Untitled - Levende Vann

Levende Vann’s Vintertreff
Levende Vann’s vinterleir i Norge – avholdt 6. -10. desemer, 2006 – samt reisen dit,
var en enorm velsignelse for meg. Jeg vil dele med dere noen av de velsignelsene
jeg mottok – og ønsker å prise Herren for alt Han har gjort.
Jeg ble veldig glad da jeg mottok invitasjonen. ”Hvilken velsignelse at vi kan ha slike
treff”, tenkte jeg, men kom så i tanke om at jeg jo ikke kunne delta selv, siden reisen
ville bli for dyr. Men jeg overlot det hele til Herren, og merkelig nok følte jeg at Han
ville gi meg det hele tilbake. Herren er så god! Kort tid før treffet skulle begynne, fi kk
jeg vite at noen ville sponse turen min. Jeg var så lykkelig, og priste Herren for at jeg
også kunne få delta på disse møtene.
Turen til Norge var allerede en velsignelse. Vi fi kk lov til å hjelpe en meget desperat
mann, og se hvordan Guds kjærlighet ga nytt håp til hans hjerte. Vi kunne se det i
ansiktet hans. Det smittet over på oss, og vi fyltes med en ubeskrivelig glede. Jeg
skal la være å gå inn i detaljene, for det ville blitt en skjønn, lang historie i seg selv.
Men la meg fortelle min erfaring fra misjonsarbeidet vi gjorde på gata i Oslo.
I løpet av det siste året har jeg arbeidet for Herren på forskjellige måter. Spesielt
gjennom oversettelses-arbeid og brevskrivning, der jeg forsøker å henlede folks
oppmerksomhet til Jesus – i tillegg til å arbeide her på gården og andre dagligdagse
gjøremål. Jeg har alltid vært redd for å bare gå ut å møte fremmede mennesker og
dele ut litteratur. Når jeg imidlertid brøt barrierene og gjorde det, var det en glede
– men det var alltid en stor utfordring for meg. Så ganske enkelt fokuserte jeg mer på
de tingene som lå lett for meg.
I løpet av dette treffet arbeidet Herren på en spesiell måte med mitt hjerte. Allerede
den første dagen ble det opplyst om en misjonstur til Oslo, og jeg undret meg over
hvordan jeg ville takle det. Likevel så jeg fram til hva som ville møte meg. Mitt ønske
og bønn for dette treffet var også at Herren ville åpenbare mer tydelig for meg
hvordan jeg skulle fortsette og gå framover, og hvordan jeg kunne utføre et mer
effektivt arbeid for Ham.
Så reiste vi til Oslo. Vi fant et bra sted der vi kunne stå og synge, dele ut litteratur
og dele budskapet med dem som gikk forbi. Noen få stoppet og hørte på, og vi
følte liksom at englene sang sammen med oss. Etter vi avsluttet sang- og taleprogrammet,
tok vi tid til å dele ut og snakke med mennesker. Til min store forundring
fi kk jeg anledning til å dele ganske mye, og noen av dem vi møtte på, oppmuntret
meg til og med på en veldig fi n måte. Jeg tenkte: ”Dette er jo et arbeid hver og en
med letthet kan utføre, og det er et veldig godt middel til å vinne mennesker og dele
budskapet med dem.” Det var en rik erfaring for meg, og jeg besluttet meg i mitt
hjerte at jeg ville forsøke det samme når jeg kom tilbake til Tyskland.
I løpet av treffet leste jeg i mine personlige andakter om de siste
scenene i Jesu liv. Som aldri tidligere fi kk jeg et sterkt inntrykk av
verdien av en menneskesjel i Kristi øyne – hvilke lidelser Han var
villig til å gå igjennom for å frelse oss. Og Herren fylte meg med en
dyp kjærlighet til mennesker og et ønske om å dele denne fantastiske
sannheten med andre på et personlig plan. I løpet av tiden vi var
i Norge, fi kk jeg også et større innblikk i hvordan Stine & hennes
foreldre og Daniel & Silvia arbeidet – og det var også til stor inspirasjon
og oppmuntring for meg. Dette – og også eksempelet til min bror i
Kristus, som jeg reiste sammen med, som delte ut materiale hvor enn
han kom – hjalp meg til å glemme min sjenanse ovenfor mennesker.
Det styrket min tro, hjalp meg å forstå at ved våre anstrengelser vil
virkelig mennesker bli vunnet, og det økte mitt ønske om å arbeide
mer personlig for mennesker.
Jeg er dypt takknemlig for disse og mange andre erfaringer som
Herren har velsignet meg med, og jeg ber om at Herren må styrke, utvide og
videreføre arbeidet i Norge og i de andre Skandinaviske landene.
Av Patricia Seifert,
Tyskland