Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
fantene og Palmene. Kristian Fant strøk gjennom farvannet i<br />
mange år. En gang kom han til Roligheden med mye salgsvarer og<br />
skrøt voldsomt av sakene. Mannen i huset hadde ingen kjøpelyst<br />
og sa følgende: «Det er en dårlig håndverker som roser sine varer.»<br />
Da dro fanten kniven og rente etter inn gangen og opp i trappa. På<br />
loftet grep mannen en jernstang og truet med å bruke den. Det ble<br />
ikke mer av det.<br />
Gamle Bærulf ble nesten blind og tunghørt. En gang det kom<br />
fant <strong>på</strong> kjøkkenet, ble denne sittende noe lenge. Bærulftrodde han<br />
var gått og ropte: «Fanten har vel gått nå?»<br />
«Kaller du meg fant?»<br />
Om ikke lenge var han ute.<br />
Nils Anton var ekte fant, brunøyd og mørk. Kona hans kalte de<br />
Svarte-Marja. De likte seg så godt <strong>på</strong> Arøy, og Nils Anton feiet<br />
pipene. Mens arbeidet sto <strong>på</strong>, satt fenta <strong>på</strong> en stol i nærheten. Hun<br />
likte å sladre om dem de kom fra. Rett som det var, gikk hun frem<br />
til skorsteinen og spurte. «Assen går det, Nils Anton?»<br />
Klokkeren i Skåtøy var en av de første som fikk motorbåt. En<br />
gang måtte han være med lensmann Bakke ut og gripe noen fanter<br />
som sloss i båt <strong>på</strong> fjorden. De var beruset og ville drepe hverandre.<br />
Da de kom bort til, sto den ene i kahyttluka med børse; den andre<br />
sto <strong>på</strong> bakken med en lyster. Så fort gevær-fanten stakk hodet over<br />
hytta, var lystra der, så han fikk aldri tid til å skyte. De ga seg med<br />
en gang da de hørte stemmer og fikk se lensmannslua. Lyster-fanten<br />
hadde fått inn flere stikk, så trøye og skjorte var hullet og fillet.<br />
Fanten med geværet druknet noen år etter ved Grimstadkanten,<br />
sies det. Han var kommet ut i is, hadde motoren i gang, om ikke<br />
lenge gikk det hull i skroget. Han hadde med seg en ung taterjente<br />
som hadde et lite jentebarn med seg; det var litt aven tragedie.<br />
Den første verdenskrig gjorde i grunnen slutt <strong>på</strong> fantelivet langs<br />
kysten. r dag er det få eller ingen som reiser slik. De er blitt folk og<br />
fastboende.<br />
«Tater Else»<br />
Hun kom til verden <strong>på</strong> en liten gård <strong>på</strong> Brunlanes i Berg sogn. Mor<br />
hennes var av gode folk; men faren var ekte tater, brunøyd, svarthåret<br />
og farlig vakker. Han kom som tjenestegutt til grenda og<br />
hadde tilhold der i flere år. Han var ikke bare vakker, men en støver<br />
til å danse og synge, og dertil spilte han <strong>på</strong> fele. Han møtte <strong>på</strong> alle<br />
14<br />
dansemoroer og ble ofte buden i selskaper og brylluper for å underholde.<br />
Og liv i leken ble det når Terkei kom med sitt feleskrin.<br />
Jenter flest ble snart gale etter ham, og en dag ble det sagt at to<br />
bedre-manns-døtre hadde kommet i ulykke for hans skyld. Plutselig<br />
var fanten borte og viste seg aldri mere. Han dro sin vei ved<br />
nattetid med feleskrin og klesbylt. Den ene jenta fikk snart et<br />
dødfødt barn; den andre, vakre 19 årige Rønnaug forsvant og dro til<br />
en onkel og tante som bodde ved kysten. Far hennes drev datteren<br />
bort, trusler og forbannelser fulgte henne <strong>på</strong> reisen, og i de dager<br />
hun hadde igjen å leve. Hun døde i barselseng; men datteren var<br />
velskapt og vokste opp, og Else ble vakker som få, lyshåret, tidlig<br />
moden, stor og velutviklet. Hun var så lik sin mor ble det sagt, for<br />
vakrerejente hadde ingen sett der i bygda. Mange beklaget hennes<br />
sørgelige skjebne.<br />
rIO års alderen fikk Else vite sin herkomst. På veien fra skolen<br />
slengte enjentunge følgende gloser i fjeset <strong>på</strong> Else: «Fantunge! Du<br />
er av fant, du. Vet du ikke det?» Stakkaren ble først målløs og<br />
sprang hjem og gråt så hjerteskjærende at tante ble helt redd, og<br />
hun fortalte sannheten og ble glad over det. På konfirmasjonsdagen<br />
var Else nummer en av jentene og den vakreste, og hun bodde<br />
hos sine snille slektninger som tok til å bli gamle, og deres mening<br />
var at Else skulle ha alt etter dem, for de var barnløse.<br />
Tre år etter hendte noe som forandret Elses liv. En kveld kom<br />
hun roende fra fiskeren <strong>på</strong> holmen. Da sto det en gutt <strong>på</strong> brygga og<br />
tok imot fangelina. Han var vel 20 år, slank og så godt ut; lua bar<br />
han <strong>på</strong> snei og brunsvart, tykt hår stakk fram under skyggen. Han<br />
smilte og hvite, fine tenner kom til syne. Gutten sjarmerte henne<br />
fullstendig og pratet henne rundt så hun lovte å møte ham samme<br />
kveld. Fire kvelder tumlet Else med Fredrik til langt <strong>på</strong> natt. Hun<br />
listet seg ut og inn mens de gamle snorket i kammerset. Det varte<br />
ikke lenge før de unge gav seg til hverandre. De la seg tett omslynget<br />
<strong>på</strong> sommervarm gras bakke, <strong>på</strong> tørr mose og solvarm lyng.<br />
Rundt seg hadde de ensomheten, bare himmel, hav og måkeskrik.<br />
Havet glitret fint under stjernedryss.<br />
Fredriks foreldre og lille søster reiste i båt langs kysten. Nå kom<br />
de fra Asgårdstrand og lå i den lun2 vik innenfor holmen. Sist i uka<br />
skulle de seile mot Brevik der de hørte hjemme. Else hadde hilst <strong>på</strong><br />
familien og entret båten flere ganger. Faren hette også Fredrik;<br />
derfor kalte de sønnen Fred. Moren hette Amanda eller bare Manda.<br />
Hun snakket litt for mye og var sukkersøt. Else la merke til at<br />
det lå stablet fullt av limer, tvarer, sleiver, visper og forskjellig slags<br />
blikktøy alt pent forseggjort. - Fred prekte fortsatt Else nesten i<br />
svime og lovte henne gull og grønne skoger. Han var inne <strong>på</strong> at<br />
snart skulle de gifte seg og bo for seg selv. Gutten kytte av at han<br />
15