Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

Hilda og Karl ved sitt hjem oppover mot Veten øya.
Finne-navnet, og jeg har angret på at jeg ikke søkte om å få det som
slektsnavn. "Karl Finne" - kort og godt.
- Vi var fem søsken.
I 1911 tok Karl til sjøs, som 16-åring. Han gikk ombord i en
skonnert fra Sandefjord - "Axel». Hyren var kr. 20 pr. måned + 20
øre tonnet i part. - Dajeg mønstret av etter fem måneder, ble det så
lite som kr. 3,50. Jeg sendte månedstrekket hjem til mor. Jeg arbeidet
i byssa og måtte opp kl. fire-fem, og sto i til kl. åtte om
kvelden. Lang dag for en 15-16 åring.
Hver dag var jeg med og rodde etter fangst. Vi var tre eller fire
mann i hver båt og drev med tre båter som var ca. 35-40 fot lange.
Når vi fikk fast fisk, kunne hvalen trekke båten med seg opp til 8
timer før den ble sprengt. Styrmannen sto ved harpunen og var
skytter, foran i båten. Vi to yngste rodde på midt-tofta. Under
fangst var bare skipper og stuert ombord i skuta, alle de andre
jagde hval. Dyrene ble spekket ved skutesida. Vi tok bare spekket
som ble kastet på tankene. Det luktet forferdelig ombord. Skrotten
som var igjen lot vi gå til sjøs. Alt arbeid ble gjort ved handmakt. I
vinsjen arbeidet ofte 4 mann.
Vi fisket etter botlenose i nærheten av Spitsbergen -så aldri land
_ og støtte på kjempestore isflak. På disse lå det store flokker av sel.
En stor rugg lå for seg selv og holdt vakt. Det gjaldt å skyte den som
holdt vakt først. - Da lå de andre stille, og man hadde sjanse til å få
114
skutt flere. Ble det bom, forsvant alle skyndsomt. Vi fisket både
etter hval og sel. Etter hvalen lå linekassa akter i båten. Når lina
gikk ut, dro vi årene inn, det var livsfarlig å komme bort i lina.
Karl fOr først med fire skuter - siden ble det «steam». Ombord i
DIS "Ada» på 1800 tonn, var han kokk med 250 kroner måneden -
under 1. verdenskrig.
På reis fra Algerie til New York i ballast kom de ut i orkanaktige
byger - stormer som varte i ukevis. Det gikk med 66 døgn. Dette
hendte i 1916. Det ble forferdelige forhold ombord.
Det ble mangel på kull, mat og vann m .m . De rev i stykker alt
treverk ombord og fyrte med, men det monnet ingen ting. Mannskapet
måtte drikke kondensert vann, så godt som udrikkelig. Til
vask måtte de bruke sjøvann.
Båten hadde 18 manns besetning.
Gullik Ramberg var skipsfører. Til slutt kalte han sammen
mannskapet og holdt skipsråd. Samtlige var enige om å forlate
båten og gå i livbåtene. De så ingen redning.
Kapteinen forlangte underskrifter av alle. Men da fikk de se en
stor damp båt i farvannet. Det var Bergens båten " Evanger» på 3600
tonn. og den slepte DIS "Ada» inn til Bermuda. Dit kom de lille
julaften. Etter å ha proviantert nok gikk turen til New York. Det
tok 5 døgn. Der fikk de mye god julekost og post.
I Amerika rømte Karl Finne og deltok i to år på fiske etter taierfisk
- en laksefisk. De fisket med liner og brukte blekksprut til agn.
Da selskapet gikk konkurs, måtte han se seg om etter ny jobb.
Snart fikk han kokkejobb på en 10000-tonner med 45 manns
besetning, som han kokte for, og hver dag bakte han 40 brød. Hver
lørdag var det også kakebakst.
I ungdommen seilte Karl en tid med barken "Rollo» , ført av J. A.
Kristoffersen. Det var en hardhaus til å seile. - La seila stå til jeg gir
ordre. Dermed gikk han inn. Da skuta hev seg noe forskrekkelig
kom han ut på dekk igjen og ropte: - Ta bramseila, da!
Da Karl Finne sluttet på sjøen, drev han fiske. Det er mitt liv. Jeg
hadde 50-60 ruser og .en del ål- og hummerteiner. I fem år var jeg
bacl.emester på badet i Grand bakken, kirketjener i Metodistkirken,
og en tid gikk jeg til og fra Sannidal på nødsarbeide og hadde 8
kroner dagen.
Jeg var alene om å støpe grunnmuren til konditor Børresens
bakeri og grøftet rundt.
Etter sitt fylte 80 år drev han fortsatt med fiske til husbruk og
salg.
Karl Finne er gift med Hilda Jensen, og de har hatt fem barn. I
den sørgelige jernbaneulykken på Hjuksebø i slutten av 1940-årene
mistet de en datter med et 1% års gammelt barn.
115