Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

Den verdensberømte Alfred Nobel
Alfred Nobels navn og innsats vil det alltid stå ry av. Det var som
oppfinner av dynamitten han skaffet seg verdensberømmelse og
en stor formue.
Sammen med faren utførte han den tekniske delen av nitroglycerin-oppfinnelsen,
og i de første prøvene blandet de sprengolje og
svartkrutt som snart viste seg å være livsfarlige stoffer å eksperimentere
med. I 1864 sprang fabrikken deres i Heleneborg i luften.
En ingeniør og Alfreds bror mistet livet. Denne sørgelige ulykke
brøt den eldre Nobels helse ned, og flere forsøk ble ikke gjort der.
Da var det Alfred Nobel fortsatte med sine forsøk på en pram
som lå fortøyd ved Målarstranden. Men snart begynte han sammen
med andre interesserte, en fabrikk i Vinterviken ved Stockholm,
og etter hvert ble det reist fabrikker både i Norge og andre europeiske
land samt i USA.
Men det hendte fortsatt ulykker, og Nobel skjønte og innså nødvendigheten
av å omdanne det flytende glycerinet til et fast
sprenglegeme og anvendte kiselgur som absorberte det flytende
stoffet, og i 1867 tok han patent på oppfinnelsen i Sverige.
Stoffet fikk navnet dynamitt som snart ble kjent over hele verden
i gruver, tuneller og ved kanalarbeider til stor hjelp for handel
og industri samtidig som Nobels navn ble viden kjent og æret.
Nobel fortsatte videre på å forbedre dynamitten i blanding med
salter, og ekstradynamitten ble sterkere og tryggere å behandle
enn den første, og en del år etter kom han med en ny epokegjørende
oppfinnelse. I 1889 tok han patent på ballistitt, røykfritt krutt,
eller Nobelkrutt. Dette nye kruttet søkte seg snart vei til mange
lands arsenaler og viste seg bedre enn det gamle på flere måter.
Alfred Bernhard Nobel
(1833-1896). Svensk oppfinner
og filantrop , vokste
opp i Russland.
86
! .
Nobel bodde for det meste utenlands, helst i Paris. Der hadde
han sitt laboratorium, og her ble Nobelkruttet først fremstilt. Senere
flyttet han til San Remo ved Middelhavets strand hvor han på en
«fortjusande plats» bygde et storarted laboratorium og Villa N 0bel.
11894 kjøpte Nobel Bofors og senere Bjarneborgs eiendommer
hjemme i Sverige og hadde en enestående posisjon. Et par kilometer
derifra lot han oppføre et flott eksperiment-laboratorium og en
bolig hvor han kunne hvile ut i sin alderdom.
På tross av sin rikdom og berømmelse var Nobel en ensom
mann. Rørende er det å høre om hans inderlige forhold til moren
som døde i 1889.
Bertha von Suttner og hennes fredsarbeid
I Paris traff Alfred N o bel en kvinne som han kom til å sette stor pris
på, østerikerinnen Bertha Kinsky von Shinic. Hun kom først som
guvernante til en rik adelsfamilie for å lese med to unge døtre.
Der ble hun håpløst forelsket i husets 26 årige sønn Arthur von
Suttner. Men foreldrene ville ikke vite av noe ekteskap på grunn av
Berthas ringe herkomst og fattigdom, enda hun var meget begavet,
talte fire språk, var musikalsk, vakker og litterært interessert.
I sin fortvilelse bestemte hun seg for å reise, og i en fransk avis
søkte hun på sekretærpost i Paris, fikk den, reiste og kom til Alfred
Nobel som snart ble inntatt i hennes personlighet. En dag betrodde
hun ham sin håpløse kjærlighet, og Nobel rådet henne til å glemme.
Straks etter måtte Nobel ut på en forretningsreise, og i mellomtiden
ble Bertha bestormet av frierbrev fra Arthur. Da skrev hun til
Nobel, oppsa sin post, solgte et arvet, verdifullt diamantsmykke
for å betale sin hotellregning og billetter til Wien hvor hun snart
traff sin elskede. De giftet seg uten samtykke og dro på bryllupsreise
til Kaukasus, en reise som varte i 9 år. Da ble det forsoning, og
baronessen ble mottatt av den fine Suttnerske familie og de fikk
det økonomisk bedre.
Hennes brev til Nobel om oppsigelsen av sekretærposten ble
ham en stor skuffelse og stort var savnet av hennes sympatiserende
selskap og han følte seg mer ensom enn noensinne. .
Først etter 11 år traff de hverandre. Hennes mann var med. I
mellomtiden hadde de sendt hverandre en mengde brev, og enda
mer beundret han henne etter at hennes bok utkom i 1889: «Die
Waffen nieder». «Ned med våpnene!», et innlegg for fredssaken,
den første kvinnelige fredskjemperen som nesten fikk et legenda-
87