Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

More documents

Recommendations

Info

I I Eldretreff i Bedehuset 1977 Ca. 100 møtte i Bedehusets store sal til festmøtet som Kirkens Eldretreff arrangerte onsdag 18. ds. Vi hadde presteparet Ivar og Ingeborg Prytz Fougner og sogneprest Arne Kvellestad på besøk. Det vekslet med allsang, kåseri, andakt og bevertning. Prost Feen ønsket velkommen, ledet, holdt andakt og avsluttet. Etter salmen «Herre Gud, ditt dyre navn og ære», leste prosten fra Salme 103 og knyttet noen ord til denne. Etter bevertningen ble ordet gitt til fru Fougner som med alvor og skjemt kåserte om opplevelser i Kragerø som unge prestefolk. «J eg var dengang bare 23 år. Fougner ble ordinert 8. august 1936, og vi ble her i 16 år.» Fruen nevnte de dårlige tidene da kommunen bevilget 100 kroner til forbedringer i presteboligen. Hun kom inn på krigsårene med de kalde vintre og fredsdagen, uforglemmelige minner. Den 17. april 1940 gikk de isen til Skåtøy kirke. Og pinseaften, samme år, den 11. mai ble vår datter, Kari, født på Marienlyst, og hun mintes den hjertens gode «Østtveita» som tok imot og sa: «No byrjar Kvitsundhelga». Og søster Dina, kan dere huske henne? Hun sa: «Det ble en pige». Nå er Kari lærer for sykepleierelever, og sønnen, Ole Thorstein, er prest i Trøndelag. Kragerø hadde dengang 4000 innbyggere, og Ivar pleide å si: «På de 16 årene har jeg døpt %, vidd % og begravet %. Så kom fredsdagen 7. mai 1945. Den dagen skulle Fougner tale i øyas misjonsforenings møte. Ivar fikk ikke sagt et ord av bare bevegelse. Fru Fougner kom inn på et prestepars mange gjøremål også utenfor kirken i kristelig foreningsliv, prestens omgang med konfirmanter, gymnasiaster og sjøfolk, skolestyremøter og mottagelser og møter i prestegården. Mange predikanter besøkte byen, og de tok gjerne inn til oss. Fra presteboligen minnes jeg stuene med veggmaling og gardiner, bryggen og gårdsplassen hvor det stundom vrimlet av rotter, trafikken på bysundet, og fjorden i måneskinn, og minnes turene til Storkollen. Stundom kåserte jeg i foreninger og jeg skrev prologer, helst til jubileer. Flere ganger holdt jeg taler til barna 17. mai, og har alltid elsket å gå i festtog. Etterpå samlet vi oss i kirken til gudstjeneste. Vi takker Gud for samværet med dere alle. Fru Fougner avsluttet med å lese noen vers: «Avreisen fra Kragerø». Siden leste hun en del dikt som hun selv har forfattet. To ganger underholdt Imi Bjørntvedt og Arne Kvellestad med vakker musikk, et hyggelig og festlig innslag. 118 Siste taler var Ivar Fougner. «Det var så morsomt å komme hit, hyggelig å se byen igjen, gå i gatene og treffe kjentfolk. Alt i byen er så velstelt og trivelig. Vi opplevde harde tider her, særlig da krigen kom, og nå er det gått 23 år siden vi flyttet herfra». Siden kom Fougner inn på Salmenes bok fra nr. 120, som handler om festreisene, sangen og festlekene som folket jublet og gledet seg over på veien opp til Jerusalem, noe som var forbundet med både slit og svette. Men det som gjorde alt så tindrende morsomt var reisefølget. Noe av det samme oppleves i dag, dette med reisefølget, og den Herre Kristus er målet. Ingen har i dag grunn til å klage over at husandakten står tilbake. To ganger daglig har hjemmene andakt i stuene gjennom NRK. Ungdomsarbeidet er på fremmarsj. I Olabukser kneler de unge ned ved alteret og tar imot nattverden, det ene knefall etter det andre. Det føles som en sang fra festreisene. Du skal aldri sette grenser for hva Gud kan. La dette være en hilsen til menigheten i Kragerø. Prost Feen rettet en hjertelig takk til begge kåsørene, fru Bjørntvedt og Kvellestad. Dere er velkommen igjen! Til slutt lyste prost Feen velsignelsen over forsamlingen. Sogneprester tar avskjed Og en historikk om de prester som har vært i Skåtøy siden kommunen ble skilt ut fra Sannidal i 1877 I kirkeboken har hver av prestene skrevet noen ord før de forlot sognekallet, og på bakgrunn av dette kan man tegne et bilde av de prester som har virket siden 1877. Den første sognepresten var Nikolai Lauritz Foog, 1877-1886. Under et opphold i Tyskland mottok han sterke inntrykk av et ekte, rikt og fruktbart kristenliv, og fra den tid ble prestegjerningen livsmålet hans. Jeg takker min Gud for den glede denne tjeneste livet igjennom har bragt meg. Måtte den ikke ha vært forgjeves. Andreas Myhre 1886 til 1901 da han søkte avskjed på grunn av sykelighet. I hans tid ble kapellet på Levangsheia bygd. Om Peter Waage Eriksen, 1902-1909, er notert at han valgte 119
I I I I II I teologien for å bli et bra menneske - en god kristen. Av økonomiske grunner så han seg nødsaget til å søke seg bort fra dette interessante og behagelige arbeidsfelt og den velvillige og overbærende menighet. Gud velsigne Skåtøy menighet. Aksel Gran, 1909-1921, kom fra Nes på Romerike og fant forholdene her så helt anderledes. Den omstendighet at jeg liksom de tidligere Skåtøy-prester har bodd i Kragerø, har gjort at jeg ikke ved daglig omgang har kunnet følge med og bli kjent og knyttet til noen enkelt krets i menigheten, men jeg har hatt så mye lettere for å treffe og komme uti blant den hele menighet o g komme den nær. Lars Bakke Asbjørnsen, 1929-1937, kom frå Frøya sognekall, og gjennom sin prestegjerning der hadde han mottatt sterke inntrykk av fiskeribefolkningens slitsomme liv, og disse inntrykk arbeidet videre i bevisstheten etter at han kom til Skåtøy - og resultatet ble en bok: «MedStormseil». I Skåtøy møtte jeg en strevsom befolkning og ble over alt møtt med velvilje og takknemlighet. Særlig sommerturene i den vakre skjærgården står som lyse minner, men også vinterstormene. Arene der vil bevares i erindringen med takk til en god og trofast menighet. Karl Grønhaug, 1938-1948 var først hjelpeprest i Flekkefjord og lærer i kristendomskunnskap ved den høgre skolen der, - rike læreår. Amundsen mintes Grønhaug som en ydmyk Herrens tjener, som ikke sparte seg for noen anstrengelse for å komme ut til bygdefolket med evangeliet. I en del år var han skolestyrets formann og meget interessert i skolen. Og etter Grønhaug kom Frøyland. Presten har mange gjøremål utenom det å være sjelesørger, redaktør av menighetsbladet «Kom til kirke» et arbeid som han har stått alene om, dernest kasserer og regnskapsfører for fire forskjellige kasser i menigheten har skaffet ham mye ekstra-arbeid og summene har vokst til ca. 30 tusen kroner pr. år. En stor dag for menigheten på Levangsheia (1974) Menighetsrådsformannen: Mye å takke Knut Levang for Søndag var Støle kapell fullt besatt og en mengde barn var møtt frem. Res.kap. Kvarstein preket og Anite Bustnes satt ved orgelet. Det var ofring til Israelsmisjonen og barnedåp. Etter denne overrakte menighetsformannen fortjenstmedaljen til klokker Knut Levang. Siden var det kirkekaffe, og deretter talte ordfører Thor- 120 leif Knutsen, skolesjef Tobias Gausdal og presten som avsluttet. Fra prekestolen talte presten over følgende: «Se - din konge kommer til deg.» Presten innledet med kong Haakons inntog i 1905 da han steg i land med sitt følge på Honnørbrygga med kronprins Olav på armen, og han dvelte også ved de kongeliges ankomst den 7. juni 1945. Ved begge anledninger ropte folket: «Hurra!» og røde løpere var lagt ut. Det gikk et velkomstbrus gjennom byen og landet. Omtrent det samme ropte folket for Jesus, under inntoget til Jerusalem, og kalte ham: «Kongenes konge.» - men hans opptog Knut Levang i Støle kapell der han vandret så mangfoldige ganger inn og ut ved nær sagt alle anledninger. Levang var en utmerket lærer og meget velskikket for klokkeryrket avholdt blant folk på «Heia» og utenom. - Hans tjenestevillighet er et av hans særpreg. Søndagen i 1974 da Levang fikk Kongens fortjenstemedalje som klokker i 50 år i Støle kapell Va?' en stor høytidelighet. 121
Page 2 and 3:
BJARNE MOE GUM0 Skj ærg å rdshist
Page 4:
Før jeg setter de siste ord på Ve
Page 8 and 9:
II ut i stormfullt vær. Skuta spra
Page 11:
SeiLasen tiL Belfast To dager etter
Page 14:
sette alt ombord i god stand. Etter
Page 19:
tilgitt, enten han kommer som matro
Page 24:
Enkelte var ikke så nøye med mate
Page 28 and 29:
tidig seilte «Tenax Proposite» in
Page 31:
«Nå får du komme far, » sa Jako
Page 45:
tok jeg ut med Oslobåten «Maridal
Page 50:
feste» - - inspisere Carl Johans V
Page 57 and 58:
II I I I Jeg kom hjem etter 1% år.
Page 60:
I1 I na. De som ikke orket å arbei
Page 73:
Gumøy (G) og Langøy (L) skole i 1
Page 91 and 92:
:; du her?» sa den ene. «Og du og
Page 93:
en måned. «De betalte dårlig,»
Page 100 and 101:
Trist å tenke på at Fluør, Garpe
Page 106 and 107:
-' ,'O" " Fra Jomfruland Jomfruland
Page 108 and 109:
Han har vært den store drivkraften
Page 111:
. t -; .. ' . Snart red vi mot Evje
Page 116 and 117:
Sats og trykk: Naper, Kragerø l In
Page 118 and 119:
Fant og folk ... Båtfantene var sk
Page 122 and 123:
fantene og Palmene. Kristian Fant s
Page 124: Slagsmål og kvinnerov Ved soleglad
Page 135 and 136: Faren tok fatt i eieren og sa: «Du
Page 138 and 139: sagbruk, og fisket til husbruk - gi
Page 141 and 142: sen som var fra Bamble. Stedet het
Page 151 and 152: Tragisk hendelse En dag senhøstes
Page 153 and 154: i , I I Arøyfolket ble bedt i begr
Page 155 and 156: Losen og ulvene Denne historien for
Page 158 and 159: Den verdensberømte Alfred Nobel Al
Page 160 and 161: Usedvanlig stor søkning til Skåt
Page 164: I I Skåtøy Sanitetsforening Foren
Page 167: spist, reiste man seg og sang følg
Page 171 and 172: I' I Per Thorsen var født i Borre
Page 173: I II I I 1 ' ,I Avholdt Kjølebrøn
Page 179 and 180: Skjærgårdshistorier A V BJARNE MO
Page 181 and 182: Innhold Forord.. . ................
Page 183 and 184: Utbytterikt og interessant skogkurs
Page 185 and 186: fugletrekket om høsten. I 1965 ble
Page 187 and 188: Finbo EUegård med sin selvgjorte v
Page 189: skript og filminstruktøren som i 3
Page 195 and 196: II slåtten. En varm sommerdag gikk
Page 197 and 198: Ottar Sivertsen grep fatt i rekkver
Page 199 and 200: 40000 krigsfalne er flyttet og grav
Page 201 and 202: I I kirken var det også barnedåp,
Page 203 and 204: Vi lekte gjemsel, og hunden fant os
Page 206 and 207: natt». Og alle drosjer i byen sto
Page 208: vær. - De kommer fra Oslo, fra Are
Page 214 and 215: 'I I Il I Skjelettfunnet og sjøman
Page 216: I I «Nei, vil du kjøpe hus og hol
Page 220 and 221: For å korte tiden kom verten inn m
Page 222 and 223: , I I . - Det var kjedelig. Her het
Page 224:
I I I ' ten?» spurte Knut. «Ja, T
Page 227 and 228:
; I I II få bilde aven tiur på le
Page 231 and 232:
I I I Det skal sies til fru Bjørnt
Page 234:
, I I kom ut av flokken med knytted
Page 237 and 238:
stad,» det gir 10 fold igjen. En 4
Page 240 and 241:
Dette ble bevist i konsentrasjonsle
Page 243:
II Otto husker flere by originaler
show all

Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?