Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

Her ser vi Tårnbrygga som er underlagt fyrtårnet, men er
«aHemannsbrygge» -kai,Mlf.Kragerø erpåvei tilAasviks brygge.
brødrene Hartvig og Henrik Pedersen bodde - Persane som de
gjerne ble kalt. De to første ordførere i Skåtøy.
På holmen ante de ingen fare før en åpnet gangdøra og hørte
skrik og høyrøstet snakk. At de som ventet hjemme, kom for seint
til, smertet dem ille for resten av livet. De kunne ikke forsone seg
med at det var ulykka som var ute.
Jenta som ville ta sitt liv -
N este dag dro fante mamma mot Løkstad i strålende vær. Slåttonna
var i full gang. Halvveis møtte hun fante-Lena med to halvstore
unger i hælene, og Lena sa: «Du kan gjerne snu. Her på øya er folk
ekle, og gjerrige er de også.» Men Elevs mamma var ikke enig.
Gamle Lena hadde utseendet mot seg. Hun var gammel og tannløs
_ en type det luktet for mye lort og svette av ...
Da mamma steg ut i båten hadde hun solgt alt og kom med både
penger og mat - en brukt lue og trøye som passet Elev hadde hun
med seg. Inne i et skogholt da dagen var på det varmeste, traff hun
på en snill ku som hun klappet og stelte så pent med at hun fikk lov
til å melke et halvt spann.
Da det blåste fin syd-vest, satte de kurs over renna mot Røsholmen.
- På veien fortalte pappa en historie som de hadde hørt av
samme mannen som de traff ved Tårnbrygga dagen før.
Han begynte slik: «For en del år siden druknet en ung mann
48
utpå under fiske. Han tjente på øytangen og av og til hadde han
følge med en jente ved navn Andora som tjente på en gård vest for
tårnet. Der hadde hun vært et par år og var godt likt av alle.
Hun var den gladeste i ungdomsflokken. Da hun fikk høre om
drukningsulykken, ble hun en helt annen - bare sukket og sørget.
Stengte ute moro, smil og latter, for hver dag ble hun mer tungsindig
- hele vinteren til ende. Husets folk var engstelige for henne.
Kunne hun finne på å gjøre seg noe ... ?
En dag i mai - ved midnattstid - hørte husbonden en som listet
seg ut. Han kledde på seg og vekket sønnen, som snart var i klærne.
De for ut og fikk øye på en skikkelse som sprang mot stranda.
Gutten sprang forbi far sin og halte nok innpå jenta som hadde et
godt forsprang. Da gutten nådde vannkanten, løp jenta i vann
nesten til knes ...
Flere ganger greip han etter henne. Endelig fikk han tak i hennes
lange, mørke hår - hun snudde seg, slo vilt og skreik av sorg og
sinne. Det bre litt av et basketak. Heldigvis kom faren til hjelp, og da
var hun helt utmattet og skar i å gråte så det var så trist å høre på. De
var heldige som fikk stoppet jenta like før bunnen skrånet brått
ned mot dypet.
De tok henne mellom seg og gikk mot husene, mens begge
snakket mildt og trøstefullt til henne. Hun roet seg litt i dagene
Parti fra Jomfruland. - Tårnet sees høyt over «forloren» aranskog.
49