Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

Tragisk hendelse
En dag senhøstes for ca. 140 år siden kom to omstreifere østfra på
bygdeveien gjennom Bamble. Den ene var farlig å komme ut for,
ung og sterk, beryktet. De var sultne og hadde spist lite de siste to
dagene . .
Ved Rønholdt ga den ene seg etter. Mot kveld ville han krype inn
i et uthus. Den unge og farlige fortsatte, var innom flere, men fikk
svært lite. Han torde ikke gå hardt på for det var både karfolk og
bikkjer hjemme.
ba strøk han mot en gård ved kysten og hørte øksehogg et stykke
fra husene, og regnet med at kvinnfolkene var alene.
Ganske riktig, bestemor fikk se karen gjennom vinduet og kjente
den farlige knekten med kniv i reima. Hun seg ned i slagbenken
og gjorde seg syk, hadde vondt for å svare. Endelig fikk hun sagt at
mannen var i fjøset.
Det var mat han måtte ha nå, han var desperat. Bestefar kom
akkurat ut av fjøsdøra og imot ham kom tateren, vill og hvit i
øynene, stakkar. Det begynte så smått å bli tusmørkt. Nå truet den
sultne med kniv i hand, da den andre ikke ville skynde seg. Dette så
farlig ut, gamlingen så seg om etter smutthull, men, nei - umulig.
Da kom de to sønnene fra skogen. De· grep hver sin kornstaur
under låvebrua og sprang etter tateren som sprang fort ned over
jordet, og han var rask. Men da det bar oppover lia, halte de innpå.
Den sultne ba for seg og kastet kniven. Halvveis i bakken slo de
ham ned, sier sagnet. Slik er det blitt meg fortalt. Mord - og usigelig
redde ble de på gården. Udåden ble aldri oppklart.
Men slik ordnet de seg. Det var østavær med et sjeldent lavvanne.
Den drepte dro de til stranda i nattemørket. Så våget de to seg så
langt ut som mulig, la et par bord mot slutten. Der grov de ei grav, la
ham nedi, grov godt igjen, dekte over, og dro bordene unna.
Om folkene på gården sov godt den natta, sier historien ingen
ting om. Neste dag var det væromslag, sydost og snøtykke, noe
som kom godt med for manndreperne. Alle spor var borte med
høyvanne innover stranda.
Snart begynte sønnene å hogge i lia der drapet hadde foregått på
begge sider av veien. De holdt på det meste av dagen, og da rakk
snøen til midt på leggen. De følte seg nok tryggere og mente de
hadde gjort et nyttig dagsverk.
Omstreiferen som lå i høyet om natta på en gård ved Rørholdt,
var innom flere hus eller spurte folk etter veien, men ingen kunne
hjelpe ham. Noen var også innom gården der drapet hendte, men
traff bare de to gamle som ingen ting kunne si.
72
..
Våren etter ble gården solgt og de flyttet. Ingen visste hvor, og
nye eiere overtok, og etterkommere fulgte etter .
40-50 år gikk og en fin sommerdag hendte noe. To tvillinger i 6--7
års alderen lekte ved stranda, seilte med barkebåter, veltet seg i
sølevann, og skylte av seg gjørma på ungers vis.
Det var sjeldent lavt vanne, og de fikk se noe (en haug) som
gjorde dem nysgjerrige, la noen bord henimot, og nærmet seg
bortil. Ben stakk opp. De lurte på om det gikk an å leke med noe av
dette.
Jenta som tok livet av ungen sin
På en gård uti skjærgården tjente en jente for noen år siden.
Hun var stor og kraftig og likte godt mannfolk, ble det sagt. Flere
hadde vært sammen med jenta, helst i fine sommernetter, og når
hun gjette om søndagene. En sjøgutt her i nærheten ble kjæresten
hennes. En høst tok han ut med en skute ved navn Matilde. Den
forliste - alle ble. borte. Det ble sorg i flere hjem.
I mai måned på den tid da gauken galer, nedkom jenta - fødte i
dølgsmål. Om en tid ble ungen funnet på dotrevet i en litt stor eske.
Husbonden fant esken. Jenta fikk ingen straff.
Etter tre år skulle hun ha unge nr. to, og nå hadde hun håp om å
bli gift, og da sa den vordende svigerfar: «Denne gangen skal hun
visst legge på ungen sin.»
Fra et besøk på Arøy
I vinter - 1979 - bor det ingen på Arøy - avfolket. I sin tid var det
skole der - i Daniels stue. I 1946 var det 30 i kretsen.
Som guttunge gjette Daniel på Stråholmen, hos to eldre søsken,
Anne og Ellen. Han var der også en vinter. Om kvelden gikk den
ene til fjøset og så etter om kuene lå godt.
Hvis en lå galt - vondt - gikk hun inn og vekket søsteren som da
måtte bort å få en forandring på dette.
Når de om høsten slaktet ei ku eller en okse, så måtte Daniel stå
hele neste dag og banke talg - måtte ikke sitte. «Du har ung, god
73