Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

I
I I
I
I I
, I
i
Fra prekestolen talte prosten over dagens tekst fra Joh. evg., kap.
15 fra vers 26: «Når talsmannen kommer som jeg skal sende dere
fra Faderen, sannhetens ånd, som utgår fra Faderen, og at deres
glede kan bli fullkommen» . En formaning til innbyrdes kjærlighet,
verdens håp.
«Dette er mitt bud, at dere skal elske hverandre, liksom jeg har
elsket dere».
Apostlene fikk den oppgave å være vidnesbyrd for all verden om
hva Jesus Kristus, verdens frelser, hadde gjort her påjord. De fire
evangelier og apostlenes gjerninger taler igrunnen om det samme.
Kirken og menighetens oppgave i dag er også den samme. Vi må
bygge på apostlenes grunnvold.
Apostelen Johannes vant frem til et klarsyn og formulerte korte,
innholdsrike setninger om dette, og Guds folk i dag skal bringe ut
over verden dette gode budskap om Guds store kjærlighet, han
som har gitt oss det udødelige evige liv - det fullkomne som skal
leves på den nye jord.
«Det evige liver i hans sønn. Den som har sønnen har livet», sier
Johannes.
Jesus Kristus er stamfaren til den nye ætt i verden.
I dåpen blir de små innpodet i ham. - Det samme skjer i forkynnelsen
og lesningen av Guds ord. Det skal knytte oss fast til Jesus
Kristus så vi vokser i troen og kjærligheten.
I nadverden knyttes vi til ham, som grenene til vintreet, og
her kommer Jesus Kristus med syndsforlatelsen. Hvem andre kan
hjelpe oss i den siste stund?
Alle trenger vidnesbyrdet om ham som er verdens frelser og
Herre - det største av alle goder.
Mange hører, men har så vanskelig for å tro. Jesus taler også den
tids motstand av de onde makter.
Men talsmannen skal hjelpe dere. Gud vil fremme sitt rike. Anden
skal forklare og hjelpe oss å tro.
Prostens avskjedsord
Da dette er den siste offisielle gudstjeneste her, føler jeg trang til å
si noen takkens ord. Det har vært lett å stå på denne talerstol,
særlig når kirken var fullsatt.
Det skyldes at jeg har hatt trofaste tilhørere og medarbeidere,
menighetskjernen har vært god.
J eg vil takke for at dere har tatt imot vidnes byrdet, det har vært
vekst i menighetslivet. I den siste tiden har det vært stor oppslutning
av ungdom - noe som har vært meg til stor glede.
I de 21 år jeg har vært i Kragerø har det aldri vært noen strid eller
124
kamp, men et godt samarbeide. Jeg vil takke prester, klokkere,
organister og kirketjenere.
Likeledes viljeg takke menighetsfbrmenn og menighetskor. Jeg
vil ønske alt godt for Kragerø menighet og den nye prest som snart
kommer.
Gud velsigne Kragerø menighet.
Rik minnehøytidelighet på Langøy kirkegård
Sigvard Strandsted ga en interessant oversikt over kirkegårdens
historie August 1963
Til denne anledning møtte det opp sist søndag ca. 60 voksne mennesker.
Kirkegården var vakkert stelt, beplantet og ryddet, og
Sigvard Strandsted har vesentlig æren av dette. Etter et vers av
innledningssalmen: «Kirkegård du ligger rolig», ønsket Strandsted
velkommen.
Journalist Sigvard
Strandsted (1887-1969)
vokste opp på Langøy. I
ung alder slo han inn på
journalistikken og ble en
kjent pressemann både i
N orge og på kontinentet.
Under begge kriger var
han utenlands. I den siste
oppholdt han seg i Berlin
ble sendt i konsentrasjonleirer
i nesten 5 år
(Han satt inne i 5julekvelder).
Leiligheten og alt det
han eide ble han plyndret
for. Etter krigen slo han
seg ned på Langøy og
bygde seg hus.
Journalist S. Strandsted
var enfiittig bidragsyter i
en rekke aviser. I 1959 ble
han valgt inn i kommunestyre.
125