Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

II
slåtten. En varm sommerdag gikk Per og slet som en tyrk, med
svettedråpene dryppende fra nesetippen. Det var forresten lørdag,
og han bestemte seg for å ta et bad nede i Kvernkilen, en riktig
storvask. Det kunne trengs. Josefine hadde for lengst begynt å
klage over svettelukten som fulgte ham i sengen. Nå skal jeg
skrubbe meg og såpe meg inn så kjerringa skal dåne av bare godlukten,
tenkte Per da han ut på kvelden ruslet ned til sjøen.
Borte på svaberget spente han av seg den gamle buksen, skjorten,
sokkene og hele stasen. Han tenkte å sette seg i sanden, der
vannet var grunt. Han kunne ikke svømme.
Nå gikk det ikke bedre enn at han gled på en stein og havnet ute i
vannet med et plask. Der lå han og kavet og gapte som en fisk på
land, men så fikk han også en «flygende start» på badingen. Forresten
var det ikke dypt. Han fikk snart fast grunn under føttene, og
så satte han seg trygt på grunt vann og tok til å skrubbe seg mens
småbølgene skvulpet omkring ham.
Med ett syntes han det var noe som begynte å lee seg under ham.
N ei, kanskje han tok feil. Det var riktignok som om det også sved,
men det var vel bare rimelig, tenkte han, at det måtte svi når baken
hans en sjelden gang kom i berøring med saltvann.
Nei, nå ble det for ille. Han fikk de stive beina inn under kroppen
, ,
---- -
Kvernkil-stua i vinterdrakt.
30
og støtte seg med begge hender for å komme seg opp. Sannelig var
det ett eller annet som klamret seg fast og fulgte med opp av
vannet! Han prøvde å slite det løs, men forgjeves. Et uhyre med
sugende armer viklet seg om ham bakfra, rundt lårene.
Per satte i et gaul og la på sprang.
«Ta det, ta det!» skrek han da han kom fram til huset, og han
veivet med armene som en avsindig, mens han hoppet omkring og
bar seg.
Først trodde riktignok Josefine at mannen hennes hadde gått fra
forstanden. Hun stod der himmelfallen på trammen, til det endelig
gikk opp for henne hva som stod på. Men da viste hun seg også
handlekraftig nok. Hun f6r inn, trev forskjærskniven, og så måtte
blekkspruten bøte med livet etter at hun hadde kuttet over noen av
fangarmene. Men Pers akterspeil var også oversprøytet med
blekksprutens væske, så han hadde lite igjen for at han hadde
skrubbet av seg noe av skitten i sjøen.
Resten av lørdagskvelden måtte Per pent finne seg i å bli skrubbet
av Josefine. Verst gikk det ut over akterspeilet. Men Per kom
iallfall den kvelden i seng så ren som han ikke hadde vært siden
konfirmasjonen, og vel så det.
Og Per tok ikke flere bad i Kvernkilen, det folk vet om. Det ble
sagt at han holdt seg til vaskebaljen på Josefines kjøkken etter den
dagen.
En svartjulaften i småbyen
Noen dager før hadde værgudene sendt snø med fint føre, men
om morgenen nevnte dag kom omslaget. Det kom et voldsomt
regnvær som varte hele dagen, kvelden og langt uti de små timer.
Så fryktelig glatt det ble på byens gater. Rett som det var gikk en
hederlig borger over ende i slapset. A fy, A fy.
Om kvelden var det fest på lokalet, og de måtte reise i båt over
vannet. Ottar Sivertsen og frue hadde bestemt seg for å reise ut og
bestilte følge med en mann som startet fra Køhlers brygge kl. 18.