Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

Fra Midt-Gumø og Rønningen
Brødrene Hartvig og Henrik Pedersen var prektige karer som var
meget respektert i kretsen og i den øvrige bygd. På Gumø gikk de
under navnet Persane. I ungdommen tok de til sjøs med seilskuter,
og begge ble skipsførere. Når de var ute drev konene eiendommene
ved hjelp av barna og tjenestefolk som det var lett å få i den tid
for en billig penge. Da de ble eldre, ble de redere og sluttet sjøen.
Sammen med Elev på østre Gumø og Halvor Borteid, kjøpte de sin
første skute. Da de skulle sette navn på den, tok de forbokstavene i
konenes fornavn, og skuta ble døpt «Alia» etter Anne, Lena, Ingeborg
og Anne Helene. Det var Peder, Hartvig's eldste sønn, som
fikk den å føre. Siden kjøpte Persane dampskipet «Respit» som
Johannes Jensen på Kjærra førte.
Persane var bygdas første ordførere etter at Skåtøy ble egen
kommune og skilt fra Sannidal i 1882. Da Persane var ordførere,
var skatteprosenten i 3 øre, fortelles det her. Det høres noe utrolig
ut, men det var jo sparsomhet som var det karakteristiske ved de
gamle ordførere. Da Henrik bygde på Rønningen, viste han forsiktighet.
Det ser ut som stuebygningen er påbygd flere ganger. De
kostet etter som de hadde anledning i den tiden.
Det ser ut til at det store dobbeltværelse i annen etasje, det som
vender mot syd, var ment å være barneværelse, i alle fall det på
østveggen, for der er det innebygd to korte senger i veggen, og de
opptar ingen gulvflate. Værelset på vestveggen var like stort, og
midt etter værelsene gikk en skillevegg som endte et par meter fra
nordveggen hvor ovnen står. I mange år ble dobbeltrommet brukt
av gårdens tjenestefolk, særlig etter Henrik's tid, for de neste eiere
var barnløse. Som regel bodde gutten på nordsiden og tjenestejenta
på vestsiden av skilleveggen uten dør imellom og med felles
kakkelovn. Der kunne de gå til hverandre om kveldene og ha det .
hyggelig, det var husets varmeste rom. Bare en gang hørte man om
at det holdt på å gå alvorlig galt. Nå er skilleveggen fjernet for
mange år siden, men sengene i veggen er bevart.
Henrik Pedersen var gift med Anne Helene, datter til Stina og
Søren Pedersen, de siste leilendinger på østre «Gumø». Da Stina
ble enke, flyttet hun til Rønningen og ble der resten av sitt liv. Hun
holdt til i den midtre stue i første etasje.
I mange år sto det en stor krampe i en av takbjelkene like ved
langveggen. Folk kunne ikke skjønne hva nytte den gjorde, men
det lot seg forklare. Stina hadde sin seng langs veggen og i krampen
ble knyttet en sterk lerrets snor som den gamle grep fatt i og
heiste seg opp fra hodeputen, - en måte å hjelpe seg på.
20
Hartvig Pedersen, Midt-Gumø var gift med Ranneig Thorbjørnsdatter,
Kirkesund.
Hartvig på Midt-Gumø hadde i sin tid huslærer til sine barn. De
skulle være meget begavet. Thorbjørn som ble dyrlege, var vel den
flinkeste. Det hendte sjelden at en ungdom fra øydistriktet fikk så
høy utdannelse, og i den tid måtte de helt til København for å bli
dyrlege. Johan Sørensen fra Oterøy ble jurist, begynte i oppdagelsespoitiet
og ble senere politimester i Aker. Han kalte seg Søhr. I
sine guttedager var han også innom Gumø på skole i gamles tua.
Huslæreren på Midt-Gumø holdt til i det lille rommet som vender
ut mot tunet hvor bestemor Hedda levde de siste år. Det rommet
ble lenge kalt «Aklestad kammers».
Gumøys faste skole
I 1946 holdt kretsen 70 årsfest for skolehuset som sto ferdig i 1876,
om to år er det 90 år. Sogneprest Grønhaug var skolestyreformann.
Flere tidligere lærere var innbudt, men bare en møtte. Gunnar
Dalane var den eneste som kom av de gamle, og som var med på
innvielsesfesten i 1876.
Det var Persane som slo til lyd for at kretsen burde ha fast skole.
Det var litt diskusjon om hvor huset burde ligge, men skolen ble
bygd like ved Midt-Gumø. Hartvig ga fri tomt, og stedet var heldig
valgt. Det skal ikke forties at kretsen bygde sitt skolehus uten
offentlig støtte, noe de gamle fortalte så mang en gang.
Det var et primitivt bygg, men kretsens folk ble meget glad i sitt
skolehus som i mange år manglet vedskjul. Veden hugget de på
loftet. En av tverrbjelkene som bar taket, ble brukt som huggestabbe,
og den ble nesten halveis avhugd og fikk ellers mange sår.
Det var elevene som hugg ved og fyrte, og de holdt som regel et
fryktelig bråk med vedarbeidet på loftet inntil skjulet kom opp.
Den første lærer på den nye skolen var H. Kjønnaas, han ble gift
med Marie, datter til Hartvig Pedersen, Midt-Gumø. Siden hadde
de lærerne Knutsen, Taranger, Fosse og Ottar Olsen for å nevne
noen. Etter århundreskiftet har kretsen hatt en mengde lærere og
vikarer.
I 1880-90 årene utgjorde Gumø, Jomfruland, Oterøy og Arøy
med holmene omkring en skolekrets. Det ble lite skole på hver og
ofte flytting for læreren som ikke ble så lenge. Om våren måtte
21