Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

Knutsen gjorde hennes ord til sine og tok oss med til Skiensund
der han tilbragte sin barndom med far, mor og åtte søsken. Derfra
så vi den barske vinter med sund og fjor full av is og snø med
øyboer i pram på bytur med ishake i hendene, en isbryter med
lekter til og fra steinbrudd, Tordenskjold på vei til Strand på isbryting.
Fra sin barndom stanset han ved naboers hjelpsomhet i strenge
vintre når verst det knep, om husfar som løste skudd ved husveggen
på julekvelden og som naboer besvarte, (gammel skikk).
Fra Skiensund der Fjordbåtselskapets båt gikk innom en odde
uten brygge så vi byen med tusenvis av lys, tatt i en belgmørk natt.
Her forklarte han om fotografiske finesser - med lengre og kortere
brennvidde, vanndråpen, tatt på 1/100 sekund, - hol i begge ender,
den lille detaljen tok han med og nevnte jordens kraftkilde som
tvinger frem liv opp av dype snøen når tiden er der -
Fra Skiensund bar det til der en ble ført inn i trange smug der de
måtte måke folk ut av vinduene og en Blindtarm dorgfull av snø.
En dvelte ved vår- og sommerbilder fra byen før og etter sommergjestene
toget inn og mens trafikken var på det verste i Blindtarmen
og langs andre brygger, torgtrafikken en lørdag. Den gamle
torgklokka med Kjøttkontrollen, livet i gatene, rundt kirken, i
parken der Kittilsen er plassert, den gamle bybrønn, der kvinnene
kom sammen, og vi hørte om de gamle skipperhus fra seilskutenes
tid, skutevrak, fullriggere, den store blokka fra Havna,_ - litt av et
kunsthåndverk, - det samme gjaldt boldten på Gunnarsholmen og
Verkssmia på Heukverven er også en sagablott.
Det var festlig å slippe inn i den gamle bakerbutikk på torvet og
se Adolf i full habitt. - På veggen i bakeriet hang den gamle kontrollvekt
- et lite stykke Kragerøhistorie. Og en kan si med Petter
Dass: «Her fikk Herren sin ære og kongen sin toll» - intet gikk
undervektig. Og hvor mange tusen brød det gikk over denne vektskål
gjennom generasjoner i dette merkelige interiøret laget for
hånd på svarvestol og som for alltid er borte.
Snart åpenbarte han skjærgrden for oss i all sin ynde fra Kilsfjorden
til Jomfruland og Stråholmen med øyer, holmer og skjær
innenfor. - En fikk høre fra istiden om hvordan breene formet ut
distriktet med revner, skar og striper der det ofte blomstrer overdådig.
- Vi fikk en god innføring i stedets geologi.
Stråholmen og Jomfruland og skjærgården for øvrig har Knutsen
fotografert til alle døgnets tider og blir aldri ferdig. Og hver
gang han streifer igjennom oppdager han noe nytt. Han ser tingene
med en kunstners øye - legger merke til det minste.
På de fleste sommerbilder står det en nydelig jente, en tenåring i
flatterende stillinger - noe som er med å skape en viss blæst over
96
Sverre's bilder. - Rett som det var fikk fotografen høre bifall fra
salen. Mot slutten tok fotografen oss med til Kreppa og Roligheten
der skuteskippere tok innom med sine mannskaper i gamle dager
og ventet på vind eller maksvær.
Derfra ble vi ført til Berg, bymuseet. De 900 år gamle eiketrær
gjorde et bestemt inntrykk på noen hver. Da Erling Magnusen ble
kronet og på kong Sverres tid var disse eiketrær spede planter, -
sanns ynligvis.
I kveldens løp var vi også innom Valberg og så Kringsjaagården i
ny skikkelse. - «I min barndom var veien til byen så lang, sa Sverre
og slepebåten «Napp» var fantomskipet for meg, og fjordbåten
hette «Nor» siden fikk vi «Tripp».
Og med følgende ord avsluttet han kåseriet: «Vi som vandrer ut
herfra, vi bærer med oss sangen fra havet i ørene og hjertene våre så
lenge vi lever. For det vakreste sted i verden, er der jeg lekte som
barn.»
Reidar Solum takket Rødsten Knutsen for foredraget, og Knutsen
ble varmt takket og beundret for det han hadde å gi.
(Skrevet 1969)
Musikkandakt i Skåtøy kirke
Det møtte mange i Skåtøy kirke ved musikkandakten tirsdag
kveld 8. juli (i 1977) både feriegjester og fastboende støttet opp.
Alle aktørene var meget flinke, og programmet besto av 7 innslag:
orgel og pianomusikk, opplesning, sang, andakt og ofring ved utgangen
til Kronprinsesse Marthas kirke i Stockholm.
Det var vår unge lovende organist Gunvor Fjellheim som åpnet
med J.S.Bach «Fuge» (G) - hennes nummer ved nylig avholdt
organisteksamen. Det var enighet om at hun var meget flink. Det
90 år gamle orgel klang så fyldig og vakkert under det høye hvelv.
To ganger underholdt Gerd 0deheim med opplesning. Frank
Holm sto også to ganger frem til alteret ved pianoet og sang fire
nummer med organist fru Bjørntvedt som akkompagnatør. Gerhard
Dalen med en kamerat, Hans Jørgen Nilsen fra Drammen,
blåste begge trompet og var fantastisk flinke. Det var organist
FJellheim som akkompagnerte disse.
Prost Feen holdt andakten. Innledningsvis redegjorde han for
opplegget, et ledd i sommerprogrammet. En musikalsk stafett har
gått rundt i bispedømmet i en 2-3 års tid. Nå var turen kommet til
97