Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

vær. - De kommer fra Oslo, fra Arendalskanten, fra Skotfoss og
Grenlandsområdet. I juni kommer et musikkorps fra Sandefjord.
Slike innrykk har pågått de siste år og det tiltar.
Hjørdis og Karl er ikke særlig stemt for å komme i avisen. «Vi
trenger ingen reklame», sier de.
Men det er da interessant å lese om flinke folk som satser stort og
har utført det meste selv og skapt en god bedrift selv om den ligger
upåaktet i kommunens utkant.
Pedersen har ikke tenkt å legge opp. For en tid siden sendte han
inn en reguleringsplan for resten av eiendommen med tanke på
videre utbygging.
«Jeg føler at jeg må fortsette,» sier Pedersen. «Det er med meg
som med snøballen, når den er i gang, så fortsetter den å rulle.»
En prat med farmor
Karl Pedersens mor traff jeg opptatt med å stelle tøy, enda hun
nylig har fylt 80 år. «Men det må du ikke skrive noe om,» sier hun.
- Som unggutt kjøpte Ole Pedersen, somjeg ble gift med, Portør
nordre for 3 000 kroner. Det var i 1904. I 1910 solgte han stedet til sin
far, der Julius bor nå, forteller hun.
Vi dro til Amerika, der vi giftet oss. Vi kom hjem i 1914. Da var
Karl bare 2% år. Snart kjøpte vi Portør søndre avlos Jens Sørensen
og gav 4 500 for eiendommen. Her ligger pensjonatet.
I 1925 kjøpte vi Stormyr på Skåtøy og betalte 14 000,-. Snart
reiste Ole til Amerika igjen, og jeg ble alene med seks barn, den
eldste var da 14 år. 17 år drev jeg gården. .
Det var gode tider i Amerika og Ole tjente godt. Han malte
jernkonstruerte skyskrapere, og ble sendt hit og dit av sine entreprenører.
Fra 1932 slo Ole seg til hjemme. Vi satt med to eiendommer i
10-11 år. I 1935 overtok Karl denne. - Slik begynte det altså.
(Skrevet 1970)
Ingen raknende tråd etter skreddermester Anders
Vestøl
85-åringen har kjære minner som gjetergutt i Gjerstad-skogene.
Skreddermester Anders Vestøl fylte 85 år i går, 30 november 1978.
Han vokste opp i Gjerstad, de var 9 søsken hvoran 7 lever. Foreldrene
drev gårdsbruk. Som guttunge måtte Anders gjete, og fra
56
den tiden har han de kjæreste barndomsminner. Han var glad i dyr
og friluftsliv. Men dagen var lang - fra klokken 7 om morgenen til
halv 7 om kvelden, med en flaske sur melk og smørbrød til niste.
Etter konfirmasjonen gikk han en vinter på amtskole i Gjerstad.
Siden reiste han til Risør i skredderlære og ble utlært etter fire år.
Arbeidsdagen var fra kl. 7 til 19, med en times middag. I tillegg
måtte han både fyre og feie. I de to første årene var lønnen kost og
husvær. I tredje året fikk han en dress - det samme i fjerde. Hvis
guttene hadde overtid, fikk de 25 øre timen det siste året.
En dress dengang kostet fra kr. 60-80, sylønnen kom som regel
på 30-40 kroner. Meterprisen på tøy var gjerne 5-6 kroner.
I skredderfaget var det akkordarbeide, kr. 1,50 for å sy en vest, kr.
2,25 for en bukse og kr. 6,50 for en jakke. En riktig flink kar kunne
sy jakka på dagen, men det var litt aven jobb. Det vanlige var to
jakker i uka. Når en svenn fikk seg betalt kr. 20 pr. uke så var det
god betaling, forteller Vestøl.
Da Vestøl var ferdig i Risør, tok han arbeid i Kristiansand, Rjukan
og i Kristiania, der han gikk på tilskjæringskurs en vinter, og
tok snart sitt svennebrev.
Til Kragerø kom Vestøl i 1919, og i juli 1920 overtok han skreddermester
Schønbergs forretning. Han drev med flere svenner og
syersker, og hadde alltid fullt opp å gjøre.
Vestøl var meget dyktig i sitt fag - en kar man kunne stole på, og
etter hvert fikk han mange solide kunder fra distriktet. Man gj orde
klokt i å følge hans råd i valg av stoffer. «Kjøp to bukser til jakka»,
pleide Vestøl å si. «Da har du dress lenge».
Han var bestandig vennlig og i godt humør - passet så utmerket
ved en disk.
Det er morsomt å høre skreddermesteren fortelle fra sine ungdomsår
i Gjerstad. Han kjente så godt Trydalskjempa - Olav Jensen
- ja faren også. Begge var sterke, snille og glad i fine hester. De
ville nødig vise sine krefter.
Olav var en kar på vel 6 fot og veide 145kg. Han fikk aldri stor nok
hatt! Til dress måtte han ha 5 meter stoff, det vanlige er 3 meter eller
litt mer.
Anders Vestøl har vært en aktiv mann i Kragerø både i menighets
- og samfunnsliv. I en årrekke har han kjempet iherdig for
avholdssaken. Frikirken har vært hans menighet, og han har vært
en av lederne der, og en flittig søndagsskolelærer.
Vestøl har vært med i forliksråd, helseråd, medlem av styret i
Kragerø Sparebank - en tid også styreformann.
Han har også deltatt i det politiske liv, således medlem både av
bystyre og formannskap, der han representerte Venstre. En tid var
han varaordfører.
57