Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

" I
I
I
l
risk ry, og mange har tillagt henne en helt avgjørende betydning
med hensyn til Nobels stilling til fredssaken og hans testamente.
"N ed med våpnene!» skildrer en ung kvinnes lidelser ved krigen.
I 1858 blir hovedpersonen gift med en offiser som faller i krigen i
Italia. Fra den tid hater hun krigen og gifter seg senere med en ny
offiser som deler hennes oppfatnining. Av pliktfølelse deltar han i
krigene både i 1864 og 1866. Først da tar han avskjed.
Under den fransk-tyske krig i 1870-71 oppholder det østerrikske
paret seg i Paris. Under beleiringen ble mannen tatt for å være
preussisk spion og skutt. Boken vakte en voldsom oppsikt og ble i
løpet av kort tid oversatt til en mengde språk.
Ved siden av Harriet Becker Stowes: «Onkel Toms Hytte» er
utvilsomt «Ned med våpnene!» den av 1800-tallets romaner som
vakte sterkest gjenklang, og begge var skrevet av kvinner.
Bertha von Suttner ville få folk til å reagere på det meningsløse i
det hun angrep, krigen og dens uvesen og mente at bokens suksess
beviste at stemningen mot krigen var i ferd med å bli en herskende
tidsånde, som hun uttrykte det. «Lynnedslaget er mulig bare når
luften er ladet med elektrisitet.»
I 1891 grunnla hun den østerrikske fredsforening, og samme år
møtte hun på den internasjonale fredskongressen i Roma og holdt
siden mange foredrag, også i Norge i 1907.
I 1892 traff hun sammen med Nobel i Zurich for siste gang og i
1905 fikk Bertha von Suttner sin Fredspris.
Alfred Nobel døde i San Remo 10. desember 1896, skjønt hans
sinn og kjærlighet lå stadig til det gamle og særlig til fødestedet, ble
han bisatt i Stockholm i Storkyrkan, og gravstedet ble der foreldrene
og broren Emil hvilte.
Alfred Nobel hadde ingen arvinger, og hans testamente skulle
utgjøre et fond, hvis renter hvert år skulle utdeles til den som i det
forløpne år har gjort menneskeheten den største nytte.
Prisen deles ut i 5 deler: Fysikk, kjemi, medisin, litteratur og
fredspris. Den siste utdeles i Norge. En komite på 5 medlemmer,
valgt av Stortinget, setter frem forslag på kandidater.
Grunnen til at Norge fikk den ære å utdele Fredsprisen, var
arbeidet for fredssaken og Nobels beundring for Bjørnson som ble
medlem av den første Nobel-komite og som i 1907 tok imot N obelprisen
i litteratur.
Nobels testamente vakte misnøye i Sverige, blant slektninger og
det tok 4 år for å få slutt på striden. Og Fredsprisen som skulle
utdeles i Norge, ble selveste kong Oscar Il. meget fortørnet over og
kalte til seg på slottet en nevø av Nobel og ville ha ham til å
omstyrte den bestemmelsen. Kongen syntes dette med Fredspris
var noe for sentimentalt. Men den unge Nobel sa: «En må være lojal
88
mot farbrors testament». Hertil svarte kongen: «Din farbror har
påverkats av freds fantaster, særskilt fruntimmer». Det var Bertha
von Sutten han tenkte på da. Det var vrede i kongens røst.
Ved sin død i 1896 eide testator ca. 33 millioner kroner, en formue
som stiger for hvert år. Mens den første fredspris i 1901 var på
150054, utgjorde den i 1974550000 sv. kr. Pr. 1. 1. 1975, pr. sv. kr.
790 000. Beløpet har aldri vært likt, årsutbyttet er bestemmende.
Hertil kommer hvert år renter av Nobel-Instituttets Fond som i
1956 var på 214 054 kroner.
Fredsprisen som enkelte år ikke utdeles, legges til Fondet, N 0belinstituttets
Særfond er fullstendig navn, som går til vedlikehold
av Instituttets lønninger, innkjøp av bøker og til fredsskapende
virksomhet. De årlige lærerkurs betales ikke av UNESCO, men av
dette Fond, og alt stammer fra Nobels testamente.
Man har stort utbytte av å gå på lærerkurs som UNESCO hvert år
arrangerer.
Det er interessant å merke seg at inntil 1950 var det Tyskland som
hadde fått de fleste Nobelpriser, ialt 46, USA 44, England-Irland 41,
Russland bare 3 og Norge 5. Tyskland hadde tatt flere kjemi-priser
enn noen annen nasjon, bare så stor synd at tyskerne fra Bismarcks
dager (også før) har satset så mye på krig. Stikk i strid med bestemmelsene
i Nobels testamente og Bertha von Suttners uegennyttige
og idealistiske fredsarbeid. Begges mening var å gjøre
menneskeheten mest mulig godt. Aldri har det vært så mye ufred
og krig påjord som nå og verden sulter verre enn noensinne. Den 3.
Verdenskrig, den siste krigen, nærmer seg, mener mange. Nå finnes
det bomber som er i stand til å ødelegge alt liv på jorda og i
havet. Når de gule i Asia og de svarte i Afrika og USA kommer for
fullt, da blir det ikke morsomt å være hvit mann.
J o mer det rustes og kriges, dess mer vokser Nobelprisene. Det
virker noe paradoksalt, sett fra Nobels syn og mening.
Frem til 1972 er det USA som har fått flest Nobelpriser: 112,
Storbritannia 64 og Tyskland 57.
Arets Fredspris som ikke ble utdelt var på vel kr. 800 000.
89