Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Før jeg setter de siste ord <strong>på</strong> Verket - Forordet, viLjeg minne om et<br />
vers av Arne Garborg:<br />
Her ligg dei grav i grav,<br />
frå hei og ned til hav<br />
som stridde so.<br />
Gud sign kvar ærleg svein<br />
som søv der under stein<br />
Gud sign dei kvar og ein,<br />
der dei er no.<br />
Kragerø, 4. desember 1979.<br />
Bjarne Moe Gumø.<br />
Fra de hvite seils dager<br />
En skipskaptein vi aldri bør glemme<br />
Anton Simonsen tilhørte en gammel god sjømannsslekt. De var 9<br />
søsken, 6 brødre, fem tok til sjøs, tre ble skippere, to seilte som<br />
styrmenn.<br />
Som reder hadde kap. A. Simonsen Simon Wiborg. Han bodde<br />
ved Stabbestad. Han eide to barker «Vallentine» og «Cort Adler».<br />
Han var også iseksportør og drev i den store tjenna ved Stabbestad<br />
som folk flest kalte Wiborgtjenna. Derfra gikk isen i renner ned til<br />
ishus, over en plan og i skuterommet. Isen førte han ut helst med<br />
sine to nevnte barker.<br />
Det var barken «Vallentine» Anton Simonsen førte i mange år,<br />
og svigersønnen Thor Thoresen fra Skåtøy førte «Cort Adler». Om<br />
vintrene når skutene lå i opplag, var Thoresen gjerne formann <strong>på</strong><br />
issjauen. «Cort Adler» ble senket av tyskerne i 1917, og alle omkom.<br />
Det var <strong>på</strong> «Vallentine» Anton Simonsen gjorde seg så berømt,<br />
for han førte 150 islaster til Ostende, en rekord. Dertil seilte han is<br />
til en rekke andre byer ved Nordsjøen.<br />
Da kaptein Simonsen hadde ført 100 islaster til Ostende, gjorde<br />
byens autoriteter og borgere fest for ham og han hadde flotte gaver<br />
med seg hjem.<br />
Da han førte Vallentine med den 150. islast, den siste, ble det en<br />
storslagen fest igjen, for den norske kaptein som var bedre kjent og<br />
avholdt i Ostende enn i sin fødeby.<br />
Byens ledende menn, kommiteen, planla festen i god tid, så<br />
skipper og mannskap ante lite om hva som foresto da de klappet til<br />
kai med sin islast. Og da alt var losset, begynte festlighetene som<br />
alle nå, litt forut, fikk vite om. Skuta var ryddet til fest med flagg og<br />
vimpler. Det lavet av blomster og annen pynt i kapteinens kahytt.<br />
Alle var festkledde. Det lå en rød løper fra landgangen over kaia til<br />
stedet der talene skulle holdes og høytideligheten skulle foregå.<br />
<strong>Norsk</strong>e representanter tok også imot den berømte og avholdte<br />
7
Change language