Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

I I
Eldretreff i Bedehuset 1977
Ca. 100 møtte i Bedehusets store sal til festmøtet som Kirkens
Eldretreff arrangerte onsdag 18. ds. Vi hadde presteparet Ivar og
Ingeborg Prytz Fougner og sogneprest Arne Kvellestad på besøk.
Det vekslet med allsang, kåseri, andakt og bevertning. Prost Feen
ønsket velkommen, ledet, holdt andakt og avsluttet.
Etter salmen «Herre Gud, ditt dyre navn og ære», leste prosten
fra Salme 103 og knyttet noen ord til denne.
Etter bevertningen ble ordet gitt til fru Fougner som med alvor
og skjemt kåserte om opplevelser i Kragerø som unge prestefolk.
«J eg var dengang bare 23 år. Fougner ble ordinert 8. august 1936, og
vi ble her i 16 år.» Fruen nevnte de dårlige tidene da kommunen
bevilget 100 kroner til forbedringer i presteboligen.
Hun kom inn på krigsårene med de kalde vintre og fredsdagen,
uforglemmelige minner. Den 17. april 1940 gikk de isen til Skåtøy
kirke. Og pinseaften, samme år, den 11. mai ble vår datter, Kari,
født på Marienlyst, og hun mintes den hjertens gode «Østtveita»
som tok imot og sa: «No byrjar Kvitsundhelga». Og søster Dina,
kan dere huske henne? Hun sa: «Det ble en pige».
Nå er Kari lærer for sykepleierelever, og sønnen, Ole Thorstein,
er prest i Trøndelag.
Kragerø hadde dengang 4000 innbyggere, og Ivar pleide å si: «På
de 16 årene har jeg døpt %, vidd % og begravet %.
Så kom fredsdagen 7. mai 1945. Den dagen skulle Fougner tale i
øyas misjonsforenings møte. Ivar fikk ikke sagt et ord av bare
bevegelse.
Fru Fougner kom inn på et prestepars mange gjøremål også
utenfor kirken i kristelig foreningsliv, prestens omgang med konfirmanter,
gymnasiaster og sjøfolk, skolestyremøter og mottagelser
og møter i prestegården. Mange predikanter besøkte byen, og
de tok gjerne inn til oss.
Fra presteboligen minnes jeg stuene med veggmaling og gardiner,
bryggen og gårdsplassen hvor det stundom vrimlet av rotter,
trafikken på bysundet, og fjorden i måneskinn, og minnes turene
til Storkollen.
Stundom kåserte jeg i foreninger og jeg skrev prologer, helst til
jubileer. Flere ganger holdt jeg taler til barna 17. mai, og har alltid
elsket å gå i festtog. Etterpå samlet vi oss i kirken til gudstjeneste.
Vi takker Gud for samværet med dere alle. Fru Fougner avsluttet
med å lese noen vers: «Avreisen fra Kragerø». Siden leste hun en
del dikt som hun selv har forfattet.
To ganger underholdt Imi Bjørntvedt og Arne Kvellestad med
vakker musikk, et hyggelig og festlig innslag.
118
Siste taler var Ivar Fougner. «Det var så morsomt å komme hit,
hyggelig å se byen igjen, gå i gatene og treffe kjentfolk. Alt i byen er
så velstelt og trivelig. Vi opplevde harde tider her, særlig da krigen
kom, og nå er det gått 23 år siden vi flyttet herfra».
Siden kom Fougner inn på Salmenes bok fra nr. 120, som handler
om festreisene, sangen og festlekene som folket jublet og gledet
seg over på veien opp til Jerusalem, noe som var forbundet med
både slit og svette.
Men det som gjorde alt så tindrende morsomt var reisefølget.
Noe av det samme oppleves i dag, dette med reisefølget, og den
Herre Kristus er målet.
Ingen har i dag grunn til å klage over at husandakten står tilbake.
To ganger daglig har hjemmene andakt i stuene gjennom NRK.
Ungdomsarbeidet er på fremmarsj. I Olabukser kneler de unge
ned ved alteret og tar imot nattverden, det ene knefall etter det
andre. Det føles som en sang fra festreisene.
Du skal aldri sette grenser for hva Gud kan. La dette være en
hilsen til menigheten i Kragerø.
Prost Feen rettet en hjertelig takk til begge kåsørene, fru Bjørntvedt
og Kvellestad. Dere er velkommen igjen!
Til slutt lyste prost Feen velsignelsen over forsamlingen.
Sogneprester tar avskjed
Og en historikk om de prester som har vært i Skåtøy siden kommunen
ble skilt ut fra Sannidal i 1877
I kirkeboken har hver av prestene skrevet noen ord før de forlot
sognekallet, og på bakgrunn av dette kan man tegne et bilde av de
prester som har virket siden 1877.
Den første sognepresten var Nikolai Lauritz Foog, 1877-1886.
Under et opphold i Tyskland mottok han sterke inntrykk av et
ekte, rikt og fruktbart kristenliv, og fra den tid ble prestegjerningen
livsmålet hans. Jeg takker min Gud for den glede denne
tjeneste livet igjennom har bragt meg. Måtte den ikke ha vært
forgjeves.
Andreas Myhre 1886 til 1901 da han søkte avskjed på grunn av
sykelighet. I hans tid ble kapellet på Levangsheia bygd.
Om Peter Waage Eriksen, 1902-1909, er notert at han valgte
119