Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

For å korte tiden kom verten inn med et puslespill og domino,
dette ble flittig brukt. «Hadde en enda hatt en kortstokk», sa unggutten.
Kvinnfolkene ønsket seg et strikketøy.
Til middag ba madammen dem på ertesuppe. Så deilig det smakte.
Etter en lang kveld og natt våknet Karl Edvard ved femtiden. -
Været hadde gitt seg. De måtte opp, gnidde seg i øynene, var stive
etter å ha ligget hardt, hutret og frøs litt, og foran seg hadde de
hjemveien.
De ble forskrekket da de sto i porten og så snømengden som rakk
opp til vinduene og delvis dekte disse. De måtte også bruke armene
for å komme gjennom snøhavet.
På hjemveien ble det sagt lite, men rodd så mye hardere, karene
med hver sin langåre og jentene med hver sin alminnelig åre.
Vinden spaknet etter hvert. Etter fire timers roing nådde de N orjordet
annen juledag ved ti-tiden, - de to jentene rodde videre '
østover. Karene skulle stolpe hjem, og det ble slit. Noe hadde de
også å bære på.
Uthuset på Norjordet var nesten begravd. En snøfonn dekte
nesten hele endeveggen. Den fonnen måtte de gjennom og de traff
mange slike. Av og til måtte de sette seg i snøen for ikke å bli
sprengt. Ved tolv-tiden rakk de frem til Hovedgården. De måtte gå
ned for å få tak i dørhåndtaket.
Hva kona og barna hadde opplevd det siste døgn av savn og
angst, er en annen historie.
Om morgenen kom Erik, far til Oluf, som han spurte etter. Erik
foret dyrene. Derfra gikk han på ski til Vadvika for å trøste gamle
Anne Marja, som satt i den største redsel for Helga som hun mente
var død og aldri fikk se mere. Karen bodde på Furuholmen.
At Anne Marja hadde fått lite mat i julen og ikke hadde noe i dag,
brydde hun seg ikke om. Verre var det med kua, som nesten ikke
hadde fått mat siden julaften. Erik fant fjøset, det minste han
hadde sett, og helt begravd i snø.
Da han fikk opp døren og kom med høydotten, så den sulten ut.
Det var siste kua Vadvikjentene slet med. Den sto inne både sommer
og vinter og hadde til slutt klover så lange som små ski. -
Jentene slet seg for tidlig ut med å skaffe for til kua, og det ble
sulteforing.
Det ble jubel blant barna på Hovedgården da far kom i god
behold med julestasen og godtene, og de så på far som en som
hadde vært bortreist en tid.
Kona i huset fikk det travelt med å stelle mat. Anne Helene kokte
kaffe, ekstra god, skar deilig julekake, bar frem lutefisk med sennep,
brød og annen bakst.
80
Oluf hvilte en stund, lånte et par ski og rakk hjem i lyset.
Karl Edvard stelte dyrene, gikk til sengs og våknet langt utpå
tredjedag jul, sprek og uthvilt.
Men da var det regnvær, det høljet ned hele dagen, trærne knakk
som fyrstikker borti skogen. Mange måtte på takene og måke, det
så farlig ut for takbrekk.
Om kvelden klarnet det, månen var nesten full, og det ble smellkaldt.
Snøen frøs så hardt at en kunne kjøre på skaren over alt i
skog og mark. Ja, det var noe til julehelg!
Matilde Sivertsen på juleinnkjøp i Oslo
I mange år hadde fru Sivertsen snakket om en Oslo-tur. Hun hadde
hørt så mye prat om de store billigsalgene, og det var særlig ny
vinterkåpe Matilde ønsket seg, en kåpe som ingen av venninnene
hadde maken til, av siste mote.
Du kan vel kjøpe kåpe her i byen, sa Sivertsen. Forretningene i
Kragerø har alltid ført gode varer.
- Ja, men i Oslo er utvalget så mye større og prisene lavere.
_ Du må regne med reiseutgiftene Tilla. Jeg synes det er som å gå
over bekken etter vann, sa den fornuftige Sivertsen.
- Unner du meg ikke en Oslotur? Jeg har ikke vært i hovedstaden
siden byen hette noe annet. Hun ble skarp i røsten, og da tidde
mannen.
Ole Hans var nesten 8 år, og mor hadde lovet ham å få være med.
Gutten hadde en slem uvane. Han sugde (til stadighet) på venstre
hånds pekefinger og grov seg i nesen som hadde tendens til å peke
mot sky. Det var et komisk preg over gutten, og det var vemmelig å
se på manerene hans, spesielt når han var forkjølet. Det var umulig
å få ham fra det.
Det første året på skolen hadde Ole Hans det vondt. Han ble ertet
ubarmhjertig av elevene. Stundom kom også lærerne med ironiske
bemerkninger i den gode hensikt å få gutten til å holde opp. Ole
Hans var ofte i slagsmål og kom mer enn en gang rasende og
storgråtende hjem til mor.
Noen dager før jul tok de båten til Oslo og fikk bo hos en kjenning
i Pilestredet. Der fikk de ligge på en divan. Ved 9-tiden neste dag
dro venninnen med dem til en flott forretning i Storgata. Jo, der var
det utvalg, men ingen ting etter fruens smak. Etter en halv time dro
de derfra til stor lettelse for betjeningen.
81