26.07.2013 Views

Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

året var det vanlige, og ved vinterstid tøyde de arbeidsdagen langt<br />

inn i kvelden med lys fra tyrispik eller lampe.<br />

Det var greven som eide det meste heromkring i gamle dager,<br />

hele Langøy omtrent og østre Gumøy var i grevens eie helt ti11850<br />

årene.<br />

Leilendingene hadde pliktarbeid ved gruvene visse dager i året,<br />

og fra østre Gumøy ferjet de hest og sleder over sundet, og de<br />

kjørte <strong>på</strong> tremeislede som de måtte sko både titt og ofte. På flere<br />

steder kan man se merker etter kolbrenning. Greven kjøpte all den<br />

trekol som kunne skaffes til sin gruvedrift. Han betalte som regel<br />

medjern som leilendingene solgte til smedene for hva de kunne få.<br />

«Kolbrennerne tjente til søtt og salt» ble det sagt.<br />

Ved siden av jorddyrking var det kanskje fisket som ga mest. Det<br />

var mye fisk, til og med laks, hummer og krabbe, og dertil østers<br />

som var både gjev og dyr.<br />

I 1850 årene solgte greven sine eiendommer. Leilendingene <strong>på</strong><br />

Gumøy kunne ha fått et rimelig kjøp, men forspilte sin sjanse. Det<br />

kom fremmede kjøpere og overtok, og leilendingene angret bitterlig<br />

og måtte snart ut av sine hjem. De gamle stuer ble revet, og nye<br />

hus kom opp. De nye eiere betalte snart gjelden med tømmerdrift<br />

og fikk penger til overs. Den fine eikeskogen gjorde de fleste<br />

penger <strong>på</strong>. Den gikk til skipsbygging. Fra Gumøy kom det mye<br />

tømmer til Skåtøy kirke som til neste år fyller 100 år.<br />

Den gang var holmene lite verdt. En tjenestegutt som hadde<br />

gjort godt arbeid gjennom en årrekke, ville gifte seg og ha eget hus<br />

og hjem. «Du kan få Store Fluer,» sa husbonden. «Du skal få den i<br />

brudegave». Etter å ha tenkt seg om en smule, svarte han: «Det er<br />

ikke noe å ha». Så vidt vites var han Drangedøl.<br />

Kåsøren kom litt inn <strong>på</strong> seilskutetiden, om «Sjalottes» 6 ukers<br />

tur over Nordsjøen (de flytende likkister som var kassert for langfart<br />

og seilte uassurerte). Førstereisgutten hadde 12 kroner måneden.<br />

Snemåking, issjau og lasting ga gode inntekter i distriktet året<br />

rundt. Nå er de mange bruk.forlengst rivne. A ro til fiske var vel<br />

slitsomt nok for unggutten. Tidlig måtte han opp, og med sjøsykens<br />

kvaler led han mye vondt. Det var nok ikke mulig å slippe<br />

unna. Det var ikke få som måtte gjete i sommerferien, dere vet ikke<br />

hva det er.<br />

Nå tynnes det med fastboende omkring oss. Her som tyngden<br />

bodde før, og kåsøren sluttet med en hyldest til de henfarne øyfolk<br />

som han mente vi burde minnes med takknemlighet og beundring.<br />

De var oppe med sola og gikk aldri unna for slitet når det gjalt å<br />

skaffe seg utkomme.<br />

Tenk <strong>på</strong> roturene til by og kirke. Det var kvinnene som for det<br />

92<br />

meste rodde til byen med melk og produkter. Mannen var til sjøs,<br />

<strong>på</strong> fiske eller lasting. En 13 km. rotur som tok ca. 2 timer, var ingen<br />

sjeldenhet, og tidlig rodde de hjemmenifra, det gjalt å sikre seg de<br />

beste plasser <strong>på</strong> torget. Stundom røk det opp med vind, men i den<br />

tiden kunne folk seile og håndtere seg i farkost, reve seil og ro.<br />

De små plasser som de gamle opparbeidet til mønsterbruk med<br />

primitiv redskap og hardt slit og kjærlig omtanke, er forlengst<br />

nedlagt. Hundrevis av småstuer med og uten dyrkingsjord er forlatt<br />

og revet eller solgt tillandliggere. Det er livets gang.<br />

Etter bevertningen viste Blesvik film og Berit Høgberg ledet<br />

allsangen. To småjenter, Grete Sørensen og Gerd Hagen hadde en<br />

sketsj som skapte mye moro.<br />

Instruktøren og Blesvik delte ut premiene. Begge hadde et ord til<br />

foreldrene og andre interesserte om å slutte godt opp om 4H-arbeidet.<br />

Her <strong>på</strong> Skåtøy burde absolutt en 4H-klubb kunne få medlemmer<br />

nok. Blesvik gratulerte vinnerne og hadde sine merknader.<br />

Kål, rødbeter og selleri var i største laget og mante til enda bedre<br />

resultater til neste år.<br />

En del gjenstander ble utloddet. Arne Jensen takket <strong>på</strong> foreldrenes<br />

vegne for det arbeid instruktøren og herredsagronomen har<br />

hatt med 4H-klubben i året.<br />

Premieliste for Fiolen 4H-klubb Skåtøy:<br />

Poteter:<br />

1. Thor Gunder Jensen<br />

2. Tove Gautefall<br />

2. Trond Gautefall<br />

Grønsakdyrking:<br />

1. Halvard Stenklev<br />

2. Grete Sørensen<br />

3. Jens Kittil Sten Nilsen<br />

3. Kirsti Sten Nilsen<br />

75,5 pt<br />

69,0 pt<br />

69,0 pt<br />

81,0 pt<br />

72,5 pt<br />

70,5 pt<br />

70,5 pt<br />

En anonym giver ga 4 gavepremier til yngste og eldste jente, og<br />

yngste og eldste gutten blant deltagerne.<br />

(Skrevet i 1959)<br />

93

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!