Dokumenter fra Oppdrettermøtet 2012 - Norsk Dalmatiner klubb

Hva er dvergvekst?
En genetisk basert feilutvikling i skjelettet.
I enden av de forskjellige knoklene er det vekstplater
som forbeiner/lukker seg når individet er ferdigvokst.
I den mest alvorlige form for dvergvekst vil dette skje
for tidlig oftest i spolbeinet`s håndledd. Dette slutter
å vokse og blir for kort og gjør at albuebeinet blir
buet.

Dvergvekst kan blant annet se slik ut og forekommer i mange
raser

Tispe hvor bare det ene forbeinet er affisert. Hun ble avlivet rett
etter bildet var tatt ca. 1 år gammel.

Kort hals og generelt klumpete, men harmonisk bygget. Denne hunden levde
til den ble riktig gammel. Blir likevel regnet som dverg.???Ikke alle jeg har
snakket med er enig i det.

Hvordan nedarves dvergvekst?
Det er forsket en hel del på dvergvekst, da den
forekommer i mange raser. Det er konkludert med
enkel recessiv nedarving, noe som også synes å
stemme i vår rase. Denne form for nedarving
forutsetter at både mor og far må være bærere av
genet for at det skal bli født affiserte valper.(Samme
nedarving som ved feilfargen gult)

Hva er symptomene på dvergvekst?
Opptrer først når valpen har nådd en alder av 3 til 4 måneder
Forskjellig alvorlighetsgrad. De fleste valper blir så
”deformerte” at avlivning er den eneste løsningen, mens
andre bare er lettere affiserte.
Det finnes også de som bare blir utypisk korte og klumpete i
forhold til de normale individer i rasen. Disse kan vokse opp
og leve et langt og godt liv. Noen mener at disse to
forskjellige typer dvergveskt er forårsaket av ulike gener, men
dette er ikke sikkert konkludert. Det må presiseres at små,
men harmonisk bygget hunder IKKE er dverger.
Her må også nevnes at enkelte raser som dachs har en
standard der dvergvekst er ønskelig.

Hvordan er prognosen for valper
født med dvergvekst?
Denne er dessverre veldig dårlig når de gjelder de
hardest rammede valpene. Det er forsøkt å operere
disse ved å kutte spolbeinet i to slik at albuebeinet for
en sjanse til å rette seg ut. Det viser seg at spolbeinet
ofte vokser sammen igjen for raskt til at albuebeinet får
tid til å rette seg. En kan forsøke å kutte spolbeinet på
nytt, men feilbelastningen har da allerede skadet
albueleddet så alvorlig at hunden vil måtte leve med
store smerter.

Hvor utbredt er dvergvekst i den
norske dalmatinerstammen?
Vi kjenner bare til to tilfeller av dvergvekst hos norske
dalmatinere, og dette gir oss fire sikre bærere, tre norsk
oppdrettede( all tre er nå døde) og en svensk oppdrettet, men
norskeid.
Vi har likevel et problem, da de to tispene som hver har fått en
valp med dvergvekst er mødre til mange individer som er
aktuelle i avl. Disse har 50 % sjanse for å bære genet videre.
Avlsrådet har god oversikt over disse hundene. Det frarådes at
teoretiske bærere blir doblet. Dessverre er det slik at en recessiv
lidelse kan fortsette å nedarves i generasjonene, for deretter å
dukke opp igjen mange år senere, når kunnskapen om
teoretiske bærere er blitt mye mer uoversiktelig.

Hvordan bør avlen planlegges i
forhold til dvergvekst?
Som alltid er en her helt avhengig av kunnskap og åpenhet. En
oppdretter med en tispe uten en kjent bærer i stamtavlen, kan
bruke en teoretisk bærer (1.generasjon) uten fare for å få
affiserte valper, MEN disse valpene har da 25% mulighet for å
bære lidelsen videre, og en bør derfor unngå å bruke en
teoretisk bærer også i neste generasjon. En vil aldri bli 100%
sikker på at en hund med en kjent bærer i stamtavlen er fri for
genet, men sjansen halveres for hver generasjon .
Det er derfor veldig viktig at oppdretter får korrekt informasjon
ved bruk av en teoretisk bærer, og forstår hva dette innebærer.

Hva gjør avlsrådet med å kartlegge
forekomsten?
Det er ikke så mye vi kan gjøre, da vi av forståelige
grunner ikke anbefaler dobling av teoretiske
bærere,d.v.s. hunder med sikker bærer i stamtavlen, og
derfor ikke vet mer om hvilke hunder som kan bære
genet videre.
Det er foretatt dobling av teoretiske bærere både i
Norge og i utlandet, men til nå er det ikke
innrapportert tilfeller av dvergvekst i fra disse
kombinasjonene.

Mulighet for røntgen
Det er en mulighet for at valper som vil utvikle
dvergvekst kan identifiseres ved hjelp av en røntgen
undersøkelse av håndleddet før de er 12 uker.
Avlsrådet arbeider med å finne ut mer om denne
muligheten, da dette kan gjøre at vi unngår å selge
valper som vil bli syke, og derved vil problemet bli et
oppdretteransvar hvor valpekjøper ikke blir belastet.

Forekomst hos rasen
I Norge har vi lite døvhet i forhold til mange
andre land. 2-4 % som er totalt døve, og hvor
mange som bare hører på ett øre, vet vi ikke.

Fra en artikkel på dalmatinerklubbens
hjemmeside i USA
Det er funnet døvhet hos over 85 raser, men høyest
forekomst hos Australian Cattle Dog, Australsk
gjeterhund, Bull Terrier, Catahoula Leopard Dog,
Dalmatiner, Engelsk Cocker Spaniel og Englesk Setter.

Døvhet henger sammen med pigmentering. Den
arvelige døvheten hos dalmatiner kommer fra “the
extreme white piebald gene”.
2 fullhørende foreldre har fått døve valper, så det er
iallfall ikke dominant nedarvning, og fordi døve
foreldre kan få hørende valper, er det heller ikke enkel
rescessiv nedarvning.
Man tror det kan være multigenetisk, antagelig 2
forskjellige rescessive gener. Hunden kan bære
dobbeltsidig eller ensidig døv/hørende.
I USA har de 29.9 % døvhet (inkl. unilaterale)

Hvordan finne ut om valpen er døv?
Vi begynner ved å teste med hjemmemetoden, smatting når de
sover, ved 2 ukers alder. Det anbefales å ikke anse noen valp som
sikkert hørende før de har våknet først tre ganger. Men de som er
døve på ett øre, vet vi lite om.
Det er som oftest ikke vanskelig å avgjøre om en valp i et kull er
helt døv. Den våkner ikke når de andre gjør det, etter at de er blitt
2 uker gamle, og blir etterhvert veldig hylete, for den hører ikke
sitt eget bråk.
De unilateralt hørende er imidlertid mye vanskeligere å oppdage.
Hvis man er mye inn og ut hos kullet, kan man se om noen valp
snur hodet til siden, istedenfor rett mot deg, hver gang du smatter
når du kommer inn. Men er det mange valper, er denne metoden
usikker.

Hva er BAER-test?
BAER-test er den eneste “sikre” testen. Denne
registrerer elektrisk aktivitet i hjernen som respons
på lydstimuli. Da kan man se på kurven som
kommer frem om den er døv eller hørende på
hvert av ørene, som testes separate. Og man kobler
ID-chip til resultatene, slik at man ikke kan
“jukse”, og ta samme valpen to ganger f.eks.

Innvendinger mot BAER-test
Innvendinger mot BAER-testing er at man av og til får
falske resultater. Vanligvis at en valp er døv, når den
ikke er det, evt. på ett av ørene, og viser seg senere å
høre på begge. Dette forekommer, hvis ikke
elektrodene er satt på riktig sted. Det motsatte, at en
hund hører, når den er døv, er også rapportert, men
jeg har problemer med å forstå at det kan være riktig,
ettersom kurver viser hvordan hjernen reagerer på det
den hører i det aktuelle øret. I så fall er ikke
lydimpulsene til det andre øret fullstendig avstengt,
slik det skal være.

Her vises en test hvor hunden er unilateral døv.

Hvordan gjøres det i andre land?
De tester avlsdyr i de fleste land Vest-Europa, inkl.
England. I de landene lenger øst, som har dårlig
økonomi er det ikke så vanlig, men mange reiser til
naboland etc. for å teste avlsdyrene sine. I Tyskland og
Nederland brukes kun bilateralt hørende hunder i avl,
og de er pålagt å teste alle valpene i kullene. Man må
forklare hvorfor valper er døde før de er testet ved 6
uker. Derfor er statistikk fra disse landene interessante
for å se på utviklingen av døvhet fra rasen.

Nederland er det aller best kontrollerte landet, for der
kommer det kullkontroll første uken, for å se hvor
mange levende valper det er, og de registrerer patcher
etc. Så kommer de igjen ved 6-7 uker, for å kontrollere
kullet på andre måter, for blå øyne, pigmentmangel, bitt
osv. Og alle valper blir ID-chippet før BAER-test.
I England tester de også kullene, men det er ingen som
kontrollerer at det er alle valpene som blir testet, og
lenge var det heller ikke nødvendig med ID-merking. I
deres resultater gikk det påfallende fort fremover med
døvhet, ved å parre to fullhørende hunder. Det var
antagelig for fristende å la de døve og antatt unilaterale
valpene bli hjemme.

Tyge Greibrokk har satt sammen de 3 raseklubbene i
Tyskland og den Nederlandske dalmatinerklubbens
resultater

I de nederlandske tallene kan vi se at det gikk
fremover en lang stund, men nå har det stått stille
en stund, og siste år var prosent totalt døve høyere
enn på mange år.
Man tror derfor at BAER-test og avl på
dobbeltsidig hørende hunder bare hjelper inntil et
visst minimum. Resten er tilfeldigheter mht.
pigmentering.

Tabell fra Nederland
Tall i prosent Patch Bilateral døv Unilateral Blå øyne
2000 9,6 3,7 14,7 4,5
2001 8,5 2,7 12,3 8,7
2002 10,4 2,6 9,4 0
2003 7,5 4,5 13,6 5
2004 10,2 1,7 12 6,3
2005 6,9 4,9 12,3 3,7
2006 13,3 0 8,7 0
2007 10,9 2,65 13,2 4,2
2008 10,7 3 11,4 2,3
2009 8,5 3,8 9,1 3
2010 7,8 3 6,9 7,6
2011 8,4 5,3 13 3,8

Studier om døvhet
I flere studier viser det seg at øyenfargen har mer å
si for forekomst av døvhet enn foreldrenes BAERstatus.
I USA er det tillatt med blå øyne, ifølge
standarden. Det er antageligvis årsaken til at
døvhetsstatistikken er mye mer negativ der enn i
Europa.

Her kan vi se at avl på blåøyde foreldre kan forårsake en
2 – 3 ganger så høy forekomst av døvhet, sammenlignet
med avkom av to brunøyde hunder.
Det er også vist at patcher har en positiv effekt i
”kampen mot døvhet”. Dette er en ekstrem ansamling
av pigment, som ansees som viktig for hørsel.

Her ser vi på kombinasjonen av fullhørende/unilaterale avlsdyr.
Flere studier viser at det ikke blir så veldig store utslag om man
parrer to fullhørende eller en uni og en fullhørende, selv om den
første fra 1994 viser at det er en str økning.

Hvor hører vi med i bildet?
I Sverige og Danmark skal alle avlsdyr testes, men
man kan godt bruke ensidig hørende i avl.
I Danmark kun hvis de parres med en fullhørende.
Lenge testet de også alle valper, men ettersom det
koster ca. 1000 kr. pr. valp å teste, så sluttet de
med det, men begge klubber subsidierer BAERtest
med en del hundrelapper.

Her i landet har vi foreløpig ikke BAER-test, men vi
kan reise til Sverige (Vasterås, Gøteborg, Helsingborg)
for å teste. Det er langt for 6-7 uker gamle valper. Og
særlig hvis de kommer helt fra Nord Norge.
Mitt ønske ville være at det fantes en mulighet til å
teste foreldredyr, slik at vi ikke parrer unilaterale med
unilaterale.
Jeg anser det ikke nødvendig at vi her skal teste alle
valper. For å selge valper til utlandet er det svært ofte
påkrevet at de er BAER-testet, og de ville vært fint om
det fantes en mulighet til dette i Norge.

Ønsket ville da være en mobil testmaskin, som
f.eks. fulgte NKK utstillingene rundt i landet.
Norges Veterinærhøyskole har tidligere vært
interessert i et samarbeid, men da var det et flertall
av klubbens oppdrettere som ikke ønsket BAERtest,
og det ble lagt på is.
Det kunne kanskje være mulig å ta opp igjen den
kontakten?

Mulig BAER-test i Østfold
Erika forteller om sin veterinær!

Hva er HD?
Hofteledsdysplasi (HD) er en lidelse hvor lårbenshodet
og hofteskålen ikke er tilpasset hverandre optimalt. HD
er en arvelig betinget sykdom med en "polygenetisk"
arvegang, dvs at flere gener avgjør hvorvidt en hund er
disponert for å utvikle lidelsen.
Hunder som er arvelig disponert har større risiko for å
utvikle HD, spesielt hvis den utsettes for negative
miljøpåvirkninger som feilernæring, feil mosjon osv.

Hvorfor HD-indeks?
Avlsarbeid gjennom mange år har gitt liten
reduksjon av forekomsten av HD hos de fleste
raser. Seleksjonen av avlsdyr har foregått på
bakgrunn av hundens egen HD-status. Så for å
få et bedre verktøy i avlsarbeidet utarbeidet
NKK i 2008 en rasespesifikk HD-indeks.

Hva er HD-indeks?
Det er beregninger av HD-resultater gjort på alt
kjent slektskap mellom hundene.
Indeksen forteller oss individets genetiske
sammensetning og risiko for nedarving av HD i
forhold til rasens gjennomsnitt.
NKK laget en relativ HD-indeks basert på en
genetisk base fra dalmatinere født i 2004-2008
med kjent HD-status.

Hvordan er HD-indeks
utregnet?
HD-resultater fra individet, fra slektninger og egne avkom er
med i utregningen av indeksen.
Egen HDstatus
Farssiden Morssiden
HDindeks
Egne
avkom

Hvordan tolke HD-indeks?
Gjennomsnittlig HD-indeks for den genetiske
basen er 100. Dersom forekomsten av HD blant
hundens nærmeste slektninger tilsvarer det en
forventer som rasegjennomsnitt blir indeks = 100.
Er det mer HD blir den lavere, og tilsvarende vil få
HD tilfeller i slekten gi en høy indeks.
Med andre ord; har man en høy HD-indeks har
man trolig få gener for HD, har man en lav HDindeks
har man trolig mange gener for HD.

Hvordan tolke HD-indeks?
Den laveste HD-indeksen man kan ha er 70.
Den høyeste HD-indeksen man kan ha er 130.
Ved kombinasjon av avlsdyr er anbefalingen at
den gjennomsnittlige HD-indeksen for mor og
far skal ligge over 100.

Normalkurve

Egensikkerhet
Sammen med beregningen av HD-indeksen
beregnes også egensikkerheten på den enkelte
hunds indeks. Høyest mulige egensikkerhet er 1.
Egensikkerheten beskriver sammenhengen mellom
indeksen og den sanne avlsverdi.
Jo flere slektninger av hunden som inngår i
beregningen av HD-indeksen, jo sikrere vil man
være på det eksakte tallet og egensikkerheten vil bli
høyere!

HD-indeks er ikke et
endelig tall
HD-indeksen i Dogweb regnes ut to ganger i året.
Da får alle hunder en ny HD-indeks. Noen vil få
en høyere indeks mens andre vil få en lavere. Og
hunder som akkurat er røntget får sin første HDindeks.

Mulige feilkilder
Lav egensikkerhet
Kombinerer man to hunder med HD-indeks over
100, men egensikkerheten på begge er lav, kan
man få et helt annet HD-resultat på avkommet
enn det man håper på.
Flere registreringsnummere i Dogweb eller med
ukjente forfedre.
Utenlandskeide hunder som er registrert med
manglende stamtavle

Hvordan nytte seg av HD-
indeks?
Slik jeg ser det har vi 3 alternativer

Hvordan nytte seg av HD-
indeks?
Man trenger ikke nytte oss av den.
Man kan fortsette med de gamle kriteriene som
innebærer å kun avle på hunder som er HD-frie
(HD A og B).

Hvordan nytte seg av HD-
indeks?
Man kan utvide avlsmaterialet.
Man kan benytte seg av hunder som har svak grad
av HD (f.eks. C-hofter), om den samlede HDindeksen
blir over 100.

Hvordan nytte seg av HD-
indeks?
Man kan forsøke å redusere forekomst av HD i
rasen.
Det vil si at man bruker HD-indeksen til å kun
avle på individer uten HD og med HD-indeks over
100.

Hvordan skal NDK forholde
seg til HD-indeks som
verktøy?
?

Avlsrådets mening
Vi beholder dagens kriterier som er kun bruk av
HD-frie hunder.
Men vi anbefaler at man samtidig tar hensyn til
HD-indeks og forsøker å avle på individer som til
sammen gir en indeks på over 200.

Referanser for videre lesing
NKK har en link til en artikkel skrevet av Per Madsen
(utvikler av indeksen) om HD-indeks.
http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?
ARTICLE_ID=3750

Hvorfor ta opp disse problemene?
Erfaring viser at mange hundeeiere ikke får
optimal hjelp hos sin veterinær, når det gjelder
hud/pelsproblemer hos hunden sin. Dette kan
bli både frustrerende og kostbart.
Avlsrådet ber derfor oppdretter engasjere seg i
problemet, og her er gode råd til hva eier bør
gjøre.

Råd nr.1
Først må du få vite om problemet bare er
kosmetisk, eller om hunden plages med kløe. Er
det bare et utslett eller avfarging, be eier ta det helt
med ro. En kan eventuelt be om at de kutter ut
godbiter som røkte griseører etc. og tørker hunden
godt etter at den har vært ute i regn eller badet.
Det kan også være en ide å bytte fòr til et med
lavere protein innhold.

Råd nr.2
Hvis hunden klør, bør en først og fremst gi den
en kur med ”spot on” eller ”ivomec” for å
utelukke at problemet kommer av parasitter
som lus, midd, skabb eller lignende.
Husk at de skal ha to behandlinger med et slikt
preparat, med ca. 10 dagers mellomrom..

Råd nr.3
Dess yngre hunden er når den begynner å klø,
dess større sjanse er det for at det kan være
fòrallergi. Det er ikke mulig å påvise dette med
blodprøver, så eneste måte er å bytte til et allergi
fòr, og IKKE gi hunden noe som helst annet i
prøveperioden.

Råd nr.4
Hvis dette heller ikke hjelper, er det store sjanser
for at hunden har atopi. Det vil si en
overfølsomhet for allergener i luften, slik som
husstøvmidd, pollen lagermidd etc. Det er viktig
at eier tar kontakt med en spesialist på allergier.
Vi anbefaler Babette Taugsbøl
http://www.drbaddaky.no/about%20us.

Råd nr.5
Blodprøver for å påvise hva hunden reagerer
på, kan ikke tas før hunden er ett år gammel.

Råd nr.6
Kortison er bare symptom dempende, og har
ofte store bivirkninger, både psykisk og fysisk.
Det er derfor bedre å først prøve med et middel
som Atarax, 0.5-2.0 mg.pr.kg.hund
2-3 x daglig.

Råd nr.7
Det hjelper av og til å kastrere/sterilisre
hunden.

Konklusjon
Hunder som får påvist atopi, bør ikke settes i
avl.
Diagnosen skal innrapporteres til avlsrådet.
Prognosen er avventende/dårlig.

Hva er PNP ?
PNP er egentlig en betegnelse for en rekke
nyresykdommer, hvor en medfødt misdannelse i
nyrene utvikler seg over tid til en total nyresvikt.
Hvordan nedarves lidelsen?
PNP nedarves recessivt noe som betyr at begge
foreldrene til den syke hunden er bærer av genet. En
hund kan være bærer uten selv å utvikle
sykdommen.

Hva er de kliniske symptomene på
lidelsen?
Ikke alle hundene viser de samme symptomene og
de første sykdomstegnene kan variere mye, men
består vanligvis i at hunden drikker og urinerer mer
enn normalt. Symptomer på dette kan i mange
tilfeller sees i ung alder, men oppfattes da sjelden
som tegn på sykdom fordi hunden virker frisk ellers.
Lenger ut i sykdomsbildet mister hunden matlysten
og blir avmagret, får gjerne brekninger, diaré og kan
lett bli uttørket.

Diagnostisering
Alle hunder fødes faktisk med underutviklede nyrer som
modnes med alderen.
Derfor er PNP veldig vanskelig å diagnostisere på et tidlig
stadium. I mange tilfeller rammes hunden raskt av akutt
nyresvikt som følge av PNP, mens noen lever til moden alder
før sykdommen oppdages. Enkelte hunder kan faktisk bli
veldig gamle før sykdommen rammer dem og det kan da
oppfattes som et tegn på alderdomssykdommer. Altså kan
enkelte hunder leve et problemfritt liv uten at sykdommen
oppdages.
Hvordan sykdommen viser seg eller hvor lenge en rammet
hund lever beror på hvor hardt nyrene er angrepet.

Diagnostisering
Det å diagnostisere PNP er dessverre ikke enkelt da
den har det samme sykdomsbilde som mange andre
nyresykdommer, og kan kun diagnostiseres 100 %
ved vevsprøver av nyrene som bare gjøres ved
obduksjon av nyrene.
Det finnes en utvidet urinanalyse som kan vise hvor
effektiv filtrering hundens nyrer har. Denne vil
kunne brukes på hunder som er i nær slekt med kjent
bærer, og som planlegges brukt i avl. Den utelukker
ikke at hunden er syk, men er en god indikasjon.

Hvordan er prognosene for valper
født med lidelsen?
PNP er en dødelig sykdom og de aller fleste av
hundene som rammes av sykdommen dør i ung alder,
men det har forekommet at hunder med sykdommen
kan leve opp til de er 9 år med et langsomt tiltagende
symptom på sykdommen.
De hundene som blir født med en alvorlig grad av
PNP blir gjerne avlivet i 2-6 måneders alder, mens
hunder med mindre alvorlig grad kan leve til de når
4-6 års alder.

Hvordan bør avlen planlegges i
forhold til denne lidelsen?
Avlsrådet har fått innrapportert et tilfelle av PNP den senere tid.
Det har vært noen få sporadiske tilfeller registrert i Sverige siden
1980 tallet.
Avlsrådet mener en ikke skal sette i gang noen avlstiltak på
nåværende tidspunkt, men understreker viktigheten av at
oppdrettere er aktive der det er mistanke om lidelsen. Den
eneste sikre måten å slå fast PNP er ved obduksjon av nyrene i
forbindelse med at hunden avlives eller dør.
Avlsrådet vil be klubbens styre om økonomisk støtte til disse
obduksjonene.

Alle individer får ett gen fra FAR og ett fra MOR
AA = friske dominante gener aa = syke recessive gen
AA = to friske gen = frisk hund
Aa = ett friskt gen og ett sykt gen = frisk, men bærer av sykt gen
aA = ett friskt gen og ett sykt gen = frisk, men bærer av sykt gen
aa = syk

Eksempel
Gjennomsnitt av fire valper
FAR = AA MOR = AA
Avkom: AA AA AA AA
Mor og far er friske og dermed vil de få fire friske valper

Far er frisk, mor er frisk, men
bærer av et gen for sykdom
FAR = AA MOR = Aa
Avkom: AA AA Aa Aa
Friske Friske bærere

Far og mor er friske, men bærere
av et gen for sykdom begge to
FAR = Aa MOR = Aa
Avkom: AA Aa aA aa
Frisk Friske bærere Syk

Far er frisk og mor er syk
FAR = AA MOR = aa
Avkom: Aa Aa Aa Aa
Alle fire valpene vil bli friske bærere

Far og mor er begge syke
FAR = aa MOR = aa
Avkom: aa aa aa aa
Alle valpene blir syke

Hva er Wobbler ?
Wobbler er en samlebetegnelse for en rekke
tilstander som kan oppstå i ryggmargskanalen i
nakken, og som gir ustø gange ”wobbling”.
Ustabilitet i, eller deform utvikling av de nedre
halsvirvlene kan på ulike måter medføre en
innsnevring av ryggmargskanalen, hvor de lange
nervebanene, som styrer koordinasjonen av
bakbena, kommer under økt trykk.
Kan oppstå akutt men er vanligvis en langsomt
fremskridende nevrologisk sykdom, som etterhvert
kan gjøre hunden invalid.

Hva er de kliniske symptomene på
lidelsen?
Hunden går med en slingrende gange og innimellom foretar
”valsetrinn” med bakbena. Kan dra bakbena etter seg med
tærne ned.
Hunden har ofte vansker med å reise seg fra liggende
posisjon.
Hunden faller lett og kommer ut av balanse ved selv et lite
skubb fra siden.
Vekten er ofte på fremparten og frembena har kortere
steglengde enn normalt.
Noen hunder viser at de har smerter i halsregionen og
vansker med å løfte hodet helt opp.

Diagnostisering
Diagnosen stilles ved en grundig
nevrologisk undersøkelse der en
tester ulike nervereflekser og på den
måten kan beregne hvor på
nervebanene skaden sitter.
Den endelige diagnosen kan først
stilles ved hjelp av en utvidet
røntgenundersøkelse. Under
narkose sprøytes kontrastveske inn i
ryggmargskanalen (myelografi), og
det taes bilder fra flere ulike vinkler
for å finne hvor i ryggmargskanalen
innsnevringen sitter presis.

Hvordan behandles wobbler?
Ro og behandling med kortikosteroider kan i starten mildne
symptomene midlertidig.
I milde tilfelles som behandles på et tidlig stadie kan
medikamentell behandling gi tilfredstillende bedring
(Gjelder skive relatert wobbler -DAWS).
På lengere sikt er operasjon med avlastning av trykket på
nervebanene nødvendig. Da de involverte halshvirvlene er
ustabile i innbyrdes bevegelsesmønster, er fiksering med
skruer eller en liten plate direkte på hvirvlerne ofte
nødvendig for at oppnå varig bedring.

Prognose
Operasjon av wobbler har og er et stort og kostbart
inngrep med usikkert utfall. Sjansen for tilbakefall er
stor
Det har den senere tiden vært prøvd ut kikkhulls
operasjoner der en har satt inn ”kiler” som
stabliserer halsvirvlene med rimelig godt resultat og
langt lettere rehablitering, men dette er i startfasen.
Majoriteten av hunder med wobbler blir derfor
avlivet.

Video
http://www.youtube.com/watch?
v=u7W6OLVxVFQ&list=HL1327036680&feat
ure=mh_lolz

Arvelig?
Wobbler forekommer både hos hest og hund.
Hos hund finner en det utelukkende hos store
hunderaser med størst hyppighet hos rasene
Grand Danois og Doberman. Disse rasene
representerer to helt ulike varianter av wobbler:
Hos Grand Danois viser de første symptomer
seg allerede innen hunden er 1-2 år gammel, og
skyldes innsnevring av ryggmargskanalen
grunnet forkalkning i de midtre halsvirvlene.
Trolig genetisk betinget sammen med høyt
protein innhold i for.

Hos Dobermann oppstår lidelsen mer vanlig hos
middel aldrende hunder der ustabilitet mellom
skivene i de nedre halsvirvlene skaper hevelse i
posene mellom som igjen trykker på
ryggmargskanalen. Økende risiko med økende alder
er funnet og en viss enighet om at det genetisk
betinget, ukjent arvegang.
I tilfellene vi kjenner til hos dalmatiner i Norge har
symptomene vist seg fra 5 års alder eller eldre og er
trolig grunnet ustabilitet mellom skivene.
Sporadiske tilfeller hos individer som til en viss grad
er i slekt, men ingen klar sammenheng

Hvordan bør avlen planlegges i forhold
til denne lidelsen?
Avlsrådet har fått innrapportert seks tilfeller av
Wobbler siste 20 år. Noen er sikkert diagnostiserte
tilfeller og noen er mistenkte tilfeller ut fra nevrologisk
undersøkelse. Det er klart muligheter for både
mørketall og feildiagnostiseringer (discus prolaps i
ryggen gir lignende symptomer).
Avlsrådet har vært i kontakt med veterinær høyskolen
og veterinær Øyvind Stigen både nå og tidligere med
tanke på avl siden sykdommen oppstår så sent at dyret
gjerne har blitt brukt i avl før sykdommen viser seg.

Avlsrådet mener en ikke skal sette i gang noen
avlstiltak på nåværende tidspunkt, men
understreker viktigheten av at oppdrettere er
aktive der det er mistanke om lidelsen og får
diagnostisert hunden.