Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Finbo Ellegård takket for deltakelsen og ba til minnesamvær <strong>på</strong><br />
forsamlingshuset.<br />
Alfred Slettebakken ledet og holdt en vakker minnetale, det<br />
samme gjorde Finbo Ellegård. Presten holdt andakt, Inger Marit<br />
Ellegård spilte og sang flere vakre sanger.<br />
Juel var nest eldst av åtte søsken. Hans lyst sto til sjølivet, men<br />
kom hjem under 1. verdenskrig og måtte slutte p.g.a. dårlig hørsel<br />
og var da først i 20-årene. Han var meget dårlig i spanskesyka - fikk<br />
en fryktelig øreverk som ødela det øret han hadde hørt best <strong>på</strong>.<br />
De siste ca. 30 år av hans liv var Juel helt døv. Men han ga aldri<br />
opp, og bar sin tunge skjebne med fatning. Hans lodd her i livet ble<br />
helst å streve for andre, og han var så fornøyd med lite.<br />
Heldigvis, i 50 års-alderen fikk han overta den gamle husmannsplassen<br />
Bråten, <strong>på</strong> 3-4 mål, kostet opp hus og gjorde en mengde<br />
selv. Endelig fikk han realisert sitt ønskemål, for i Bråten stortrivdes<br />
Juel.<br />
Han hadde så godt som all jord under plogen, dyrket mange<br />
poteter, fikk mange bær, drev med fjærkre og biavl og fikk også tid<br />
til å hjelpe andre, både naboer og sommergjester.<br />
Da mannen var midt i 60 årene var han nesten utslitt. Aldri falt<br />
det Juel inn å søke om støtte eller skattelettelser. Da han ved fylte<br />
70 år fikk sin trygd, sa han: «Så mange penger har jeg aldri tjent i<br />
mitt liv», og spøkefullt la han til: «Først nå har jeg råd til å gifte<br />
meg.»<br />
Juels kjæreste hobby var lystseilas. Med 22 kvm. «Maja», gjennom<br />
20 år koblet han av. Seiling, ombord i Maja ga mot og humør,<br />
og hans handicap kom mer <strong>på</strong> avstand. Seile kunne J uel i kuling og<br />
storm med og uten mannskap - behersket alle forhold.<br />
I god tid planla Juel hvordan alt skulle være i de siste støvets år.<br />
Det ble Astrid og Finbo <strong>på</strong> Gumøy østre som tok ham hjem til segdit<br />
han helst ville og hvor han hadde trådt sine barnesko. «De<br />
døve» skulle få de penger han hadde etter seg - en hjertesak for<br />
ham.<br />
Da mannen nærmet seg 81 år måtte han <strong>på</strong> sykehjem - først<br />
Sannidal, siden Stabbestad, og så døde han <strong>på</strong> Sundby i Bamble. I<br />
de siste to år var han så godt som levende død.<br />
Vi vil helst minnes Juel fra guttedagene da hans hørsel var så<br />
fenomenalt god. Ingen andre kunne høre kubjellene så langt fra<br />
husene som han.<br />
Det passer å avslutte med et lyst minne fra en eksamensdag <strong>på</strong><br />
Gumøy skole da sokneprest Vaage Eriksen (som konfirmerte<br />
ham), strøk han over håret og sa:<br />
«Du er en flink gutt, Juel».<br />
102<br />
Kristian Hansen til minne<br />
Kristian Hansen er ikke lenger iblant oss. Han ble revet bort så<br />
brutalt. Like før jul satt vi sammen <strong>på</strong> bussen til Porsgrunn. Blant<br />
annet snakket vi om dengang han var min kjære gode elev <strong>på</strong><br />
Oterøy skole i min første lærepost. Da var han Il år.<br />
I denne stund ser jeg ham sitte rolig og oppmerksom ved det<br />
midtre vinduet i skolestua. Kristian var litt av et skolelys. Blikket<br />
hadde han alltid mot kateteret. Det var så lett å få tak i hans øyne.<br />
Jeg har mange gode minner etter Kristian - og de øvrige elever<br />
der - enda jeg var der bare vel ett år.<br />
Det var helst kateterundervisning den gangen. Klassen var udelt<br />
med 18 elever. De mindre kunne følge med i de største elevers<br />
pensum. Under eksaminasjonen pleide de å rekke opp handa hvis<br />
de kunne svare.<br />
Kristian var så god til å lese, en medfødt evne. Det var en fornøyelse<br />
å høre ham.<br />
Jeg kommer alltid til å huske deg, Kristian og aller helst fra den<br />
gang du var min elev. Siden skiltes våre veier.<br />
Dajeg i dag den 5/7 1979 leste de to minnerod, så var det med stor<br />
sorg i sinnet, for Juel var min bror.<br />
Og da kona til Kristian, Gudrun, hadde lest min lille artikkel om<br />
mannen, takket hun meg inderlig og sendte meg en vakker blomst.<br />
Det er slikt man særlig husker.<br />
Skrevet i 1977<br />
Lærer Landaas tar avskjed med sin skolekrets<br />
Søndag 10. okt. 1920 ble det holdt avskjedsfest for hr. lærer Jens<br />
Landaas, som nå har sluttet skolen etter 17 års virke. Skolen var for<br />
anledningen pyntet med flagg, blomster og grønt. Størsteparten aV<br />
Gumøys befolkning var samlet såvel barn som voksne for å ta<br />
avskjed med sin avholdte lærer.<br />
Da man ved 4-tiden var samlet, gikk man til bords for å bli<br />
traktert med kaffe, boller, julekake og bløtkake. Da alle hadde<br />
103
Change language