Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

:;
du her?» sa den ene. «Og du også?», sa den andre. Dermed snudde
. de helt om og rodde hjem, - og ingen av dem kom dit mer på frieri.
De ville,ikke ødelegge det gode brorskapet for en jentes skyld, det
skal mindre til. Og ordspråket sier klart og tydelig at en kvinne kan
lage mere spetakkel enn tyve menn.
Jo, jenta var vakker og bystefager - sågodt ut og ble gift.
Den flinkeste østersgraver i den senere tid - like før og etter
første verdenskrig, het Theodor Tovsen - som bodde alene på en
holme ut mot Jomfrulandsrenna i mange år. Etter et uhyggelig
skuteforlis ved Stråholmen i 1907 ble Theodor engasjert med å ta
opp saker og ting fra havbunnen som lå strødd med vrakgods, og
en mengde gjenstander fisket de opp med østersklypa, seil, tauverk,
verktøy, messeutstyr ot mye annet.
Theodor var en snill mann og meget fattig de siste leveår. En
kveld kom en ung mann innom et ærend. Theodor hadde ikke noe
mat å spandere og spurte gutten: «Liker du østers?». Dermed
skyver han prammen ut fra brygga til nærmeste båe, - stikker
handa nedi og graver opp flere never med østers som han fikk med
seg.
Gutten var lærer på Jomfruland og ingen kunne eller ville stelle
med disse ekle vesener. På lørdag reiste han hjem og hadde østersen
med; men mor og søstre tålte snøtt å se dem. De fikk kvalmenesten,
for dyrene minnet om store klyser. - «Fy! nei!» Det endte
med at de kastet den dyre, fine maten til hønsene som sloss og
slurpet dem i seg. Gjetergutten ble så ergerlig på hanen som jagde
hønsene vekk at han kastet et eple etter den - traff den i hodet så
den falt over ende som død. - Han ble redd og bar den bak hekken
og satte seg på trammesteinen med dårlig samvittighet.
Om 2-3 minutter kom hanen fram og blandet seg med hønsene i
full orden. Den hadde bare svimet av.
Til slutt ble Theodor sykelig og på tross av alderdom og dårlig
helse måtte han på sjøen og skaffe seg noe å leve av. Siste gangen
fikk han et falig illebefinnende. - ble helt vill og rodde til havs.
Naboen berget ham, fikk ham hjem og i seng. Neste morgen var
han død, og snart ble det holdt auksjon etter ham. østers stanga
havnet visst på museet.
østersavl
Mange forsøkte seg med kunstig østersavl og brukte både tid og
penger til ingen nytte. To mann forsøkte seg i en kile ved navn
Skutvikkilen, riktig et ideelt sted, mente de. Her skulle det bli
penger å tjene.
De kjøpte 60 000 yngel fra Bergen og hadde dem i stålkurver som
58
. hang i wire og ståltråd like innenfor de trange sundene i strøm og
friskt vann. Langs wire og kurver hang de bjerkeris, og i dette
ynglet de i tusenvis.
Alt så lovende ut; men de hadde et fælt arbeide med å holde
kurvene rene for sly, tang og tare. Så kom det noe dårlig vann inn
fra havet påsto de, det trengte inn i de innerste fjorder og sund. Det
så ut som melkeblande. Bare noen få tusen klarte seg i første
omgang. De solgte noe til hotellene i Kragerø som gav 15 øre
stykket.
Snart ble det helt slutt. De fant i tusenvis døde østers på bunnen
med åpne skall. Det var den kjente Kragerøfiskeren som satte dette
i gang og gav opp. Siden flyttet han til Tromøya ved Arendal.
Noen karer i Kragerø kjøpte ti tusen yngel fra Danmark og plasserte
dem i Barlandskilen. Etter mye utlegg og strev fikk de smaken.
Så sent som i 1930 forsøkte en mann fra Skåtøy seg. Fra en
danskejakt kjøpte han tusen yngel, og danskene gav gode råd og så
gjerne at strevet ville lykkes. Mannen senket dem ned på forskjellige
dybder. De på 2,5 favner vann klarte seg lengst; men 'så kom
isen og neste vår var alt utdødd. - østersen ble først borte ved de
ytterste skjær og grunner og snart bredte østersdøden seg innover.
Gad vite hvordan det vil gå med rekene? Er de iferd med å
forsvinne? Inne i fjordene har vi lenge hatt føling av det. Nå forsvinner
den fort vekk i de større dyp noe som reketrålerne kan
fortelle osss. - Mange har gitt helt opp.
østersen fra Kragerø var i sin tid meget skattet, og etterspurt. I
flere år etter at gravingen hadde opphørt, sto det å lese på forretningsvinduer
nede ved bryggene i Vika: «Kragerø-østers tilsalgs».
Det tok tid før skiltene ble fjernet.
Skrevet i 1968
Gunvald Braaten 75 år
Onsdag 16. februar fylte Gunvald Braaten, Kjølebrønd 75 år. Han
har trofast oppholdt seg på farsgården Braaten som han overtok i
1929. Vinteren 1914 gikk han på folkehøyskole i Kil for Jens Dagestad,
og i 1921 giftet han seg med Inga Lindheim fra Ørvik.
Gunvald Braaten er en av dem som har lært adskillig i livets
skole, godt utrustet som han var fra starten av, evnerik og iherdigen
mann som hadde gode anlegg for både teori og det praktiske.
Hans allsidighet har vært åpenbar, - en representant for det sunde
59