Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

var ivrige kappseilere, og Johan var også skarpskytter. Et år ble
han Telemarksmester.
Flere har fortalt om det berømte løpet. Min mor hadde sine barnog
ungdomsår på Lovisenberg født i samme år som tvillingene.
Hun så løpet og husket de to yngste som noen sjeldne pene og
kjekke ungdommer. Martin førte seg så nydelig på isen.
Løpet gikk for seg på Hellefjorden nokså langt inne i nærheten
av Berg. Der var isen glimrende, speilblank og hard. De hadde først
prøvd seg på fjorden og Skjærskjenn, men der var isen bløt.
Det var meningen at verdensmesteren Axel Paulsen skulle ha
møtt Martin. Paulsen hadde nylig kommet hjem fra U.S.A. med
amerikansk mesterskap med premier, medalje og berømmelse.
Det var turnforeningen i Kragerø som absolutt ville ha en match
mellom de to.
Men Paulsen ble forhindret og sendte stedfortreder G. von
Krogh som ble regnet for å være hovedstadens tredje beste løper.
Krogh var handelsreisende og kom innom. I hans følge så man
flere flotte bykarer, Nicolay Wiborg var en av dem.
En mengde tilskuere møtte, og spenningen var stor. Det vrimlet
av guttunger som ivrig beskuet den stilige løpers drakt og «skeiser».
Dybvik hadde alminnelige klær og stokkskeiser med hjemmesmidde
jern med stokker - helst av bjerk og kunne på ingen
måte sammenlignes med moderne lengdeløp. .
På Helle brukte de å ta stykker av kasserte sirkelblad og laget
skeisejern (stål). De viste seg å være svært gode. Det fortelles at
Martin slipte sine «skeiser» etter alle kunstens regler hos den flinke
smeden på Helsøya, den siste som bodde i det gamle huset.
De aller fleste holdt på Kristiania-mannen som favorit. Martin
var en høy, kraftig kar og var på Hamar seminar og hadde konkarde
(merke) i lua. Han var stø og rolig, viste ikke tegn på nervøsitet.
Så bar det av sted, begge med armer på rygg. Ungene fulgte med
et stykke utenfor banen. Omtrent halvveis begynte Martin og dra
forbi. «Ja, men han Krogh har ikke fått farten opp enda,» ropte
noen. «Bare vent: Han slipper nok ikke gutten så langt fra seg.»
Martin bare økte på og hadde krefter i behold. G. von Krogh tok i av
makt, ble sint og var rød i fjeset da han kom inn med Martin langt
foran. «Det var en stor skam å bli slått aven bondegutt,» tenkte han
vel. Det utrolige hadde hendt.
Krogh ble gjort litt narr av. Flere syntes han møtte opp med et
overlegent vesen. Og noen ropte: «Sett deg på rompa, Krogh!» Ja,
slik ble det fortalt.
Flere studerte skjærene til de to. Martins pekte helst framover,
de fleste gikk med mere skrå skjær.
Ingen i distriktet slo noensinne Dybvik på skeiser. Den verste
116
konkurrenten var Thomas Breivik fra Farsjø. Han tjente hos pastor
Bredal i Sannidal. De konkurrerte ved flere stevner sammen med
drangedøler og andre bygde gutter. Av og til var ledelsen foran
Breivik ikke så stor.
Martin Dybvik kunne utvilsomt ha blitt en stor «skeisernester»,
hvis han hadde skaffet seg lengdeløp og lagt seg i trening. Mens
han gikk på Hamar lærerskole, så han Axel Paulsen i aksjon, merkelig
nok, Martin hadde mistet interessen. Skolearbeidet tok all
hans tid. (Skrevet i 1961)
«Pressens skogdag» en mandag i september 1972
ble ledet av skogsjef Sigmund Haave med eksperter
fra stat og fylke
Emne: Tørrlegging av vannsyk myr og skogmark med planting,
gjødsling og etterarbeider er brennaktuelt i dag.
Forrige mandag hadde Telemark fylkeskontor invitert til en
«Pressens skogdag» i Drangedal. Grøfting av vannsyk myr og
skogmark var dagens tema. Dertil fikk vi se resultater fra tidligere
års grøfting av plantefelter samt en grøftemaskin i aksjon på Sandvik
gård som eies av Bernt A. Grøgaard - formannen i Drangedal
skogråd som tok initiativet til innkjøp av nevnte grøftefreser i
herredskogmester Danevads funksjonstid.
Med fullt utstyr kostet grøftefreseren Kopo hundre tusen kroner
og kjøres av Haakon l\fjaanes og Erling Gudbrands.
Fra juli måned har de grøftet like så meget som hele fylket
presterte i 1971 - 31500 meter grøft med 60 cm dybde og skrå
vegger.
Beste prestasjon har vært 535'm på en dag, på gunstig mark har
den kapasitet for 1 000 meter pr. dag og nede i en pris av 40-50 øre
pr. m, det samme som en betalte i 1930-årene.
Freseren har fire bakhjul med en enestående flyte-evne og kan
forsere seg gjennom 50-60 cm tæle, med andre ord en vidundermaskin
- men stein er den ømfiendtlig for. Det var fylkesskogmester
Omtveit som fortalte om maskinens egenskaper.
Myra de grøftet er på ca. 35 dekar med 8 m grøfteavstand som
varierer fra 10, 20, 30 m, alt etter fuktigheten.
Når freseren har gjort godt ifra seg i Drangedal, skal den forflyttes
til andre bygder, gå på omgang.
117