Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

åde halvdekker og skjekte. Det var tungt å få melkespann og
sekker opp fra båt og opp på brygga. Stundom måtte vi legge til ved
Galleiodden og bære et stykke over svafjell. Jeg tror ikke vi hadde
vondt av det, sier Anker.
I 1908 fikk vi motorbåt, oppfyringsmotor. Aret før brant huset.
De hadde feiet om dagen og tømt aske i en tom smørdunk som sto
ved veggen. Om natten blåste det opp en frisk nordost, og da det lå
glør i asken tok det snart fyr.
Vi løp fra sengene over tunet til fjøset. Det var 2. februar. Pianoet
prøvde de å få ut vinduet, men det måtte oppgis. Kaken som mor _
hadde bakt til Agnes' bursdag den 3. strøk også med. Huset var
dårlig assurert.
Et nytt, stort hus ble reist med ti rom og fire kjøkkener.
Under første verdenskrig var jeg med og slepe lik som strandet
på utsiden etter Jyllandsslaget.
Og ved Harva ble den første minen i Norge sprengt.
Bryggerhuset vårt er øyas eldste bygning, helt fra dansketiden.
Da ble det brukt som krigsbrakke, nedenfor lå eksisersplassen. I
jorden omkring er funnet en mengde mynter og andre ting - deriblant
en fin brystnål, forteller Sørensen.
Det sies at Tordenskj old tok ofte i land på Jomfruland for å
strekke bena og skyte med revolver og den dagen Iljaden ble
ødelagt ved Lyngør, kom kruttrøyk drivende over Renna.
Vi var åtte søsken, og nå er det fem som lever. Min mor var fra
Stråholmen og søster til den kjente losen Edvard Andersen som
fikk St. Olavs ordenen, og da han døde, manglet han noen få måneder
på hundre år.
Anker minnes også forbundstiden og spritsmuglingen som fulgte.
Et år, fjorten dager føre jul, kom en kogg inn til Saltstein med to
mann ombord, far og sønn. De hadde praiet en tysker og kjøpt
sprit. De måtte smake, men det ble litt for mye, og begge sovnet. Da
den yngste våknet, lå faren død på spritkannene.
Han øynet ikke land, men heiste seil og fikk snart fyret i sikte,
heldigvis var det pålandsvind. Gutten seilte hjemover samme dag.
De var vist fra Larvikskanten.
En dag fikk vi øye på en motorkogg i issørpa utenfor. - Vi rodde
ut, og det viste seg å være to verkstedsfolk fra Fredrikstad. De
hadde kjøpt sprit, fått motorstopp og drevet av. Det var i mars
måned og karene var tynnkledde. De hadde hverken årer eller seil,
bare en hakestubb og en tom spritkanne til å øse med.
Den ene skulle rive bort noe skrot i propellen og gikk til sjøs. De
var vel ikke helt edru. Den andre fikk berget ham, og han ble
liggende dyvåt i ett døgn.
94
Vi hjalp dem inn på øy tangen, for de var nokså nedfor, men kom
seg snart.
Verre gikk det med tre mann fra Østfoldkanten som drev av i
motorkogg etter spritkjøp. Det var nokså kaldt, og de havnet i
nærheten av Arendal, to av dem skamfrøs bena.
En pinsehelg lå det to jakter utenfor Øitangen «Elisabet» og
«Haapet» . Begge skippere kom i land og bød bort fin druesprit til
tredve kroner kanna.
Tollerne hadde vært ombord og plombert kvantumet, men de
hadde nok av det sterke i hemmelige lønnganger.
En gang ble det kastet overbord 1 000 kanner sprit og hundrevis
av whiskykasser. Tyskerne hadde kommet inn i isen, og ble de
grepet med en slik last ville de miste både båt og last. Det var blitt
veldig strengt. .
Skrevet 1970.
Jomfruland fra ende til ende med hest og slede
Løst og fast om krig og jimbulvintre fra folk som husker
«Langøy» la ut fra Barthebrygga kl. %7 torsdag 9. april i tett tåke
som snart letnet.
Vi så massevis av fugl - vårtegn, selv om snøen lå alendyp over
Jomfrulands jorder helt ned til vannkanten.
Sørensens brygge var første anløpssted. Der møtte Anker og
Jens Vinner med melkespann, egg og poteter. Det holdes mange
høns på øya. Bjarne Løkstad har ca. 4000.
Anker og frue bød på kaffe, og det ble en lang prat.
Derfra gikk jeg til naboene, Jens og Jakob Vinner, mine elever
fra Bærøy skole. - Fjøset var fullt besatt av kuer, en okse og tre
kalver, syv i tallet, tre griser og ca. 150 høns. - Og nylig har Jens
skaffet seg en vakker hest-en tiåring, svart av farge med hvit blæs i
pannen og hvitflekkede bakhover-slik den skal være for å bli god!
Den blir sikkert Jomfrulands kjæledegge også for sommergjester.
Jens er glad i hest og andre husdyr, og vil beholde den.
Tenk - han spente hesten for sleden og kjørte meg nesten til
Løkstad og derfra til Aasviks brygge. - På veien fikk den sukkerbiter,
brødskalker og klapp av beundrere. Den løftet på framfoten
som om den ville takke. «Bjørvinn" har gått mye på banen, og den
får eieren stor glede av.
95