Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

sagbruk, og fisket til husbruk - gikk aldri ledig. Foreldrene tok
bare småturer i båten.
Alle tre skaffet seg ved mot vinteren - fikk lov å ta i skogen hos
greie naboer. Begge fisket med ruser, teiner og snører. Makrell
saltet de ned i dunker, en del solgte de. Om høsten var det godt
hummerfiske som det ble penger av.
Da Elev ble konfirmert sto han som nr.3. Klokkeren som av og til
leste med dem, sa en gang i alles påhør at Elev var den flinkeste -
noe kameratene var enig i.
Sommeren etter gikk han med i båten på den betingelse at de
skulle besøke Stråholmen. Han ville gjerne møte Gerd igjen - hans
første kjærlighet. Etter tre år hadde hun vel vokst seg større og
vakrere. De hadde fin seilas over bukta og la i land på holmen ved
kveldstid.
Neste morgen måtte gutten være med mamma på husbesøk. De
skulle selge kram og tigge litt.
Mamma var innom i alle hus, og de var greie å handle med. Elev
stakk snart av - ville se seg om. Kuene gikk litt vestenfor husene.
Elev småprang dit. Det var en guttunge som gjette. Han het Olaves
og var fra Langøy, sønn aven bergbryter som hadde mange barn' o
Tre av dem var hjuringer - en eldre gutt i Bamble - en søster pa
Skåtøy, Kirkesund, og jeg gjette her i fjor. Jeg trives godt her på
den fine holmen ute i havgapet. Mye god mat får jeg og alle er snille.
En dag kom det 12 skuter inn, og losene fikk det travelt. Det falt
litt å gjøre for losene fra Humlevika som helst kom for sent. «Stråholmrane»
bordet nesten alltid først.
Båtturen ble en skuffelse
Elev fikk snart vite at Gerd ikke var på holmen. Far hennes var
nylig blitt los, og en losdatter kunne ikke bli gående her. Hun ble
sendt til Kragerø for å gå på skole. Der har hun bodd hos tanter. I
fjor ble hun konfirmert. Elev nevnte at han traff Gerd for 3 år siden
- hun gjette kuer like ved husene. «Det er hun for voksen til å gjøre
nå», sa Olaves. «Hun er smellvakker og har en nydelig kropp -litt
aven skjønnhet. Dette ble sagt av andre på holmen også. For et år
siden kom far hennes fra Larvikskanten med en stor flott losskøyte.
Han skal være i slekt med Ulabrand - ja, de sier så.»
Elev ble umåtelig skuffet og fant ut at Gerd måtte han slutte å
tenke på - bare beholde minnet og drømmen om henne.
Mamma kom endelig ombord og var svært fornøyd, og snart
spiste de et godt måltid. Hun hadde vært innom i alle hus og de
fleste kjøpte noe. Hun hadde med seg et par hjemmebakte velsmakende
brød. I det tomme melkespannet fikk hun påfyll og
46
hadde ialt med seg flere liter. Melka smakte ekstra godt her, og det
var på grunn av det gode graset. Det siste huset hun var innom, var
det lille til Stor-Anders, for det var to som het Anders på holmen.
Stor-Anders
Det var Stor-Anders som var med på ulykken for noen år siden, da
en kone og to barn druknet. Han het ikke Stor-Halvor som jeg før
har skrevet. Mamma fortalte at Stor-Anders kom stormsvømmende
inn mot land - vill av redsel - med begge vottene i gapet -
munnen. At det ikke falt ham inn å hjelpe sin neste, ble han ofte
kritisert for.
Stor-Anders hadde fått kvinnfolkhjelp i huset. Jeg synes de kalte
henne Olette. Da hun kom med to egg og ville gi oss sajeg: «Vi er tre
i følge denne gangen - for gutten er med». Da fikk jeg ett til- riktig
et stort et, og det skal du få til søndag, Elev. Elev så lei ut og
hadde ikke sagt et ord.
Mamma sa på en forsiktig måte at det måtte være gildt å ta en tur
til Jomfruland i dette fine været før sydvesten kom og pappa var
enig i det. Elev syntes han måtte glede foreldrene med å være med.
Skuffelsen han hadde opplevd i dag, måtte han kvitte seg med. De
passerte skuter, fiskebåter som gikk til havs, eller kome inn fra
havet.
Besøk på Jomfruland
Da de la i land ved øytangen, kom mannen med laksefangst og
annen fisk tatt i garn ved Saltstein. De fikk noe stekfisk, poteter
hadde de, og snart hadde de seg et godt fiskemåltid og drakk
Stråholm-melk til dessert.
De ble enige om at mamma skulle gå innom nærmeste hus og
besøke alle etter veien til henimot tårnet. Der skulle de treffes.
Pappa og Elev møtte henne med båten. Pappa lot gutten styre, og
greie med seila, selv hadde han noe å gjøre med salgsvarer. Mamma
var flink til å omsette varer, saker og ting.
Da de hadde lagt båten fast, kom de i prat med en litt eldre kar.
Han kom også inn på ulykken på Stråholmen. Der har det alltid
vært slik at noen på holmen alltid holdt øye med dem som var ute i
båt, uansett hva slags ærend de var ute i. Flere hadde stiger opp til
taket. I den kløv de opp når de ventet skuter. I senere år speidet de
gjerne fra Sommerhaugen.
De hadde ventet og kikket etter gravølsfolket som var på Kirkesund.
Til slutt gikk alle inn. De gikk ut fra at de overnattet et sted
for de hadde slektninger både på Midt-Gumøy og Rønningen der
47