Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

I
I kirken var det også barnedåp, altergang og offring til bibelarbeidet.
Toastmaster ved arrangementet i Sjømannshjemmet var styrer
Halvor Halvorsen, menighetsrådets formann, som ønsket velkommen
til bords. Jorunn Kaasa leste tre dikt skrevet av hennes
mor Edith Kaasa: «Senhøst i Skåtøy», «Den store mester» og «Signet
av Herren er alle år». Det var et populært innslag som fikk
sterkt bifall. Begeistring vakte også toastmasters forslag om å
synge sanger fra skolestua «den gangen».
- Dette er i hvertfall ikke noe gamlehjem, så godt som dere
synger, bemerket Jacobsen etter sangene:
Under «ordet fritt» talte 3 av gjestene, klokker Jens Sagatun,
Arne Madson og Sverre Kjenndal, som takket og rundet det hele av
i humørfylte vendinger. Sagatun kunne fortelle at den tids konfirmanter
ikke hadde det fullt så lettvindt som i dag. Han og to andre
var gjetere på Ørviklandet, og de rodde til Kragerø hver gang de
skulle til konfirmantundervisningen.
Jens Sagatun avsluttet samværet med kveldsandakt og deretter
lyste presten velsignelsen over forsamlingen.
Hesteprat i Farsjø-grenda
Helt fra min ungdoms tid har jeg hørt mye om den jevne, gode
velstand som alltid har hersket i Farsjøgrenda. Først for en tid
siden fikk jeg syn for segn, da Ole Tveit og jeg bilte inn i tunet på
Midtgarden der Per og Harald Farsjø holder til med sine respektive.
Det var hester vi var kommet for å se og snakke om, travere.
Gården ligger høyt og fritt like ved veien med flott utsikt mot
Farsj øvannet.
Uthusene var nye i 1952 da snekkere arbeidet for kr. 2,50-3,00 pr.
time. «De gamle var helt falleferdige,» sa Per. «Låven og løa står på
bygdetunet, resten satte jeg fyr på».
I 1961 var våningshuset ferdig, nytt fra grunnen av. Byggmester
Johannes Waasjø oppførte det, et prektig hus, to etasjes og vel så
det, fullt moderne og praktisk innredet. Per plasserte seg i annen,
sønnen i første.
Per som nå nærmer seg 74 år har vært en driftig og framsynt
mann som slo til før den enorme prisstigning med moms på toppen
tok til.
Vi kan vel være enige om at odelsgutten kom så å si til ferdig
bord.
42
Om litt kom Harald inn på tunet med traverhingsten Glimt, åtte
år.
«Jeg må trene den hver eneste dag og venter meg mye av den,
teknisk sett er den meget god. I fjor tok den fem førstepremier av
elleve starter,» sa han.
På beite hadde han fire gående og tar imot til fors-hester som
tilhører andre.
Vi dro forbi uthuset og traff først på den 16 år gamle avlshoppe,
Eli Donna, som har hatt ti gilde foler, flere ble gode travere. Datteren
Borklill, 7 år, har alt løpt inn kr. 60 000. I år har den fole.
Forpakter Folkvord overtok den. Femåringen, hingsten, Donn Piril,
har løpt inn ca. kr. 10 000,-.
Etter å ha sett hestene ble vi med inn til kaffekos, røyk og hesteprat
og beundret alle premiene.
Interessen for travsport tok til for alvor med hingsten Opal, - født
på gården i 1952 av førsteklasses stamme. Opals mor var da 19 år.
Av 193 starter ble den disket bare en gang for urent trav, enestående.
I sin tid løp den inn kr. 85 000 og tok 28 førstepremier og 18
pokaler, 23 skjeer, gafler og kniver av hvert i sølv, en del sølvteskjeer,
en flott tinnkanne, bare for å nevne det gjeveste.
Største varpet laget Opal på Mysen i Østfold der den tok Mo-
Per Farsjø - til venstre - med "Stjerne Flisa». - Til høyre - Thorvald
Kristensen med «Donn Piril» på Tyvand 1975 .
43