Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

natt». Og alle drosjer i byen sto til folks disposisjon den kvelden.
De kunne bare rekvirere, rederen betalte.»
Anund, Eides håndgangne mann,j. i 1889.
Nærmeste naboer til Eide var Anund og mor hans Helene. De
bodde i Gånnvika. Eide satte stor pris på dem. De var så snille.
Derfra fikk skuespilleren så deilig melk med tykk fløte. «Den lå
oppå som en feId, » sa Eide. Kua til Helene var makesløs, og den
fikk leve i tyve år. Helene sendte stundom moreller og blomster
over med Anund som rodde innom hver gang han skulle til byen.
Anund gjorde ærend for Eide, slo graset og hjalp til med mange
ting. Anund var Eides stallare, hans håndgangne mann. Egil Eide
kalte seg konge; noe vi skal komme tilbake til. Han spilte jo så
mange store roller i sin tid.
Anund var ærlig avholdsmann. Eide hevdet et annet syn. De var
meget uenige, men respekterte hverandre etter hvert.
En gang tørnet de sammen. Anund skulle hente en pakke på
jernbanen og fikk følgebrev med. Pakken viste seg å være fra
Vinmonopolet. Anund ble het i øreflippene og ville helst gått fra
den på disken. Han ble meget sint, noe som sjelden hendte. Jo, han
la den uti prammen med et plagg over. Han traff Eide på tunet og
tok bladet fra munnen: «Pakka ligger i prammen; du får hente den
sjøl. Hadde jeg visst hva den inneholdt, ville jeg aldri ha hentet
den.» Eide ble jo rasende og føk opp som han hadde for vane. En
kunne vel ha hørt ham ned til Kreppa. Men pakka måtte han ta
hånd om selv. .
Neste dag kom Anund inn på tunet med tent pipe full av skråtobakk,
lo og var i perlehumør, og Eide var likeså blid. Anund hadde
så dårlig pram. På hjemveien fra byen sprang den lekk, bunnbordet
løsnet. Anund rodde for livet inn til Midtfjordskjær og dro
prammen innpå. Der satt han til hjelpen kom. Neste vår forærte
Eide en ny pram til Anund.
Den første sommeren han var her, var vi sammen i et bryllup.
Eide var kjøkemester og en enestående sådan. Samme natt kjøpte
han en holme, og de utropte ham til konge over Gumøy.
Etter en middag på slottet en gang, ble Eide stående alene å
snakke med kongen som var så hyggelig at skuespilleren glemte
seg helt bort, ble nok altfor familiær og kom i skade for å si du til
kongen. Samtalen endte med at Eide ba majesteten om unnskyldning
herfor, men kunne ikke dy seg for å komme med følgende
replikk: «Jeg har spilt så mange store keiser- og kongeroller i min
tid at jeg av den grunn har så lett for å behandle mine medmennesker
ovenfra og nedad». Kongen lo hjertelig og var med på spøken.
52
Bjarne Moe Gumøs gård Rønningen br.nr. 11 ved Langårsund.
Gumøs tre sønner overtok gården i 1977.
Eide var interesssert i ungdomslaget og flere ganger leste han
opp på Fjordglimt og samlet mange folk. I 1928 hadde han Olafr
Havrevold med. Det var regnvær så Eide måtte lese: «Terje Viken»
innendørs. Siden leste han «Aases død» med musikkledsagelse.
Og 29. mai var det 40 år siden lokalet ble innvidd.
En deilig juli-søndag i 1935 hadde leverandørene i Kragerø
Meieri skjærgårdstur. Kragerø Sangforening og Bymusikken var
invitert, og alle tok inn til Fjordglimt om ettermiddagen. Mange
sommergjester møtte frem, for Eide skulle opptre.
Underholdningen gikk for seg ute. Der ble holdt taler, sangere og
musikere sparte seg ikke. En traust bonde fra Sannidal kjent for
sine muntre opplesninger i hjembygda opptrådte først. Han var
ikke særlig villig og begynte å si dette:
«Det er ingen mening i at jeg idag skal lese opp på denne festen
sammen med Egil Eide. Jeg føler meg som en spurv i tranedans.»
Han fikk med en gang publikum med seg, og Eide moret seg over
replikken og sa etter på:
«Jeg synes Ola var flink.» Begge fikk stor applaus. - Det vi
husker best var hjemreisen ved solefall da båt og lorje tøffet ut
over Kvernkilen. Musikk- og sangere ga sitt beste. Vedmodig å
tenke på at så mange av disse er borte for lengst.
Etter krigen leste Eide opp i radioen fra Oslo og hyldet den
norske sjømannsstand som nylig hadde søkt Stortinget om skat-
53