ST-Nytt nr. 3, 2013 - Sykehuset Telemark

STs strategi 2011– 2014:
1. Pasientbehandling og kvalitet.
2. Reduserte køer og ventetider.
3. Medisinske satsingsområder
4. Samhandling innen sykehusområdet
og mellom Sykehuset Telemark
og kommunene i Telemark
5. Utvikle organisasjon- ledelse og
arbeidsmiljø.
Mer lokal dialyse
Fler dialysepasienter får hjelp lokalt.
Rjukan åpnet dialyseenhet i 2011,
mens Kragerø doblet dialyseplassene
i 2012. På Notodden øker de i år
fra tre til fem dager med dialyse. Nå
sørger de for at 9 pasienter-slipper å
reise til Skien flere dager i uka...
DIPS-start nærmer seg
DIPS-oppstart 8. til 13. mai nærmer seg
med stormskritt. Mer på side 6 og 7
ST-nytt
Bedriftsblad for Sykehuset Telemark
Nr. 3 April 2013
Tøffe budsjett-tak
Sykehuset Telemark HF må ned med driftsnivået de nærmeste årene.
Både samhandlingsreformen og nye kriterier for fordeling av helsekronene
bidrar til at ST må omstille driften til lavere budsjettrammer
innen utgangen av 2016. I tillegg har STHF etter to måneders drift i
2013 et underskudd på 18 millioner. Ifjor høst var det klart at STHF
må kutte med 90 millioner i løpet av 2013.- Vi har samlet oss om
kutt-tiltak for 75.9 millioner. Det er så mye vi har klart å finne tiltak
for så langt, sier ST-direktør Bess Frøyshov.
Under storledermøtet med enhets-og seksjonslederne 18. februar
beklaget direktøren at det nå blir nødvendig med nye
sparetiltak. Hun ga også uttrykk for forståelse for at ansatte
på overfyllte sengeposter som jobber det de kan, ikke skjønner
at de nå må skjære ned enda mer: -Men vi har for høge
driftskostnader i forhold til inntektene våre så langt i 2013.
Det må vi gjøre noe med, understreker ST-direktør Bess
Frøyshov.
Best arbeidsmiljø
Enhet for fysio-ergo pluss ambulant
slagteam fikk STs arbeidsmiljøpris.
Porsgrunn tester Lean
Porsgrunn tester ut den nye LEANmetodikken
for å bli bedre ...

Seljord-DPS på hjul
DPS Seljord reduserte i fjor
sengetallet fra 21 til 15. Nå vris
ressursene i den retning samhandlingsreformen
anbefaler:
Et fagtungt oppfølgingsteam på
hjul skal bringe fagfolkene ut til
der mange av de sykeste pasientene
bor.
Enhetsleder Kari Roko -Tveiten og
teamleder Angela Gjersund er glad for
at DPSet har fått gjennomslag for en
ny ambulant driftsform. Den regner de
med vil redusere behovet for å sende
alvorlig sinnslidende underlagt tvangsparagrafen
til STs akuttpsyiatriske
avdeling i Skien. Mer oppfølging i egne
hjem i tett samarbeid med hjelpeapparatet
i kommunene, skal bidra til at færre
behøver det mest dramatiske og kostbare
virkemiddelet: Tvangsinnlegelse på en
lukket avdeling
Over til kjøkken i avdelingen
I fjor høst startet endringene som ble utløst
av at Serviceklinikken bestemte seg
for å legge ned et produksjonskjøkken
som bl.a laget mat til kommunens institusjoner.
STHF ønsket å satse på kjøkken
i avdelingen. Modellen som er innført
bla i Skien går ut på at maten blir laget
spesielt for pasientene i avdelingen. Det
Før ble pasientene lagt inn på sengeposten.
Nå er Seljord tidlig ute med en
ambulant modell: Det betyr at fagfolk
setter seg i en bil og reiser hjem til
pasienten der han eller hun bor..
Fagfolkene i oppfølgingsteamet setter
seg i bilene og kjører til pasientenes
hjemkommuner- enten det er Nissedal
Rjukan eller Vinje som står på kjøreplanen.
Får behandling hjemme
Der kan de tilby behandling i pasientens
eget hjem hvis det er hensiksmessig.
Og de kan delta på ansvarsgruppemøter
med fagfolk i kommunen. Teamet kan
også gi veiledning i forhold til pasien-
2
ga støtet til en omorganisering av tilbudet
ved DPS Seljord:
Færre senger-mer ambulant
1.september i fjor gikk avdelingen ned
fra 21 til 15 senger. Men ingen ansatte
sies opp- derimot skal de nå jobbe mer
ambulant. Et nytt oppsøkende team
med psykolog, psykiater og psykiatriske
sykepleiere ble opprettet for å tilby oppsøkende
psykiatritjenester til pasienter i
de 11 kommunene i øvre Telemark som
er DPS Seljords ansvarsområde.Nå blir
det skreddersydd mat fra et lokalt avde-
tene. Kommunene har tatt særdeles godt
imot dreiningen mot et mer oppsøkende
tilbud.-Vi er gode på å behandle psykoser,
men har over tid sett at vi har hatt
for mange ulike diagnoser samlet på en
sengepost. De psykotiske pasientene
trenger mer ro og et mer strukturert og
forutsigbart behandlingstilbud, mener
teamleder Angela Gjersund og enhetsleder
Kari Roko -Tveiten.
Faglig omlegging
Omleggingen i Seljord er i tråd med nye
faglige krav som at ST skal ned med sengeplasser
og drive mer oppsøkende ambulant
behandling. Et annet viktig mål er
lingskjøkken i Seljord. I tillegg til poliklinikken,
skal DPS Seljord nå bestå av
en 7-døgnspost for alvorlig sinnslidende
og en fem-døgnspost som skal behandle
pasienter med andre lidelser som f. eks
angst og depresjon. DPS Seljord er faglig
godt utrustet bl.a med to psykiatere,
to psykologer og 12 psykiatriske sykepleiere.
Alle hjelpepleierne har dessuten
videreutdanning. -Når det gjelder fagfolk,
er vi meget godt stilt her i Seljord,
fastslår de to lederne som er opptatt av at
endringene skal gjøre tilbudet lokalt enda
bedre.
Kjører hjem til pasientene
at tettere ambulant oppfølging skal gjøre
at pasientene som er underlagt tvangsparagrafen
kan klare seg lenger i eget
hjem.Et virkemiddel er at to av sengene
er brukerstyrte: Her kan pasientene selv
ta kontakt og be om å bli innlagt en eller
to døgn, hvis de mener det er behov for
det. Færre innlegginger i Seljord og færre
innlegginger på Akuttpsykiatrisk i Skien
er målet.

Satelittdialyse øker
Behandling av dialysepasienter
lokalt øker i Telemark. Rjukan
åpnet sin dialysenhet i 2011,
mens Kragerø økte fra tre til seks
dialyseplasser i 2012. I år utvider
Notodden dialyse til fem dager i
uka. På halvannet år har antall
sykepleiere økt fra tre til sju.
De sikrer nå et nærtilbud til ni
lokale dialysepasienter.
-Vi er en dialysesatelitt i framgang, mener
sykepleier Anne Jorunn Berget. Enheten
holder til i 3.etasje der de er en del
av medisinsk-kirurgisk sengepost. Der er
en snekker i gang med å omgjøre et kontor
til et ekstra pasient-rom for den lille
medisinske spesialiteten som har vokst
raskt etter en forsiktig oppstart i september
2011. Da var de tre sykepleiere
med ansvar for at like mange nyresviktpasienter
endelig slapp turene til Skien.
Behandler ni pasienter
– Nå har vi fire sengeplasser og fem
dialysemaskiner. Når et ekstra pasientrom
er ferdig skal vi etter hvert opp i
fem dialyseplasser. Helt siden 18. februar
har vi kjørt dialyse fem dager i uka. For
tida har vi ansvar for fire menn og fem
kvinner, forteller sykepleier Anne Jorunn
Berget. Hver pasient ligger i dialyse fra
Dialyseavdelingen i Skien er i ferd med
å sette i drift 14 nye dialyseapparater
ved dialyseavdelingen i Skien. I tillegg
er dialysesatelittene på Rjukan og
Notodden styrket med hvert sitt nye
dialyseapparat.
-De gamle dialyseapparatene var 10-11
år gamle og hadde gått mange tusen
timer. Nå har vi fått apparater basert på
ny teknologi med mange flere muligheter,
sier enhetsleder Rita Raastad. I
disse dager får sykepleierne opplæring
på de nye maskinene.
Bedre driftssikkerhet
Avdelingsingeniør Øystein Skifjeld som
jobber i medisinsk-teknisk seksjon håper
Arkibilder fra dialyse på Rjukan og i Kragerø: Bilde til høyre: Anne Jorunn Berget,
ass. leder Silje Gjuv, Anne Heidi Formo ,Heidi Nymoen Ulvenes og Monica Næss.
fire til seks timer. Pasienter med nyresvikt
må kobles til dialysemaskinene for
å få utskilt avfallsstoffer som normalt
skilles ut gjennom urin. I dag er de seks
sykepleiere som jobber deltid med kompetanse
på dialyse- en av dem er i fødselspermisjon
for tida. I tillegg er sykepleier
Heidi Ulvenes under opplæring
for å bli en del av dialyseteamet. De må
gå helgevakter på sengeposten hver 3.
uke i tillegg til dagvaktene.
Takknemlige pasienter
Anne Jorunn Berget og kollegene hennes
synes det er flott at de nå kan avhjelpe
presset på dialyseavdelingen i Skien
samtidig som de får inn lokale pasienter
som slipper langtur i drosje til og fra
nye maskiner skal gi bedre driftssikkerhet
for de livsviktige maskinene som
renser blodet hos pasienter med nyresvikt
i Skien. Med 14 dialysesenger som
går fem dager i uka og med kveldsskift
to av ukedagene, gir avdelingen i praksis
livreddende behandling til svært mange
pasienter i Telemark.
Lettere for sykepleierne
– En av fordelene for meg som sykepleier,
er at maskinen gjør mye av forarbeidet
før pasienten skal i dialyse. Før måtte
vi gjøre mer manuelt selv. Nå får vi mer
tid til andre oppgaver, sier dialysesykepleier
Nina Fiskarbekk.
Skien flere ganger i uka. – Mange av
pasientene sier at de har fått et nytt liv
etter at de begynte med dialyse hos oss.
Det er en kraftig påkjenning for kroppen
å ligge i dialyse. Derfor er det ekstra slitsomt
med taxituren hjem etter dialyse i
Skien. Mange av pasientene våre sier de
nå har fått overskudd til å utnytte fridagene
mellom dialysene, forteller sykepleier
Anne Heidi Formo. På vaktrommet
forteller kollegene om 83-åringen
som tidligere pendlet til Skien to dager
i uka.
Etter at hun fikk lokal dialyse på Notodden
har 83-åringen fått overskudd til å
reise på treningssenter på fridagen sin-
mellom dialyseøktene...
Nye dialyseapparater i Skien
- Her har vi fått nye maskiner. Det eneste
vi mangler nå er en ny avdeling, sier enhetslederen
med et smil. Dialyseavdelingen
holder som kjent til i det som skulle
være en midlertidig løsning og nye lokaler
har stått høgt på ønske-lista i mange
år.
3

Tilbyr røntgen i Vinje
En til to ganger i måneden reiser
ST-radiograf Inger H. Wahlstrøm
til legesenteret på Åmot i Vinje
for å ta røntgenbilder av lokale
pasienter. En ny røntgenlab
finansiert av kommunen skal etterhvert
også kunne benyttes av
fastlegene.
-Legevakta kan ta røntgen av pasienter
med f. eks skiskader og andre brudd. Enkle
brudd kan dermed håndteres der og
da på legesenteret. Det er en stor fordel,
mener leder for radiologisk seksjon på
ST i Skien Fredrik Paulsen. På dagtid
kan radiolog på Rjukan tolke bildene,
mens radiologer i Skien kan granske
røntgenbildene på kveldstid.
Flere lokale røntgenmodeller
Hallingdal, Bykle og flere andre norske
kommuner har forlengst testet ut egne
varianter av denne modellen før STHF
og Vinje kommune slår til med et samarbeid:
Kommunen har investert i en ny
røntgenlab til et par millioner, mens ST
stiller med radiograf. I tillegg bidrar radiologisk
seksjon til at strålevernhensyn er
ivaretatt og at fastlegene får nødvendig
Full uttelling for slag-info
Slagmiljøet fikk full uttelling da NRK
Dagsrevyen fokuserte på en slagpasient
fra Porsgrunn i beste sendetid
nylig. Damen hadde tatt imot en brosjyre
om slagsymptomer. Rask behandling
på ST gjorde at kvinnen slapp
heldig fra slaget hun ble rammet av.
Kvinnen illustrerte hvor viktig det er
at flest mulig kjenner symptomene på
at et hjerneslag er under utvikling. En
gruppe fra nevro-slag-rehab-seksjonen
var på plass med brosjyrer og gode råd
i løpet av hjernens uke. 11., 12. og 13
mars var de på plass i foajeen i Skien
fra klokka 14 til 15 , før kampanjen
ble avsluttet med stands på Herkules
og Brotorvet de siste dagene av kampanjeuka.
I 2012 var ble 341 pasienter
4
opplæring. Seksjonen har også ansvar for
at RIS og PACS-systemet fungerer slik
at røntgenbildene kan granskes av radiologer
ved sykehusene i Telemark. – For
meg er det et hyggelig å komme til Vinje
for å gjøre røntgenundersøkelser. Pasientene
er glade for å slippe å reise så langt
som de måtte før. Samtidig får ST mindre
utgifter til pasientransport, fastslår STs
første ”ambulerende radiograf” Inger H.
Wahlstrøm som er klar på at satsingen er
helt i tråd med samhandlingsreformen.
Også Fredrik Paulsen er glad for at samarbeidet
nå endelig er i boks. Seksjonslederen
er litt stolt av at de er først med
et samarbeid om et kommunalt røntgentilbud
godkjent av Statens strålevern.
Legevaktleger får ta akuttrøntgen
Flere av legevaktlegene har fått opplæring
i å ta røntgenbilder av armer og
bein slik at de kan avklare om pasienten
har et brudd som kan gipses der og da.
– Det har vært litt utskiftning blant
legene. Derfor har det tatt litt lengre tid
å komme i gang med tilbudet om akuttrøntgen
ved Vinje legesenter, forklarer
Inger Wahlstrøm. Utstyret er enkelt,
men en radiograf er i stand til å utføre
utskrevet fra slagenheten med diagnosen
hjerneslag.
Bare ti prosent tidsnok på sykehus
– Grovt sett kommer ti prosent tidlig
nok til at vi kan tilby trombolyse. Da
gjenstår ca 300 pasienter som kommer
inn for sent og som dermed risikerer død
eller ulike grader av varige hjerneskader.
Her er det mye å hente på at flere blir
klar over symptomene på slag, konstaterer
overlege Håkon Tobro. Han er opptatt
av at flere ringer 113 når de ser tegn
til lammelser i ansikt, i en arm, språk-
eller taleforstyrrelser. Det var brosjyrer
med informasjon om FAST-symptomene
som ble delt ut under kampanjen: -Det
er viktig å kjenne symptomene hvis noe
skulle skje, mente Vigdis Sannes en av
Fredrik Paulsen og Inger H. Wahlstrøm.
Samarbeid om røntgen i Vinje i gang.
det meste av vanlige
røntgenundersøkelser av
lokale elektive pasienter.
Tilbudet startet i september
2012 og foreløpig er
det lagt opp til å tilby elektiverøntgenundersøkelser
fra en til to dager i
måneden til pasienter i
kommunene Vinje og Tokke som deltar
i samarbeidsprosjektet. Inger Wahlstrøm
er allerede i gang med å lære opp radiograf
nummer to på det nye røntgenapparatet
i Vinje.
de som ble informert på første kampanjedag.
– Det fine med hjernens uke er at
vi kan gå aktivt ut med folkeopplysning
for å få pasientene raskt inn til behandling.
Vi kan gi trombolysebehandling
innen 4.5 timer etter at symptomene
har vist seg, sier ass. enhetsleder Carina
Abrahamsen. Hun understreker at avdelingen
har sterkt fokus på tidlig rehabilitering
og at de jobber systematisk tverrfaglig
opp mot nasjonale retningslinjer
for hjerneslag.

Porsgrunn først på Lean
Inne på et trangt kontor kommenterer
sekretærene i Porsgrunn
lapper på en veggtavle som
Dags Aas går gjennom. Tavla er
et enkelt, men effektivt hjelpemiddel
for forbedring . Lean
brukes i mange bransjer over
store deler av verden nå.
Porsgrunn er først ut med å ta i bruk
den såkalte Lean-metodikken i praksis.
ST-ledelsen har bestemt at Sykehuset
Telemark skal ta i bruk metodikken som
benyttes av mange sykehus i Norge og
andre land: Målet er å bli et enda bedre
sykehus.
Fokus på forbedring skritt for skritt
-Lean er ikke et kjempeprosjekt som
aldri kommer i mål. Metodikken har
fokus på de store og små tiltakene som
fører til forbedringer i hverdagen, konstaterer
Dag Aas. Enhetslederen for kirurgisk
kontortjeneste jobbet med Leankonsepter
og prosjekter i Norges største
IT-selskap- før han begynte på ST i fjor
høst. Og helt siden november 2012 har
Kirurgiske poliklinikker i Porsgrunn
bruker Lean-metodikk for å effektivisere
arbeidsprosesser på poliklinikken.
- Det handler om å jobbe smartere,
fjerne sløsing og hele tida spørre seg
om det vi gjør kommer pasientene til
gode…
Enhetsleder Ingunn Holtar Rønning og
kollegene i Porsgrunn har lenge hatt
fokus på kontinuerlig forbedringsarbeid
for å sikre god pasientkvalitet ved de
Kirurgiske poliklinikkene.
Så Lean i praksis i København
En studietur i fjor til sykehus i København,
som har hatt nytte av Lean, har
ført til at mange nå er motivert for å
bruke metodikken. - Sammen med
seksjonsleder Agnete Dalevoll ble vi
overbevist om at Lean kan være et godt
ledelsesverktøy for å skape engasjement
og eierskap. Endringene må skapes
sekretærene i kirurgisk poliklinikk hatt
faste møter med Dag Aas foran veggtavla
med alle lappene. Her blir problemene
notert med beskjed om hvem
som har ansvar for å følge opp innen en
gitt frist. Sekretærene har f. eks tatt tak
i at det mangler skilter som kan hjelpe
pasientene til å finne fram til riktig ekspedisjon.
Et annet tiltak skal sikre at et
innkallingsbrev sendes ut så tidlig at det
når pasienten i forkant. Slik ryddes store
og små utfordringer av vegen på tavla.
Forbedring- skritt for skritt.
Har tru på denne måten å jobbe på
– Jeg har veldig tru på denne måten å
jobbe på, sier en av sekretærene. Denne
morgenen deltar sekretærene aktivt mens
Dag Aas går gjennom status for de ulike
forbedringstiltakene. Kollega Gro Buer
er positiv:. – Når vi jobber som vi gjør
nå, blir du mer bevisst på hva du gjør.
Mange ganger er løsningene enkle- akkurat
som når det går et lys opp for deg,
forklarer Gro Buer. Dag Aas ser det slik
at både kirurgisk kontortjeneste og kirurgisk
klinikk nå har lagt ut på sin “Lean-
av de som utfører jobben. Men vi som
ledere må hjelpe til, mener Ingunn
Holtar Rønning. Mye av fokuset går på
å redusere unødig arbeid som ikke gir
positiv effekt for pasientene. Så langt
har poliklinikken opprettet fire ressursgrupper
som jobber tverrfaglig for å
sikre kontinuitet og ikke minst gode og
effektive pasientforløp:
Stadig forbedringsarbeid
-Vi bruker elementer av Lean i dette arbeidet
og spør hele tiden hva som kan
forbedres og hva som er best for pasienten.
20 medarbeidere i sykepleiergruppa,
fordelt på fire ressursgrupper, lager årlige
handlingsplaner med forbedringsaktiviteter.
Her ser vi at det gir både små og
større resultater. Nøkkelen til suksess i
dette arbeidet er at alle som er involvert
i et pasientforløp deltar i forbedringsarbeidet
og søker etter nye måter å løse
Dag Aas og sekretærene i Porsgrunn er
først med å teste Lean-metodikk på ST.
reise”.-I tillegg til forbedringstavla har
vi startet verdistrømanalyser innenfor
Pasientadministrative rutiner som f. eks
medisinsk koding og generell pasientflyt.
Kirurgisk klinikk benytter også Lean som
metodikk i forbindelse med tverrfaglig
samhandling innenfor Plastikk-kirurgi
og i forhold til at vi jobber mot optimal
utnyttelse av operasjonskapasiteten for å
bli et enda bedre sykehus, understreker
Dag Aas.
Unngår unødig arbeid og sløsing
oppgavene på,mener Ingunn Holtar
Rønning. Enhetslederen er glad for STledelsen
går inn for å ta Lean i bruk og
hun håper at det blir lagt til rette for
de Lean-tilretteleggerne som trengs for å
få best mulig resultater i forbedringsarbeidet.
Ingunn Holtar Rønning er i gang med å
teste ut Lean-metodikken i Porsgrunn.
Dag Aas i bildet over
viser LEAN-tavla i bruk.
5

Nye arbeidsprosesser i DIPS
Med innføringen av DIPS følger
160 nye prosedyrer. Prosedyrene
vil gi nye muligheter og påvirke
arbeidsprosessene for alle som
jobber med pasienter ved STHF
og Betanien.
Av Kristine Mellefoss Helgen
- Arbeidet med å lage de nye prosedyrene
har vært spennende og utfordrende. For
å komme frem til et best mulig resultat
valgte vi å engasjere sykehusansatte
med ulik bakgrunn, rolle og oppgaver.
Til sammen har over 60 personer deltatt
i åtte bredt sammensatte arbeidsgrupper.
De viktigste endringene omfatter beslutningsstyrt
tilgang til pasientjournalen,
elektronisk arbeidsflyt og kontrasignering
sier leder for Delprosjekt Løsning i
DIPS Hovedprosjekt, Elisabeth Sagafos.
Beslutningsstyrt tilgang
Beslutningsstyrt tilgang innebærer at
helsepersonell får automatisk tilgang til
pasientjournaler basert på rolle (lege,
sykepleier, sekretær osv) og organisatorisk
tilhørighet på sykehuset.
Løsningen gir helsepersonell tilgang til
informasjon om pasienter som er på posten
de jobber på. Leger har tilgang til pasientjournaler
på de avdelingene der de har
vakt.
- Har du behov for tilgang til
6
en pasientjournal som du ikke har automatisk
tilgang til, må du gi deg selv tilgang
og begrunne hvorfor du skal åpne journalen.Løsningen
er basert på gjeldende
lovverk og regionale føringer fra HSØ,
og vil bidra til økt informasjonssikkerhet,
sier Sagafos.
Elektronisk arbeidsflyt
For å oppnå målet om elektronisk
arbeidsflyt er det laget elektroniske
arbeidsgrupper (postkasser)i DIPS.
Det er to hovedarbeidsgrupper i DIPS;
private arbeidsgrupper og felles arbeidsgrupper.
I private arbeidsgrupper havner
oppgaver som skal løses av én person -
den som eier arbeidsgruppen. Alle som
kan opprette dokumenter i DIPS vil få
en privat arbeidsgruppe. I felles arbeidsgrupper
samarbeider to eller flere personer
om å løse arbeidsoppgavene. Felles arbeidsgrupper
deler postkasse. Det er satt
opp cirka 400 felles arbeidsgrupper.
- Å innføre elektronisk arbeidsflyt kommer
til å bli den største endringen når
DIPS innføres. Her kan vi hente ut store
gevinster ved at dokumenter kan flyttes
raskt rundt i systemet. Det er derfor svært
viktig at vi lærer oss å bruke og følger
disse prosedyrene, understreker Sagafos.
Signering
Sykehusene har i dag ingen mulighet for
å signere for at prøvesvar er lest. I DIPS
skal alle prøvesvar som mottas elektron-
Grundig test av DIPS
Det blir lagt stor vekt på testing av
DIPS før innføring. Hovedoppgaven er
å avdekke og rette opp så mange feil
som mulig før oppstart 13. mai.
- Totalt gjennomfører vi i overkant av
2000 testcase fordelt på seks ulike testløp
før oppstart. Testingen gjennomføres av
ansatte ved STHF, Betanien, Sykehusparter
og DIPS, sier leder for Delprosjekt
Test, Cathrine Marie Karlsen.
Den første testen er systemtest. Her testes
DIPS-funksjonaliteten og de nye
prosedyrene. Parallelt med systemtesten
gjennomføres prøvekonverteringstest og
integrasjonstest.
- Under prøvekonverteringstesten fokuserer
vi på at informasjon i nåværende
datasystem overføres (konverteres) korrekt
inn i DIPS. I integrasjonstesten blir
de ulike fagsystemene og integrasjonene
testet. Den neste testen er en akseptansetest.
Her er hovedfokus å teste at
Leder for Delprosjekt Løsning i DIPS
Hovedprosjekt, Elisabeth Sagafos.
isk signeres elektronisk. Prøvesvar som
skannes vil havne til godkjenning/signering
i en arbeidsgruppe.
Sykehusene har også vedtatt at enkelte
dokumenter som for eksempel epikriser
skal ha kontrasignering dersom forfatteren
er turnuslege eller lege i spesialisering.
Kontrasignering vil fungere som en
kvalitetssjekk før dokumentene sendes ut
av sykehusene.
Ett felles system
- Med DIPS får vi ett felles journal- og
pasientadministrativt system som skal
brukes av alle - både klinikere, kontorfaglig
personell, ledere og administrasjonen
for øvrig. Tilstrekkelig kunnskap og rett
bruk av DIPS og de nye prosedyrene er
derfor svært viktig for å sikre at vi utnytter
mulighetene som ligger i systemet,
sier Elisabeth Sagafos.
systemet er klart for produksjon , og at
det er levert i henhold til kravspesifikasjonen.
Prosjektet vil i løpet av oppstartshelgen,
11. - 12. mai, gjennomføre produksjonstest.
Her testes det at konverteringen har gått
bra, at alle integrasjoner er på plass og at
systemfunksjonaliteten fungerer på alle
lokasjoner.

Oppstartsplanen er klar
Innføringen av DIPS setter ekstra
krav til ansatte og ledere i
oppstartshelgen. God planlegging,
gjennomført opplæring
og tilstrekkelig bemanning og
informasjon er viktige tiltak for
å ivareta pasientsikkerheten ved
oppstart.
Av Kristine Mellefoss Helgen
Oppstartshelgen omhandler dagene fra
onsdag 8. mai til mandag 13. mai 2013.
- Fra onsdag 8. mai kl. 17.00 til mandag
13. mai kl. 08.00 vil det bli nedetid ved
sykehusene. Nedetid innebærer at ansatte
kun har lesetilgang til pasientjournalene
og at sykehusenes manuelle nødrutiner
blir tatt i bruk. Labsvar vil i disse dagene
bli gitt på papir. Andre fagsystem i Imx vil
ikke kunne nås på ordinær måte. Ikoner
på skrivebord og i startmenyen vil imidlertid
fungere som vanlig og nødjournal
vil være tilgjengelig via Pulsen. Søndag
12. mai vil pasientinformasjon etterregistreres
i DIPS. Prosjektet vil i oppstartshelgen
bistå med døgnbemannet brukerstøtte,
sier prosjektleder i DIPS Hovedprosjekt,
Benedicte Børge-Ask.
Tilstrekkelig bemanning
Frem mot oppstart er det viktig at alle
ansatte og ledere gjennomfører DIPS-opplæringen
og planlegger bemanning ved
oppstart.
- Det er viktig at enhetene har tilstrekkelig
Innføring av elektronisk sykepleiedokumentasjon
(EDS) og DIPS operasjonsplan
skal etter planen inngå i DIPS
Fase 2. Fase 2 planlegges å skje i fra
august 2013 og frem til juni 2014.
Det er besluttet at realiseringen av Meldingsløftet
skal integreres i DIPS Fase 2.
En overordnet plan vil være klar i midten
av april. Planen skal legges frem for
ledergruppene ved STHF og Betanien i
og rett bemanning på plass i dagene før og
under oppstart. Rekruttering og opplæring
av superbrukere vil bli gjennomført av
prosjektet i samarbeid med ledere før oppstart,
sier Børge-Ask.
Stabilisering og tilvenning
Fra tirsdag 14. mai går sykehusene over i
oppstartsperioden.
- I denne perioden vil ambulerende team
med instruktører og superbrukere være
tilgjengelig rundt i enhetene. Prosjektet
vil i 1 - 2 uker etter oppstart sørge for bemanning
fra kl. 07.00 – 23.00. Ansatte og
ledere må i denne perioden sørge for at
alle har fått tilstrekkelig opplæring og for
at systemet og de nye arbeidsprosedyrene
tas i bruk på rett måte, sier prosjektlederen.
Innføringsperioden varer frem til 14. juni.
Det vil i denne perioden være fokus på
stabilisering og tilvenning. Utvidet brukerstøtte
vil bli gitt av Sykehuspartner, DIPS
og interne STHF-ressurser. Opplæring av
ledere, vikarer, nyansatte og andre vil bli
gjennomført. Brukerstøtte vil etter 14. juni
bli håndtert av en etablert forvaltningsorganisasjon.
Informasjon ved oppstart
Alle ledere vil før, under og etter oppstart
få løpende informasjon om innføringen
på e-post. Ledere vil få ansvar for å informere
egne ansatte. Nyttig informasjon
og avklaringer vil publiseres fortløpende
på Pulsens DIPS-sider. Spørsmål om
Innhold i DIPS Fase 2
månedsskiftet april/mai.
Følgende innføringer blir vurdert i Fase
2:
• EDS
• DIPS operasjonsplan
• DIPS Akuttsengepostliste
• Nye integrasjoner, inkludert MTU
• Regionale løsninger for alle meldinger
og Folkeregister
• Rusdata, Mamadata og Habildata skal
Prosjektleder i DIPS Hovedprosjekt,
Benedicte Børge-Ask.
oppstart kan rettes til nærmeste leder eller
sendes på e-post til kommunikasjonsrådgiver
i DIPS Hovedprosjekt, Kristine
Mellefoss Helgen,
kristine.helgen@sthf.no.
Viktige DIPS-datoer:
2. april: DIPS klasseromskurs starter
8. mai - 13. mai: Oppstartshelg, nedetid
12. mai: Etterregistrering
13. mai: Oppstart
14. mai - 14. juni: Oppstartsperiode
14. juni: Drift
konverteres til DIPS
• Bredding av elektroniske henvisninger
og dialogmeldinger til fastleger
• Elektroniske PLO-meldinger og
dialogmeldinger til kommunene
Medarbeidere som ønsker å delta i
Fase 2 oppfordres til å sende en e-post
til prosjektleder i DIPS Hovedprosjekt,
Benedicte Børge-Ask.
7

Overskudd er økonomisk buffer
ST gikk ut av 2012 med et driftsoverskudd
på ca 110 millioner
kroner.- En del av midlene er
bundet opp i vedtatte investeringer.
Men overskuddet gir oss i
hvert fall en økonomisk buffer
når vi nå skal inn i en krevende
prosess med å tilpasse oss reduserte
rammer de neste årene.
Det sier administrerende direktør Bess
Frøyshov. Direktøren har forståelse for at
kuttkrav på 90 millioner i 2013 hvorav
60 skal spares i klinikkene kan virke
unødvendig med et så stort overskudd.
På den bakgrunn ser Frøyshov at det er
nødvendig å forklare hvorfor overskuddet
ikke kan brukes til å unngå de rammekuttene
som er vedtatt:
Må tilpasse ST til lavere rammer
- Utfordringen vår er at vi har et for høgt
driftsnivå de nærmeste årene som vi er
helt nødt til å ta tak i og gjøre noe med.
Det skyldes at vi vet at inntektene våre
går ned både som følge av samhandlingsreformen
og en ny inntekstmodell som
Telemark taper inntekter på. Vi har også
Randi Dovland Andersen er norsk
koordinator for en stor europeisk
forskningsstudie – EUROPAIN. Her
kartlegges bruk av smertestillende og
bedøvende midler til for tidlig fødte og
syke nyfødte.
EUROPAIN som studien er døpt, står
forøvrig for EUROpean Pain Audit In
Neonates
Dovland er sykepleieren som til daglig
er klinikkrådgiver i Barne- og ungdomsklinikken
og som i mange år har jobbet
med kvalitetsprosjekter og forskning
knytta til smertebehandling hos for tidlig
fødte barn. Hun har mastergrad i emnet
og starter i disse dager veien mot en
doktorgrad. Men engasjementet for at de
aller minste skal slippe traumatiserende
smerteopplevelser er ikke av ny dato:
8
ST kom ut av 2012 med et tilsynelatende betydelig overskudd på 110 miliioner kroner.
Det gir en viss buffer til å møte omstillingsbehovene, men mye er bundet i vedtak om
investeringer som er vedtatt, men som ikke ble iverksatt i 2012.
et underskudd de første månedene i år
som ytterligere forsterker behovet for
å få ned med utgiftsnivået vårt. Hvis vi
ikke gjør noe vil vi pådra oss et stadig
økende underskudd som vil gjøre det
enda vanskeligere å komme i balanse
innen utgangen av 2016, påpeker STdirektøren.
Overskudd kommer godt med
Samtidig er hun tydelig på at det positive
driftsresultatet fra 2012 er et lyspunkt nå
som STHF står foran økonomisk omstilling
til et lavere driftsnivå:
- Noe av overskuddet skyldtes høyere
Anerkjennelse for engasjement
- Randi Dovland Andersen har fått
oppdraget basert på sin dyktighet og
tilstedeværelse i nettverket. Hun var sentral
i forbindelse med opprettelsen av
Norsk barnesmerteforening da Barne- og
ungdomsklinikken i 2004 arrangerte en
landsdekkende konferanse om temaet.
Det er en anerkjennelse av hennes arbeid
at hun er utnevnt til nasjonal koordinator
for EUROPAIN som er en stor og viktig
forskningsstudie, understreker overlege
Kristin Hodnekvam.
Den EU-støttede forskningsstudien registrerer
hva slags smertelindrende behandling
for tidlig fødte og syke babyer
får i 20 europeiske land. Hensikten er å
dokumentere forskjeller mellom deltakerlandene,
sammenligne aktuell klinisk
praksis med beste tilgjengelige kunnskap
ISF-inntekter og engangs- ekstramidler
fra Helse Sør Øst som vi ikke hadde regnet
med. Men her er det viktig å være
klar over at en stor del av overskuddet
er bundet opp av allerede vedtatte investeringer
som ikke ble realisert i 2012.
Men uansett har vi et overskudd som er
særdeles godt å ha som en buffer når vi
nå går inn i en krevende omstillingsfase,
understreker Bess Frøyshov.
Direktøren ser overskuddet som en viktig
reserve å ha i bakhånd i forhold til
risikoen for å gå ut av 2013 med et underskudd.
Leder stor smertestudie
på feltet og bidra til nettverksbygging.
I dag er over 3000 babyer med i studien-
og ca ti prosent av disse er i Norge.
Norsk deltakelse er støttet fra Nasjonalt
nettverk for legemidler til barn. 16 av
19 norske nyfødt intensivavdelinger har
bidratt med pasienter til studien.
Les mer om studien på www.europainsurvey.eu

Må ned med 90 millioner
STHF gikk med 18 millioner i
underskudd ved utgangen av
februar. Derfor opptok økonomien
storparten av ST-direktør
Bess Frøyshovs taletid i møte
med lederkorpset 18. februar.
ST-ledelsen er blitt enige om
spare-og effektiviseringstiltak
på 75.9 millioner kroner for
2013.
Under møtet med enhets-og seksjonslederne
i konferansesenteret beklaget direktøren
at det nå blir nødvendig med nye
sparetiltak.Hun uttrykte også forståelse
for at ansatte med overfylte sengeposter
som jobber det de kan, ikke skjønner at
ST nå må skjære ned enda mer.
ST på minuslista
Men det er en kjensgjerning at de to
første månedene har ført til at ST sammen
med Oslo universitetssykehus og
Vestre Viken er blant HFene som går i
minus.
Helse Sør-Øst krever at heleforetakene
setter inn tiltak med sikte på å komme
i balanse.
I fjor høst ble det klart at STHF må kutte
med 90 millioner i 2013 for å gå i bal-
STHF står foran en krevende prosess i
2013: Fordi det er behov for redusere
budsjettet med 90 millioner for å klare
kravet til å komme ut med et budsjett i
balanse:
-Hvorfor må vi ned med 90 millioner i
år?
-Det er flere forhold som gjør at våre
inntekter går ned. Et forhold er samhandlingsreformen
som forutsetter at kommunene
skal overta flere av pasientene
som før ble behandlet i sykehus.
Telemark taper på flere forhold
Det andre forholdet som slår spesielt
negativt ut for oss i Telemark er ny
inntektsfordeling. Den gjør at områdene
med størst befolkningsvekst som Oslo-
Økonomien var hovedtemaet på storledermøtet ved ST i Skien 18. mars. Da redegjorde
ST-direktør Bess Frøyshov for en økonomisk situasjon som krever store kutt.
anse.
– 60 millioner av kuttene ble fordelt på
klinikkene som har funnet tiltak for ca 55
av de 60 millionene. De resterende 30
millionene skal vi finne inndekning for
sentralt. Men noe av utfordringen er at
det tar tid å finne fram til og gjennomføre
omstillinger. Her er vi litt på etterskudd
med tiltak som får ned utgiftsnivået raskt
nok.
18 millioner i underskudd i år
-Underskuddet på 18.5 millioner etter to
måneders drift skyldes at vi har for høge
driftskostnader i forhold til inntektene
våre. Noe av forklaringen er at vi bla har
ca seks prosent færre sykehus-opphold
som har ført til lavere inntekter enn
forutsatt, forklarer direktør Bess Frøyshov.
regionen får mer av helse-pengene. Telemark
er blant fylkene med lavest folketallsvekst.
Det andre er at telemarkingene
er vurdert å være friskere enn før. Derfor
får vi litt lavere overføringer. I sum gir
dette oss økonomiske utfordringer de
nærmeste årene som vi nå er i full gang
med å ta tak i, oppsummerer Frøyshov.
Direktøren legger ikke skjul på at STHF
også har en langsiktig utfordring.
Må se på driftsmodellen på sikt
Den går på at Telemark har en kostbar
sykehusdrift basert på akuttberedskap
mange steder og et stort geografisk område
å dekke.
- Vi får ikke lenger ekstramidler selv om
vi har et fylke som er kostbart å dekke
Tar tid å gjennomføre budsjettkutt
Hun ber om forståelse for at det er vanskelig
på kort tid å få ned et for høgt utgiftsnivå:
I fjor økte antall faste årsverk
bl.a i klinikkene ut i fra en tanke om at
det er bedre å øke grunnbemanningen.
Tanken er at det skal være mulig å spare
inn noe på posten for variabel lønn når
grunnbemanningen er økt noe.
Ledergruppa og direktøren har så langt
samlet seg om kutt-tiltak fordelt på
klinikkene på til sammen 75.9 millioner
kroner.
– Det er så mye vi har klart å finne tiltak
for. Det betyr at vi har en risiko for å gå
med et underskudd i størrelsesorden 20
millioner kroner i år, understreker Bess
Frøyshov.
Derfor må STHF kutte i år
med helsetjenester, påpeker Frøyshov.
Direktøren er tydelig på et forhold: At
det er utviklingsplanen og dermed en
gjennomgang av hele tjenestetilbudet
med basis i faglige krav og muligheter,
som skal føre fram til hvordan STHF
kan drives på den måten som gir det
kvalitetsmessig beste helsetilbudet i
forhold til de lavere driftsrammene som
den nye inntektsmodellen legger opp til.
9

Miljøpris til fysio-ergo
-Dere er ildsjeler som skaper
godt arbeidsmiljø rundt
dere! Det sa Marit Skau Bjørge
under utdelingen av STs arbeidsmiljøpris.
Jurylederen
framhevet at enhet for fysioergo-og
ambulant slagteam fikk
prisen i skarp konkurranse med
ti andre enheter.
Gratulantene stod i kø da prisen pluss
25.000 kroner ble delt ut 22. mars.
Klinikksjef Per Urdahl som var forhindret
sendte en hilsen via seksjonsleder Gro
Aasland. Der ga han bl.a uttrykk for at
dette har de fått til selv- og at prisen var
en ære klinikksjefen ikke hadde planer
om å sole seg i:
Sug på karamellen!
- Sug på karamellen dette har dere ærlig
fortjent, skrev Urdahl i brevet. En rørt
seksjonsleder Gro Aasland la heller ikke
skjul på at hun syntes dette var særdeles
velfortjent og at hun var utrolig stolt over
gjengen som nå er behørig prisbelønnet
for sin innsats for å utvikle og ta vare på
arbeidsmiljøet. På vegne av juryen framholdt
Marit Skau Bjørge bl.a systematisk
HMS-arbeide, oppfølgende ledelse, gode
kompetanseplaner og evne til å utvikle
godt arbeidsmiljø. De fikk også honnør
for måten de samarbeider godt med an-
Etter 1. mars er det slutt med å bestille
pasientreiser med de blå papirrekvisjonene
i Telemark og Vestfold. Før
måtte pasientene selv ringe Pasientreiser
. Nå er det fastlegenes ansvar å
bestille tur med drosje eller Helseekspress
elektronisk.
Nyordningen skal sikre at pasientopplysninger
ikke kommer på avveie.
-Vi varslet rekvirentene i primærhelsetjenesten
om denne endringen allerede
for to år siden. Og det meste av landet har
innført elektronisk rekvirering allerede.
Dette er endringer som skjer ikke minst
av hensyn til at pasientopplysninger skal
10
dre ST-enheter i Skien og med samarbeidspartnere
i kommunene. Direktør
Bess Frøyshov var imponert over at de
hadde fått prisen bare et år etter at de ble
omorganisert:
- Det gode arbeidsmiljøet dere har her,
kommer først og fremst pasientene, men
også pårørende og arbeidskolleger til
gode. Jeg vet at godt arbeidsmiljø ikke
kommer av seg selv. Det må man jobbe
for å utvikle. Det er viktig å kunne si fra
og ta opp ting, når noe skaper gruff, sa
ST-direktøren som trodde enhetens positive
holdninger også smittet over til kolleger
rundt om på sykehuset.
Takket sine medarbeidere
Enhetsleder Karine Hansen takket juryen
og ikke minst medarbeiderne. - Dere
er en flott gjeng med masse kompetanse
som har utviklet en utrolig lagånd. Dere
er flinke til å støtte hverandre og stille
opp for hverandre når det trengs, sa
kunne håndteres enda tryggere. Det er
ikke bra å ha papirrekvisisjoner med medisinske
opplysninger som må håndteres
i forbindelse med taxi-turer, understreker
Knut Broby som er leder for seksjon for
Pasientreiser
Fastlegene må nå rekvirere
Fastlegene og noen få fysioterapeuter
er koblet opp mot til Norsk Helsenett
og får dermed bruke den enkleste løsningen
når de rekvierer pasienttransport
elektronisk for pasientene sine.De andre
rekvirentene er henvist til å benytte seg
av tele-fax eller ringe 05515 når de skal
Enhet for fysio-ergo og
ambulant slagteam fikk
enhetslederen som også
trakk fram åpen intern dialog
og tilbakemeldinger
som viktig for et godt
miljø: - Det er viktig for å
kunne jobbe videre med
det som er bra og ikke
minst det som ikke fungerer
så bra. Denne prisen inspirerer til
videre arbeid, sa en tydelig glad og stolt
enhetsleder Karine Hansen.
Elektronisk for pasientreisene
rekvirere en pasientreise.
58000 pasientereiser bare i Grenland
Bare i Grenland ble det ifjor rekvirert
58.000 pasientreiser på medisinsk grunnlag.
I Telemark utgjør fastleger og fysioterapeuter
to-tredjedeler av de
som rekvirerer f. eks taxi
til og fra en undersøkelse
eller behandling på et
sykehus.

Feiret 10 år med guider
Det var ikke måte på godord ,
blomster og gaver da 10-årsjubileet
for ST-guidene ble feiret
i Skien den 21. mars. -Vi på ST
er kjempestolt av guidetjenestene
og samarbeidet med Telemark
Røde kors, åpnet Elin Skei
10-årsmarkeringen i kantina.
Seksjonslederen minnet om at tjenesten
startet som et serviceprosjekt i 2002,
men trakk spesielt fram Anne Fures pionerinnsats
for å dra i gang en guideordning
med egne ansatte allerede i 1997.
Guidene gir god pasientbehandling
- Takk for innsatsen dere legger ned for
pasientene våre. Som ST-guider er dere
veldig viktig i forhold til hvordan sykehuset
framstår i befolkningen. Her har
mange frivillige gitt av sin fritid for at
pasientene skal føle seg trygge. Pasienter
trenger å bli sett. Og når dere møter engstelige
pasienter med et vennlig blikk
og en fast hånd som hjelper dem å finne
fram, så gjør dere noe som er en fantastisk
viktig del av god pasientbehandling.
Dere betyr mye for sykehusets om-
Klinikksjef ved Kirurgisk klinikk, Frank
O. Hvaal, har takket ja til oppgaven
med å lede prosjektet for Sykehuset
Telemarks Utviklingsplan 2014-2016.
Eirik Eliassen er konstituert som
klinikksjef i Kirurgisk klinikk i ett år.
Administrerende direktør Bess Frøyshov
sier at hun er svært glad for at Frank
Hvaal har tatt på seg den krevende prosjektlederjobben.
Leder som tåler å stå i utfordringer
-Det er en stor fordel at prosjektleder er
en av våre egne og en som kjenner sykehuset
og fylket godt. Frank Hvaal har
lang erfaring fra prosjektledelse og har i
tillegg vist at han tåler å stå i utfordringer,
sier Frøyshov.
- Slik jeg ser det, er det en meget god løsning
at Eirik Eliassen tar over roret i kirurgisk
klinikk mens Frank er i prosjekt,
dømme i befolkningen, sa direktør Bess
Frøyshov til de 29 guidene som hadde
møtt fram til 10-års-feiringen. Guideordningen
som startet i 2002 i Skien- ble
etterhvert fulgt opp av nabosykehuset
SiV som opprettet en tilsvarende tjeneste.
I dag er de to sykehusene fremdeles
nokså alene om å tilby sine pasienter en
slik tjeneste.
Etter at de mange talerne hadde sagt sitt,
fikk guidene som har jobbet gratis med
å lose pasienter til undersøkelser, behandling
og innleggelse i sykehuset hver sin
blomsterbukett. Og ikke minst sørget
Alida Kjellsen - leder for Serviceklinikken
for å overrekke en storsjekk pålydende
10.000 til Mette Dahle fra Telemark
Røde Kors som takk for innsatsen
gjennom ti år. I dag stiller ST-guidene i
fortsetter administrerende direktør. Eirik
Eliassen har vært med på omorganiseringen
fram til dagens kirurgiske klinikk
og kjenner dens fortrinn og utfordringer
godt.
Dialogmøter med kommunene i gang
I slutten av januar vedtok styret mandatet
for utviklingsarbeidet. Det er dette
mandatet som nå skal omsettes i praktisk
planarbeid og munne ut i et beslutningsgrunnlag
for framtidas sjukehus i Telemark.
I disse dager gjennomfører styreleder
Tom Jørgensen og administrerende direktør
Bess Frøyshov en serie dialogmøter
med ledelsen i samtlige kommuner
i Telemark. Ønsket er å etablere en åpen,
konstruktiv og hensiktsmessig dialog i
arbeidet. Det vedtatte mandatet er ut-
foajeen i Skien klartil å hjelpe pasientene
på dagtid fem dager i uka . I Porsgrunn
har en håndfull frivillige sørget for det
samme fire dager i uka siden 2011.
Superveteranene
Kari Beyer, Bjørg Holmen og Tone
Munte-Kaas er veteraner som har vært
pasientguider helt siden oppstarten-og
som fremdeles tar vakter i Skien. Også
Ingrid Stige er blant superveteranene:
- Det gir meg mye glede og energi å treffe
så mange hyggelige pasienter. Belønningen
får jeg hver gang en pasient takker
for at jeg har gjort møtet med sykehuset
litt tryggere sier Kari Beyer om hvorfor
hun har holdt på så lenge med det frivillige
samfunnsarbeidet.
Hvaal skal lede utviklingsplan
Frank Hvaal skal lede STs utviklingsplanarbeid,
mens Eirik Eliassen trer inn
som leder for Kirurgisk klinikk.
gangspunkt for dialogmøtene.-Vi må
snakke med kommuneledelsen i hver
enkelt kommune og lytte til hvordan de
mener vi best kan spille på lag og komme
fram til gode løsninger for befolkningen
i Telemark gitt de rammene vi har. De
tilbakemeldingene og innspillene vi får
i disse møtene, vil vi videreformidle til
Frank Hvaal.
11

Heftig DPS-trening
Gym-salen i kjelleren på DPS-
Porsgrunn er stedet for å riste av
seg jobbfrustrasjoner hver tirsdag
og torsdag. Da får ansatte
trent så svetten siler, før de reiser
hjem..
-Det er skikkelig all right å få trent litt,
mener ergoterapeut Kjersti Olsen som
jobber på DPS-sengeposten.
God oppslutning
-18 kolleger er påmeldt treningsopplegget,
forteller Lydia Vøllestad. Enhetslederen
er glad for at de har fått dekket
treningsopplegget av AMU-midlene.
DPS Porsgrunn har klokelig fulgt Arbeidsmiljøutvalgets
oppfordring om å
søke penger til lokale trimtiltak. Det er
et ledd i arbeidet for å få ansatte rundt
om til å bli mer fysisk aktive. En pott på
70.000 er satt av til det formålet. Mye
erfaring og forskning viser at aktivitet er
30. april ønsker Smittevernenheten
tradisjonen trovelkommen til en
spennende fagdag i smittevern i Konferansesenteret
i Skien.
-Det er bare å komme på de foredragene
du ønsker, vi har ingen påmelding, sier
hygienesykepleier Kristin Broch Dahl.
Dette er temaene som skal opp mellom
klokka 11.30 og 15.30:
Hva med håndhygienen på ST?
Stikkord i første foredrag fra 11.30 til
12.45 er etterlevelse av håndhygiene, og
tema rundt ”smittepasienter” som bruk
av beskyttelsesutstyr, smittevask og
bra for alle - og at det bl.a kan bidra til
å redusere belastningslidelser og sykefravær.
– Foreløpig har vi fått få søknader
på denne potten. Vi har sagt ja til en
ny tredemølle i Bygg 5. Men ellers tar vi
gjerne mot flere søknader. Pengene bør
jo komme til nytte, mener personalsjef
Karen Anne Braathen.
Trener etter boot-camp-modellen
Stefan Dumitrescu er mannen som er leid
inn for å trene DPS-damene i styrke og
utholdenhet etter boot-camp-modellen
som kopierer noen av øvelsene som
amerikanske soldater må gjennom.
-Sist gang jeg var her var treningen veldig
bra, forsikrer Inger Johanne - en av
deltagerne før Stefan setter i gang med
oppvarmingen. Snart løper en gjeng
blide, lattermilde og rødkinnede damer
fram og tilbake i gymsalen. DPS-enheten
har fått støtte til å sikre en times trening
rett etter jobb i seks uker. -Mange har en
tøff hverdag på jobb. Derfor er positivt å
høre at flere reiser hjem med mer energi
etter treningen. Andre sier de sover bedre
om natta.Men ikke minst har vi mye latter
og moro sammen når vi trener. Det
er uansett veldig bra for samhold og arbeidsmiljø,
mener Lydia Vøllestad.
Smittevernfagdag 30.april
transport.
Fra 13 - 14 handler det om STs forekomst
av postoperative sårinfeksjoner,
forbedringsarbeid og
pasientsikkerhetskampanjen.
Smittesporing av MRSA
Fra 14.20 og 15.30 blir det en gjennomgang
av influensasesongen 2011-2012,
informasjon om vaksinering av helsepersonell,
samt smitteoppsporing og
sanering av MRSA hos personell.
Se hele programmet på Smittevernenhetens
hjemmeside på Pulsen.
Har du et tips til ST-nytt?
Kontakt Jørn på tlf. 3741 eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no
Dårlig gjort 2!!
Også Anne - Lise Øverdal har fått sin
bil påkjørt mens den stod parkert
på parkeringsplassen bak Moflata:
Uten at synderen ga seg til kjenne
og tok ansvar...
- Da jeg skulle kjøre hjem etter jobb
oppdaget jeg en stor bulk og en
stripe i døra på førersida. Det skjedde
ifjor vår og episoden kostet meg flere
tusen kroner.
Sint og irritert
Jeg ble både sint og irritert på den
som bulket bilen min og stakk av fra
regningen. Mitt håp er at synderen
ihvertfall får litt dårlig samvittighet
når han eller hun leser dette, sier
Øverdal. HR-konsulenten reagerte
straks hun leste en lignende notis i
forrige ST-Nytt. Der var det nemlig
en sykepleier som hadde opplevd
noe av det samme med sin parkerte
bil...
Sjekk IT-spørsmål
på Pulsen...
Lurer du på noe som har med IT
å gjøre? - Da kan du gå inn på
Pulsen, titte på venstre side- og
klikke på IT-spørsmål,lyder rådet
fra Ragnhild Eliassen.
IKT-konsulenten får hver dag
mange spørsmål om alt fra
outlook-tips til hvor lang tid
det tar før du får IT-utstyret fra
Sykehuspartner.
Sjekk Pulsen først
- Her kan du finne svar på mange
av de IT-spørsmålene som blir oftest
stilt. Det kan være greit å ta en titt
der hvis du lurer på noe. Jeg får stadig
tilbakemelding på at mange ansatte
synes at spørsmål-svar-funksjonen
er nyttig. Derfor er det fint om flere
benytter den muligheten, mener Ragnhild
Eliassen.
Ansvarlig utgiver:
Adm. dir. Bess Margrethe
Frøyshov
Redaktør: Informasjonskonsulent
Jørn Ertsaas tlf. 35 00 37 41
Trykk: Erik Tanche Nilssen A/S
Tekst og foto: Jørn Ertsaas