. 

Hennes solotur var en suksess. Trygt 

opp i lufta og ned på bakken igjen 

var dagens oppgave. 

– Følelsen kan sammenlignes med 

den første bilturen etter at man har 

tatt lappen – bare ti ganger bedre, 

sier, hun og smiler. 

Vi møter Haugen rett etter en avgjørende 

flytur med instruktøren. 

Heidi vet ennå ikke om flyturen er 

bestått og er naturlig nok spent på 

resultatet. Etterpå venter debrifing 

med skolesjefen. Her kan pilotdrømmen 

bli knust. Intervjuet gjøres 

kort. Vi vil ikke å holde henne på pinebenken 

lenger enn nødvendig. 

– Det er nervøse dager. Det oppleves 

som en eneste stor mestringsøvelse. 

Flygingen er avhengig av været, 

og du vet aldri helt når du skal 

fly de ulike programmene, forteller 

23-åringen. 

SOLOTUR: Heidi 

Haugens solotur var 

en suksess. 

Foto: OVE RONNY HARALDSEN 

Spenning hver dag. Gang på gang har 

Haugen overrasket seg selv. Hun våget 

ikke tro hun ville komme så langt på 

forhånd. Men om en måned kan hun 

være klar for videre flygerutdanning i 

USA. 

– Jeg slengte inn en søknad som så 

mange andre. Du blir litt overrasket 

over at du faktisk kommer videre, forteller 

23-åringen, før hun haster avgårde 

til møtet med skolesjefen. 

Aspirantene må hele tiden være forbredt 

på spørsmål fra instruktørene. 

Ulike prosedyrer og tekniske begreper 

må memoreres. De som ikke kan svaret, 

får ikke lov til å fly den dagen. 

– Hver flytur er avgjørende for om 

aspirantene får bli med videre. Å leve 

med denne spenningen er en del av 

utdanningen, forklarer skolesjef Kjell 

Hans Martinsen, og legger til:

«DET ER EN VELDIG LÆRERIK OPPLEVELSE Å GÅ PÅ FLYSKOLEN» 

PEDER DEVOLD ASBJØRNSEN, ASPIRANT 

– Vi skal forbrede aspirantene til å 

kunne delta i en krigssituasjon. 

Enhver flytur her er en klump i magen, 

og slik vil det også være under 

den videre utdanningen i USA. Dette 

er noe pilotene må lære seg å leve 

med, forklarer Martinsen. 

Graduering i juni. I stolene på skolesjefens 

kontor har mange aspiranter 

fått drømmene knust opp gjennom 

årene. Elevenes motivasjon er enestående, 

dermed blir skuffelsen tilsvarende 

stor dersom man ikke lykkes. 

– Vi går alltid gjennom saken i kollegiet 

før vi sender en aspirant vekk herfra. 

Når avgjørelsen først er tatt, forsø- 

ker vi å bygge dem opp mest mulig, 

sier han. 

Aspirantene er nå over den verste 

kneika på flyskolen. Dagene fram mot 

12. juni og graduering vil forhåpentlig 

gå veien for de gjenværende. Rett vei 

gikk det i alle fall for Heidi Haugen. 

Flyturen sto til bestått. Drømmen om å 

bli jagerflyger er enda et steg nærmere å 

bli realisert. ■ 

Skribenten 

OVE RONNY HARALDSEN er presseog 

informasjonsoffiser i Luftforsvaret 

Luftforsvarets flygeskole 

■ Etter innledende seleksjon og halvårig 

befalskurs blir aspirantene sendt 

til Luftforsvarets flygeskole på 

Bardufoss. 

■ Her lærer aspirantene flyteori og 

praktisk flyging i løpet av seks måneder. 

■ Aspiranter som består uttaksflygingen 

får status som flyelever og blir 

sendt til Luftkrigsskolen i Trondheim i 

ett år. 

■ I USA får elevene i inntil to år opplæring 

på enten jagerfly, flermotorsfly 

eller helikopter. Det er tolv års 

plikttjeneste for flygere, inkludert to 

nye år på Luftkrigsskolen. 

AKROBATIKK: Instruktør Torstein Johansen viser at flyene 

tåler akrobatikk. Foto: OVE RONNY HARALDSEN 

F JUNI 2009 81

82 

∞ 

For mer informasjon se www.mil.no/luft 

FØRSTE MØTE: De to italienske instruktørene Lorenzo Colombo og Francesco Laviano forklarte for deltakerne og major Jan Vidar Fredriksen (i midten) 

Foto: STEIN TORE FREDRIKSEN 

Første NH90–møte 

Teknisk og operativt personell i Luftforsvaret har for første gang møtt 

NH90-folket. 

JUNI 2009 F 

nyttig fra 

LUFT 

Nye radarer på agendaen 

Radarene for kontroll- og varslingssystemet 

i Norge har gått ut på dato for lenge siden. 

Først i 2018 kan nye være på plass. 

Dette var temaet som ble vektlagt under et 

seminar for kontroll- og varsling på Rygge flystasjon 

i mai. 

– Statusen er god. Kontroll– og varslingssystemet 

leverer i henhold til operative pålegg. Vi har 

likevel en utfordring foran oss med tanke på ut- 

skiftingen, forteller oberstløytnant Ketil Hjelset 

ved Luftoperativt inspektorat. 

Løsning på gang. Prosjektkoordinator for overvåking, 

Stein Mediå, kan imidlertid fortelle at det 

fortsatt er mye planlegging igjen, før nye radarer 

vil bli kjøpt og tatt i bruk. Av den grunn arbeides 

det også med å forlenge levetiden. Utstyret har 

passert levetiden for lengst. 

– Akkurat nå prøver Forsvarsdepartementet å 

finne frem til en løsning. De blir neppe ferdige 

før året er omme, sier han.

Får innspill. – Seminaret avholdes for 

å planlegge utviklingen for kontroll og 

varslingssystemet, og for å få med 

interessenter og aktørers innspill 

underveis, sier Mediå, som mener samlingen 

er verdifull. 

Deltakerne fikk informasjon og 

demonstrert et tenkt luftangrep. 

RUBEN LIFJELD, vernepliktig journalist 

i Luftforsvaret 

om det fremtidige sjøhelikopteret NH90. 

Det skjedde på Luftforsvarets skolesenter 

(LSK) på Kjevik, da personell 

fra flere avdelinger i Luftforsvaret 

fikk sin første innføring i det framtidige 

helikopteret. 

Neste år. Det var mange interesserte 

ansikter i auditoriet da de to italienske 

instruktørene fra helikopterprodusent 

Augusta/Westland, forklarte 

og redegjorde for det som skal bli 

RADARMØTE: Oberstløytnant Ketil 

Hjelset vil bytte ut gamle radarer. 

Skribenten 

KNUT STRAND er vernepliktig 

journalist i Luftforsvaret 

Forsvarets nye helikopter, NH90. Det 

skal erstatte Lynx, og etter gjeldende 

plan skal det første helikopteret ankomme 

norsk luft senhøsten neste år. 

Tilrettelegge for mottak. – Dette er 

bare en grov introduksjon, slik at deltakerne 

skal kunne gå til sine baser og 

bruke informasjonen til å tilrettelegge 

for mottak av NH90, forklarer 

major Jan Vidar Fredriksen. Han er 

delprosjektleder for NH90-prosjektet, 

og var med på å arrangere samlingen. 

«DETTE ER BARE EN GROV 

INTRODUKSJON» 

MAJOR JAN VIDAR FREDRIKSEN 

Bredt spekter. Kurset samlet et bredt 

spekter av forsvarspersonell på LSK. 

Representanter fra Forsvarets logistikkorganisasjon 

(Flo), Felles - 

operativt hovedkvarter (FOHK), 

Luftforsvarets utviklings- og kompetansesenter 

(LUKS) og Luftoperativt 

inspektorat (LOI), Kystvakten, samt 

luft- og sjøforsvarets skoler og avdelinger 

var til stede. 

Etter gjennomgang av systemoppbygging 

venter det ett kurs til. Denne 

gang med informasjon om fregattmodellen. 

– Jeg synes det er flott at vi har fått 

en felles grunnleggende kunnskapsplattform 

for NH90. Dette er en milepæl 

i NH90s utvikling, sier major Jan 

Vidar Fredriksen. 

Norge har kontrakt på levering av 

14 kystvakt– og fregatthelikoptre. ■ 

Foto: RUBEN LIFJELD 

her &nå 

LUFT 

Idretten kan bli en naturlig del av 

vår prestasjonskultur, skriver 

generalmajor Stein E. Nodeland. 

Viktig med fysisk styrke 

Luftforsvarets virksomhet handler først og fremst 

om forbedrede prestasjoner – ved hjelp av nytt utstyr eller 

bedre måter å løse oppgavene på. Brif, gjennomføring og 

debrif er en del av hverdagen. Sammenligner jeg med min 

egen aktive operative periode, er det liten tvil om at Luft - 

forsvarets prestasjoner er mye høyere i dag enn den gang. 

Prestasjoner og forbedringer kan sies å være en del av vår 

kultur. 

Mye av virksomheten handler om fysiske utfordringer. 

Ser vi på de operative avdelingene, finner vi flere eksempler. 

En jagerflyger må tåle store g-krefter. En utskyting er 

en påkjenning i seg selv, men påkjenningen kan bli enda 

større etter at en har landet. Enten det dreier seg om umiddelbar 

overlevelse i et krevende terreng/klima eller i et fiendtlig 

område. Et helikoptermannskap som nødlander i 

Afghanistan kan bli nødt til å bevege seg langt til fots i et 

krevende terreng, med høy varme og en tung pakning. En 

Orion-flyger kan fly lange tokt – til dels monotont – samtidig 

som han skal være på topp hele tiden. Våre bakkestyrker 

kan bli nødt til å forflytte seg over store områder, 

og et møte med fienden kan ende opp i en nærkamp. 

«PRESTA- 

SJONER OG 

FORBE- 

DRINGER KAN 

SIES Å VÆRE 

EN DEL AV VÅR 

KULTUR» 

Ser jeg på ordbruken og virksomheten 

i dagens idrettstjeneste, så handler 

det mye om å holde seg i form. I generelle 

vendinger oppfordres vi til å ta 

vare på vår fysiske kapasitet, og fysisk 

test har svært lite med det som er hovedvirksomheten 

til det enkelte befal 

å gjøre. Det er få direkte koblinger mot 

de fysiske utfordringer som ligger i 

virksomheten og hvordan idretten 

kan bidra til forbedringer. I 

Luftforsvaret har vi gjennomført et 

nakkeprosjekt hvor hensikten var å 

forebygge nakkeskader for jagerfly- 

gere, men også for å forbedre den fysiske evnen til å tåle gkrefter. 

Danskene, som gjennomfører meget krevende 

operasjoner i Sør-Afghanistan, har etablert egne team som 

følger styrkene for å forbedre de fysiske egenskapene. De 

har erfart at fysisk styrke kan være avgjørende i en nærkamp. 

Jeg mener det er verdt å vurdere lignende satsinger også 

i Norge. Vi har mye kompetanse innen idrett. Bruker vi 

den på en målrettet måte, kan idretten bli en naturlig del 

av vår prestasjonskultur, hvor målet til syvende og sist er 

forbedret operativ evne. 

STEIN E. NODELAND 

GENERALMAJOR 

GENERALINSPEKTØR FOR LUFTFORSVARET 

F JUNI 2009 83

84 

Skole uten dødtid 

Full fart på hobbysoldatene 

Å ta liv 

SÅRBEINT: 

Iver Boine 

studerer 

gnagsårene 

til kollega 

Einar 

Knudsen. 

Endelig kan 

de sove på 

en mjuk 

madrass – i 

nyoppusset 

kaserne. Foto: 

TORBJØRN 

LØVLAND 

Etter 150 mil på ski og til fots starter 

hverdagen for Heimevernets befalsskole 

på Porsangmoen. 

– Vi er blitt bedre kjent med oss 

selv på godt og ondt. Vi har presset 

grenser vi ikke visste om, og det har 

vært tøft noen ganger. Snart blir vi instruktører 

og skal lære opp nye soldater. 

Selv skal jeg være her på GP ut 

året, forteller UB-korporal Iver Boine, 

eneste finnmarkingen på kullet som 

brukte føttene fra Værnes til Heime - 

vernets befalsskole (HVBS) i 

Porsanger. 

JUNI 2009 F 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

HV 

AKTUELT FRA HEIMEVERNET 

Styrkeprøven 

I mål nybarbert. 15. mai var de i mål. 

Det vil si, de ankom tre dager tidligere, 

men tok en natt i Halkavarre 

skytefelt og fikk påspandert en natt 

på hotellet i Karasjok, før de marsjerte 

inn hovedporten til den ventende og 

svært stolte mottakskomiteen. 

Nybarberte og uten særlig svettelukt 

etter den lange turen ble de 18 elevene 

og seks instruktørene tatt imot 

av forsvarsministeren – i strålende 

«DET HAR VÆRT 

TØFT» 

UB-KORPORAL IVER BOINE 

vårvær. Turen fra Værnes har tatt rundt 

tre og en halv måned. 

– Vi er imponert over det dere har 

gjort. En slik utfordring og en slik befalsskoletid 

får ingen andre, sa Anne- 

Grete Strøm-Erichsen. 

Undervisning. – Det har vært en fantastisk 

flott tur – en måte å utvikle seg 

selv på. Og vi har lært at små detaljer 

er viktige – som å gå inn skotøyet før 

start. Jeg tror heller ikke kvaliteten på 

utdanningen blir noe dårligere i 

Porsanger enn på Værnes, sier Einar 

Knudsen (19), UB-korporal med hjemstedsadresse 

i Trondheim. 

De ble en svært sammensveiset 

gjeng som opplevde mange gnagsår, 

kanorulling og forlengs salto med 

pulk! To ganger gikk noen gjennom 

isen, uten at det var veldig dramatisk. 

I Finnmark vanket det også nystekt 

fjellrøye etter at noen reindriftssamer 

hadde tipset om gode fiskevann, og de

fikk demonstrert reinslakting. 

Kull Offelas (samisk for veiviseren) 

har ikke gått hele veien til fots. I nordre 

Nordland og søndre Troms ble 

det brukt både båt og helikopter. For 

de har fått militær opplæring i samarbeid 

med kystjegere, Kystvakta, 

Sjøheimevernet og 339-skvadronen. 

I tillegg verdifull overlevelseskompetanse, 

som blir få andre jegere til 

del. Og to langpermer er avviklet 

underveis. 

Ingen Dæhlier. Major Ola Kviteng, 

som kom med ideen om forflytning 

til fots, medgir at han sjøl var i tvil 

om han ville få alle i mål: 

– Utfordringen var å få nok hvile 

underveis. Når man går i avdeling må 

noen holde igjen, mens noen halter 

etter. Vi startet også relativt hardt, 

uten å kjenne hverandre og hadde 

materiellmessige utfordringer. Jeg 

kunne gjerne gjøre dette på nytt, men 

da med mer erfarne skiløpere, røper 

han og legger til at alle har blitt bedre 

enn gjennomsnittet på ski. 

– Men så er da også snittet lite å 

skryte av, legger han til med et smil. 

D-dag 1. august. Formelt opprettes 

ikke HVBS før i august på GP. Da er 

også de elevene som ikke gikk skimarsjen 

ferdige på Værnes. Og det ligger 

jeger i veggene der HV-jegerne flytter 

inn - i den nyrestaurerte kaserne 

Chappil. 

– Disse elevene er ferdig med sin 

skoleperiode i slutten av juli, og skal 

ut i et halvt års praksis i forskjellige 

avdelinger. Til høstens opptak har 

50 søkt den ordinære befalsskolelinja 

som første prioritet, mens 146 har 

søkt UB-kurset. Hvis kvotene fylles, 

vil vi fra i høst ha 92 elever på 

Porsangmoen. Dette inkluderer også 

32 UB-elever til Luftforsvaret og 16 

elever til FK KKIS (kommando, kon- 

∞ 

MÅLGANG: Major 

Ola Kviteng ledet 

den lille troppen inn 

porten på Porsangmoen 

etter den lange 

marsjen. Foto: TORBJØRN 

LØVLAND 

Visste du? 

■ Major Ola Kviteng 

blir befalsskolesjef 

på GP i august. Even 

Sandland overtar 

som distriktssjef i HV 

i Finnmark. 

GAVE: Alle i HVBS sin fortropp til GP 

fikk en samekniv av forsvarsministeren 

– her korporal Kjetil Vindedal. 


MYKE SENGER: Hotellsjef og tidligere 

befalsskoleelev i HV, John Arne Mathiesen, 

spanderte en natt på hotell for 

befalsskoleelevene. Foto: TORBJØRN LØVLAND 

troll- og informasjonssystemer), forklarer 

skolesjefen, oberstløytnant Tor 

A. Borgan. 

To ganger i året tar HVBS inn elever 

for et halvt år – og så er de ute i praksis 

et halvt år. Den ordinære befalsskolelinja 

varer ett år på Porsangmoen, 

deretter følger ett års praksis som instruktør 

ved avdeling. 

Dagens nivå. – Vi vil ha et spesielt fokus 

på operasjoner i kystsonen hvor 

samvirke med et moderne sjøheimevern 

vil få prioritet. HVBS skal også 

forsyne Luftforsvaret med vakt- og 

sikringsbefal, i tillegg til at vi skal gi 

den stridstekniske utdanningen for 

KKIS-befal (kommando, kontroll- og 

informasjonssystemer). Jeg tror vi får 

de beste forutsetningene for å utdanne 

de beste lederne i Forsvaret, sier 

Borgan, sjef for HVs utdanningssenter. 


F JUNI 2009 

85

86 

nyttig fra 

HV 

For mer informasjon se 

www.mil.no/hv 

PÅ HUGGET: Distriktsstaben i 

∞ HV-05 var øvingsledelse for øvelse 

Innsats. Foto: PER IVAR STRØMSMOEN 

Bedre samarbeid 

Øvelse Innsats styrket regionsamarbeidet 

i Heimevernet. 

Under øvelse Innsats var det distriktsstaben 

ved Opplandske HV-distrikt 

05 som var øvingsledelse, mens det var 

Oslo og Akershus heimvernsdistrikter 

(HV-02) som skulle øves. Øvelsen strakk 

seg over halvannen uke i mai og baserte 

seg på det nasjonale øvingsscenarioet i 

Forsvaret, konflikten med den fiktive 

staten Havland. 

– Denne øvelsen styrket regionssamarbeidet 

på en helt ny måte. Fire innsatsstyrker 

fra forskjellige distrikter 

øvet sammen på sikring og kontroll, 

forteller major Stein Erik Kirknes fra 

HV-05. 

Distriktsstaben ved HV-05 hadde fire 

ulike roller. 

– Vi var med i planleggingen forut, i 

øvingsspillet var vi ved HV-05s hovedkvarter, 

samtidig måtte vi være våre 

sivile samarbeidspartnere i en virkelig 

situasjon, slik som politi, fylkesmenn og 

sivilforsvar. Til slutt måtte vi – som vår 

egen distriktskommando – ta oss av 

våre egne innsatsstyrker, som vi sendte 

for å støtte HV-02 i Oslo, forklarer 

Kirknes og major Ståle Grytli, som har 

vært sjef for plangruppa for øvelsen. 

Ifølge de to er det viktig både å lage 

øvingsspillet og utføre det, slik at det 

ikke får noen logiske brister. 

PER IVAR STRØMSMOEN, presseog 

informasjonsoffiser ved HV–05 

JUNI 2009 F 

Nordisk brobygging. Det blir også i år vennskapelig 

kappestrid mellom heimevernssoldater 

i Midt-Norge og deres svenske kolleger over 

grensen. Helt siden 1952 har det vært hard 

kamp om heder og ære i Kvadratmatchen. Det 

er i år HV-12 sin tur til å arrangere konkurransen 

og den svenske delegasjonen var som vanlig 

på den faste vår-rekognoseringen. Selve 

konkurransen skjer i august. I år er det HV-områdene 

Lånke/Nea og Snåsa som stiller lag. 

∞ 

UTFORDRING: 

Demonstranter 

og skadde 

gjorde sitt til at 

øvelse Innsats i 

Oslo-området 

ble vellykket. 

Foto: HV-BLADET 

En fortvilet kvinne ankommer Heimevernets 

(HV) vaktpost. Hun er gravid og rekker så vidt å 

fortelle at hun har kjørt av veien med sin sønn. Så 

kollapser hun foran en soldat. Samtidig går vannet 

- fødselen er i gang. Heimevernet har nå rett og 

plikt til å hjelpe henne, men de må samtidig også 

sikre seg selv og et av landets viktigste objekter 

mot angrep utenfra. 

Mange markører. Bak fasaden er kvinnen i nød 

egentlig en «velutdannet skuespiller» – en mar- 

HV trener US National Guard. HV tok med seg sin 

egenutviklede filmskytebane til Minnesota under årets 

utveksling i februar. Nå har de også trent amerikanerne i 

maktanvendelse. 

– Amerikanerne er dedikerte og har virkelig forstått 

poenget med dette systemet. De tar poengene fort og 

ser flere muligheter i en videre utvikling, uttaler major 

Øystein Omholt. – En videre utvikling av systemet vil også 

Heimevernet ha god nytte av, forteller han. 

Innsats for sivile 

Dyktige skuespillere ga Heimevernet 

knallharde utfordringer 

under øvelse Innsats. 

kør. Hun har planlagt trekkene sine nøye for å gi 

HV-soldatene under øvelse Innsats en reell utfordring. 

Kvinnen var en del av et større markørapparatet 

under øvelsen. 

Oslofjord og Opplandske Heimevernsdistrikt 

samarbeidet med HV-02 om å lede markørapparatet. 

Samtidig sikret styrkene NRKs bygninger på 

Marienlyst og NRK Østlandssendingen. I tillegg 

sikret de Telenors bygg på Fornebu, der 6 000 mennesker 

har sin arbeidsplass. 

Sivile scenarioer. Scenarioene markørapparatet 

spiller kan være alt fra terrorangrep til sinte turgåere. 

HV må takle situasjonen – uansett. 

– I en ekte setting vil 99 prosent av konfrontasjonene 

en HV-soldat opplever på vaktpost ha med sivile 

å gjøre, forklarer Roger Håland sjef for markør-

Faglig påfyll i Danmark. Som de første fra Norge deltok to områdesjefer 

fra Heimevernsdistrikt 12 på ledelseskursus 2 ved Hjemmeværnsskolen i 

Nymindegab i Danmark. Bjørn Ola Hasfjord fra Namsos og Fosnes HV-område 

og Ketil Spjøtvoll fra Hemne og Snillfjord HV-område fylte opp HVs to 

kursplasser. 

– Kurset kan sammenliknes med veilederkursene som vi har på HV-skolen, 

sier kaptein Bjørn Ola Hasfjord. De danske kursene har mye oppmerksomhet 

rettet mot problemløsning og situasjonsbestemt ledelse. – Jeg sitter 

igjen med inntrykket at begge disse forholdene er aktuelle og svært anvendbare 

både sivilt og militært for oss norske områdesjefer, sier Hasfjord. 

apparatet LOCON under øvelsen. 

Dukker det opp militære styrker, 

er det normalt at folk blir nysgjerrige 

og tar kontakt med troppene. 

HV–soldatene trenger derfor trening 

i hvordan de skal opptre. 

– Derfor har de fleste av scenarioene 

vi konstruerer med sivile å 

gjøre. Noen eksempler er bilulykker, 

ranere, ulykker, nysgjerrige 

naboer og turgåere. I slike situasjoner 

har HV-soldaten en fordel 

ettersom han også har sivilkompetanse 

som han får bruk for under 

sine oppdrag, forklarer Håland. 

Utdannet. Markøren kan ikke 

være en Rambo-skikkelse, med 

kun selvtrening i tankene, men 

må være en som har som mål å 

trene andre. 

– Hensikten med scenarioene er 

å trene soldatene, dette er markørene 

våre innforstått med. 

Markørene i LOCON er folk med 

spesiell utdannelse og skuespiller - 

erfaring fra filmskytebane, understreker 

Håland. 

– Vår spillstab består av cirka 

50 personer, og omtrent 90 prosent 

av disse er HV-befal. De fleste har 

særdeles høy sivilkompetanse, i 

tillegg til den militære. Folk arbeider 

som alt fra politimenn til 

selvstendig næringsdrivende, 

forteller kaptein Torgeir Sæteren 

i -HV-05. ■ 

Skribenten 

MARIUS STAVANG er vernepliktig 

journalist i Heimevernet 

her &nå 

HV 

Å takle medier er en treningssak, 

skriver kaptein Rolf K. Ytterstad. 

Kommunikasjon i HV 

Når Heimevernet (HV) skal ut i operasjoner, vil massemediene 

være en betydelig faktor. Tradisjonelt sett har Forsvaret trent for lite 

på å skulle forholde seg til media under gjennomføring av militære 

øvelser. Gjennom de siste års omstilling har HV fått en ny rolle i totalforsvaret, 

og nettopp derfor har HVs kulturreform gitt kommunikasjon 

en sentral rolle. Kulturreformen består – foruten kommunikasjon 

– av juridisk grunnlag, etisk fundament og helse, miljø og 

sikkerhet (HMS). 

Under de fire regionsøvelsene som gjennomføres årlig, har HV tatt 

kommunikasjon inn i oppdragsløsning. Som en del av distriktets 

plangruppe, skal presseog informasjonsoffiseren (PIO) mene noe om 

kommunikasjon, herunder mediedomenet, og på dette området støtte 

sjefen – slik at avdelingen når sine mål. Under øvelse Innsats 2009 fikk 

vi for første gang trent på PIO sin rolle som en integrert del av et 

distrikts plangruppe, som del av øvelsesspillet. 

Et mediespill ble iscenesatt for å få i gang prosesser hos ledelsene i de 

øvende avdelinger, først og fremst i staben til Heimevernsdistrikt 02 

(HV-02), men også hvordan hele avdelingen med fire innsatsstyrker 

på totalt 1 500 mann klarte å tale med én tunge. 

«DET Å TAKLE 

PÅGÅENDE 

MEDIER ER EN 

TRENINGSSAK» 

Rollespillet på bakken for å øve soldatene i 

de respektive innsatsstyrkene, eksempelvis 

innenfor temaet trening i maktanvendelse, ble 

fulgt opp av medvirkende journalister. HV-02 

måtte forholde seg til kritiske nyhets- og lederartikler, 

mer og mindre sensasjonelle nyheter 

og mediestorm på telefon. Forhåpentlig spilt 

realistisk. 

Det å takle pågående medier er en treningssak, og man mestrer det 

ikke uten å ha vært igjennom det noen ganger. Problemstillingene er 

mange: 

■ Når skal man ignorere hendelser? 

■ Skal vi gå ut i media og forsvare oss? Hvis ja, hvordan kan det oppfattes? 

■ Er det på tide å kalle inn til en pressekonferanse? 

■ Er vi imøtekommende nok overfor media? 

■ Svarer vi raskt nok? 

■ Hva kan vi si og ikke si når operasjonssikkerheten også må ivaretas? 

■ Er det vi sier tidsriktig og relevant? 

Det er mye å ta hensyn til, mye som skal læres og fasitsvarene er 

tidvis en mangelvare, men det er slik virkeligheten er, og den må vi 

forholde oss til. Sett i etterkant har øvelsen gitt mye og god læring – 

læring som skal brukes slik at vi som jobber med kommunikasjon 

kan bidra enda mer til at Heimevernet utvikler seg videre. 

ROLF K. YTTERSTAD 

KAPTEINLØYTNANT 

PRESSE- OG INFORMASJONSOFFISER I HV-04 

F JUNI 2009 

87

88 

Minesveipere solgt 

Skyter fart 

∞ 

∞ 

Bedrer rekruttering 

∞ ∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

I fjor sluttet fly - 

mekaniker Martin 

Thorsen i Forsvaret. 

Han kan allerede 

være på vei tilbake. 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

FLO 

AKTUELT FRA FORSVARETS 

LOGISTIKKORGANISASJON 

– Jeg har vært i Forsvaret før. Jeg 

vet hva jeg går til, sier Thorsen (23) 

fra Bergen. 

Han prater med major Tor Arve 

Moen, som leder flyvedlikeholdsbasen 

på Bardufoss. Han prøver å lokke 

Thorsen til å søke seg nordover. 

– Det er mange muligheter i 

Forsvaret, sier Thorsen. 

Han er utdannet flymekaniker. 

Frem til i fjor sommer var han crew 

chief assistent på Ørland. Så søkte 

han seg til SAS. Nå kan han tenke 

seg å jobbe på helikopter. Derfor utelukker 

han ikke å flytte til 

Bardufoss. 

Rekrutterer. Det kuttes over en lav 

sko i SAS. Det vet Forsvaret å utnytte. 

– Vi trenger din kompetanse, sier 

generalmajor Morten Haga Lunde 

fra en talerstol i kantina til SAS 

Tekniske Verksted på Gardermoen. 

Opp i mot 300 SAS-ansatte kan bli 

sagt opp i løpet av året. Nesten like 

mange har kommet til kantina for å 

høre hva Forsvaret har å tilby dem. 

– Vi kan neppe konkurrere på 

lønn, sier generalmajor Morten Haga 

Lunde. 

Det han derimot kan tilby, er helhet. 

Langsiktighet. Trygghet. Og et 

helt nytt forsvar: 

– Dagens forsvar er ikke det forsvaret 

noen av dere kjenner fra før. 

Tommeltotter tvinnes, mekanikerne 

humrer når Haga Lunde snakker 

om fysiske krav på militære stillinger 

– om 3000 meters løping. Haga 

JUNI 2009 F 

∞FRIR TIL SAS- 

PÅ JOBBJAKT: Et flertall av de nærmere 300 som møtte opp på informasjonsmøte på SAS tekniske verksted 

Lunde forteller om transportfly. 

Redningshelikopter. Gamle kampfly. 

Nye kampfly. Om internasjonale 

operasjoner. Og behovet for minst 40 

nye flyteknikere. I tillegg ligger det 

allerede 56 relevante stillinger ute. 

– Vi vil ha deg med på laget, sier 

Haga Lunde. 

Har hatt lekkasje. Flymekaniker 

Lars Petter Pedersen (23) ser ikke 

bort fra at han ender opp i Forsvaret. 

– Det virker som en fornuftig og 

«VI 

TRODDE 

IKKE DET 

VAR SÅ MANGE 

SOM VAR INTERES- 

SERT I Å KOMME 

TIL FORSVARET» 

har stand på Gardermoen – det har også 

de forskjellige basene. Her er Bodø. 

Ørland. Bardufoss. Det er egen stand 

for internasjonale operasjoner. 

Teknikerne i SAS spør. Forsvarets egne 

folk svarer. En av teknikerne sier at 

han er for gammel. Han har vært i 

Forsvaret før, det orker han ikke en 

gang til. En annen tror ikke at det er så 

lett å være muslim i Forsvaret. Han får 

med seg en brosjyre. 

– Dette er en god mulighet for å få 

inn personell med bra kompetanse, si- 

trygg arbeidsplass, sier han. 

Forsvarets logistikkorganisasjon 

MARI REINSKOU, MAJOR 

er major Ketil Skogheim i Forsvarets 

logistikkorganisasjon på Kjeller.

TEKNIKERE 

på Gardermoen kan bli nødt til å se seg om etter ny jobb i løpet av 2009. Her snakker Martin Thorsen (t.v.) med major Tor Arve Moen. 

– Vi har hatt lekkasje andre veien. 

Nå har vi mulighet til å få folk tilbake. 

– Hva spør teknikerne om? 

– Om alt fra utdanning til tjenestested. 

– Virker noe tjenestested mer populært 

enn andre? 

– Inntrykket er at de fleste vil bli i 

området rundt Gardermoen og 

Kjeller. 

Fornøyd med stunt. – Dette har gått 

mye bedre enn forventet, sier major 

Mari Reinskou i Forsvarets personelltjeneste. 

Hun er ansvarlig for informasjonsdagen 

på Gardermoen. 

– Vi trodde ikke det var så mange 

som var interessert i å komme til 

Forsvaret. 

– Hva tror du det skyldes? 

– At Forsvaret virker som et attraktivt 

sted å være. Du jobber med høyteknologi, 

med nye våpensystemer 

og flytyper og får spennende arbeidsoppgaver. 

Jeg tror den operative 

virksomheten frister. 

– Kan det bli aktuelt med flere slike informasjonsdager? 

– Ikke foreløpig, men kanskje på 

Visste du? 

■ I løpet av januar 

2010 overtar 

Hæren og Luft - 

forsvaret ansvaret 

for vedlikehold av 

materiell ved sine 

baser. Bare tyngre 

vedlikehold blir 

værende i 

Forsvarets logistikkorganisasjon. 

sikt. Vi kommer i alle fall til å fortsette 

å besøke SAS Tekniske Verksted. 

Fram og tilbake. Også Robert Fosen 

(30) har vært i Forsvaret. Han tok fagbrevet 

i avionikk der. I 2001 fikk han 

drømmejobben i SAS. Nå vurderer han 

å søke seg tilbake til Forsvaret. 

– Jeg husker det som en god arbeidsplass, 

selv om ting gikk litt treigt noen 

ganger, sier han. 

Se kommentar på side 91. 



F JUNI 2009 

89

90 

JUNI 2009 F 

nyttig fra 

FLO Tette bånd til industribedriftene er også av- 

For mer informasjon se 

www.mil.no/flo 

Minesveipere solgt 

Alle medier skrev «Krigsskip til 

salgs». Men det var egentlig bare et 

skrog uten motor og utstyr. 

Populært på nettet. Forsvarets avhendingsprosjekt 

fikk enorm oppmerksom i mediene 

da to demilitariserte minesveipere ble lagt 

ut for salg via finn.no. Forsvarsskipene ble en 

av de mest populære båtannonsene på 

Internett noensinne, med over 24 000 treff. 

– Det er veldig lenge siden vi har hatt så stor 

interesse for en båtannonse. Jeg kan ikke huske 

sist, sa Odd Doknæs, salgssjef for båt i finn.no. 

Skipene hadde en minstepris på 1,1 millioner 

kroner, men ble solgt til private kjøpere for henholdsvis 

2,8 og 2,4 millioner kroner. 

– Vi er fornøyd med salget, men det er viktig å 

presisere at finn.no kun ble brukt til å offentliggjøre 

at skipene skulle selges. Selve auksjonen 

ble gjennomført av vår Norsk Megling & 

Auksjon AS, sier Bjørn Stavrum i Forsvarets avhendingsprosjekt. 

Ikke krigsskip. Å kalle MS Glomma og MS 

Oksøy for krigsskip er imidlertid å ta i litt, ifølge 

Stavrum. 

– Alt militært utstyr er fjernet. Det som ble 

solgt, var et skrog, forklarer han. 

Det var også spesifisert i annonsen: 

«Fartøyene er demilitarisert og hovedmotorer, 

generatorer, vannjetter og store mengder av utstyret 

er demontert og brukt som reservedeler 

på andre båter». Dermed er det snakk om en 56 

meter lang katamaran med 40 sengeplasser og 

en rekke gode egenskaper, men uten verken 

motor eller våpen er det neppe et fartøy du vil 

gå i krigen med. 

ESKIL SAND, informasjonskonsulent i Flo 

POPULÆRE: Disse båtene ble populære på 

nettauksjonen. Arkivfoto:FMS 

Logistikk over grenser 

Fremtidens logistikk krever samarbeid 

over grenser. 

gjørende for å få logistikken i Forsvaret og internasjonale 

operasjoner i fremtiden til å gå opp. 

Det var noen av konklusjonene under LOGMAKT, 

et seminar på Sessvollmoen som i år tok for seg 

internasjonalt logistikksamarbeid. 

∞ 

UTVIKLES: Joint 

Strike Fighter-missilet 

skal brukes fra de nye 

kampflyene. Her 

testes missilet i USA. 

Arkivfoto: MEDIAFOTO/KDA 

Skyter fart 

Utviklingen av missilet til 

Forsvarets nye kampfly 

starter nå. 

Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) 

og Kongsberg Gruppen har signert en kon trakt 

verdt 166 millioner kroner. Kontrakten gjelder 

første fase i utviklingsarbeidet av Joint Strike 

Missile (JSM). Missilet skal brukes i den nye 

generasjonen kampfly, mest kjent som Joint 

Strike Fighter (JSF). Dermed kan våpenet som 

Avgjørende. – Logistikk setter ofte grenser for 

den operative evnen, sa Anne-Grete Strøm- 

Erichsen, og understreket at effektiv logistikk er 

avgjørende for et moderne Forsvar. Industrien 

var også representert under seminaret. I sitt 

foredrag fokuserte Forsvarets logistikkorganisasjons 

(Flo) sjef Trond Karlsen på hvilke utviklingslinjer 

Forsvarets logistikkvirksomhet skal følge 

fra dagens organisering og noen år inn i fremtiden. 

Like viktig var det at konferansen bidro med inspirasjon 

og nettverksbygging på tvers av organi- 

utvikles i Norge bli tatt i bruk av en rekke land. 

– JSM er tiltenkt å bli en kapasitet sertifisert 

for JSF. Kampflyet er et flernasjonalt utviklingsprosjekt 

med ni partnere, inkludert USA. 

I tillegg er det forventet ytterligere brukere på 

et senere tidspunkt, forteller oberst Geir 

Nilssen. 

Han er prosjektleder for nye kampfly i Flo. 

Dekker behov. JSM blir et nyutviklet sjø- og 

landmålsmissil som fyller et hittil udekket 

operativt behov knyttet til det amerikanske 

multirolle kampflyet. Utviklingskontrakten

sasjoner og fagmiljøer i logistikkorganisasjonen. 

Må utvide. Internasjonalt logistikksamarbeid 

er et hett tema skal man 

dømme ut fra interessen rundt seminaret. 

To ganger ble seminaret utvidet 

med ekstra plasser før brannvernforskriftene 

satte en stopper for videre 

utvidelse. 40 interesserte måtte stå 

over. 

– Det er noe vi vil ta hensyn til før 

dekker det neste halvannet året og 

første fase av utviklingen. 

– Denne fasen omfatter i all hovedsak 

design, fastleggelse av ytelsesnivå 

og omfang og operative funksjonelle 

krav, forklarer Nilssen. Veldig forenklet 

dreier det seg om å skape et missil 

som er skreddersydd for det nye 

kampflyet. 

– Ja, en del av dette er en preintegrasjonsfase 

som omfatter missilets tilpasning 

til flyet, bekrefter prosjektlederen. 

Noe likt. Gjennom arbeidet med JSM 

vil det testes og utvikles funksjoner 

som senere kan brukes til oppgradering 

av Sjøforsvarets Naval Strike 

Missile, som allerede er i produksjon 

for Forsvaret i Norge og Polen. 

neste års konferanse, sier oberstløytnant 

Øyvind Heien i Flo Stab. Det var 

Norsk Militært Logistikkforum (NMLF) 

som sto for arrangementet. 

– Forhåpentlig kan LOGMAKT være 

med på å påvirke retning og styring for 

logistikkvirksomheten i Forsvaret, sa 

styreleder Arne Dahlberg i NMLF i sin 

oppsummering. 

ESKIL SAND, 

informasjonskonsulent i Flo 

– JSM blir utviklet for luftbårne 

plattformer mens NSM er utviklet 

med utgangspunkt i maritime plattformer. 

I dette ligger det teknologiske 

forutsetninger for funksjonalitet som 

skiller de to missilene, forklarer 

Nilssen. 

– Imidlertid er det teknologiske og 

ytelsesmessige til en viss grad likt, 

fortsetter han, og forklarer at synergien 

vil gagne begge plattformer. 

– Eksempler på slike synergier er 

landmålskapasitet og datalink, avslutter 

Nilssen. ■ 

Skribenten 

ESKIL SAND er informasjonskonsulent 

i Flo 

her &nå 

FLO 

Finanskrisen medvirker til at 

rekrutteringen til Forsvaret bedres, 

skriver oberst Roy Fransplass. 

Bedret rekruttering 

Urolige tider i det private næringsliv medfører at rekrutteringen 

til viktige fagområder i Forsvaret og Forsvartes logistikkorganisasjon 

(Flo) for tiden er meget positiv. 

Det har i relativt lang tid vært vansker med å rekruttere og beholde 

personell i organisasjonen. Det er ikke mangel på interessante 

arbeidsoppgaver som har vært problemet, men 

mange har valgt å prøve seg i det sivile næringsliv av andre årsaker, 

blant annet bedre lønn. 

Vi ser nå at søknadene til sivile stillinger og militær utdanning 

er økende. Samtidig er det mange som ønsker å gjeninn - 

tre i militære stillinger, både på grunn av situasjonen i det 

sivile arbeidsmarked og på bakgrunn av et ønske om en god 

og sikker jobb i det offentlige. 

Selv om fast arbeid kanskje for mange er en viktig faktor for 

å søke stilling i Flo, er jeg ikke i tvil om at det er arbeidets 

innhold, arbeidsmiljø og muligheten for nye utfordringer 

som tillegges mest vekt når den enkelte ønsker seg inn i vår 

organisasjon. 

«REKRUTTE- 

RINGEN FRA 

SAS OG ANDRE 

SIVILE 

BEDRIFTER VIL 

HA FLERE 

POSITIVE 

KONSE- 

KVENSER» 

I disse dager har Forsvaret gjennomført 

informasjonsmøte med de ansatte 

på teknisk avdeling i SAS på 

Gardermoen. Disse innehar en kompetanse 

som Flo og Luftforsvaret etterspør, 

og vi har et håp om at mange vil 

finne det interessant og formålstjenlig å 

starte en ny karriere hos oss. Et krav vi 

stiller er at dem vi rekrutterer eller rerekrutterer 

skal kunne delta i internasjonale 

operasjoner. 

Rekrutteringen fra SAS og andre sivile 

bedrifter vil ha flere positive konsekvenser. 

Flo vil kunne øke leveranseevnen 

ved at vi kan produsere mer, 

vi vil øke muligheten for å stille kompetent 

personell til internasjonale operasjoner, 

og man vil få inn yngre personell 

i avdelinger som i dag sliter med 

en relativt høy aldersstruktur. 

Ved å prioritere lønn, vilkår og arbeidsmiljø vil Forsvaret 

fremstå som en attraktiv arbeidsgiver. Dette er essensielt dersom 

vi skal klare å rekruttere og beholde personell, både mili - 

tære og sivile arbeidstakere. Ved å fokusere på de positive 

sidene ved å arbeide i vår organisasjon, vil vi sikre at fremtidige 

leveranser – både innenlands og utenlands – kan opprett - 

holdes på ønsket nivå. 

ROY FRANSPLASS 

OBERST 

PERSONELLSJEF 

FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON 

F JUNI 2009 

91

92 

nyttig fra 

FOHK 

GASS GASS: I Umeå trente norske 

soldater med sennepsgass. 

Arkivfoto: ARNE FLAATEN 

Trente med 

sennepsgass 

Norske soldater har trent 

med sennepsgass utendørs i 

Sverige. 

De norske ekspertene på kjemiske, 

biologiske, radioaktive og kjernefysiske 

stridsmidler (CBRN) fra 

Ingeniørbataljonen har vært på øvelse 

Reccex (Nordic CBRN Reconnaissance 

Exercise) i Umeå i en uke. Der har de 

trent både direkte og indirekte med kjemiske 

stridsmidler, giftige industrikjemikaler 

og skarpe radioaktive kilder. 

Det finnes ingen arena i Norge hvor de 

kan øve med sennepsgass utendørs, men 

det har de nå fått muligheten til i nabolandet. 

– Heldigvis er det veldig lav risiko for at 

Norge skal utsettes for terroranslag med 

kjemiske stridsmidler. Uansett så må 

Forsvaret ha en slik CBRN-kapasitet med 

tanke på deltagelse i internasjonale operasjoner, 

sier major Jan Granhaug, som 

er norsk prosjektoffiser på øvelsen. 

Reccex 2009 er en nordisk samarbeidsøvelse 

og ble gjennomført i midten av 

mai i Umeå. 

Målet til de om lag 120 deltakerne fra 

Norge, Sverige, Finland og Danmark var 

å trene i en multinasjonal ramme for å 

lære av hverandre. 

Sennepsgass er en stridsgass som gir 

skader som ligner brannskader. Gassen 

ble første gang brukt som våpen under 1. 

verdenskrig. Navnet har gassen fått fordi 

den kan lukte svakt av sennep eller hvitløk. 

ERIK WAATLAND, 

vernepliktig journalist i FOHK 

JUNI 2009 F 

Ferdig før regntiden. Rundt 70 soldater i etableringsstyrken 

bygger opp det norske feltsykehuset 

ved byen Abéché i Tsjad. Om noen uker starter 

regntiden, og da er jobben nødt til å være gjort. 

– Feltsykehusets oppdrag er å være et helsetilbud 

for de omlag 7 500 FN-ansatte i Tsjad, sier oberstløytnant 

Ståle Rudiløkken, sjef for Norwegian 

Deployable Hospital (NDH). Feltsykehuset er en del 

av FN-styrken Minurcat II (United Nations Mission 

in the Central African Republic and Chad), og vil 

bestå av om lag 150 norske soldater og befal. 

– Formålet med FN-operasjonen er å bidra til sikkerhet 

for flyktninger, hjelpetrengende og humanitære 

hjelpearbeidere, sier Rudiløkken. 

Byen Abéché ligger like ved grensen til Sudan og 

STORT ANSVAR: 

Det kreves mye 

ressurser for å løse 

oppgavene i Nordområdene. 

Foto: JOHN ESPEN LIEN 

Ingen etat har nok ressurser alene til å kunne løse 

sikkerhetsoppgavene i nord på en tilfredsstillende måte. 

Det sier kontreadmiral Trond Grytting. I 

slutten av april deltok han på årets kontaktmøte 

mellom sivile og militære myndigheter i Nord- 

Norge – i Longyearbyen på Svalbard. 

Maritim vinkling. Hovedtemaet på årets møte 

var utviklingen i nord, ikke minst i de store havområdene 

opp mot Polhavet. Kontreadmiral 

Trond Grytting orienterte om «maritim situasjonsbevissthet» 

og «maritime sikkerhetsoperasjoner». 

Han startet med å poengtere viktigheten 

av disse begrepene i nordområdene. I nord er 

operasjonsbetingelsene kompliserte. Det er 

mørkt halve året, det er is og kaldt vann, og av- 

Darfur-regionen. Tallet på hjelpetrengende i landet 

nærmer seg i følge FN 1,2 millioner. Av disse er 

anslagsvis 290 000 flyktninger fra Darfur. 

– Vil det norske sykehuset hjelpe sivile? 

– Hovedoppdraget vårt er å bistå FN-arbeiderne i 

å gjøre sin jobb. Men dersom vi har ledig kapasitet 

på sykehuset vil vi se positivt på å bidra også 

lokalt. Selvsagt da koordinert med FN, sier 

Rudiløkken. 

Les mer om Tsjad på side 13 og 14. Se også 

kommentar på neste side. 

LARS MAGNE HOVTUN, presseog informasjonsoffiser 

i Tsjad 

For mer informasjon se www.mil.no/fol 

Jobber sammen til sjøs 

standene er store. Samtidig er det langt mellom 

ressursene – i svært mange tilfeller er det bare 

Forsvarets ressurser som er tilgjengelige – og 

aktiviteten er i tillegg økende. 

Må samarbeide. Det er ikke bare på politisk 

hold og i miljøsammenheng at nordområdene 

tiltrekker seg internasjonal oppmerksomhet. 

Økende cruisetrafikk, forventninger om økt 

skipsfart og petroleumsutvikling er stikkord 

som understreker behovet for en god maritim 

situasjonsbevissthet i nord. 

– Fra Forsvarets side søker vi å ha komplett 

maritim oversikt kontinuerlig, og vi oppdaterer

FERDIG: Grunnarbeidet for Tsjad-sykehuset er nå gjort. Foto: LARS MAGNE HOVTUN 

situasjonsbilder gjennom en 

sammensetning av data fra en 

mengde kilder, forteller Grytting. 

– Opprettholdelse av et komplett 

situasjonsbilde er et grunnleggende 

håndverk som utøves hele tiden i 

Forsvaret. Like grunnleggende – og 

absolutt nødvendig – er det at sivile 

og militære aktører samarbeider, 

understreker han. 

Fra mange land. Det er altså både 

nødvendig og en stor utfordring 

å være tilstrekkelig bevisst situa - 

sjonen i disse områdene. Skal man 

lykkes, betinger det samarbeid 

mellom en rekke sivile etater og For - 

svaret. Kystverket, Sjøfarts direktoratet, 

Fisk eridirektoratet, poli tiet, 

Rednings tjenesten, Tollvesenet og 

Forsvaret er alle etater som står sentralt 

i denne sammenheng. Behovet 

for samarbeid kommer ikke minst til 

uttrykk når man ser nærmere på de 

Kontaktmøter i nord 

■ Tidligere fantes regionale totalforsvarsforum 

både i Sør- 

Norge og Nord-Norge, men disse 

ble lagt ned. Nå er et sivilmilitært 

kontaktforum opprettet i 

Nord-Norge. Der deltar fylkesmenn, 

politimestre og den øverste 

militære ledelse sammen 

med Kystverket, Sivilforsvaret og 

helsemyndigheter, med flere. 

mange initiativ til utvikling som 

foreligger. Både i sivil og militær sektor 

er det en rekke initiativ for å øke 

overvåkningen av miljø og aktivitet i 

nordområdene. Hele registeret – fra 

sensorer i satellitter til målinger på 

havbunnen – planlegges, og en rekke 

av disse initiativene har internasjonal 

deltakelse. 

Norge med ansvar. Det kommer til 

å kreve utstrakt samarbeid å realisere 

forslagene og ikke minst for å 

sørge for at eksisterende og nye ressurser 

brukes på en god måte for 

samfunnet. 

– Det er først når flere kan dele på 

sensorer, informasjon, presentasjon 

og fortolkning at vi som helhet – og 

ikke bare som isolerte sektorer – tar 

et steg videre, sier Grytting. 

– Det er også da vi nærmer oss et 

sikrere nordområde, og her har 

Norge et særlig ansvar. 

– Et slikt samarbeid på tvers av 

etatsgrensene kan vi godt kalle «den 

norske modellen», og jeg vet at denne 

måten å organisere dette viktige 

arbeidet på følges av mange nasjoner. 

Samtidig må vi være ydmyke 

ovenfor de utfordringene som ligger 

foran oss. Jeg vil si det slik: Her er 

mye oppnådd, men fremdeles mye 

ugjort, sier han. ■ 

Skribenten 

JONNY DIDRIKSEN er rådgiver 

for nordområdene ved det nye 

fellesoperative hoved kvarteret 

FOHK 

her &nå 

Det er mange usynlige utgiftsposter for 

feltsykehuset i Tsjad, skriver brigader 

Gunnar Eugen Gustavsen. 

Verdifull innsats 

Å sette i gang en militær operasjon er ingen billig affære. Det er 

mye som må på plass før operasjonen kan finne sted, enten den er 

stor eller liten, enten den skjer i syd eller øst. Og dette «mye» 

koster penger og årsverk – i tillegg til de direkte og synlige omkostninger 

som gjerne vedtas i form av ekstrabevilgninger over statsbudsjettet. 

La meg nevne av et par av de «usynlige» utgiftspostene: 

Vi kan ikke sende soldater og offiserer til operasjoner i utlandet 

uten godt og grundig etterretningsgrunnlag. God etterretning danner 

ikke bare basis for de operative styrkenes sikkerhet; det gir 

også informasjon som er helt nødvendig for å gjennomføre operasjonene. 

«Etterretning» betyr ikke spionasje eller annen mystikk, 

men simpelthen innhenting og analyse av solid kunnskap. 

Det må til for å gjennomføre en operasjon. 

Det samme må gode medisinske forberedelser. Vi må kjenne de 

medisinske forhold i det området styrkene skal operere: Hvilke 

sykdommer og smitte man må forebygge og forhindre. Og ikke 

minst et godt planverk for hvordan eventuelle medisinske problemer 

blant soldatene skal behandles, hvis de inntreffer – alt fra behandling 

på stedet, til transport hjem. 

Og for å nevne et tredje forhold: En hver operasjon krever ledelse, 

ikke bare i operasjonsområdet, men også hjemme. Noen skal ha 

ansvaret – for logistikk, for medisinsk evakuering, for at styrkene 

opererer i tråd med det mandat politikerne har bestemt, for at alt 

ligger til rette for vellykket stridsledelse og så videre. 

Intet av dette kommer av seg selv. 

«DET ER FN 

SOM HAR BEDT 

NORGE OM Å 

STILLE ET FELT- 

SYKEHUS FOR 

FN-SOLDATENE I 

TSJAD» 

I forbindelse med deployeringen til Tsjad 

ble det fra ett hold hevdet at Forsvaret 

bruker for mye penger. Jeg ønsker ikke å 

virke belærende, men utspillet bar preg av 

at man ikke helt har forstått oppdraget og 

situasjonen. Det er FN som har bedt Norge 

om å stille et feltsykehus for FN-soldatene 

i Tsjad. Ut fra FNs vurdering ville et godt 

feltsykehus bety økt rekruttering til operasjon 

MINURCAT II. Lettvinte og billigere 

løsninger har aldri vært aktuelt. 

Det er riktig at vi har måttet bruke en forholdsvis stor og dyr 

maskinpark for å bygge det feltsykehuset våre styrker skal operere 

gjennom (minst) ett år i MINURCAT II. Det skyldes blant annet at 

vi ikke kan nøye oss med for eksempel «teltløsninger», men 

trenger skikkelige bygninger, som forhåpentligvis også kan brukes 

når våre styrker har vendt hjem. I det aktuelle området ville telt så 

å si ha rent bort i regntiden. 

En annen ting er at det faktisk er FN som tar en stor del av regningen 

for denne operasjonen. FN har ikke selv tilgjengelig det utstyr 

som er nødvendig for byggingen av feltsykehus. Det er en av 

grunnene til at «transportløftet» fra Norge til Tsjad er så gigantisk. 

Den innsatsen våre styrker gjør i Tsjad er verdifull for folket i det 

borgerkrigsherjede landet. I dobbelt forstand – for den koster også 

økonomiske verdier. 

GUNNAR EUGEN GUSTAVSEN 

BRIGADER, SJEF FOR OPERASJONSSTØTTE, 

FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTER 

F JUNI 2009 

93

94 

JUNI 2009 F 

nyttig fra 

INI 

Forsvarets 

informasjonsinfrastruktur 

Øvelse i kommunikasjon 

I juni arrangerer Nato øvelse 

for kommando- og kontroll - 

systemer for sjette gang. 

Coalition Warrior Interoperability 

Demonstration (CWID), heter øvelsen. 

Det er et vanskelig navn for et kanskje 

like vanskelig fagfelt. CWID handler 

nemlig om samhandling og interoperabilitet 

mellom kommando og kontrollsystemene 

i Nato, blant Nato-medlemmer 

og andre koalisjonspartnere. Landene 

som er med på øvelsen sjekker altså i 

en måneds tid hvordan alle de ulike 

nasjonale kommunikasjonssystemene 

fungerer sammen. 

Letter etter hull. Major Fred Anton 

Mykland leder de norske systemene 

under øvelsen. CWID opptar ham stort 

sett hele året. 

– På øvelsen sjekker vi kanskje mest 

av alt hva som ikke fungerer. Vi ønsker 

å avdekke de «svarte hullene» som 

eventuelt finnes, og rette opp feil og 

mangler før de dukker opp i en skarp 

situasjon i for eksempel Afghanistan. 

Kompetansemiljøet er så godt oppsatt 

at det sjelden byr på problemer å rette 

på feilene under selve øvelsen. 

– I verste fall må landene med datasystemer 

som ikke fungerer sammen, ta 

problemene med seg hjem og jobbe 

frem en løsning der. Litt av skjønnheten 

med CWID er at man under øvelsen 

skaffer seg så mange kontakter at det 

stort sett blir uproblematisk å jobbe 

videre hjemmefra. 

Forlenget to ganger. I løpet av juni 

venter man cirka 2000 personer fra 

hele verden til Jørstadmoen utenfor 

Lillehammer. Der holder Forsvarets 

kompetansesenter for kommando, kontroll 

og informasjonssystemer til. Det er 

ingen grunn til at det skal bli færre deltakere 

i 2010. Norge har fått gode 

tilbakemeldinger på rollen som vertsnasjon. 

Først skulle øvelsen bare arrangeres 

i Norge i to år, men to ganger har 

arrangementsansvaret blitt forlenget. 

SARAH ENGAN JOHANSEN, 

kommunikasjonsrådgiver i FKKKIS 

Aktuelt 

■ Bli med elevene 

fra Forsvarets 

ingeniørhøgskole 

på mestringsøvelse. 

Agentjakt på 

Det er så stille i rommet at du kan høre lyden av borger - 

mesteren som strekker seg etter en fylt vaniljekjeks. 

– Fornærmer du meg? 

Stemmen til den dresskledde mannen runger. 

– Du er gjest i mitt hus, men gjør narr av meg? 

Siv Anita Bjørgum ser borgemesteren inn i 

øynene. Så ser hun ned i notatene sine og kikker 

bort på Rasmus Andreas Moxnes. De skal hente 

informasjon om forsvunne norske agenter og 

samtidig prøve å overtale byens borgemester til 

å slutte å samarbeide med Hedmark Liberation 

Force (HLF). Moxnes reagerer raskt og fyrer løs 

med et spørsmål for å få borgemesteren til å 

glemme det Bjørgum hadde sagt om at folket 

hans hadde det godt uten arbeid. 

Fra skyting til øvelse. For noen dager siden ble 

forsyningslinjene til skyteøvelsen de var på, 

brutt. Elevene på Forsvarets ingeniørhøgskole 

(FIH) befant seg plutselig på en mestringsøvelse. 

Scenarioet er å hindre HLF fra å ta over 

mer av Norge. HLF har allerede tatt over hele 

Hedmark. Landsbyen Terningmoen har vært 

okkupert siden den dagen elevene fra For -

øvelse 

svarets ingeniørhøgskole ikke lyktes 

med å beskytte befolkningen fra inntrengerne. 

På defensiven. Bjørgum skifter stilling 

i stolen og prøver igjen å overbevise 

borgemester Emilio om å slutte 

å samarbeide med HLF. 

– Vi vil gi landsbybefolkningen mye 

bedre og mer langsiktig beskyttelse 

enn det HLF har gitt innbyggerne 

deres så langt. Du ser jo selv all vold 

og hærverk HLF driver med, sier hun. 

Borgemester Emilio holder opp en 

hånd og tar frem en fillete blokk. 

Elevene kjenner igjen den. De har en 

helt lik selv. Notatblokk med informasjon 

– fra observasjonspostene 

eller som de har hentet selv. 

– Se. Det står Emilio her. Dere spionerer 

på meg, og jeg kan ikke stole på 

dere, sier Emilio. 

Uviljen til samarbeid gjennomsyrer 

rommet så kraftig at du skulle tro du 

kunne lukte et nært forestående oppbrudd. 

Bjørgum og Moxnes, som for 

et kvarters tid siden satt på leirplassen 

sin med planene klare for møtet 

med borgemesteren, virker plutselig 

tomme for ord. 

– Dette er observasjoner vi har gjort 

for å hjelpe deg, sier Bjørgum. 

∞ 

VIKTIG MØTE: 

«Borger - 

mesteren» (t.h.) 

blir forsøkt overtalt av 

Forsvarets representanter. 

Foto: SARAH ENGAN JOHANSEN 

Aktuelt 

■ For å trives på Forsvarets ingeniørhøgskole 

er det en fordel å være over 

middels interessert i data og i tillegg 

like trening og friluftsliv. FIH utdanner 

ledere med bachelor i tele og 

data. Et utskrevet befal fra FIH skal 

være i stand til å utvikle og drifte 

Forsvarets informasjonssystemer for 

kommando og kontroll. FIH er en del 

av Forsvarets kompetansesenter for 

kommando og kontroll informasjonssystemer 

(FK KKIS). 

– Og hva med politimesteren din? Vi 

reddet ham jo fra terroristene. 

Hun sikter til natten før. HLF-terroristene 

var ute av leiren sin. FIH-elevene 

klarte å befri den hardt forslåtte 

politimesteren fra buret terroristene 

holdt ham fanget i. 

Lang uke. Elevene har nesten ikke 

sovet siden de fikk oppdraget. De har 

bare spist den frukten de fikk kjøpt av 

beboerne i landsbyen. En pose med 

frukt fordelt på 30 slitne soldater er ikke 

mye. De er seks lag som sover, sitter på 

sambandet, er på vakt og patruljerer 

om hverandre. Det blir vanskeligere 

og vanskeligere å konsentrere seg. 

Elevene på leirplassen forteller med et 

smil om munnen om hvordan de 

begynner å høre og se ting som ikke er 

der. De er klar over at de testes og at de 

ikke en gang er halvveis i den lange 

uken. De soldatene som snubler i 

mosen, vil se tilbake på den myke 

mosekledde skogbunnen med lengsel, 

senere i uken. 

Etasjen under. Borgemesteren har 

proklamert at han skal ta en tur på en 

av landsbyens kafeer. For å møte litt 

kjentfolk og benytte seg av noen av tjenestene 

der. Terningmoen landsby 

flommer over av fattigdom, sex og narkotika, 

og borgemesteren er kjent for å 

benytte seg av de godene han kan få. 

Bjørgum og Moxnes takker for seg og 

beveger seg mot leirplassen sin igjen. 

Uvitende om at de norske agentene de 

lette etter, befant seg i etasjen over dem 

under hele møtet. De glemte å gjennomsøke 

huset og er lykkelig uvitende om 

følgene den lille rutineglippen vil gi 

dem. Nå har de nok med å ta seg 

gjennom krattskogen, unngå å få granbar 

i ansiktet og samle tankene om 

hva de skal gjøre som neste trekk. ■ 

Skribenten 

SARAH ENGAN JOHANSEN er kommunikasjonsrådgiver 

i Forsvarets 

kompetansesenter for kommando 

og kontroll informasjonssystemer 

F JUNI 2009 

95

96 

Forsvarets 

organisasjon 

og kapasiteter 

(4) 

LAGET I SAMARBEID MED HST 

Denne 

gang: 

JUNI 2009 F 

Hæren 

Tidligere i Fs serie «Forsvarets 

organisasjon og kapasiteter»: 

n Organisasjon (1/2-2009) 

n Forsvarsdepartementet (3-2009) 

n Forsvarsstaben (5-2009) 

FORSVARETS SPESIALKOMMANDO/ 

HÆRENS JEGERKOMMANDO (FSK/HJK) 

Forsvarets spesialkommando/Hærens 

jegerkommando (FSK/HJK) er en fleksibel 

og operativ spesialstyrke som med 

høy reaksjonsevne og kvalitet løser nasjonale 

og internasjonale oppdrag. Spesial - 

styrkene er i stand til å gjennomføre informasjonsinnhenting 

og 

offensive operasjoner 

langt inne på 

fiendtlig territo- 

Oberst 

Dag Garshol 

rium. Avdelingen støtter i fredstid 

politiet med antiterror bekjempelse 

ved olje og gassinstallasjoner, fartøy i 

norske farvann, og ved anslag mot 

installasjoner på land. 

BESTÅR AV: 

FSK/HJK består av en stab, en utdanningsavdeling, manøver - 

skvadroner, taktisk støtteavdeling, combat service support og en 

reserve- og oppfølgingsstyrke. 

LEVERER: 

Spesialstyrkene er en strategisk avdeling som har vært benyttet i 

en rekke internasjonale konflikter de siste årene. 

GENERALINSPEKTØREN FOR HÆREN 

General - 

major 

Per Sverre 

Opedal 

Den norske Hæren ble etablert 18 jan 1628, da kong 

Christian IV opprettet en hærordning for å forsvare riket 

mot overfall fra ytre fiender. 

Hæren er nå en moderne og relevant organisasjon med 

operativ evne i fred, krise og krig. 

Hærens kjerneverdier er respekt, ansvar og mot. 

Generalinspektøren for 

Hæren (GIH) er styrke - 

pro dusent og er mål- og 

resul tatansvarlig for Hærens 

virksomhet. GIH er forsvars - 

sjefens øverste rådgiver i 

landmilitære spørsmål. 

BRIGADE NORD 

(BRIG N) 

Brigade Nord (Brig N) er en moderne brigade med evne til å 

planlegge, lede og gjenn omføre koordinerte og målrettede 

operasjoner med tildelt støtte fra andre forsvarsgrener og 

koalisjonspartnere. Brigaden er Hærens viktigste verktøy 

for å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser i Norge og for 

å bidra til kollektivt forsvar av Norge og øvrige deler av Nato. 

BESTÅR AV: 

Brigaden er et Combined Arms samvirkesystem. Brigadens 

ledelsesavdelinger er Brigadestaben, Etterretningsbataljonen, 

Sam bandsbataljonen og Militærpolitikompaniet. Brigadens 

man øveravdelinger er Telemark Bataljon, Panserbataljonen og 2. 

bataljon. Brigadens taktiske støtteavdelinger er Artilleribataljonen 

og Ingeniørbataljonen. Brigadens logistikkavdelinger er CSS batal - 

jonen og Sanitetsbataljonen. I tillegg er Hærens befalsskole underlagt 

Brigade Nord.

Hæren leverer operative avdelinger til 

bruk både nasjonalt og internasjonalt i 

fred, krise, væpnet konflikt og krig. 

Hoved aktivite ten i Hæren retter seg mot 

operative leveranser, styrkeproduksjon og 

kompetanseutvikling. Disse aktivitetene er 

HÆRSTABEN 

Hærstaben er Generalinspektøren i Hærens stab 

til støtte for ledelse og styring av Hæren. 

Hærstaben ledes av stabssjefen som også fungerer 

som stedfortredende GIH. Hærstaben består 

av avdelinger for informasjon, virksomhetsstyring, 

personell, operasjoner, organisasjon og materiell 

og en stabsstøtteavdeling. 

Brigader 

Arild Harald Thobiassen 

LEVERER: 

Brigade Nord har styrker på nasjonal 

beredskap, og leverer kontinuerlig 

avdelinger til operasjoner i utlandet. 

gjensidig avhengig av hverandre. 

Hærstyrkene er løpende engasjert i beredskapsoppdrag 

nasjonalt, i tillegg til å stille 

den største andelen av Norges bidrag til 

operasjoner i utlandet. Hærstyrkene vokter 

grensen mot Russland og har ansvaret for 

Brigader 

Rune Jakobsen 

vakthold ved de kongelige residenser. 

Hærens bidrag i operasjoner omfatter hele 

spekteret av militære operasjoner; støtte til 

nødhjelp, vakt og sikring, overvåkning, 

stabiliseringsoppdrag og regu lære strids - 

oppdrag. 

FORSVARETS KOMPETANSESENTER 

LOGISTIKK OG OPERATIV STØTTE (FKL) 

FKL er et felles kompetansesenter for logistikk og operasjonsstøtte for 

hele Forsvaret. FKL består av Forsvarets ABC-skole, Forsvarets ammunisjons- 

og EOD skole, Forsvarets logistikkskole, Forsvarets transport skole, 

Forsvarets hundeskole og Forsvarets tekniske befalsskole. Militærpoliti i 

alle forsvarsgrener får også deler av sin utdannelse på FKL. 

OPERASJONSSTØTTEAVDELINGEN I HÆREN (OPS STØ) 

OPS STØ er ansvarlig for forpleining og forlegning, velferd, idrett, sosialtjeneste, 

skyte- øvingsfelt, eiendom, bygg og anlegg samt produksjonen 

på landverkstedene ved alle Hærens garnisoner. I enkelte garnisoner 

leverer OPS STØ også disse tjenestene til avdelinger utenfor Hæren. 

HÆRENS TRANSFORMASJONS- 

OG DOKTRINEKOMMANDO (TRADOK) 

Hærens transformasjons- og doktrinekommando (TRADOK) utvikler 

taktiske doktriner, konsepter, taktikk, teknikk og prosedyrer 

gjennom utarbeidelse av retningslinjer, reglementer og utdanningsprogrammer. 

Avdelingen gjennomfører en rekke kurs, og har hovedansvaret 

for utvikling, CD&E-aktivitet og troppeprøver. Et annet kjerneområde 

er utdanningsstøtte og kontroll til operasjonsspesifikk trening, godkjenning 

og sertifisering av enkeltsoldater og enheter fra lag til brigadestab. I tillegg 

skal fagsjefene i TRADOK forvalte Hærens kultur og tradisjoner 

ved å ivareta ansvaret for Hærens våpen- og troppearter. 

ANDRE AVDELINGER UNDERLAGT GIH 

Brigader 

Barthold Hals 

BESTÅR AV: 

TRADOK består av en stab, Hærens skole for taktikk og operasjoner, Hærens taktiske treningssenter, 

Forsvarets vinterskole, Fagsjef manøver, Fagsjef artilleri, Fagsjef ingeniør & ABC-vern, 

Fagsjef samband, Fagsjef logistikk, Fagsjef sanitet og Fagsjef ISTAR. 

LEVERER: 

TRADOK utdanner, trener og sertifiserer soldater, befal og avdelinger på alle nivåer i Hæren 

og Forsvaret for operasjoner nasjonalt og i utlandet. 

GARNISONEN I SØR-VARANGER (GSV) har som hovedoppgave å bevokte den 196 km 

lange grensen mot vår store nabo i øst, Russland. Oppdraget løses både med båt, til fots 

og med ski eller snøscooter på vinteren. 

HANS MAJESTET KONGENS GARDE (HMKG) er kongehusets militære livvaktavdeling 

24 timer i døgnet, 365 dager i året. Vaktholdet utføres i nært samarbeid med Politiet. 

I tillegg til vakthold ved de kongelige residenser, trenes og utdannes alle gardister i krevende 

og utfordrende spesialiserte militære stridsoppdrag - både som enkeltinfanterister og som 

infanteriavdeling. Dette for å kunne ivareta Hans Majestet Kongen og hans families sikkerhet 

på en moderne måte i tilfelle krise eller eventuell krig. 

KRIGSSKOLEN (KS) er den eldste institusjon for høyere utdanning i Norge, og har siden 

1750 drevet lederutdanning i Hæren og Forsvaret. Profesjonsutdanningen ved Krigsskolen 

tilbyr kadettene praktiske soldatferdigheter og teoretiske kunnskaper av høy kvalitet, og 

gir samtidig Hærens fremtidige ledere en unik mulighet til å videreutvikle sine personlige 

lederegenskaper under utdanningen. 

n Denne organiseringen beskriver Hæren etter omorganiseringen 1. august, 2009. 

F JUNI 2009 97

98 VD2:Layout 1 25.05.09 15.06 Side 98 

98 

NY ADRESSE: Hovedredaksjonen i Oslo har flyttet til nye lokaler. 

Ny besøksadresse er Grev Wedels plass 7. Postadressen og hovednummeret, 

tlf. 23 09 20 30, er som før. Merk likevel at direktenumrene til staben er endret. 

HOVEDREDAKSJONEN 

BESØKSADRESSE: 

Grev Wedels plass 7 

POSTADRESSE: 

Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo 

TELEFON: 

Sivilt: 23 09 20 30 

Militært: 0510 2030 

TELEFAKS: 23 09 20 31 

E-POST: fofo@fofo.no 

tips@fofo.no 

annonser@fofo.no 

JUNI 2009 F 

AVISEN MED EGEN PAKKEDISK 

Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen 

Sportsredaksjon: Melvind Snerken 

Felgen med lystbetont terapi: 

KALKDØDAREN 

- redningen for giktplagede mennesker? 

RINGEBU: - Sykkelreparatør Reodor Felgens overraskende 

reise til Ringebu i går er i dag samtaleemnet på 

Krokryggen Gamle hjem, der en rekke giktplagede 

eldre mennesker fikk gleden av oppfinnerens første 

demonstrasjon av det nykonstruerte, svenskinspirerte, 

fysikalske apparat, «Kalkdødaren Nubbe», - et 

fikst, stillbart heiseapparat, spesielt konstruert for 

folkmed forkalkninger i ledd- og skulderpartier. 

Ved daglig bruk av Reodor Felgens fysikalske 

apparatur vil den enkelte alderspensjonær lettere 

holde sine ledd- og skulderpartier i trim, først og 

fremst fordi strekkøvelsene blir langt mer lystbetonte 

enn de øvelser man vanligvis benytter seg 

av i dag, heter det i en uttalelse fra en 87-årig gammel 

gubbe på Krokryggen Gamlehjem som har 

kalknedslag i begge skuldre. Den leveres med følgende 

spesialutstyr for de nordiske land: Norge: 

Old Brandy. Sverige: Renad («Finkel»). 

Fin land: Koskenkorva. 

Vellykket selskapsreise: 

Forlengst innkjørt 

Meieribestyrer 

Olvar O. 

Kleppvold var 

sjåfør og fraktet 

sitt reiseselskap trygt gjennom 

hovedstadens trafikale labyrint. 

NORD-NORGE-KONTORET 

BESØKSADRESSE: 

Istindportalen, Heggelia 

POSTADRESSE: 

Postboks 1103, 9326 Bardufoss 

TELEFON: 

Sivilt: 77 89 60 30 

Militært: 0580 6030 

Mobil: 906 25 318 

tappenstrek 

I nesten 50 år laget 

Kjell Aukrust Flåklypa 

Tidende i Mannskaps - 

avisa, senere Forsvarets 

forum. Her er det beste 

fra hver årgang. 

Denne gang: 

1974 

Sykkelreparatør Reodor Felgen demonstrerer siste fysikalske 

apparat på Krokryggen Gamlehjem. «Kalk dødaren» 

er spesialkonstruert for funksjonshemmede med stive ledd. 

(Privat til Flåklypa Tidende). Slidre Dampysteri og Valdres Hønseopp dretteri 

& Sønns kombinerte selskapsreise til Oslo lørdag, ble på alle måter vellykket, 

takket være sjåfør og reiseleder Olvar O. Kleppvolds myndige ledelse. 

Etter en hyggelig camping 

med overnatting på Eke - 

berg sletta beså man Vige - 

landsanlegget og utgravningene 

i Studenter - 

lunden i forbindelse med 

den nye tunnelbanen. 

Turen hjem til Valdres ble 

lagt gjennom City-passasjen 

tross skiltet om «INN - 

KJØRING FORBUDT». En 

patruljerende politikonstabel 

som stoppet selskapet, 

ble av sjåføren på en 

korrekt måte gjort oppmerksom 

på at hans bil 

hadde gått drøye 400 000 

km, og at den følgelig forlengst 

var innkjørt! 

TRYKK: 

AKTIETRYKKERIET – OSLO 

E-POST: tl@fofo.no Neste nummer: 1. juli 

TELEFON 

23 09 20 30 

TIPS• DESK 

23 09 20 40 

LINJENUMMER I BLÅTT 

Journalist 

SVEIN ARSTAD 

23 09 20 35 

sa@fofo.no 

Utgavesjef 

OLE KÅRE EIDE 

23 09 20 42 

oke@fofo.no 

Redaktør 

ERLING EIKLI 

23 09 20 33 

ee@fofo.no 

Fotosjef 

ARNE FLAATEN 

23 09 20 38 

af@fofo.no 

Journalist 

GRO ANITA FURREVIK 

23 09 20 37 

gaf@fofo.no 

Designer 

NINA E. H. HAUGE 

23 09 20 43 

neh@fofo.no 

Kontorleder/annonsesjef 

GUNN-HILDE KOLSTAD 

23 09 20 30 

ghk@fofo.no 

Kontorleder Nord-Norge 

TORBJØRN LØVLAND 

77 89 60 30 

tl@fofo.no 

Fotojournalist 

CHRISTIAN NØRSTEBØ 

23 09 20 39 

cn@fofo.no 

Journalist 

ØYVIND FØRLAND OLSEN 

23 09 20 36 

ofo@fofo.no 

Utgavesjef 

PAAL RAVNAAS 

23 09 20 41 

pr@fofo.no 

Reportasjeleder 

JAHN RØNNE 

23 09 20 34 

jr@fofo.no 

Ansvarlig redaktør 

TOR EIGIL STORDAHL 

23 09 20 32 

tes@fofo.no 

Kannibalisme har – blant lokale opprørsgrupper i Kongo – vært brukt som 

virkemiddel i krig. Ja, det er sant. Hensikten har vært å spre frykt. Men det betyr 

ikke at de som bor der, ikke tør å tulle med det. Derfor serverer jeg her to 

bløte kannibalvitser, hørt i Kongo. God fornøyelse! 

Det var en gang en kannibal som spiste en misjonær – han sa: Det var et sjeldent 

godt menneske. 

Og så var det kannibalen som hadde et bedre måltid. På menyen? Politiker uten 

ryggrad. (oke)

aktuelt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?