Hamningberg - Norsk på nett

1
ERLING SUNOVE
HAMNINGBERG
j FRITT FORLAG FINNMARK

Trykk
Dagbladet Finnmarkens Trykkeri
Vadsø
FORORD
Arbeidet med restaurering av de eldste rorbuer og hus i Hamningberg, har lært
meg mye om fortida i selve fiskeværet.
Registrering av fortidsminner i Hamningberg og i den ytre del av Båtsfjord
kommune, har videre gitt materiale til boka.
En hovedkilde har Lilly Riise Hanssen vært med post, handel, ekspedisjon og
fiskekjøp på stedet i en familie fra 1850, altså i tre generasjoner og still going
strong.
Forfatteren besøkte stedet/fuglefjellet i 1964, men har bodd der siden 1966 i
sommerhalvåret. Forfatteren kjenner derfor området inn og ut, men perspektivet
er sjølsagt mitt eget.
Jeg kjenner Finnmark fra 1939, og også etterkrigsårene fra Kirkenes og Berlevåg.
Jeg håper å komplettere sagaen om Hamningberg i en fortsettelse av denne
presentasjonen.
Referanser til kilder og illustrasjoner:
Kilder: Odd Solhaug: Kirke og folk i Båtsfjord 1979. Toralf Hamborg,
Nils Hamborg, Aksel G. Johansen, Bjarne/GurineKårvik, Lil­
Tegninger:
Fotos:
Kart:
ly Riise Hanssen, Arne Hanssen, Rolf Bjørn, Willy Berteussen,
Torvald Klevig, Andreas Bruvoll, Sepp Kolbinger , Kurt Leicht.
Gunnar Brusewitz, Staffan Ullstrøm, Toralf Hamborg, Emil
Eriksen.
Forfatterens og dessuten:
Nils Hamborg, K.J. Hamborg, Lilly Riise Hanssen, J. Wickstrøm,
Børge Skeie.
Havnekart fra 1884/ 86/ 87 og 1911/24 ved fylkeskonservator
Einar Niemi . Havnevesenets kart fra 1928 ved Lilly Riise Hanssen.
Joh. Eide: Kart over Hamningberg 1887. Elis Pålsson,
Sep p Kolbinger.
Magister Erling Sundve
Vadsø 1982

12
Makkaur had a church already then, and paid 30.000 kr. in our money to the
catholic church - in dry fish!
Very important were the visiting fishingboats during spring season, which
made a formidable impact on the small harbours. And plenty of trade followed.
Later the Russian fishermen even-made good trade with these fishing har bours,
bartering timber, birch bark, tar, oats, tea etc. for fish in summer-time.
They salted the fish in their boats and ships, during summerseason you could
not dry fish because of the flies and the varm midnight sun.
This «Pomor» bartering trade was very important until the Russian Revolution.
After 1900 Hamningberg lost it's leading place to Båtsfjord, because of the
good harbour there for the bigger and better motorboats. And as the pier, molo
was not built, the place was overgiven officially some time after 1964.
I
I
r
:
,
t
r
Russerorbuer og båtspill i Hamningberg.
Russerorbu og båtstø i Hamningberg.
13

24
Registering sites and folklore - Resyme:
Streets and roads had no names and numbers. People said: Hanssen-house,
Nilsen-shop, Big Johan and Small Johan etc. People had dose contact. But important
and characteristic points, bays, mountains had names all right. A map
from 1928- drawn for the making of the molo/pier is very accurate apart from
the many racks for drying fish. They covered in fact the place. Much of the old
Hamningberg was then still intact.
The outer places in the area were given up and people, houses and fishing
plants were concentrated around the central parts. Later when people gave up
Hamningberg because no molo/pier was built, houses were even torn down and
moved from the central parts to other fishing harbours like Berlevåg, Båtsfjord,
Vardø.
Production was concentrated on the central harbour and for smaller bo ats at
Russe-Keila, named from the old Russian fishermen living there in the springseason.
«Pomors» as they were called, coming from the Arkhangelsk area in the
White Sea. Typical for Hamningberg was a lot of fishermen from other parts visiting
the harbour during the codfisheries in early spring.
There were severai plants with quays and store houses, small huts for the visiting
fishermen and plenty of racks for the drying of cod to dryfish, stockfish for
the fasting season in the catholic countries. There were even severai small shops
for all the fishermen for their food and gear. The trading people bought their
fish and were their outfitters.
The quays were very tall because of the tide, and therefore very dangerous.
Som children were. killed that way, and under the heavy racks loaded with fish,
some fishermen might be crushed. There were quite some accidents in the old
days, both at sea and on land.
People had quite a few animals - cows, sheep, goats for milk, and some horses
for the transport of fish onto the racks, of ten covered by snow in the early
spring. The hay was gathered in Sand fjord and brought by boat to Hamningberg
- in nets.
The rescue boat was stationed in Hamningberg all year round, because of the
huge visiting fishing fleet. The income for the traders were low, as was the pay
for the labourers and fishermen. Still they managed, and never starved because
of the ocean, very rich in fish coming very dose.
Som visiting people even hired boats, houses and fishing gear and were fully
outfitted by their landlords. They paid with the fish they caught, and had some
money for their families at home. In those days with rowing and sailing boats
you had to be dose to the fishing grounds, and Hamningberg was such a place.
Legg 4 - Hamningberg
Fiskebruk i Hamningberg.
Barnedåp i Hamningberg kapell.
25

26
Lilly Riise Hanssen/Berit Sivertsen.
Arne Hanssen.
Restaurering i Hamningberg.
Hamningberg ble ikke svidd av ved tyskernes retrett i 1944. Det er derfor en del
eldre hus som var vel verd å restaurere. Ca. 1850 bygde tømmermester Nils Petter
Hanssen fra Vesterålen opp hovedbygning og bihus. Senere ble fiskebruk
kjøpt fra Brodtkorb i Vardø, da med russerorbuer og pakkhus på stedet.
Typisk for alle disse hus er russetømmeret, furu fra Arkhangelsk som pomorene
førte med seg og byttet i fisk _ De hadde også med seg russenever fra de store
sibiriske bjerkeskoger, og tjære. For ikke å snakke om mel i «matter» og ymse
treskurd. Det var bord, tiner og krus, skjeer med vakker lakkmaling. Tilbake
førte de så saltfisk i rommet. Dette varebyttet til gjensidig fordel, forklarer de
store tømmerhus og pakkhus i Hamningberg. Og de hadde alle sammen torvtak.
Tre russerorbuer har fått nye tak med torv og skifte aven del æser. Dessuten
torvtak med bruk av de nye Platonplater istedenfor never. I tillegg er gulv reparert
og omlagt med nye gulvbjelker og til dels nye gulvbord. Endelig har egne-o
buene, altså forgangene fått reparert og skiftet ut bordkledning. Nye vinduer er
satt inn i samtlige hus. Rorbuene er med andre ord reddet for ettertida.
Olafshuset har fått ny taktro og takpapp, en del sviller er skiftet inn, og det er
lagt inn nytt gulv i forgang og kjøkken, også med nye gulvbjelker. Det er satt
inn nye vinduer, og hele huset er panelt på nytt. Forgangen, skutten har fått en
ansiktsløftning med nytt tak og nye vegger, gulv.
Hovedhusets veranda er reparert og nytt gulv er lagt i butikken. Endelig er
stall, fjøs og uthus reparert med skifting av sviller og legging av nye gulv, ·nye
vinduer. Det gjenstår her paneling. Det som står for tur, er restaurering av hovedhus
med taktekking, nye vinduer, maling. Og endelig oppretting og utskifting
av gulv i sidebygg.
Med dette som er nevnt vil de eldste hus i Hamningberg, som har vært i kontinuerlig
drift gjennom tre generasjoner, stå vel rustet for nye 150 år. Post og ekspedisjon
har vært i uavbrutt drift i over 100 år i dette huset. I tillegg er det en
del nye driftsbygninger i fiskebruket som er reparert og vil bli videre vølt.
Dette gardsanlegget blir nå det eneste intakte anlegg i Hamningberg som kan
fortelle om eldre tiders driftsform. Og om overgangen til en nyere tids driftsmåter
i et fiskebruk. Man må bare be om at publikum viser omsyn til stedet og
dets fortid.
Når bygningene er satt istand kommer turen til interiørene, heldigvis er de
stort sett intakte. Restaureringen hadde vanskelig for å vinne gehør da Riksantikvariatet
tydeligvis var langt borte. Det ble bedre kontinuerlig kontakt da
fylkeskonservator Einar Niemi ble mellommann for eierne og myndighetene.
27

' I1
32
Russerorbu og ro/seilbåt.
Russerorbu og motorbåt.
Festung Harbaken "i Hamningberg.
Det tyske kanonbatteriet på Harbaken hadde vært montert og ildklart alt tidlig i
krigen, og festningen ble stadig utbygd etter invasjonen i Russland. Særlig i
samband med Murmanskfronten ble festningene langs Finnmarkskysten sterkt
utbygd, og enda mere i samband med Atlanterhavsvollen.
Samtlige kaier var rasert av tyske fraktbåter (prammer) som søkte ly for
fiendtlige angrep. De drev innpå og rev ned alle fem kaiene i tur og orden. Det
var prammer lastet med kull Dette skjedde tidlig i krigen, og ikke ved rømningen.
Og altså ikke ut fta tyske ønsker, snarere tvert imot som en følge av allierte
krigshandlinger ute i sjøen.
Etter krigen var det allikevel vanskelig å få en rimelig erstatning, 13.000 kr.
for en stor kai. Dette var med på å gjøre det umulig for privateJiskekjøpere å
bygge opp igjen. Det kom da også bare opp en kai, fiskesamvirkets som var
bygd ut fra den reparerte tyskerkaia.
Festung Harbaken hadde vært i aksjon i flere år, da med 4 15 cm kanoner
(erobret fransk skipsartilleri, tror jeg). Dette batteriet sto i samband med
Ekkerøy/Vardø/Makkaur, og fra Leitstand på Harbaken var dette forsvaret
koordinert slik at det dekket kysten sammenhengende. Fra Leitstand var også
alle de fire kanonene samordnet slik at de ble innsiktet og ilden ble ledet for alle
fire derfra. Det var et meget effektivt anlegg. .
Tyskerne ble først rekvirert innkvartert blant folk, som da hadde hus der det
var rom tilovers. Typisk var at alt skulle stå som det var - med sengklær i sengen
og fullt utstyr. Men tyskerne betalte for sin rekvirering, også for de flUS, råved
og materialer som de rekvirerte, og eventuelt skadeverk som de gjorde.
De innkvarterte norske evakuerte gjorde ikke det, heller ikke norske myndigheter
gjorde opp i'or den utstrakte og iangvadge evakuering til Hamningberg
fra andre deler av Finnmark. Tvert imot ble hus, rom ramponert og mishandlet
og tyveri var også typisk.
Jeg vet .ikke om de evakuerte (med visse unntak) har vist noen særlig takk
overfor de som stilte sine hus til disposisjon. Og det var igjen de som hadde hus
med rom tilovers som måtte stå til tjeneste. Faktisk måtte vertsfolket krype
ihop, de hadde også egen familie.
Myndighetene har ikke vist noen takk overfor den utstrakte norske evakuering
til Hamningberg og innkvarteringen der. Snarere tvert imot, det at Hamningberg
ikke ble brent, ble vel i grunnen stedets ruin i etterkrigstiden, økonomisk
og sosialt.
Tyskerne bygget etter hvert opp egne brakker oppunder selve Harbaken der
de hadde sine festningsverk, og der altså Kanonbatteriet var plassert med sky te-
Legg 5 - Hamningberg
33

36
berg. Noe lignende som altså var tilfelle i Bugøynes. På slike isolerte steder oppsto
det en slags «væpnet nøytralitet». Men den gjaldt ikke partisaner og agenter,
motstandsfolk.
The German fortress Harbaken. - Resyme.
This coast artillery-battery was ready early in the war. Especially after the invasion
of Russia and the Murmansk frontier , the fortress was important. As it became
later during the period of the West-Walt.
The quays were all ruined by German freighters trying to escape allied searorces.
There were four pieces 15 cm French ships artillery. The German troops at
first required houses, later bu ilt their own under the top of Harbaken. T'he German
Battery was the important thing, strategically placed at the top.
It was never in action, except towards a Russian submarine trying to land
spies in Sandfjord. The spies were caught, and the sub was shot at by the battery.
The mission was to prevent landing by enemy sea forces. There were even
quite a few antiair guns of severaI sizes and calibers. They kept the Russian
bombers at their distance.
These batteries along the coast of Finnmark kept the allied forces away during
the long war. Until the Germans fled Russia, Finland and Finnmark - and
bumt most of it.
The Germans fled in a hurry not to be surrounded by the Russian troops attacking
in Varanger.
Kanonjundament på Harbaken.
Kart over Kola.
37

46
Observasjonspost
- fra bunkers.
i
1-
!
Setring og slåttegammer i Sandfjorden.
Under den tyske okkupasjon av Hamningberg som hadde et 15 cm kystartiIleribatteri
på Harbaken, ble det innført nattforbud mot ferdsel. Det var ofte russiske
flyangrep, det var også partisanvirksomhet i området. Det var bombing og
senking av skip på kysten, slik at mange folk i Hamningberg bygget ut de slåttegammer
, hytter og hus de hadde i Sandfjorden.
Arne Hanssen senior førte dit en tømmerhytte, og plasserte den slik at det var
god utsikt til lokalbåtens ankomst. Kona Magna holdt mye til der i krigstida.
Ellers var det en eldre boplass i Kvanvika på veien til Sandfjord. Einar Endresen
førte huset sitt dit fra Persfjord. Det skal også være en gravhaug i Kvanvika.
Navnet sikter til kvann, som gror godt i den fuktige jorda rundt vann og
bekkesig. Den ble nyttet til medisin.
Nedover mot osen i Sandfjorden, på Toften var det ruiner og tufter. Noe navnet
faktisk angir. I Kudalen fins forhistoriske tufter og bogestillinger, men da
Guttorm Gjessing i sin tid skulle granske dem, falt han i sjøen fra båten nede
ved Mælen - og kom ikke lenger.
Petter Andersen og Victoria hadde en seter som ligger rett inn for Holmen i
elveoset. Veggtykkelsen i torvgammen er 1 m. Muligens var det et skur i
gammeenden mot hytta. Det var vel Nordmannsgammer, altså med ytre og/eller
indre trekledning. Det ble holdt ku, sau og geit i sommertida. De slo også
vinterhøyet her, som ble ført med båt til Hamningberg fra Mælen i elveoset.
Det skjedde ulykker med det, selv om de rodde ut og inn på floa. Arbeidsulykker
var noe som hørte til dagens orden, både på sjø og land. (I Hamningberg
var de høye kaiene farlige, flere barn er falt til sin alt for tidlige død. Og
flere menn er omkommet under hjellåsene da de brøt sammen under fisketyngda).
Det ble lagt ut garn på fjære sjø i elva, og på floa gikk laks og blink på garna.
Floa gikk helt opp til brua. Det ligger ellers sjøfugl om hausten i elveoset, særlig
havelle og fiskeand i september når været blir kaldere. Bærplukking var en viktig
bijobb, Petter har sjøl vist meg veien opp til Storrnyra etter molta.
Kuene gikk over fjellet mellom Tårna og langs vanna ned Vassdalen til
Hamningberg. Det gjorde folk også, det var korteste veien. Det var ellers et vadested
i Sandfjordelva like ovenfor holmen, her er elva grunnere tvers over. En
kan godt leie en motorsykkel over på fjære sjø, det er småsteinete og hard, fast
bunn. En måtte kjenne dette vadestedet, ellers var elva vanskelig å komme over
her nede.
Tvers over elva for Petter Andersen munner Russeelva ut i Sandfjordelva.
47

50
Torvveien kan bli første etappe pa veIen mot 0sterelv/ Syltefjord. Ingen har
ansvar for veien som nå nyttes som ferdselsveI til fjells. Det er på tide at de med
ansvar tar seg av veien, den er trafikkfarlig. Den går gjennom en bratt skråning
langs Sandfjordelva i storfelt natur, og nyttes av sportsfiskere, jegere og turister.
Osen i Sandfjordelva er i seg selv en naturperle med Sandfjordneset som en
særpreget halvøy. I bakkant er det klitter og sanddyner mot elva, som danner et
delta i området. Nesset er et eventyr i blomstringstiden av særpregete vekster i
dette saline vekstmiljø med strandrug og mange spesielle innslag, østersurt.
Småvadere holder til i elveosen og det er tilhold av fiskeender, havelle og myriader
av måse med arktiske innslag. Fra fjella rundt kan ørn og ravn holde utkikk
etter en matbit, likesom fjellvåken vil seile på søk etter en jordrotte eller
noe annet knabert småvilt. Rev streifer på jakt og oteren snuser i elva etter fisk.
Det er en fredelig verden for seg selv her ute bak den hvite brenningen. Lenger
opp i deltaet er det store vidjeskoger med gamle elveleier, og tilhold av småfugl i
buskaset, blåstrupe.
Før i tida var mælen bak neset havn for robåter, og vadestedet gikk over elva
der også. I dag ligger oset i fred, laksefisket med stang tar til først oppe ved
brua. Området blir nå lagt ut til naturreservat, camping forbudt på Sandfjordnes!
Jordsalgskontoret må på en ganske annen måte enn hittil, vurdere fremtidig
bruk av Sandfjord som boplass for det kommende fiskevær Hamningberg. Da
vil produksjonsstedet med kaier og fiskebruk ligge i Hamningberg, men folk vil
bo i Sandfjorden. Som de også gjorde for over hundre år siden.
All videre hyttebygging i Sandfjord må derfor stanses til dette prosjekt har
fått grundig gransking. Jordsalgskontoret har ansvar for sin mangel på styring
av statens grunn i Sandfjord. Pakting til hyttetomter på statens grunn misbrukes
i stor grad, nesten alle bygger som de vil med tilbygg, ekstrahytter , uthus,
veianlegg. Ja, de gruser sine private hytteveier med Statens vegvesens grus!
Det er blitt en helt vill hyttebygging som det ikke er gjort noe forsøk på å holde
i sjakk. Som en av oppmålingsvesenets folk sa: «Når vardøværingen kommer
på fastlandet, eter han svart rundt seg». Og snart har vi tunnelen over oss.
Haymaking in Sandfjord. - Resyme.
During the German occupation people moved from Hamningberg to the huts
and small houses they had in Sandfjord for making hay. They cut their grass all
along the valley, dried it - got it down to the mouth of the river with horse and
by boat to Hamningberg. There were no roads then.
The cows went across the mountains along the smalllakes and over to Sandfjord.
People even had some sheep, goats for the milk and a few horses for transport
of the fish on to the racks.
i
I
r
l
i
j
I
I
Falstadholmen oppover-
Og nedover Sandjjorddalen.
51

58
Havna i Klubben.
Grunnmur ogjangsthytte mot Klubben.
l
)
!
I
f
l
l
r
I
{
Russevika i Staurene.
Fiskerka//er.
59

60 61
Rødreven i vinterdrakt -
Og i blåbærmarka.
Aksel G. Johansen og Kvitharen.

62
Slåttonn i Sandfjord.
Fiskebruk i Finnvika.
Vest for elva er kai anlagt i brattfjellet som går ut i fjæra. Kaia har vært murt
opp av storstein, og derfra har kaistolpene gått videre ut til djupåla. Fra kaia
går kjørevei opp til hjellanlegg. Der ligger også hustufter og brønn. Det er tydelig
at en la stort arbeid i å få hjellene plassert høyt og fritt med god tørk.
Det er mulig det har vært flere fiskebruk, et vestre og et østre, og kanskje også
et midtre, kanskje til forskjellig tid. Det er nok en gammel samisk boplass,
men var nevnt som boplass med 13 personer i 1825 .
Da eiendommen Finnvika ble overtatt av Nerdrum Olsen, bestefar til Roald
Olsen, var det beitene og slåttene som betydde noe. De hadde stue og fjøs på
stranda. De øvrige produksjonshus ble muligens revet og flyttet, noe som var
nokså vanlig dengang og fraktet bort med båt.
Da de beste kaiplasser og produksjonssteder med sentrale havner alt var opptatt,
var det gjerne store firmaer som opprettet slike filialer for å ha flere bein å
stå på. Man måtte spre mottakene da fisket varierte fra år til år på de forskjellige
steder. Ofte overtok «faktoren» på stedet den videre drift, og ofte gikk det da
også ut med stedet.
l
r
J.
Finnvika var en typisk grunn småbåthavn, som ikke kunne følge med i utviklinga.
Det var den gang fullstendig veiløst med ville fjellet bak. Det var ikke en
gang hestevei vestover mot Sandfjord/Hamningberg.
Ellers tyder navnet Finnvika på at samene hadde tilhold der, men dette kjenner
jeg ikke til enda. Evt. utgravinger av tufter vil vise det.
Disse mindre fiskehavnene var gjerne ved en amfiformet strand rundt en ikke
for grunn bukt. Man måtte helst flyte inntil amfistranda også på fjære sjø, så en
fikk dratt båtene opp på det tørre over lunner.
Finnvika har rester etter et betydelig fiskeanlegg for henging, tørrfisk. De
nyttet småbåt til å trekke på land i fjæra. Derfra går et veianlegg opp til hjellbruk.
Det er også et stort bruk nede på sletta rett bak båtfjæra, kanskje det eldste.
(Like ved ligger også restene, ruinene etter senere jordbruksbygg, fjøs).
På østsida elva ligger tre hustufter, en med kjellergrop og to med pipe/grue
murt opp av naturstein. (Det lå lenge her en «skjæring» til å henge gryter i).
Jordene er ryddet for stein, som er samlet i små, runde hauger. Det er ganske
stor gressmark, og også utslåtter ovenfor. Dette var muligens tatt vare på ved
det senere jordbruk, etter at fiskebruket ble nedlagt og husa flyttet herfra med
båt.
Fiskebruket gikk som så ofte før og siden, konkurs såvidt jeg forstår. Det var
vel ny tiden med andre kommunikasjoner og havner, båttyper som utklasset det.
Huset med kjeller var bolighus, de andre to store grunnmurer og svære gruer/ -skorsteiner
med piper tyder på produksjonsanlegg.
Fishing plants in Finnvika. - Resyme.
There are still remnants of the auav. the road for transport of fish to the drying
places for the stockfish on racks west of the river. To the east there are ruins of
plants and buildings. Later there was a summerfarm on the central shoreplace.
The harbour was a typical sailing/rowing boats fishingharbour. Modem boats
made them .give in .
The old name, Finnvika (Lappbay) - suggest an old Lappish site here. There
was quite a big production of codfish in its heyday.
63

68
Gurine ble født i 1907 i Vardø. Hun lever enda i Vardø. De var 7 barn i Segelodden.
I uvær gikk kona hans til Hamningberg for å handle over en mils vei i voldsomt
og veiløst ulende. Men var karfolkene dengang som draugen på sjøen, så
var kvinnfolka rappe og lette på foten som reinsimla.
«Kavringen» var en lignende utpost nærmere Svartnes/ Vardø. Kona omkom
i snøstorm på Barvikmyra da hun gikk etter hjelp til den sjuke mannen sin, de
omkom begge.
Anton in Seglan. - Resyme.
It was a very lonely and isolated place for a fis herman and his family. But there
is a good harbour for small boats, and that is the only one around there for a
long distance. The border line between Vardø/Båtsfjord goes through the place
and further on over the top of Segelkollen. The place Seglan has its name after
the profile of the mountain, looking like a sailing ship. The place is in clear view
of Hamningberg. During storms his wife had to walk for shopping to Hamningberg,
there were no roads those days.
Segelko/len med Prestehytta.
I
l
Vestre havnfjære -
Og Vestre havn/lo.
69

70
østre havn fJære -
Og østre havnjlo.
l
j
Veien mot østre havn.
71

72
Samisk offerring ved SyItevikvann.
Offerringen er svakt oval med mål på 7/9 meter. Den har sikkert vært helt lukket
(etter professor 0rnulv Vorren) men har nå en åpning på siden som nok er
kommet senere.
Den ligger på en dominant gammel strandvoll av sand, singel med utsikt over
Syltevikvannet og med fritt utsyn. Havet har stått inn over Moan i istida.
Den ligger også rett under bakken for fjellet der fangstanlegg var oppe i bratturene,
i form av ledestein for å drive reinen utfor.
Kanskje har ringen vært nyttet som lederplass for den organiserte reinfangsten.
Mye folk har vært med og er kanskje blitt ledet med signaler fra dette
strategiske sted?
Det var nedfor og utfor ura reinen ble drevet, og den har kanskje blitt ledet
med signaler fra ringen eller den har vært offersted etter vellykket jakt. Eller
rett og slett campingplass for lavvo? Men der finnes ingen grue!
Mer tvilsomme er fangstanlegg og fallgraver langs vannet nedenfor. DeW

11II
74
Selve blotsteinen ?
Ytre Syltevik, fiskeværet fra mellomalderen. '
Yttervika er dialektformen, henholdsvis Innervika for den andre.
Ytre Syltevik har tufter etter bosetting fra 1500-tallet, altså et stort fiskevær
som vi kjenner til fra manntallet da over 50 mennesker holdt til her. Tomtene er
enda ikke målt opp. I fjellene synes forhistoriske strandsoner, og succes sive
strandvoller .
Yttervika er en typisk amfibukt under høye ville fjell. Det er en brukbar
strand for landsetting av småbåter, men det bryter med brenning i pålandsvind
fra Syltefjorden i NV.
Tuftene ligger tett plassert innenfor båtfjæra, med brønner og gammetufter ,
fjøs. Jeg har mistanke om at samme drueklasesystem er nyttet som ved bosettinga
på Vadsøya fra denne tid.
Det er mye drivtømmer og rekved, material i denne fjæra, noe som sikkert
var av stor verdi før i tida til material og brensel. Det er også fjærer med mye
ved og tømmer mellom Yttervika og Hamningberg.
Denne fjæra er passe dyp, ikke for djup og ikke for grunn for småbåter både
ved flo og fjære, noe som er avgjørende for småbåtfiske med seil og årer. Man
kjenner derfor lett igjen denne amfibukta som var populær for denne driftsform.
Man kan faktisk seile og ro båtene rett i land, og dra dem rett opp av havets
favntak som går hvitt utenfor.
Sandgrunner som Persfjord og Sandfjord ved Hamningberg var ubrukelige.
Også selve «sanden» i Hamningberg og i Makkaur/Sandfjord og i Ytre Syltefjord
var det. Båter og kaier ble der lagt til den dypere del av havna. En langstrakt
sand er død og ruin for seil og robåter. Båtene skulle jo også trekkes opp
av et helt båtlag.
Skattelister fra 1500-tallet nevner stedet og etter folketellingen i 1825 har det
over 40 personer.
Muligens og sannsynligvis er det en langt eldre samisk bosetting, i alle fall sesongvis
langt før.
Det er «kjørevei» for hest til været, den tar opp til Moan langs Syltevikvannet
som ligger rett innenfor, en knapp halvtimes vei. Ned mot vannet er det også
store myr- og sivslåtter . Og gode bærmarker for blåbær, også en del molter.
Fiskeværet bør graves ut og fredes, ruinene bør vernes. Familien Green fra
Hamningberg har i dag en hytte som ble mye nyttet under krigen - til bærsanking,
fiske og jakt. I de senere år tillaksehytte med laksefiske under Munken.
Anthon Green har nyttet den inntil de senere år.
75

78
Fjellet trakk også til seg rovdyr som rødrev og fjellrev, oter (for hi og fugl,
egg) likesom sel har tilhold her ute i de flate fjellhyllene i vannskorpa ved Klubben
ytterst ute. Den kaster også ungene sine der. I den rike vegetasjonen holdt
smågnagerne til, og de trakk rovfugl hit, skuddpremien kunne gi noen ekstra
kroner. Åta i sjøen trakk fisk og fugl dit, som igjen trakk folk etter seg.
Her ligger også nærmeste småbåthavn på lang lei, det er ingen andre før i Yttervika.
Det er denne småbåthavna, og strand til setting av småbåt som har avgjort
valg av bustad. Det er ingen havn innenfor før i 0sterelv, og den er dårlig
nok på sanden der. Og så tilgangen på rekved og drivtømmer i fjæra.
Andreas Bruvoll in Syltevik. - Resyme.
The family could go by horse/wagon along Syltevik-lake/Sandfjord to Hamningberg.
There is a sort of channel for keeping the boat, and pulling them ashore
there. They had even a haying/fishing hut at Syltevik-lake. They had cattle
and horse. And they had to improve the track through the wilderness. Husband
and wife were partis ans during the war, and were driven away into hiding by
the Germans who killed their cattle and arrested a deserting German soldier and
some Norwegian partisans. It was an important place for informations as to German
shipping, doing it much harm by allied bombers.
It is the only harbour for small boats in the neighbourhood. It was a good
place for fishing, shooting, gathering eggs/birds.
Stua motfjellet.
Gang ti/fjøset.
79

I1
80
Båter i opplag.
Hjellene venter påjisk.
Veien heim -.
Legg 11 - Hamningberg
Fra Indre Sylte vik.
81

84
Samiske røyser mot eller jar rein?
Røysene har nok vært høyere.
Fiskeværet Makkaur - Sandfjord.
Lengst vest ligger det noen rester av gammer som kan være eldre enn fiskeværet,
og altså samiske evt. De ligger innenfor steingjerdet lengst mot vest. Husa
er nå muligens flyttet vekk, det var vanlig når et fiskevær opphOJrte. Turister har
fylt igjen ene kjelleren med søppel, såkalt naturvern. Vi får en ekstra jobb med
å rydde det vekk. Det er bare to «nybygg» innenfor steingjerdet som ser ut til å
markere «fiskeværet» med sine fiskebruk, kaier og brygger, båttrekk utenfor
gjerdet.
Det er her også oppsatt merkesteiner, slik at det strategiske feltet er sikret for
denne virksomheten. Utenfor og innenfor er det ikke brukbare forhold for denne
drift.
Det er tydeligvis grensesteiner, som vel markerer indre og ytre grenser for
fiskebrukenes eiendom, antakelig privat utskilte eiendommer fra opprinnelig
statsgrunn. Det er nyttet bumerke istedenfor forbokstav på etternavnet.
Væreiere var tydeligvis påpasselige med å markere sine eiendommer i forhold
til statsgrunn. Kaigrunner var de helt avgjørende strategiske posisjoner for en
væreier, fiskekjøper - også for å eliminere konkurrenter.
Det markante steingjerde ser ut til å avgrense fiskebrukene, muligens for å
holde husdyra vekk innenfor der beitene var. Alle fiskebrukene ligger langs denne
strategiske landingsstranda, der kaier, brygger og båttrekk stod, kort sagt
det eneste mulige mottak. Det har også markante steinveier, der transport sikkert
foregikk av hengfisk og utstyr.
Båtopptrekk med sine gangspill markerer tydelig de forskjellige kaier og båtstøer
til fiskebrukene, også for «setting» av båtene. En dreibar stokk med hull
for spaker er satt på ende, står i et rammeverk som er slått ned i jorden eller belastet
med stein eller steinkasser . De er derfor viktige for markering av tidligere
båtstøer.
I dag er det laksefiskere fra Båtsfjord som hver sommer fisker laks her med
varierende resultat. Selen (havert) er nokså plagsom, likesom fallvinden ut fjorden
er forferdelig hard.
R5

86
Laksebua er nokså primitivt satt opp for sesongbruk til laksefiske om sommeren.
Båtstøa rett riedfor med forhaling av småbåt i bøyer er nokså praktisk.
Bua er satt i tomta etter det innerste fiskebruket.
FiskehjelJen står igjen i branntomta etter den andre og ytre laksebua i tomta
etter det ytterste fiskebruket. Den er brent og kompliserer oppmåling av opprinnelige
grunnmurer.
Sandfjord er et svært vanlig navn i Øst-Finnmark der mange elver danner typiske
sanddeltaer. Foran det karakteriserende navn Sandfjord ble da satt et 10kcilnavn
- for å hindre forveksling med andre Sandfjorder . Sandfjorder var
dårlige og beryktede havner.
Men de er gode trålergrunner, ikke minst for rundfisktrålere. De drar opp
trålen helt inn pa sanden i Hamningberg, Sjåvika, Makkaur/Sandfjord og Ytre
Syltefjord. Før i tida fikk fisken fred på slike utplasser. Det forklarte de nisjer
denne utmarksnæringa drev med småbåt- C?g suksess.
Makkaur - Sandfjord. - Resyme.
This is an old harbour, but now given up. The harbour is not good enough,
strong winds prewail between the steep diffs. There were plants for stockfish in
the old days of rowing and sailing boats. The important thing then was to be
dose to the fish. Makkaur is one of the stormiest and most dangerous coastlines
in Finnmark, and in whole Norway.
Bumerke på grensestein.
Steinristning i grensen.
Laksebu i grunnmur.
87

88
Ytre Syltefjord.
Dette fiskeværet avløste nokså seint og nokså brått flere mindre steder lenger
inne i Syltefjord: 0sterelv/Hamna/Jonjok/Finnes/Nordfjord. Ytre Syltefjord
var mere strategisk da, og igjen på grunn av kort utror til fiskefeltet. Det lå jo i
Syltefjordgapet som kan stå fullt av torsk under vårfisket. Det er lang utror og
hard seilas inn den lange fjorden. Det kjennes å ro eller seile en fullasta båt. Ytre
Syltefjord kom - seint men godt, selv om ikke storhetstiden ble så langvarig,
godt og vel 50 år.
Det var ingen vei derfra, bare en sti. Gjennom været går en stri elv, som det
ble bygd en solid bru over av tømmerstokker på steinkar. Det ble også lagt ut en
liten molokrok til et visst vern mot sørausten som kunne stå inn fjorden. Vi har
hørt at det lenge ikke var rorburom i været, men at nord farerne måtte ligge om
bord i båtene sine. Der var det så trangt i bakhuset som vel nærmest var kokehus
- at de lå som best de kunne under seil og presenninger.
Men disse utværa grodde nok opp fordi vårsesongen var kort, og det var så
mye fisk at med kort utror kunne de faktisk lempe fisk på land, og ta flere utror
samme dagen. Makkaur/Hamningberg var sprengt alt, fremmedbåt kom ikke
til. Fisken skuklle jo også henges, det måtte være plass til hjellbruk. Det måtte
også være god tørk, og Ytre Syltefjord har et laglig klima, sjøl havtåka klarner
opp der. Det hadde nok folk merket seg, som lå etter egg og ellers på fiske utfor.
Alt dette gjorde at Ytre Syltet jord fikk en hektisk oppblomstring så lenge fisket
ble drevet med ro/seilbåt som ble «satt» i fjæra. Ytre Syltefjord hadde også
en rimelig fjære for det i godværet. Dessuten hadde stedet en annen ressurs
- mye bakkesil som ble nyttet til agn, og som trakk fisk dit. Det store fuglefjellet
forteller oss også at det sto åte/fisk utfor.
Det var bortimot 200 mennesker på det meste, og med fremmedbåt kunne det
nok være 500 mennesker i været. Så det krydde godt med båter. Dette forhold
spilte også en stor rolle for suksessen med det nye fiskeværet. I Hamningberg
var det verken mere plass til bruk, kaier eller båtplass - på land. Det ble for
trangt med «setting» av båt, som vi jo kan se på fotos fra 1890-åra. Båtene kunne
ikke ligge utpå, da kunne en lett miste alt under en vårlig søraust kuling. Så
jeg vil tro at Ytre Syltefjord avlastet Hamningberg/Makkaur i deres storhetstid,
med en viss naturlig ekspansjon som skummet overskuddet av denne topperiode
rundt 1900-tallet.
Det går en gate gjennom været langs kaiene og fiskebruk, mens hus og butikker
ligger på øversida. Det var etter måten frodig i Ytre Syltefjord med jorder
og hager omgitt av beitemark oppover dalen langs elva.
Ellers lå stedet nokså innestengt av svære fjell, først og fremst Staurene utenfor
men ville stup mot havet og blokkmark til fiells. Det var båten og havet som
førte trafikken. «Lokalen» anløp, og fra Harbaken i Hamningberg holdt man
øye med den, så man visste når den skulle runde Spira i Hamningberg.
Om man nå syns det ser tungvint ut både i Ytre Syltefjord og Makkaursandfjord,
så glemmer man lett de lange kaiene som preget slike fiskevær. Vi
kan bare se på gamle havnekart over Hamningberg fra I880-åra, så ser man
hvilke veldige kaier de laget og da såvel i lengde som i bredde. Kai var
innlastingsrampe og losseplass for båten, men også transportbane rett inn på
pakkhuset som også sto på peler i inste fjæra. Og kaia var laste- og lagerplass
for fisk i svære hauger når det gikk som villest og verst. Kaia var «overkasta»
som de sa - med fisk, overlasta med fisk.
Arbeidet og kostnaden med kaier var en vesentlig utgift for væreier/fiskekjøper.
Det var et gode som fiskeren ikke betalte noe for. Fiskekjøperne holdt
store utgifter og forpliktelser for å kunne yte fiskerne service, og for å kunne
drive sin egen produksjon uten stønad fra noe hold.
I en viss periode var det en etter måten ganske tett kjede av fiskevær fra
Mak kaur /M ol vi k/Makkaur -Sand fj ord/Ytre Sy I tefj ord/Hamningberg/Finnvika.
Man kunne også i denne kjeden ta med de tidligere Ytre Syltevika og
Sandfjord. Man kan nesten si at hvert eneste sted som på noen måte kunne nyttes
til dette formål, det var utnyttet hundre prosent. Det var selvsagt fisketyngden
her i 0sthavet som var første faktor, dernest klimaet for tørrfisk vår og
høst, (Vardø har Norges eneste arktiske klima med under 10 gr C sommertemperatur).
Og endelig et folkeferd som var født i båten, som aldri var redde på havet -
(før det var for seint). Dessuten en sosial klasse med energiske og dyktige fiskekjøpere.
Og som siste og avgjørende faktor - et selgers marked i Europa. Til
slutt må man sjølsagt nevne nøysomhet og arbeidsomhet i alle sosiale ledd, og
en befolkning som var vant med kamp i en karrig natur med eksistensminimum.
Fisken var gullet, var gloriaen i tilværet, underet som Gud hvert år sendte til
disse fiskeværene. Og de var alene om fisken, det fantes ikke båt fra andre land,
det eneste var Russland som begynte å lære. (Og som etter hvert overtok vår ekspertise).
Legg 12 - Hamningberg
89

90
Man må beundre denne periode som greide å holde denne virksomhet i gang
på økono'misk lønnsomme prinsipper. Produksjonskostnader pr. fisk ville totalt
utkonkurrere det enormt effektive fiske vi driver i dag - men med en prohibitiv
kostnad pr. fisk, som snart faktisk stanser en del av storindustrien på havet
som en del drømte om, og som mange har vanskelig for å løsrive seg fra.
Industrialismen har bommet på en fatal faktor: produktet blir dyrere og ikke
billigere med vår tids masseproduksjon.
Ellers er vi sjølsagt underlagt samme natur som såkalt primitive jeger/fiskestammer:
landet har ikke bæreevne for mer enn en viss populasjon. Folkene og
familiene i Molvik måtte nomadisere mellom Syltevik og Molvik og andre steder,
de drevet utstrakt skiftebruk på disse ressursene. Vi beiter snaut.
Vi snaubeiter , bak oss ligger erosjon, svarte hav, tomme gruver, oljekilder og
utpinte jordmarker, neddemmete dalfører. Og hva fikk vi - overproduksjon,
sløsing, og som skriften sier: forfengelighet.
Outer Syltefjord. Resyme.
Rather late this fishing harbour was established inside the famous birddiff. People
from scattered sites in Syltefjord established themselves here - doser to
the fishinggrounds.
Makkaur/Hamningberg were already fully developed, and the new fishing
village flourished as long as the boats were pulled ashore, but with the growing
motorboatfleet, these harbours were not competitive for long.
The village had some 200 people, and with the visiting fishermen from Lofoten,
the population in the spring codfishing season might be some 500 people -
and lots of boats.
People visiting these abandoned fishingharbours today, get a false impression
- because of all the long quays, they are all gone. And behind the quays there
were fishing plants, and racks behind racks for the stockfish.
)
l ,
Gamle båter ijJæra.
Pakkhuset går ned.
91

92
Syltefjordstaurene.
De fleste folk jeg har med i Staurene er vel nøgde med turen, selv om været kan
være friskt eller vi møter skodde. Alle værlag har sin spesielle sjarme. Det verste
er når brenningen i Raudstaven sier meg at det er uråd å lande i Staurene, og
lite farbart. eller nårjeg ser det er garantert dårlig fotovær .
Men enkelte turer blir jo fulltreffere, som i fjor da vi så jaktfalk, havørn,
hvithval og havert på samme turen. Noe egenartet og særpreget dukker alltid
opp, og den veldige rammen av Ishavsnaturen gjør alltid et mektig inntrykk.
Selv en oldtimer kommer i ekstase når jeg aleine famler meg fram langs kysten
hjemover og bare aner fjellene som silhuetter under høsthimmelen.
Denne gangen drar jeg ut med en gammel kjenning, den profeSjonelle fotografen
Erik Lind fra Stockholm. Han har vært med meg før, men han lar sin
Ulla bli hjemme i karavanen i Sjåvika. Hun er litt utrygg på Ishavet når hun ser
den vesle båten. Det er ellers typisk at folk kommer igjen, de glemmer ikke
Hamningberg og farten til det ville fuglefjellet.
Fra Sjåvika går båtferden langs en geologisk interessant strand med koppmoll
under stupbratte fjell. Her ser en tydelig strandlinjer fra istida oppe i fjellet,
og også nyere strand voller. Det er lagdelte bergsorter i interessante formasjoner,
og de forrevne odder og skjær som havet har slått ut gir landskapet et
vilt vitnesbyrd om urkrefter i naturen. Landskapet er helturørt av inngrep.
De veldige samlinger av drivtømmer og rekved vitner om havstrømmenes evige
arbeide langs disse lavarktiske kyster. Om sommeren er fargetegningen i vegetasjonen,
fjell og stranda med vekslinger mellom flo og fjære en skjønnhetsopplevelse.
Det er også langs denne kysten inn mot Syltevika tilhold av et interessant fugleliv.
Her kan man se sjøfugl med et markant innslag av arktiske arter, havert
og kobbe, joene jakter på toget av krykkjer som stryker fram og tilbake langs
landet på vei mellom Ishavet og Staurene.
I Sjåvika er det et rikt liv av vadere i de store tilllgbruene, yndet og populær
l
t
mellomrasting for ymse trekkfugler. Utfor strømoddene kan en se sel og sjøfugl
drive sitt fiske, mens skarven kviler ut på sine spesielle skjær og berg, og annen
sjøfugl hviler ut inne i bayer og bukter.
Oter og rev ferdes langs landet, og havørn kan holde til i hauger og nes.
Rundfisktrålerne kan en også se i sving sammen med en fiskeflåte i de ymse sesonger.
Syltefjorden er en rikfiskefjord.
Området vi skildrer er et naturreservat, ikke bare for sitt geologiske særpreg,
men også for en del arkeologiske verneverdier i eldgamle boplasser som nå er
forlatt, og fuglelivet.
Kysten innover fjorden danner en interessant og vill ramme for biotoper som
har relasjon til fuglefjellet Staurene.
Reservatet bør nok forlenges innover hele denne østre kysten av Syltefjord
innover mot 0sterelv. I hvert fall som landskapsvernområde. Det spørs om det
ikke også i østre bakkant skulle økes til og med Kvalbeinvannet. Camping bør
nektes i dette reservatet.
Det er om å gjøre at veien inn til 0sterelv/Syltefjord ikke blir lagt langs kysten,
men opp gjennom Gunnargamdalen og bak Tavla. Også en naturlig trase
for en sommervei. Det er ikke så mange eller lange kyststrekriinger urørt rundt
Varangerhalvøya lenger.
Vi ser noen havert som vanlig utfor Svartnes og Gamviknes, de fisker i strømdraget
for disse oddene. Fisken samler seg her i strømskiftet, men det setter også
farlig sjø. En god ting er at kysten her i Syltefjorden er så rein for skjær og
grunner. Men en må være lokalkjent.
Vi får en god dag i fuglefjellet under Storalkestauren der havsulene hekker.
Og vi tar mange fotos av de ville fjellskar og stup der fuglene virvler vilt i værdraget.
Lind tar også noen lydopptak av fuglenes symfoni i sjøens brenning og
vindens sus.
Men vi setter ut over langs Staurenes lange skigard av skjeve pinnakler og
spir. Lind er en dreven fotograf, og er stadig våken og skuddklar for hver krå
og kne, for hver pynt og odde vi svinger rundt etter nye motiv. Vi setter rett inn i
sjøsprøyt og skavl forbi en fjellstaur med strøm nes for, og Lind tar sine shotsda
jeg skriker: «Hvithvalen kommer»!
Midt i fokus av fotofeltet boltrer seg en stim av hvithval som torpedoer av elfenbein
i kaskader av sjøsprøyt. Lind vokser med situasjonen og knipser løs
med nærfotos av Ishavets arktiske storfisk - hvitfisken, beluga.
Vi slår av motoren, og jeg ror langs kløfter og skar, nes for å se om flere kommer
strykende på næringssøk langs gjerdet, garden av staur og nes. De går etter
åte, nett som fuglen som hekker i fjellet over. Vi ser en enslig hval gå rundt på
søk inne i en trang kløft, og nå får jeg min sjanse med noen fargefotos. Lind
hadde svart/hvitt i sitt kamera. Den søker etter åte som strømmen nok har presset
opp i denne kilen. Så jeg får flere gode fotos.
Men så kommer en gummiflåte med påhenger settende inn mot oss fra et
forskningsfartøy. Det er selforskerne fra Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt
i Bergen.
De gransker havertens og selens tilhold ute i Klubben, og skal følge med dens
vekst langs kysten. Den øker sterkt i antall, mens den var truet bare for noen år
93

Legg 13 - Hamningberg
Havsule og lomvi.
Fisk og jugl.
-.- ./
97

98
Havforskere.
Forskningsfartøy under Staurene.
Havsuler i Staurene .
. . ,
::1' .. _ '
Kokleare under fuglefjellet.
99

I ,
I1
I,
100
Ringvi og lomvi.
Krykkje på reireT.
Lunde og alke.
Krykkje.
101

"
,
ti
I
,I
102
Ordovann/Syltefjord
«Kongsfjord Il er ikke avhengig av Ordojavre, selv om det selvfølgelig ville
gjøre det enda mer attraktivt». Berlevåg bør selv ta for seg kritikk og vern av
Kongsfjordelva overfor dette prosjekt i Kongsfjorden. Jeg går bare inn på overføring
av Syltefjordsvassdraget, og konsekvensene for Syltefjordelva og omegn.
l km nedenfor oset av Ordo blir det reist en 16 m høy demning. Alt vann fra
Ordo tas vekk fra utløpet. Det blir bygget traktorveg og anleggsvei til hoveddamstedet.
Med alt hva det innebærer av ruin i den urørte naturen. I overslagene
er det ikke tatt med utsetting av fiskeyngel, (enda dette skulle jo vært en selvfølge).
Produksjonsøkningen fra Ordo blir ren sommerkraft.
Konsekvensene for Kongsfjordelva må bli totalt ruinerende (hvis de da ikke
har tenkt å skjøte på med sommervann fra Ordo). Men som sagt: dette overlater
jeg sports- og yrkesfiskere i Kongsfjord/Berlevåg å ta opp. De er lokalkjent.
Men elva må jo bli tørrlagt i og med at vannet skal gå i tunnel fra Kongsfjord l
ned til Kongsfjord Il, og elveleiet blir tørt. (Tunnel, grøft eller rør).
Det blir neppe vist noe hensyn. Dette så mye mer som kraftlaget ikke har lagt
to pinner i kors for å ta omsyn til tørrlegging av Kongsfjordelva under Kongsfjord
l. Slik at det forrige sommeren ble en samling kulper for alle med hendig
svenskepilk. Og med skader for gyting, rogn og yngel. Og slik at de ikke med en
eneste yngel har prøvd å rette opp skadene i Julelva. Kravet fra Leirpollen/Tana
må være å få revet ned den en meter høye jordvollen for Faccabæljokka. Nå
når de har fått en faglig vurdering for dette, bør de ta konsekvensen. Alle andre
kunstige tiltak fører ikke fram.
Kongsfjord Il vil ødelegge Kongsfjordelva totalt, ruinere den. Det er merkelig
til godord på forhånd med kraftutbyggere - etterpå retter de ikke engang
opp sitt skadeverk med yngel.
I Pasvik gikk det en masse år uten utsetting av ørret yngel. Det er enda ikke
lagt to pinner i kors for å rette opp, redde en av landets flotteste laksestammer
- Pasviklaksen. Det er ikke gjort noe for å få den forbi Skoltefossen, Harefossen
og videre. Ja, det er ikke en gang satt ut lakseyngel. Men til mitt emne
for denne artikkelen - Ordovassdraget.
Jeg oppdager at Kongsfjord Il i høy grad angår Syltefjord med alternativ
demning av Ordojavre. Det vil gjøre en stor bekk ut av Syltefjordelva, det vil
ødelegge temperaturen i elva med flere grader (Ravdul er flere grader kalderen
enn Ordojåkka), og det vil endre totalt både tørrlegging av elva om sommeren
og nedising om vinteren. (Merkelig nok foreligger ingen oppgaver over hvor
mye vann som går ut av Ordovann i Syltefjordelva, det hadde jo vært vesentlig
å vite. Det er typisk for hvor likegyldig slike prosjekteringer er for konsekvensene
av andre forhold enn de krafttekniske. Altså hvor mye vann det blir
igjen i elva).
Det vil ødelegge elva som lakselv, og antakelig også som blinkelv . Begge to er
fisker som er meget vare for endring i forplantingsvilkår. Yngel/rogn er enda
mer utsatt. Derfor er da alt også begge fiskeslag på retur, og ikke minst blinken
som i alt for stor grad er blitt oversett, og fullstendig herjet med garn og det som
verre er.
Varanger kraftlag har ved sin Kongsfjord l utbygging, ved overføring av øvre
Julelva ødelagt denne meget gode blinkelv . Lokalfolk har nok hjulpet godt til
med garnstenging av elveosen, og tjuvfiske i elva. Men Kongsfjord 1 drepte selve
gytedalen i elva (som ofte nettopp er i de øverste elvedelene. Smlg. Ravdul i
Syltefjorddalen, Hestedalen i Komagelva). Det ser også ut til å være viktig for
blinken at vassdrag kommer fra vann. Den søker dit - som i Syltevikvann, det
er mulig den overvintrer der. Den går som kjent til sjøs om våren og opp igjen i
august. Men jeg tror vann, innsjø betyr mye for blinken i samband med en stabil
temperatur. (Spørs om ikke dette gjelder laksen også mange steder. I Nyelv
nyttet den å gå opp i to vann i elva - det samme også i Grense Jakobselv. Fra
slike vann gikk den så opp eller ned på elva for å gyte).
Blinken ser ut for å være en mangelfullt utforsket fisk i Norge. F.eks. er både
rapportene om Julelva og Syltefjordelva svært magre med omsyn til forskningsinformasjon
konkret fra åstedet. Det ser ut som folk og fagfolk blir mest var
blinken når den forsvinner - etter kraftutbyggmg, regulering og totalt hensynsløst
og all slags rovfiske. (Stenging av elveos, eller utstrakt garnfiske i sjøen
med garnlenker. Noe som f.eks. var fast skikk på sanden utfor 0sterelv).
Til slutt vil jeg si at også for Syltevikvannet i Syltevik kan Syltefjordvassdraget
ha betydning. Blinken vil passere Syltevik - 0sterelv - på vei inn
mot Syltefjordelv . Og en del fisk vil gå opp i Syltevikelva. Men en total svikt for
den innerste elva kan også desimere Syltevik. Blinken er perlen i dette vannet,
selv om den også der kjemper med fjellrøye (og bekkerøye kanskje), isfiske og
andre forhold. Rovfiske i elveos desimerte også der bestanden.
Hamningbergere hadde og har enda enkelte lakseplasser i fjorden, og har derfor
en viss interesse i denne saken. Syltefjordvassdraget har derfor ringvirkninger
i et stort område. Også for fuglelivet, men det vil jeg vente med til en rapport
foreligger, og også de ytterligere om elvene og vanna.
Til slutt må jeg vel ta med noen ord om kraftutbygging generelt i 0st­
Finnmark. Varangervidda er meget liten, men den er helt spesiell, vårt eneste lavarktiske
område. Kongsfjord 1 har rumstert kraftig. Denne vesle vidda tåler
ikke mer, og jeg finner det vilsomt om en så hensynsløs utbygging i det hele
skulle vært foretatt, som Kongsfjord l.
Makkaur er Norges vindrikeste og vindsikreste sted, en av de ultrarnoderne
og kraftige vindmøllernotorer ville vært et bedre forslag i dag. Tidevanns-
103

I1
I
I
JOIl
fangst. Vassdraget betyr derfor mye for sjøfiske i fjorden og for sportsfiske i
området.
Vassdraget har 10 års vern fra 19'13. Ordojavre vil gi en årlig avkastning på
1800 kg fjellrøye, og sportsfiske for folk i området. (Men det spørs om det ikke
blant fjellrøya også tas mye blink)? Det er 3 mil fra sjøen til Ordojavre, og fisken
går helt opp dit. Våre eldste lover i Norge hadde et eget vern for fiskens
frie ferd fra havs til fjells.
I Lapprneisen nr. 2-80, s. 45 har Reidar Hindrum en kort skisse av (Fugle)
Undersøkelsene i Julelva og Vesterelva (Syltefjordelva).
«Vi har fått en brukbar oversikt over hekkefuglfaunaen i området Syltefjordc
dalen. Områder som Ravdul og Ordojavre med Svanevatna er interessante
våtmarksområder. Julelva er meget skogrik. Det er gjort interessante observasjoner
der. Det vil bli foretatt ornitologiske vernevurderinger av disse vassdragene».
Hindrum/ Tromsø Museum opplyser i brev at museet evt. vil utføre geologiske,
botaniske, ferskvannsbiologiske og ornitologiske undersøkelser i hele dette
området til sommeren (81) og i 1982 for å kunne uttale seg om det planlagte inngrepet.
Dette vil det i så fall også bli skrevet rapporter om.
Øst-Finnmark er kommet til en korsvei mellom industrialisering og livsstil.
Pasvikelva er bastet og bundet, forurenset, Kongsfjordfjellet demmet og dammet,
Tana er heldigvis uten fosser, men forurenses. Industrien eter seg utover,
til dels med underskuddsoperasjoner.
Finnmark overvurderer sine ressurser, det er små områder. Det går inn for et
forbruk og en levestandard det ikke er bæreevne for. Landet tåler heller ikke
den sentralisering og industrialisering som har vært en ønskedrøm alt for lenge.
Rovdrift av ressurser må avløses aven mer sparsom holdning. Jordbruk/ ­
skogbruk har snart nådd sin maksimale grense, fiskerne og fiskeindustrien makter
ikke en koordinering aven konstant økning, drømmen om et industri - Ruhr
er ikke bare en utopi, men et farlig mistak som vil ruinere Finnmark.
Gud skar ut elvene som formet ut fjordene, havet slo ut kysten og vidda ble
fri for en istid. La oss ikke legge igjen en ruin til nes te isbre sletter våre spor.
Selv om jorden blir et øde skall, burde vi leve her i en mer ydmyk rolle. Regien
ligger ikke i våre hender.
Ordo Lake/ Syltefjord.
The article describes the grave consequences of demming the waterways for the
purpose of power-plants. The river from Ord o enters Syltefjord and influences
the salmon and arctic char in the fjord and even may be in Syltevik-lake. The
powerplants in Kongsfjord have al ready badly influenced the salmonriver there,
and the demming of Ordo lake will do tlie same to Syltefjordriver. The salmon
and arctic char in Syltefjord will be badly influenced, and this might in turn ruin
the arctic char entering Syltevik La ke from Syltefjord. The article mentions damage
done to arctic char in Jule-river, harrned earlier by demming from these
power plants. The rather small Varanger-plain can't take any more devastation
from power plants.
Tyskerkaiajra 1944 ble Samvirkelagets kai 1947.
«Fuglemannen».
107

j
I
I
108
Lokalen ekspederes.
-
Mange og lange kaier i Hamningberg.
----
.,...0.1. _ ",-"
J
)
I
I
I
. I
I
I
I
I
Inn Syltefjorden.
\09

110
Smålaksen.
Fjelljiske.
r
I
I
I
I
I
I
Gamle kart og fotos fra Hamningberg.
Hamningberg var i en periode det største og mest strategiske fiskevær i Båtsfjord
kommune. Ja, i hele Øst-Finnmark var det i flere tiår en god nr. 2 i fiskeproduksjon
etter Vardø - som da var Norges største fiskevær. Og selv
fiskesamvirkelaget i Hamningberg kjøpte over 500.000 kg fisk.
Storhetstiden var i periden frem mot 1900 da overgangen til motorbåter slo ut
de eldgamle driftsmåter i de strategiske utvær. (Men jeg er ikke så sikker på om
ikke oljeprisen igjen kan tvinge produksjonssentra nærmere fiskeforekomstene).
Dette førte til at hver eneste kai grunn i Hamningberg var nyttet til fiskemottak,
til rorbuer og landingsplass for båter, særlig da ro- og seilbåter som måtte
«settes» og trekkes på land. På vågen lå de større fartøyer for anker, det var også
utlagt faste og sikre ankerbøyer, tre stk . Dessuten var det lagt ut faste fortøyninger
for de større båter.
Et spesielt press på havna den tid var den enorme besøks flåte under vårfisket.
Når Lofotfisket var over ved påsketider, fortsatte en stor del av fiskeflåten nordover
til Finnmark. Og en stor del dro til Øst-Finnmark og fordelte seg over
havnene der. Vi kjenner til at Ytre Syltefjord fikk problemer med dette, slik at
fremmede

III
, I
l,
II
112
«Nordfarerne» preget i så stor grad vårfisket at jeg enda i 1957 så denne flåten
«seile» østover i tre døgn forbi Berlevåg. Senere har lokale kortsynte krefter
i Øst-Finnmark hindret denne trafikk, til folk nå endelig innser hvor kortsynt
denne holdning var. Fremmedbåter kom sist til levering, fikk ikke rorbuer, ikke
gode kaiplasser. Etter trålernes (økonomiske) fiasko, ville disse båtene nå vært
et like viktig og kjærkomment innslag som før. Ikke minst da også tørrfisken er
konkurransedyktig overfor filet-produksjonen, som arbeider med for store
kostnader.
I tillegg kom så pomorskutene senere på sommeren, særlig da «makketia»
hindret henging. Da kunne pomorskutene bytte sine varer: mel i matter, never i
store dobbelte flak, trelast i form av planker og bord, tjære, en del treskurd
som bord, boller, skjeer - og bon-bon, russenøtter. Disse var små og kjernene
måtte pirkes ut med en pinne. De var muligens frukt/frø av Sem bra-furu fra
Arkhangelsk.
Da alle tak var torvtekte med flerdobbelte lag av russenever, (som kom i store
bJJ.D.ter av store flak med to neverflater sydd ihop av bast Oj?: med innsida ut) så
forstår man at dette var viktig sammen med trelast for pakkhus, våningshus,
rorbuer og kaier, råved og åser til hjellbruk. Pomortrafikken er sikkert en av
flere faktorer som gjorde tørrfiskperioden til en blomstringstid for Øst-Finnmark.
Tjære var avgjørende for trebåter, melet var godt og rimelig. Ikke minst da
russerne også kjøpte fisk nettopp i makketida. Ellers var det jo fiskestopp grunnet
makkeflua.
Russerne saltet fisk i rommet, og var ikke nøye med kvaliteten om fisken ble
litt rød ved ryggbeinet. Men fisken kom inn som fersk dagsfangst, juksafisk.
(Og ikke flere dager gammel trålfisk, i dag havner mye av denne dårligste trålfisk
som hengfisk ved fiskebruk når trålfisken må vrakes til filet).
Vi ser av fotos fra 1890-åra at væreier/fiskekjøpers hus var i 1 Y2 etasje med
arker i 2. etasje. Og med torvtak, det var tømmerhus av russeplank med kledning
av over/under-stående panel. Disse hovedhus var også satt på ekstra gode
grunnmurer av svær, hoggen stein. Grunnen under hele Hamningberg er koppmoll,
(fjærestein) så dreneringen er prima.
Kaiene var svære byggverk og veldig høye på grunn av skilnad mellom
flo/fjære. Floa måtte ikke nå opp til kaidekket, ellers løftet den hele kaia på havet.
Derfor var også ofte kaiene steinsatt med steinkasser , steinkister eller storstein
rett og slett. Det gjaldt også å nå langt ut med kaien for fjæra falt langt ut.
Ute på kaien sto vinna, der man heiste opp fisken med håndkraft. Kaia gikk så i
plan direkte inn på pakkhuset for traller og trillebør. I pakkhuset var det så
gjerne vinnehjul i en ark ut over kaiplatten for å heise fisk, tørrfisk og utstyr
opp i 2 - 3 høgda. Mellom kaiene var det oftest støe for å «sette» båtene over
lunner opp på trygt og tørt land. Vinteren over var båtene til dels satt i egne båthus,
eller hvelvet på stevnene.
Moten gikk fra sixpence skyggelue med og uten øreklaffer hos unggutter til
kasjetter for voksne og hatter, og på gamle strikkeluer, nisseluer. Noen hadde
også skinnluer av kosakktypen - kanskje de var pomorer. Noen hadde også
brede bukseseler utenpå arbeidsblusen.
\
Ellers har båtene store jerndregger og linestamper , master og bommer, rigg,
seil og årer, tofter. De større båtene har kokehus bak og de største kahytter eller
hus bak.
Typisk for fiskevær i Øst-Finnmark var at de store væreiere hadde filialer flere
steder, med en faktor til styrer. Det var derfor flere bruk som var i drift bare i
vårfisket og eventuelt høstfisket, mens de stasjonære fiskekjøperne prøvde å
drive lengst mulig hele året. Skiftingen av fiskeinnsiget gjorde dette nødvendig.
Teriberka ligger ved en elvemunning 200 kilometer øst for Kirkenes. Det gikk
på den tiden ruteskip fra Vardø og østover til Murmankysten. Den fortsatte
muligens til Arkhangelsk i sommerhalvåret. Disse havnebyene eller fiskeværa
hadde vanligvis navn etter elva, elveosene skapte havna.
Nils Hamborg reiste til Arkhangelsk i 1896 for å perfeksjonere seg i språk og
handel med pomorene. Han tok et foto av Teriberka, og han ble portrettert hos
en fotograf i Arkhangelsk, så byen fulgte med sin tid. Han skildrer tilbakereisen
fra Murmansk med vappus og rein, pulk. (Underlig at det ikke ble nyttet Zane,
som ellers var nyttet også i Øvre Pasvik og innført østfra. Altså med 3 - 4 rein i
vifte og laus reim foran , det er i grunnen samme skilnad som hunder i tandem
og vifteform. Eskimoene nyttet vifte på åpen tundra, indianerne tandem i lette
skogen).
Det var gammebyer på Kola da, og folk var analfabeter, de satte bumerket
sitt under dokument. Men i fiskeværa på kysten var det handel, omsetning og
handelsmenn. I Teriberka var det en etter måten stor kirke med to løk kupler ,
flere fiskebruk, 20 småbåter i fjæra og 10 pomorskuter på svai. Det var et fiskevær
like stort som Hamningberg.
Det var sikre kontakter mellom handelshus, som var ganske store både i
Finnmark og Arkhangelsk. Dessuten var det på Murman innslag av norske
fiskeredere og fiskere, handelshus, filialer med faktorer. De produserte og
kjøpte, solgte der borte på dette voksende marked. (Hvem tenkte på revolusjonen)!
Fordelene ved disse filialer, og da både for Arkhangelsk og Vardø, var at
havnene var isfrie - mens Kvitsjøen gikk seint opp og frøs tidlig. Så det er mulig
at disse mellomstasjonene på Kola spilte en stor rolle for Pomorhandeien og
for fiske, produksjon og sambandet mellom Vardø/Arkhangelsk. Litteraturen
forteller li te om det.
Pomortrafikken vet vi kom fra Arkhangelsk, derfra kom tømmer/plank, never
og sikkert også mel og andre saker som var fraktet dit sørfra over land eller
via elver. Over Murmansk/Kola kom det vel ingenting for der var ikke kommunikasjoner.
Jeg vet ikke om de fikk nyttet skogen innerst i Kvitsjøen og på sørsida
av Kola.
Derimot er det helt klart at det grodde opp en del fiskevær på Murmankysten,
til dels med norske «kolonister». Det var altså alt på Murmankysten sikkert en
stor byttehandel mellom pomorskuter fra Arkhangelsk og norske fiskeredere
som fisket og tilvirket sin fisk der i sine filialer med faktorer. Likedan som
nordmenn var der og gjorde forretninger, dro russerne til Finnmark, fisket, byttet
til seg fisk, og dro tilbake med sin last av saltfisk. Trelast frem og saltfisk tilbake
ga gode frakter for disse skuterederne.
Legg 15 - Hamningberg
113

I
[I
116
The visiting fishermen from Lofoten were important as were later in summer
the visiting Russian fishermen and traders - with their famous bartering trade.
They brought timber ,. wheat, tar, birch bark for the roofs of turf, tea and bartered
fish for their return trip to Arkhangelsk.
But the active season was from early spring to autumn. Wintertime was a rather
dead and dull season, dark and cold, windy.
There was a new and growing market for Norwegian fishermen and outfitters
on the Murman coast, Kola. The fishing harbours there were meeting places for
the Pomor trader and the Norwegians. The Russian Revolution killed these great
possibilities - and the Russians have themselves taken over the knowhow
from the Norwegian experts.
From a detailed map from 1887, we notice 20 quays with their fishingplants
and outfitters which are all named. They were scattered all along the possible
landing places in the harbour from Spira to the innermost harbour. Later maps
made for building a molo/pier were more detailed and complete, but then the
old quays were gone. And as the molo/ pi er did not materialize - they are all
gone now.
Aksel spar sil.
I
t
\

I
118 119

I
120
INNHOLD
En kort Hamningberg historikk o •••••••••••••• • •• ••• •••••• • ••
Registrering i Hamningberg o ••••••••••••••••••••••••••••••••
Restaurering i Hamningberg o •••••••••••••• •••• • ••••••• •• •••
Festung Harbaken i Hamningberg o •••••••• • •••• ••••• ••••• ••••
Observasjonspost for sjøfugl på Spira o •••••••• •• •• • ••• • ••• • • ••
Setring og slåttegammer i Sandfjorden o •••••••••••••••••••••••
121
side 7
15
27
33
40
47
Fiske og fangsthytter i Hamningberg o.................... . ....... 54
Fiskebruk i Finnvika o............. . . ..... .. .. . ...... .. ....... 62
Anton iSeglan o • • •••••••• •••• • • • • • •••• ••• •• • •••••••••••• • 66
Samisk offerring ved Syltevikvann o •• • •••••••••••••••••• •• • • • 72
Ytre Syltevik, fiskeværet fra mellomalderen o ••••••••••• • •• •• ••• 75
Andreas Bruvoll i Syltevika o ••••••••••••• ••••• •• • ••• ••• •• ••• 77
Indre Syltevik, en samisk boplass? o ••••••••••••••••••••••••••• 82
Fiskeværet Makkaur - Sandfjord o • • •••••••• • •••••••• •• ••••• 85
Ytre Syltefjord o ••••• ••••••••••••••• •••••••• • ••• • •••••••• 88
Syltefjordstaurene o ••••••••••••••••••• • ••••••••••••••••••• 92
Ordovann/Syltefjord o •••••••••••••••••••••••••••••• • ••••• 102
Gamle kart og fotos fra Hamningberg o ••••••••••••••••••••••• 111
Legg 16- Hamningberg

I !
I
I
I
\
\