26.07.2013 Views

Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Tragisk hendelse<br />

En dag senhøstes for ca. 140 år siden kom to omstreifere østfra <strong>på</strong><br />

bygdeveien gjennom Bamble. Den ene var farlig å komme ut for,<br />

ung og sterk, beryktet. De var sultne og hadde spist lite de siste to<br />

dagene . .<br />

Ved Rønholdt ga den ene seg etter. Mot kveld ville han krype inn<br />

i et uthus. Den unge og farlige fortsatte, var innom flere, men fikk<br />

svært lite. Han torde ikke gå hardt <strong>på</strong> for det var både karfolk og<br />

bikkjer hjemme.<br />

ba strøk han mot en gård ved kysten og hørte øksehogg et stykke<br />

fra husene, og regnet med at kvinnfolkene var alene.<br />

Ganske riktig, bestemor fikk se karen gjennom vinduet og kjente<br />

den farlige knekten med kniv i reima. Hun seg ned i slagbenken<br />

og gjorde seg syk, hadde vondt for å svare. Endelig fikk hun sagt at<br />

mannen var i fjøset.<br />

Det var mat han måtte ha nå, han var desperat. Bestefar kom<br />

akkurat ut av fjøsdøra og imot ham kom tateren, vill og hvit i<br />

øynene, stakkar. Det begynte så smått å bli tusmørkt. Nå truet den<br />

sultne med kniv i hand, da den andre ikke ville skynde seg. Dette så<br />

farlig ut, gamlingen så seg om etter smutthull, men, nei - umulig.<br />

Da kom de to sønnene fra skogen. De· grep hver sin kornstaur<br />

under låvebrua og sprang etter tateren som sprang fort ned over<br />

jordet, og han var rask. Men da det bar oppover lia, halte de inn<strong>på</strong>.<br />

Den sultne ba for seg og kastet kniven. Halvveis i bakken slo de<br />

ham ned, sier sagnet. Slik er det blitt meg fortalt. Mord - og usigelig<br />

redde ble de <strong>på</strong> gården. Udåden ble aldri oppklart.<br />

Men slik ordnet de seg. Det var østavær med et sjeldent lavvanne.<br />

Den drepte dro de til stranda i nattemørket. Så våget de to seg så<br />

langt ut som mulig, la et par bord mot slutten. Der grov de ei grav, la<br />

ham nedi, grov godt igjen, dekte over, og dro bordene unna.<br />

Om folkene <strong>på</strong> gården sov godt den natta, sier historien ingen<br />

ting om. Neste dag var det væromslag, sydost og snøtykke, noe<br />

som kom godt med for manndreperne. Alle spor var borte med<br />

høyvanne innover stranda.<br />

Snart begynte sønnene å hogge i lia der drapet hadde foregått <strong>på</strong><br />

begge sider av veien. De holdt <strong>på</strong> det meste av dagen, og da rakk<br />

snøen til midt <strong>på</strong> leggen. De følte seg nok tryggere og mente de<br />

hadde gjort et nyttig dagsverk.<br />

Omstreiferen som lå i høyet om natta <strong>på</strong> en gård ved Rørholdt,<br />

var innom flere hus eller spurte folk etter veien, men ingen kunne<br />

hjelpe ham. Noen var også innom gården der drapet hendte, men<br />

traff bare de to gamle som ingen ting kunne si.<br />

72<br />

..<br />

Våren etter ble gården solgt og de flyttet. Ingen visste hvor, og<br />

nye eiere overtok, og etterkommere fulgte etter .<br />

40-50 år gikk og en fin sommerdag hendte noe. To tvillinger i 6--7<br />

års alderen lekte ved stranda, seilte med barkebåter, veltet seg i<br />

sølevann, og skylte av seg gjørma <strong>på</strong> ungers vis.<br />

Det var sjeldent lavt vanne, og de fikk se noe (en haug) som<br />

gjorde dem nysgjerrige, la noen bord henimot, og nærmet seg<br />

bortil. Ben stakk opp. De lurte <strong>på</strong> om det gikk an å leke med noe av<br />

dette.<br />

Jenta som tok livet av ungen sin<br />

På en gård uti skjærgården tjente en jente for noen år siden.<br />

Hun var stor og kraftig og likte godt mannfolk, ble det sagt. Flere<br />

hadde vært sammen med jenta, helst i fine sommer<strong>nett</strong>er, og når<br />

hun gjette om søndagene. En sjøgutt her i nærheten ble kjæresten<br />

hennes. En høst tok han ut med en skute ved navn Matilde. Den<br />

forliste - alle ble. borte. Det ble sorg i flere hjem.<br />

I mai måned <strong>på</strong> den tid da gauken galer, nedkom jenta - fødte i<br />

dølgsmål. Om en tid ble ungen funnet <strong>på</strong> dotrevet i en litt stor eske.<br />

Husbonden fant esken. Jenta fikk ingen straff.<br />

Etter tre år skulle hun ha unge nr. to, og nå hadde hun håp om å<br />

bli gift, og da sa den vordende svigerfar: «Denne gangen skal hun<br />

visst legge <strong>på</strong> ungen sin.»<br />

Fra et besøk <strong>på</strong> Arøy<br />

I vinter - 1979 - bor det ingen <strong>på</strong> Arøy - avfolket. I sin tid var det<br />

skole der - i Daniels stue. I 1946 var det 30 i kretsen.<br />

Som guttunge gjette Daniel <strong>på</strong> Stråholmen, hos to eldre søsken,<br />

Anne og Ellen. Han var der også en vinter. Om kvelden gikk den<br />

ene til fjøset og så etter om kuene lå godt.<br />

Hvis en lå galt - vondt - gikk hun inn og vekket søsteren som da<br />

måtte bort å få en forandring <strong>på</strong> dette.<br />

Når de om høsten slaktet ei ku eller en okse, så måtte Daniel stå<br />

hele neste dag og banke talg - måtte ikke sitte. «Du har ung, god<br />

73

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!