Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

ikke vært heldig, noen penger ble det som hun kvittet seg med på
krambua til kaffe, sukker og tobakk. Pappa ble så glad da gutten
åpnet sekken - mor også. De så juledagen i møte med godt humør.
Pappa fortaUe fra sin barndom. Han hette Per.
De satt lenge oppe denjulekvelden. Mamma varmet på kjelen flere
ganger. De to smattet på krittpipene og koset seg ubegripelig.
Pappa var riktig på lag til å prate, og fortalte fra sine guttedage. Han
hadde også vært juring en sommer på en gård ved Helgeroa. -
Foreldrene,jeg og to småsøsken var på vei sørover og la oss til i en
lun vik. På et jorde i nærheten gikk en kuflokk på beite. Eieren
kom bort for å prate, - og han så spesielt på meg, - og før han gikk
kom spørsmålet:
«Vil du gjete for oss i sommer? Nå har jeg hatt to juringer; men
begge rømte fra jobben. Du skal ikke få det vondt hos oss, mat og
husvær -litt klær og noen dalere til høsten hvis du er flink».
J eg slo meg til der; foreldrene og mine søsken seilte videre, men
lovte å komme innom på hjemveien. Det førstejeg måtte gjøre var å
vaske meg riktig grundig, og så fikk jeg rene klær på kroppen,
«dine klær er bare til å kaste,» sa de.
Pappa hadde fylt 13 år og var stor for sin alder.
N este dag gikk jeg i marka med kuflokken - åtte voksne, to
kviger og en årsgammel okse. A gjete er et seint arbeid - ofte blejeg
så lei og ut måtte jeg i all slags vær og aldri en fridag. Det hendte
barna på gården var med, men de strøk snart hjem.
Hesten på gården var nokså vill og tok ut av og til både for kjerre
og vogn - og når den gikk løs i utmarka hendte det at den jaga
kuene, blåste i nesa og så vill ut. Jeg prøvde å stagge den, men
Svarten var ikke lett å hamle opp med.
Beste melkekua hette Mairos - svart og hvit, den var sterkest og
bar bjella. Sølvfåkk var gammel- og det var Edlind også. Svanros
var hvit og oppførte seg av og til som en okse. Frydlind var datter av
Edlind. Frydlind hadde et merkelig kroket horn - det venstre. Det
andre var normalt. Det venstre grodde like mot kuas hode. Derfor
måtte de av og til skjære bort ca. en halvtomme med stikksag, og da
bar den seg fryktelig-4 mann hadde sin fulle jobb. -Jeg synes det
var morsomt å se kuene sloss. Men en gang var Frydlind ille ute.
Den slåss med Julbått - sin arvefiende, som fikk sitt horn inni
Frydlunds krokete. Det låste seg fast. Frydlind som holdt på å bli
stanget i en stor grøft, kastet kroppen til sida med den følge at
krokhornet brakk like ved rota, og blodet fosset ut. Det gjorde nok
skrekkelig vondt.
Den bløte blodige tappen hang ned og grodde ut krokete som før.
42
.---------
_.--. __ : "':'_'_. -_._ ..
Det avbrukne tok jeg vare på og hadde moro av å vise fram.
Det var 5 barn på gården. Best likte jeg Helga som var på min
alder. Hun var meget pen, alltid livlig og godt humør. Etter hvert
ble hun stadig mer med meg å gjete, kanskje helst om søndagene.
Jeg tror hun likte meg, for når hun oppsøkte meg hadde hun noe
godt med seg som vi spiste sammen. Dette visste husets folk ikke
noe om.
Snart ertet hennes søsken Helga fordi hun fløy etter fantegutten;
men hun lot seg ikke erte.
En dag i slåtten måtte jeg være med å høye - tråkke høylassene -
det var tungt nok for en guttunge. Da vi kjørte siste lasset, hendte
det. Jeg sto helt foran i det nesten ferdigtråkkete lasset, da Svarten
rente fram til en høydott og plutselig stanset. Dermed for jeg ut av
vogna med hodet føre like ned ved hestebeina med en arm på hver
av skjækerne. Merkelig nok sto Svarten rolig, bare opptatt med å
ete. - Like ved sto Helga med riva, greip meg lynsnart i trøya og dro
i meg. Sjøl tokjeg i det beste jeg kunne og havnet uskadd påjordet
43