Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

I
I
Skåtøy Sanitetsforening
Foreningen ble stiftet den 5. mars 1931 med 28 medlemmer og
snart etter ble den meldt inn i krets- og landsorganisasjonen av
N.K.S. Det første styret besto av følgende damer: Fru Marie Pedersen,
formann. Ingebjørg Fjone, nestformann, frk. Kathe Knudsen­
Grane, kasserer, fru Klara Rogn, fru Ada Skarre og fru Anne Monsen.
Slik som bygda er oppdelt, fant de på å danne lokalavdelinger i
kretsene. Hver krets hadde sin formann og sitt styre. Formannen
innkalte til møter en gang i måneden, og de holdt sine årlige basarer
og fester. Fra hovedstyret fikk de loddbøker, julemerker og
maiblomster,og oppgjør ble sendt hovedkassereren, en meget
smart arbeidsplan. Det viste seg snart at de hadde valgt de rette i
styret. Den som har ofret seg mest for saniteten, er fru Marie Pedersen
med 27 års formannstid. Det kostet tid og krefter å besøke alle
bygdas kretser etter hvert. Hun fortalte om sanitetsarbeidet og
oppmuntret kvinner og menn til å støtte opp om arbeidet og danne
lokalavdelinger.
Det var først og fremst penger de måtte ha for å drive sitt arbeid,
og i de årene var det stor arbeidsløshet og lite penger blant folk. I
bygda var det mange fattige, og støtte sykdom og uførhet til, ble det
riktig ille. Her kom saniteten inn i bildet.
Det var to saker styret snart tok opp: ansettelse av sanitetssøster
og legeundersøkelse av skoleelever. Den 15. november samme år
holdt foreningen velkomstfest på Skåtøy for søster Anna Jensen
fra Hvaler. Styret hadde søkt om fritt husvær for henne på pleiehjemmet,
men fått avslag. Da var det fruene Monsen og Skarre bød
henne fritt husvær inntil videre, og i 1935 skaffet foreningen
mø blert leilighet på Bergland i Kilen. I 1932 satte foreningen igang
legeundersøkelse av skolebarn, 72 nybegynnere ble undersøkt av
distriktslege Eriksen assistert av søster Anna. I de første år kjørte
fru Pedersen i sin båt søsteren rundt til skolene i øydistriktet uten
vederlag. Hvor mange ville ha gjort det?
På årsmøtet i 1932 var medlemstallet økt til 147, fordelt på 6
kretser, og kassabeholdningen var på over 2000 kroner, et flott
resultat. Interessen var stadig økende, og på årsmøtene fremover
takket formannen alltid for det beste samarbeid.
Da foreningen i 1933 fikk 350 kr. mindre i offentlig bidrag, satte
de igang kronerulling som ga 500 kr. mer. De var ikke rådløse! Fra
nå av begynte de å kjøpe inn drikkefontener til skolene og skaffet
etter hvert fem koppekokere til bygdas forsamlingshus, og hadde
sanitetsmateriell til over 500 kroners verdi, mye av dette var stadig
på utlån, og 1817 kroner hadde de i kassa. Spør om ikke de kunne
98
administrere. Medlemstallet var på 278. På kretsrnøtene både i
Lillesand og Grimstad ble Skåtøyformannens innberetning mottatt
med begeistring og håndklapp fra salen. De var imponert over
hva de hadde rukket på så kort tid. Flere foreninger som begynte
senere, tok Skåtøy-foreningens arbeidsopplegg til mønster.
I 1934 forærte saniteten særkalker i sølv til kirke og kapell. Til
hvert år hjalp de mange syke og trengende på mange måter, både
enkeltpersoner og familier. De delte ut mat, penger, klær, egg,
melk, tran, medisiner, reiseutgifter til sykehus, betalte sykehusopphold,
ordnet med opphold ved sanatorier og garanterte, sendte
elever til øyespesialist, anskaffet briller og innkjøpte kurtepper.
Tenk for et arbeid det var å få dette ordnet, og korrespondansen var
omfattende. Først i 1935 ga kommunen sitt første bidrag. Nå hadde
12 kretser meldt seg inn, og medlemstallet var 348. På årsmøtene
fikk søster Anna mange lovord for sin innsats, og stadig var hun på
farten. Rapporten hennes i 1935 viser følgende: 202 døgnpleier, 23
dagpleier, 9 nattevakter, 81 timepleier, 41 syke- og husbesøk. Reist
til sykehus med 3 pasienter, utført 6 desinfeksjoner og assistert
legen ved undersøkelse av nybegynnere ved 12 skoler. I 1935 utdelte
saniteten billigmelk-kort til syke og fattige, 270 kort fl 25 liter, ialt
6750 liter. Dette året ble tuberkulinprøve utført på nybegynnere,
og i 1937 begynte foreningen med gratis tannpleie for skolebarn
med 133 stykker. Overenskomst ble sluttet med tannlege Hamran.
Til dette fikk de bidrag av Vinmonopolpengene.
I 1938 overtok søster Anna både veiing og måling av elevene,
samt syns prøve i 2. klasse etter forslag fra legen.
Tiljul kostet foreningen av og til vinterstøvler og undertøy, dress
eller frakk til ubemidlede og helsesvake, og delte ut pengegaver til
pasienter på Furulund og til personer ellers i bygda. Det er rørende
å høre om de vennlige takkebrev som kom inn til styret etterpå.
Denne takknemlighet ga styremedlemmene styrke og mot. Det
skal i grunnen lite til å glede de syke, langt verre er det å gjøre friske
mennesker til lags. I 1934 testamenterte Johanne Sjøberg huset sitt
på Furuholmen til saniteten som takk for pleie og hjelp under
hennes dødelige sykdom. Det huset ble solgt i 1937 for 1000 kroner.
Gjennom krigens år heit frem til 1958 sto fru Marie Pedersen som
formann. Hun gikk av i sitt 78. år. I 1948 ble søster Borghild Løvdahl
ansatt, og fra våren 1949 ble Anna Jensen helsesøster. I de tre
siste årene har fru Agnes Pettersen, Tåtøy vært formann i foreningen.
Det passer her å slutte med noen verselinjer fra en sang som
saniteten så ofte synger på sine fester.
ViSe medynk, tørre tårer. Lege alt som hjertet sårer.
Virke sådan i det stille. Det var det jeg gjerne ville.
99