Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

I' I
Per Thorsen var født i
Borre ' og ble ansatt ved
Skiringssal amtskole i
1898. Der var han i 28 år
til 1926 da han tok avskjed.
I ungdommen var han
sjømann og emigrerte til
Amerika; men Thorsen
lengtet hjem til et åndens
virke blant ungdom. Lærerskolen
tok han i Asker
1890. Thoresen var en
bram fri mann og hadde
god kontakt med elevene,
var imot pugg og rams.
Man skuLLe forstå , og
kjærligheten skuLLe bygge
bro mellom mennesker.
I 1926 sluttet Per Thorsen
og sa bl.a. til elevene.
Dere synger så ofte: «Ja, vi
elsker dette landet» . Elsker
du ditt land, så gi det dine
krefter og evner. Noe han
selv gjorde i aLLe år. Hans
motto.
rie), innledet med oldkirken og forfølgelsene og ofte sang vi: «A
tenk på Gud i ungdomsår».
Til dags dato kommer jeg lærer Thoresen ihu når nevnte salme
synges. Han var idealist, ville gjerne gi de unge en solid åndelig
niste på livsveien.
Bestyrer Risting underviste i de fag jeg likte: historie, litteratur,
geografi, regning og sang. Han drev mye med opplesning - en
mester til å lese opp og fortelle og hadde sans for en enestående
humor, men kunne også (kunsten) å dramatisere.
Han brukte foredragsformen fra katetret, så aldri han støttet seg
til noen lærebok - og spaserte langs pultrekkene når han eksaminerte.
Sangtimene var litt aven fest, ogjeg likte hans sang-stemme,
stundom la han ned en tres og sang understemmen.
Særlig minnes jeg: «Synnøves sang», «Arnes sang», «Norges
fjelle», «Norønafolket det vil fare», «Brede seil over Nordsjø gå»,
«Suomi sang».
112
Jeg delte pult med Oskar Bendtøy fra Arendal sogn og vi bodde
på hybel sammen. Han var litt aven sangfugl, bariton, og hadde
vært med i sangkor, og når vi sang «Klara Stjårna», slapp han seg
riktig løs, og han rev andre med seg så nær som undertegnede, jeg
ville nok gjerne synge, men var for gen ert, følte meg som en spurv i
tranedans.
Da Oskar og jeg hadde brent opp all veden midtvinters, oppsøkte
vi bonden på Virik gård (en ungkar), lånte en brun hest og slede og
hentet 1fz fv. ved fra skogen gjennom høy snø, begge var hestevante.
Askandidat Hole fra Nordby var timelærer i husdyr, og jordbrukslære,
regning, norsk og landmåling, og vi kartla flere områder,
jorder, og noe de visstnok kalte «Klokkegården». Av og til
regnet det fælt, men vi «stampa i søla». Hole var en flink og grei kar,
kanskje litt for snill. Han hadde oss i folkevise-leik hver fredags
kveld. Jeg beundret ham for alle de vers han kunne utenat f.eks.
Olav Trygvason.
Jentene hadde både handarbeid og husstell. Hver skoledag spiste
vi på skolen, jentene arbeidet på skolekjøkkenet og vartet opp
under frøken Ottsakers dyktige ledelse. Smilende og god satte hun
seg ved bordenden, foldet hendene, og bordverset ble sunget, en
måtte holde bordskikk og spise med kultur. Husker jeg ikke feil,
betalte vi bare en krone pr. middag.
I skrivende stund husker jeg best Valborg Gether, hos henne på
Brønnum var noen av oss både i bursdag- og juleselskap. Amund
Melø var vel skolens ener. På avslutningsfesten fikk han den store
ære å deklamere «Romsdalen» av Bjørnson. Erling Sperre spilte
fele, Bjarne Skalle berg fra Tjølling, søskenparet Anna og Sigurd
Dovlen fra Neset, søskenparet Aslaug og Tora Sanden fra Barkåker.
Jens Jensen (sønn av Gullik) og Arne Olsen Nauen bodde hos
lærer Thoresen, det var to flotte karer som raket over grosset.
Arne var meget begavet og dertil en uredd kar. Utpå våren fikk
lærer Hole oss til å holde foredrag. Der utmerket Arne O. Nauen
seg. Da han ordla seg som best, tenkte jeg med meg sjøl, det spørs
om ikke du, A. O. Nauen, en vakker dag rykker inn på Stortinget.
Hans emne var husdyr-raser. Lærer Hole var kanskje en av de
første i Vestfold som hadde satset på Rødkolle, og Hole hadde en
flott besetning på fjøset. Arne mislikte denne rasen og konkluderte
med at de som gikk over til nevnte rase, vil komme til å høste bitre
erfaringer.
Hole satt trygg og smilende nedi klassen og måtte på tross av
uenighet med taleren, rose ham for foredraget. Vi andre fikk lite
sagt. Vi var jo bare store unger, umodne, men alle var på katetret.
Mitt emne var et håpløs sådant: «Dolomitforekomster i Kragerø-
113