26.07.2013 Views

Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Sogneprester tar avskjed .. . ...... . .......... 119<br />

En stor dag for menigheten <strong>på</strong> Levangsheia . 120<br />

J eg har hatt trofaste tilhørere og<br />

medarbeidere . .. ... .. . ... ... .... .. . . .. . .. .. 123<br />

Rik minnehøytidelighet <strong>på</strong> Langøy kirkegård 125<br />

1·<br />

I<br />

Forord<br />

I min barndoms tid streifet det ofte fant <strong>på</strong> landeveien eller langs<br />

kysten, båtfanter, som dette bind bl.a. handler om. Småbarn sprang<br />

gjerne inn når enropte: «Det komm et fantefølge nedi veien». Noen<br />

gjømte seg bak store trær i hagen full av nysgjerrighet og så <strong>på</strong><br />

opptoget.<br />

Som større guttunge syntes jeg det var veldig morsomt å få fentebesøk<br />

med unger rundt seg. Vi opplevde så lite til daglig. Det var<br />

helståspringe ærender vi ble brukt til, gjete og arbeide fra skolepliktig<br />

alder. Det var sjelden vi fikk være med til byen som var en<br />

opplevelse.<br />

I tankene ser jeg flokken stanse <strong>på</strong> tunet ved brønnhuset. De var<br />

så blide; men fy, så skitne de var. Snart gikk de inn med sine varer,<br />

fikk penger, drev og byttet og avsluttet med å tigge, noe som hørte<br />

yrket til.<br />

Vakre taterjenter fikk aldrijeg se; men de fantes, og flere skjønnheter<br />

har jeg skildret. Fantene oppførte seg fint i farvannet, la seg<br />

aldri ved eiernes brygger. De hadde sine båtfester. - De oppførte seg<br />

eksemplarisk, mot hva øyfolket opplever i dag. Idyllen er forlengst<br />

borte, gamletida, som Arne Garborg skriver om.<br />

Om skoleforholdene kunne det samles mye rart stoff. Omgangsskolen<br />

skal ikke omtales her. - Omkring 1900 (eller før) hadde de<br />

fleste kretser sitt eget skolehus så nær som Langøy som fikk sitt<br />

like før siste krig, da barneantallet begynte å minke, mens kretsen i<br />

1921 hadde ca. 40.<br />

Før krigen hadde østre øydistrikt fem lærere. Bare Skåtøy-læreren<br />

som også var klokker bodde fast. De fire hadde to kretser hver,<br />

ungkars poster hvor gjennomtrekken <strong>på</strong> utdanna lærere var meget<br />

stor. Det ble for mye flytting og de måtte ta seg fram i farkost.<br />

Ofte måtte kretser ta imot vikarer, og skifting kunne det bli flere<br />

ganger i skoleåret, så enkelte gikk <strong>på</strong> skole for 7-8 forskjellige.<br />

Men i «øyane» må de finne seg i denslags ble det gjerne sagt, - det<br />

er ikke så nøye der.<br />

Kragerø, april 1980<br />

Bjarne Moe Gumø

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!