Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

Mr. Gething, kaptein Ingvoldsen på «Quos» og kaptein Rasmussen
på «Athene» gikk der ned med slepebåten og fant «Høvding» med
avvasket dekk og stevner under vann, kahytten borte, og skipet er
totalt vrak. Det er intet å gjøre ved den. Det stakkars mannskapet
hadde ikke noen sjanse til å berge seg.
Søndag 10. januar var det ofring i Kragerø kirke til de etterlatte.
Pastor Sven Rud Gunderson anmodet folk om å møte opp og gi. En
forretning i Kragerø loddet ut to kjoler til inntekt for de som satt
igjen. En avis slo til lyd for en landsinnsamling.
De omkomne fra barken «Høvding» var:
Martin Holm Pedersen, kaptein. Knudsen, styrmann. Herman
Andersen, bestemann. Isak Isaksen, jungmann, Isak Tovsen, matros,
disse fem var fra Kragerø. Carl Sørensen, Skåtøy, Ellef Jørgensen,
Skåtøy, Albert Fredriksen, Stensund, Ottomar Peterson,
svensk borger, Peder Amundsen, stuert.
De omkomne fra «Tenax»:
Kaptein Knut Andersen fra Stråholmen. Han var nygift og først i
20-årene. Styrmann Hans Olsen, styrmann Olaf Olsen, stuert Adolf
Olsen, matros Hartvig Hansen, lettmatros Adolf Olausen, lettmatros
Anders Nicolaisen, lettmatros Karl Johannesen fra Tønsberg.
Nesten alle var fra Kragerø og Skåtøy.
Det ble mange enker og faderløse i Kragerø-distriktet den julehelgen.
Begge skuter var assurert - lasten delvis.
(Skrevet 1967)
Sterke-Jakob fra Bamble
For over 100 år siden bodde det en mann ved Bamblelandet som
hette Jakob Nilsen. Han ble i sin tid regnet for distriktets sterkeste
mann. Far hans var sjømann og f6r med seilskuter.
Jakob vokste opp i et fattig hjem og måtte i ung alder være med
mor og slite mens far var til sjøs. Da gutten ble noe eldre, drev han
med litt fiske.
Det var en sterk «plugg», kreftene økte ved sunt liv og arbeid i
frisk luft, og snart kunne ingen måle seg med Jakob i krefter.
Han tok snart til sjøs, og i marinen la alle merke til kjempen -
drøy var han i sko, klær og matveien.
Straks han var kommet ombord, gikk han til sjefen, og sa at han
måtte ha mere mat.
«Hva for noe? Får du ikke din porsjon du, som de andre? » «Jo,
men det er for lite for meg!»
56
f
«Ja, kan du gjøre to manns arbeid, så skal du få dobbel porsjon,
ellers får du nøye deg med det samme som dine kamerater.»
Da gikk Jakob forut, tok en kanon, bar den akterut og la den pent
ned fremfor føttene for sjefen. «Nå kan du be to mann bære den
tilbake.» Fire mann hadde full jobb med å få den på plass.
Snill var gutten som bomsterke karer ofte er. Det skulle mye til å
få ham sint; men når han først tente, ja, så var det best å holde seg
unna; da hadde han vanskelig for å styre seg.
Jakob var i grunnen ingen slåsskjempe, dertil var han noe sen i
vendinga. Han likte ikke slagsmål og deltok sjelden i denslags,
bare i nødsfall når han så noen led overlast. Da tok han ordentlig i.
Flere så Jakob tok «kranglefanter» og la over kne og ga dem noen
kraftige klaps med sin flate hånd i «podixen» (baken). Etter en slik
medfart gikk de stilltiende bort - en god kur og så flaut!
Stundom tok Jakob urostifteren i nakken, løftet ham opp fra
dekket, ristet ham litt, og sa at nå fikk han holde fred. Slik tok han
2. styrmann ombord i barken «Linda». Denne dengte løs på en
unggutt, slo ham i dekk så knærne hans tok slik skade at gutten
fikk vann i begge etter hjemkomsten.
Det sto stor respekt av Jakob i den tid han var i marinen, noe
offiserene benyttet seg av. Når det sto noe på, ropte de: «Kom hit
litt, Jakob!»
Etter orlogstjenesten tok han til sjøs igjen og seilte en tid på
57