26.07.2013 Views

Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

., folkevett. Han har vært, en flink administrator, fullt <strong>på</strong> høyde med<br />

. ro'ang en kommunalleder, dertil hadde han evnen til samarbeid:<br />

. Derfor var det helt rimelig at en slik person ble mye benyttet l<br />

Sannidals kommunale liv.<br />

1 Sannidal herredsstyre har Braaten sittet i tre perioder og vært<br />

medlem av formannskapet, som representant for Senterpartiet<br />

(Bondepartiet). Under hele krigen var han formann i forsyningsnevnda,<br />

formann i pris- og tiltaknevnda og i arbeidstilsynet og i en<br />

årrekke med i ligningsnevnd og menighetsråd, og formann i Kjølebrønds<br />

avholdslag, domsmann både i lagmannsretten og ijordskifteretten.<br />

Alt dette og mer til var han med <strong>på</strong> i en tid da alle slike<br />

verv var gratisarbeide.<br />

Gjennom mange år var han sterkt engasjert i Bondelaget. Fremdeles<br />

deltar han i kretsens misjonsvirksomhet.<br />

Braaten er litt aven folketaler noe som krets og bygd har benyttet<br />

seg av.<br />

Vi skal heller ikke glemme hva Gunvald Braaten har gjort for<br />

Kragerø Meieri under planlegging og bygging. Han var den som<br />

av:løste Tellef Wastøl som ordfører i representantskapet.<br />

Braaten var en fremragende møteleder. På sin lune vennesæle<br />

måte dempet han snart ned usakelige debatter. Gunvald Braaten<br />

fikk mange gode venner i den tid han deltok i møtevirksomheten.<br />

Derimot beklager han, som sannidøler flest, sammenslåingen: «Vi<br />

arbeidet så godt med de store interkommunale saker, - noe vi<br />

kunne ha fortsatt med.» Det var så mye enklere før, og 75-åringen<br />

kan ikke bli fortrolig med den politikk som føres i dag.<br />

Opptatt som Gunvald Braaten har vært med kommunale verv, så<br />

har han ikke forsømt gårdsdriften. Han har drevet godt i skogen,<br />

hugget fornuftig, ryddet og plantet og der driver han fremdeles.<br />

Sist sommer berget han høyet i hus, slo enga med hest og maskin,<br />

godt gjort i hans alder. Men nevnes skal det at han har en flink<br />

kone.<br />

(Skrevet 1972)<br />

En kjernekar fyller 70 år<br />

Torsdag 18. juli fylte Jens Haave fra Valle i Bamble 70 år. Haave<br />

ligger rett opp for Fossingfjorden med ca. tre kvarters gange til<br />

Valle skole. De var to søsken som hadde slitsom vei vinterstid, i<br />

delvis kuppert terreng, som gjorde det vanskelig å bruke ski.<br />

60<br />

«Jeg gikk <strong>på</strong> skole for ti lærere,» sier Jens. «Den beste var Jens<br />

Johnson fra Rørholdt. Han var også utdannet underoffiser. Dertil<br />

var han flink arbeidskar som stundom hogg en halv favn ved etter<br />

skoletid. Under krigen var han lærer ved Eik skole. «En dag hadde<br />

elevene gymnastikk og marsjerte <strong>på</strong> skoletomta. «Ett to - ett to!<br />

Opp med kongen, ut med 'tyskra' ,» ropte de.<br />

Snart etter ble læreren arrestert, og fikk stygg medfart i arresten,<br />

ble det sagt. Johnsen fikk men av oppholdet resten av livet.»<br />

«11919 ble jeg konfirmert av sogneprest Jensen i Bamble kirke,<br />

og snart tok jeg arbeid utenfor hjemmet - helst skogsarbeid.<br />

1 1930-årene betalte skogeierne en krone loddet, enkelte bare 80<br />

øre. Stundom hadde Jens to timers roing daglig.<br />

Det var helst i sommerhalvåret Jens Haave fisket med vad etter<br />

makrell og sild. «Det var mye fisk i krigsårene og like etter, sier<br />

Jens. «Et år tok Abraham Furuholmen og jeg 15 tonn makrell <strong>på</strong><br />

Haavebukta og "Risøyhogget". En gang tok han to tonn sild alene<br />

og måtte leie noen til å plukke sild av maskene.<br />

Det er interessant å høre Jens Haave fortelle om strabasiøse<br />

byturer med fisk vinterstid gjennom is og råker i dagslys og mørke<br />

i verste tyskertida.<br />

En gang kom han ut for havisen som var <strong>på</strong> innsig, (fløt opp). Det<br />

gikk nokså bra til Kragerø; men for å komme hjem, måtte han legge<br />

i vei ut Kragerø-fjorden, rundt Jomfruland og kjøre inn øst for<br />

Arøy.<br />

«Heldigvis gikk motoren som en klokke,» sier Jens. «I 1950 minket<br />

det <strong>på</strong> fisk. Det ble for mye trafikk, og så har det minket <strong>på</strong><br />

stammen - særlig når det gjelder sild og makrell».<br />

Trekkspilleren<br />

I 13-års alderen fikk Jens sitt første trekkspill, og som 15-åring<br />

spilte han offentlig, helst <strong>på</strong> Aby-Iokalet, men snart ble han engasjert<br />

<strong>på</strong> andre steder i bygd og by.<br />

På Fjordglimt var Jens fast spillmann i nesten 15 år. Der spilte<br />

han lenge for 15 kroner kvelden; men når Henry 1snes var med og<br />

trakterte fele eller gitar, fikk de kroner 25, sjelden 30. Så ivrige og<br />

flinke spillmenn har neppe opptrått <strong>på</strong> lokalet, de var fantastiske,<br />

en hadde inntrykk av at de hadde glede av å spille og hvilepausene<br />

var korte.<br />

For en slitsom vei han (de) hadde vinterstid fra Bamble til Gumøy,<br />

ofte dro Jens ivei alene. Han måtte både ro og gå over land,<br />

brekke seg fram i is, med,hake. Det gjaldt først å komme til Risøy<br />

og Langøykilen, gå over Langøy og så brøyte seg over Langårsund.<br />

En sommer var Jens og Henry engasjert <strong>på</strong> «Krona» ved Stavern<br />

61

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!