Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

'Den gamle kirketjeneren
få' besøk hos den staute 95-åringen Johan Haslum i 1965
Det var annen pinsedag jeg var på Haslum. Den første jeg møtte,
var den gamle hesten, som for første gang var sluppet på vårbeite .
. Bare et øyeblikk løftet den hodet og hadde tid til å se på meg. Jo,
visst var den blitt gammel og salrygget med mange gråhvite hår i
alt det brune. Om litt fikk jeg øye på grønnsakfeltet under plast og
åpen himmeL Så langt det var kommet. Gårdene på Levangsheia er
små og tungdrevne, men folk er flinke og det er vel ingen som fører
så mange produkt til torvet som folk på Heia.
Gårdens nye uthus var verdt å se, og mesteparten hadde husbonden
utført selv, og da hadde han slit mer enn godt var.
De andre hus var også i god stand, og de hadde så godt som full
besetning. Ellers har de fleste sluttet med husdyr, mange uthus
forfaller. Husbukk og hakkespetter bearbeider kledning og stokker
etter beste evne, det er trist, men sant.
95-åringen Johan Haslum
Det var Johan Haslum som da gikk i sitt 95. år jeg skulle hilse på.
Han kjente meg igjen etter 25 år. Haslum er litt tunghørt, men ellers
var han i full vigør. Han er av de stillfarende og ydmyge mennesker
som ikke sier for mye, men når en er fæl til å spørre, så får en jo
greie på litt.
Haslum er født i Kragerø på mørans Berg i 1870. Far hans hette
Nils Olaves Johannesen og var kobbersmed. Moren hette Grethe
Jakobsen. De var fem søsken. Snart kjøpte faren en av Haslumgårdene.
112-13 årsalderen ble Johan med far på issjau ved Skjørsvik
og tjente en krone for dagen. Like etter konfirmasjonen tok han til
sjøs, og var sjømann i 20 år og for med 8 forskjellige skuter. Ennå
husker han navnene på noen: «Bastataug», «Hugin» med flere.
«Nautalis» med 9 manns besetning la han først ut med fra Fredrikstad.
Aldri glemte han sjøsykens kvaler den første tid, hyren var 14
kroner pr. måned. Som 17 -åring var han med barken «Adonis» som
Olaves Skauen førte. Med den forliste de ved Savada på Amerikakysten.
I stormfullt vær klarte de ikke å seile klar, men drev inn på
bankene. Alle berget seg, men «Adonis» ble totalt vrak.
17 år var han for hyrt med «I,. H. Svendsens» som kaptein Knoph
førte. Der ombord var han bestemann. Det var helst Nordsjøfart
med is og trelast, og ofte hadde de kull tilbake. Johan Haslum har
sett mye av verden, seilt gjennom pasaten, innom og forbi øyene i
Bontyfolkenes farvann, sett palmehytter og fruktspisende sorgløse
folk, og solbrune, vakre sydhavsjenter.
30
Johan Haslum sammen med sin bror Olaves, begge ble meget gamle
, over 95 .
11963 sluttet han sjøen og overtok farsgården. Han giftet seg med
Thea Jakobsen, Stranda, og ekteparet fikk 9 barn. Haslumgården
ble noe liten, så mannen tok skogs- og jordarbeid for andre med og
uten hest, og i over 20 år var han kirketjener og graver ved Støle
kapell.
Haslum har alltid vært mager og tynn, men det er slike som
gjerne blir gamle. Dajeg tok farvel stanset jeg ved døra og kastet et
siste blikk på mannen som så imot meg med resignasjonens preg i
sitt åsyn. Det blir for det meste å se ut over tun og jorder hvor han
har vandret omkring så mang en dag. Det var en tilfreds mann jeg
forlot, og så lenge han har yngste sønnen, Magdalena og Theodor
rundt seg til en hver tid, så er han også i de beste henders omsorg.
Snart passerte bussen Støle kapell. Da såjeg i tankene den gamle
kirketjeneren i aktivitet lenge før folk flest hadde gnidd søvnen ut
av øynene. Få tenker over en slik tjeners mange gjøremål i og rundt
kirken. Videre så jeg ham stolpe gjennom snø og kulde til Ospeviken
kirkegård iferd med å grave for sine døde sambygdinger under
de verste og tyngste forhold, og dertil hadde han fullt opp å gjøre på
sin gård.
31