You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
skript og filminstruktøren som i 30-årene laget de mest vellykkede<br />
norske filmer, som «Gjest Bårdsen», «Fanb> og flere.<br />
Min kone mener at han sov i nabohuset. Hun husker at en dag<br />
På 70-årsdagen(1939) til Bergliot Ibsen. Til v. sønnen Tancred til h.<br />
Sigvard Strandsted.<br />
18<br />
kom hesten stormende ut av stallen, mens våre barn (5 og 8 år) og<br />
Ibsens oldebarn tumlet utenfor. Da sprang rittmesteren himself<br />
mot den, greip den i luggen og stoppet den løpske hesten. Jeg<br />
minnes Ibsen spaserte <strong>på</strong> våre kronglete veier, og hadde spaserstokk<br />
med sølvhåndtak. Han reiste etter noen dager. Fru Ibsen og<br />
selskapsdamen hadde reist med buss fra Italia og gjennom kontinentet,<br />
en anstrengende reise, som regel altfor varmt.<br />
«Skulle vi ut et nødvendig ærende måtte vi gå <strong>på</strong> skogen», sa fru<br />
Ibsen <strong>på</strong> sin spøkefulle måte.<br />
Det var meningen at Lillebill skulle komme <strong>på</strong> besøk, men da<br />
måtte en av døtrene reise til Aulestad. Ingen av dem ville reise, og<br />
Lillebill kom ikke. Da sa hennes svigermor: «Har dere sett Lillebill?<br />
Hun er så søt og fortryllende. Det er synd hun ikke kan<br />
komme». Litt aven skuffelse (ikke minst for Bjarne).<br />
Hushjelpen har fortalt at alle satt rundt frokostbordet, og når<br />
mormor viste seg, reiste de seg opp og sto til hun hadde tatt plass.<br />
Av barna husker vi helst fire-åringen Henrik og Elenores 15-16 år<br />
gamle datter Berglj ot. Hun var meget pen - hadde et fint behagelig<br />
vesen, og virket blyg.<br />
Bergljot var med da vi kjørte inn det siste lasset med høy fra<br />
Gangedalen - der trosten gjennom generasjoner hadde plantet<br />
mange slags morell trær - et eldorado - men i dag er trærne utslettet<br />
og det er slutt foryngelsen.<br />
Henrik fulgte så gjerne med når vi beveget oss rund t i husene og i<br />
hagen, og var interessert i husdyrene.<br />
Om husværet var altfor trangt for en så stor og berømt familie,<br />
klaget de ikke. Vi hadde inntrykk av at de likte omgivelsene med<br />
gran og løvskog, og stier tråkket av hest og ku . . . og med Langårsund<br />
like ved.<br />
Skjærgårdsturer<br />
Vi hadde fire slike turer med gjestene. Fru Ibsen var med <strong>på</strong> tre.<br />
Kjøpmann Algot Carlsen hadde hytte <strong>på</strong> vår eiendom, og som kalte<br />
seg husmann. Han stilte sin båt til disposisjon, og jeg var med som<br />
mannskap. Bare vi to merket at båten var «innatt» en båe i et sund<br />
ved Kjærringholmen.<br />
Da fru Ibsen gjerne ville se huset til Strandsted, tok jeg en tur<br />
med henne rundt Langøy. Kvelden var rå og litt tåkefull mot slutten<br />
av turen, og fruen fikk forkjølelse, snev av bronkitt. Hun ble<br />
sengeliggende og dr. Landaas besøkte henne to ganger - han gjorde<br />
henne snart frisk, og hun fikk godhet for legen.<br />
Finbo Ellegård hadde en vellykket tur med Ibsens i solgangs brisen<br />
en dag skjærgården åpenbarte seg i sin deilighet.<br />
19