Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

., folkevett. Han har vært, en flink administrator, fullt på høyde med
. ro'ang en kommunalleder, dertil hadde han evnen til samarbeid:
. Derfor var det helt rimelig at en slik person ble mye benyttet l
Sannidals kommunale liv.
1 Sannidal herredsstyre har Braaten sittet i tre perioder og vært
medlem av formannskapet, som representant for Senterpartiet
(Bondepartiet). Under hele krigen var han formann i forsyningsnevnda,
formann i pris- og tiltaknevnda og i arbeidstilsynet og i en
årrekke med i ligningsnevnd og menighetsråd, og formann i Kjølebrønds
avholdslag, domsmann både i lagmannsretten og ijordskifteretten.
Alt dette og mer til var han med på i en tid da alle slike
verv var gratisarbeide.
Gjennom mange år var han sterkt engasjert i Bondelaget. Fremdeles
deltar han i kretsens misjonsvirksomhet.
Braaten er litt aven folketaler noe som krets og bygd har benyttet
seg av.
Vi skal heller ikke glemme hva Gunvald Braaten har gjort for
Kragerø Meieri under planlegging og bygging. Han var den som
av:løste Tellef Wastøl som ordfører i representantskapet.
Braaten var en fremragende møteleder. På sin lune vennesæle
måte dempet han snart ned usakelige debatter. Gunvald Braaten
fikk mange gode venner i den tid han deltok i møtevirksomheten.
Derimot beklager han, som sannidøler flest, sammenslåingen: «Vi
arbeidet så godt med de store interkommunale saker, - noe vi
kunne ha fortsatt med.» Det var så mye enklere før, og 75-åringen
kan ikke bli fortrolig med den politikk som føres i dag.
Opptatt som Gunvald Braaten har vært med kommunale verv, så
har han ikke forsømt gårdsdriften. Han har drevet godt i skogen,
hugget fornuftig, ryddet og plantet og der driver han fremdeles.
Sist sommer berget han høyet i hus, slo enga med hest og maskin,
godt gjort i hans alder. Men nevnes skal det at han har en flink
kone.
(Skrevet 1972)
En kjernekar fyller 70 år
Torsdag 18. juli fylte Jens Haave fra Valle i Bamble 70 år. Haave
ligger rett opp for Fossingfjorden med ca. tre kvarters gange til
Valle skole. De var to søsken som hadde slitsom vei vinterstid, i
delvis kuppert terreng, som gjorde det vanskelig å bruke ski.
60
«Jeg gikk på skole for ti lærere,» sier Jens. «Den beste var Jens
Johnson fra Rørholdt. Han var også utdannet underoffiser. Dertil
var han flink arbeidskar som stundom hogg en halv favn ved etter
skoletid. Under krigen var han lærer ved Eik skole. «En dag hadde
elevene gymnastikk og marsjerte på skoletomta. «Ett to - ett to!
Opp med kongen, ut med 'tyskra' ,» ropte de.
Snart etter ble læreren arrestert, og fikk stygg medfart i arresten,
ble det sagt. Johnsen fikk men av oppholdet resten av livet.»
«11919 ble jeg konfirmert av sogneprest Jensen i Bamble kirke,
og snart tok jeg arbeid utenfor hjemmet - helst skogsarbeid.
1 1930-årene betalte skogeierne en krone loddet, enkelte bare 80
øre. Stundom hadde Jens to timers roing daglig.
Det var helst i sommerhalvåret Jens Haave fisket med vad etter
makrell og sild. «Det var mye fisk i krigsårene og like etter, sier
Jens. «Et år tok Abraham Furuholmen og jeg 15 tonn makrell på
Haavebukta og "Risøyhogget". En gang tok han to tonn sild alene
og måtte leie noen til å plukke sild av maskene.
Det er interessant å høre Jens Haave fortelle om strabasiøse
byturer med fisk vinterstid gjennom is og råker i dagslys og mørke
i verste tyskertida.
En gang kom han ut for havisen som var på innsig, (fløt opp). Det
gikk nokså bra til Kragerø; men for å komme hjem, måtte han legge
i vei ut Kragerø-fjorden, rundt Jomfruland og kjøre inn øst for
Arøy.
«Heldigvis gikk motoren som en klokke,» sier Jens. «I 1950 minket
det på fisk. Det ble for mye trafikk, og så har det minket på
stammen - særlig når det gjelder sild og makrell».
Trekkspilleren
I 13-års alderen fikk Jens sitt første trekkspill, og som 15-åring
spilte han offentlig, helst på Aby-Iokalet, men snart ble han engasjert
på andre steder i bygd og by.
På Fjordglimt var Jens fast spillmann i nesten 15 år. Der spilte
han lenge for 15 kroner kvelden; men når Henry 1snes var med og
trakterte fele eller gitar, fikk de kroner 25, sjelden 30. Så ivrige og
flinke spillmenn har neppe opptrått på lokalet, de var fantastiske,
en hadde inntrykk av at de hadde glede av å spille og hvilepausene
var korte.
For en slitsom vei han (de) hadde vinterstid fra Bamble til Gumøy,
ofte dro Jens ivei alene. Han måtte både ro og gå over land,
brekke seg fram i is, med,hake. Det gjaldt først å komme til Risøy
og Langøykilen, gå over Langøy og så brøyte seg over Langårsund.
En sommer var Jens og Henry engasjert på «Krona» ved Stavern
61