Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

Marie og Knut F. Gumø som drev Sveivdok bro 3 på østre Gumøy i
mange år.
siden. Noen bedring ble det ikke etter at Skåtøy ble innlemmet i
storkommunen.
Jomfruland og særlig «Skåtøya» har fått million-investeringer,
mens det øvrige østre øydistrikt har ligget rent i bakevja.
Vil gjerne nevne følgende: Noen av våre besteforeldre i Gumøy
krets kostet i sin tid kretsens skolehus for egne midler, og kommunen
overtok huset i foræring. Vi skal ikke snakke høyt om hvordan
kommunen tok vare på gaven.
Da huset for noen år siden ble solgt, lovte de herrer som ledet
kommunen - muntlig - at salgssummen skulle tilfalle kretsen til
forbedring av vei langsetter øya. Ble ikke dette sagt? Summen gikk
like inn i den slunkne kommunekasse.
Om dette ble det sagt lite, for Gumøyfolk kan dette med å resignere.
Men nå trampes det hardt i klaveret. Pendelen har plutselig
svinget i mot satt lei.
For 6-7 uker siden leste vi i avisen om en kontrakt undertegnet
bare av den ene grunneier, - mens den andre som eier det meste av
Knuteheia», ikke hadde satt sitt navn under, - noe som flere merket
seg.
Det er ikke første gang folk er ute etter nevnte område. I 1930årene,
mens ingeniør Thoresen var byingeniør, fikk en av grunneierne
på Gumøy østre tilbud om stordrift, men han lot sjansen gå
fra seg.
16
Etter dette mislykte forsøk gikk de igang på Valberg «for fulle
mugger», og der har de siden drevet ut mange millioner tonn.
Det er noe som er merkelig. Eierne på Gumøy østre har ikke søkt
om å sette i gang. De har vist liten interesse. Men andre, en mengde,
i by og på land har vist seg svært så ivrige - både gjennom pressenpå
møter og i andre fora. Man sitter med inntrykk av at eierne av
«Knuteheia,> , er sjaltet ut av bildet. For en tautrekking det kommer
til å bli mellom motstridende interesser.
Det spørs om ikke Miljøverndepartementet stopper alle planer
om stordrift, - man skal være klar over at det om sommeren bor
landskjente personer i nærheten som nyter stor anseelse - og som
har makt - Hvem vet?-
Vi som er gamle og har hatt vår tid burde kanskje helst tie. Flere
av oss har vanskeligheter med å tro på de høy travende planer, selv
om disponent Berntsen lover både «gull og grønne skoger».
Flere av oss betrakter stordriften i «Knuteheia» som et «Askeladd-eventyr»
.
«Skjærgården i Skåtøy noe av det vakrestejeg har
sett»
sa Bergljot Ibsen somjerierte der 3-4 uker sommeren 1947
Gjennom hele Ibsenåret tenkte jeg ofte på sommeren 1947. Da
bodde fru Bergljot Ibsen hos oss på Rønningen Gumøy i 3-4 uker,
med sine to døtre og deres barn. Med selskapsdamen, frøken Lindemann
og hushjelp var de 10 personer.
Det var journalist Sigvard Strandsted som formidlet leieforholdet.
Strandsted hadde truffet fru Ibsen i Berlin i 1930-årene, og
hadde etter krigen hatt forbindelse med fruen.
Til å begynne med avslo vi det flotte tilbudet - torde ikke ta imot
en slik berømt dame som ved sitt ekteskap med Sigurd Ibsen
forenet Ibsen og Bjørnsonnavnet ... våre to verdensberømte dikterbegavelser.
Men Strandsted forsikret at fru Ibsen helst ville bo
blant skjærgårdsfolket og ikke på et strandhotell. Da gikk vi med
på det, spente og forventningsfulle var vi helt til ankomstdagen.
Vi heiset flagget, hesten sto påselet, og kjerra var trukket fram
for oppkjøringen av «pargas» fra brygga.
Da fru Ibsen kom oss i møte, tenkte jeg på Bjønsons dikt «Bergliot»
- datter av Haakon fra Hjørungavaag. Det var noe høvdingaktig
over henne - en BjørnsonskikkeIse?
Rittmester Tancred Ibsen fulgte sin mor og hadde en rørende
omsorg for henne og de andre. Det var interessant å møte manu-
17