Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

Da Nils ble gammel kom han roende til Roligheden - helst om
våren - og hadde stang med seg. Da satte han seg på «nabbene» og
fisket etter sei, filosoferte og tenkte på ungdomsår som han her
hadde med sin Petronelle.
Nils hadde en bror som het Per. Han var smed ved grubene og
bodde i Langårdsund, Skomakerbukta, der Heinrich B. Biørn i dag
har sitt sommersted. Per var en gang med påjakt etter bj ørn som de
hadde sett ved «Banstakdalen», men binna kom seg unna ved å
'svømme over til fastlandet.
Nils Hansen hadde også en datter, Inger. Hun ble gift med Lars
Hansen på Vestre Gumøy.
«Station»
Her passer det å sitere et vers fra en vise som ble laget på baron
Wedels tid:
Så lettede vi anker og stod for raumskjøds vind
kurs over Langesund til Roligheden ind.
Sitt navn det bær med Foje det vet hver ærlig mand som der har
fanget Rolighed.
Gud bedre vår forstand.
På Roligheden var «Station» - møtested for jaktmannskap og
andre sjøfarende - en stor bygging som lå like ved Kreppa, tvers
Hjørdis og Lars Brekka, foreldrene til Anlaug og de fire driftige
Brekka-«guttane», Bjarne, Rolf, Johan og Leif Helge . Datteren,
Hjørdis, overtok Roligheden etter sin far Lars Bærulfsen.
82
over lå Garpevika. På «Station» solgte de både mat og drikke -
brennevin. Man kunne også overnatte, men helst lå de i sinejakter.
For ca. 80 år siden kunne en se svære påler i sjøen langs fjellet og
stokkverk etter brygge. Her lå jaktene. Et mindre hus lå i nærheten
av det store. «Station» er jo omtalt i Oslo - Statsarkivet - og det har
blitt en vise om livet der.
I storm og stille fikk de god tid til å festeder - ble drukne og sloss
mer eller mindre og det gikk fort mange penger for dem som ikke
kunne styre seg.
En jakteskipper fra Fredrikstad fortalte dette på sine gamle dager:
«Her i Roligheden har jeg drukket opp mange penger. Her
måtte vi innom enten vi kom øst- eller vestfra. Det hente vi lå der
bort imot en uke eller lenger og reiste pengeløse av og til .. . Neste
gangen reiser vi forbi, men landligge ble det».
På Fluer gikk det gjerne mange sauer, en annenjaktskipper fikk
lyst på fårikål og ville kvarte et saueslakt. Han tok tidlig ut og fikk
den vettskremte flokken helt ut på det bratte stup og mente å ha
alle gode sjanser og slo armene ut, men da løp en sint saubukk frem
og skallet til tjuven og begge for utfor. Derav kommer navnet
«Bukkeskreieb> .
Det store huset «Station» ble solgt og revet og farger Halvorsen i
Kragerø var kjøper. Materialene kom til nytte da de bygde Dørdal
hotell.
Siden har folk rotet i de gamle tufter, funnet skorsteinsheller,
glassbrot, redskap og mye skrot, blant maur og lopper. Sølvpenger
fra det 17. århundre er blitt funnet.
Gamle-Erik
I Revåsen (Myra) sto et lite hus. Der bodde i sin tid et ektepar-Erik
Svenske og Anne. Erik var kjempesterk, og brutal. Folk flest var
redde for ham. Erik var uvenner med Ola som bodde i Garpevika.
En dag kom Erik og Anne fra byen. Erik var beruset og i krigshumør.
Ola rodde føre men ble innhentet. Erik greip fast i farkosten,
truet Ola til å legge inn årene og sitte aldeles stille. Så lot han
Anne gå uti, og gi mannen juling, og hun dengte løs på ham, turde
ikke annet. Ola sa siden at han satt rolig, ellers hadde svensken tatt
ham, og omgangen hadde blitt mye verre, og Erik kunne fortelle at
Ola hadde fått pryl aven kjærring. Fy for skam!
Etter en brann i Revåsen plukket folk en mengde bringebær. Et
par kvinnfolk hadde kommet litt for nær Eriks hus. Da kom han
farende imot dem full av skjellsord og banning. De ble vettskremte,
sprang hjem og sa at Gamle-Erik hadde vært etter dem.
83