Bil Bransjen - Norges Bilbransjeforbund

ilbransjen 

B i l b r a n s j ens eget fagblad - 78. årgang nr. 3 - 2007 

Jan Gustav 

Thrane-Steen: 

Alene på 

toppen

Utopia Reklamebyrå AS 

fordi 

det ofte er nødvendig å tenke nytt når vi står overfor de 

krevende oppgavene, må vi kaste vrak på det gamle og 

ruste opp utstyr og metoder. Da er det godt å tenke på 

at 

arbeidsglede ruster aldri 

www.wuerth.no

Innhold 

8 Langsiktig investor 

14 Tar inn folk med fagbrev 

18 Gummi, sot, plast og olje 

22 Skreddersydd 

videreutdanning 

26 Merverdiavgfi t 

- erstatningsbiler 

28 Medlemsinformasjon 

31 Advokatene svarer 

32 Et år i NHOs Arbeidsmiljøfond 

36 EU/EØS-notiser 

38 Bør europeiske merkeforhandlere 

misunne amerikanske 

bilforhandlere? 

40 Rydder for fullt 

42 Drivstoffet forurenser 

Bilbransjen 

Utgitt av Norges Bilbransjeforbunds 

Servicekontor 

Postboks 2804 Solli, 0204 Oslo 

Drammensveien 97, 0273 Oslo 

Tlf: 22 54 21 00 Telefaks: 22 44 10 56 

E-post: bilbransjen@nbf.no 

www.nbf.no 

Redaktør 

Anne Evensen, 

tlf. 982 23 818 

anne.evensen@nbf.no 

Annonsesjef: 

Leif J. Kneppen, tlf. 982 23 820 

leif.kneppen@nbf.no 

Årsabonnement: 

Innenlands kr 460,- 

Utenlands kr 480,- 

Layout og produksjon: 

Anne Evensen og Jan Almås 

Trykk: 

AS Merkur-Trykk, Oslo 

ISSN 0006-2367 

Redaksjonen avsluttet 12. mars 2007 

Forsidefoto: Trygve Larsen 

NBF-konferanser 

NBF arrangerer hvert år to store konferanser for alle våre medlemmer og 

samarbeidspartnere. 

Årskonferansen 

Den ene er Årskonferansen som går av stabelen i disse dager i Oslo. Målet 

med konferansen er at deltagerne skal få muligheten til, sammen med andre 

kolleger og konkurrenter, å få et avbrekk i hverdagen, faglig påfyll og forhåpentligvis 

nyttig informasjon. 

I tillegg til å møte nye og gamle bekjente, og bearbeide sine nettverk er 

konferansens innhold lagt opp slik at vi forhåpentligvis får våre statsråder og 

politikere til å tilkjennegi regjeringens og partienes syn på mange av våre meget 

relevante problemstillinger. Samtidig som det gir oss muligheten til å synliggjøre 

oss som bransje overfor politikerne og formidle våre aktuelle tema. 

Videre har vi lagt vekt på nok en gang å få rekruttering gang satt på kartet. 

Her er både sentrale og lokale tiltak viktig. Alle bransjer sliter med dette problemet, 

og vår bransje er ikke noe unntak i disse økonomiske oppgangstider, 

som for øvrig ser ut til å vare en stund til. Eller gjør de det? Dette spørsmålet, 

samt noen fl ere håper vi at Tor Steig, sjeføkonom i NHO, kan gi oss svaret på 

eller i vertfall gi antydninger om. 

Erfaringer fra kolleger i andre land er også interessant, likeledes å høre om 

vi ivaretar kundenes interesser. Forbrukerombudet vil gi oss noen tilbakemeldinger 

på dette. Etter at tema merkevarebygging har blitt kommunisert, vil vi 

få høre litt om nykommeren Autotal og hva slags produkter de ser for seg i vår 

verdikjede. Konferansen avrundes med noe helt spesielt, ledelse, improvisasjon 

og musikk. Her håper vi det bokstavelig talt skal svinge. 

Verkstedkonferansen 

Nøyaktig seks måneder etter Årskonferansen arrangerer 

NBF nok en stor konferanse - vår kjente 

verkstedkonferanse på Storefjell 19. - 22. september. 

Dyktige medarbeidere i NBFs administrasjon 

har allerede lagt ned mange timer i å forberede 

programmet til høstarrangementet. 

Arbeidet med begge disse konferansene 

gjør vi med stor glede, fordi vi får tilbakemeldinger 

fra våre medlemmer på 

at innholdet, det å treffe nye og gamle 

kolleger, diskutere med konkurrenter 

og kanskje ikke minst det å få 

noen timers avbrekk fra hverdagen, 

er en vitamin innsprøyting. 

Det håper jeg dere får også ved 

årets konferanser. 

Syver Leivestad 

Administrerende direktør NBF

aktuelt 

Kostnadene ved bilhold øker igjen 

Årlige bilholdskostnader har økt med 

over 6 prosent det siste året. Det viser 

beregninger som Opplysningsrådet 

for Veitrafi kken AS har 

utført. Kostnadsoversikten 

er vist 

i publikasjonen 

”Eksempler 

på beregning 

av kostnader ved 

bilhold, januar 2007”. 

Til sammenligning økte 

konsumprisindeksen i 

2006 med 2,3 % (KPI totalindeks). 

- Kostnadene ved å eie 

og bruke egen bil har økt vesentlig 

for andre året på rad, uttaler 

produktsjef Jan Petter Røssevold i 

Nye regler for bruktbilimporten 

Fra 1. mai vil reglene for bruksfradrag 

bli endret. Endringene skjer 

på bakgrunn av at ESA har fastslått 

at gjeldende regler 

Opplysningsrådet for Veitrafi kken AS. 

Den største kostnadsøkningen 

skyldes renter av bundet kapital. Renteøkningene 

i 2006 har medført 

at renteutgiftene nå 

utgjør om lag 

10% av de totale 

bilholdskostnadene. 

Avskrivning 

er fortsatt 

den største 

kostnadskomponenten 

og står for 

ca. 30 % for en rimelig bil og 

vel 50 % for en dyrere bil. Dernest 

kommer kostnadene til drivstoff med 

ca. 20 %. 

Kilde: OFV 

Krig i miljømarkedsføringen av nye biler 

Så er krigen om laveste CO 2-utslipp i 

gang i markedsføringen fra tre store 

bilimportører, melder BilNytt. Temaer 

er Passat Blue Motion (136/137 g/km), 

Peugeot 307 SW (134 g/km) og Toyota 

Prius (104 g/km). 

Det kan være verdt å minne om 

at Forbrukerombudet (se s. 22 i Bilbransjen 

1/07) har sett problemet 

og forteller om hva som vil bli lagt til 

grunn i kontrollen om miljømarkedsføring 

av nye biler i tiden fremover er 

korrekt og fullstendig (dvs. ikke villledende 

for publikum). (EH) 

ikke er i samsvar med EØS-avtalen. 

Endringene vil omfatte bruktimporterte 

personbiler, varebiler i klasse 

1 og 2, minibusser og drosjer som 

førstegangsregistreres etter 1. mai. 

Fra samme dato vil også den någjeldende, 

aldersbaserte tabellen for 

bruksfradrag bli justert. 

For avgiftspliktige uten toll- og avgiftskreditt 

videreføres systemet med 

(reviderte) tabellfradrag, men den 

avgiftspliktige kan innen 15 dager etter 

registreringen kreve å få fastsatt 

bruksfradraget etter en alternativ 

metode beregnet som ”forholdstall”. 

Basis for forholdstallet er historisk 

nybilpris (OFV) justert for infl asjon 

sammenholdt med dagens bruktbil- 

4 

Bilbransjen 0307 

Endringer for brukthandel 

Nærings- og handelsdepartementet 

foretok 20. november 2006 en revisjon 

av forskriften om handelsverksemd 

med brukte eller kasserte ting. Endingene 

trådte i kraft 1. januar i år. 

Bilbransjens inntak og videresalg 

av brukte motorvogner berøres 

av fl ere endringer i forskriftens §§ 

3,4,7,9 og 16. Generelt er søknadsprosessene 

for løyve forenklet og departementet 

mener at 

hensynet til 

å forhindre 

kjøp og salg 

av tyvegods 

blir bedre 

ivaretatt. 

Departementet 

varsler for 

øvrig at det 

vil arbeide 

videre med 

å få etablert 

et sentralt 

brukthan- 

Nærings- og handelsminister 

Dag Terje Andersen. 

Foto: Arbeiderpartiet 

delsregister og tidsbegrensede bruktbilhandelstillatelser. 

Forskriften fi nnes på www.lovdata. 

no under ”sentrale forskrifter” og 

”Handel.Auksjoner” under nevnte departement. 

(EH) 

verdi (dvs. bruktbilkatalogen Eurotaxglass). 

Valget av alternativ metode 

er bindende for avgiftspliktige. 

Avgiftspliktige som har toll- og 

avgiftskreditt kan allerede ved registreringen 

velge den alternative 

”forholdstallmetoden”. Foretas det 

ikke et slikt valg, vil avgiftsberegningen 

foretas ved bruk av (standard) 

tabellverk. Valget av metode kan ikke 

senere endres. 

For biler som ikke fi nnes i prislistene 

blir avgiftsfastsettelsen foretatt 

av en såkalt ”særskilt enhet”. Denne 

kan ikke påklages til direktoratet, 

men avgjørelsen kan innbringes for 

en ”referansegruppe” som kan avgi 

uttalelse. (EH)

Bom for visse bompengeprosjekter? 

ESA vurderer om seks norske bompengeprosjekter 

strider mot EU-direktiver 

om at ”nytteprinsippet” skal 

ligge til grunn for brukerbetalingen. 

Prinsippet innebærer at trafi kantene 

får en bedre veiløsning for pengene 

de betaler. 

ESAs vurderinger omfatter Har- 

I 2006 ble verkstedenes markedsandel 

av utførte PKK hele 88,8 prosent. 

NAF hadde 9,7 prosent av kontrollene, 

mens trafi kkstasjonenes andel falt 

Mazda sin høye produktkvalitet er nå 

bekreftet av den uavhengige garantispesialisten 

Warrenty 

Direct. Gjennom 

den største undersøkelsen 

gjennomført 

til nå, kom 

Mazda helt til 

topps. Nesten 

92 % av alle 

Mazdaer fra tre til ni 

år har aldri hatt en eneste garantifeil. 

Warranty Direct, som startet sin 

virksomhet 1997, har sett på mer enn 

dangerbrua, Rennfastsambandet i 

Rogaland, fergesambandet Lavik- 

Oppedal, riksvei 4 på Gjøvik, den 

gamle Svinesund-brua og riksvei 9 i 

Setesdal. ESA har dog så langt ikke 

reist formell ”sak” i noen av de planlagte 

prosjektene med ”forhåndsinnkreving” 

som er nevnt ovenfor. (EH) 

PKK: Verkstedene tar stadig større 

markedsandel 

ned til bare 1,5 prosent. Totalt ble det 

i 2006 utført til sammen 1 121 436 

kontroller av lette, mellomtunge og 

tunge biler. (EH) 

Mazda aller best i stor kvalitetsundersøkelse 

450 000 biler i Storbritania og USA, og 

33 ulike bilmerker. 

Mazda kom på første plass i 

den store undersøkelsen, 

med bare 8,04 feilprosent 

av alle 

undersøkte 

biler 

som var 

mellom 

tre og ni 

år gamle. 

De japanske 

bilmerkene dominerte listen. Beste 

ikke-japan ble Kia på femteplass og 

5 


Bil på klagetoppen 

I årsrapporten for 2006 fra den statlige 

myndigheten Sekretariatet for 

forbrukertvistutvalget og markedsrådet 

kan vi lese at bilsaker topper 

klagestatistikken. Av de 776 avgjorte 

sakene omhandlet hele 168 saker bil. 

Som nr. to på listen kommer saker 

ifm. håndverkertjenester. Saksbehandlingstiden 

var i 2006 på 171 

dager. 

les mer på www.forbrukertvistutvalget.no 

Nytt fra Forbrukerombudet 

Forbrukerombudet har nå samlet lenker 

av spesiell relevans for bilbransjen 

på forbrukerombudet.no - under 

valget biler. Her fi nnes også generell 

informasjon som er av betydning for 

bransjen. 

beste europeiske bilmerke ble Mini 

på niende plass etterfulgt av Citroen. 

Langt ned på listen fi nner vi bilmerker 

som Porsche, BMW, Mercedes, 

Volvo, Audi og Saab. 

En titt på resultatene viser følgende: 

1. Mazda - 8.04 % 

2. Honda - 8.90 % 

3. Toyota - 15.78 % 

4. Mitsubishi - 17.04 % 

5. Kia - 17.39 % 

6. Subaru - 18.46 % 

7. Nissan - 18.86 % 

8. Lexus - 20.05 % 

Kilde: Mazda Motor Norge 

aktuelt

aktuelt 

Mange små virksomheter bryter regelverket. 

Mange tenker ikke over at kjemikalier må 

oppbevares forskriftsmessig. 

Mer samarbeid 

Ansatte bør ikke sitte alene med 

arbeidsoppgaver og ansvar. All den 

tid mennesker er fl okkdyr, er det 

beste for medarbeiderne at de får 

samarbeide. Dette gir mye større 

trygghet og mental ro. Det skriver 

Finansavisen, som henviser til den 

danske psykologen Jill Byrnit, som 

forsker på fellestrekk mellom apesinn 

og menneskesinn. 

Ifølge Finansavisen tar forskeren 

også til orde for at ledere må gå mer 

rundt, snakke med sine ansatte og 

Bilsalget i februar 

I februar 2007 ble det registrert 9 793 

nye personbiler. Det er 2 448 fl ere enn 

i februar 2006, en økning på 33,3 %. 

Bruktimporten endte på 1 992 personbiler, 

ned 89 biler (-4,3 %) sammenlignet 

med februar 2006. 

Dieselandelen av nye personbiler 

holder seg på et historisk høyt nivå. 

I februar ble det registrert 7 222 nye 

dieseldrevne personbiler, noe som 

tilsvarer en andel på 73,7 %. Dieselandelen 

i februar 2006 var 47,4 %. 

For 10 år siden var dieselandelen i 

samme måned kun 6,3 %. 

Kilde: OFV 

Fylkesmannen og SFTs kontroll i fjor 

av 304 verksteder, renserier og virksomheter 

i plast- og gummiindustrien 

viser at mange virksomheter håndterer 

kjemikalier og farlig avfall for 

dårlig. Forurensningsmyndighetene er 

ikke fornøyd med resultatene og starter 

nå en ny landsomfattende kontrollaksjon 

i de samme bransjene. 

Kontrollene ga Fylkesmannen og 

SFT god oversikt over virksomhetenes 

bruk av kjemikalier og anledning til å 

informere om regelverket. Kontrollene 

viste at alt for mange bryter regelverket. 

- Vi er fornøyd med at vi ikke fant 

forbudte kjemikalier i bruk, men 

misfornøyd med at halvparten av 

Foto: J. Hollingsworth 

fi nne ut hvordan hver enkelt medarbeider 

har det. Dette fordi folk 

foretrekker en sjef som står ved sitt 

lederansvar, og som tar seg tid til å 

avklare med medarbeideren om en 

oppgave kan betraktes som løst eller 

ikke. Kilde: Ukeavisen Ledelse 

Nytt nettsted for kjøp og salg av biler 

I disse dager er www.motorvogn.no 

lansert. Det er en gratis webportal 

for kjøp og salg av biler og biltilbehør. 

Motorvogn.no er gratis å bruke for 

både bedrifter og privatpersoner. 

Ideen bak webportalen er best 

brukervennlighet innenfor kjøp- og 

salgsider uten omkostninger for brukerne. 

I første omgang vil portalen kun 

være en ren kjøp og salgside for 

bedrifter og privatpersoner, men vil 

over en kort tid utvides til å omfatte 

hjelpesider for de som skal kjøpe 

eller selge biler. Tips, skjemaer og 

6 


virksomhetene mangler rutiner for 

håndtering av sine kjemikalier og at 

en tredel ikke har oppdatert dokumentasjon 

om dem, sier SFT-direktør 

Ellen Hambro. Det er svært viktig 

at virksomhetene raskt får på plass 

gode rutiner for dette og at regelverket 

overholdes. 

Fylkesmannen reagerte med 

tvangsmulkt overfor de virksomhetene 

som hadde de alvorligste 

avvikene, for å sikre at tiltak blir gjennomført. 

For kontrollene som skal 

gjennomføres i år, vil Fylkesmannen 

reagere strengt på alvorlige brudd på 

regelverket. Politianmeldelser vil bli 

vurdert. 

Kilde: SFT 

Systematisk service 

En undersøkelse foretatt blant 303 

tilfeldig valgte bileiere av MMI Univero 

for NAF, viser at halvparten av bilene 

får systematisk service. 

Bileierne sier at de sørger for at 

bilene deres gjennomgår systematiske 

serviceettersyn, mens fi re av ti 

får foretatt service ved mistanke om 

feil. Sju av ti bruker fast verksted for 

service. Av dem som benytter fast 

verksted, velger sju av ti merkeverksted. 

(EH) 

bilrelaterte regler vil da bli en del av 

innholdet. 

Kilde: Motorvogn.no/C.Sjøtner 

H

USK 

Jubileumsdagene 

på Storefjell

8 

Bilbransjen 0307

Langsiktig 

investor 

I løpet av noen måneder vil Jan Gustav Thrane-Steen (36) og hans familie sitte som eneaksjonær 

i Motorgruppen. Eik og Thrane-Steen går hver til sitt etter 29 års samarbeid. 

Tekst og foto: Trygve Larsen 

I sine ti år som styreformann i Motorgruppen 

har Jan Gustav Thrane- 

Steen alltid holdt en lav profi l utad. Få 

i bilbransjen utenom i hans egne selskaper 

vet hvem han er, og i mediene 

har han alltid holdt en lav profi l. 

- Jeg liker det best slik, og har alltid 

vært tilbakeholden på egne vegne, 

sier den sympatiske unge småbarnsfaren 

med tre arvinger i alderen to, 

fi re og seks år. 

Bare godord 

Mennesker som kjenner han godt har 

bare godt å si om unge Jan Gustav. 

- Han er en skikkelig, ordentlig 

og trivelig gutt som mest av alt er 

opptatt av at vi skal lykkes. I tillegg 

er han ansvarsbevisst og en mann 

du lett får tillit til, sier en intern kilde 

i Motorgruppen som har fulgt unge 

Thrane-Steen i alle de år han har 

vært styreleder i konsernet. En jobb 

han fi kk i en alder av 26 år, da hans 

far Rolf gikk bort så altfor tidlig. 

Mentoren og avtroppende storaksjonær, 

tidligere konsernsjef og nå 

pensjonist, Gunnar Eik, er også raus 

med karakteristikkene av sin styreformann 

gjennom et tiår. 

- Han gikk inn i Motorgruppen 

som styreleder med ydmykhet, men 

med en fast overbevisning om å lære 

- og det så fort som mulig. Med hardt 

arbeid, entusiasme og vilje til å ta 

ansvar har han etablert sin plattform 

som styreleder og representant for 

familien, sier Eik. 

- Når Thrane-Steen nå blir 100 % 

eiere i Motorgruppen kan familiene 

Thrane-Steen og Eik se tilbake på 29 

års samarbeid. Alle vil forstå at dette 

ikke hadde vært mulig uten respekt 

og samarbeidsvilje på begge sider. 

Spesielt når en tenker på at samarbeidet 

de siste 11 årene har vært 

mellom to helt forskjellige generasjoner, 

sier Eik og ønsker Jan Gustav 

lykke til videre. 

Nå skal den unge Thrane-Steen 

ivareta familiens interesser som 

eneaksjonær i Motorgruppen. Familiebedriftene 

eier han i fellesskap 

med sine to søstre Annicehn og Edna, 

samt mor Kari. 

Eiendomsmann 

Selv betrakter Jan Gustav Thrane- 

Steen seg i første rekke som en mann 

som har lært en del om utvikling og 

drift av 

næringseiendommer. 

- Jeg 

arbeidet 

deltid for 

Christian 

Ringnes 

og Eiendomsspar 

i åtte år. Vi utviklet noen eiendommer 

sammen, og jeg fi kk også ansvaret for 

9 


en portefølje i Eiendomsspar som jeg 

har lært utrolig mye av, sier han. 

Den unge styreformannen har en 

enorm respekt for investoren Christian 

Ringnes. 

- Han er utrolig klarsynt, analytisk 

og har en enorm oversikt. Christian 

har langt på vei vært en mentor for 

meg i alle de årene jeg var i Eiendomsspar. 

Han har lært meg utrolig 

mye om investeringer og det å være 

langsiktig i eiendomsbransjen. 

Internt i Motorgruppen har den 

daglige driften i første rekke vært 

overlatt til konsernsjef Magnus Brask 

Rustad, mens eiendomsporteføljen 

har vært ivaretatt av Thrane-Steen. 

- Min far var veldig forsiktig med 

bruk av penger, og det sammen med 

langsiktigheten i eiendomsmarkedet 

har lært meg å tenke før jeg handler. 

Men det betyr ikke at du ikke må ha 

muligheten til snu deg fort rundt når 

du ser en mulighet, sier den unge 

mannen. 

Jan Gus- 

”Bilbransjen vil på noe 

sikt få problemer med 

å sitte på de attraktive 

eiendommene de 

besitter i dag.” 

tav ser mangeutfordringer 

for 

bilbransjen 

i årene som 

kommer. 

Spesielt på 

eiendomssiden. 

- Bilforhandlervirksomhet er 

arealkrevende. Bilbransjen vil på noe

sikt få problemer med å sitte på de 

attraktive eiendommene de besitter i 

dag. Annen 

handelsvirksomhet 

med 

vesentlig bedre 

marginer 

enn bilbransjen 

vil trolig 

komme til å 

presse bilforhandlerne 

ut av de mest 

attraktive 

lokalene de har i dag. 

Dilemma 

Styrelederen i Motorgruppen ser 

mange dilemma for bilbransjen og 

eiendomsdrift. 

- For det første skal vi i fremtiden 

være svært forsiktige med å bygge 

noe som helst innenfor kjerneområdet 

vårt som ikke har den nødvendige 

fl eksibiliteten. Se på mange bilanlegg 

rundt om i landet i dag. Mange av 

dem er bygget på i mange og små 

trinn etter hvert som virksomheten 

er utvidet. Resultatet er en bygningsmasse 

som er et lappverk, og som er 

altfor lite fl eksibel til å kunne benyttes 

til noe annet. Det må vi for en hver 

pris unngå. 

Motorgruppen er nå i ferd med å 

utvikle eiendommen sin på Østre Aker 

vei i Oslo hvor de har sitt hovedkvarter 

for importfunksjoner. Nå skal det 

bygges på dette anlegget hvor importselskapene 

skal sitte i andre etasje og 

to tidligere forhandlerbedrifter skal 

inn på grunnplanet. 

- Vi tar forhandleranleggene våre 

på Østre Aker vei og Abildsø og samlokaliserer 

alt sammen i lokalene 

til importselskapene. Jeg har hatt 

hovedansvaret med å foreta denne 

samlokaliseringen og sørge for at vi 

bygger et komplett anlegg som er 

fl eksibelt nok til å ivareta fremtidige 

behov, sier Jan Gustav. 

Eiendomsutvikleren er også 

opptatt av signaleffekten av å bygge 

riktig. Han ser av og til et helt klart 

motsetningsforhold mellom forhandlere 

og importører/produsenter med 

hensyn til spesifi sering og krav til 

standard. 

- Når jeg kommer på besøk til 

en konsulent eller en advokat med 

prangende kontorer har jeg lett for å 

tenke at nå kommer jeg til å betale 

altfor mye for tjenestene. Se på hvilke 

fl otte lokaler de omgir seg med. Den 

samme følelsen kan jeg lett få når 

jeg kommer 

”... et helt klart motsetningsforhold 

mellom forhandlere 

og importører/ 

produsenter med hensyn 

til spesifi sering og krav 

til standard.” 

til en bilforhandler 

med 

prangende 

lokaler. Den 

følelsen må 

vi for en hver 

pris unngå 

å gi kunden. 

Lokalene 

skal være 

hyggelige, 

nøkterne og fremfor alt praktiske, 

sier han. 

Bilmann og ikke bilmann 

Jan Gustav Thrane-Steen betrakter 

seg litt som bilmann og litt som ikke 

bilmann. 

- Jeg digger å kjøre bil. Hver gang 

jeg får en ny bil skrur jeg alltid av 

radioen og lytter til lyden av bilen. Til 

motoren, vindstøyen og bilens egne 

lyder. Rent bortsett fra dette er jeg 

mest interessert i det som er rundt 

bilen, enn selve produktet. Jeg er 

ikke den typen som leser alt mulig av 

bilblader, og er heller ikke den som 

er opptatt av alle detaljene rundt nye 

biler. 

Thrane-Steen ser på seg selv som 

en ”handyman”. 

- Jeg liker å fi kse ting og er nok 

ganske fl ink med hendene. Jeg har 

også skrudd litt på biler i yngre år, 

men i dag, med all verdens elektronikk 

er det veldig begrenset hva privatpersoner 

kan gjøre på egen bil. 

Til daglig kjører Jan Gustav en Alfa 

Romeo 159, samt en Mitsubishi Pajero. 

- Den sistnevnte stikker alltid kona 

av med. 

Til tross for at han ikke er noen 

ihuga bilfrik er det viktig for ham å 

følge med. Når det lanseres nye modeller 

innen 

Motorgruppen 

sørger Jan 

Gustav alltid 

for en eller 

fl ere prøveturer 

med de 

nye modellene. 

- Det er viktig å følge med. 

Seriøs ung mann 

Mellomtittelen er styrelederens egen 

karakteristikk av seg selv. 

10 


- Jeg fi kk et veldig stort ansvar i 

ung alder. Det har gjort noe med meg. 

Jeg hadde ikke den samme muligheten 

til å ”leke” som andre unge 

voksne. Jeg måtte ta et ansvar som 

kanskje 

”Det er mye å hente på å 

bedre eiendomsdriften, 

samt bli mye fl inkere på 

fi nans og forsikring.” 

var litt i 

overkant 

for en ung 

mann da 

min far 

døde. Dette 

ansvaret 

har nok 

preget meg mye, og vært med på å 

forme meg på godt og vondt. Samtidig 

er det utfordringer som driver mennesket. 

Driver oss fremover og får 

oss til å bruke våre evner. Det er det

ENESTE EIER. Jan Gustav Thrane-Steen og hans familie blir i løpet av våren eneaksjonærer i Motorgruppen. 

viktig å ikke glemme. For min egen 

del ønsker jeg meg ikke så mye annet 

enn mer tid. Hvis noen hadde hatt tid 

å selge hadde jeg vært en god kunde. 

Etter å ha lært mye om eiendomsdrift 

de siste årene ønsker Thrane- 

Steen nå å lære seg mer om bilbransjedrift. 

- Nå ønsker jeg å få like god erfaring 

på bil som jeg har på eiendom. 

Det er mitt nærmeste mål. 

Thrane-Steen familien har nå tre 

ben å stå på. Det ene er bil gjennom 

Motorgruppen, det andre er eiendommer, 

og det tredje er fi nans. 

- Vi har penger til å foreta investeringer 

hvis det dukker opp noe interessant, 

sier styrelederen. 

Familien eier i dag et 20-talls bil- 

forhandlerbedrifter gjennom Motorgruppen 

og Thrane-Steen. Jan Gustav 

ser det som sannsynlig at det kommer 

til å bli fl ere bilforhandlerbedrifter 

i familiens eie i løpet av de neste 

årene. 

- Vi har i dag ingen konkrete planer, 

men det er ingen tvil om at det 

er sannsynlig at vi vil eie fl ere bilforhandlerbedrifter 

om noen år. Det er 

den veien utviklingen går. Du ser at 

konsolideringen gjør at det blir færre 

og større eiere, og det stiller også 

krav til eierskapet og profesjonaliteten, 

sier han. 

Fortsatt bilimportør 

Trebarnsfaren tar også høyde for at 

Motorgruppen fortsatt er bilimportør 

11 


om fem år. Konsernet har i dag importagenturene 

for Mitsubishi, Fiat, 

Alfa Romeo og Chevrolet fra Korea. 

- Så lenge vi gjør en god jobb er 

det ingen grunn til å tro at vi kommer 

til å miste noen av våre importagenturer. 

Han tror at Mitsubishi fortsatt i 

lang tid vil være bærebjelken i konsernet. 

Etter at Daewoo skiftet navn til 

Chevrolet har det vært et kraftig løft 

for dette merket. 

- Nå opplever vi at vi har fått kunder 

på Chevrolet som aldri ville vurdert 

en Daewoo, så dette merket er 

på rett vei. Med hensyn til Fiat har det 

vært tungt, men nå taper vi ikke penger 

på dette agenturet. Sammen med 

at Fiat som produsent nå går mye

EIENDOM. Eiendomsinvestor Christian Ringnes har fungert som en mentor for unge Thrane-Steen. 

bedre enn på lenge har vi tro på at vi 

over tid skal få Fiat som et lønnsomt 

agentur både på importsiden og ute i 

forhandlerapparatet, sier styrelederen. 

Utfordringen 

Stabile rammevilkår opplever Jan 

Gustav Thrane-Steen som den største 

utfordringen for norsk bilbransje. 

- Rederinæringen er mye fl inkere 

til å påvirke politikerne enn hva bilbransjen 

er. Jeg savner større synlighet 

for bilbransjen hos de politiske 

myndigheter. Her har både B.I.L. og 

NBF en betydelig 

jobb å 

gjøre. 

Jan Gustav 

er også opptatt 

av den 

gode handelen. 

- Den gode 

forhandlingen 

er den hvor 

begge parter er like fornøyde eller 

misfornøyde. Det handler om å ta og 

om å gi. Det er mye bedre enn at den 

ene gjør en kule, og den andre sitter 

igjen som en tulling. 

Den sindige unge mannen blir mer 

ivrig enn noen gang tidligere under 

intervjuet. 

- Når ting går bra kan godt to pluss 

to bli fem eller seks. Det tror jeg virkelig 

på. 

Bilbransjen i Norge kan etter Jan 

Gustavs mening i første rekke bedre 

sine marginer innenfor tre områder. 

- Det er mye å hente på å bedre 

eiendomsdriften, samt bli mye fl inkere 

på fi nans og forsikring. Det er 

her det er penger å hente. Jeg mener 

at bilbransjen tidligere tjente så mye 

penger at det ikke var så viktig å drive 

effektivt. 

Den tiden 

”Jeg mener at bilbransjen 

tidligere tjente så mye 

penger at det ikke var så 

viktig å drive effektivt. 

Den tiden er forbi.” 

er forbi. 

Nå er 

det helt 

kritisk å 

drive så 

effektivt 

som mulig 

skal du 

ha livets 

rett i bilbransjen i fremtiden. 

Han er også krystallklar på sin egen 

rolle som styreleder og eier. 

- Som eier er det min jobb å 

stresse organisasjonen litt. De skal ha 

12 


litt press på seg, slik at de yter maksimalt. 

Men presset må ikke være for 

stort, da går det galt. Å jobbe med 

mennesker er tross alt den største 

utfordringen du kan ha som leder, 

sier Thrane-Steen. 

Siviløkonom og fabrikkleder 

Jan Gustav Thrane-Steen er utdannet 

siviløkonom fra Skottland. Etter 

at han kom hjem ble det to år i Ernst 

& Young som konsulent. Deretter ble 

han fabrikkleder på Dal i Eidsvoll. 

- Vi hadde en liten fabrikk som 

produserte tenningskabler til biler. 

Totalt inkludert meg var vi 11 ansatte, 

og på det året lærte jeg utrolig mye. 

Siden har lærekurven vært brattere 

enn for de fl este, da han som 26-åring 

måtte ta over styrelederjobben i Motorgruppen 

etter sin far. 

- I dag er vi nok større på eiendom 

totalt enn vi er på bil, men bil er spennende. 

På spørsmål om han har noen forbilder 

innen bilbransjen trekker han 

litt på det. 

- Tom Kolberg har nok vært den 

største kapitalisten innen norsk bilbransje. 

Han har nok det, sier Jan 

Gustav Thrane-Steen.

Ring 815 48 200 eller besøk mobildata.no 

“ Jeg er på 

jobb, jeg. 

Snakk 

i vei!” 

Det går an å være på selv om du egentlig er av. ProffNett er telefonsystemet som kombinerer to viktige ting for bedriften din: 

Å øke tilgjengeligheten til medarbeiderne samtidig som telefonikostnadene går ned. Bort med fasttelefon og sentralbord. 

Inn med mobiltelefon og ett nummer. Enkelt å viderekople, enkelt tresifret nummer til de du ringer mest. 

KLART 

DET 

= + 

 

+ 

VIRKER 

Nokia N73 

 

NBF har gode avtaler med MobilData og Telenor både når det gjelder mobil, fasttelefon og bredbånd. 

Kontaktpersoner Telenor Viviann Koch, tlf. 970 09 200 – viviann.koch@telenor.com 

Sverre Kristian Pettersen, tlf. 957 41 250 – sverre-kristian.pettersen@telenor.com 

Kontaktpersoner MobilData Cedric Guttormsen, tlf. 900 29 393 – cedric@mobildata.no 

Morten Leren, tlf. 908 80 909 – morten.leren@mobildata.no 

 

 

 

FOTO: GETTYIMAGES

UTEKONTROLL: En viktig del av arbeidet 

til Statens vegvesens bilkontrollfolk er 

å gjennomføre tekniske og dokumentmessige 

kontroller ute på veiene. Disse 

gjennomføres som oftest sammen med 

politiet og Tollvesenet. FOTO STATENS 

VEGVESEN 

Bilkontroll: 

Tar inn folk med fagbrev 

I gamle dager var Statens Bilsakkyndige befolket med ingeniører. I dag får ikke 

Statens Vegvesen tak i slike, så nå er turen kommet til erfarne folk med fagbrev. 

14 


Av Stein Bekkevold 

Stasjonssjef Knut Olav Røang ved Trafi 

kkstasjonen på Risløkka i Oslo sier 

at ”vi har søkt etter ingeniører, men 

de vil heller jobbe i det private, så nå 

tar vi inn fagfolk med dokumenterte 

kunnskaper (fagbrev) og erfaring, og 

lærer dem resten her. Pluss ved Kontrollskolen 

ved Høgskolen i Agder”. 

Og det er vel greit nok. 

I våre dager kan kontrollen foretas 

hos Statens vegvesen, NAF og spesielt 

godkjente bilverksteder og kontrollorgan. 

Her er litt om bakgrunnen for bilkontroll 

her i landet, en kontroll som 

er høyst nødvendig med vårt krevende 

veinett, og den høye snittalderen på 

bilparken. 

Omfattende regler 

Forskriftene som omhandler bilkontroll 

er utrolig omfattende, slik 

forskrifter gjerne er. De ble siste gang 

fastsatt av Samferdselsdepartementet 

den 8. august 2002. Regelverket 

har bl.a. hjemmel i vegtrafi kklov av 

18. juni 1965. Deler av forskriftene 

er pusset opp: De ble endret 13. feb 

2003, 20. feb 2003, 9. jan 2004, 21. jan 

2004, og 10. juni 2004. 

Forskriftens viktige kapittel 2 

(tungbil etc.) gjelder norskregistrerte 

kjøretøy, slik: Biler med tillatt totalvekt 

over 3500 kg og alle biler som er 

registrert for 10 personer eller fl ere; 

tilhengere, herunder semitrailere, 

med tillatt totalvekt over 3500 kg; 

drosjer, ambulanser, og såkalte leilighetsambulanser 

som bare brukes 

som ambulanse av og til. Og biler 

med tillatt totalvekt 3500 kg eller 

mindre, unntatt biler som nevnt i 

punkt 3. 

Sjekk etter fi re år 

For personbiler gjelder – som mange 

i bransjen allerede vet - at de skal 

kontrolleres første gang i det fjerde 

kalenderåret etter 1. gangs registrering. 

Deretter skal de sjekkes hvert 

annet år. Biler med tillatt totalvekt 

over 3500 kg skal kontrolleres første 

gang i det andre kalenderåret etter 1. 

gangs registrering og deretter årlig. 

Det er eierens ansvar å sørge for at 

kjøretøyet blir kontrollert og godkjent 

innen kontrollfristen. For at bileier 

lettere skal huske når bilen skal kontrolleres, 

vil vedkommende få tilsendt 

en påminnelse i posten. Vegvesenets 

anbefaling er at man bestiller tid for 

kontroll så snart påminnelsen kom- 

15 


mer, slik at eventuelle reparasjoner 

kan foretas før fristen går ut. Kontrollen 

kan foretas hos Statens vegvesen, 

NAF og spesielt godkjente bilverksteder 

og kontrollorgan. 

Import, ikke minst 

Hos Røang på Risløkka i Oslo står det 

nesten dagstøtt ti personbiler eller 

fl ere, klare for ev. godkjenning. Dette 

er privatimporterte biler og noen av 

dem vi selv sjekket, hadde meget 

sterkt behov for utbedring. En eldre 

Mercedes hadde for eksempel et 

motorrom vi fi kk vondt i magen av, så 

korrodert og skittent var det. 

Ellers er det mest tungbilkontroll 

det går i nå for tiden, i og med at autoriserte 

verksteder og NAF jo tar det 

meste av lettbilsjekken. 

Planmyndighetene trodde en stund 

at langt mer av bilkontroll m.m. skulle 

kunne overføres til internett, man 

skulle få til en slags virtuell trafi kstasjon. 

Men ifølge Røang skjer bare 

8-10 prosent av alle transaksjoner 

der, resten skjer ved personlig, fysisk 

fremmøte med eier/sjåfør og bil. Det 

er rart med det: Vi vil ha papiraviser 

ved siden av nettet, og vi vil ha den 

fysiske bil-hverdagen også. Slik er vi 

mennesker konstruert. Og slik vil vi 

PÅ RULLER: Vektstasjonene er gode baser for bilkontrollene. Her sjekkes ikke bare vekt og lastsikring – som det er en del 

problemer med, men også alt annet. FOTO STATENS VEGVESEN

SKJERMER 

PANSERE 

FRONTDELER 

STØTFANGERE 

GRILLER 

RUSTSKADE- 

DELER 

HOVEDLYS 

BLINKLYS 

BAKLYS 

I HALL: Virksomheten i hallene ble redusert da mange bilverksteder og NAFs testestasjoner ble godkjent for periodisk kjøretøykontroll.Trafi 

kkstasjonene tar jo sin del, men mest blir det å sjekke tungbiler, ombygde/påbygde biler, og direkteimporterte personbiler 

f.eks. fra Tyskland. Her sjekker stasjonssjef Knut Olav Røang en importert Mercedes. FOTO STEIN BEKKEVOLD 

ganske sikkert ha det i mange år fortsatt. 

Det papirløse samfunn er nok 

en utopi. 

Førerprøver da? Dette var jo en 

del av hverdagen for oss som jobbet i 

Statens Bilsakkyndige før i tiden. Nå 

foretas teoriprøvene per dataskjerm 

og oppkjøringen med folk som har 

gått på HINT (gamle Statens Sjåførlærerskole 

i Stjørdal). HINT betyr 

Høgskolen i Nord-Trøndelag. 

www.veng.no 

® 

3 års garanti 

DRIVSTOFFTANKER 

PÅFYLLINGSRØR 

Må ha ingeniører 

Til en del av arbeidet ved en trafi kkstasjon 

vil det alllikevel være behov 

for ingeniører som f.eks. kan etterkontrollere 

påbygg og ombygginger. 

Her er regelverket så strengt at det 

ikke er noen vei utenom. Så nå må 

noen trylle med lønningene, skal Røang 

og hans kolleger rundt i landet, få 

tak i yngre ingeniører som kan regne 

bil, og som kan avløse den gamle gar- 

RADIATORER 

VIFTE M/MOTOR 

Condenser NYHET 

Intercooler NYHET 

STØTDEMPERE SPEIL 

HENGERFESTER 

EKSOSANLEGG 

16 


PLAST INNERSKJERMER 

den som skal pensjoneres om noen 

år. De ligger i forhandlinger, men utfallet 

er uvisst. 

Egentlig skulle man tro at utfallet 

var gitt, i og med at som folk på 

høyeste politikerplan snakker vidt og 

bredt om Nullvisjonen. Man senker 

ikke akkurat trafi kkulykkene ved å 

redusere kvalitetsnivået på lovfestet 

bilkontroll, gjør man vel? 

KAROSSERIDELER & mye mer... 

Veng avd. Halden 

Isebakkevn. 6 

1787 Berg i Østfold 

Tlf. 69 19 54 00 

Veng avd. Oslo 

Gladengveien 16 

0661 Oslo 

Tlf. 23 18 08 80 

Veng avd. Stavanger 

Hillevågsveien 70 

4016 Stavanger 

Tlf. 51 58 81 00 

ONLINE KATALOG 

E-Handels løsning 

Hurtig Bestilling 

Vare Katalog 

Online Lager Status 

Rest Ordre Løsning 

www.veng.no 

Veng Norge AS

Ta grep om 

sikkerheten ... 

... og prisen 

Ingen andre dekkmerker er mer populære i Norge enn Continental. Det skyldes at vi lager kvalitetsdekk 

som vinner tester år etter år. Men det handler ikke bare om å ta grep om publikum, det handler også 

om godt veigrep. ContiSportContact 3 med riller som visker veibanen fri for vann kan øke sikkerheten 

på veien i sommer. Legg turen innom din forhandler for et hyggelig pristilbud. 

Norges mest kjøpte dekk

Dekk: 

Gummi, sot, 

plast og olje 

Tro det eller ei, men det er straks sesong for sommerdekk. Det er nesten ikke gummi 

i dem, men skitt au – så lenge de gjør nytten. Her lærer du mer om silika, PBR og 

zirkondioksid... 

Av Stein Bekkevold 

Gummihjul lages av plast. Om du 

trodde at de lages av gummi, er du 

feilinformert. Dvs. litt naturgummi 

– også kalt kautsjuk - inneholder de 

jo, men det meste er plastgummiene 

(elastomerene) styrenbutadien SBR, 

nitrilbutadien NBR og polybutadien 

PBR. Og så er det en masse sot, litt 

olje, en god del fi nmalt kvartssand, 

robuste fi bre av høyfaste plasttyper og 

stål, og lufttett gummi på innsiden. 

Lite naturgummi 

Et moderne bilhjul inneholder som 

sagt nesten ikke naturgummi lenger. 

Den generelle (hemmelige?) oppskriften 

på selve gummiblandingen 

ser nemlig slik ut: Du tar ifølge verket 

Encyclopedia of Science and Technology, 

65 deler styrenbutadien, 35 deler 

polybutadien, 67 deler sot (fi nfordelt 

karbon = kimrøk), og så litt olje (4 deler), 

litt zirkondioksid (3 deler) og litt 

annet rusk og rask – pluss altså litt 

kautsjuk, og endelig et par ulike vokstyper, 

og så har du ”gummien” som 

dekket lages av. 

Ut fra denne basisoppskrift - som 

altså går ut på deler av noe, ikke 

prosenter, varierer fabrikker som 

Michelin, Continental, Nokian og andre 

selvsagt sine egne resepter, men 

grovt sett ser blandingen ut som denne. 

Pluss at man i mønstergummien 

mikser inn litt fi nmalt kvarts og kaller 

en silika. For slitestyrkens skyld. 

Tett på innsiden 

Fordi polybutadiengummi – og neoprengummi 

- er langt mer gasstett 

enn noen andre gummityper, særlig 

når gassen den skal holde på står 

under trykk, er det disse som brukes 

som innside. Et dekk består jo av fl ere 

lag, og utenpå det gasstette legges 

bærelag og mønsterlag. Mønsterlaget 

kan også kalles slitelag eller såle. 

Dekket er bygget opp stort sett 

for hånd, ved at ulike typer ”gummi” 

kjøres mellom valser til den blir myk 

og mikset. Så legges dekket stort 

sett manuelt, lag-i-lag utenpå det 

gasstette sjiktet. Noen av de største 

fabrikkene har automatisert prosessen 

mer enn andre. Ytterst legges den 

gummien som skal bli mønstret såle, 

og nederst på sideveggen legger man 

den vulsten – gjerne fylt med stålwire 

– som skal holde dekket på plass i 

felgen. Og så bakes det hele i store 

former, der varme og trykk gir fasthet 

og mønster. 

Såle og dekkvegg 

Sålen på dekket er noe av det aller 

viktigste på hele bilen. Her skal samtlige 

krefter tas opp både ved bremsing, 

akselerasjon og i sving. Her skal 

søle og vann ryddes vekk slik at dekket 

får tak i veibanen – det er friksjon 

(adhesjon) dekket skal produsere – og 

her dannes lyd og ulyd. Her gjøres 

rullemotstanden om til varme som 

dekket senere må slippe fra seg for 

ikke å deformeres. 

18 


Dekkveggen er et kapittel for seg: 

Her skal store sidekrefter tas opp 

uten at dekket blir for stivt vertikalt, 

denne del av dekket utgjør faktisk en 

forlengelse av bilens fjærer og støtdempere. 

Dette er forklaringen til at 

en bil strengt tatt bare er godkjent for 

de dekkene som nevnes i håndboken. 

Setter du på noe annet risikerer du å 

redusere kjøreegenskapene og sikkerheten. 

Det hemmelige mønsteret 

Mønsteret er synlig, så det er der 

markedsfolket setter inn støtet: - Vårt 

mønster er bedre fordi kun det har 

sassofri-lorganiske riller, skriker 

annonsene fra XX-fabrikken. – Nei, 

vårt er bedre fordi vi har assymetrisk 

innblanding av gubbradil i sålens 

dypmønster, skriker den andre. De 

eneste som tjener på dette er reklamebyråene, 

og mediene som serverer 

greiene. 

I virkeligheten skal mønsteret 

gjøre bare to ting: Det skal som sagt 

fjerne det som hindrer kontakt med 

veien, og det skal utnytte kontakten 

for alt den er verd. 

Å fjerne vann og søle gjøres ved å 

samle opp skitten og sende den elegant 

ut ved hjelp av den sentrifugalkraften 

hjulet skaper når det roterer 

– man bruker gjerne tre-fi re dype, 

langsgående riller inne mot midten av 

mønsteret. Og så må mønsteret ha et 

sett sidekanaler, slik at det som ikke 

slynges ut, blir trykket ut sideveis.

HAKKA: Nokian sier at tekniske innovasjoner reduserer 

risikoen for vannplaning. Det såkalte regnvannsystemet på 

de innvendige dekkskuldrene har en kombinasjon av smale 

spor og spesielle vannavledere. Dette dekket klarer ifl g. 

Nokian å fjerne 43 liter vann i sekundet når bilens hastighet 

er 70 km/t, og det ligger 10 mm vann på kjørebanen. 

De polerte bunnfl atene i hovedsporene og de innvendige 

skuldrene øker dekkets evne til å trenge unna vann mellom 

dekk og kjørebane. FOTO NOKIAN 

19 


LYTTER: Her sitter en av Continentals ingeniører ved siden av den lytterigg fabrikken har laget. Poenget er å sjekke prototypemønsteret 

for å fi nne dem som lager minst støy. Så blir de sjekket i fabrikkens veilaboratorium vegg-i vegg, der man bl.a. måler det påtenkte 

dekkets vannfortrengende evne, hysteresen og veigrepet. FOTO CONTI 

Resten av mønsteret går stort sett 

ut på å skape blokker av gummi som 

skaffer nødvendig kontaktadhesjon, 

og å legge riller (seiper) som gjør 

blokkene så elastiske at de trykkes 

mot veien selv i høy fart. 

Støy og hysterese 

Alle har hørt dekk synge. Lyd er luft 

som vibrerer. Dekkmønsteret setter 

luft (og gummi) i vibrasjon. Det betyr 

at en del av energien går over til lyd. 

Følgelig må hjulet driftsøkonomisk 

www.automateriell.no 

og sikkerhetsmessig sett, lage så lite 

lyd som mulig. Det meste av arbeidet 

skal gå ut på å fl ytte krefter opp og 

ned, ut og inn. Ikke synge. 

Et mønster som ikke er symmetrisk, 

lager mindre lyd fordi riller og 

luft ikke er i samsvinging. Slik lurer 

man omgivelsene. Men det er dekkets 

hysterese som er det virkelige poenget. 

Hysterese er et systems evne til 

å sende ut igjen mest mulig av den 

energien som er tilført, her i form av 

veikontakt. Jo bedre hysteresefaktor, 

AS Auto-Materiell er en ledende leverandør av 

verkstedsutstyr, deler og rekvisita til norsk bilbransje. 

Er du lei av å skru bil eller maskin? 

Er du utdannet bilmekaniker eller landbruksmekaniker 

med gode PC-kunnskaper og noen års arbeidserfaring? 

Vi har ledig stilling som servicetekniker hvor du kan 

kombinere teori og praksis! 

Gå inn på www.automateriell.no for mer utfyllende 

informasjon og/eller ta kontakt med Kent Søgård på 

telefon 92 60 95 72 for en nærmere prat snarest! 

20 


desto mer effektivt dekk. Faktor over 

90 er bra, 95 helt topp. Da går 95 

prosent av innført arbeid tilbake som 

grep. 

Hvorfor syntetisk? 

Det fi nnes tusenvis av kvadratmil med 

gummiplantasjer rundt i de asiatiske 

og mellomamerikanske tropene. Der 

står endeløse rekker av gummitrær 

og produserer litervis av plantesaften 

latex, som tappes av og etter diverse 

behandlinger blir til noe som ligner 

tykke, gulhvite lefser. Lefsene sendes 

til gummifabrikken, som vulkaniserer 

dem ved sterk oppvarming sammen 

med svovel. Dette styrker tverrbindingene 

i latexen og gjør den til kautsjuk. 

Men kautsjuk har et antall medfødte 

svakheter: Løses opp av hydrokarboner 

som bensin, diesel og olje, tåler 

ikke solskinn og UV uten å oksidere, 

tåler ikke høy driftstemperatur uten 

å klistre. Mye av dette kan avhjelpes 

med diverse (skumle) tilsettinger, 

men allikevel. Nå kan kjemiingeniørene 

skreddersy kunstgummi slik at 

den imiterer kautsjukens beste egenskaper, 

og fjerner de dårlige. 

Derfor lages dekk av PBR, NBR, 

SBR og til og med litt polyisopren 

(kunstig naturgummi, PIR).

LYTTER: Her sitter en av Continentals ingeniører ved siden av den lytterigg fabrikken har laget. Poenget er å sjekke prototypemønsteret 

for å fi nne dem som lager minst støy. Så blir de sjekket i fabrikkens veilaboratorium vegg-i vegg, der man bl.a. måler det påtenkte 

dekkets vannfortrengende evne, hysteresen og veigrepet. FOTO CONTI 

Resten av mønsteret går stort sett 

ut på å skape blokker av gummi som 

skaffer nødvendig kontaktadhesjon, 

og å legge riller (seiper) som gjør 

blokkene så elastiske at de trykkes 

mot veien selv i høy fart. 

Støy og hysterese 

Alle har hørt dekk synge. Lyd er luft 

som vibrerer. Dekkmønsteret setter 

luft (og gummi) i vibrasjon. Det betyr 

at en del av energien går over til lyd. 

Følgelig må hjulet driftsøkonomisk 

www.automateriell.no 

og sikkerhetsmessig sett, lage så lite 

lyd som mulig. Det meste av arbeidet 

skal gå ut på å fl ytte krefter opp og 

ned, ut og inn. Ikke synge. 

Et mønster som ikke er symmetrisk, 

lager mindre lyd fordi riller og 

luft ikke er i samsvinging. Slik lurer 

man omgivelsene. Men det er dekkets 

hysterese som er det virkelige poenget. 

Hysterese er et systems evne til 

å sende ut igjen mest mulig av den 

energien som er tilført, her i form av 

veikontakt. Jo bedre hysteresefaktor, 

AS Auto-Materiell er en ledende leverandør av 

verkstedsutstyr, deler og rekvisita til norsk bilbransje. 

Er du lei av å skru bil eller maskin? 

Er du utdannet bilmekaniker eller landbruksmekaniker 

med gode PC-kunnskaper og noen års arbeidserfaring? 

Vi har ledig stilling som servicetekniker hvor du kan 

kombinere teori og praksis! 

Gå inn på www.automateriell.no for mer utfyllende 

informasjon og/eller ta kontakt med Kent Søgård på 

telefon 92 60 95 72 for en nærmere prat snarest! 

20 


desto mer effektivt dekk. Faktor over 

90 er bra, 95 helt topp. Da går 95 

prosent av innført arbeid tilbake som 

grep. 

Hvorfor syntetisk? 

Det fi nnes tusenvis av kvadratmil med 

gummiplantasjer rundt i de asiatiske 

og mellomamerikanske tropene. Der 

står endeløse rekker av gummitrær 

og produserer litervis av plantesaften 

latex, som tappes av og etter diverse 

behandlinger blir til noe som ligner 

tykke, gulhvite lefser. Lefsene sendes 

til gummifabrikken, som vulkaniserer 

dem ved sterk oppvarming sammen 

med svovel. Dette styrker tverrbindingene 

i latexen og gjør den til kautsjuk. 

Men kautsjuk har et antall medfødte 

svakheter: Løses opp av hydrokarboner 

som bensin, diesel og olje, tåler 

ikke solskinn og UV uten å oksidere, 

tåler ikke høy driftstemperatur uten 

å klistre. Mye av dette kan avhjelpes 

med diverse (skumle) tilsettinger, 

men allikevel. Nå kan kjemiingeniørene 

skreddersy kunstgummi slik at 

den imiterer kautsjukens beste egenskaper, 

og fjerner de dårlige. 

Derfor lages dekk av PBR, NBR, 

SBR og til og med litt polyisopren 

(kunstig naturgummi, PIR).

Skreddersydd videreutdanning 

Bilbransjen er nesten i mål. I mål med å tilby en godkjent fagskoleutdanning for servicetekniker 

og verkstedledelse. 

Tekst: Frøydis Gustavsen 

Foto: Byåsen vgs. 

Det har vært jobbet med å utvikle en 

skreddersydd videreutdanning for 

fagarbeidere i bilbransjen gjennom 

fl ere år. 

De innspill vi fi kk var at bransjen 

ønsket seg en generell teknisk videreutdanning, 

samt en bred og grundig 

utdanning innenfor verkstedledelse. 

De samarbeidende skolene, Fagskolen 

i Førde og Byåsen Videregående 

Skole/Fagskolen i Trondheim er enstemmige 

i synet på at det skal være 

bransjens egen utdanning. Det er bilbransjen 

som sitter i førersetet med 

hensyn til studieretning, innhold og 

metode. Samtidig som det er fagskolene 

som er tilbydere av utdanningen. 

Teknisk fagskole – Bilbransjens 

fagskoleutdanning 

Hittil har de tekniske fagskolene i 

Norge hatt tilbud om en toårig fagskoleutdanning 

gjennomført som 

heltidsstudium. For elever som har 

ønsket en bilteknisk utdanning, har 

alternativet vært maskinlinjen med 

fordypning på bil. Denne studieretningen 

blir tilbudt av fl ere tekniske 

fagskoler. 

Bilbransjen har ønsket å utvikle 

en utdanning som utelukkende var 

rettet mot bil. Utdanningen er tiltenkt 

fagarbeidere, tekniske ledere og ledere 

på mellomnivået. Det har ikke 

vært meningen at denne utdanningen 

skal konkurrere med merkespesifi 

kke kurs. Det primære har vært at 

den skal dekke behovet for generell 

videregående teknisk og administrativ 

utdanning. 

De involverte parter tror at videreutdanning 

for fagarbeidere vil være 

med på å profi lere bransjen positivt 

overfor ungdom som ønsker en fremtid 

i bilbransjen. Vi har og ønsket at 

utdanningen har et begrenset omfang 

for hver enhet, samt relativt kort varighet. 

Meningen har hele tiden vært 

at den skal la seg gjennomføre som 

deltidsstudium parallelt med full 

jobb. 

Fagskoleutdanning høsten 2007 

Den utdanningen som nå tilbys ved 

Fagskulen i Førde og ved Byåsen videregående 

skole/fagskolen, under 

Bilbransjens fagskoleutdanning er 

følgende: 

Halvårsenhet i servicetekniker, 

lette kjøretøy. Gjennomført som 

nettbasert deltidsstudie med i alt 5 

samlinger. Varighet ett år. 

Halvårsenhet verkstedledelse. 

Også nettbasert deltidsstudie med 

5 samlinger. Varighet ett år. 

Målet for Servicetekniker er at studentene 

etter endt utdanning skal kunne: 

Utføre spesialtekniske oppgaver 

utover fagarbeidernivå. 

Veilede og motivere mekanikere og 

lærlinger. 

Administrere, lede, veilede og kontrollere 

en arbeidsgruppe. 

Praktisere systemer for sunn verksteddrift. 

Kunne behandle og betjene kunder 

på en tilfredsstillende måte. 

Etterleve kjøretøyforskriften og 

22 


andre relevante lover knyttet til 

kjøretøy og verksteddrift. 

Målet for Verkstedledelse er at studentene 

etter endt utdanning skal 

kunne: 

Legge opp til og praktisere system 

for sunn verksteddrift. 

Måle effektivitet og produktivitet. 

Kunne kalkulere, foreslå og begrunne 

alle poster i et verkstedbudsjett. 

Kunne følge opp daglig drift i tråd 

med sunne verkstedøkonomiske 

prinsipper. 

Begge skolene tilbyr fortsatt fulltidsstudium 

innen teknisk fagskole, teknikk 

og industriell produksjon, med 

fordypning på bil. Skolene vil vurdere 

hvordan studiene skal gjennomføres 

når påmelding til skolene er mottatt. 

Hva skjer videre? 

For å få utdanningen offentlig godkjent, 

skal den godkjennes av NO- 

KUT (Nasjonalt Organ for Kvalitet i 

Utdanningen). Deres oppgave er å 

vurdere og godkjenne all utdanning 

på fagskolenivå. 

Begge skolene utarbeider nå sine 

søknader som vil bli sendt inn så 

snart de er klare. NOKUT vil deretter 

nedsette et faglig utvalg som 

skal vurdere alle søknadene og gi 

nødvendige kommentarer. 

NOKUT har for tiden svært mange 

søknader. Det er usikkert om de 

klarer å behandle våre søknader i 

innen høstsemesteret 2007. 

Skolene tilbyr utdanningen fra 

høsten 2007 med forbehold. I for-

eholdet ligger tilstrekkelig antall 

søkere og godkjenning fra NOKUT. 

En godkjenning kunne medføre 

offentlig fi nansiering. 

Dersom utdanningen iverksettes 

uten NOKUTs godkjenning, vil det 

bli studieavgift som for kurs utenom 

fagskolen. 

NBF håper at skolene får NOKUTs 

godkjenning innen utgangen av 

året. Påbegynt utdanning vil dermed 

få godkjenning i ettertid. Det 

er også tilfellet for studentene som 

deltok i pilotprosjektene. 

Honnør til Fellesforbundet 

Et skreddersydd utdanningstilbud for- 

FAGSKULEN I 

FØRDE 

utsetter bedriftenes godkjenning og 

en positiv innstilling. I tillegg forutsetter 

det interesse og ønske om videreutdanning 

fra arbeidstakersiden. 

Det er grunn til å fremheve at 

Fellesforbundet har stilt seg svært 

positive til utviklingen av tilbudet. Vi 

står nå side ved side i ønsket om at 

tilbudet skal komme alle til gode. Vi 

vil fortsette samarbeidet om markedsføring 

av tilbudet sammen med 

Fellesforbundet. 

Mesterbrev 

Parallelt med det nevnte arbeidet, 

har vi hatt kontakt med Mesterbrevnemnda 

for å kunne vurdere om vår 

Nye studieretninger innen bilfagene 

½ årig tilbud Servicetekniker lette kjøretøy. 

Nettbasert studium med 5 samlinger. 

Varighet 1 år. 

½ årig tilbud Verkstedledelse. 


Varighet 1 år 

½ årig tilbud Servicetekniker tunge kjøretøy 


Varighet 1 år. (med forbehold) 

Søknadsfrist: 15 april 

Fagskulen i Førde 

postboks 384, 6801 Førde 

tlf. 57 72 51 30 

faxnr. 57 72 51 40 

www.fagskulen.no 

BILBRANSJENS FAGSKOLEUTDANNING 

23 


utdanning, eller deler av den, kan legges 

inn under ”Lov om mesterbrev”. 

Dialogen hittil har vært svært positiv, 

og det ser ut til at vi kan søke om 

dette i løpet av kort tid. Det gjenstår 

noe arbeid sammen med Mesterbrevnemnda 

som allerede har vurdert 

innholdet i Verkstedledelse og gitt 

sine kommentarer til denne. Vi håper 

på en avklaring senest før sommeren. 

Dersom vi får innvilget vår søknad til 

Mesterbrevnemnda, betyr det at vår 

utdanning i verkstedledelse enkelt 

kan godskrives inn mot et mesterbrev. 

Et slikt skritt blir i så fall historisk 

for bilbransjen. 

BYÅSEN 

VIDEREGÅENDE 

SKOLE 

AVD. FAGSKOLEN 

Nye studieretninger innen bilfagene 

½ årig tilbud Servicetekniker lette kjøretøy. 


Varighet 1 år. 

½ årig tilbud Verkstedledelse. 


Varighet 1 år 

½ årig tilbud Servicetekniker tunge kjøretøy 


Varighet 1 år. (med forbehold) 

Søknadsfrist: 15 april 

Byåsen videregående skole 

7484 Trondheim 

Tlf. 73 92 50 10 

www. Fagskolen.com 

BILBRANSJENS FAGSKOLEUTDANNING

Årets kabriolet 2007 

Den nye Opel GT ble kåret til ”Årets kabriolet 2007” på bilutstillingen i Genève. 

Den uavhengige, internasjonale juryen 

sammensatt av 21 motorjournalister 

og eksperter valgte roadsteren 

spesielt for dens attraktive design. 

Opel Tigra TwinTop mottok prisen 

i 2004, og Opel Speedster fi kk 

den i 2000. Opel GT er dermed den 

tredje Opel-modellen som har mottatt 

denne viktige utmerkelsen, som ble 

etablert i 1994. 

Den moderne defi nisjonen av en 

atletisk toseter har funnet sin form 

i den nye roadsteren. Som typisk for 

denne typen biler, har den kraftig, 

frontmontert motor, bakhjulsdrift, 

cockpit med sporty instrumenter og 

”skreddersydd” stofftak. Med bred 

sporvidde, strømlinjeformet silhuett, 

langt, fronthengslet panser og korte 

overheng, har Opel GT karakteristiske 

roadster-proporsjoner. 

Kilde: GM Norge 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

24 


Foto: GM

Merverdiavgift - erstatningsbiler 

Det foreligger en rekke saker som omhandler avgiftsbehandlingen av såkalte erstatningsbiler 

som bilforhandlere og bilverksteder stiller til disposisjon for sine kunder. Spørsmålet 

er om det foreligger rett til fradrag for inngående merverdiavgift i slike tilfeller, alternativt 

om det å stille erstatningsbil til disposisjon utløser plikt til å betale uttaksmerverdiavgift. 

Tekst: adv. Jonny 

I. Rabben, Deloitte 

Advokatfi rma DA. 

(bildet) 

Dette er første artikkel i en serie 

som Deloitte Advokatfi rma DA skal 

presentere fortløpende i Bilbransjen 

fremover. Vi håper NBFs medlemmer 

fi nner de valgte emner nyttige i sin 

virksomhet. 

De neste artiklene vil behandle tema 

som: 

Skattemessige problemstillinger 

knyttet til varelagerbehandling 

samt personalrabatter 

Uttaksproblematikk knyttet til bl.a. 

demobiler – mva rettslige problemstillinger 

Nye merverdiavgiftsregler i forbindelse 

med salg av bruktbiler 

Leasingbiler, særlig opphør av 

leasing – mva rettslige problemstillinger 

Særavgifter 

Spørsmål som NBF-medlemmer 

måtte ha om det 

som står i artiklene 

kan rettes til Deloitte 

Advokatfi rma 

DA ved Michael 

Rasmussen, telefon 

23 27 96 00. 

Merverdiavgift 

- erstatningsbiler 

I praksis skjer det ofte 

at bilforhandlere og 

bilverksteder (heretter i fellesskap 

kalt ”forhandler”) stiller kjøretøy til 

disposisjon for kunder som har egen 

bil på verksted, service m.v. Dette 

som ledd i ulike garantiordninger, 

service- eller kulansehensyn m.v. 

Ofte spesifi seres ikke vederlaget for 

erstatningsbilen i regningen m.v. til 

kunden. Etter gjeldende regelverk 

kan det være hensiktsmessig å skille 

mellom forhandlere som driver av- 

giftspliktig virksomhet med utleie 

av kjøretøy, og forhandlere som ikke 

har slik omsetning. Det er også noen 

forskjeller i reglene avhengig av om 

erstatningsbilen er et personkjøretøy 

(herunder varebil klasse 1) eller varebil 

klasse 2. 

Forhandler driver ikke utleievirksomhet 

- personkjøretøy 

Forhandlere som ikke driver avgiftspliktig 

virksomhet med utleie av 

personkjøretøy har ikke fradragsrett 

for inngående avgift for slike kjøretøy 

som stilles til disposisjon for kunder 

som erstatningsbil. Forhandler skal 

heller ikke betale uttaksmerverdiavgift 

i slike tilfeller, forutsatt at 

forhandler ikke har gjort fradrag for 

inngående avgift ved anskaffelsen av 

personkjøretøyet. 

Forhandler driver ikke utleievirksomhet 

– varebil klasse 2 

For varebil klasse 2 foreligger det 

ikke samme begrensninger i fradragsretten 

for merverdiavgift som for 

personkjøretøy. 

Illustrasjonsfoto: Fiat 

Det er tilstrekkelig for fradragsrett at 

varebilen har en nær og naturlig tilknytning 

til forhandlers avgiftspliktige 

virksomhet. Som et utgangspunkt er 

det derfor vår vurdering at forhandler 

kan ha fradragsrett for inngående 

avgift på varebiler klasse 2 som 

stilles til disposisjon for kundene som 

erstatningsbil, forutsatt at disposisjonen 

har en forretningsmessig begrunnelse. 

Videre antar vi at forhan- 

26 


dler kan påberope seg avgiftsfritaket 

i forskrift nr. 69 om uttak av varebil 

klasse 2 til bruk som driftsmiddel i 

virksomheten i et slikt tilfelle, særlig 

hvis forhandler kan dokumentere at 

slik bruk må likestilles med demonstrasjonsbruk. 

Vi kan imidlertid ikke 

utelukke at avgiftsmyndighetene kan 

hevde at det å stille varebil klasse 

2 til disposisjon som erstatningsbil 

representerer en bruk som ikke gir 

rett til fradrag for inngående avgift, 

alternativt at forhandler må betale uttaksmerverdiavgift. 

Det er vår anbefaling 

at forhandler vurderer avgiftsbehandlingen 

konkret i hvert enkelt 

tilfelle i lys av de avtaler forhandler 

har inngått med kunden om erstatningsbil. 

Forhandler driver avgiftspliktig 

utleievirksomhet - personkjøretøy 

Utgangspunktet her er at forhandler 

har rett til fradrag for inngående avgift 

på personkjøretøy som anskaffes 

til bruk i avgiftspliktig utleievirksomhet. 

Det sentrale spørsmålet er om 

det å stille erstatningsbiler 

til disposisjon 

for kunder kan 

anses som en 

tilleggsytelse 

som 

oppfyller 

kriteriene 

for yrkesmessigutleievirksomhet, 

eller om erstatningsbilen 

må anses som en integrert del av 

forhandlers salgs- og verkstedsvirksomhet 

og dermed uttatt til bruk 

utenfor fradragsområdet. Utgangspunktet 

beror på hva som er omsatt, 

jf. mval. § 3, herunder hva som 

fremgår av avtalen som forhandler 

har inngått med kunden. 

I saker som dette er det av 

avgjørende betydning at forhandler 

kan dokumentere at de inngåtte 

avtaler med kunden omfatter leie av 

bil som en selvstendig ytelse. I lys 

av praksis på området kan det ikke

anses som tilstrekkelig at forhandler 

hevder at vederlaget for erstatningsbilen 

allerede er oppkrevd, for eksempel 

ved nybilsalget av bilen, uten at 

dette uttrykkelig er regulert i skriftlige 

avtaler med kunden. 

Fremgår det klart av avtalen at 

kunden har rett til erstatningsbil 

som en selvstendig ytelse, at det er 

oppkrevd vederlag for erstatningsbilen 

og at dette vederlaget er avgiftsberegnet, 

har forhandler rett til 

fradrag for inngående merverdiavgift 

og han skal heller ikke betale uttaksmerverdiavgift 

når bilen stilles til 

disposisjon for kunden. Kan derimot 

forhandler ikke dokumentere at erstatningsbilen 

er stilt til disposisjon 

for kunden som en selvstendig ytelse, 

viser praksis at det ofte blir lagt til 

grunn at bilen er stilt til disposisjon 

for kunden som ledd i forhandlers 

salgs- eller verkstedsvirksomhet. Erstatningsbiler 

som forhandler stiller 

til disposisjon på grunnlag av kulanse 

er i praksis ansett som en gave. Konsekvensen 

er at forhandler ikke har 

rett til fradrag for inngående avgift 

for den angjeldende bilen, alternativt 

må forhandler betale uttaksmerverdiavgift 

når det er gjort fradrag for 

inngående avgift. 

I den grad forhandler ikke ønsker 

at kunden skal oppleve å måtte betale 

vederlag for erstatningsbilen i tilfeller 

hvor det ikke fremgår klart av avtaleverket 

at rett til erstatningsbil er 

en selvstendig ytelse, kan forhandler 

vurdere å gi rabatt til kunden. Rabatten 

må i så fall ikke bare omfatte 

vederlaget for erstatningsbilen, men 

også vederlaget for verkstedstjenesten 

eller lignende. Rabatten må 

heller ikke beløpsmessig tilsvare 

vederlaget for erstatningsbilen. Vi 

anbefaler at det tas kontakt med en 

avgiftsrådgiver for en vurdering av 

avgiftsbehandlingen i slike saker. 

Forhandler driver avgiftspliktig 

utleievirksomhet – varebil klasse 2 

Som nevnt ovenfor foreligger det ikke 

samme begrensning med hensyn til 

retten til fradrag for inngående avgift 

for varebiler klasse 2 som for personkjøretøy. 

Spørsmålet er også her om 

avgiftsmyndighetene vil anføre at det 

foreligger slik ”privat bruk” ved utlån 

av varebil klasse 2 som erstatningsbil 

som vil utløse samme avgiftsbehandling 

som for personkjøretøy. Etter 

vår vurdering bør imidlertid varebil 

klasse 2 klarere kunne anvendes 

som erstatningsbiler uten at dette er 

spesifi sert som en selvstendig ytelse 

i avtalen med kunden, særlig dersom 

kjøretøyet samtidig benyttes som 

demonstrasjonsmodell i virksomheten. 

Vi viser også til at varebil klasse 2 

Deloitte Advokatfi rma DA er et av 

Norges største advokatfi rmaer, med 

nærmere 100 profesjonelle medarbeidere 

med betydelig spisskompetanse 

og særskilt fokus på Forretningsjuss, 

Skatt & Avgift og Transaksjoner. 

Advokatfi rmaet er organisert 

i faggrupper og tverrfaglige bransjegrupper 

for på best mulig måte 

kunne yte service med høy faglig 

27 


kan ha relevans for den avgiftspliktige 

verkstedsdriften ved at utlånet som 

erstatningsbil tiltrekker verkstedskunder. 

Avgiftsbehandlingen beror 

imidlertid på en konkret vurdering i 

hvert enkelt tilfelle. 

kvalitet overfor våre kunder. I Norge 

har vi et utstrakt samarbeid med Deloitte 

AS (Audit, Consulting, Financial 

Advisory & Enterprise Risk Services). 

Internasjonalt samarbeider vi med 

Deloitte Tax & Legal Network og er en 

del av Deloitte Touche Tohmatsu med 

135.000 ansatte i nærmere 140 land. 

www.deloitte-legal.no

medlemsinformasjon 

Store utfordringer for bransjen 

Av Sven Kvia jr., president i Norges 

Bilbransjeforbund (bildet) 

Styreleder i Sven Kvia AS. 

De siste månedene har vært utfordrende 

for norsk bilbransje. Ved 

årsskiftet fi kk vi et nytt system for 

beregning av engangavgiften. Det har 

medført en endring av kjøpsmønsteret 

for nye personbiler. Med innføringen 

av CO2 i avgiftsberegningen i 

stedet for motorvolum har vi fått en 

sterk økning i salget av dieselbiler. 

Spørsmålet er om dette vil holde 

seg, eller om vi i neste runde får en 

skjerping av engangsavgiften og årsavgiften 

på dieselbiler. Hvis så skjer 

vil vi trolig få en større etterspørsel 

etter bensindrevne biler igjen. I tillegg 

kommer kanskje også en økning 

i etterspørselen etter metanoldrevne 

modeller hvis myndighetene tilrettelegger 

for det. 

Som i fjor arrangerer NBF også 

i år en Årskonferanse i forbindelse 

med vår Generalforsamling. Sammen 

med Verkstedkonferansen på høsten 

er dette de største arrangementene 

NBF har gjennom året. Konferansene 

er viktig for NBF. Det er viktig for 

våre medlemmer, våre samarbeidspartnere, 

politikere og media. Kort 

sagt alle som har eller vil få noe med 

bilbransjen å gjøre. Konferansene er 

viktige fordi de tar opp problemstillinger 

og utfordringer som store deler 

av bransjen er eller bør være opptatt 

av. Avgifter og rammebetingelser er 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

viktige saker for oss. 

Men omdømmet til bilbransjen er 

også svært viktig, og det er gledelig å 

se at dette er på vei opp. 

Jeg tror at programmet for årets 

Årskonferanse skulle være både interresant 

og spennende. Jeg håper 

derfor at mange medlemmer vil delta 

på konferansen og gjøre denne til en 

viktig årviss konferanse for hele den 

norske bilbransje. 

Hele bilbransjen venter nå i spenning 

på hva som kommer til å skje 

med omregistreringsavgiften. NBF 

er en av fl ere høringsinstanser. Før vi 

skal levere høringsuttalelsen skal vi 

ha møter både med departement og 

politikere. Vi må få overgangsregler 

for leasingsbiler slik at vi som bransje 

ikke går på en kraftig økonomisk 

smell på vår gjenkjøpsportefølje. 

Dessuten må et nytt avgiftssystem 

ikke favorisere omsetning av brukte 

biler mellom private eller meglere. 

Dette vil svekke forbrukerne sine 

interesser vesentlig. NBF følger opp 

denne saken som vi kanskje anser 

som den viktigste vi har for øyeblikket. 

Alt i alt har vi som bransje noen 

spennende og viktige utfordringer 

foran oss. Som alltid gjelder det at 

vi ønsker oss stabile og forutsigbare 

rammevilkår for vår virksomhet. Får 

vi for store og omfattende endringer 

stadig vekk blir det vanskelig for oss å 

drive en lønnsom og seriøs virksomhet 

. 

 

 

28 


Dette er mitt siste innlegg i Bilbransjen 

som president i NBF. Jeg vil 

benytte anledningen til å takke alle 

jeg har samarbeidet med i min periode 

som tillitsvalgt. 

Spesielt vil jeg takke administrasjonen 

i NBF for det arbeidet de 

gjør. Jeg synes staben i NBF gjør en 

utmerket jobb og samarbeider med 

Forbundsstyret på en fi n måte. 

Jeg vil også takke alle i Forbundsstyret 

for et utmerket samarbeid. Til 

slutt også en stor takk til lokalforeningene 

for den innsatsen dere gjør til 

beste for norsk bilbransje. 

Lykke til videre alle sammen!

Medlemsfordeler 

NBF har inngått en rekke gunstige 

avtaler til benyttelse for medlemsbedriftene. 

Og i noen tilfeller kan også 

de ansatte i medlemsbedriftene be- 

BUS gir basisversjonen av BUStakst 

gratis (dataprogram for taksering av 

bruktbiler). 

CreditInform AS gir rabatt for 

on-linetjenester på området kredittkontroll 

og kredittovervåking. 

Mobildata gir rabatter på telefoner og 

datautstyr. 

Renor AS tilbyr totalhåndtering av 

farlig avfall (spesialavfall). 

TV 2 Tekst-TV gir rabatt på stillingsannonser. 

nytte seg av tilbudene. På siden medlemsfordeler 

på www.nbf.no fi nnes 

detaljerte beskrivelser av avtalene. 

Bilbransjens eget fagblad sendes 

medlemsbedriftene i NBF. 

KrediNor gir gratis medlemskap, 

gunstige vilkår for inkassobehandling, 

kostnadsfri deltakelse på dagskurs og 

advokatrådgivning. 

NetCom gir rabatt på mobiltelefoni 

for både bedrifter og de ansatte i 

medlemsbedriftene. 

Teknologisk Institutt gir rabatt 

på kalibrering av verkstedinstrumenter. 

Vesta Forsikring gir rabatter på fastsatte 

tariffer for ansvarsforsikring, 

næringslivsforsikring og yrkesskadeforsikring. 

29 


Ønsker du/dere å bli medlem i NBF? 

Les mer på www.nbf.no eller ta kontakt 

med Ragnhild Meyer på epost: 

ragnhild.meyer@nbf.no 

Sentinel Software og Bilforlaget 

(bilNorge.no) gir rabatt på bruk av 

CarWeb - Bruktbilannonsering på 

Internett. 

Kreditorforeningen gir gratis 

medlemskap og gunstige vilkår for 

inkassotjenester. 

Nordea Liv tilbyr gunstig kollektiv 

pensjonsforsikring. 

Telenor gir rabatt på fasttelefoni, 

mobiltelefoni, og på bredbånd for 

både bedrifter og de ansatte i medlemsbedriftene. 

medlemsinformasjon

medlemsinformasjon 

Nye regler om oppfølging av sykmeldte 

Det er innført lovendringer i sykmeldingsreglene fra og med 1. mars 2007. Reglene vil 

føre til enda tettere oppfølging av sykmeldte enn tidligere. 

De nye bestemmelsene har sin bakgrunn 

i Stoltenbergutvalgets rapport 

om endring av medfi nansiering for 

arbeidsgiveren. 

Forslaget til lovendringene vil 

innebære endringer både i arbeidsmiljøloven 

(AML) og folketrygdloven 

(FTR). Begge lovene må derfor sees i 

sammenheng med hverandre. Dette 

fordi begge lovverk inneholder bestemmelser 

om sykefravær. AML regulerer 

arbeidsgivers plikt til oppfølging 

av sykefravær og tilrettelegging 

av arbeidsplassen for sykmeldte arbeidstakere. 

FTR regulerer vilkårene 

for rett til sykepenger, arbeidsgivers 

og arbeidstakers plikter, forholdet til 

sykmeldende lege m.v. 

Økte krav til dialog 

Arbeidsgiver har hovedansvaret 

for tilrettelegging og oppfølging av 

Dekk-data 

Verdens mest komplette databok 

over dekk og felger 

STRO-boken 2007 har kommet. 

STRO-boken er den mest komplette dekkdataboken 

for både nye og gamle dekk, og oppdateres hvert år. 

Den inneholder alle vesentlige data for ikke mindre 

enn 4000 ulike dekkdimensjoner. 

Oppgi om du ønsker fast årsabonnement. 

Send din bestilling til: 

sykmeldte. Hovedendringene er at 

arbeidsgiver i enda større grad enn 

tidligere skal tilrettelegge for og følge 

opp sykmeldte. Arbeidet med å planlegge 

aktivitetsorienterte tiltak på 

arbeidsplassen skal starte tidligere. 

Gjennom såkalte lovfestede dialogmøter 

stilles økte krav til tettere dialog 

mellom de involverte parter: 

· Arbeidsgiver skal ta initiativet til å 

lage en oppfølgingsplan i samarbeid 

med arbeidstaker. Planen skal 

beskrive hva som skal til for at den 

sykmeldte kan være helt eller delvis 

i arbeid, og den skal være ferdig 

senest etter 6 ukers sykmelding. 

Tidligere var fristen 8 uker. 

Unntaket er hvis det åpenbart er 

unødvendig, for eksempel i tilfeller 

der det er klart at arbeidstaker kan 

komme tilbake til jobb uten tilrettelegging, 

eller når arbeidstaker 

Norges Bilbransjeforbund 

v/Morten Thonander, Postboks 2804 Solli, 0204 Oslo 

Telefaks: 22 44 10 56 Epost: salgskontoret@nbf.no 

30 


høyst sannsynlig ikke vil være i 

stand til å komme tilbake i arbeid. 

· Hvis arbeidstakeren har vært 

sykmeldt på full tid i 12 uker, skal 

arbeidsgiver innkalle til et dialogmøte. 

Hvis arbeidstaker ønsker 

det, skal legen/sykmelder delta. 

Finnes det bedriftshelsetjeneste, 

skal den delta. Målet med møtet er 

å fi nne løsninger i virksomheten 

som kan hjelpe den sykmeldte tilbake 

i arbeid. 

· Hvis sykmeldingen forlenges, skal 

NAV-kontoret innkalle til et nytt 

dialogmøte etter senest 6 måneder. 

Både arbeidstaker og arbeidsgiver 

er pliktig til å delta, og legen og annet 

helsepersonell skal delta hvis 

det er hensiktsmessig. 

Eventuelle spørsmål kan rettes til 

NBF s arbeidsgiverseksjon – telefon 

400 01283 (HRB/HTH). 

Kan også bestilles via www.nbf.no 

– Bestilling av serviceartikler

advokatene 

svarer 

I serien 

«Advokatene 

svarer» 

skriver NBFs 

advokater; 

Henrik O. Melsom (HOM) 

Bjørn Hermansen (BH) 

og Hans Tore Hagland (HTH) 

om generelle problemstillinger 

i bransjen. 

Spør advokatene 

De svarer også på spørsmål fra 

Bilbransjens lesere. 

E-post kan sendes: 

bilbransjen@nbf.no 

Skriftlig henvendelse til: 

Bilbransjen v/advokatene, 

P.b. 2804 Solli, 0203 Oslo. 

Alle henvendelser behandles 

fortrolig. 

Kun brev som trykkes får svar. 

Avbrutt militærtjeneste, 

forholdet til vikarer 

Jeg ansatte en fagarbeider (lakkerer) 

den 1. oktober i fjor med prøvetid på 

tre måneder. Han har vanlig lakkarbeid 

som hovedjobb med muligheter 

for annet spesialarbeid innemellom 

når det er slike jobber på verkstedet. 

Han har 3 måneders oppsigelsesfrist. 

Den 9. januar i år var han innkalt 

til førstegangstjeneste. Han søkte om 

utsettelse, men denne søknaden ble 

avslått av forsvaret. Jeg ansatte en 

vikar for den tid vedkommende skulle 

være borte fra jobben, men så dimitterte 

lakkereren før tiden og kom 

tilbake 2. februar d.å. og ville begynne 

å arbeide igjen. 

Jeg kan ikke se at lakkereren har 

varslet meg på lovbestemt måte i 

forbindelse med innkallingen til militærtjeneste. 

Hvilken betydning har 

dette for saken? Egentlig ville jeg 

helst avslutte arbeidsforholdet med 

lakkereren da jeg ikke er fornøyd med 

hans innsats. 

Hvilke muligheter har jeg til å løse 

denne saken? 

Vennlig hilsen Daglig leder 

Svar: 

Slik denne saken står, er prøvetiden 

utløpt for lakkereren. Han må derfor 

anses som fast ansatt i bedriften 

fra 1. januar 2007 siden han har tre 

måneders prøvetid. Han er således 

underlagt det vanlige oppsigelsesvern 

i arbeidsmiljøloven om at en eventuell 

oppsigelse må være saklig begrunnet 

i virksomhetens, arbeidsgivers eller 

arbeidstakers forhold. 

Arbeidsmiljøloven har en bestemmelse 

i § 12-12 om militærtjeneste. 

Første ledd handler om permisjonsrettigheter. 

Den er ikke aktuell i 

denne saken. Annet ledd har en varslingsregel: 

”Arbeidstaker som ønsker 

å fortsette i stillingen etter tjenestegjøringen, 

skal varsle arbeidsgiver 

før tjenesten begynner. Arbeidsgiver 

plikter ikke å ta arbeidstaker tilbake i 

31 


arbeid før en måned etter mottak av 

varsel om fra hvilken dag arbeidstaker 

kan gjenoppta arbeidet.” Det er 

ikke i forarbeidene til arbeidsmiljøloven 

uttalt direkte hva konsekvensen 

av unnlatt underretning er ment å 

være. Konsekvensene må imidlertid 

være at arbeidstakeren ikke er berettiget 

til å gjeninntre før en måned etter 

at et slikt varsel er gitt. 

Under tiden, som i dette tilfelle, 

hender det at arbeidstakeren går 

ut i førstegangstjeneste, men blir 

dimittert etter kort tid. Når så skjer, 

kan arbeidstakeren ønske å komme 

tilbake før han opprinnelag hadde 

planlagt. Spørsmålet blir om arbeidsgiver 

er forpliktet til dette og med 

hvilken frist. Denne fristen er satt for 

at arbeidsgiver skal kunne områ seg, 

for eksempel i forbindelse med et vikariat. 

Av hensyn til vikaren bør arbeidsgiver 

understreke i vikaravtalen at 

denne bare gjelder inntil videre, 

nærmere bestemt så lenge NN er i 

militærtjeneste. Melder arbeidstakeren 

seg tilbake før tiden, må vikaren 

i tilfelle fratre. Etter det opplyste har 

vikaravtalen i dette tilfelle blitt inngått 

for hele militærtjenestens lengde. 

Vikaren kan likevel kunne sies opp 

med avtalt eller lovbestemt frist fordi 

forutsetningene for ansettelse er 

bortfalt. Her må man gå frem på lovbestemt 

måte iht. arbeidsmiljølovens 

regler. 

Når det gjelder oppsigelse av lakkereren 

på nåværende tidspunkt, vil 

jeg fraråde dette. 

Han bør prøves over noen tid, før 

man går inn i en dialog om en slik 

løsning. Dersom arbeidstakeren 

føler seg lite tilpasset i den foreliggende 

situasjon, kan man prøve å 

ta en forhandlingsrunde med han 

om hvorvidt han er villig til å si opp 

selv med en økonomisk ramme 

innenfor oppsigelsesfristens lengde. 

(BH) 

advokatene svarer

helse, miljø og sikkerhet 

Bilbransjens representant i NHOs Arbeidsmiljøfond, Ole Jonny Brattum, er opptatt av bransjerettete prosjekter, kurs og 

opplæringsmateriell. Arkivfoto: A.Evensen 

Et år i NHOs Arbeidsmiljøfond 

Bilmannen Ole Jonny Brattum i Bauda har plass i Utvalg for NHOs Arbeidsmiljøfond. En 

posisjon han setter stor pris på. 

Tekst: Hans Ragnar Braathen 

Ole Jonny Brattum, personaldirektør 

i Bauda-konsernet, har nå vært med 

i utvalget for NHOs Arbeidsmiljøfond 

i drøyt ett år. Brattum har erfaring fra 

kjemisk produksjon og sykehusdrift 

før han i 1982 kom til Toyota. Han begynte 

som personalkonsulent i Toyota 

Norge og ble senere personalsjef 

samme sted. I 1994 ble han personaldirektør 

i Bauda-konsernet. 

Brattum forteller at det er meget 

interessant å få være med i utvalget 

for NHOs Arbeidsmiljøfond. Det er et 

utvalg med meget godt kvalifi serte og 

høyt utdannede medlemmer. Brattum 

bidrar med sin gode bransjekunnskap 

når søknader skal behandles og det 

er alltid gode diskusjoner og saklige 

drøftinger ved disse behandlingene. 

- Dette er en helt ny ”setting” for 

meg og det er også en type læringsarena 

hvor jeg får god innsikt i fagspesialiteter 

som for meg tidligere ikke 

var så kjent, forteller Brattum. Saks- 

mengden er større en det jeg trodde 

da jeg gikk inn i utvalget. For hver 

søknadsrunde kommer det inn ca. 25 

- 30 søknader som vi skal behandle, 

og det er en mengde tilsvarende en 

hel ringperm. I løpet av det året jeg 

har vært med har jeg deltatt på fi re 

møter. Arbeidsmiljøfondets sekretariat 

gjør et meget bra forarbeid slik 

at det blir enklere å gjøre en god jobb 

ved behandling av søknadene. Det 

krever likevel at søknadene må leses 

slik at det er en del tid som må avsettes 

for å få gjort den gode jobben. 

I den senere tid har det vært gode 

økonomiske tider som og har gitt god 

avkastning til Arbeidsmiljøfondet slik 

at det har vært mange søkere som 

har fått innvilget sine søknader. 

Flere av søknadene har hatt fokus 

på intensjonsavtalen om et mer inkluderende 

arbeidsliv. 

Brattum forteller at han er svært 

opptatt av at NHOs landsforeninger 

med mindre medlemsbedrifter skal 

være like høyt prioritert som de med 

32 


fl ere medlemmer når søknader skal 

innvilges. For å kunne lære og tilegne 

seg ny kunnskap, mener Brattum at 

det beste for medlemsbedriftene er å 

få opplæringsmateriell, prosjekter og 

kurs som er mest mulig bransjerettet 

med gode bransjeeksempler. 

I løpet av året som Brattum har 

sittet i utvalget har NBF fått innvilget 

to søknader og fått en søknad avslått. 

De to NBF har fått innvilget er et 

prosjekt som går ut på å utarbeide en 

veiledning og gi informasjon vedrørende 

forskrift om helse og sikkerhet 

i eksplosjonsfarlig atmosfære. Det 

andre prosjektet er et prosjekt som 

går på forståelse av sykefravær og 

erfaringer fra dem det angår. Prosjektet 

ønsker å skaffe konkret kunnskap 

som kan brukes i arbeidet med 

å redusere sykefraværet og inkludere 

fl ere arbeidstakere med redusert 

funksjonsevne i arbeidslivet. Dette 

skal gjøres ved å intervjue 900 ansatte 

i 29 bilbransjebedrifter, 29 ledere og 

14 deltids bedriftsleger om temaet.

Utvalgets sammensetning 

Organisasjonssjef Tom Ivar Myhre, 

BackeGruppen, AS Backe (BNL) 

- leder Adm.direktør Torill Flåskjer, 

Scandic Edderkoppen Hotel (RBL) 

- nestleder Vice Precident HSE and 

Quality improvement Målfrid Solberg, 

Aker Kværner Stord (Norsk Industri) 

Bedriftsoverlege Thomas Thomassen, 

Norcem AS (Norsk Industri) HR-direktør 

Jorunn Skjoldvor Foss, Marine 

Harvest Norway AS (FHL), HMS-sjef 

Ferry Zandjani, Telenor ASA (Abelia) 

Personaldirektør Ole Jonny Brattum, 

Bauda AS, Drammen (NBF) 

NHOs Arbeidsmiljøfond 

Arbeidsmiljøfondet ble opprettet ved 

vedtak i Norsk Arbeidsgiverforenings 

Centralstyre (tilsv. Næringslivets 

Hovedorganisasjons Hovedstyre) 29. 

januar 1987 og vedtak i LOs Representantskap 

24. februar 1987. Det har 

siden opprettelsen bevilget prosjektstøtte 

til forsknings- og utviklingsprosjekter 

til forbedring av arbeidsmiljøet 

på norske arbeidsplasser. 

NHOs Arbeidsmiljøfonds kapital 

har sin opprinnelse i en halvpart av 

det tidligere ”Sykelønnsordningens 

fond”, som ble disponert av LO og 

N.A.F. i fellesskap. Fondets årlige 

avkastning plasseres i et eget disposisjonsfond 

og skal disponeres til formål 

som er beslektet med formålet i 

den tidligere sykelønnsordningen. Jfr. 

Vedtektenes § 2. Det er fortrinnsvis 

avkastningen som skal brukes til de 

årlige bevilgningene, men det er og 

mulig å bruke av fondets kapital. 

Gjennomførte prosjekter 

Prosjekter som er gjennomført med 

støtte fra fondet er sortert etter følgende 

områder: 

Helse, miljø og sikkerhet (HMS), organisatoriske 

og psykososiale forhold, 

sykefravær og attføring, inneklima, 

kjemiske og fysiske faktorer, bedriftshelsetjeneste 

(BHT), utdannelse, 

stipend, informasjon, opplæring, 

kompetanse og annet. 

Sammendragsrapporter fra prosjekter 

kan ses på www.nho.no/arbeidsmiljofondet/article2472.html. 

NBF har i fl ere år hatt prosjekter 

som har vært fi nansiert fra arbeidsmiljøfondet. 

Det har vært utført 

33 


mange prosjekter spesielt innenfor 

det kjemiske arbeidsmiljøområdet. 

Prosjekter som vi har gjennomført 

med midler fra fondet har vært og er 

av stor betydning for våre medlemmer. 

Arbeidsmiljøfondets satsingsområder 

for perioden 2006-2008: 

Inkluderende arbeidsliv med de 

målsetninger og utfordringer som 

til enhver tid gjelder 

Ledelse, samarbeid og mangfold 

Arbeidslinje – trygd og velferdspolitikk 

– virkemidler 

Fysiske og kjemiske risikoforhold i 

arbeidsmiljøet 

Regelverk 

Søknader 2007 

Søknader til Arbeidsmiljøfondet må 

være relatert til satsingsområdene 

som nevnt ovenfor og forankret i 

NHO-fellesskapet. Søkere som har 

relevante bilbransje-prosjekter anbefales 

å kontakte NBF v/ Hans Ragnar 

Braathen, e-post: hans.r.braathen@ 

nbf.no 

 

g 

med motor og 

aludata. 

Kr. 13.200,- 

Sicam SBM55S 

Med motor og 

elektronisk aludata. 

Kr. 16.000,- 

med elektronisk 

måling. 

Kr. 29.900,- 

John Bean 

B9460P 

Med powerklamp og 

elektronisk måling. 

Kr. 39.400,- 

520 IT 

Dekkskifter 

med 2 hastigheter 

og sjokkfyller 

10-22”. 

Kr. 21.900,- 

Tecnoroller 

hjelpearm 

Kr. 10.800,- 

Salg og servicepartner 

Hovedkontor 

Tønsberg 

Lierstranda/Drammen 


Avd Stavanger 

Kristiansand 


Avd Haugesund (service) Bergen 


Avd Midt-Norge 

Trondheim 

Trondheim 


Fauske (salgsrepresentant) Tromsø 

 

Sicam Falco 

AF3000 IT 

Hydraulisk 

dekkskifter 30”, 

som ikke 

berører felgen. 

Inkl. hjulløfter og 

sjokkfyller. 

Kr. 69.900,- 

Haweka 200 456 405 

Quick plate adapter 

3 selvsentrerende boltadapter. Alle 

boltsirkler fra 95-182 mm. Med veggtavle. 

Kr. 14.500,-

De sorte boksene 

Har du hørt om VERONICA? Ikke kvinnenavnet, men Vehicle Event Recording based On 

Intelligent Crash Assessment. 

Tekst: Trygve Larsen 

Foto: Siemens 

Prosjektet ble etablert i 2004, og 

målet var å bruke såkalte ”black 

boxes” for å samle inn data i forbindelse 

med ulykker. Datagrunnlaget 

ble brukt til å forske på sikkerhet og 

ulykkesforløp. 

I utgangpunktet er det seks ulike 

målgrupper av kjøretøyer/grupper 

av brukere som det er forsket på. 

De seks er utrykningskjøretøyer, 

kjøretøyer som transporterer farlig 

gods, kommunale tjenestekjøretøyer 

som eksempelvis renovasjonsbiler, 

fi rmabilfl åter, motorsykler og 

kjøretøyer brukt av førere yngre enn 

23 år. 

De ”sorte boksene” har vært brukt 

til å samle inn data om kollisjonsputer 

og annet sikkerhetsutstyr under 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

en kollisjon. Det har også vært brukt 

til å kartlegge kjøretøyets bruk, eksempelvis 

om kjøretøyet har 

vært brukt til aggressiv 

kjøring. 

Personvernet 

I luftfarten 

har man i 

alle år hatt 

”black 

boxes” 

som 

kartlegger 

det meste av hva som 

skjer med fl yet. Data fra 

denne boksen har i mange tilfeller 

vært helt avgjørende for å 

oppklare hva årsaken til fl yulykken 

har vært. Tanken har vært å benytte 

noe av den samme metodikken innenfor 

ulykkesforløp med biler. 

 

34 


VERONICA har vært ledet av Siemens 

VDO. Dette selskapet har lang 

erfaring med denne type teknologi. 

I tillegg har politiet, 

ulykkeseksperter, 

jurister, leger, 

veibyggere og 

ikke minst 

eksperter på 

automatisering 

og telematikk 

vært med på 

laget. 

Nå går debatten 

i Europa på hvorvidt 

det å installere denne type 

teknologi i nye biler er i strid 

med lover om personvern. I USA 

har myndighetene besluttet at denne 

type teknologi skal være standard utstyr 

i alle nye biler som blir solgt etter 

1. september 2010.

Arbeidsgivere må ha HMS-opplæring 

Arbeidsmiljølovens § 3-5 slår fast at det er arbeidsgiver som skal gjennomgå opplæring 

i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS). NBF tilbyr derfor et bransjetilpasset HMS-kurs 

for arbeidsgivere/daglige ledere som er tilpasset kunnskapsbehovet til bilbransjens 

ledere. 

Arbeidsgivere skal også sørge for at 

øvrige ledere har nødvendig kompetanse 

til å føre kontroll med at 

arbeidet blir utført på en helse- og 

sikkerhetsmessig forsvarlig måte, 

jfr. arbeidsmiljøloven § 3-2. Kurset er 

beregnet for virksomhetens øverste 

leder/daglig leder og virksomhetens 

øvrige ledere. NBF anbefaler derfor at 

det deltar fl ere fra samme virksomhet. 

NBF vet at andre aktører i markedet 

tilbyr HMS-kurs som ikke er 

bransjetilpasset, NBF anbefaler vårt 

HMS-kurs da dette spesielt er tilpasset 

bilbransjen. 

Plikten til opplæring er en personlig 

plikt som ikke kan delegeres til 

andre. 

I 2007 vil det komme en veiledning 

utarbeidet av Arbeidstilsynet som beskriver 

mer om opplæringskravet i 

§ 3-5. Vi har lest høringsutkastet 

– veiledning til arbeidsmiljølovens § 

3-5, og ut fra det som står i dette vil 

NBFs kurs tilfredsstille både kravet til 

faglig innhold og lengden på kurset. 

Kursplan 

2007 

April September 

17. april: Oslo 20. september: Storefjell 

18. april: Hønefoss 

26. april: Molde 

Innhold 

Innholdet i kurset er: 

1. Lover/forskrifter og rollene i HMSarbeidet 

2. Systematisk HMS-arbeid og inkluderende 

arbeidsliv 

3. Organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø 

4. Fysisk/kjemisk arbeidsmiljø, ytre 

miljø og brann 

5. Oppgaver 

Etter hvert kapittel vil det bli lagt opp 

til spørsmål og diskusjoner innen 

gjennomgåtte temaer. Til slutt på 

kurset vil det være en gruppeoppgave 

som vil belyse fl ere HMS-utfordringer 

for ledere i bilbransjen. Hovedkjernen 

i kurset er at dette vil bli gjennomført 

i god dialog med kursdeltakerne. 

Opplæringen skal gi arbeidsgiver 

kunnskap om grunnprinsippene i systematisk 

HMS-arbeid. 

Pris og påmelding 

Prisen per deltaker for kurset inkl. 

materiell, lunch og pausekaffe er 

Med forbehold om endringer blir det arrangert HMS-opplæring på de nevnte steder og datoer. 

35 


kr 1950,-. Pris for ikke-medlemmer 

er kr 2950,-. 

Kursedeltakerne får en kursperm, 

CD med linker til Internett for bl.a. 

aktuelle lover og forskrifter. 

Påmelding. Invitasjon samt påmeldingsskjema 

vil bli sendt daglige 

ledere i de respektive distriktene i god 

tid før kursene skal avholdes. 

Ev. kan Anne Helene Moe kontaktes 

på tlf. 982 23 821 eller epost: 

fi rmapost@nbf.no. 

Ev. spørsmål kan rettes til Hans Ragnar 

Braathen, tlf. 982 23 817 eller 

Anne Helene Moe 982 23 821. 

I tillegg til ovennevnte datoer arrangeres det bedriftsinterne kurs. Interessert? Ta kontakt med Hans Ragnar Braathen 

tlf. 982 23 817, eller epost hans.r.braathen@nbf.no.

EU/EØS-notiser 

Av Eirik Høien 

”Ideell bilforhandlerkontrakt” 

I slutten av januar startet CECRA 

opp et arbeid med å utvikle et forslag 

til de viktigste punktene i en 

”Ideell bilforhandlerkontrakt”. 

Tilgift ved bilsalg 

tillates i Danmark 

Forbrukerombudsmannen har nylig 

utarbeidet en veiledning om 

markedsføring av salgstilbud som 

omfatter bruk av tilgift, som hittil har 

vært forbudt i Danmark. Markedsføringsloven 

innebærer nå at man ved 

varesalg tillates å yte en eller annen 

form for tilleggsytelse. Et eksempel 

kan være ”kjøp en ny bil og få en CDspiller 

med på kjøpet”. Loven krever 

at tilleggsytelsens verdi skal opplyses 

særskilt. 

Kommisjonen foreslår nye standardkrav for 

drivstoffer 

Kommisjonen publiserte 31. januar 

et forslag til nye standardkrav for 

bilbensin og diesel som tar sikte på å 

redusere klimaendringer og luftforurensninger. 

Den nye bensintypen som foreslås 

vil fra 2011 inneholde opp til 10 

Angela Merkel kjemper for tysk bilindustri 

mot EUs CO2-krav 

Forbundskansler Merkel fl agget 

31. januar at hun vil kjempe ”med 

nebb og klør” mot EU-planene om 

at ingen biler skal slippe ut mer 

enn 120 gram CO 2 innen 2010. 

Både hun og regjeringen frykter at 

gjennomføring av forslaget vil føre 

til tap av titusener av arbeidsplasser 

i tysk bilindustri. 

Det gjenstår å se hvor ”tung” 

Tyskland er i denne sammenhengen 

og om Merkel får støtte fra 

andre EU-land. 

Foto: EC/G. Boulougouris 

prosent etanol mens den nye dieselkvaliteten 

fra 2009 vil ha et maksimalt 

svovelinnhold på 10 ppm. Fra samme 

tidspunkt vil kravet til innholdet i PAH 

(polyaromatiske hydrokarboner) i diesel 

bli redusert med en tredel. 

36 


Angela Merkel. Foto: EC/G. Boulougouris 

Eksport og import av bruktbiler i Danmark 

Det eksporteres for tiden om lag 

22 000 brukte biler årlig fra Danmark 

og det importeres årlig et tilsvarende 

antall brukte personbiler. Det er 

bilforhandlerne som har satt denne 

utvekslingen av bruktbiler i ”system”. 

Hovedårsaken til systemet er 

at eksporten frigjør forhandlernes 

bruktbillagre for (gjenværende) re- 

gistreringsavgift og høye renter (og 

bilene kan dermed selges til utlandet 

til konkurransedyktige priser). 

Deretter supplerer forhandlerne sitt 

bruktbillager etter behov med attraktive, 

bruktimporterte biler. For disse 

påløper det først registreringsavgift 

når de selges. 

OBD i fremtidens 

lastebiler og busser 

Den 15. november 2006 vedtok UN/ 

ECE å innføre OBD (On-board diagnosis) 

i fremtidens lastebiler og busser. 

Dette innebærer at motorprodusentene 

vil måtte bygge inn OBD når de 

utvikler nye motorer. 

Hensikten er løpende å måle disse 

kjøretøytypenes utslipp, samtidig 

som feil varsles til føreren slik at de 

raskt kan identifi seres og repareres. 

Opplegget, som benevnes GTR (Global 

Technical Regulation), innebærer 

at kjøretøyenes OBD-registreringer 

overføres trådløst til eksterne enheter, 

for å bidra til vedlikeholdet av 

de stadig mer komplekse, moderne 

dieselmotorene. Systemene er ønsket 

av myndighetene globalt for å sikre at 

kjøretøyene i driftsfasen opprettholder 

gode utslippsverdier. 

Det er imidlertid åpenbart at implementering 

av de nye systemene ligger 

noe frem i tid.

Typegodkjenning av bildeler 

Med hele 18 senere endringer har 

EU helt siden 1970 hatt et regime for 

typegodkjenning av bilkomponenter, 

reservedeler og andre tekniske enheter 

for motorkjøretøyer. 

Hensikten med ordningen er ”å 

sikre et høyt nivå for trafi kksikkerhet, 

helsevern, beskyttelse av miljøet, 

energieffektivitet og beskyttelse mot 

ikke godkjent bruk”. 

Ordningen er nå under revisjon 

for å gjøre regelverket klarere. Dette 

har under betegnelsen ”Rammeverksdirektivet” 

vært behandlet av 

Kommisjonen og var like før siste jul 

Illustrasjonsfoto: Norsk Bildelkatalog 

gjennom første gangs behandling i 

Europaparlamentet. Det ventes at 

parlamentet vil foreta sin prinsipielle 

sluttbehandling av direktivet i den 

første delen av inneværende år. 

Typegodkjenningsprosessen består 

i første omgang av en ekspertvurdering 

som omfatter komponentens 

utforming, defi nerte egenskaper 

og de tekniske krav komponenten må 

oppfylle for å bli defi nert som ”sikker”. 

Deretter skal det utvikles, defi - 

neres og beskrives testprosedyrer for 

å verifi sere om komponenten virkelig 

samsvarer med de tekniske kravene 

37 


som er satt. 

Prosedyrene om typegodkjenningen 

sikrer at sikkerhetsstandardene 

er tilgjengelige i hele EU, at de er 

objektive og forståelige, effektive og 

konkurransenøytrale. Enhver medlemsstat 

som er tilsluttet ordningen 

må gi en ”EC type approval” og utstede 

et sertifi kat for godkjenningen 

for enhver reservedel som omfattes 

av ordningen og som samsvarer med 

kravene i rammedirektivet og tilhørende 

lovgivning. Alle andre EU-stater 

må akseptere en slik godkjenning i en 

annen EU-stat og tillate at vedkommende 

komponent fritt kan selges og 

brukes til service/reparasjoner innen 

sitt territorium. 

I forslaget til rammedirektiv legges 

det opp til en merking av alle reservedeler 

som ved et nummersystem 

viser hvilken stat som har gitt delen 

godkjenning og som videre viser delens 

serienummer som angir hvilke 

krav delen oppfyller. Det er også foreslått 

innført et system med ”minitypegodkjenning” 

av reservedeler som 

ikke er omfattet av Rammedirektivet, 

men som ikke desto mindre anses å 

være kritiske for trafi kksikkerheten 

eller miljøet. 

CECRAs interesser i Rammedirektivet 

er tre, knyttet til verkstedenes 

bruk av reservedeler: 

- Sporbarheten for reservedeler 

- Sertifi seringen av delenes overensstemmelse 

med EU-standardene 

- Bestemmelser om tilgangen til 

teknisk informasjon for alle verksteder. 

Bilpresse 

EU/EØS-notiser 

type OKAB ÅMÅL selges. 

Prisantydning kr. 100.000,– eks. mva. 

Indre Østfold Renovasjon IKS 

Vammaveien 207 

1815 Askim 

Tlf.: 69 88 79 59 – Fax: 69 88 79 58

Bør europeiske merkeforhandlere 

misunne amerikanske bilforhandlere? 

Av Eirik Høien 

Europas regulering av bilbransjen 

Det første gruppeunntaket – dvs. regler 

som gjør unntak for bilbransjen 

fra Romatraktatens artikkel 81 – ble 

innført i 1965, ble forlenget i 1975 og 

1985, revidert i 1995 og totalrevidert 

(forordning 1400/2002) i 2002. Helt 

fra 1965 har EU-politikernes hovedformål 

vært å fremme et enhetlig 

marked innen EU (senere i hele EØSområdet). 

Noen av de mest markante kommentarene 

fra Konkurransedirektoratet 

i Brussel har vært å defi nere de 

forholdene man ikke har vært opptatt 

av. Gruppeunntakene inneholder ingen 

oversikt over eksisterende forretningskonsepter 

eller overlevelsesmulighetene 

for bilbransjeaktørene, dvs. 

produsenter/importører, forhandlere 

og verksteder. Direktoratet har heller 

ikke historisk vært spesielt opptatt av 

hvordan og hvilke registreringsavgifter 

medlemslandene praktiserer ved 

bilkjøp, selv om disse avgiftene har 

direkte virkning for forskjeller i forbrukerprisene. 

Mao har Brusselpolitikernes 

fokus ved innføringen av gruppeunntakene 

vært relativt begrenset. 

USAs regulering av bilbransjen 

I USA er reguleringen av bilbransjen 

av en helt annen karakter enn i Europa. 

De fl este av reglene som gjelder 

nybilsalg fastsettes på delstatsnivå. 

Delstatene beslutter selv salgsavgiftene 

for nye biler og bestemmelser 

som regulerer forholdet mellom bilprodusentene 

og forhandlerne. 

For mange år siden undersøkte den 

føderale regjeringen i Washington 

nybilsalgssektoren og konkluderte 

med at nivået av konkurranse i det 

eksisterende forhandlersystemet var 

fordelaktig for forbrukerne. Bredden 

og dybden i den undersøkelsen 

som ble foretatt tillot den føderale 

regjeringen å innta et balansert syn 

på hele bilsalgssektoren, ulikt EUs 

begrensede tilnærming. 

Salgsavgifter i USA innkreves 

på salgsstedet. Biler registreres på 

38 


delstatens skilter (kjennemerker) og 

omregistreres på nye skilter dersom 

eieren fl ytter til en annen delstat, 

uten at ny salgsavgift må betales. 

Salgsavgiften varierer – men ikke 

mye – fra delstat til delstat (og visse 

steder også fra fylke til fylke, fordi 

lokale myndigheter får en andel av 

avgiften). Grunnen til at salgsavgiften 

varierer lite fra delstat til delstat skyldes 

risikoen for avgiftslekkasje ved at 

forbrukerne pga avgiftsbesparelser 

velger å kjøpe sin nye bil i en annen 

delstat. Dette avviker fra EU-systemet, 

hvor en forbruker som kjøper ny 

bil utenlands, ikke slipper unna med 

(den ofte lavere) nybilavgiften i det 

landet bilen ble kjøpt. 

I mange av delstatene i USA er 

lokale myndigheter mer opptatt av 

bilsalget enn av bilproduksjonen. 

Flertallet av delstatsmyndigheter tar 

hensyn til bilforhandlerne innen delstaten 

så vel som forbrukerne, når de 

fastsetter lovgivningen. De ca. 22 000 

nybilforhandlerne i USA har en betydelig 

innfl ytelse på delstatsnivå.

Foto: GM/Wieck 

Gjennom mange år har de amerikanske 

bilforhandlerne drevet vellykket 

lobbying for å beskytte seg mot 

bilprodusentenes makt. Resultatet 

er en rekke lover i delstatene, som 

er påtagelig like mht. innhold, og 

som forklarer hvorfor det er så lite 

innblanding i bilbransjeforholdene fra 

den føderale regjeringen i Washington. 

Nøkkelfaktorer i delstatsreguleringen 

er: 

Bilprodusentene kan ikke selge nye 

biler direkte til forbrukerne. Merkeforhandlerne 

har en eksklusiv 

rett til å selge nye biler. Nybilforhandlere 

må tildeles en lisens fra 

delstaten for å selge nye biler og 

slik lisens får de bare dersom de er 

autoriserte merkeforhandlere. 

Bilprodusenter har ikke anledning 

til å eie en autorisert merkeforhandler. 

Forsøk gjort av både GM 

og Ford på å etablere joint venture 

anlegg sammen med forhandlere 

ble gitt opp. 

Bilprodusenter må ha holdbare/ 

objektive begrunnelser for å si 

opp en forhandler. Eksempler er 

kriminelle handlinger og store forsømmelser 

fra forhandlerens side 

mht. oppfyllelse av forhandlerkontrakten. 

Lokal voldgiftsbehandling 

(”forhandlerens dag i retten”) 

sikrer forhandleren rettferdig behandling. 

De fl este erstatninger for 

urettmessige oppsigelser baseres 

på forhandlerens fremtidige inntektstap. 

I praksis er det tøft og 

kostbart for bilprodusentene å si 

opp en bilforhandler i USA. 

I USA fi nnes det vidtgående lover 

for forbrukerbeskyttelse. Forhandlerne 

er pålagt å oppfylle mange, 

spesifi serte krav. Eksempelvis må 

en forhandler på hver enkelt bil i utstillingen 

ha en plakat som detaljert 

angir bilens hovedspesifi kasjoner og 

tilleggsutstyr montert på denne bilen. 

I tillegg må plakaten angi bilens fullstendige 

pris inklusive vedkommende 

forhandlers påslag. Nybilprislister 

utarbeides ikke i USA. Dette beror i 

hovedsak på varierende kjøpsavgifter 

i delstatene, men refl ekterer også at 

hver enkelt bil prises individuelt av 

den enkelte forhandler. Kjøperne har 

imidlertid tilgang på de prisene forhandlerne 

betaler til bilprodusentene 

(eksklusive etterfølgende bonuser). 

Kompresjonsmålere for bensin- og dieselmotorer. 

Vi kan også tilby byttesystem for gamle og slitte 

målere. Motometer kommer også i komplett koffert. 

Spør oss om tilbud på deler, tilbehør eller nye målere. 

Industriveien 9, 1473 Lørenskog 

Tel.: 67912800 - Faks.: 67912801 

e-post: post@universal-diesel.no 

www.universal-diesel.no 

39 


Det dominerende systemet i USA 

er således å sikre at forhandlernes 

uavhengighet av bilprodusentene er 

tilstrekkelig vern av forbrukerinteressene 

sett ut fra konkurransemessige 

hensyn. I tillegg står delstatene fritt 

i selv å bestemme reguleringer uten 

inngrep fra Washington, så lenge forbrukerne 

fritt kan kjøpe nye biler i en 

annen delstat. 

En annen forskjell fra EU-systemet 

er at teknisk informasjon nødvendig 

for bilreparasjoner er bredt tilgjengelig 

i USA. Dette er ikke begrunnet 

i konkurransehensyn, men av trafi 

kksikkerhetshensyn for å sikre at 

kjøretøyer blir korrekt vedlikeholdt. 

Et annet eksempel på trafi kksikkerhetshensynene 

er at produsentene er 

pålagt å levere lyspærer eller innsatser 

for lys som skal være tilgjengelige 

over alt og ikke bare begrense leveransene 

til merkespesifi kke enheter 

som bare distribueres av de autoriserte 

merkeforhandlerne. 

Oppsummering 

Oppsummeringsvis trekker jeg frem 

noen forhold som er bedre for forhandlerne 

i USA enn for de autoriserte 

merkeforhandlerne i EØS-området: 

Fri kalkulasjonsrett mht. nybilpriser 

for forbrukerne 

Lokal ”goodwill” på delstatsnivå gir 

innfl ytelse 

Bilprodusentene tillates ikke direkte 

salg til sluttbrukerne 

Bilprodusentene kan ikke etablere 

seg i detaljleddet 

Det gis økonomisk kompensasjon 

for urettmessige oppsigelser. 

Totalvurdert har nok europeiske merkeforhandlere 

på rammevilkårssiden 

en rimelig grunn til å misunne sine 

amerikanske kolleger. 

Bilbransjens førstevalg 

når fagfolk skal velges 

Med 40 års bransjeerfaring er vi ditt naturlige valg 

som samarbeidspartner når du trenger vikar 

eller ny medarbeider i din bedrift. 

Prøv oss! Vi gjør hverdagen lettere. 

Industriveien 5-7, 1337 Sandvika – Tlf: +47 67 52 28 70 – Fax: +47 67 52 28 71 

www.fagmannformidling.no

Rydder for fullt 

Den nytilsatte lederen for Autoretur, Erik Andresen, har hendene fulle med å rydde opp 

i Autoretur. 

Tekst: Trygve Larsen 

Fra nye biler til gamle vrak. Erik Andresen 

var inntil november i fjor sjef 

for Harald A. Møller. Han sluttet brått 

og på nyåret dukket han opp som sjef 

for Autoretur. 

- Her er det mye å gjøre. Det har 

vært fullt trykk fra første dag, sier 

Andresen. 

Over sommeren 

Andresen håper at de alle fl este bilforhandlerne 

som i dag mottar bilvrak 

Alufelger: 

• Mega Wheels 

Person, vare 

og 4x4 dekk: 

• Michelin 

• Uniroyal 

• Marangoni 

• Hankook 

• Aurora 

• Roadstone/Nexen 

• Dean 

• Westlake 

• Fate 

Meget 

gode forhandlerbetingelser. 

Kontakt oss 

Oslo 

Hovedkontor/lager 

Lyserenveien 1 

1820 Spydeberg 

Tlf. 69 83 34 10 

Fax 800 80 121 

Bergen 

Lager 

Sandbrekketoppen 30 

5224 Nesttun 

Tlf. 52 85 62 50 

Fax 52 85 62 55 

Lastebildekk: 

• Michelin 

• Aurora 

• Aeolus 

• Riken 

• Euroband 

• Lastebilfelger 

Landbruk og 

annleggsdekk: 

• Kleber 

• Michelin 

• Kormoran 

• BF Goodrich 

• Westlake 

• BKT 

Olje: 

• Agip 

Kristiansand 

Kontor/lager 

Buråsen 26 

4636 Kristiansand 

Tlf. 38 10 44 70 

Fax 38 10 44 71 

Trondheim 

Kontor/lager 

Heggstadmoen 55B 

7080 Heimdal 

Tlf. 72 59 34 00 

Fax 72 59 34 01 

er kvitt disse i løpet av våren. 

- De fl este har nok blitt kvitt vrakene 

sine og sin status som mottak før 

sommeren, og når august kommer 

skal det ikke være mange igjen, sier 

Autoretur-sjefen. 

Problemet er at det tar lang tid å få 

konsesjon til nye mottaksplasser, og 

Autoretur har nå inne en rekke søknader 

via sine to operatører. 

- Jeg kan ikke si noe annet enn at 

vi arbeider på spreng for å løse dette 

så fort vi kan. 

Batterier: 

• Hankook 

• Tørrladede og 

syrefyllte 

Diverse: 

• ATV dekk 

• Smådekk til hage 

og industri 

• High speed dekk 

• Bobcat og MPT dekk 

• Truckdekk 

• Gravemaskindekk 

• Slanger til alle 

dekktyper 

• Balansevekter 

• Monteringspasta 

• Diverse 

smårekvisita 

Haugesund 

Ordrekontor 

Postboks 93 

4299 Avaldsnes 

Tlf. 52 85 62 50 

Fax 52 85 62 55 

Tromsø 

Lager 

Tromsøysundveien 22 

9020 Tromsdalen 

Tlf. 72 59 34 00 

Fax 72 59 34 01 

40 


109311 06 

FRA NYE TIL GAMLE. Erik Andresen var 

inntil i fjor høst administrerende direktør 

for bilimportøren Harald A. Møller. 

Foto: MøllerGruppen 

Stabil vrakpant 

Andresen tror ikke at det vil komme 

noen ny runde med forhøyet vrakpant 

for å få ryddet opp og få vekk fl ere av 

de eldste bilene fra veiene. 

- En analyse SFT gjorde etter siste 

gang det ble innført forhøyet vrakpant 

viste at det ikke ble vraket noen fl ere 

biler, men bare at det hopet seg opp 

i en periode. Derfor har SFT intet ønske 

om å innføre forhøyet vrakpant en 

gang til, sier han. 

Norge er blant de fl inkeste i Europa 

med hensyn til å samle inn vrak. 

Totalt blir 95 prosent av den rullerende 

bilparken resirkulert gjennom 

vrakpantordningen. 

- I sum er dette et system som 

fungerer helt utmerket, sier Andresen. 

Han vil ikke si noe om hvor lenge 

han blir i Autoretur, men peker på 

at det er mye å gjøre i de neste par 

årene. 

- Det tar nok et par år før vi faktisk 

er over i en driftsfase, og inntil da står 

oppgavene i kø, sier Erik Andresen. 

Autoretur har nå fått etablert sin egen 

nettside, www.autoretur.no. Her vil 

selskapet fortløpende legge ut oppdateringer 

av situasjonen. I tillegg fi nnes 

det lister over mottaksplasser og 

bilforhandlere som tar imot vrak.

mekonomen.no 

 

 

 

@ 

 

 

 

 

• Sterke produkter i markedet – Fulda og Goodyear. 

• Nettoprissystem. 

• Logistikk – raske leveranser fra 41 lokalgrossister over hele landet. 

• Aktiv markedsføring og effektivt salgsmateriell. 

• Kurs og opplæring. 

Ønsker du besøk fra en av våre verkstedkonsulenter? 

Ta kontakt med dekkansvarlig, Dag-Inge Simonsen 

(daginge.simonsen@mekonomen.no) for mer informasjon. 

41 


Drivstoffet forurenser 

Moderne drivstoffer er renere enn før, men motorene er også mer nøyaktige enn 

tidligere. Det gir fortsatt problemer. 

Tekst og foto: Trygve Larsen 

Det har lenge vært kjent at ”skittent 

drivstoff” kan gi store forurensinger 

inne i forbrenningsmotorer. De siste 

årene har det kommet stadig nye krav 

til renheten i drivstoffet, men problemet 

er langt fra løst av den grunn. 

Eksperter 

Det nederlandske selskapet Forté 

er spesialister på forurensinger i 

motorer og drivstoffsystemer, og problemene 

har ikke avtatt med årene, 

snarere tvert imot. 

- Vi har mange verksteder, bilimportører 

og opplæringskontorer som 

våre kunder, sier daglig leder Egil Ervik 

i Forté Nor i Norge til Bilbransjen. 

Tidligere denne måneden holdt 

selskapet en rekke totimers seminar i 

Lørenskog nord for Oslo for å lansere 

en ny lærebok om problemene med 

forurensing av drivstoffsystemer og 

motorer. For anledingen hadde selskapet 

hentet inn sin tekniske sjef fra 

hovedkontoret i Nederland, Peter de 

Leeuw. 

EKSPERTEN. Peter de Leeuw kan mer om drivstoffavleiringer i bilmotorer enn de fl este. 

- Problemene rundt forurensing 

av motorer og drivstoffer er minst 

like stort som tidligere. Riktignok er 

drivstoffene generelt blitt mye bedre, 

men toleransene til motorene og drivstoffsystemene 

er også blitt tilsvarende 

mindre, sier han. 

Kortere skiftintervaller 

Peter de Leeuw peker på at fl ere bilfabrikanter 

nå er i ferd med å innføre 

kortere skiftintervaller på olje igjen, 

etter at intervallene gjennom fl ere år 

økte og økte. 

- Eksempelvis har Mercedes-Benz 

nå redusert oljeskiftintervallene på 

sin Actros-serie fra tidligere 160 000 

kilometer til 100 000 kilometer. Det 

er som en konsekvens av betydelige 

avleiringer i motor og drivverk. Også 

fl ere personbilprodusenter reduserer 

nå skiftintervallene for sine modeller. 

Han peker på at med innføringen av 

en rekke nye miljøvennlige drivstoffkvaliteter 

som eksempelvis biodiesel 

av ulike typer, samt etanol, står bilindustrien 

foran store utfordringer. 

- Det mange ikke vet er at det 

42 


langt fra er problemfritt å konvertere 

motorer eller for den saks skyld 

bygge motorer som takler nye drivstoffkvaliteter. 

Resultatet av nye drivstoffer 

er ofte avleiringer og tetting 

av oljekanaler, som i siste runde kan 

føre til havari, eller i beste fall i kraftig 

reduksjon av effekten, sier de Leeuw. 

Det hører med til historien at Forté 

markedsfører og selger en rekke produkter 

som skal avhjelpe problemene 

med oppbygging av avleiringer i motorer 

og drivstoffsystemer. 

- Vi er ofte konsulenter for bilprodusenter 

og deres underleverandører, 

da vi påpeker betydelige svakheter i 

konstruksjonene. Med stadig strengere 

krav til både forbruk og utslipp er 

det viktigere enn noen gang at motorer 

og drivstoffsystemer er helt rene, 

og da går toleransene ned. Bedre og 

bedre drivstoffkvaliteter blir ”spist 

opp” av mindre og mindre toleranser, 

slik at det ikke ser ut til at vi får noe 

mindre å gjøre i fremtiden, snarere 

tvert imot, sier Peter de Leeuw.

A.drive 

Standard Performance 

-dekkene som gir deg en bedre bil 

C.drive 

Komfort Performance 

43 


S.drive 

Sport Performance 

www.autogrip.no

Rodac 

sponser Formel 1 

Så er Formel 1-sesongen 2007 i gang, og Bilbransjen fi kk være med verktøyleverandøren 

Rodac da Super Aguri og alle de andre F1-teamene startet testingen på Catalunya-banen 

utenfor Barcelona. 

Tekst og foto: Leif J. Kneppen 

Super Aguri F1 team ble stiftet av den 

tidligere japanske formel1-kjøreren 

Aguri Suzuki så sent som i slutten av 

2005. I løpet av bare tre måneder var 

teamet på plass til første løp i Bahrain. 

Men teamet har allerede rukket 

å sette seg i respekt. I år stiller de 

med nye motorer fra Honda og med 

nytt karosseri. Kjørerne for Super 

Aguri er velkjente Takumo Sato fra 

Japan og debutanten Anthony Davidsen 

fra Storbritannia. Hovedbasen for 

Super Aguri F1 team er i Oxford i England. 

Det skal bli utrolig interessant å 

følge med på hvordan 2007-sesongen 

blir for de 11 teamene hvor fl ere av de 

etablerte førerne har skiftet sete. 

I juni 2006 inngikk nederlandske 

Rodac en langtidskontrakt med 

Super Aguri for levering av verktøy. 

Det meste av verktøyet plukkes ut fra 

Rodacs verktøykatalog. Svært lite, om 

noe, er spesielt produsert for formel 1 

biler, men verkøyet må selvsagt være 

av høyeste kvalitet for i det hele tatt å 

komme i betraktning. Rodac sier da 

også at de er en ”kraftfull venn” for 

Super Aguri F1 team. 

Rodac ble etablert i USA for 40 år 

side av en herre ved navn Rodstein. 

Til å begynne med produserte de 

verktøy for fl yindustrien (aircraft industri), 

derav navnet Rodac. Etter en 

tid etablerte de salgskontor i Nederland 

for det europeiske markedet og 

fi kk etter hvert bilbransjen som kunder. 

Senere avviklet de produksjonen 

i USA og overførte dette til Europa. I 

dag har Rodac forhandlere i 22 land 

over hele verden og har blitt en betydelig 

aktør på trykkluftverktøy og 

faktisk markedsledere i Beneluxlandene. 

60 % av omsetningen går i dag 

til bilbransjen mens 40 % går til bygg 

og anlegg, industri og skipsbygging. 

44 


Daglig leder i Rodac International bv, 

Leon Melchior, sier til Bilbransjen at 

de ønsker å være en solid leverandør 

i dette markedet med kvalitetsprodukter 

til konkurransedyktige priser 

og god service. Grunnen til at de har 

kastet seg på Formel 1-karusellen 

er at det en sport med utrolig stor 

publikumsinteresse. Faktisk de største 

etter de olympiske leker. Mediaoppmerksomheten 

er formidabel. 

Formel1 blir fjernsynsoverført til over 

200 land, og så er det utrolig gøy å 

være med på dette, betror Leon Melchior 

oss. 

Leon Melchior (th) i ivrig samtale med F1-kjøreren Anthony Davidsen.

Bilbransjens 

Markedstorg 

Avfallsproblemer? 

Telefon 23 26 78 50 – Telefaks 22 63 08 69 – www.containere.no 

AUTOUTSTYR • VERKSTEDUTSTYR • SNØKJETTING • AUTOUTSTYR 

VI KAN BILELEKTRISK 

Byttedynamoer 

og startere 

Det originale er best. 

For personbil og lastebil. 

AUTOUTSTYR • VERKSTEDUTSTYR • SNØKJETTING • AUTOUTSTYR 

AUTOUTSTYR • VERKSTEDUTSTYR • SNØKJETTING 

45 


 

 

 

SKJERMER 

PANSERE 

FRONTDELER 

STØTFANGERE 

GRILLER 

RUSTSKADEDELER 

DRIVSTOFFTANKER 

PÅFYLLINGSRØR 

RADIATORER 

VIFTE M/MOTOR 

PLAST INNERSKJERMER 

HOVEDLYS 

BLINKLYS 

 

 

BAKLYS 

STØTDEMPERE 

SPEIL 

HENGERFESTER 

EKSOSANLEGG

leserbrev 

Debatt/leserbrev: 

Bilbransjen oppfordrer alle 

våre lesere til å gi uttrykk for 

tanker og meninger som er 

relevante for vår bransje. 

Innlegget står helt og 

holdent for innsenders 

regning, og redaksjonen 

forbeholder seg rett til å 

kutte i manuskriptene. 

Dersom du ønsker å sende 

inn leserbrev eller debattinnlegg, 

må du skrive kort og 

konsist og under fullt navn. 

Innlegg sendes på epost til: 

bilbransjen@nbf.no 

Innsendte manuskripter blir 

ikke returnert eller honorert. 

Kunden i fokus 2 

Jeg viser til tidligere innlegg om ulike 

problemstillinger knyttet til begrepet 

”KUNDEN I FOKUS.” 

Det er vel neppe tvil om at ”alle” 

i prinsippet er enig om at den som 

er eier av en bil – uansett må regnes 

som KUNDE – men kanskje er det 

slik at ikke alle oppfatter denne person, 

fi rma, eller offentlig etat, som 

den ENESTE KUNDE. 

La meg kort beskrive en aktuell 

hendelse – som skjer hver eneste dag 

– fl ere ganger – nemlig at Ola eller 

Kari er så uheldig å bli påkjørt på en 

parkeringsplass. 

En stort enklere skadesak fi nnes 

vel ikke i dagens Norge – eller? 

De to damene som var involvert i 

uhellet var skjønt enig om at dette 

var ergerlig, men at damen A var 

skyld i uhellet var det ingen uenighet 

om. Partene utvekslet de nødvendige 

opplysninger – skrev skademeldinger 

og meldte skaden til sitt eget forsikringsselskap, 

to av landets største 

selskaper. 

Skaden omfattet bare en av bilene 

– den påkjørte – og omfattet skifte av 

frontstøtfanger, skjerm og hovedlykt 

– ca kr 20 000.- + mva – ganske dyrt 

sett i forhold til at dame A hadde kjøpt 

2 melk – på veien hjem. 

Den skadete bilen ble satt inn på 

et av landets største skadeverksteder 

– hvor følgende skjedde: Til tross for 

at ansvaret var erkjent og avklart med 

alle parter – ble bilen besiktiget og 

behandlet av kaskoselskapet – bilens 

egen forsikring. Her deltok en teknisk 

inspektør og en saksbehandler. Så ble 

bilen reparert – basert på verkstedets 

tilbud over DBS – som selvfølgelig ble 

behandlet av teknisk inspektør som 

ved å slå to ganger ENTER på sin PC 

– fi kk registrert en ny ”takst” på seg 

selv. 

Bilen ble utlevert til eier og faktura 

ble utstedt fra verkstedet – til kaskoselskapet 

– da dette hadde en avtale 

med verkstedet som omfattet 10 % 

rabatt. 

Kaskoselskapet ville ha igjen 

sine utlegg og sendte regresskrav 

til ansvarsselskapet som aksepterte 

ansvaret – men ikke faktura – da man 

mente at bil A ble eid av en person 

som var registrert som ”henfallen til 

merverdiavgift” og derved kunne fra- 

46 


trekke reparasjonens merverdiavgift i 

sitt regnskap – kr 5000- her og 

kr 5000- der – er vel også penger å ta 

med seg. 

Men for at dette skal lykkes så må 

man manipulere litt med fakturaer 

– og det er vel ikke så farlig vel…., 

man er jo egentlig seriøs og har ”tillatelse” 

fra myndighetene. 

Så nå kommer selve SAKEN: 

Ansvarsselskapet, det største, anmoder 

kaskoselskapet, det nest største, 

om å gi beskjed til VERKSTEDET om å 

foreta seg følgende handlinger: 

Den originale fakturaen – som 

lyder på, enten bilens faktiske eier, 

eller kaskoselskapet, endres etter 

ordre fra kaskoselskapet som igjen 

har fått ordre fra ansvarsselskapet 

– slik at eier av bil A blir påført som 

”eier eller ordrepart” på fakturaen. 

Dette strider mot ”Lov om Bokføring” 

– men er det så farlig da? Det 

strider også mot sakens fakta – da 

vedkommende skadevolder intet, 

gjentar intet, har med den aktuelle 

reparasjonen å gjøre. 

SÅ sender ansvarsselskapet et 

temmelig inkassopreget brev til sin 

KUNDE – om innen tre uker å betale 

kr 5000-, eller så….. 

Kort oppsummert: Dette er selvsagt 

bare tull – og har ingen dekning i 

faktiske lover og regler. 

Ansvarsselskapet må trekke brevet 

sitt, be om unnskyldning og betale 

erstatning for å ha plaget sin egen 

KUNDE med et krav som er totalt 

ubegrunnet. 

Verkstedet blir også konfrontert 

med problemstilling og da opplever 

man følgende: 

”Vi har avtale med forsikringsselskapene 

om disse rutinene – og vi 

trodde at dette var fullt lovlig. Vi kan 

ikke rette opp dette FØR, gjentar FØR, 

forsikringsselskapene har gitt oss 

nærmere ordre om å gjøre dette.” 

Landets største skadeverksted 

innrømmer altså, uten å blunke, at 

man gjennom avtaler, skjulte sådanne, 

begår handlinger som kan være 

direkte ulovlige og som uansett er 

slik at den egentlige ”KUNDEN” blir 

direkte manipulert. 

Fantastisk spør du meg – og totalt 

uakseptabelt for en bransje som er

avhengig av troverdighet i det man 

jo arbeider direkte mot enkeltmennesker 

og selger varer og tjenester 

som både er samfunnsviktige, særlig 

kostbare og har den største betydning 

for alle familier i dette landet. 

KUNDEN I FOKUS – ja vel – men 

jeg er ikke like sikker på det – før bil- 

bransjen bestemmer seg for å drive 

sin virksomhet etter gjeldende regler 

og med KLART FOKUS på den VIRKE- 

LIGE kunden. 

Selvsagt aksepterer jeg at man 

behandler forsikringsselskaper på 

en høfl ig og vennlig måte – og slik 

at man sikrer forsikringsselskapene 

Italiensk-indisk samarbeid 

+ 

Fiat-konsernet har inngått et bredt 

strategisk samarbeid med indiske 

Tata. 

I 2008 skal Tata lansere en svært 

enkel og rimelige liten bil for hjemmemarkedet. 

I utviklingen av denne 

har Tata fått hjelp av Fiat. Bilen får 

fem seter, og en motor på 30 hestekrefter. 

Prisen er foreløpig anslått til 1750 

euro, eller omkring 14 000 kroner 

uten avgifter. Bilen skal være et al- 

47 


tilstrekkelig informasjon for at selskapet 

kan behandle en skadesak på 

en grei måte i forhold til sin KUNDE 

– som jo er samme person som verkstedets 

kunde. 

Av ingeniør Torstein Haug 

ternativ til motorsykler på det indiske 

hjemmemarkedet. 

I fjor ble det solgt omkring en million 

bil er på det indiske markedet. 

Uavhengige analyser peker på at salget 

vil dobles i løpet av de neste fi re 

årene, og at det vil nå 3,5 millioner 

enheter innen år 2015. (TLA) 

Du finner nærmeste 

forhandler på 

www.agip-olje.no 

Smøring til alle formål! 

Importør: Nordisk Dekk Import A/S – www.ndias.no – Tlf. 69 83 34 10 109386 06 

109386 06

messer/utstillinger 

Bilutstillingen 

For 77. gang ble dørene åpnet for en 

ny bilutstilling i Geneve. Som vanlig 

lyser flombelysningene opp de 

hundredetalls bilene som står utstilt 

i lokalet. Noe av det beste med utstillingene 

i Geneve er kanskje at hele 

utstillingen finner sted i ett lokale, og 

med en størrelse i kvadratmeter som 

er overkommelig. 

En rekke medarbeidere iført fabrikkantenes 

logo, vasker bort fingermerker 

og børster bort de siste støvkornene 

som har falt ned på bilene. 

Vi ser fort at de fleste fabrikkantene 

fortsatt benytter seg av ”lettkledde” 

damer i eller ved utstillingsbilene. 

Er det behov for det? Er det mange 

av tilskuerne som hadde uteblitt hvis 

ikke? Eller hadde det vært vanskelig å 

selge videre de mange tusen bildene 

som blir tatt? Vi lar svaret være opp til 

den enkelte. 

Når man står i annen etasje og 

skuer ut over den levende hallen, så 

er det mildt sagt imponerende. Tenk 

på all forberedelse som er gjort. 

Mange av bilene som står utstilt 

har flere av oss sett i butikkvinduene 

tidligere, enn med noe mindre ekstrautstyr. 

Så hva er nytt? Selvfølgelig 

48 


i Geneve 

er det en del nyheter fra mange av 

fabrikkantene. Vi skal ikke komme 

inn på type merker, men vi registrerte 

at mange av nyhetene hadde kun to 

dører, men med sitteplasser til både 

2 og 4 personer. Videre var det enda 

flere mellomstore SUV’er enn tidligere, 

noen nye conceptbiler og noen 

meget spesielle biler som er produsert 

i et begrenset antall. 

Men en ting som kommer tydeligere 

og tydeligere frem for hver utstilling 

som avholdes er informasjonen, 

holdningene og bevisstheten rundt 

miljøspørsmålet. Vi registrete klart 

at i tillegg til de produsentene som 

har vært opptatt av dette tidligere så 

har de fått med seg mange nye konkurrenter 

som også tilstreber å gå i 

samme retning. Dette var helt klart i 

et større omfang enn tidligere. Og bra 

er det. Det gjør overhodet ingenting 

om alle de utrolig flotte og kule bilene 

forurenser litt mindre. Det gagner 

både miljøet vårt og den generelle 

oppfattelsen av vår bransje. 

Nyt her noen av bilene fra utstillingen, 

som er hentet fra messens 

hjemmeside, www. auto-salon.ch.

innovation meets design 

www.vredestein.no 

 

49 


messer/utstillinger 

Aktuelle messer/utstillinger 

”Bilbransjen” har plukket ut en del messer og utstillinger vi tror vil ha interesse for mange innen bilbransjen. 

Redaksjonen tar gjerne i mot meldinger om andre messer/utstillinger som måtte være av interesse for bransjen. 

10. - 12. mai arrangerer Norges 

Lastebileier-Forbund og Transportbedriftenes 

Landsforening i samarbeid 

med Norges Varemesse utstillingen 

Fra 23. til 28 mai går Autopromotec 

(www.autopromotec.it) av stabelen 

i Bologna. Autopromotec er en ren 

15. - 20. oktober, er tiden inne for 

Equip Auto i Paris. Arrangøren anbefaler 

alle som planlegger å reise til 

Paris å foreta hotellreservasjon allerede 

nå. I samme tidsrom som Equip 

Auto fi nner sted arrangeres det også 

Rugby World Cup, og det kan bli kamp 

Bilimportørenes Landsforening 

(B.I.L.) arrangerer i samarbeid med 

Norges Varemesse en nasjonal bilutstilling 

i tidsrommet 7. - 11. november, 

hvor hovedtema er bil og fremtid. 

Det er en publikumsmesse og arrangører 

håper på bortimot 100 000 

besøkende. 

Det vil være ca. 150 utstillere, med 

I tidsrommet 16. - 19. januar 2008 

arrangeres AUTOmässan 2008 i Gøteborg. 

Messen arrangeres hvert 

3. år i samarbeid med bilbransjens 

foreninger i Sverige: Sveriges Bildel- 

50 


Transport 2007. 

Mer info fi nnes på www.messe. 

no/transport. 

verktøy og maskinutstilling for alle 

typer bilverksteder. 

om hotellrommene i Paris. De som 

trenger hjelp til planlegging av turen 

til Paris kan ta kontakt med Messereiser 

v/Kari Aasekjær, tlf. 32 21 71 

90, eller kari@messereiser.no. Mer 

info fi nnes på www.equipauto.com. 

bl.a. nye personbiler, sportbiler, vetaranbiler, 

rallybiler og rekvisita. 

I tillegg til selve bilutstillingen vil 

det også bli arrangert ulike seminarer 

med temaer som miljø, rekruttering, 

teknologisk utvikling, sikkerhet, veiutbygging 

og design på menyen. 

Hold deg oppdatert på www.no/bil. 

grossisters Förening og Fordonsverkstadutrustarna. 

Messen omfatter bl.a. 

verkstedutstyr, reservedeler og dekk. 

Les mer på www.automassan.se

Bridgestone 

- Din totalleverandør 

av dekk 

BLIZZAK WS-50+ 

- PIGGFRITT TIL 

PERSONBIL 

Vi har også et godt 

utvalg på felg, 

kontakt oss for 

katalog og priser! 

NORANZA 

- PIGGDEKK TIL 

PERSONBIL 

W965 


VAREBIL 

Godt utvalg av 

dekk og felg til 

SUV. 

Eks.: X3, X5, 

ML, Touareg, 

XC90, Cayenne, 

Range Rover 

etc. 

BLIZZAK DMZ3 


4X4 

Besøk våre internettsider: 

www.bridgestone.no 

for sortiment og kontaktinfo. 

Gjerde & Byhring AS 

Tlf.: 23 14 36 00

Kvalitetskontrollerte brukte bildeler 

Bil1Din er et konsept for etablering og drift av lokale enheter, som fra innkjøpte 

forsikringsbiler produserer og leverer kvalitetskontrollerte brukte bildeler supplert 

med nye bildeler. Mannen bak idéen er selveste Bjarne Brøndbo i DDE. 

Tekst: Leif J. Kneppen 

Foto: Magnar Skjæret 

Nylig ble anlegg nr. 4 åpnet. Det ligger 

i Kongsvinger. De tre tidligere 

anleggene ligger i Namsos, Molde og 

Bodø, og ifølge Bjarne Brøndbo er det 

planer om nyetableringer fl ere steder 

i landet. 

Ved åpningen av Bil1Din, Kongsvinger 

fortalte Bjarne Brøndbo at 

de ønsker å bli den ledende aktøren 

i markedet for produksjon og salg av 

kvalitetskontrollerte brukte bildeler. 

Dette er et marked som, etter Bjarne 

Brøndbos mening, er i sterk utvikling. 

Delvis som et resultat av forsikrings- 

bransjens ønske om å benytte en 

større andel brukte bildeler ved forsikringsreparasjoner, 

og delvis grunnet 

omleggingen til en mer ambisiøs 

miljøpolitikk fra myndighetenes side. 

Totalverdien i markedet for brukte 

bildeler anslås å ligge mellom 150 

– 350 millioner kroner på kort sikt, og 

sannsynligvis en god del høyere på 

lengre sikt. 

Biloppsamlerbransjen består i dag 

hovedsakelig av selvstendige lokale 

aktører. Det er i liten grad utviklet 

blokker og kjedestrukturer. På mange 

måter kan situasjonen sammenlignes 

med dagligvarebransjen på 70-tallet. 

Fra årsskiftet er rammevilkårene 

UNDERHOLDNING. Bjarne Brøndbo underholdt på åpningen av det fjerde anlegget til 

Bil1Din i Kongsvinger. 

52 


for biloppsamlerene endret i og med 

innføringen av at produsenten har fått 

ansvaret ved retur av bilvrak. Dette 

er en sterk impuls til endring og representerer 

en betydelig mulighet 

til å bygge opp samarbeid og kjedestrukturer. 

Denne muligheten ønsker 

Bil1Din å utnytte offensiv, sier Bjarne 

Brøndbo. 

Bil1Din er i gang med å bygge 

opp en kjede av lokale enheter som 

produserer og leverer kvalitetskontrollerte 

brukte bildeler. Dette skal 

skje gjennom å utvikle markedets 

mest lønnsomme og profesjonelle 

kjedekonsept. Bil1Din skal drives etter 

franchiseprinsippet, hvor hovedorganisasjonen 

arbeider for best mulig 

vilkår for den enkelte franchisetager. 

Her vil sentrale avtaler om kjøp av 

forsikringsbiler stå sentralt, ettersom 

dette er den viktigste råvaren for å 

produsere bildeler. Videre vil kvalitetssystem, 

markedsføring og salg 

være viktige satsingsområder. I tillegg 

vil det bli lagt til rette for at Bil1Din 

kan importere brukte og nye bildeler 

slik at Bil1Din kan framstå som en 

totalleverandør på bildeler. 

Forsikringsselskapene ser meget 

positivt på konseptet og If Skadeforsikring 

har som første forsikringsselskap 

undertegnet en samarbeidsavtale 

med Bil1Din. Dette skjedde 

under åpningen av Bil1Din-anlegget i 

Kongsvinger. 

 

JEG HAR HELDIGVIS TÅLT TIDENS TANN BEDRE ENN DE.

Bransjestandard for påbygg 

Tungvogngruppen i Bilimportørenes Landsforening og Påbyggergruppen i Norsk Industri 

har i fellesskap utarbeidet ”Bransjestandard for påbygg” 

Standarden skal sikre kvalitet i konstruksjon 

og montering av påbygg 

på lastebilchassis i Norge gjennom 

samarbeid mellom chassisleverandør 

og påbygger. 

Som kjent bygges lastebiler som 

regel opp i to trinn. Bilfabrikanten 

produserer chassiset, altså ramme 

med understell og førerhytte, mens 

det er påbyggeren som fullfører bilen 

med det påbygget som skal til for det 

formålet bilen er bestilt til. Da er det 

viktig at samspillet mellom påbygger 

og chassisleverandør fungerer 

optimalt, slik at det ferdige kjøretøyet 

får den kvaliteten det skal ha. For 

å sikre dette har de to foreningene 

gått sammen og sammenstilt de 

overordnede kriteriene som skal til 

for at påbyggeren får nødvendig informasjon 

og retningslinjer. Samtidig 

sikres chassisleverandøren at bilen 

bygges opp i henhold til så vel lover 

Nytt for skifting av hjullagre 

Schaeffl er Gruppen og Automotive Aftermarket 

har lansert et reelt sikkerhetsinitiativ for hjullagre. 

Kampanjen er rettet mot bileiere som er plaget av 

slitte hjullagre. Verksteder bør anbefale disse bileierne 

å skifte hjullagrene på hver aksel. 

Selskapet har utviklet reparasjonssettet FAG 

WheelPro for å forenkle skiftingen av hjullagre. 

Settet inneholder alle enkeltdelene som er nødvendige 

for utskiftingen av begge hjullagrene for 

hver aksel – en hendig og verdifull løsning for 

verkstedene siden alle komponentene både til 

fremre og bakre aksel fi nnes i samme pakke. Et 

sett består av lagre, pakning, smøring, smørekopp, 

mutter, skrue og sikkerhetssplint. Med skifting av 

begge hjullagrene per aksel samtidig, øker sikkerheten 

for kundene. 

og forskrifter som sine egne krav til 

påbygg. 

På denne måten får påbyggerne en 

generell ”plattform” å forholde seg 

til. Ved å forplikte seg til å følge bransjestandarden, 

viser påbyggeren at 

denne har et visst kvalitetsnivå, samtidig 

som chassisleverandøren forplikter 

seg til å bistå med nødvendig 

underlag. Denne bransjestandarden 

vil heve kvaliteten i samarbeidet mellom 

påbygger og chassisleverandør 

og bidra til standardisering av leveringsbetingelsene, 

sier Knut Solem 

hos Påbyggergruppen i foreningen 

Norsk Industri. 

Sett fra chassisleverandørens 

ståsted vil påbyggerens aksept av 

standarden fungere som en første 

”garanti” for at påbyggeren tilstreber 

et høyt kvalitetsnivå, sier Tore Lillemork 

i Bilimportørenes Landsforening. 

Chassisleverandøren på sin 

53 


side forplikter seg til å yte nødvendig 

service overfor påbyggeren, og tilstreber 

å benytte Påbyggergruppens leveringsbetingelser 

så langt som mulig. 

Det er mange små og store påbyggere 

i Norge, og 

vår ambisjon er 

at så vel chassisleverandører 

som påbyggere, 

medlemmer i 

Påbyggergruppen 

eller ikke, 

skal følge 

bransjestandarden. 

Dette 

vil heve og 

sikre det 

generelle 

kvalitetsnivået, 

sier 

Lillemork. 

Kilde: B.I.L. 

BYÅSEN 

VIDEREGÅENDE 

SKOLE 

Avd. fagskolen 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

bransjenytt

ansjenytt 

Nyhet fra Holger’s - QuickRince fra Drester 

Eksosoppruller 865 

Fjærdrevet eksosoppruller med mange 

fordeler: 

I de senere år har bruken av engangskopper 

økt markant. En av fordelene 

med engangskopper er at man 

enkelt kan ta med seg fl ere farger inn 

i lakkeringskabinen og bytte farger 

raskt, forutsatt at sprøytepistolen 

vaskes ordentlig mellom fargebyttene. 

Om sprøytepistolen ikke vaskes 

skikkelig mellom fargebyttene, er 

risikoen for dårlige resultat åpenbar. 

Derfor har mange lakkerere tidligere 

vært skeptiske til å bytte farge i lakkeringskabinen, 

og med god grunn. 

• Eksosslangen er enkel å dra ut og 

rulle opp 

• Eksosslange standard tåler temp. 

 

• Modell utstyrt med innebygd spjeld 

reduserer luftstøyen 

 

 

 

Motordrevet oppruller kan leveres. 

Nederman AS 

 

www.nederman.no • nederman@nederman.no 

54 


For å kunne gjøre en perfekt lakkeringsjobb, 

er det nødvendig med en 

helt ren sprøytepistol. 

Drester QuickRinse er en helt ny 

type utrustning, som gjør det mulig 

å utnytte engangskopper til sitt fulle 

potensial. QuickRinse er en pnaumatisk 

maskin som kan henges inne i 

lakkeringskabinen, og som gjør bruken 

av engangskopper dramatisk mye 

enklere. Den høytrykkspyler enkelt 

og raskt sprøytepistolens fargekanal 

mellom fargebyttene. 

Setter ny standard 

med MgPower 

Chicago Pneumatic har gleden av å 

introdusere starten 

på en 

revolusjon 

innen ½” 

muttertrekkere. 

Basert på 

magnesiumteknologi. 

CP7740 er en 

kvalitetsmuttertrekker 

hvor alle vitale deler 

laget i magnesium. Magnesium 

er et svært lett, 

og sterkt materiale, 30 % 

lettere enn aluminium og 

mye mer anvendelig. 

Vanligvis er det et kompromiss 

mellom vekt, kraft og størrelse når du 

kjøper en muttertrekker, men nå har 

CP7740 endret på dette. Den har en 

vekt på 1,25 kg, lengde på 160mm og 

med et max-moment på 678Nm. 

I tillegg har den: 

· CP patentert clutch 

· Enkel betjening 

· Svivel i luftinntak 

· Utrolig støysvak 

CP7740 leveres i 4 forskjellige modeller. 

Vanlig standard muttertekker 

og med 2” forlenget tapp samt en 

støysvak versjon som reduserer støyen 

opp til 50 % uten å miste kraft. 

Denne støysvake modellen leveres 

også i standard utgave samt en med 

2” forlenget tapp. 

CP markedsføres i Norge av Rodin 

& Co AS.

Forbundsstyret 

Styreleder Sven Kvia jr. (president) 

Sven Kvia A/S, Postboks 188, 4302 SANDNES 

Tlf. 51 60 93 00 Faks 51 60 93 52 (E-post: sven.kvia.jr@kvia.no) 

Verkstedeier Jan Gustavsson (visepresident) 

G. Gustavsson & Sønner. Maridalsvn. 230, 0467 OSLO 

Tlf. 22 23 90 53 Faks 22 23 77 55 (E-post: jangus@start.no) 

Adm. dir. Stein O. Håvelsrud (visepresident) 

Harald A. Møller AS, Postboks 46 Kjelsås, 0883 OSLO 

Tlf. 24 03 33 00 Faks 22 23 15 03 (E-post: stein.havelsrud@moller.no) 

Daglig leder Øystein Johansen 

Bilskadesenteret Telemark AS 

Raset 6, 3735 Skien (E-post: bilskadesenteret.telemark@online.no) 

Tlf. 35 91 55 20, Faks 35 91 55 29 

Konsernsjef Tormod Harila 

Brødr. Harila Tromsø AS, Skattøravn. 44, 9291 TROMSØ. 

Tlf. 77 67 98 00 Faks 77 67 98 01 

(E-post: tormod.harila@harila.toyota.no) 

Daglig leder Hanne Skotvedt, 

Skotvedt AS. Postboks 3553, 3007 DRAMMEN 

Tlf. 31 40 98 60 Faks 31 40 98 61. Mobil 92 26 33 05 

(E-post: hanne.skotvedt@skotvedt.no) 

Adm. dir. Geir Soltveit 

Bilhuset Kråkenes AS, Postboks 93 Bønes, 5849 BERGEN 

Tlf. 55 52 60 00 Faks 55 52 60 01. Mobil 93 23 24 58 

(E-post: geir.soltveit@bilhuset-krakenes.no) 

Daglig leder Frank H. Fredriksen 

Bilia Personbil AS, avd. Follo, Myrfaret 1, 1406 Ski 

Tlf. 64 97 78 00, Faks: 64 87 04 73 (epost: frank.fredriksen@bilia.no) 

Adm.dir. Grant Larsen 

Volmax AS, Postboks 1210, 3205 Sandnefjord 

Tlf. 33 48 87 00, Faks 33 48 87 01 (epost: grant.larsen@volmax.no) 

Daglig leder Bjarne Schmidt 

Schmidt & Fardal AS, Petter Møllersvei 11, 0585 Oslo 

Tlf. 22 22 21 05, Faks 22 22 24 26 (epost: bjarnesc@sensewave.com) 

Driftsdirektør Eirik Lohne 

Algaard AS, Postboks 70 Indre Arna, 5888 Bergen 

Tlf. 55 39 31 21, mobil: 908 32 647, Faks 55 39 31 02 (eirik.lohne@bos.no) 

Adm. dir. Syver Leivestad (Forbundets daglige leder) 

Norges Bilbransjeforbund. Postboks 2804 Solli, 0204 OSLO 

Tlf. 900 18 200, Faks 22 44 10 56 (E-post: syver.leivestad@nbf.no) 

Administrasjonen 

Drammensveien 97, Postboks 2804 Solli, 0204 OSLO 

Tlf. 22 54 21 00 - Telefaks 22 44 10 56 

E-post: fi rmapost@nbf.no 

SERVICEKONTORET direkte: tlf. 400 01 283 

E-post: servicekontoret@nbf.no 

For å ringe direkte til den enkelte medarbeider: 

tast 982 23 8 samt de to siste sifrene i parentes etter hvert navn 

Adm. dir. Syver Leivestad, tlf. 900 18 200 - syver.leivestad@nbf.no 

Ass. dir. Thorbjørn Grønli (15) - thorbjorn.gronli@nbf.no 

Økonomi- og medlemskonsulent Ragnhild Meyer, (14) - ragnhild.meyer@nbf.no 

Avd.sjef Anne Helene Moe (21) - anne.helene.moe@nbf.no 

Kantinebestyrer Turid Skjelvik (29) - turid.skjelvik@nbf.no 

Avd.sjef Morten Thonander (31) - morten.thonander@nbf.no 

ARBEIDSGIVERSEKSJONEN - tlf. 400 01 284 

Leder, Forhandlingssjef, Adv. Bjørn Hermansen (16) - bjorn.hermansen@nbf.no 

Advokat Hans Tore Hagland (tlf. 930 32 593) - hans.tore.hagland@nbf.no 

Fagsjef HMS Hans Ragnar Braathen (17) - hans.r.braathen@nbf.no 

KOMPETANSESEKSJON, KURS/UTVIKLING 

Leder, Opplæringssjef Frøydis Gustavsen (26) - frogus@nbf.no 

BRANSJE/JURIDISK SEKSJON 

Leder, Advokat Fredrik Lohne (11) - fredrik.lohne@nbf.no 

Fagsjef Verksteddrift Tore Langfoss (13) - tore.langfoss@nbf.no 

Advokat Henrik O. Melsom (12) - henrik.melsom@nbf.no 

Rådgiver Eirik Høien, (22) - eirik.hoien@nbf.no 

BLADET BILBRANSJEN - e-post-adresse: bilbransjen@nbf.no 

Redaktør Anne Evensen (18) - anne.evensen@nbf.no 

Annonsesjef Leif Kneppen (20) - leif.kneppen@nbf.no 

SAMFUNNSKONTAKT/INFORMASJON 

Kommunikasjonssjef Trygve Larsen (19) - trygve.larsen@nbf.no 

55 


Lokalforeningenes sekretariater 

AUST-AGDER BILBRANSJEFORENING: 

Daglig leder Ingar Vold (E-post: invold@online.no) 

Fløyheia, fylkeshuset, Serviceboks 606, 4809 ARENDAL. 

Tlf. 37 01 75 94 Faks 37 01 74 64 

AUTOMOBILBRANSJENS FORENING, BERGEN: 

Advokat F. L. Gjesdahl (E-post: advokatfi rmaet@gjesdahl.no) 

Postboks 153 Sentrum, 5804 BERGEN. Tlf. 55 23 35 00 Faks 55 23 41 60 

BUSKERUD BILBRANSJEFORENING: 

Reg.dir. Per Steinar Jensen, NHO Buskerud (per.s.jensen@nho.no) 

Tlf.dir. 91 33 91 19 Tlf.sentralbord 32 24 67 80 Faks 32 24 67 99 

FINNMARK BILBRANSJEFORENING: 

Advokat Arne Eidsmo (E-post: arne.eidsmo@nho.no) 

Postboks 448, 9255 TROMSØ. Tlf. 77 66 25 25 Faks 77 66 25 30 

GLÅMDAL BILBRANSJEFORENING: 

Kåre Halvorsen (E-post: karhalvorsen@hotmail.com) Vangenspissen 19, 

2212 KONGSVINGER. Tlf. 62 81 56 17 Mobiltlf. 905 19 845 

GUDBRANDSDAL BILBRANSJEFORENING: 

Siviløkonom Ole Widme (E-post: ole.widme@interrevisjon.no) 

Postboks 68, 2639 VINSTRA. Tlf. 61 29 25 80 Faks 61 29 25 81 

HEDMARK BILBRANSJEFORENING: 

Adjunkt i bilfag Vidar Iversen (E-post: vivers@online.no) 

Bjørkåsen, 2324 VANG. Mobiltlf. 917 98 606 Tlf. 481 42 299 

(www.bilbransjen-hedmark.no) 

HELGELAND BILBRANSJEFORENING: 

Advokat Dag Jodaa (E-post: dag.jodaa@advokathuset-helgeland.no) 

Postboks 305, 8601 MO I RANA. Tlf. 75 13 52 22 Faks 75 13 52 21 

NORDMØRE OG ROMSDAL BILBRANSJEFORENING: 

Viktor Nilsen (epost: viktor.nilsen@mrfylke.no 

Opplæringskontoret for bilfag i Nordmøre og Romsdal 

Langmyrveien 83, 6415 MOLDE. 

Tlf. 71 25 60 20 Mobil: 909 22 452, Faks: 71 24 22 98 

NORD-ROGALAND BILBRANSJEFORENING: 

Advokat Bjørn Simonsen (E-post: post@sildakongen.no) 

Postboks 23, 4296 ÅKREHAMN. Tlf. 52 81 47 50 Faks 52 81 47 51 

NORD-TRØNDELAG BILBRANSJEFORENING: 

Torbjørn Raad (E-post: torbjoern.raad@hell-bil.toyota.no) 

Toyota Hell Bil, Industrivn. 9, 7500 STJØRDAL 

Tlf. 906 37 666, Faks: 74 82 87 15 

NORDRE NORDLAND BILBRANSJEFORENING: 

Bedriftsrådgiver Ole Henrik Hjartøy (E-post: ole.hjartoy@nho.no) 

NHO Nordland, Postboks 343, 8001 BODØ. 

Tlf.75 40 25 00 Faks 75 40 25 01 

OSLO OG OMEGN BILBRANSJEFORENING: 

Advokat Hans Torger Dahl (E-post: advokat.dahl@broadpark.no) 

Postboks 6644 St. Olavs plass, 0219 OSLO 

Tlf. 22 36 19 75 Faks 23 32 61 10. Mobiltlf. 913 91 319 

ROGALAND BILBRANSJEFORENING: 

Advokat Bjørn Helliesen (E-post: bjorn.helliesen@lawyer.no) 

Postboks 153, 4001 STAVANGER. Tlf. 51 84 12 20 Faks 51 84 12 21 

ROMERIKE BILBRANSJEFORENING: 

Advokat Vidar Launy (E-post: avlauny@online.no) 

Tollbugt. 24, 0157 OSLO. Tlf. 22 42 59 20 Faks 22 42 62 12 

SOGN OG FJORDANE BILBRANSJEFORENING: 

Andreas Solvik (E-post: andreas.solvik@stryn.toyota.no) 

Allbil Stryn, Hegrevegen 16, 6783 Stryn. Tlf 57 87 60 21, Faks 57 87 60 01 

SUNNMØRE BILBRANSJEFORENING: 

NHO v/direktør Magne Skudal (E-post: magne.skudal@nho.no) 

Postboks 678, 6001 ÅLESUND. Tlf. 70 10 14 00 Mobil: 952 17 680 

Faks: 70 10 14 01 

SØR-TRØNDELAG BILBRANSJEFORENING: 

Siviling. Thorvald Carlson (E-post: tcarlson@online.no) 

Jakobslivegen 84, 7058 JAKOBSLI. Tlf. 73 91 89 75 Faks 73 90 10 60 

TELEMARK BILBRANSJEFORENING: 

Jeanne Høines, Nedre Hjellegt. 1, 3724 SKIEN. 

(E-post: jeanne.hoines@nho.no) 

Tlf. 35 90 51 01 Faks 35 90 51 19 

TROMS BILBRANSJEFORENING: 

Advokat Arne Eidsmo (E-post: arne.eidsmo@nho.no) 

Postboks 448, 9255 TROMSØ. Tlf. 77 66 25 25 Faks 77 66 25 30 

VEST-AGDER BILBRANSJEFORENING: 

Advokat Reidar Wangensteen 

(E-post: reidar.wangensteen@advokatgruppen.no) 

Postboks 716, 4666 KRISTIANSAND S. 

Tlf. 38 17 87 10, Mobil: 922 64 963 Faks 38 02 04 58 

VESTFOLD BILBRANSJEFORENING: 

Advokat Per H. Lorentzen (E-post: lorentzen@hortensadvokatene.no) 

Postboks 144, 3191 HORTEN. Tlf. 33 07 15 30 Faks 33 07 15 31. 

Mobiltlf. 482 27 559 

VESTOPPLAND BILBRANSJEFORENING: 

Kjell Petter Nicolaisen (E-post: kjell.petter.nicolaisen@moller.no) 

AS Bil, Postboks 114,, 2801 GJØVIK. Tlf. 61 13 08 54 Faks 61 13 08 60 

ØSTFOLD BILBRANSJEFORENING: 

Regiondirektør Nils Einar Nesdam, NHO - Østfold. 

(E-post: nils.e.nesdam@nho.no) 

Carlbergvn. 6 B, 1526 MOSS. Tlf. 69 23 58 30 Faks 69 23 58 31 

Norges Bilbransjeforbund

B-PostAbonnement 

Returadresse: Postboks 2804 Solli, 0204 Oslo

Bil Bransjen - Norges Bilbransjeforbund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?