Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

året var det vanlige, og ved vinterstid tøyde de arbeidsdagen langt
inn i kvelden med lys fra tyrispik eller lampe.
Det var greven som eide det meste heromkring i gamle dager,
hele Langøy omtrent og østre Gumøy var i grevens eie helt ti11850
årene.
Leilendingene hadde pliktarbeid ved gruvene visse dager i året,
og fra østre Gumøy ferjet de hest og sleder over sundet, og de
kjørte på tremeislede som de måtte sko både titt og ofte. På flere
steder kan man se merker etter kolbrenning. Greven kjøpte all den
trekol som kunne skaffes til sin gruvedrift. Han betalte som regel
medjern som leilendingene solgte til smedene for hva de kunne få.
«Kolbrennerne tjente til søtt og salt» ble det sagt.
Ved siden av jorddyrking var det kanskje fisket som ga mest. Det
var mye fisk, til og med laks, hummer og krabbe, og dertil østers
som var både gjev og dyr.
I 1850 årene solgte greven sine eiendommer. Leilendingene på
Gumøy kunne ha fått et rimelig kjøp, men forspilte sin sjanse. Det
kom fremmede kjøpere og overtok, og leilendingene angret bitterlig
og måtte snart ut av sine hjem. De gamle stuer ble revet, og nye
hus kom opp. De nye eiere betalte snart gjelden med tømmerdrift
og fikk penger til overs. Den fine eikeskogen gjorde de fleste
penger på. Den gikk til skipsbygging. Fra Gumøy kom det mye
tømmer til Skåtøy kirke som til neste år fyller 100 år.
Den gang var holmene lite verdt. En tjenestegutt som hadde
gjort godt arbeid gjennom en årrekke, ville gifte seg og ha eget hus
og hjem. «Du kan få Store Fluer,» sa husbonden. «Du skal få den i
brudegave». Etter å ha tenkt seg om en smule, svarte han: «Det er
ikke noe å ha». Så vidt vites var han Drangedøl.
Kåsøren kom litt inn på seilskutetiden, om «Sjalottes» 6 ukers
tur over Nordsjøen (de flytende likkister som var kassert for langfart
og seilte uassurerte). Førstereisgutten hadde 12 kroner måneden.
Snemåking, issjau og lasting ga gode inntekter i distriktet året
rundt. Nå er de mange bruk.forlengst rivne. A ro til fiske var vel
slitsomt nok for unggutten. Tidlig måtte han opp, og med sjøsykens
kvaler led han mye vondt. Det var nok ikke mulig å slippe
unna. Det var ikke få som måtte gjete i sommerferien, dere vet ikke
hva det er.
Nå tynnes det med fastboende omkring oss. Her som tyngden
bodde før, og kåsøren sluttet med en hyldest til de henfarne øyfolk
som han mente vi burde minnes med takknemlighet og beundring.
De var oppe med sola og gikk aldri unna for slitet når det gjalt å
skaffe seg utkomme.
Tenk på roturene til by og kirke. Det var kvinnene som for det
92
meste rodde til byen med melk og produkter. Mannen var til sjøs,
på fiske eller lasting. En 13 km. rotur som tok ca. 2 timer, var ingen
sjeldenhet, og tidlig rodde de hjemmenifra, det gjalt å sikre seg de
beste plasser på torget. Stundom røk det opp med vind, men i den
tiden kunne folk seile og håndtere seg i farkost, reve seil og ro.
De små plasser som de gamle opparbeidet til mønsterbruk med
primitiv redskap og hardt slit og kjærlig omtanke, er forlengst
nedlagt. Hundrevis av småstuer med og uten dyrkingsjord er forlatt
og revet eller solgt tillandliggere. Det er livets gang.
Etter bevertningen viste Blesvik film og Berit Høgberg ledet
allsangen. To småjenter, Grete Sørensen og Gerd Hagen hadde en
sketsj som skapte mye moro.
Instruktøren og Blesvik delte ut premiene. Begge hadde et ord til
foreldrene og andre interesserte om å slutte godt opp om 4H-arbeidet.
Her på Skåtøy burde absolutt en 4H-klubb kunne få medlemmer
nok. Blesvik gratulerte vinnerne og hadde sine merknader.
Kål, rødbeter og selleri var i største laget og mante til enda bedre
resultater til neste år.
En del gjenstander ble utloddet. Arne Jensen takket på foreldrenes
vegne for det arbeid instruktøren og herredsagronomen har
hatt med 4H-klubben i året.
Premieliste for Fiolen 4H-klubb Skåtøy:
Poteter:
1. Thor Gunder Jensen
2. Tove Gautefall
2. Trond Gautefall
Grønsakdyrking:
1. Halvard Stenklev
2. Grete Sørensen
3. Jens Kittil Sten Nilsen
3. Kirsti Sten Nilsen
75,5 pt
69,0 pt
69,0 pt
81,0 pt
72,5 pt
70,5 pt
70,5 pt
En anonym giver ga 4 gavepremier til yngste og eldste jente, og
yngste og eldste gutten blant deltagerne.
(Skrevet i 1959)
93