Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

I I
I '
ten?» spurte Knut. «Ja, Torjus,jeg var innom der i går kveld-rent
tilfeldigvis. Da lå han på det siste. Han snakket så forunderlig.
Torjus ville bort til deg - reiste seg opp, men svimet av - lå stille
som om han var død.
Men så våknet han igjen - smilte og så glad ut og sa: «Akkurat nå
var jeg hos Knut Valle, og han var snill og god mot meg som han
alltid har værb>. Da dette var sagt, sovnet han inn.
Jeg kom innom deg, Knut, for å fortelle det som hendte i natt.
Kan du begripe hva Torjus mente?» Da sa Knut Valle: «Det er mye
vi mennesker ikke kan forstå.» Dermed tok han en gammel bok - et
skittent hefte - som det sto Torjus Olsen på og kastet det på varmen.
For ikke «å bære ut jula» fikk Lucas et par drammer og litt å
bite i før han «stavreb> til sitt hus på Treskalien.
Det sies at Torjus Olsen ble begravet blant bergbrytere på Langø
kirkegård.
Diplom fra Sjøforsvaret til 4 kystvakter i Skåtøy
For lang og framragende tjeneste på Gumøyknuten
Overrakt av stabssjef Stamsø under herredstyrets sammenkomst
på Stabbestad fredag .
En høytidelig og stilig begivenhet var det under Skåtøy herredstyres
årlige sammenkomst på Stabbestad Pleiehjem fredag, da
kommandørkaptein Stamsø, stabssjef for sjøforsvarskommando
Østlandet var på besøk for å overrekke diplomer for lang og fremragende
tjeneste til fire fratrådte kystvaktmenn ved Gumøyknuten
kystvaktstasjon. De fire hedrede kystvaktmennene var kystvaktformann
Ellef Gumø, og kystvaktmannskapene Gerhard Pedersen,
Martin Tallaksen og Elias Bohlin. Sistnevnte hadde ikke
anledning til å være tilstede under festligheten på grunn av sykdom,
men de andre tre var kommunens gjester under middagen og
tok personlig imot æresbevisningen.
Det diplomet som ble overrakt disse fratrådte kystvaktmenn, ble
instituert i fjor høst, og i Sjøforsvarskommando Østlandet er det
hittil delt ut Il diplomer av denne orden, deri iberegnet de til
Skåtøy. Diplomet er ment som en påskjønnelse og takk fra Marinen
til de mannskaper som har tjent som kystvakter i over 15 år og
under hele denne tiden har vist helt igjennom eksemplarisk pliktoppfyllende
forhold.
88
Kommandørkaptein Stamsø kom i sin tale før overrekkelsen inn
på dette og sa blant annet at det ikke er hvem som helst som kan
brukes som kystvaktmann. Det kreves mye av de menn som skal
vakte vår lange kyst mot fiendtlige angrep fra sjøen og lufta. Kystvakten
er heller ikke et alminnelig betalt arbeid, men et æresverv
mannskapene har for fedrelandet.
- De mange kystvaktstasjanene langs vår kyst, sa kommandørkaptein
Stamsø blant annet, har noenlunde det samme arbeidet
som de vardene eller vetene vi har hørt om fra Sagatida. Forskjellen
er bare den at dengang var oppgaven bare å se etter fiendtlige
skip som stevnet mot land. I dag er oppgaven også å se etter
fiendtlige fly. Men prinsippet for begge de to forskjellige vakthold
er det samme. Før i tida varslet man om fiendtlige styrker ved veter
som en tente fyr på, i dag bruker en selvfølgelig linjetelefaner og
radiotelefon.
Kystvaktstasjanene er våre øyne ut mot sj øen, og de er et meget
viktig ledd i vår beredskap. Men til disse stillingene er det selvsagt
ikke anledning til å nytte marinens fastlønte personell. De trenges
andre steder og derfor har vi fulgt det prinsipp å engasjere folk fra
distriktene. Ved hver stasjon er det fire mann, derav en formann.
De har en krevende oppgave, disse menn. Under vanlige forhold,
blir det naturligvis ikke holdt konstant vakt. Da er det bare å se
etter og vedlikeholde stasjonen, men under øvelser og mobilise-
Otto R. Bohlin var kystvakt
fra 1939-1945.
89