Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

I
I
Det har aldri vært meningen med det sterke offentlige engasjement
at private eiere skulle få råde helt fritt i eget hus?"
Mot slutten uttrykker Kari Lie et sterkt ønske:
«La ikke barnehavene bli det område åndskampen i vårt land
skal slå sterkest ut.» Kari Lie føyer også til: «Jeg vil ikke som K.M.
Bondevik sette påstand i noen retning om hvem som forkludrer
realitetene. Enhver person som er engasjert i saken får stå fritt å
gjøre sine egne refleksjoner».
Ikke bare vi eldre, men også mange andre mener a,t nå er det på
tide for styret i Norsk Lærerlag og red. i Norsk Skoleblad å sette
punktum i striden om barnehavene, nettopp fordi det er en sak for
Storting og kommuner å rydde opp i.
Har arrestanten penger, så la ham betale skyssen
Da «polti-Otto» gikk 28 timers vakter og opprettholdt ro og
orden i Kragerøs gater sammen med tre andre konstabler
Polti-Otto har fylt 80 år. I kirkeboka heter han Johan Otto Nilsen;
men da han patruljerte i byens gater, sa vi alltid «Polti-Otto» - da
hørte han med i bybildet. Det var en real og pliktoppfyllende
politimann - en håndfast kar.
Han var først sjømann i 12 år - siden polis i 30 år, - seilte som
dekksgutt, jungmann, fyrbøter, donkeymann og 2. maskinist.
Otto tok til sjøs i 14 års alderen i 1908 som dekksgutt med jungmanns
hyre kr. 18,- pr. måned. Sin første tur gjorde han med D.S.
«Roma» - tilhørende O.A. Lindvig. Jørgen Farsjø var skipper; besetningen
var på 12 mann. De hadde islast til England. Den båten
var jeg med i 9 måneder og 12 dager, sier Otto. Ombord i «Roma»
levde vi som «grever», og Otto Malmberg var en flink stuert, 2.
maskinisten het også Otto.
En gang holdt vi på å bli brukket ned ved Lands End, og båten
ble stygt ramponert. Vi måtte sette kurs mot Norge. Mitvinters
kom vi til Kragerø - råk måtte skjæres så båten kom inn ved
Heuchverven; den ble reparert i Porsgrunn.
Neste gang tok Nilsen ut med Langesundsbåten «Sara». Der
levde de så dårlig at folk til stadighet rømte. I London rømte 7 på to
kvelder - i Stockholm 3, og der ble stuerten sparket i land. Jeg
måtte hjelpe til i byssa, sier Otto - og bære mat, oppvarte skippe-
122
ren. Da vi neste gang kom til England, fikk vi ny stuert - en svenske,
men maten ble dårligere enn noensinne; - han fikk vel for dårlig
å stelle av.
En jul lå de i St. Petersburg, og på julaften ventet de ekstraforpleining;
men fra byssa fikk hver mann en kjøttkake «preserva»
delt i to - og så godt som uspiselige poteter.
- Dufå7· bære stigen da Langkjær.
- Nei, vi trenger ingen stige, jeg løfter deg opp Peder.
123