Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

More documents

Recommendations

Info

, I I . - Det var kjedelig. Her heter det Holtsås. - Jeg skal aldri ut og reise mer, sa Matilde. - Si ikke det. De er ikke den første som har gjort dette, trøstet mannen. - Hva skal jeg gjøre da? - Jeg skal ringe og be toget vente, og så skal jeg prøve å få tak i en drosje som kan kjøre Dem til toget. Da ble Matilde ille ved. En drosje ville ta mye for en slik tur, og bare 6.25 hadde hun igjen. Mat hadde hun ikke smakt siden klokken åtte. Det viste seg umulig å få drosje, og mannen forsvant uten et ord. Om litt kom han glidende langs linjen med en dresin. - Du får stå bakpå! Hold meg i trøya! Hun så gjorde. Så bar det ivei. Han tråkket det beste han var god . for. Snøstormen og hjulene larmet slik at en konversasjon var umulig. Det var mest utforkjøring og Matilde syntes det gikk fortere enn toget, og redselen økte med farten. Snart frøs hun så tennene klapret. Skjørtene sto rett bakover og truet med å vrenge seg, og oppunder pisket snedrevet. Plutselig føk hatten av hodet, men blås i hatten. Her gjelder det å berge livet og rekke toget. Hatten hadde gjort sin tjeneste og var kjøpt hos Laura Kristiansen for 8 år siden til en pris av 17.23 fiks kontant. Håret ble lurvet og snøvått, det rant også fra nese og øyne. Det stakk som syler i fjeset. I en skarp kurve trillet kufferten av med mange hånde ting i, deriblant et par beksøm til Ole Hans. Da skrek Matilde både høyt og stygt. Mannen bråbremset med den følge at fruen for fram over hodet på ham, og med fru Sivertsens korpus i de dager kunne det ha vært farlig nok. Det var litt aven tungvekter. En kunne ventet at mannen hadde blitt sint da han stolpet ut i den dype snøen etter kufferten. Men nei, han var like blid. Om en stund stanset han igjen, og begge måtte stige av. Dressinen ble satt over i et annet spor. Men nå var de der snart. Det var mørkt nå, og der så de lys. Toget hadde ventet. - Nå må De skynde Dem, sa en stemme, - toget har stått i 25 minutter. To mann hjalp henne opp av skinnegangen og bar bagasjen. Hun var så lemster og stiv av å stå og fryse. - Hvor mye koster turen da? sa Matilde. - Jeg skal ikke ha noe for det. For et prektig mannfolk, tenkte hun. Han burde hatt en klem. Hun tok han i hånden, noe annet var det ikke tid til. - Tusen takk! Så gikk toget. 84 Blant passasjerene hørtes vredesutbrudd da beskjeden kom om togstansen, og banens folk ble kritisert for sommel og rot. De rettet en mengde spørsmål til konduktøren som sa lite, og enda mer amper ble stemningen. To fylliker i bakre vogn tok det med knusende ro og fordrev tiden med å sjikanere sine omgivelser. Det luktet billig fyll av dem og de så fæle ut. Den ene lignet ikke grisen, men det gjorde den andre. Førstnevnte siterte Bjørnson alt i ett: «Vi kommer tidsnok hjem». Og etter hvert utbrudd så han seg omkring og smilte fjollet. Det var noe tragikomisk over hans alkoholfjes. De fikk mange vrede øyekast. Da han som lignet grisen stemte i med: «Sweet home!» var tålmodigheten på bristepunktet. En avisleserne som satt nærmest så skarpt på dem over brillene, reiste seg for å hente konduktøren, men i det samme gikk toget. På Bø stasjon gikk mange av, og da først smatt fru Sivertsen inn i en kupe. På alle stasjoner kom reisende inn irriterte over forsinkelsen, snøete og forfrosne. - Hvorfor er toget så forsinket? Snart var grunnen kjent over hele toget. - Slike dumme, somlekopper skal toget vente på. - Noe så meningsløst. En burde kjøre fra dem, så lærte de til en annen gang. - Så travelt som en har det nå like før jul. Ja, de sa ting som var verre enn dette, mens Matilde satt vis å vis både sint og rød. Så lykkelig og glad hun var da toget seg inn på Kragerø stasjon, kufferten satte hun inn, den fikk mannen hente. - Den gang bodde hun på Tangeheia. Det var ryddig i huset, og det brant i ovnen. Sivertsen hadde vært flink. Det var julestemning i huset. Julaftens formiddag tok fru Sivertsen på seg Oslo-kåpen og gikk til fiskebrygga, og tradisjonen tro kjøpte hun en deilig juletorsk av gamle Andreas Krafft. På turen kikket hun i vinduene til byens beste kåpefirmaer, og der hang smarte kåper som virkelig tiltalte henne. Venninner som hun møtte komenterte ikke kåpekjøpet med et ord. - For en stor skuffelse. Siden har fru Matilde Sivertsen aldri vært i Oslo. Fattigdom, overtro og sådant mere Denne beretningen skriver seg fra den tid da det sto hus og bodde folk på Helsøya - innløpet til Fossing - og like ved Valle. 85
II[ I, , I I I I I I sin tid bodde det en fisker der ved havn Torjus Olsen. Far hans kalte folk Friermannen, for han kom flyttende hit fra Frierfjorden. Fra barnsben av kom Torjus galt avsted. Han brakk et bein og pådro seg men for livet. Som voksen gikk det galt for ham på flere vis - og gjennom livet levde han som den fattigste blant de fattige. Som gammel ungkar ble han gift med Sigrid som tjente på Langøy hovedgård hos verksmesteren ved gruvene. De var gifte bare ett år. Da døde kona i barselseng, og i 3 års alderen dø,de barnet. Femten år etter holdt Torjus på å miste livet under fiske i nesten ny båt som han delvis hadde kostet seg for lånte penger. Båten ble. knust mens Torjus ble berget ved et under. Siden det gikk Torjus så galt, mente folk at mannen på Helsøya måtte være en stor synder. «De synder er størst som ingen kjenner», ble det sagt. Eller - kanskje hans fedre hadde begått ugjerninger, for Herren hjemsøker fedres misgjerning i 3. og 4. ledd. På Valle bodde den gang en mann som hette Knut som eide store områder der omkring. Knut Valle var viden kjent. Han eide både skuter og jakter - drev handel og kysttrafikk og handlet mye med danskene, tok hjem alle slags varer. Hjemme drev han krambod hvor en kunne få kjøpt litt av hvert. Rike-Knut var en god og snill mann som ga bort mat og klær til trengende - helst i det stille. Det var Knut som hadde lånt Torjus penger til ny farkost. Av og til rodde Knut bort til Torjus med en korg varer. Da livnet Torjus opp og så på den snille mannen med øyne som minnet om sorgfulle barneøyne. Valle-mannen glemte aldri det takknemlige blikket i åsynet til Torjus. Særlig om vintrene hadde Torjus det riktig vondt. Stua var skral og trekkfull. Mangen natt lå han søvnløs og frøs - enda han lå fullt påkledd under feIden. Uff! som han verket i beinet - stundom; det var like så vondt som tannverk. Det hendte at vannbøtta var islagt inne om morgenen. På den tid streifet det ulv utover i skjærgården på isen. I måneskinns-kvelder så Torjus mørke dotter på snødekt is - av og til hørte han hyl. -Tenk! de streifet helt ut til Arøy - videre gjennom øyriket til Hellefjorden eller i land ved Dyvika. Torjus ble gammel og venneløs. Siste gangen han var innom Valle og fikk noen matvarer, gikk han derfra for siste gang - det var like før jul. Lille julaften satte snøstormen inn fra syd-ost. Den herjet noe forskrekkelig på sjø og land i flere dager. Annen juledag hadde Knut Valle om kvelden lest om sjøfolk og forlis - gjengangere, og spøkeri - om ånder som viste seg etter 86 døden - mens storm og snøføyke pisket mot rutene og gjorde alt så uhyggelig. Knut fortsatte å lese litt på senga. Til slutt ble han søvnig, slukket lyset, snudde seg mot veggen og sovnet. Ved midnattstid banket det på porten. Knut f6r opp. Det banket igjen. «Hva kunne det være? A, - i slikt et vær!» - Så ble det stille og Knut sovnet og drømte. Gamle, syke Torjus kom hinkende inn og satte seg på sengekanten - og sa med myndig stemme: «Bli liggende, Knut. Jeg vil sitte hos deg og si deg noe som jeg har tenkt på - lenge. Torjus så ikke ned som han pleide. Med klare, frimodige øyne så han Knut inn i ansiktet - hans stemme hørtes tydelig og fast. «Jeg kan likeså godt si deg, Knut, at jeg har ikke lenge igjen å leve. Jeg skal snart dø. Og de pengene jeg skylder deg har jeg hatt store vanskeligheter med å betale deg. Vil du ettergi meg de pengene, Knut? Min gjeld til deg plager meg sent og tidlig. Jeg er redd for at jeg aldri får fred i min grav. Tenkte jeg skulle tjene godt på fiske, men det gikk ikke bra med meg. Tenk å gå i graven som en uhederlig og forgjeldet mann.» «Ikke tenk på de dalerne du skylder meg, Torjus.» «Ja, da vil jeg takke deg, ogjeg er sikker på at Vår Herre ikke vil glemme deg i din dødsstund. Du har alltid vært god mot meg og andre, mens folk flest møtte meg med ondskap. Du har lettet av meg det kors jeg lenge har båret på. - Takk for alt, Knut! Du skal ikke følge meg til dørs. Snart skal jeg sove i dødsstunden». Så forsvant gamle, syke Torjus - skrittene var lydløse. Knut glemte aldri Torjus' glade ansikt og hans smil på munnen da han tok farvel. Og ute var snøstormen over. Da Knut steg ut av senga neste morgen, forsto han at det sto ikke bra til med Torjus. Han sa til Ole, krambodgutten: «Ta en tur over til ham.» Gutten likte ikke oppdraget og tenkte: «Den gamle skarvefanten! kan det være noe å se til!» Før han tok skiene på seg, sa han til sin husbond: «Best å se etter om han er i live - han skylder mange penger i krambua - over 20 daler.» «Torjus Olsen skylder ingen ting her,» sa Knut. Gutten skvatt til og forsto ingen ting. - Tenk å ha en slik omsorg for den elendige, ekle gamlingen. Nå må verden snart forgå. Da gutten hadde gått, kom Lucas fra TreskalIen i Langøykilen slengende innom til Knut Valle. Han hadde gått over isen på ski med vidjebinding og en lang stav. Lucas satte seg uten å si et ord. Dette var 3. juledag. «En vet aldri når døden kommer,» kom det endelig. «Er noen død her i nærhe- 87
Page 2 and 3:
BJARNE MOE GUM0 Skj ærg å rdshist
Page 4:
Før jeg setter de siste ord på Ve
Page 8 and 9:
II ut i stormfullt vær. Skuta spra
Page 11:
SeiLasen tiL Belfast To dager etter
Page 14:
sette alt ombord i god stand. Etter
Page 19:
tilgitt, enten han kommer som matro
Page 24:
Enkelte var ikke så nøye med mate
Page 28 and 29:
tidig seilte «Tenax Proposite» in
Page 31:
«Nå får du komme far, » sa Jako
Page 45:
tok jeg ut med Oslobåten «Maridal
Page 50:
feste» - - inspisere Carl Johans V
Page 57 and 58:
II I I I Jeg kom hjem etter 1% år.
Page 60:
I1 I na. De som ikke orket å arbei
Page 73:
Gumøy (G) og Langøy (L) skole i 1
Page 91 and 92:
:; du her?» sa den ene. «Og du og
Page 93:
en måned. «De betalte dårlig,»
Page 100 and 101:
Trist å tenke på at Fluør, Garpe
Page 106 and 107:
-' ,'O" " Fra Jomfruland Jomfruland
Page 108 and 109:
Han har vært den store drivkraften
Page 111:
. t -; .. ' . Snart red vi mot Evje
Page 116 and 117:
Sats og trykk: Naper, Kragerø l In
Page 118 and 119:
Fant og folk ... Båtfantene var sk
Page 122 and 123:
fantene og Palmene. Kristian Fant s
Page 124:
Slagsmål og kvinnerov Ved soleglad
Page 135 and 136:
Faren tok fatt i eieren og sa: «Du
Page 138 and 139:
sagbruk, og fisket til husbruk - gi
Page 141 and 142:
sen som var fra Bamble. Stedet het
Page 151 and 152:
Tragisk hendelse En dag senhøstes
Page 153 and 154:
i , I I Arøyfolket ble bedt i begr
Page 155 and 156:
Losen og ulvene Denne historien for
Page 158 and 159:
Den verdensberømte Alfred Nobel Al
Page 160 and 161:
Usedvanlig stor søkning til Skåt
Page 164:
I I Skåtøy Sanitetsforening Foren
Page 167:
spist, reiste man seg og sang følg
Page 171 and 172: I' I Per Thorsen var født i Borre
Page 173 and 174: I II I I 1 ' ,I Avholdt Kjølebrøn
Page 175: I I I I II I teologien for å bli e
Page 179 and 180: Skjærgårdshistorier A V BJARNE MO
Page 181 and 182: Innhold Forord.. . ................
Page 183 and 184: Utbytterikt og interessant skogkurs
Page 185 and 186: fugletrekket om høsten. I 1965 ble
Page 187 and 188: Finbo EUegård med sin selvgjorte v
Page 189: skript og filminstruktøren som i 3
Page 195 and 196: II slåtten. En varm sommerdag gikk
Page 197 and 198: Ottar Sivertsen grep fatt i rekkver
Page 199 and 200: 40000 krigsfalne er flyttet og grav
Page 201 and 202: I I kirken var det også barnedåp,
Page 203 and 204: Vi lekte gjemsel, og hunden fant os
Page 206 and 207: natt». Og alle drosjer i byen sto
Page 208: vær. - De kommer fra Oslo, fra Are
Page 214 and 215: 'I I Il I Skjelettfunnet og sjøman
Page 216: I I «Nei, vil du kjøpe hus og hol
Page 220 and 221: For å korte tiden kom verten inn m
Page 224: I I I ' ten?» spurte Knut. «Ja, T
Page 227 and 228: ; I I II få bilde aven tiur på le
Page 231 and 232: I I I Det skal sies til fru Bjørnt
Page 234: , I I kom ut av flokken med knytted
Page 237 and 238: stad,» det gir 10 fold igjen. En 4
Page 240 and 241: Dette ble bevist i konsentrasjonsle
Page 243: II Otto husker flere by originaler
show all

Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?