Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

telettelser, men fått avslag. Dette irriterte Eide meget. Han sa stortingsmennene
sin mening og kom til slutt med følgende kraftsats:
«Jeg skulle ha lyst til å sende dem ut i Nordsjøen alle sammen.»
Han fikk reprimande. «Det gikk ikke an å snakke slik om vårt
folkevalgte Storting fra NRK,» fortalte Eide oss. Mange moret seg
nok over dette; menneskene er skadefroe.
Den berømmelige tale resulterte i at Eide og frue ble invitert på
Svalbardtur. Men på hjemturen fikk han hjerneblødning og ble
meget syk. I flere somre etter dette kom han til Gumøy; men det
var så vondt å møte ham nå. Noen år før, sa han dette: «Når jeg skal
dø, ville jeg ønske det kunne skje fort, momentant.» Det gikk
motsatt.
Så fikk vi da høre fra Oslo at den store skuespilleren var død,
kongen av Gumøy. Et par år etter var også Anund borte. De to var
nok vidt forskjellige, men på tross av dette gikk de godt sammen,
og de hadde et godt hjertelag. Vi naboer savnet dem sårt. De satte et
visst preg på omgivelsene og sommerlivet i Langårsund.
Vertsfolkene på Portør Pensjonat satser på
forlengelse av sesongen
Overstyrmann Karl Pedersen er blitt rutinert pensjonsvert
Før krigen var det minst 10 pensjonater i daværende Skåtøy kommune.
I dag er det kun - Portør Pensjonat. Vertsfolkene, Karl
Pedersen og frue, begynte i det små. I den første tiden var det
nærmest som en ansøksdrift å regne. I dag er Portør Pensjonat
med sine 40 senger ikke noe ubetydelig etablisement innen reiselivssektoren.
Karl Pedersen var i sin tid sjømann, og da han i
slutten av 60-årene gikk i land for godt, var han overstyrmann. I
1960 tok Pedersen og frue for alvor fatt på utbyggingen av pensjonatet.
Pedersen utførte mye av arbeidet selv, men hadde den
landskjente arkitekt professor Knut Knutsen som sin gode rådgiver.
Han hadde hytte i nærheten, og tegnet både nybygget og de
forandringer som måtte til i det gamle. Foruten hovedbygningen,
med ca. 180 kvm. i to etasjer, disponerer Portør Pensjonat i dag tre
hytter og et nybygg - «sovehus» som nylig er ferdig.
Vi bygget først to gamle hus sammen, sier verten, rev ut delevegger,
rettet opp gulv, det var skakt og skjevt slik det er i gamle hus, la
jernbjelker og satte inn nye vinduer.
Spisesalen er ganske sommerlig.
Siden bygde vi til en vinkelbygning mot nord med kjøkken,
54
Portør Pensjonat som datter og svigersønn har overtatt.
oppholdsrom for familie og betjening, vaske- og strykerom og en
liten butikk. Mye av dette var vinterarbeide og selvgjort.
Brannloven av 1966 påførte oss både «psykologiske bekymringer»
og store utgifter - ja, utgifter i tusenvis av kroner, sier
Pedersen. Nesten alt måtte legges nytt. Både kloakker og tankanlegg.
Vi har utmerket drikkevann på Portør Pensjonat fra en brønn
som aldri tryter, - ikke engang i de tørreste somre.
Ikke nødvendig med noe luksuriøst
Begge sier: «Det er ikke flott her, men gjestene liker seg slik som vi
har det. Om sommeren kan vi bare ta imot en brøkdel av dem som
søker.»
Fra rommene, særlig ovenpå er det en herlig utsikt mot havet
som byr på så mange forandringer i storm og stille. Gjestene bader,
soler seg og fisker, og fisken smaker aller best uti havgapet.
Fru Pedersen står for all matlaging både i og utenom sesongen.
Hun liker å ha gjester rundt seg. Både vertinne og vert er blid og
hyggelig.
«Gjestene er greie å ha med å gjøre», sier de. Noen kommer igjen
år etter år. Dessuten tar vi imot foreninger, pensjonister og andre
sammenslutninger. De kommer hit på weekend eller dagsturer.
Her holdes funksjonærkurs som ofte avsluttes med festlige sam-
55