Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

Slagsmål og kvinnerov
Ved soleglad kom det nok en fantebåt som la inntil. Det var Ludvigane
fra Grimstadkanten, gamle kjente. De hilste hverandre og det
var stor gjensynsglede. - Tater-Else hadde tatt på seg den beste
kjolen med korte ermer og utringet i halsen. Rundt hodet over det
lyse hår hadde hun bundet et rosefarget tørkle. «Hun så fortjusande
ut. Tenk at Fred hadde fått så fin jente».
Jenta ble interessert og la merke til at de hadde større og flottere
båt, seil og utstyr, og de førte seg på en penere måte. Hun ble straks
sjarmert av den sørlandske dialekten. I båten var det bare et ektepar
og deres sønn, Ingebret, en knakende kjekk kar i 25 års alderen.
Han hadde fart mye tilsjøs, vært i marinen og var nylig kommet
hjem fra langfart. I Danmark hadde han kjøpt noen flasker billig,
sterkt brennevin som han nå tok fram og spanderte.
De satt i deres båt. Ingebret var den mest belevne og slo snart
Fred ut. Alle smakte på det sterke. Kvinnene blandet det med vann
og sukker. Else ble nødet både vel og lenge til å smake, likte det og
kjente snart en varm beruselse. Ingebret fortalte fra sjølivet, sang
viser og gjorde stor lykke med: «Hermann og grevinne Agnes» på
tyve vers.
Snart ble de noe høyrøstet; det utartet til skrål, skrik og slagsmål
utpå natta. De hørte levenet både i Bråten, på Midt-Gumøy og
Risbråten. Fra første stund av kastet Ingebret alt i ett sine beund-
Et fanteslagsmål om en fager jente, og ved Tanganodden gikk
Tater-Else med i Ludviganes båt, stakkars Fred. -
18
rende øyne på Else til stor ergrelse for Fred, og fyren slo seg ned
ved hennes side; ja da ble gutten helt ifra seg og skrek: «Hold deg
vekk fra kjæresten min!»
Dermed «byrja spetaklet». Den fredelige fanten, Fredrik, hadde
fått mer enn nok innenfor vesten. Han krabbet under dekk, og
snart snorket han fra det hele. Else hoppet iland og så bataljen
derfra. Ingebret ordnet opp, og Fred fikk pryl. Mor hans hjalp han
det beste hun kunne. De tumlet over begge båtene. Manda sloss
som en helt, grep en langskaftet lime og dengte løs. I det samme
fikk Fred en fulltreffer og gikk i dekk.
Fenta tok en overhaling og f6r bakover til havs. Det så vittig ut;
Else storlo og f6r opp på toppen av odden og gjemte seg i noe
småkratt. Manda la ett plagg over Fred, rev av seg sine våte plagg,
hengte dem opp og krøp nedunder.
Ingebret fant snart Else og i flere timer elsket de uforstyrret i
sommernatta. En tornebusk full av roser hang over dem. Else
reiste med sin nye kavaler. De løste båten og gled lydløst utpå
fjorden. Det lysnet av dag. Ved båe-støtta hang en seilbåt fast og
ved roret satt en unggutt og sov. Ingebret seilte bort, brølte til ham
og lo: «Nå må du vakne gutt!» Han hadde besøkt ei jente på
Jomfruland, sovnet og drevet mot støtta. Ved Kjelsø rundet de og
gjemte seg innerst like ved Haukeberg. Her kokte de kaffe mens de
gamle sov. Snart gikk de oppå fjellet med utsikt østover. Stedet
heter Borken. De ville vite Fredriksfamiliens kurs, og ville nødig
treffes. Det var jo litt av et bruderov, kvinnerov, Ingebret hadde
forvoldt. Kvelden før hadde far sagt til dem at de skulle østover.
Ganske riktig, der så de båten, seilene kom opp, og de stevnet mot
øst. Ludvigane følte seg trygge og dro mot hjemtraktene.
De andre traff snart på en mann som tørket ruser på sin holme.
De seilte bort og Fred spurte: «Har du sett en båt seile forbi? »
«Nei», sa fiskeren, «men jeg har vært i Geitholmsundet og trekt
ruser og nylig kommet» . De tente pipene, og det ble en del prat.
Manda spurte: «Bor det noen i den røde stua nå?» Jo, der bor ei
gammal jente alene. De var fire søsken. Faren var husmann, drakk
og var ikke snill mot sine. Den som fikk det mest vondt var kona.
Da den eneste sønnen deres, Erling, døde gikk det fryktelig inn på
henne. Hun la seg til sengs og ville ikke ta mat til seg. En morgen
var kona borte. Døtrene ble sendt til naboene, men ingen hadde
sett henne.
N este dag kom en innom og sa til mannen: «Det henger noe rart i
den store furua på fjellet ovenfor huset ditt; jeg så det fra sundet».
De gikk opp. Der hang Ingebjørg. Tauet hadde hun kastet over en
tykk grein som pekte mot fjorden. «Men dette hendte mange år før
jeg kom til holmen», sa fiskeren.
19