Skjærgårdshistorier - Norsk på nett

BJARNE MOE GUM0
Skj ærg å rdshistorier
Fra [and og hav med shtets
jo[k ijokus
BIBLIOGRAFISK FORLAG
1980

Forord
Ingen burde gå i gang med å gi ut bok i sitt 77. år, og jeg begynte
så sent som januar 1979. Here ganger holdt jeg på å gi opp, og
særlig var innspurten meget stressende.
Nå er jeg både nervøs og spent på hvordan leserne vil ta imot
produktet - artikler samlet gjennom ca. 50 år, og som jeg her har
tatt med et utvalg av - vesentlig stoff fra før og etter 1900.
Sist i 1920-årene var jeg en av dem som ble valgt inn i komiteen
som fikk til oppgave å arbeide for utgivelsen av bygdebøker for
Sannidal og Skåtaøy.
Det var stortingsmann Peder Rinde som fremmet forslaget for
kommunestyret i 1926.
Mye interessant historisk stoff ble skrevet og samlet inn de årene,
og jeg fortsatte gjennom ca. 50 år, og det ble i hundrevis av artikler,
og Kragerø Blad tok imot og andre aviser og blad.
Jeg vokste opp i Skåtøy - skjærgården, og der oppholdt jeg meg
det meste av mitt liv. «l de siste tyve årene har vi bodd i Kragerø.»
Det var skjærgårdens liv som opptok meg - slekt og gårdshistorier,
skuter og forlis,jiskerier og gruvedrift og sluskens liv, bergbrytere
og kuUbrennere - de siste som tjente til «søtt og salt», og så
var det husmenn og strandsitteres kår og deres elendige hus og
pliktarbeid.
Det var eldre folk ieg kontaktet, og foran årmåls-dager møtte jeg
opp, og de tok åUtid vennlig imot meg. Flere hundre har jeg intervjuet,
og ved å lese med omtanke får man inn litt av distriktets
kulturhistorie.
Da lærere her og utenom distriktet bad meg skrive en bok som
også eleveT og skolens folk - kanskje utover hele Norges land kunne
ha nytte og interesse av, så gav det støtet til at jeg gikk løs på
oppgaven.
«Dette må bli noe for kommende slekter», tenktejeg . Omtrent som
da vi var barn og kastet oss over Asbjørnsen og Moes eventyr. «Vi
leste så øyet ble stort og vått». - Tenk! det - en ønskedrøm for dem
som har arbeidet med stoff og utgivelsen.

Før jeg setter de siste ord på Verket - Forordet, viLjeg minne om et
vers av Arne Garborg:
Her ligg dei grav i grav,
frå hei og ned til hav
som stridde so.
Gud sign kvar ærleg svein
som søv der under stein
Gud sign dei kvar og ein,
der dei er no.
Kragerø, 4. desember 1979.
Bjarne Moe Gumø.
Fra de hvite seils dager
En skipskaptein vi aldri bør glemme
Anton Simonsen tilhørte en gammel god sjømannsslekt. De var 9
søsken, 6 brødre, fem tok til sjøs, tre ble skippere, to seilte som
styrmenn.
Som reder hadde kap. A. Simonsen Simon Wiborg. Han bodde
ved Stabbestad. Han eide to barker «Vallentine» og «Cort Adler».
Han var også iseksportør og drev i den store tjenna ved Stabbestad
som folk flest kalte Wiborgtjenna. Derfra gikk isen i renner ned til
ishus, over en plan og i skuterommet. Isen førte han ut helst med
sine to nevnte barker.
Det var barken «Vallentine» Anton Simonsen førte i mange år,
og svigersønnen Thor Thoresen fra Skåtøy førte «Cort Adler». Om
vintrene når skutene lå i opplag, var Thoresen gjerne formann på
issjauen. «Cort Adler» ble senket av tyskerne i 1917, og alle omkom.
Det var på «Vallentine» Anton Simonsen gjorde seg så berømt,
for han førte 150 islaster til Ostende, en rekord. Dertil seilte han is
til en rekke andre byer ved Nordsjøen.
Da kaptein Simonsen hadde ført 100 islaster til Ostende, gjorde
byens autoriteter og borgere fest for ham og han hadde flotte gaver
med seg hjem.
Da han førte Vallentine med den 150. islast, den siste, ble det en
storslagen fest igjen, for den norske kaptein som var bedre kjent og
avholdt i Ostende enn i sin fødeby.
Byens ledende menn, kommiteen, planla festen i god tid, så
skipper og mannskap ante lite om hva som foresto da de klappet til
kai med sin islast. Og da alt var losset, begynte festlighetene som
alle nå, litt forut, fikk vite om. Skuta var ryddet til fest med flagg og
vimpler. Det lavet av blomster og annen pynt i kapteinens kahytt.
Alle var festkledde. Det lå en rød løper fra landgangen over kaia til
stedet der talene skulle holdes og høytideligheten skulle foregå.
Norske representanter tok også imot den berømte og avholdte
7

«N este gang tok jeg ut med jungmannhyre kr. 20. Kong Oscar Il
var en flott Biørneskute bygd i 1892. Ombord i Kong Oscar var det
to doer. På «Bertrand» måtte vi klare oss med en bøtte under
bakken.
En dag sa far: «Du må prøve å komme sydover - iPasaten­
Nordsjøfarta er bare til å slite seg ut på og dårlige hyrer. Siden ble
det mange sydhavsturer. I Rio opplevde jeg en gang å se 100 skuter
på Reden. De ventet på tørn. Fraktene var elendige.
Storm og forlis
Som lettmatros tok jeg ut med «Sonora» , og nå var hyren blitt kr.
45. Fører var J . A. Christoffersen. I 1911 før jul seilte tre skuter ut fra
London med koks. De to andre var «Britania» og «Vaaland». En
søndag morgen kl. 04.00 heiste vi seil og stakk til sjøs.
Midt ute i Nordsjøen fikk vi storstormen. Til slutt førte vi bar rigg
og svikta fokk. Det var kaptein Vebrandsen som førte skuta på den
turen.
Jeg husker kapteinen gav meg et glass rom der jeg sto surret til
rors. Barken «Vaaland» gikk ned, alle omkom.
I 1912-13 tok jeg styrmannskoIen og var ferdig med skipperskolen
26 år gammel og fikk båt å føre fra 1927. Etter 1913 var jeg ute
med «Roland» og «Regina», men likte meg bedre på skuter.
Derfor tokjeg neste gang ut med barken «Marosa» på 3 300 tonnen
flott skute. Der var jeg 2. styrmann med 90 kroners hyre. I
begynnelsen av krigen fikk jeg 1. styrmannshyre kr. 360.
Torpedert to ganger
I 1916 mønstret jeg av i Dublin; men det var ikke mulig å komme
hjem. Da tok jeg ut med barken Blenheim, 1700 tonner, og gikk ut
fra Glasgow ved juletider. På reise over til Barbados slo 2. styrmannen
seg ihjel og ble begravet i havet.
Fra Amerika var vi lastet med bjelker. Syd for Irland skjøt en
tysker oss i senk. 1700 tonn bjelker og alt annet gikk ned. Skuta
kanta på sida. Vi gikk i båtene og kom inn til Liverpool. Også denne
gang var det umulig å få skipsleilighet hjem.
Derfor tok jeg hyre med «Aqualla». Kaptein var Nils Einertsen
fra Kil. Vi seilte ut fra Aberdeen for Savanna. Da vi hadde vært to
dager i sjøen, ble vi senket på ny, andre gangen på tre uker. Tyskerne
skjøt før vi kom i båtene.
10
Marosa av Drammen.

II
ut i stormfullt vær. Skuta sprang lekk i baugen. Sjøene hadde slått
åpninger mellom plankene, også nær vannlinjen.
Pumpene holdt ikke unna. De arbeidet med å lense i timevis på
spreng - men forgjeves. Vannet monnet, og nervøsiteten økte.
Skipperen holdt skipsråd, og det var snakk om å gå i båtene.
Da var det Abraham Knutsen sa i alles påhør at han ville prøve å
tette lekkasjen. Han stilte seg til disposisjon - den eneste - som
rimelig var. Man kan vel regne med at tømmermannens måte å
gjøre dette på ble fulgt.
Han lot seg fire ned foran baugen i en båtsmannsstol som hang i
fire stropper. Det gjaldt for «gutta» å holde stolen klar baug og
skuteside så den ikke ble knust.
For Abraham ble det litt aven undervannsjobb. Bølgene kom alt
i ett. Først dyttet og slo han drev og filler inn i åpningene. Utenpå
seilduk og tilslutt spikret han over tykke bord. Dette holdt. Mannskap
og barken Tor ble reddet.
Det var en nokså medtatt kar de heiste opp etter en nesten to
timers livsfarligjobb. Mannskapet glemte nok aldri denne bedrift.
Særlig gjorde det et sterkt inntrykk på Edvard Jacobsen.
Som familiefar bodde Abraham Knutsen i Eidkilen noen år,
omkring 1900. De hadde ku der den gang. I den fæle snøstormen
julaften 1901 kom flere fra byen og la til i Skåtrotangen. En av dem
var Abraham som hadde den lengste veien hjem. Folk i nabolaget
husker han kom stolpende i knehøy snø - med enda høyere faner.
Han hadde en sekk over nakke og aksler med brød og varer fra
kjøpmannen, og sekken var forsvarlig godt surret. De så ham fra
Ekeli og Sollid. I fanene tråkket han i til midt på livet. Fra Stenklev
gikk han isen hjem.
Abraham hadde kjempekrefter
Etter noen år solgte de Eidkilen og flyttet til Skarbomyr, konas
barndomshjem. Her drev han gårdsbruk; men av og til tok han
turer til sjøs. Et par år oppholdt han seg i Amerika.
Da mannen var 50 år, satte han opp nytt uthus og gjorde alt uten
hjelp. Han hogg, kjørte tømmer fra egen skog la det på plass.
Bindingsverk, sviller m .m. hogg han til med øks etter snor. Og folk
sa at: «Abraham kuttet aldri av snora.»
Bindingsverket kom opp, verst måtte det vel være å få «bokkær»
og «åsær» på plass og festet. Huset ble altfor høyt og fra øvrelåven
(trevet) bygde han ut en slags «kvist», ekstra arbeid og vanskelig.
På toppen skulle mønebord og ellers annet spikres fast.
«I dag må du låne den lange stigen på sagbruket, Abraham.» Nei,
han la ut planker fra låven, godt fastsurret, gjennom glugg. På disse
14
satte han opp sin egen stige og fullførte. Den mannen var ikke
plaget av redsel og nervøsitet.
Abrahams bedrifter v il lenge leve
Av og til kom han hjem fra Terjesens butikk med en melsekk på
hodet. «Det var vel 50 kg, det?» «Nei, 100 kg hvis det var bakerne!.»
Ikke nok med det. Somme tider hadde han en korg og parafindunk
i hendene. Hvis han ikke bar på noe, tok han opp pipa, stoppet opp,
tente og tok seg en røyk, helst når han traff en god kjenning.
Abraham var med da det gamle ishuset på Langtangen ble revet.
En kveld ville han ha med seg en sekk sagmugg, som var både rå og
tung, og sekken så altfor stor. Han stappet godt i, fikk den på
«knollen» og den hang nedover rundt hele mannen, det ble i grunnen
en rar figur. De andre kom etter. Plutselig forsvant skikkelsen.
De sprang til. Abraham hadde tråkket et skritt til side; og så bar det
utfor vekanten. Da de kikket ned, hadde tømmermannen «bånna» .
Der sto han på hodet i sekken, og føttene pekte mot sky. - De måtte
le og glemte det aldri. Abraham ruslet videre med sin sagmuggsekk
av dimensjoner som om ingenting hadde hendt.
Litt aven storsvømmer
Abraham Knutsen likte å bade midt oppi manndoms år og vel så
det. I ungdommen øvde de seg i stuping fra skutene, og Abraham
stupte fra rekka, svømte under kjølen og dukket opp på andre sida.
Som eldre samlet de unge seg om ham. Han kastet seg bakover, nå
og da og dukket opp med en makeløs spenst så halvparten av
overkroppen kom «ovna». Og stupte fra ishusplanen på Skarbo.
De så han fløt på vannet, stakk pipa i munnen, tente på og tok seg
en blås.
På islasting i matpausene forskrekket han både mannskap og
lastegjeng med sine ferdigheter.
De siste turer til sjøs gjorde han med dIs og m /s.
Først i 1930 årene var han tømmermann med mls «Tortugas» W
W., det var visst siste turen til sjøs. Båten var på ca. 10 000 tonn og
hadde 28 ombord. Båten gikk i Gulflinjen - Norge og U.S.A. - og
Abraham var da 64 år.
I fritiden laget han baljer av tønner, flotte og solide. Abraham
Stidal som var lettmatros på samme båten, har ennå en balje etter
tømmermann Knutsen (et minne), og baljen er nå 46 år. Gamle
Abraham var onkel til lettmatrosens far, Henrik Stidal.
64 åringen var en lidenskapelig piperøyker. Pipa hang i skottet
ved køya, og kaffi likte han godt. Om det ikke var kaffi - bare grut-
15

så slo han vann på, helte i koppen og drakk. En ufarlig gammel
vane.
En dag satte tømmermannen seg i stor respekt. Han stupte fra
solseilribbene (kommandobrua) fra båt i ballast. Ingen ungdom
våget slikt.
Men gjennom hele sitt liv ville gjerne Abraham gjøre noe ekstra
og farlig - ja, våge livet om så det gjaldt. Det lå i hans natur.
Gjennom storm - og is farLig fart
Vinterstormene gjennom Nordatlanteren kunne være fryktelige.
Og en julaften fikk begge Abrahamene en storstorm med orkanaktig
art. Den knuste brua, så de måtte kaste restene til havs. En luke
ble ødelagt og en ny settes på.
Siden måtte de bruke nødroret bak. Alle kom velberget i land.
En vel så farlig situasjon opplevde de med «Tortugas» ved New
Foundland. Det var bitende kaldt og stormfullt vær. Nesten alt
vann over båten ble til is. Barduner og tauverk ble 10-12 tommer
tykke, bare for å nevne noe.
Da det var fare for å gå ned, sendte de ut SOS, berging og redningsbåt
kom tidsnok, og la en pontong (flåte) på hver side. Disse
hindret båten fra å synke; men da lå de i til skansekledningen.
«Tortugas» ble slept inn til Boston, og det var en isbåt som
klappet til kaia. Det var stor ledighet på den tid, og snart bordet ca.
100 mann båten for å hogge is med hakker og hjalp til med flammekastere.
De holdt på i 2-3 døgn, mens mannskapet helst så på og
slappet av.
Abraham døde i 1948 og ble 82 år.
(Skrevet 1979)
Fra onkel Karls dagbok
De gamle sjøulker hever hodet i stolthet når de snakker om seilskipsfarten
i «fårna dar».
De minnes kuling - storm og høy sjøgang - og i tankene opplever
de slitet til værs (i riggen) med reving og beslåing av seil.
Det hendte de kappet riggen i nødens siste øyeblikk for å redde .
liv og last. Med smil om munnen minnes de frivaktsmoro i månelyse
kvelder og netter når seilene fyltes i fin bris.
Onkel Karl var aktiv sjømann i 1880-90-årene, og i 1902 slutter
dagboken.
16
Han skildrer skuter i vinteropplag, - våren med nytt liv, - isbryting
- skjæring av råker, rigging og utrustning (proviantering), -
livet på kaffe- og brennevinssjapper, forhyring og utseiling.
Det andre året tok onkel Karl ut med barken «Gefion» som
jungmann. Barken hadde 12 manns besetning. Seilasen gikk herfra
distriktet til Amerika i ballast. De tok inn proviant for fem
måneder, mat som ikke tok skade.
Ofte ble det bakt kavringer av sammalt rug med lange såer. De
kunne bli så harde at hverken vann eller tann beit på dem. Kaffe,
sukker og poteter holdt skipet bare for kahytten (til offiserene).
Vanlig skipskost var kjøtt, flesk, stokkfisk, erter, gryn, bønner,
sirup, eddik og saft. Mye bakerneI, helst i tønner, ble rullet om
bord.
På den tid raste Amerikafeberen landet over, og bark «Gefion»
hadde 19 emigranter med seg. De fleste var fra Vegårdshei. Lederen
hette Anders Christensen og broren slo følge med sine familier.
Det var folk i alle aldre.
De reiste gratis, men måtte ikke volde rederen utgifter. Proviant
hadde de med, og de som kunne måtte arbeide på skuta.
Oppholdsstedet var på akterbanjeren. I forkanten slo de opp en
tverrvegg med sidevegger og flere rom også til provianten.
Alle hadde en felles stue hvor de hygget seg. Det ble kalt: «Hybelen».
Her holdt de andakt hver morgen, alle møtte renvasket og i
puss. Det var helst lederen, Anders Christensen, som prekte.
Om kveldene og på søndagen, (i fritida) hygget gjerne mannskapet
seg med emigrantene.
Etter andakten spiste de frokost og så gikk de til arbeid.
To voksne jenter sto for matlagingen i byssa og de måtte samarbeide
med kokken. Mannfolkene hjalp til på dekk.
Søndag, tirsdag og onsdag servertes erter, salt kjøtt og flesk, de
andre dager grynsådd og stokkfisk. Om bord i enkelte skuter tok
de med flere tønner øl som de brukte til kvelds. Når ølet tok slutt,
blandet de vann og eddik.
Kjøttmiddagene ble gjerne porsjonert bort. Deleren ropte til en
kar med bind for øynene: «Hvem skal ha den?» Det var aldri
ombord i «Gefion» innvendinger eller klager.
De fleste hadde poteter med hjemmefra og enhver laget et nett av
seilgarn. Der ble de lagt. Kokken kokte, og alle kjente sitt og fikk
sine egne ...
Klokka 6 måtte kokken og jentene opp.
De seilte nord om Skotland, og var snart ute på Atlanteren (Blåmyra).
I ruskevær holdt de seg mye på «Hybelen», lekte, sang og fortalte
historier.
2. Fra de hvite seils dager 17

SeiLasen tiL Belfast
To dager etter at våre venner forlot oss, forlot vi lasteplassen på
langreis til Belfast, - og da vi så vidt var klar av land, kom pålandsstormen.
Vi kjempet i flere dager.
En natt så vi brått like forut. Vi måtte: «Baut skip! Alle mann på
dekk!» Da vi var to mann for lite ble det en fryktelig slitsom natt.
Da det lysnet av dag, kom vi i le av noen holmer og fant en god
hav:n, - stor glede om bord.
Alle fikk lov å gå til køys, med bare en vaktmann på dekk. - Vi
sov omtrent i to døgn, dødstrette som vi var.
Mange ting måtte repareres etter storstormen. Losen hadde sagt
at det var så mye hummer.
Onkel Karl tok et jernband og laget en hov, la nedi et søkke, satte
hanefot i og festet line på, slapp noe fisk nedi og firte ned.
Om litt halte jeg opp to rugger. Offiserer og mannskap ble straks
nysgjerrige. Hummeren var der med det samme nettet tok bunnen.
Dette var morsomt.
Til kvelds ble det kokt en mengde og alle fikk nok. En matros
foråt seg, dessverre, og neste dag hadde maven hovnet opp, og han
hadde grusomme smerter, holdt på å krepere.
Etter en god kur med kolikkdråper fra skipsapoteket ga smertene
seg. Dertil fikk han amerikansk olje og engelsk saft, -litt aven
hestekur.
Neste dag var flere av oss blitt kresne, -kokte de m inste og kastet
de store ut. Etter 3 dager ville ingen ha hummer.
I en uke lå vi innenfor og var opptatt med å skrape og male
master og stenger. Da var stormen over, og siden fikk vi fin reise.
I Belfast leide skipperen mannskap i land til å losse og laste,
mens vi satte rigg og seil i god stand.
Mange fattige barn streifet rundt på kaia og tagg og stjal. Havnepolisen
var stadig etter dem. Styrmannen tok ombrod en 12-åring
og ga ham både mat og klær. Han ble gmndig vasket. Han kalte seg
Paddy (bikkjenavn).
En dag ble Paddy grepet av kaipolisen for nasking. Han ble ført
bort, stakkar. Vi så ham aldri mer.
Snart fikk vi en mindre gutt. Han skulle holde andre fattiggutter
borte fra skuta, men klarte det ikke. Da for han bort og løste
skipshunden «Neptun» som forsto oppdraget, og samtlige rømte.
En dag falt gutten i rommet og skamslo seg og måtte på hospital.
20
Fri entre
På Theater Va rite var vi ofte om kveldene, der var det også restaurant
- fri entre og dans og 2-3 pence for en øl.
Der hadde vi det så morsomt. Fra scenen så vi styltedans, som en
far med to små sønner, 10 og 6 år, drev på med. - Barna var små og
bundet fast til leggen, men faren var 5 fot fra gulvet til fotsålen.
De danset etter musikk og gjorde akrobatiske øvelser. Den minste
kløv oppetter faren og sto med begge sine stylter på farens
skuldre med ansiktet mot publikum, smilte og kastet kyss til salen.
En aften agerte faren full mann på stylter, og til slutt mistet han
det ene bein (stylte) og hoppet av sted med det (den) andre.
«Bravo». Folk klappet og 10.Etter forestillingen klappet og kysset
faren sine vakre små gutter.
Det hørte med at en sint far lette forgjeves etter datterens frier
som hun alltid klarte å gjemme. Til sist ble han funnet i en tom
meltønne, hvit som en baker krøp han ut.
Aldri hadde vi noensinne så mye moro for så billig penge.
Vi var også innom en skjenkestue som en styrmann eide. Det var
fruen som drev den, for mannen hennes seilte i fast rute på Belfast
og England.
Stundom ba hun oss inn i sin private stue og vi hygget oss med
sang, lek og et glass øl, hadde et slags hjem der, i fritida.
I skjenkestua traff onkel Karl en kveld en pen ung jente.
Hun gikk forbi hans bord og ga seg til å se ut vinduet.
Karl ble interessert, gikk bort og pirket i henne. Idet hun snudde
seg, ga han henne et kyss om ikke akkurat på munnen, så iallfall
like ved, - en overrumpling, - hun ble helt forvirret.
Heldigvis tok hun det med humør, og de ble gode venner. Hun
hette Anna, og var en niese av vertinnen. Hun var livsglad, frisk,
glad og vakker. De hadde fast følge en tid.
BuktaLeren
En kveld kom det inn en tullete mannsling. Han så ut som en
landstryker. Hans jakke var bemalt med sorte bokstaver og underlige
tegn, - både foran og bak.
Vi spanderte øl på fyren som vertinnen kjente. Hun ba ham gjøre
noe ved pipa, kaminen ville ikke trekke.
Han reiste seg opp - vendt mot ovnen og sa: «er det noe i veien
med pipa? » Til vår store forundring ble det svart «Why do you ask
about that? »
De holdt på å snakke sammen en lang stund, - tonefallene var
varierende og forskjellige.
21

Da det ble mørkt og stille, kom det lille dyret for å se etter maten
sin, gjorde litt støy og losen våknet. Han ble livende redd og slo
alarm. Kahyttgutten hørte skrikene og sprang til: «Hva er det? »
Losen sto der i mørket og slo i veggen, og kapteinen kom med et
lys. Der satt den vettskremte losen si med en stor kniv i handa - og
mente på at hele lugaren var full av trollpakk. Han var helt forvirret
og ville der ifra. - Annenstyrmannen måtte bytte lugar med ham.
Da losen steg ut av køya kom det lille piggsvinet imot ham med
redde øyne.
Atter en gang seilte vi innom Helsingør, og der ble det proviantert
rikelig. Det kom folk ombord som hadde tilsalgs egg, tobakk,
mykt brød, brennevin o.a. Mannskapet byttet med tauverk eller
betalte kontant.
I Kattegat kom vi i kollisjon med en engelskmann. Det blåste
hardt, sjøen var opprørt og krapp. Skutene tørnet sammen baug
mot baug, og det var temmelig mørkt. Vi mistet klyverbommen,
men den andre fikk større skader.
Vi nådde Grimsby, og nå seilte jeg som matros, og var snart på
hjemreis, og lengselen etter hjemmet økte for hver dag.
En dag hadde vi lappedag - stelte i stand vårt tøy, sydde, stoppet
og reparerte sko.
Bark Gefion var godt utrustet med nattsignaler, kjøpt i Grimsby,
tre kulørte glass, grønt, rødt og hvitt. Lanterner var noe helt nytt
den gang.
En dag ble vinden nordlig og frisknet på. Vi lot det stå til med
fulle seil for en rom slør, og gjorde god fart.
Omkring 4 glass ropte utkikksmannen: «Fyr forut om babord!»
Alle fikk øye på lyset. Det måtte være Lindesnes. Kapteinen kom
til. Det var Hantsholmen (på Jylland).
Kursen måtte legges om, og alle seil satt. Bramseilene ble gjort
fast, men mersseilene ble stående. Snart var all fare over.
Hele natta holdt vinden seg frisk og vestlig. Om ettermiddagen
neste dag fikk vi landkjenning og ankret opp i en uthavn. Neste dag
blåste det opp til storm som varte i tre døgn. Da stormen ga seg, ble
skuta seilt til sitt opplagssted og avrigget og lagt i vinteropplag og
mannskapet ble avmønstret.
På havet var Peder en Jonas
Neste gang jeg tok ut var med barken «Enigheten». Der traff jeg
min skolekamerat Peder Stølen som kom ut for mange slags uhell
både på land og sjø.
En gang vi lå ved en lasteplass i østersjøen, holdt han på å brenne
24
opp kabyssa. Noen dager etterpå ble han sendt i land et ærend. Da
drev prammen av for ham. En dag brant han opp kapteinens støvler
som sto til tørk i byssa.
I to år seilte Peder som kokk, så ble han jungmann. I Sundsvall
ble han tvunget med i et slagsmål og fikk så herlig juling at han
måtte på sykehus. Om vinteren gav han seg til å være i Sverige, og
der lærte han å lage trebunnsko.
Da han kom til Norge, fortsatte han med å lage slike og fikk en
masse å gjøre -la seg opp endel penger. Han burde ha fortsatt med
dette og ikke reist til sjøs igjen.
«Siden var vi sammen i marinen», forteller onkel Karl. Da tjenesten
var over, tok jeg hyre med «Tordenskjold» - en Risørbark.
Kaptein Gundersen førte den, og eide mesteparten i skuta.
Første turen gjaldt en plankelast til Amerika, og derfra seilte vi til
Sundsvall. Da vi var innom Helsingør fikk vi en ny annenstyrmann,
og til min glede viste det seg å være Peder Stølen - min gode
venn.
Skuta skulle på sydhavsseilas og tok inn en mengde proviant.
«J eg var 1. styrmann», skriver onkel Karl, «og hadde lugar sammen
med Peder».
De fikk mye uvær og motvind på turen, og kapteinen som ikke
var noen hyggelig kar, ble etter hvert stadig mer grinete - utilfreds
med alt og alle og seg selv.
Den eneste som fant nåde for hans øyne var kahyttsgutten, en
snill, pen svenske. Peder fikk stadig gjennomgå.
Lille julaften seilte vi inn på Barselonas havn - ingen hygge å
spore - en trist stemning ruget over skuta i denne søte juletid.
Tankene gikk hjemover - lengslen tok noen hver.
Vi fikk julekveldsgrøt begge helligdagene og slapp å arbeide -
det var lite å ta seg til.
En søndag dro Peder og jeg gjennom gatene. Plutselig vinket en
fyr på oss, pratet og slo ut med armene, men vi forsto ingen ting.
Dermed stoppet han en hesteskyss, hoppet inn og vinket oss
med. Det var en gild kar som ville spandere tur på oss. Utover bar
det på en flat landevei.
Drosjen stanset ved et torg med vakker bebyggelse rundt. Der
hoppet fyren av og forsvant som om han skulle ha lånt varme. Vi
måtte betale skyssen.
Vi tok inn på en kafe. Da vi kom ut derfra, var det ingen skysskar
å oppdrive og få folk å se, og Barselona øynet vi i det fjerne.
Det ble en lang spasertur, og da vi entret skuta langt på natt var vi
usigelig trette. Neste anløp var Taraveja. Der skulle vi ta inn salt,
men en mengde skip hadde tørn for oss, så her fikk vi god tid til å
25

sette alt ombord i god stand. Etter 6 ukers ventetid fikk vi lastet.
Saltet kom i lektere til skutesiden, det ble skuffet opp i korger to
mann tok i mot og tømte det i rommet.
En ung gutt fra lekteren hadde flere ganger vært ombord og
nasket. En dag kom Peder over ham og gav ham en ørefik. Hylende
sprang han i lekteren og bar seg ille.
Dermed begynte spetaklet
Lekterfolkene skrek veldig opp, skjelte og kom med trusler. De
ville ombord, og trengte på, men vi puffet dem ned fort vekk. Da
bombarderte de oss med saltklumper, men vi beskyttet oss da bak
skansekledningen, og de måtte kaste nedenfra og opp.
På tross av dette fikk den uheldige Peder (Jonas på havet) en
klump ved øret som gjorde ham rent rasende. Han sprang opp på
rekka med en handspak i neven og det samme gjorde onkel Karl.
Det ble en masse klumper på dekket, og følgen ble at mannskapet
stilte seg ved lasteporten, og lekterfolkene fikk da riktig kjørt seg,
flere fikk fulltreffere og raseriet økte tilsvarende.
Fire mann på lekteren grep en lang stand med jernpigg på enden
for å renne den i meg, skriver onkel Karl. Piggen traff like under
mine føtter, og ble stående så hardt at de måtte gjøre flere rykk for å
få den ut igjen.
Da grep også mannskapet handspaker, sprang opp på rekka i det
samme øyeblikk som lekterfolkene stormet mot skuta, og de var i
stort antall. Dermed begynte krigen på ny, og de fikk smake slag av
spakene. Snart løp de omkring som forvirrede høns som om hauken
var over dem.
De kastet seg ned i salthaugen, prøvde å gjemme seg ved å stikke
hodene under hverandre, idet de ventet en ny byge med handspaker.
Da vi snart innstilte, begynte flere å reise på seg. En kraftig kar
tok min spak med et flir og mange ord, og la den under forpiggen.
Han betraktet den som et prektig vidne.
Da ingen ville gå ned og hente den, ropte jeg til annenstyrmannen:
«Peder, - la meg få låne slirekniven din.» Og dermed spente
jeg beltet rundt meg.
«Nå må dere ikke la dem drepe meg!» Så steg jeg rolig ned i
lekteren; de rørte seg ikke, men så med forundring på min dristige
gange. Vi hørte ikke en lyd, - ikke en finger krøkte seg. Jeg hentet
min spak.
Snart var det fullstendig fred, og de begynte å fylle kurvene som
vanlig, og snart var lekteren losset. Da de var ferdige, overøste de
oss med en masse utrop og trusler. øynene lyste av mord. Vi forsto
deres gebærder.
De slo på sine kniver, pekte på oss og dro dem over strupen,
streket nedover bryst og mage. Slik aktet de å gjøre med oss; de
26
skulle fullstendig massakrere oss dersom vi kom i deres vei. Vi
hadde ikke mye godt i vente.
Konsulen ristet på hodet og likte ikke episoden, og han sa til
kapteinen at vi måtte ikke gå i land. Natt og dag ble det holdt skarp
vakt ombord. Vi hadde ikke annet å forsvare oss med enn handspaker
og tømmermannens økser.
Hver eneste mann la seg fullt påkledd klare til å rykke ut på
vaktmannens rop.
Når 2. styrmann var i land og provianterte møtte det opp folk fra
konsulens kontor.
Til å begynne med rørte de ikke kapteinen. Men når de to mann
hadde rodd ham i land, suste stein om ørene på dem.
En dag tok skipperen med seg kahyttgutten til konsulen som
advarte ham mot å gå på byen. Men i sin dumhet og uforstand gikk
han en tur, og ble grundig mørbanket. Vi var alle glade da vi heiste
seil og forlot Taraveja.
Motvind - gretten skipper - og «Tordenskjold»s lekkasje
Så snart vi var klar av land møtte vi motvind - lå og krysset uke
etter uke, møtte storm og stille og kom ingen vei. Plutselig kunne
vinden snu og vi drev tilbake. En tid kunne vi ligge på kurs, men så
måtte vi til med kryssing. Flere ganger var vi like oppunder Gibraltar
men ble drevet tilbake.
Tristheten ombord var ikke til å holde ut. «Lang reise - gjør
gretne folk! » sier et gammel ordspråk. Kapteinen ble skrekkelig
sur og gretten. Han tålte ikke å høre at noen lo. Han kalte det
skadefryd. Det var rent uhyggelig å se hans fjes.
2. styrmann P. Stølen var mest utsatt for kapteinens dårlige
luner. «Du er en Jonas på havet. - Ingen ting har gått bra siden du
kom ombord. - Vi har bare møtt uhell!»
Peder følte seg helt underkuet og motløs. Onkel Karl tok Peder i
forsvar, og flere ganger måtte kapteinen innrømme at gutten var
slik sjømann. I riggen var han nummer en når de andre sto fast.
Peder gremmet seg i stillhet; men jobben gjorde han til punkt og
prikke.
Da de endelig var ute av Middelhavet, ville skipperen snu for han
manglet kart å seile etter. Onkel Kral tilbød seg å lage et sådant, og
mente på at det var ingen fare å seile på det åpne hav. Men den
andre torde ikke av frykt for assuransen om noe galt skulle hende.
«Vi har jo en Jonas ombord», vet du.
Snart lå vi atter ved Gibraltar med små seil og ventet på god vind.
Endelig - en dag lå vi på Malaga red og fikk brød og annen mat
ombord. Der møtte oss et alvorlig uhell. Skuta var blitt lekk - den
27

sitt program. Om noen uker var vi i New York, fartøyet ble avrigget,
opplagt og mannskapet avmønstret.
Millionæren tok farvel med hver enkelt etter fem måneders tur.
Kapteinen inviterte styrmannen og meg på et glass vin ved avskjeden.
Han minnet meg om at Mr. Smith ville snakke med meg neste
dag.
Da fortalte jeg ham at nå ville jeg til Norge, og at min forlovede
hadde ventet lenge. Mr. Smith ble meget betenkt og alvorlig. Han
nevnte redningen i Middelhavet, noe de aldri kunne glemme, og
han roste 2. styrmanns karakter og evner, hadde lært ham å kjenne
som en dyktig og dypttenkende kar.
Siden ble jeg med ham hjem til middag og tok farvel med hans
elskelige, vakre frue og guttene. Etterpå ble det kjøretur i byen i en
flott ekvipasje - med to brune, prektige hester og kusk.
Ved hjemkomsten bød de på vin og frukt, og millionæren holdt
avskjedstale for meg, og kom nok en gang inn på min redningsdåd.
«J eg ønsker deg god hjemreise, og at du må få et lykkelig hjem", og
så ga han meg et gullur med massivt kjede.
Fruen ga meg bilder - innlagt i en elegant lommebok. Sønnen
Arthur satte en ring på min finger og ba meg bære den som et bånd
som alltid bandt ham til meg i takknemlighet.
Deretter ga Mr. Smith ham (A. Johnsen) et testimonium i lukket
konvolutt, og sluttet med ordene «Hvis du kommer til å trenge
hjelp, må du komme til meg med ditt ønske». Og fruen kom med en
bryllupsgave. Alle tre ga meg hånden med de beste ønsker om min
fremtid.
Dagen etter var jeg på hjemreise. Etter ti dager var vi i Liverpool.
På hotellet om kvelden tok jeg frem min attest, og den var så
utmerket at det passet ikke ta matroshyre hjem. I konvolutten lå en
veksel, samt en liten lapp:
«Reisepenger» - rikelig til å ta damskip hjem.
Konsulen attesterte attestkopien, omsatte min veksel på en bank
i Kristiania. Dit sendtejeg min orginalattest til en onkel og assurerte
mitt tøy og verdisaker.
Jeg ville sette Karolines kjælighet på prøve og sendte et kortfattet
brev: «Jeg er på hjemvei - som simpel matros og har ikke mer
enn det jeg står og går i - kan ikke fortelle deg hvordan alt har gått
til. Det får være til vi møtes. - Din Andreas.»
Så gikk jeg ombord i barken «Fredrikstad». Straks var vi ute i
storm og styggvær. Det var jo svarte høsten. Dag og natt lå vi og
basket. To ganger var vi oppe under norskekysten; men ble drevet
til havs. Store deler av skansekledningen var slått inn, båter og
rundhus knust, seil og rigg var slemt ramponert. - Hva hadde skute
34
og mannskap i vente? Jeg angret på at jeg hadde narret min kjæreste
- et stygt påfunn.
Endelig fikk vi god vind og satte kurs mot øst. 138 dager hadde vi
bare seilt etter bestikket og mente å være i trygt farvann - tvers av
Neset. Ved 8-tiden om kvelden skrek utkikksmannen: «Brått og
brann forut!» Dermed støtte skuta flere ganger og hogg voldsomt.
Det gikk et stikk gjennom oss. - Vår siste time var kommet. Det
gjaldt redning - forlis, liv eller død.
Flere brott rullet over oss; en måtte holde seg godt fast. Plutselig
lå briggen flott, sjøene minket Vi var kommet inn i smulere vann.
Ved hjelp av lanternene fant vi ut at det ikke var noe videre vann i
bunnen.
Men stormen økte utenfor, og belgmørkt var det.
A, for en lang natt, og en tumlet med tvil og spennende tanker og
drev mot land. Da det lysnet lå vi ved fastlandet, og straks kom det
båter til assistanse. Vi var havnet innenfor en av Hvalerøyene.
Noen pumpet - andre hvilte ut, og uværet gav seg. To loser tok
skuta inn til Fredrikstad. Alle var strålende glade for berging av liv
og skute. Dertil nærmet det seg jul.
Straks skrev jeg et brev til Karoline: «Nettopp kommet i land; vil
komme til deg i kveld mellom kl. 18.00 og 19.00. Dersom du vil se
meg så la det være lys i butikken. Hvis ikke så la det være mørkt og
trist likesom jeg har det i mitt sinn. Da reiser jeg fra byen like så
ukjent som jeg er kommet.
A. Johnsen. >,
En guttunge fikk 2 skilling og sprang med brevet.
Tenk! Det lyste i butikken og over hele leiligheten og strålene
gikk like til mitt hjerte. Nå hadde jeg vært borte i 3% år.
Karolines mor var enke og drev handel. Døtrene, Karoline og
Johanne hjalp sin mor, og de klarte seg bra. For snart fire år siden
hadde Karoline en kveld vært i Gamle-byen med noen varer. På
veien hjem ble hun antastet av noen skumle personer. De rev
nesten klærne av henne.
Da hørte Andreas skrikene, løp til og reddet henne. Han fulgte
henne hjem. Hun gråt og skalv og trang trøst og forståelse. Andreas
ble med inn og ble forestilt for moren og søsteren. Gutten begynte å
vanke i hjemmet deres, og de ble forlovet.
Det skuffende brevet hun nylig hadde fått fra London leste hun
blek om kinnene uten å si et ord til de andre. «Er det noe galt?»
spurte moren. «Ja», svarte hun, gikk opp på rommet sitt og leste
det nok en gang. «Stakkars Andreas! kanskje han har vært ute for
et uhell- både røvet, plyndret», tenkte hun. Gudskjelov, han er da i
live, og jeg tror han er glad i meg. Da skal nok alt bli oppklart og
35

tilgitt, enten han kommer som matros eller styrmann. Det er meg
det samme.
Så kom gutten med brevet. Da hadde hun oppgitt å se Andreas
igjen - redd for sin elskedes skjebne.
«Store Gud! det er fra Andreas», ropte hun strålende glad. «Han
er i byen og kommer i kveld». Dermed sank hun i søsterens armer,
og de la henne på sofaen. Plutselig spratt hun opp.
«Tenn alle lys i huset. Han skal se og merke at det er lys hos oss og
i oss.»
Karoline løp meg i møte. «Velkommen, min kjære». - Det rant
tårer på hennes vakre ansikt - gledestårer. «Jeg fortjener ikke en
sådan mottagelse,» sajeg. «Du fortjener alt det jeg kan gi deg», sa
hun.
Moren og søsteren hilste vennlig på meg. Om litt satt vi to alene.
Så kom de andre inn fra den stengte butikken. «Er du ikke sulten
Andreas?» «Ikke det spor». Klokka 12 gikk alle til ro.
N este dag skrev jeg til onkel, far og mor som vi ville besøke
mellom jul og nyttår. En dag hentet vi alt mitt opp fra barken
«Fredrikstad». En kiste full og vel så det.
På julekvelden tømte jeg skipskista og delte ut gaver til stor
glede - ikke minst for meg selv. 3. juledag reiste jeg til Kristiania
med hesteskyss. På nyttårsaften var jeg tilbake igjen. Karoline
hjalp til med å pakke ut den amerikanske kufferten min. Alle fikk
flotte gaver nok en gang.
Arets mørke skyer var drevet bort. - Snart reiste vi til mine
foreldre og fikk en varm velkomsthilsen. Begge var friske, og Karoline
følte seg straks hjemme. Spørsmål og svar avløste hverandre
uavbrutt. Deilig å få mat, hvile og sove etter en besværlig reise i
vinterkulda.
Karolines rom vendte ut mot byen og fjorden. Det var en fryd å
merke hvorledes hun mer og mer vant min mors kjærlighet. - Mens
uværet raste, satt vi i hus og hadde bare hygge. Da jeg fortalte om
seilturen med «J essie» av New York og alt den førte med seg, sa far
med tårer i øynene og tok meg i hånden: «Gratulerer! - du har gjort
en god Amerikatur». Far kunne aldri glemme millionærfamiliens
generøsitet.
Skipsrederen, vår gode nabo, hadde en ny skute som snart skulle
sjøsettes. Jeg viste ham attesten min fra «Jessie»s eier, og han sa:
«Flotte papirer!»
Far ble så glad. «Hva sa jeg, Andreas. Din Amerikatur vil nok få
gode følger». Dertil la jeg % i en skute som det straks skulle strekkes
kjølen til. Jeg hadde skaffet meg en god stilling og så lyst på
fremtiden, og Karoline (Line) og jeg hadde mang en fortrolig samtale.
36
«Nå gifter vi oss», sa jeg, «og du skal være med meg til sjøs».
Bryllupet ble bestemt til 19. mai, på Lines fødselsdag, og det skulle
feires i Fredrikstad. Ved påsketid gikk skuta på vannet og fikk
navnet «Norge».
Mr. Smith fra «J essie» sendte brev og en kiste med gaver til
bruden. I sommer skulle de på tur til Ost-Indien med samme kaptein,
skrev han.
Så kom bryllupsdagen lys og blid. Gjestene var få, men utvalgte.
Vi var det lykkeligste brudepar noen far og mor kunne ønske seg.
To dager etter reiste vi fra Fredrikstad. Jeg fikk mye å gjøre ombord
i barken «Norge», og nå kom det godt med alt jeg hadde lært
på seilloftet i yngre dager.
Min kone, Line, fikk disponere to rom akterut som hun møblerte
og utstyrte på sin smakfulle måte - så hjemlig.
«Salonen» var hennes stasstue. Dertil hadde hun spiserom, messe,
soveværelse og vår lugar, gjesterom og passasjerlugar, spiskammer
og matbod. Alt ble lagt under henne.
Rederen og våre foreldre besøkte oss, og rederesn sa: «Hva De
blir for skipet, fru Johnsen, er mange penger verdt». Alle mann var
påmønstret for to års tur.
Yngstemannen ombord sto nærmest under Lines kommando,
og han var villigheten selv. Alle drev hardt på; det ble proviantert
rikelig. Det ble min første tur som skipper, og vår bryllupsreise
som vi hadde sett frem til med glede og forventning.
En junidag lettet den nye, flotte barken anker med 16 manns
besetning. I avskjedens stund var alle vemodige. Det ble vinket
farvel med tårer og smil. Om litt var hjemlandet ute av syne.
En Kragerø-skutes gjenvordigheter
På denne turen var «Norge» innom Marseille, og noen dager lå vi
ved siden aven Kragerø-skute som hadde hatt litt aven reis. På et
vertshus like ved kaia komjeg i snakk med fire av mannskapet som
hadde litt av hvert å fortelle.
For snart to år siden seilte de fra Kragerø til New York -losset,
tok inn ny last og provianterte for ett år. - Etter vel to måneder var
det slutt på potetene som hadde råtnet sørgelig i varmen. De skulle
til en sydhavsøy, og snart måtte stuerten brenne erter å bruke
istedet for kaffe.
Ved Ekvator måtte de smake på kjøtt og flesk. Først ble det
grundig vasket i sjøvann og saltet ned i vann de tok utenbords. De
kom frem, losset, og seilte i ballast mot Europa. Dessverre tok de
ikke inn nye matvarer for de stakk til sjøs.
Snart kom de inn i vindstille - kom ingen vei. Skipperen som
37

det engelske flagget, samt hente en flaske god vin - en skål på en
god avsluttet forretning.
«Ingen sak når en har med gentlemen å gjøre» sa en av rederne.
Siden ble det mer vin, lunch og taler, og sekretæren for assuranseselskapet
skrev ut en sjekk. Kapteinen fikk en halvpart, mannskapet
den andre.
Bergelønn - fest og galla
Konsulen innkasserte beløpet og hver mann fikk sitt etter oppført
hyre. Han foreslo skipets kvinner også måtte huskes på. De fikk
hvert sitt ur som jeg bekostet av mitt honorar - noe de ikke fikk
vite.
Det ble litt aven fest den dagen belønningen kom; alle fikk fri.
Klokka 9 møttes samtlige i fineste puss akter. 15 mann fikk belønning
av assuranseselskapet for 50 til 250 francs. Da dette var over,
spiste alle i land gratis. Først klokka 11 møtte alle hos konsulen,
kontor og siderom var vakkert pyntet, konsulen i uniform, personalet
i galla.
I sin tale nevnte han at det var ham en stor ære å overrekke
belønningen for en sådan sjømannsdåd som omfatter både vår
stand og vårt fedreland. - En dag som denne vil ingen av oss
glemme - et minne som det vil tales om i fremtiden.
Så fikk alle sin del av rederne og samtlige ønsket beløpet hjemsendt.
Deretter gikk konsulinnen frem og hengte et gullur med kjede
rundt halsen på begge damene, og festet uret på deres bryst.
«Vi skal dekorere den lille karen også», sa hun. Og Aksel fikk et
nydelig norsk silkeflagg som hun hengte over hans høyre skulder
hvor fruen plasserte en sløyfe.
Rederen min i Norge fikk tilsendt det beløp som han tilkom.
Deretter skrev jeg brev til foreldrene om redningen av «Ericcassia»,
samt belønningen.
Damene fikk tilbud om å reise hjem; men de ville være med til
Amerika. Siden med last til London og derfra til Gavle. Snart seilte
vi mot Norge - hjem.
En dag kom styrmannen inn i min kahytt, han ville snakke med
meg i enerom, han virket så stille og beskjeden. «Saken er den, hr.
kaptein, Johanne (Hanna) og jeg har forlovet oss».
«Gud velsigne deg; det er ingen jeg heller ville ha til svoger». Ved
middagen drakk vi de nyforlovedes skål, og om kvelden gikk vi i
teater i Gavle.
Da vi landet ved Framnes, hadde vi i tre og et halvt år vært
ombord i barken «N orge». Det var ubeskrivelig hyggelig å komme
40
hjem. Aksel var blitt litt av en kar - og vide bereist.
Snart giftet de to seg. Bryllupet ble feiret hos mine foreldre og
Hanna reiste ut med sin mann som fikk «N orge» å føre. Jeg slo meg
til hjemme for en tid - på Framnes.
Storbedrift på gård og verft. Kjøp av naboeiendommen
Det var en fornøyelse å se hvor flinke alle hadde vært mens vi
seilte. Haven bugnet av frukt. På stallen sto fem hester, og i fjøset
bortimot ti kuer og ungdyr, griser og høns. Framnes var i ferd med
å bli et mønsterbruk. Forpakteren og hans kone var flinke - fortreffelige.
Både min kone og jeg savnet og lengtet etter sjølivets travelhet,
men ikke Aksel. Min bror, skipsrederen, hadde gått i gang med
stordrift- et skip var hovedbygningen, og drev med beddingen. På
vannet lå en eldre skute som trang reparasjon.
Han hadde innredet kontorer og bygd et sjøhus. Det var interessant
å se utviklingen og orientere seg i vår nybygde skute som snart
skulle på langreis.
Den sto på beddingen og var min brors, en middels stor brigg.
På riggloftet arbeidet flere mann, lengst borte lå snekkerverkstedet.
Snart opprettet jeg kontor i hovedbygningen, og drev med
befraktning i inn- og utland.
Naboeiendommen til Framnes var vanskjøttet i bunn og grunn
og hadde vært utlyst til tvangsauksjon flere ganger. Den kjøpte jeg
og fikk meget godt kjøp.
Min bror, skipsbyggeren, var nettopp kommet fra et flerårig
opphold i Danmark og Tyskland. Han hadde søkt mer utdannelse i
sitt fag.
Julaften ble et minne for livet. Julaften kom det gjester fra byen.
Det var besteforeldre, frøknene Jørgensen, mine brødre og flere
venner. De ble hentet med hester i bredsleder og langsleder med
ekstraseter og tepper, gode fotposer og pelser.
De kom i skumringen og samlet seg i peisestuen. Lysene var tent,
og det brant lystig i kakkelovnen, for det var knakende kaldt ute.
Først servertes rykende varm kaffe, søsterkake og et glass «curacao»
eller to. Etterpå beså damene kjøkkenet mens skipsbyggeren
og jeg tente lysene på juletreet, de andre underholdt seg selv. I
storstuen sto treet og glitret i all sin stas.
Etter min velkomsttale ba jeg herrene engasjere sin dame til
gangen rundt juletreet og følge meg. Jeg bød opp den eldste frøkenen
Jørgensen; min far tok den andre, skipsbyggeren min kone, en
annen bror bestemor med Aksel ved hånden, og dermed toget vi
parvis over gangen til storstuen.
41

Enkelte var ikke så nøye med maten til sjøfolkene. På lange
reiser ble det ofte mangel på verdifull føde.
I en Sørlandsavis sto det en gang følgende avertissement: kalte vi det.
Da kom skipperen ut i flotteste antrekk - skrittet over dekk, steg
opp på rekka og hoppet på sjøen.
«Mann over bord!» skrek jeg av full hals, og ut kom svensken.
«Er du blitt gal? Hva skriker du for? » «Skipperen har hoppet over
rekka. Få tak i styrmannen.»
Det ble kastet ut en «laider» fra rekka, og de lyste langs skutesiden
og ropte.
«Du får nok klatre ned og hjelpe ham, «Lias». Vi kan ikke la
skipperen drukne som en katt.»
J eg steg ned og måtte dukke ned til underarmene. Det skaljeg si
ble litt aven jobb. Endelig fikk jeg tak i ham, men ikke et skritt
kunne han entre, hang maktesløs i armene mine.
Vi fikk tau under armene på fyren, som straks ble heist over
rekka.
Styrmannen morsket seg og sa: «Hvordan kunne du finne på å
hoppe over bord? Er du blitt helt gal? » «Hold kjeft», sa skipperen.
«J eg skulle i land å ha en drink hos Svenske-Sara. Der ser du vel
det lyser.» Svenske-Sara dreven bar, og der var han stamgjest. Da
skipperen hoppet over rekka, trodde han det var kaia han havnet
på.
Vi dro ham inn i lugaren, skiftet på ham tørt tøy, la ham i køya
som et barn og låste døren.
Et par dager etter fikk vi storm på reden. To store taubåter måtte
berge oss - en forut, den andre akter. Det lykkes etter en del strev å
få båten vår til kai, så vi fikk losset lasta som var nøttekull.
Neste gang vi klappet til kai var i Amerika. «Der rømte jeg», sa
Lias - eller Elias som var hans rette navn. «Jeg holdt ikke u t å være
ombord i den båten lenger.»
Etter to og et halvt år havnet jeg atter på Framnes. Aksel var blitt
en plugg - seks år- og påsto at han kjente pappa, men ikke meg. Da
mamma sa at jeg var pappa, stilte han seg tvilende og så vantro på
meg, men ga seg da han tok i mot mange fine presanger.
Vår datter, Karen, var blitt to år og var en deilig unge - pen og
snill. Dukke og vogn var det kjæreste hun fikk. Alt var i den
skjønneste orden på Framnes, og jeg gledet meg til landlivets
behageligheter.
På syv år hadde jeg gjort en glimrende karriere. Nå eide jeg
gården Framnes, barkene «Norge», «Framnes» og «Lina», verft,
47

Byggmesteren hadde satt i gang en dampsag på øya hvor han
hadde trelasttomter og mange slags materialer. Han hadde giftet
seg og bodde i huset til frøken Jørgensen som nå var død.
Far var fortsatt interessert i gårdens drift, og alle trivdes på
gården. Jeg var meget tilfreds med all virksomheten på sjø og land,
og var som Mr. Smith sa ved avskjeden «A selfmade man».
Et tragisk 55 års minne
De hvite seils dager har gått over i historien. Vi lever på minnene,
men i tankene ser vi de bemannede mange skuter stevne ut og inn
byfjordene. De aller fleste sjømenn fra den tid ligger i sine graverhviler
under torv og muld eller i havets dyp. Nå er det få som lever.
Det tynnes i rekkene. - Om ikke lenge er alle borte.
Barken «Minde»s forlis i 1916
Følgende beretning fortalte Alfred Hansen en kort tid før han
døde.
Midt under første verdenskrig, tok Alfred ut med bark «Minde»
sammen med sine to yngre brødre, Arne og Harbo. Arne hadde
forlist året før med barken «Vanadis» - alle ble reddet. Det var
Wiktor Bull fra Kristiania som eide barken.
På en tur fra Kragerø til England med propslast traff vi på en tysk
ubåt ute i Nordsjøen, og den forfulgte oss. Vi heiste alle seil og
smatt unna, og snart kom mørket.
Ut på kvelden blåste det opp storm fra sydost, og snart måtte de
minske seil. Klokka 11 tok de bramseila. Om ikke lenge drev barken
for stumpene.
«Vi nærmet oss Englands østkyst, og ventet å få se Longstown
fyr i nærheten av den skotske kyst. Ingen visste eller tenkte på at
. fyrene var blitt slukket på grunn av krigen. Dette avgjorde bark
«Minde»'s sørgelige skjebne.
Til alles forskrekkelse støtte skuta klokken 12 natt. Livbåten ble
slått ut av hendene på oss, tatt av et brått. Flere gikk i sjøen og ble
svimeslått av bølger (brått) og tømmer som veltet seg over og
knaste mot steinrøyser og fjellgrunn.
Klokken 2 gikk storma sta med rigg og rær. Det ble to manns død.
Skipperen var den ene, den andre var førstereisgutten Karl, fra
hovedstaden, - etternavnet har jeg glemt,» sier Alfred.
Karl fikk svaneha:lsen (som satt på toppråa) tvers igjennom
50
Alfred Hansen. Alfred
seilte under fem nasjoners
flagg og var en glimrende
forteller.
kroppen. Glemmer aldri det smerteskriket fra ham: «Jeg dør,
stuert!» - Straks var det slutt. A, Karl som var så snill en gutt.»
«Nå raste også snøføyka, og snart sprang vanntankene, det smalt
som skudd. Alt så meget dramatisk ut, og styrmannen var i en
elendig forfatning. «Berg dere sjøl, guttær! Jeg er ferdig.» Han
døde i armene mine,» sier Alfred
«Hva tenkte du på, Alfred, da du lå der og kjempet for livet? »
«Jeg tenkte på redning og stolte på Gud og tenkte på mors
lærdom og formaninger. En er stundom så stor i munnen, - men
ikke når dødsfaren er over oss. Da føler en seg liten.»
«Hadde du kontakt med dine brødre?»

tidig seilte «Tenax Proposite» inn på havnen. Uken etter kom
kaptein Johannes Ingvoldsen med barken «Quos».
Etter at «Høvding» og «Tenax» hadde losset og tatt inn kulllast,
var de klare for avgang; men uvær satte inn. I fire uker ble skipene
liggende. I løpet av denne tiden sendte kaptein Holm Pedersen
hjem fem brev. Av brevene gikk det fram at han hadde en rørende
omsorg for sin hustru og sine barn.
«Skulle ønske jeg var hos dere,» skriver han. Det stormfulle
været og ventetiden tok svært på ham, og fraktene var så dårlige,
kunne han berette.
«Hvordan ser vår yngste tulle ut? Er hun snill? Hvis du har
anledning, så kjøp en kjelke til de to eldste.»
I et brev den 16. desember ønsker han familien god jul. «Jeg
burdejo feire den sammen med dere . . . Nå minker det på liggedagene.
Søndag var jeg to ganger i kirke, og vi spiste middag ombord
på «Quos».
Etter nitten dagers landligge måtte «Høvding» og «Tena» ut av
dokken og legge seg for anker på reden. Den 22. desember kom
både kaptein Ingvoldsen og kaptein Nikolai Bertelsen ombord i
«Høvding» med post og julepakker. «Jeg har åpnet sekken og valgt
meg et poesialbum. I ettermiddag kommer taubåten som skal
trekke oss ut. Da skal jeg få sendt dette brevet med losen.»
«Høvding» og «Tenax» ble liggende på reden i seks dager, - til
ulykkesdagen. Slepebåten maktet ikke å slepe skutene lenger på
grunn av sterk motvind.
Forlisene
Den 31. desember 1900 skrev en ung gutt, sønn av kaptein Salvesen
fra Kjenndalen på Levang og forhyret med barken «Quos».
I brev av 22. 11. skrev hans kone og hilste fra Bernt som hadde
vært borte og sett på barken «Gumø» som skulle selges på auksjon.
På dette svarte Holm Pedersen noen dager etter: «Når Bernt neste
gang kommer til Kragerø, må du hilse og si fra meg at barken
«Gumø» skal være et dårlig og ufordelaktig fartøy, - ikke kjøp.
I dag var jeg oppe kl. 5, og har ikke sovet videre i natt.»
«Vi ligger fremdeles i Newport, og vi har det godt ombord. At vi
er i live, har vi Gud å takke for. Hadde vi seilt ut julaften som jeg
skrev til dere om, er det uvisst om vi hadde vært i live.
J eg tenker dere har hørt om det sørgelige at «Høvding» og

Mr. Gething, kaptein Ingvoldsen på «Quos» og kaptein Rasmussen
på «Athene» gikk der ned med slepebåten og fant «Høvding» med
avvasket dekk og stevner under vann, kahytten borte, og skipet er
totalt vrak. Det er intet å gjøre ved den. Det stakkars mannskapet
hadde ikke noen sjanse til å berge seg.
Søndag 10. januar var det ofring i Kragerø kirke til de etterlatte.
Pastor Sven Rud Gunderson anmodet folk om å møte opp og gi. En
forretning i Kragerø loddet ut to kjoler til inntekt for de som satt
igjen. En avis slo til lyd for en landsinnsamling.
De omkomne fra barken «Høvding» var:
Martin Holm Pedersen, kaptein. Knudsen, styrmann. Herman
Andersen, bestemann. Isak Isaksen, jungmann, Isak Tovsen, matros,
disse fem var fra Kragerø. Carl Sørensen, Skåtøy, Ellef Jørgensen,
Skåtøy, Albert Fredriksen, Stensund, Ottomar Peterson,
svensk borger, Peder Amundsen, stuert.
De omkomne fra «Tenax»:
Kaptein Knut Andersen fra Stråholmen. Han var nygift og først i
20-årene. Styrmann Hans Olsen, styrmann Olaf Olsen, stuert Adolf
Olsen, matros Hartvig Hansen, lettmatros Adolf Olausen, lettmatros
Anders Nicolaisen, lettmatros Karl Johannesen fra Tønsberg.
Nesten alle var fra Kragerø og Skåtøy.
Det ble mange enker og faderløse i Kragerø-distriktet den julehelgen.
Begge skuter var assurert - lasten delvis.
(Skrevet 1967)
Sterke-Jakob fra Bamble
For over 100 år siden bodde det en mann ved Bamblelandet som
hette Jakob Nilsen. Han ble i sin tid regnet for distriktets sterkeste
mann. Far hans var sjømann og f6r med seilskuter.
Jakob vokste opp i et fattig hjem og måtte i ung alder være med
mor og slite mens far var til sjøs. Da gutten ble noe eldre, drev han
med litt fiske.
Det var en sterk «plugg», kreftene økte ved sunt liv og arbeid i
frisk luft, og snart kunne ingen måle seg med Jakob i krefter.
Han tok snart til sjøs, og i marinen la alle merke til kjempen -
drøy var han i sko, klær og matveien.
Straks han var kommet ombord, gikk han til sjefen, og sa at han
måtte ha mere mat.
«Hva for noe? Får du ikke din porsjon du, som de andre? » «Jo,
men det er for lite for meg!»
56
f
«Ja, kan du gjøre to manns arbeid, så skal du få dobbel porsjon,
ellers får du nøye deg med det samme som dine kamerater.»
Da gikk Jakob forut, tok en kanon, bar den akterut og la den pent
ned fremfor føttene for sjefen. «Nå kan du be to mann bære den
tilbake.» Fire mann hadde full jobb med å få den på plass.
Snill var gutten som bomsterke karer ofte er. Det skulle mye til å
få ham sint; men når han først tente, ja, så var det best å holde seg
unna; da hadde han vanskelig for å styre seg.
Jakob var i grunnen ingen slåsskjempe, dertil var han noe sen i
vendinga. Han likte ikke slagsmål og deltok sjelden i denslags,
bare i nødsfall når han så noen led overlast. Da tok han ordentlig i.
Flere så Jakob tok «kranglefanter» og la over kne og ga dem noen
kraftige klaps med sin flate hånd i «podixen» (baken). Etter en slik
medfart gikk de stilltiende bort - en god kur og så flaut!
Stundom tok Jakob urostifteren i nakken, løftet ham opp fra
dekket, ristet ham litt, og sa at nå fikk han holde fred. Slik tok han
2. styrmann ombord i barken «Linda». Denne dengte løs på en
unggutt, slo ham i dekk så knærne hans tok slik skade at gutten
fikk vann i begge etter hjemkomsten.
Det sto stor respekt av Jakob i den tid han var i marinen, noe
offiserene benyttet seg av. Når det sto noe på, ropte de: «Kom hit
litt, Jakob!»
Etter orlogstjenesten tok han til sjøs igjen og seilte en tid på
57

«Nå får du komme far, » sa Jakob. «Vi har lang vei.» «Nei, det
haster ikke.» Faren ble ikke med før han hadde fått to drammer til
under vesten. «En må ha to bein å stå på, vet du.» Han ville helst ha
vært der lenger, ville nødig reise.
Ro måtte Jakob; den andre satte seg bak. Da de kom utpå brede
fjorden i motvind, sa Jakob: «Nå må du ta den ene åra far og ro
med»; men gamlen nektet, og var sta. «Når du så absolutt ville reise
så tidlig fra byen, så får duro sjøl.» Det var ingen lett jobb å ro med
to langårer.
Det var helt mørkt da de la til ved brygga. Da rusket gutten i faren
og sa: «Nå er vi hjemme, - nå må dukomme!» Men tror du han ville,
var riktig furten. «Jeg lar meg ikke kommandere av guttunger.»
Jakob var nokså ung dengang.
Men da ble han sint, tok tak i båten og dro den til gårds. Gutten
gjorde seg morsk i målet og rusket kraftig i ham. «Nå er vi ved døra
og nå skal du inn!» Dermed grep han far sin rundt livet og bar ham
inn som en unge. Da ble faren fælen og tidde.
Selv den sterkeste kjempe finner til slutt sin overmann, som
regel. En fralandsstorm tok knekken på Jakob da han var blitt en
eldre kar.
«Den dagen blåste det så,» sa Lorentz Odden, «at settepotetene
blåste ut av rankene. Taksten føk». Fra morgenen av trakk først
Jakob noen teiner. Det var en del sjø med laber bris fra sydvest.
Siden rodde han lenger østover for å trekke noen ruser. Mannen
rodde i en 18 fots kogg.
Om høsten hadde han fått etpar nye askeårer av Ole Saltnestangen,
og Jakob laget tollpinner av eik 5/4 tomme tykke. «Hva
skal du med så solide saker?,> sa naboen. «Skal du på Danmarkstur?»
Da Jakob hadde «trekt» to ruser, kom stormen plutselig. Enjakt
litt østenfor krenget så voldsomt over og med fulle seil. Snart føk
vannet som aske og Jakob tok spenntak og sprengrodde i 3% time.
Stormen tok til å løye, og han la inn til en lav liten holme, steg i land
med fangelina om livet, for det var ikke noe å belegge i.
Der sovnet han og våknet idet det mørknet og han følte seg
frossen og elendig, som mørbanket og gruelig tørst. Klokken ti om
kvelden kom han til folk, fikk mat og la seg nedpå.
Snart begynte den gamle kjempen å verke i kroppen - helst i
armer og hender, og psykisk sett hadde han lidd stor overlast, ble
stadig mere redd og nervøs etter denne dag. Han følte frost og
kulde nedetter ryggen hver gang han tenkte på blodslitet mot
stormen - noe som stadig spøkte i hans sinn - natt som dag. Stundom
våknet han opp i drømmer og kaldsvettet.
Hendene hadde fått stor skade, blitt så «vissne». Siden likte han
60
ikke å ro i motvind, fikk ganske vondt av det, følte seg kvalm. Han
måtte helst skåte - og se fremover.
Nest etter Vår Herre var det hans kjempekrefter, askeårene og de
solide toll-pinnene som reddet mannen fra drukningsdøden. Jakob
var klar over det, et under skjedde. «Gud stillet stormen for
meg,» pleide han å si.
De siste år Jakob Nilsen levde, var han også plaget av gikt. En
dag fikk han besøk aven snekker som spurte: «Er det sant, Jakob
at du har vært så sterk?» «Jo, jeg har vært sterk, Johannes; men de
har nå «luge» (skrønet) nokså mye om meg.»
Hva bestefar har fortalt
En bestefar til J ako b bodde lenger fra kysten. I ungdommen hadde
han ligget på grensevakt og deltok i krigen 1807.
En dag ble han sammen med tre andre sendt ut på patruljetjeneste
med bestefar som fører. De snek seg mot fiendens linjer, og
kom til en enslig, forlatt bondegård. En hest vrinsket og løp urolig
omkring. I det fjerne hørte de en svensketropp holdt til innendørs,
og langs med veggen sto en rekke geværer. Ingen vaktmann var å
se. Da sa bestefar: «Nå tar vi geværene og kaster dem ut i gåsedammen
like ved.» De så gjorde - tok fange fullt og gjorde flere
vender.
Uheldigvis slapp en kar et gevær mot veggen; larmen nådde inn
og uro fulgte. Dermed satte patruljen på sprang, løp for livet. Bestefar
var litt aven sprinter og sa til de andre: «Spre dere!»
I full fart hadde de svenskene etter seg. De skrek og var rasende,
av og til smalt skudd. Det var bestefar de hang seg på. Han rystet
alle av seg så nær som en, som halte innpå.
Til slutt sprang bestefar mot et gjerde, bykset over, kastet seg
ned med geværet ved kinn og brente løs, og svensken stupte.
Siden deltok han i kaperkrigen mot engelskmennene, ble fanget
og ført til England, satt i fangenskap i flere år, og hjemme trodde de
far var død.
Folk hadde det vondt; det var barkebrødstider og sult. Noen
knuste også fiskebein for å drøye melet. «Alt det som fyller, det før
(føder) >> , ble det sagt.
Så en mørk vinterkveld hørte de noen tusle uti gangen. De kvakk
- ble redde, for det for så mye fantepakk etter veiene, noen var
farlige, både truet og stjal.
Døra ble åpnet. En kar som ingen kjente steg inn. Stakkar, han så
mager og medtatt ut, langhåret og skjeggete. Da han smilte og
begynte å snakke, dro de kjensel på ham: «Det er far, pappa!»
Gjensynsgleden ble stor i den lavloftede stue. (Skrevet 1964)
61

Noen år etter traff jeg en finne i London. Han var skuffet over de
omkomnes begravelse - det ble ikke vist dem noen heder og ære.
- «Nei, der erdu nok feil orientert. Jeg var i Kragerø den dagen de
seks omkomne ble gravlagt fra byens kirke. Det er den største
begravelse jeg har sett. Da de siste forlot kirken, var de første ved
Tangesvingen» .
Vi vet jo at Stråholmfolk var opptatt med berging resten av året i
strendene og rundt vraket. Alt som var noe verdt, skulle taes vare
på og samles for auksjon. De tok hånd om tusenvis av saker og ting.
Master, rær og annet trevirke (ved) delte de mellom seg.
Det har vært så mye skriving om « Valona»s anker -litt strid om
hvor det skal plasseres - på Skåtøy eller på Stråholmen. Det spørs
om det er noe mer å tenke på. Knut Andersen fra Langesund sier at
nevnte anker ble kjøpt av skipsreder RealfRealfsen fra Porsgrunn
på auksjonen, og det er vel trolig at han plasserte det ombord i en av
sine skuter.
Derimot er «Gustava»s anker bevart i dypet med tonnevis av
tang og tare over seg. Det blir ingen lett jobb å peile ut hvor det
ligger - samt heve det.
Det var lensmann Bakke som holdt auksjonen etter «Valona».
Alle folk på Stråholmen var selvsagt interessert med, og kjøpte
adskillig, ellers vet jeg ingen uten om øya som var der. Stina Hansen
fra Kragerø leide en stor, tom stue og betalte kr. 5 i leie. Hun
solgte mat og kaffe. Det ble solgt 4 skipskister ei 1 krone pr. stykke.
En mann fra Bakken kjøpte en og satte den på loftet, men det
spøkte rundt den og gjorde det uhyggelig i huset. De så en mann
ved kista. Han løftet opp lokket og rotet nedi - flere ganger åpenbarte
han seg. Da eldste sønnen neste vår dro til sjøs, tok han kista
med seg og kastet den over rekka uti Nordsjøen. I dag hadde den
hatt stor verdi.
Bark «Valona» hadde flere ganger vært innom Manodden og
hadde lastet props og materialer både for England og kontinentet.
Kittil Bentzen med kamerater hadde flere ganger vært ombord og
hygget seg med mannskapet, og kjente både skipper og styrmann.
Bentzen kunne fortelle at sistnevnte var så godt som forlovet med
enjente fra Tåtøy krets. Hun hette visstnok Sofie, og var en av dem
som fulgte i den store gravferden etter forliset - og viste på denne
måten sin kjæreste den siste ære.
Det fortelles at Teodor Thovsen fra Oterøyog Martinius Hartvigsen
fra Bærøy kjøpte det som var igjen etter «Valona»-vraket -
halvdelen lå på Mostein.
To mann fra Røsholmen, far og sønn, var to ganger ved vraket.
De rodde og seilte i silde båten og brøt opp plank til bryggedekke.
De fikk det visst gratis mot å kile ut en mengde jern- og metallbol-
70
ter som eierne solgte. Teodor som var distriktets flinkeste østersfisker
tok opp en mengde gods fra havbunnen. Det samme verv
hadde han også etter «Gustava»s forlis i 1912.
(Skrevet 1974)
Litt aven bragd
Barken «Qwos» kom en gang fra England og holdt på å forlise rett
ut for Jomfruland; stormen kom fra syd. Sjansen til å seile seg klar
var minimal.
De hadde bare noen få seil oppe. Skipper og styrmann var rådløse;
men var enige om at det var to ting å gjøre - enten å sette skuta
rett på land eller å heise mer seil i håp om å seile klar.
Hans Jensen eller Hasle som vi kalte ham fordi han var fra
Hasleholmen i Oterøy krets. Hans var 2. styrmann og sa: «Vil dere
sette skuta på land, så kan jeg ta roret, for jeg er lokalkjent i
farvannet.
Da sa skipperen: «Ta kommandoen og gjør som du synes er
best!» «Vi seiler,» sa Hans Hasle, og de kledde på barken alle de seil
de mente den kunne tåle. De nærmet seg land; det så farlig ut -
sjøene brøt uhyggelig mot Jomfrulands rullestein-strender, og
mørket var over dem. Det var midt på vinteren.
Skuta var lastet med kull for Porsgrunn, og den store seilføringen
laget et veldig press på skrog og rigg.
«Den kommer til å flakne,» ropte skipperen. «Så la den flaknesåvel
der ute som her i bråttene,» sa Hans. Gjennom mørke natta
krysset de seg frem mot det stormpiskede hav - en seilas som ingen
glemte.
Da det lysnet av dag, hadde stormen spaknet betydelig og losen
fra Stråholmen kom dem til hjelp, og han sa: «Vi har holdt øye med
skuta. I natt har dere gjort en god jobb.» Hans Hasle var en flink
sjømann, og etter denne bragden beviste han det i fullt mon. -
Broren, Kristian, var også ombord, forhyret som stuert. Begge
brødrene slo seg ned på Skåtøy. Hans førte noen år «Fiskerkvasen»
som gikk på Oslo. Den dåden han utførte ved Jomfruland, ble ikke
påskjønnet, ei heller slått stort opp. Amund Larsen fra Røsholmen
var med på nevnte seilas som førstereis-gutt.
Barken «Arendal»s siste tur
Barken hadde 1 O manns besetning, og Olav Aanesen fra Skåtøy var
skipper.
De kom sørfra og seilte langs Jyllands farlige kyst. Der kom
nord-vesten som snart økte til orkanaktig storm. De nesten maste-
71

tok jeg ut med Oslobåten «Maridal» og sto ombord der i 22 måneder
- en av de beste båter jeg har fart med».
I 1937 seilte han ut med Wilhelmsenbåten «Mirio» på 12 500 tonn.
«Der sto jeg ombord i 50 måneder», sier han. «Der var jeg pumpemann,
kr. 175 pr. måned og 6 prosent tanktillegg».
«J eg mønstret så på «Tabor» som ble satt inn i fart på Midt-Østen
med krigsmateriell, var ombord der i nesten 2 år, og ble torpedert
300 mil syd for Kap Det Gode Håp».
U nr. 35 gjorde udåden, og et mannskap på 40 og noen engelske
offiserer som skulle hjem på ferie gikk ut i 4 livbåter. Det ble lite
vann og mat og vi sov ikke på ti døgn og kaldt ble det.
Dagen etter torpederingen fikk vi storm som varte i ti døgn. Vi
hadde seil oppe og i 5 netter lå vi for drivanker. Minjobb var for det
meste å styre.
En av livbåtene forliste og ti mann gikk ned. Annenstyrmannen
og en matros ble funnet bevisstløse på stranda av noen negre. I 1 %
måned lå de på sykehus i Cape Town. Der kom også vi inn.
Det var et mas uten like med å få oss ut igjen, og etter 5 uker gikk
jeg ombord i Oslo-båten «Dagrun». Den var lastet med råsukker for
Liverpool. U-båt-krigen heIjet nå på det verste. Vi ble jaget inn til
en havn i Nigeria og lå der i 3 døgn. Siden gikk vi i konvoy og kom
frem, losset i Liverpool og gikk til Glasgow. Derfra reiste vi til St.
Johns New Brunswick i Canada, der vi lastet plank for Hull.
Mens vi lå der kastet tyske fly bomber for å ødelegge dokkene;
men de hare blåste vekk noen høysåter langs elevebredden.
Siden ble det lange reiser - i ballast til Florida. Derfra med plank
til Melbourne - til Chile i ballast - videre med salpeter for Midt-Østen,
- men måtte innom New Port News for å reparere den ene
hjelpemotoren. . .
Der mønstret 18 mann av og reiste til New York, og dIt kom vI17.
mai 1944.
Etter 5 ukers ferie tokjeg ut med Haugesundsbåten «Ida Bakke»,
en 10000 tonner. Med den gjorde vi to turer på India. Derfra gikk vi
til New York.
På siste turen før freden hadde vi en last på 4500 tonn bomber li 8
tonn - kanskje den mest spennende turen under hele krigen.
Dagen etter at freden var proklamert kom 21 u-båter opp i Irskesjøen
og gav seg over. Jeg mønstret av i New York i september
1945. Da hadde jeg vært ute i 8% år- fra 1937. Jeg reiste hjem med
«Stavangerfjord», og 5. oktober var jeg i Kragerø, sier Tangen.
I 1943 fikk Ole Tangen Krigsmedaljen etter 18 m åneders hard
tjeneste. Siden ble det to i tillegg og vel så det.
Medaljen har Ole Tangen aldri båret ved noen anledning. Men for
fotografen på Kragerø Blad ble den beskuet.
88
«Jeg har aldri blitt så grundig fotografert noen gang», sa Ole
Tangen med et smil.
Tangen reiste til sjøs i mange år etter krigen frem til 1962. Han har
vel 40 år - nesten 400 måneders fartstid - og har vært forhyret med
14 båter.
Vi må vente til senere med å berette om hans dramatiske opplevelser
ombord i «Tabor» i Haifa julehelgen 1941 og bombingen av
kaier under lossing i Zuez 1942.
«Det var mang en gang nervepirrende å stå i maskin-rommet når
det kom varsel om at u-båter var i nærheten. Da sto nervene på
høykant» sier hedersmannen.
Tangen påstår at han ikke fikk skade eller men under krigens gru
og påkjenninger, forstå det den som kan.
Ole Tangen er gift med Hendy, født Andersen. De har en sønn.
Denjorj erdelige julekvelden 1941
Ole Tangen, Stabbestad ved Kragerø tilhører den stabile og ansvarsbevisste
garden av norske sjøfolk som bemannet handelsflåten
under siste krig og som ikke lot seg skremme i land hverken av
gjentatte flyangrep eller bataljer med ubåtene.
Han har en sjøfartstid på 400 måneder og vært forhyret med 14
skip. Tangen var under krigen med mls Tabor som hadde et mannskap
på 40 mann.
Noen dager før jul 1941 kom de inn til Haifa i Israel. «Fem av oss
offiserer ble enige om å ta en tur til Nasaret, en reise på 40 engelske
mil,» sier Tangen. «Vi fikk bile med agenten i W. Wilhelmsens
rederi og på veien passerte vi «Det hellige fjell - Tabor».»
Neste stoppested var Nasaret. Der besøkte vi en grotte. Over
denne bodde Jesus som barn. Siden ble det bygget en kirke med
tre altere på dette sted. Først steg de ned i grotten og skrev sine
navn med neglene på veggen som besto av krittfjell.
Siden beså de kirken. Der lå en bok over Norge med farvelagte
bilder, de fineste bilder vi hadde sett av vårt land. En turist på
gjennomreise hadde lagt dem i fra seg.
Etterpå bilte vi til «Rebekkas brønn» som lå midt i byen. Siden
var vi på en ås hvorfra vi hadde en vidunderlig utsikt over området.
Vår mening var at vi senere skulle besøke både Jerusalem og
Betlehem; men en tragisk hendelse i Haifa på selve julekvelden
umuliggjorde nevnte tur.
Klokka 6 julaften mens Ole holdt på å dresse seg for å gå til
middagsbordet hos kapteinen, fikk de plutselig høre et forferdelig
smell og trodde først at det var tyske eller italienske krigsskip som
angrep byen. - Det var feil. -
89

Nordsjøen i aU sin velde
Neste gang jeg tok ut med «Qvos»> førte Alfred Olsen barken, hans
første tur som skipper. Vi gikk ut proppslasta fra Kragerø med
kurs for Schields. Den turen tok en måned. «Jeg glemmer den
aldri,» sier Andreas. «Gamle sjøfolk sa at de hadde aldri sett N ordsjøen
så opprørt. Da vi var klar av land, kom stormen, det var 3.
februar.
En kveld fikk jeg avløsning ved roret for å få kveldsmat. Da jeg
var tvers av storvantet kom en sjø som rev løs dekkslasta, og jeg ble
kastet rundt i vann og propslast, ikke noe fast å holde i, propsen
rullet over rekka. Dette så farlig ut. Til slutt fikk jeg slått begge
nevene i vantet og berget meg. Kveldsmat ble det ikke. Alle mann
med hake i hånd fikk det travelt med å kaste lasta til havs, og det
gikk unna, for sjøen hjalp til.
Seilene var surret fast til master og rær. Barken førte bare sneimesana
akter, men en natt røk festet, og skuta kantet så vannet sto
opp til luka. Jeg var i ruffen og slo ryggen mot skottet, hørte skrik
på dekket, men ruffdøra var ikke til å få opp før to mann kom til
hjelp.
I det vi tørnet ut kom en styrtsjø over ruffen og oss, og det var
ikke mulig å komme akter før vi fikk tak i en tauende fra lo rekke.
Da klatret vi opp og nådde kahytt-taket.
Som eldstemann fikk jeg jobben med å klyve til værs og feste
mesane med en wire, og det var vrient nok. Jeg måtte først krabbe
ut på en stige, for leideren lå nesten vannrett. Etter mye strev kom
jeg opp i riggen og fikk festet seilet og teitet den på bommen.
Det ble vår redning. Skuta dreide opp mot stormen og rettet seg
opp.
Vi hadde ikke komfyr i ruffen, heldigvis, for ellers hadde vi
kanskje blitt kvalt av vanndamp. Vi lå med oljeklær, vridde strømpene
og snudde støvlene og gikk våte så lenge turen varte. Underkøyene
kunne vi ikke ligge i.
Like før vi nærmet oss land, holdt skipperen skipsråd i kahytta.
Det gjaldt dekkslasta som de lempet på sjøen. «Men først tar vi oss
en «knert» før vi åpner og skriver i den store boka (journalen),» sa
skipperen.
I Newcastle ble sjøforklaringen holdt, der skipper, 2. styrmann
og jeg var med, og det gikk fint. Skipperen var i godlag og gav oss
fri til klokken 6, og vi fikk 5 shilling hver. Der kjøpte vi tre ullskj orter
for kr. 4,50, og de var ualminnelig sterke.»
Andreas forteller at «Qvos» forliste i sterk storm ved Skottland.
Mannskapet tok livbelter på og hoppet ut akter, og fra en engelsk
fiskerbåt tok de opp hver eneste mann. Fiskerne kvidde seg først
94
for å gå til aksjon, men skipperen gav seg ikke, alt gikk godt. Denne
redningsdåd ble omtalt i engelske og norske aviser, og de fikk
belønning for sin innsats.
Siden :rar jeg ute med «Høyden» - en gammel holk og snart
begynte Jeg som stuert og hadde 100 kroner måneden. Skolen tok
jeg i Sandefjord, min bror Amund, gikk også der.
Den siste skute jeg var med hette «Hama» brødrene Bredsdorff
var redere, Elias Stark, Tangen var skipper. På en tur fra østersjøen
til England var vi seks uker på veien, - kom ut i vindstille. En
dag var skipperen i elendig humør og sa til stuerten: «Kan du tenke
deg eklere vær?» «Ja, men er ikke det flott vær da? Vi bare drar oss
og spiser?» «Det passer nok deg som ikke har part i skuta.»
J eg har også fart med flere stimbåter, «Exelent Menert» og «Laboremus»
som begge gikk med is over Nordsjøen. Men da krigen
brøt ut i 1914 måtte jeg slutte sjøen på grunn av dårlig helse.
Samme år giftet jeg meg med Jørgine Clausen fra Burei, vi har to
døtre. - Kona har i tyve år bare beveget seg i rullestol. Det begynte
med feil behandling for vann i kneet. På tross av dette handikap
steller hun sitt hus på en fortreffelig måte og er alltid i godt humør,
klager aldri og gjestfri som få.
Andreas Olsen Røsholmen har også verket umenneskelig i sin
kropp, noe som enhver kan skjønne når en møter mannen. I en
mannsalder har han vært plaget av gikt og kan ikke rette seg opp,
men klager aldri. lover 35 år har han drevet som snekker og
altmuligmann, - og de unge som var med, hadde en god læremester.
Det var Andreas og svogeren Nils Clausen, som bygde den flotte
villaen til Kirsten og Else Heiberg med 90 kvm. grunnflate med
piper og peis, veranda og uthus. For dette hadde de 8 600 kroner og
for denne sum holdt de alle materialer, og enda klarte de god
daglønn. Det var karer som sto i.
Andreas Olsen Røsholmen har alltid ført seg som en adelsmann
blant medmennesker.
Andreas Olsen Røsholmen bor på Høyåsen. Somrene tilbringer
han hos sin datter på Buvika.
Han har vært en adelsmann på sjø og land, en religiøs natur som
lever trygt på barnetroens grunn.
Han lever enda og har fylt 92 år i 1979.
(Skrevet 1977)

feste» - - inspisere Carl Johans Vern og krigsskipene. De tok godt
til seg av mat og drikke - (særlig det siste). Det ble også pjoltret på
hjemveien, så de fleste var meget blide og vel tilfredse da de utpå
kvelden klappet til kai. Gastene hadde bearbeidet de folkevalgte
om at de måtte komme med forslag i tinget om forbedringer på
Horten for de menige - bedre hyre - og mindre søndagsarbeide.
Tokt til svenske farvann
Snart stevnet seilkorvett «Desideria» og «Nidaros», og et par
mindre fartøyer gjennom Øresund til østersjøen. Når det blåste
god vind, gikk maskinen for sakte fart - eller de slo den av.
Ved Carlskrona ankret de opp på havna og der lå en svensk
eskadre. Neste dag forvillet en liten svensk skonnert (roslager) ved
uheldig manøvre like oppi Nidaros, slik at klyverbommen ble
stående i svenskens seil og master.
Slik som svenske-skipperen bar seg av redsel og fortvilelse - -
han både hoppet, skreik og sa mindre pene ting -- flere skrattet og
lo. Gastene på Nidaros tok det hele med ro -løste straks floken og
kastet til svensken en del tauverk.
Etter en del fellesøvelser, skiltes eskaderne, Nidaros ble stukket
inn i den svenske med prins Oscar til sjef; en svensk korvett ble
med i den norske.
Under flere manøvre hadde Ola Nordmann vunnet over de
svenske. Det gjaldt å være først når bramråene skulle ned om
kvelden. Kappestriden tok til når de slo 8 «glass» fra admiralskipet
- rærne skulle da til dekks.
Da sto 2 mann ferdige ved råa - den faste «jolle» var

I,
I
Hjalmar Jørgensens opplevelser til sjøs
i fredstid og krig
Nå må vi leite med

II
I
I
I
Jeg kom hjem etter 1% år. Dajeg hadde vært ledig en ukes tid,
tilbød rederiet meg jobb som messegutt og 2. kokk med kr. 50, og
etter 2 år mønstret jeg av i St. Pedro og gikk ombord i «Austvah og
fikk amerikansk hyre (30 d. pr. måned). Etter to år havnet vi i Oslo
og gikk snart ut med klippfiskbåten «Siranger» - W.L. hadde 3
slike som gikk på Italia. Siranger bordet vi i Trieste og n y båt. Neste
mål var St. Pedro.
Og så kom krigen
En tid seilte vi på Statene, Brasil og Argentina; men snart kom vi
sammen med en del andre skip og seilte under «Notra Skip» -
fraktet ammunisjon til Nord Afrika der general Mount Gomery
opererte. I flere år trafikkerte vi på Middelhavet og ble avmønstret i
New York.
Etter 3 ukers ferie gikk flere av oss ombord i «Villanger», jeg ble
syk i Cardif og lå på sykehus noen uker. Neste båt jeg steg ombord i
var en Haugesunder. Etter 6 måneder ble jeg syk for 2. gang «åpen
fot» med tilløp til blodforgiftning, - men ble helt god igjen.
Den siste båten jeg var forhyret med under krigen var «Skum»
fra Tønsberg - sto ombord der i 2 år og 9 måneder. Den førte oss til
Oslo. Da hadde jeg vært' ute i 7 år i ett.
For oss sjøfolk ble krigen litt av et «helvete» med slit og savn, for
lite sØvn og for mye alkohol. - Livsfarlig til sjøs og ved land - med
sirener og flyalarm til alle døgnets tider. Det skar gjennom marg og
bein - en ble så nervøs og oppfarende - noen ble «tullete» brøt helt
sammen - drakk altfor mye og ble krigsvrak.
Glemmer aldri skrikene fra torpederte båter i konvoiene - noen
fOr like i propellene, andre svømte blant drivgods omgitt av belter
med brennende olje. Man hørte også om enkelte som dukket -
svømte under og berget seg. Når en var i var i sjøen, lå vi alltid fullt
påkledd med den luft- og vanntette gummidrakt like ved køya.
Den drakta som på grunn av kompakthet ødela så mang en sjømann
så de pådro seg isj as, gikt, lumbago o.a: plager for resten av
livet.
Under de verste påkjenninger og farer hadde jeg følelsen av at
jeg skulle komme til Norge i god behold. Det var troen på «de
folle de hender» som holdt meg oppe. Ofte tenkte jeg på min kjærlige
mor med 9 barn. Hun var meget religiøs. Hun pleide å si til sine:
«Når du står iferd med å gjøre galt, så tenk på mors gode råd og
advarsler.
Mor levde alene de siste årene. Derfor sendte jeg henne et visst
beløp hver måned . . . noe jeg aldri har angret på.
112
«Si meg en ting: Har du truffet en uteseiler de kaller Kragerø­
Svarten?»
«J a, det har jeg. Han var sterk som en « bjønn» og snill som et lam.
Han lå under for fyll, men det var mye godt i ham. Når han var på en
«peis» ville han gjerne synge - helst svenske viser. Når jeg hører
denne: «Lyckan ar als inte det som du tror - inga stora bevingande
ord.» - Ja, da ser jeg Kragerø-Svarten for meg.»
Mandag 18. juni besøkte vi krigsseiler Kjell Johnsen som i vinter
fikk et voldsomt infarkt og lå på St. Josephs i flere måneder. Ved
innkomsten lå han bevisstløs døgn etter døgn. Siden ble han ført til
Kragerø sykestue, men etter tre måneders smertefullt sykeleie
ville han snart hjem til det deilige hjemmet i Kjærrabakken 22, som
de kjøpte i 1970, og her blir han pleiet på beste måte av sin kone
som holder alt i den skjønneste orden inne og ute med en stor,
nyklippet grasplen. Og det laver av blomster rundt huset.
Hun har også sørget for at leiligheten i kjelleretasjen er blitt
modernisert, og alt var så smakfullt «forseggjort». Dette, som alt
annet-viljeg gjøre for å glede ham som har hatt så mye vondt, sier
Aagot.
Vi visste ikke at Johnsen også hadde vært med på invasjonen i
Frankrike ombord i en gammel dampbåt på 2-3 tusen tonn. De
gikk med ammunisjon og bensinfat.
Mange turer ble det «att og fram» til den verste stormen hadde
lagt seg. De så og opplevde mange grusomheter som han helst ikke
vil snakke om. «Jeg mistet mange kamerater, menjeg fikk overleve.»
Ekteparet 'Johnsen omgir seg med gjestfrihet, har beholdt det
gode humøret og er besjelet av ekte bergensk sjarm. Det er til
, Bergen de lengter og der vil de helst bo.
De vil gjerne avslutte med disse ordene: Herre, dempe oss dag
for dag i vårt uendelige jag. Så også vi O, Herre, kan tjene deg og
dine bud!
(Skrevet 1979)
Et livsløp med slitet i forgrunnen
Karl Finne har ikke tatt noen sorger på forskudd
Karl Solberg Danielsen (Finne) ble født på øya våren 1895. Hans
mor var fra Kalstadkilen, faren var født i Finland.
- Som gutt likte jeg ikke at de kalte meg «Finne», som de
«klenget» på meg. Når ungene ertet meg og ropte «Finne», røk jeg
ofte på dem, ga juling og fikk juling. Som voksen var jeg stolt av
113

Hilda og Karl ved sitt hjem oppover mot Veten øya.
Finne-navnet, og jeg har angret på at jeg ikke søkte om å få det som
slektsnavn. "Karl Finne" - kort og godt.
- Vi var fem søsken.
I 1911 tok Karl til sjøs, som 16-åring. Han gikk ombord i en
skonnert fra Sandefjord - "Axel». Hyren var kr. 20 pr. måned + 20
øre tonnet i part. - Dajeg mønstret av etter fem måneder, ble det så
lite som kr. 3,50. Jeg sendte månedstrekket hjem til mor. Jeg arbeidet
i byssa og måtte opp kl. fire-fem, og sto i til kl. åtte om
kvelden. Lang dag for en 15-16 åring.
Hver dag var jeg med og rodde etter fangst. Vi var tre eller fire
mann i hver båt og drev med tre båter som var ca. 35-40 fot lange.
Når vi fikk fast fisk, kunne hvalen trekke båten med seg opp til 8
timer før den ble sprengt. Styrmannen sto ved harpunen og var
skytter, foran i båten. Vi to yngste rodde på midt-tofta. Under
fangst var bare skipper og stuert ombord i skuta, alle de andre
jagde hval. Dyrene ble spekket ved skutesida. Vi tok bare spekket
som ble kastet på tankene. Det luktet forferdelig ombord. Skrotten
som var igjen lot vi gå til sjøs. Alt arbeid ble gjort ved handmakt. I
vinsjen arbeidet ofte 4 mann.
Vi fisket etter botlenose i nærheten av Spitsbergen -så aldri land
_ og støtte på kjempestore isflak. På disse lå det store flokker av sel.
En stor rugg lå for seg selv og holdt vakt. Det gjaldt å skyte den som
holdt vakt først. - Da lå de andre stille, og man hadde sjanse til å få
114
skutt flere. Ble det bom, forsvant alle skyndsomt. Vi fisket både
etter hval og sel. Etter hvalen lå linekassa akter i båten. Når lina
gikk ut, dro vi årene inn, det var livsfarlig å komme bort i lina.
Karl fOr først med fire skuter - siden ble det «steam». Ombord i
DIS "Ada» på 1800 tonn, var han kokk med 250 kroner måneden -
under 1. verdenskrig.
På reis fra Algerie til New York i ballast kom de ut i orkanaktige
byger - stormer som varte i ukevis. Det gikk med 66 døgn. Dette
hendte i 1916. Det ble forferdelige forhold ombord.
Det ble mangel på kull, mat og vann m .m . De rev i stykker alt
treverk ombord og fyrte med, men det monnet ingen ting. Mannskapet
måtte drikke kondensert vann, så godt som udrikkelig. Til
vask måtte de bruke sjøvann.
Båten hadde 18 manns besetning.
Gullik Ramberg var skipsfører. Til slutt kalte han sammen
mannskapet og holdt skipsråd. Samtlige var enige om å forlate
båten og gå i livbåtene. De så ingen redning.
Kapteinen forlangte underskrifter av alle. Men da fikk de se en
stor damp båt i farvannet. Det var Bergens båten " Evanger» på 3600
tonn. og den slepte DIS "Ada» inn til Bermuda. Dit kom de lille
julaften. Etter å ha proviantert nok gikk turen til New York. Det
tok 5 døgn. Der fikk de mye god julekost og post.
I Amerika rømte Karl Finne og deltok i to år på fiske etter taierfisk
- en laksefisk. De fisket med liner og brukte blekksprut til agn.
Da selskapet gikk konkurs, måtte han se seg om etter ny jobb.
Snart fikk han kokkejobb på en 10000-tonner med 45 manns
besetning, som han kokte for, og hver dag bakte han 40 brød. Hver
lørdag var det også kakebakst.
I ungdommen seilte Karl en tid med barken "Rollo» , ført av J. A.
Kristoffersen. Det var en hardhaus til å seile. - La seila stå til jeg gir
ordre. Dermed gikk han inn. Da skuta hev seg noe forskrekkelig
kom han ut på dekk igjen og ropte: - Ta bramseila, da!
Da Karl Finne sluttet på sjøen, drev han fiske. Det er mitt liv. Jeg
hadde 50-60 ruser og .en del ål- og hummerteiner. I fem år var jeg
bacl.emester på badet i Grand bakken, kirketjener i Metodistkirken,
og en tid gikk jeg til og fra Sannidal på nødsarbeide og hadde 8
kroner dagen.
Jeg var alene om å støpe grunnmuren til konditor Børresens
bakeri og grøftet rundt.
Etter sitt fylte 80 år drev han fortsatt med fiske til husbruk og
salg.
Karl Finne er gift med Hilda Jensen, og de har hatt fem barn. I
den sørgelige jernbaneulykken på Hjuksebø i slutten av 1940-årene
mistet de en datter med et 1% års gammelt barn.
115

I1
I
na. De som ikke orket å arbeide var glade for å få to kroner uka hos
kemneren. Til jul delte enkelte skipsredere ut kjøtt, flesk og erter
til de mest trengende. Enkelte sto i fillete klær og tok imot.
Eget verksted
I 1892 tok Chr. Larsen sitt svennebrev, og da hadde Kristiansen 12
mann i arbeide. Alle hadde nok å gjøre. Skutene fraktet helst
trelast og is. Nic. Wiborg solgte hvert år ca. 100 000 tonn is, og det
ble sagt at han tjente 25 øre pr. tonn - 25 000 kr. Det var mye i den
tiden.
Da seilmaker Kristiansen flyttet til Kristiania overtok Larsen
verkstedet. Seildukprisen var på den tiden 30 øre meteren, og en
mann måtte klare å sy 50 m do b belt søm om dagen for å være noe til
kar.
Til et stormseil gikk det ca. 60-70 kg. Men storseil til en større
skute krevde 500 kg. Sylønna lå gjerne på 600 kroner. De kantet
seilene med wire eller tau fra 3/4-5/4 tomme. De hadde svære
jernklaver der skjøtene skulle festes og likedan på råa.
Hiawatha var en flott skute
Alt måtte seilmakeren gjøre. Seilduken ble bestilt fra hovedstaden.
Stundom holdt rederne duk, som de tok inn fra England.
«Den flotteste skute jeg så var Hiawatha. Den tilhørte Biørnerederiet.
Bare en gang såjeg den i Kragerø. Da lå den ved Tangebratten.»
Da Larsen fikk i oppdrag å sy nye seil til «Hiawatha», måtte han
til Fredrikstad og ta mål. Den lå da et stykke oppe i Glomma og
vakte oppsikt. En mann Larsen kom i snakk med, sa følgende:
«Det er den flotteste skute som seiler her på havna.» Den seilte
helst på Australia med bord og plank.
Til seil gikk det med 13 ruller duk - 48 duker. Den målte 86 fot på
råa, og sidene 30 fot på høyden. Tre-fire mann hadde her arbeid en
måneds tid.
Innskrenkninger
Da skutene forsvant under 1. verdenskrig, måtte en til med å si opp
folk. I mange år drev Larsen og sydde alene på verkstedet - helst
kalesjer, flagg og småbåtseil. Under og etter seilaser var Larsen
god å ty til når nødvendige reparasjoner måtte gjøres. Alltid var
han blid og hyggelig - en førsteklasses fagmann. Han hadde også
kunder utenbys fra.
l18
«Aldri glemmer jeg de hvite seils dager,» sa 90-åringen. Når han
fra sitt prektige hus ved Barthebrygga (Tore Mylius bor der nå)
skuet utover fjorden, så han i tankene skuter komme inn eller
forsvinne i horisonten.
Gildest var det å møte dem når de kom lensende mot byen eller i
skarp bidevindsseilas - ofte flere i følge. Og rundt byen la de seg i
opplag på sine faste plasser.
I min barndom hadde byen ca. 150 skuter og 2000 sjøfolk. I de
fleste hus hadde de både en eller flere som var sjøfolk.
Dengang hadde Kragerø 7000 innbyggere og 800 skolebarn - helt
utrolig. Han husker skuter og båter som frøs fast uti fjordgapet
eller lenger ute med varekjøring til byen.
Til slutt forteller Larsen om travkjøring på Bærøyfjorden. Bønder
fra bygdene møtte opp og deltok i konkurranse med byens
hesteeiere. Som regel tok de tilreisende inn på Opplands hotell.
Karer i tykke pelser og grepa skinnluer i spissleder inntok byen og
fjorden. Hestene fint børstet og pyntet med sløyfer og nysølvseler.
Dombjelleklangen var så festlig. Heste-handel hørte med, og for
oss guttunger var alt dette en opplevelse.
Det var færre kjøpmenn i de dage og ingen landhandlere. Folk
fra landet hentet varer med hestelass for uka eller måneden.
I mors butikk kunne de om høsten ha 50 kjøtt-tønner på lager, og
på loftet var det fullt av ullsekker. Kvinnene spant, vevde, sydde og
strikket.
Larsen husker godt Theodor Kittelsen som en tid bodde på Dalane.
Flere ganger var han med Dippner-guttene der nede med
brød og kaker.
Chr. Larsen likte å ha noe å gjøre helt opp imot de 90 år.
Av og til besøkte han slektninger på Toten. Siste gangen han
besøkte dem, var han oppe itårnet på ÅS kirke. Derfra så han blant
annet 8 kirketårn.
«Den som ikke har reist med Skibladner fra Eidsvold til Lillehammer,
har ikke sett Norge,» sa 90-åringen.
(Skrevet 1963)

Fra Midt-Gumø og Rønningen
Brødrene Hartvig og Henrik Pedersen var prektige karer som var
meget respektert i kretsen og i den øvrige bygd. På Gumø gikk de
under navnet Persane. I ungdommen tok de til sjøs med seilskuter,
og begge ble skipsførere. Når de var ute drev konene eiendommene
ved hjelp av barna og tjenestefolk som det var lett å få i den tid
for en billig penge. Da de ble eldre, ble de redere og sluttet sjøen.
Sammen med Elev på østre Gumø og Halvor Borteid, kjøpte de sin
første skute. Da de skulle sette navn på den, tok de forbokstavene i
konenes fornavn, og skuta ble døpt «Alia» etter Anne, Lena, Ingeborg
og Anne Helene. Det var Peder, Hartvig's eldste sønn, som
fikk den å føre. Siden kjøpte Persane dampskipet «Respit» som
Johannes Jensen på Kjærra førte.
Persane var bygdas første ordførere etter at Skåtøy ble egen
kommune og skilt fra Sannidal i 1882. Da Persane var ordførere,
var skatteprosenten i 3 øre, fortelles det her. Det høres noe utrolig
ut, men det var jo sparsomhet som var det karakteristiske ved de
gamle ordførere. Da Henrik bygde på Rønningen, viste han forsiktighet.
Det ser ut som stuebygningen er påbygd flere ganger. De
kostet etter som de hadde anledning i den tiden.
Det ser ut til at det store dobbeltværelse i annen etasje, det som
vender mot syd, var ment å være barneværelse, i alle fall det på
østveggen, for der er det innebygd to korte senger i veggen, og de
opptar ingen gulvflate. Værelset på vestveggen var like stort, og
midt etter værelsene gikk en skillevegg som endte et par meter fra
nordveggen hvor ovnen står. I mange år ble dobbeltrommet brukt
av gårdens tjenestefolk, særlig etter Henrik's tid, for de neste eiere
var barnløse. Som regel bodde gutten på nordsiden og tjenestejenta
på vestsiden av skilleveggen uten dør imellom og med felles
kakkelovn. Der kunne de gå til hverandre om kveldene og ha det .
hyggelig, det var husets varmeste rom. Bare en gang hørte man om
at det holdt på å gå alvorlig galt. Nå er skilleveggen fjernet for
mange år siden, men sengene i veggen er bevart.
Henrik Pedersen var gift med Anne Helene, datter til Stina og
Søren Pedersen, de siste leilendinger på østre «Gumø». Da Stina
ble enke, flyttet hun til Rønningen og ble der resten av sitt liv. Hun
holdt til i den midtre stue i første etasje.
I mange år sto det en stor krampe i en av takbjelkene like ved
langveggen. Folk kunne ikke skjønne hva nytte den gjorde, men
det lot seg forklare. Stina hadde sin seng langs veggen og i krampen
ble knyttet en sterk lerrets snor som den gamle grep fatt i og
heiste seg opp fra hodeputen, - en måte å hjelpe seg på.
20
Hartvig Pedersen, Midt-Gumø var gift med Ranneig Thorbjørnsdatter,
Kirkesund.
Hartvig på Midt-Gumø hadde i sin tid huslærer til sine barn. De
skulle være meget begavet. Thorbjørn som ble dyrlege, var vel den
flinkeste. Det hendte sjelden at en ungdom fra øydistriktet fikk så
høy utdannelse, og i den tid måtte de helt til København for å bli
dyrlege. Johan Sørensen fra Oterøy ble jurist, begynte i oppdagelsespoitiet
og ble senere politimester i Aker. Han kalte seg Søhr. I
sine guttedager var han også innom Gumø på skole i gamles tua.
Huslæreren på Midt-Gumø holdt til i det lille rommet som vender
ut mot tunet hvor bestemor Hedda levde de siste år. Det rommet
ble lenge kalt «Aklestad kammers».
Gumøys faste skole
I 1946 holdt kretsen 70 årsfest for skolehuset som sto ferdig i 1876,
om to år er det 90 år. Sogneprest Grønhaug var skolestyreformann.
Flere tidligere lærere var innbudt, men bare en møtte. Gunnar
Dalane var den eneste som kom av de gamle, og som var med på
innvielsesfesten i 1876.
Det var Persane som slo til lyd for at kretsen burde ha fast skole.
Det var litt diskusjon om hvor huset burde ligge, men skolen ble
bygd like ved Midt-Gumø. Hartvig ga fri tomt, og stedet var heldig
valgt. Det skal ikke forties at kretsen bygde sitt skolehus uten
offentlig støtte, noe de gamle fortalte så mang en gang.
Det var et primitivt bygg, men kretsens folk ble meget glad i sitt
skolehus som i mange år manglet vedskjul. Veden hugget de på
loftet. En av tverrbjelkene som bar taket, ble brukt som huggestabbe,
og den ble nesten halveis avhugd og fikk ellers mange sår.
Det var elevene som hugg ved og fyrte, og de holdt som regel et
fryktelig bråk med vedarbeidet på loftet inntil skjulet kom opp.
Den første lærer på den nye skolen var H. Kjønnaas, han ble gift
med Marie, datter til Hartvig Pedersen, Midt-Gumø. Siden hadde
de lærerne Knutsen, Taranger, Fosse og Ottar Olsen for å nevne
noen. Etter århundreskiftet har kretsen hatt en mengde lærere og
vikarer.
I 1880-90 årene utgjorde Gumø, Jomfruland, Oterøy og Arøy
med holmene omkring en skolekrets. Det ble lite skole på hver og
ofte flytting for læreren som ikke ble så lenge. Om våren måtte
21

Gumøy (G) og Langøy (L) skole i 1955. Fra venstre: Vikar Karin
Thorsen L. 1. rekke: Rolf P . Kristiansen G, Helge Fluer L, Berit
Allers L, Siri Thorsen G, Gjertrud Martinsen L, Ivar Fluer L, Haavard
Hokholt L. 2. rekke: Laila Martinsen L, Torm Kristiansen G,
Arild Hokholt L. Gerd Hartinsen L, Svein Moe Gumø G, Torill
Skauen L, Leif Helge Brekka G, vikar Karl Evensen G. 3. rekke:
Kjell Skauen L, Odd Bohlin G, Bjørn Hokholt L, Helge Eriksen L,
Tore Moe Gumø, Finn Skauen L, Johan Brekka G, Per B. Bentsen.
elevene fra Arøy og Oterøy møte på Gumø. Det gjalt innspurten
foran eksamen.
En kone som nå er 88 år, forteller følgende: «Vi gikk fra Humlevika
klokken 7 om morgenen til Vesterstrand. Der lå den lille
rokoggen og to-tre par årer og fokka. Mer seil fikk vi ikke lov til å
bruke. På skoleveien var vi stundom innom Slottholmen og Kjeholmen
og tok flere med oss. Jeg kan ikke huske at de voksne hjalp
oss eller var med. De største holdt orden i farkosten».
En mann fra Oterøy, som fyller 90 år til våren, har også minner fra
sin skoletid:
«Jeg har søkt skole på Gumø, Oterøy, Jomfruland og Arøy, der
møtte vii Daniel's hus», forteller han. «Vi var seks stykker i koggen
og heiste både storseil og fokk når det var vind, og vi kom godt
22
frem. Over Renna til Jomfruland var det verste farvannet. Vi var
seks gutter, Karl i Bukta, et par fra Stusholmen og Røsholmen og
Ola Gundersen som var så flink til å synge. Alle Gundersen's var
flinke sangere, noe de hadde etter faren. Når gamle Gunder i
maks vær kom fra bytur i kveldingen, så pleide han ofte å synge,
også på fiskefeltet stemte han i. En kunne høre han på lang avstand,
aller helst når en holdt vannkikkerten i vannskorpen og la
øret inntil. Jo, litt spetakkel holdt vi på skoleveien. Når vi reiste fra
bryggen etter endt skoledag, slo en og annen årene i vannflaten, og
vi skvettetlitt vann på hverandre på ungers vis. Jeg kan aldri huske
de var redde for oss hjemme».
De ble tidlig vant til å ferdes i båt. «Den må tidlig krøkes som god
krok skal bli», sier ordspråket. Det kom dem til nytte siden. I den
tid måtte en hver hjelpe seg selv, og barna fikk nesten en vikingaktig
oppdragelse på flere områder sammenlignet med forholdene i
dag.
I 1928, da undertegnede var lærer på Oterøy, hendte det av og til
at elevene fra sørsiden av Oterøy kom seilende inn Klova til skolen
med fulle seil på koggen, både storseil og fokk. De krysset seg frem
eller spilte fokka i medvind og landet flott som øvde kappseilere.
Fra århundreskiftet og utover bodde det ca. 150 fastboende i
Gumø krets. I dag er det ikke flere enn ca. 20. I 1919 var elevtallet
over 30, nå er det en skolepliktig i barneskolen.
I alle år var forholdet mellom kretsens folk det beste, stort sett,
de ansatte lærere fant seg til rette og trivdes.
Fra grubesjakt til skomakerlest
Skomaker Anders M. Larsen, Kragerø fyller 75 år (1961)
Søndag 8. oktober fyller skomaker-Anders M. Larsen 75 år. Han er
født i Bamble, og foreldrene hans var Lars Hansen og Maren Halvorsdatter.
I 18-års alderen ble Anders med sin far på anleggsarbeid, først på
tunnelarbeid i Nordmarka. Det gjaldt vannverket til Kristiania.
Siden var han med på tunnelen under Notodden; men lengst oppholdt
han seg i jerngrubene ved Ulefoss. Der var mye malm i den
tiden. Der drev de etter malm i 7 tunneler samtidig. Så kom han til
Langøy, og ble med der da de startet i 1908 med å lense Fru Ankers
gruve. Han er den eneste som er i live av den gjengen som var med
på det, og deretter var han med og skjøt ned «lodden» slik at det ble
23

'Den gamle kirketjeneren
få' besøk hos den staute 95-åringen Johan Haslum i 1965
Det var annen pinsedag jeg var på Haslum. Den første jeg møtte,
var den gamle hesten, som for første gang var sluppet på vårbeite .
. Bare et øyeblikk løftet den hodet og hadde tid til å se på meg. Jo,
visst var den blitt gammel og salrygget med mange gråhvite hår i
alt det brune. Om litt fikk jeg øye på grønnsakfeltet under plast og
åpen himmeL Så langt det var kommet. Gårdene på Levangsheia er
små og tungdrevne, men folk er flinke og det er vel ingen som fører
så mange produkt til torvet som folk på Heia.
Gårdens nye uthus var verdt å se, og mesteparten hadde husbonden
utført selv, og da hadde han slit mer enn godt var.
De andre hus var også i god stand, og de hadde så godt som full
besetning. Ellers har de fleste sluttet med husdyr, mange uthus
forfaller. Husbukk og hakkespetter bearbeider kledning og stokker
etter beste evne, det er trist, men sant.
95-åringen Johan Haslum
Det var Johan Haslum som da gikk i sitt 95. år jeg skulle hilse på.
Han kjente meg igjen etter 25 år. Haslum er litt tunghørt, men ellers
var han i full vigør. Han er av de stillfarende og ydmyge mennesker
som ikke sier for mye, men når en er fæl til å spørre, så får en jo
greie på litt.
Haslum er født i Kragerø på mørans Berg i 1870. Far hans hette
Nils Olaves Johannesen og var kobbersmed. Moren hette Grethe
Jakobsen. De var fem søsken. Snart kjøpte faren en av Haslumgårdene.
112-13 årsalderen ble Johan med far på issjau ved Skjørsvik
og tjente en krone for dagen. Like etter konfirmasjonen tok han til
sjøs, og var sjømann i 20 år og for med 8 forskjellige skuter. Ennå
husker han navnene på noen: «Bastataug», «Hugin» med flere.
«Nautalis» med 9 manns besetning la han først ut med fra Fredrikstad.
Aldri glemte han sjøsykens kvaler den første tid, hyren var 14
kroner pr. måned. Som 17 -åring var han med barken «Adonis» som
Olaves Skauen førte. Med den forliste de ved Savada på Amerikakysten.
I stormfullt vær klarte de ikke å seile klar, men drev inn på
bankene. Alle berget seg, men «Adonis» ble totalt vrak.
17 år var han for hyrt med «I,. H. Svendsens» som kaptein Knoph
førte. Der ombord var han bestemann. Det var helst Nordsjøfart
med is og trelast, og ofte hadde de kull tilbake. Johan Haslum har
sett mye av verden, seilt gjennom pasaten, innom og forbi øyene i
Bontyfolkenes farvann, sett palmehytter og fruktspisende sorgløse
folk, og solbrune, vakre sydhavsjenter.
30
Johan Haslum sammen med sin bror Olaves, begge ble meget gamle
, over 95 .
11963 sluttet han sjøen og overtok farsgården. Han giftet seg med
Thea Jakobsen, Stranda, og ekteparet fikk 9 barn. Haslumgården
ble noe liten, så mannen tok skogs- og jordarbeid for andre med og
uten hest, og i over 20 år var han kirketjener og graver ved Støle
kapell.
Haslum har alltid vært mager og tynn, men det er slike som
gjerne blir gamle. Dajeg tok farvel stanset jeg ved døra og kastet et
siste blikk på mannen som så imot meg med resignasjonens preg i
sitt åsyn. Det blir for det meste å se ut over tun og jorder hvor han
har vandret omkring så mang en dag. Det var en tilfreds mann jeg
forlot, og så lenge han har yngste sønnen, Magdalena og Theodor
rundt seg til en hver tid, så er han også i de beste henders omsorg.
Snart passerte bussen Støle kapell. Da såjeg i tankene den gamle
kirketjeneren i aktivitet lenge før folk flest hadde gnidd søvnen ut
av øynene. Få tenker over en slik tjeners mange gjøremål i og rundt
kirken. Videre så jeg ham stolpe gjennom snø og kulde til Ospeviken
kirkegård iferd med å grave for sine døde sambygdinger under
de verste og tyngste forhold, og dertil hadde han fullt opp å gjøre på
sin gård.
31

:;
du her?» sa den ene. «Og du også?», sa den andre. Dermed snudde
. de helt om og rodde hjem, - og ingen av dem kom dit mer på frieri.
De ville,ikke ødelegge det gode brorskapet for en jentes skyld, det
skal mindre til. Og ordspråket sier klart og tydelig at en kvinne kan
lage mere spetakkel enn tyve menn.
Jo, jenta var vakker og bystefager - sågodt ut og ble gift.
Den flinkeste østersgraver i den senere tid - like før og etter
første verdenskrig, het Theodor Tovsen - som bodde alene på en
holme ut mot Jomfrulandsrenna i mange år. Etter et uhyggelig
skuteforlis ved Stråholmen i 1907 ble Theodor engasjert med å ta
opp saker og ting fra havbunnen som lå strødd med vrakgods, og
en mengde gjenstander fisket de opp med østersklypa, seil, tauverk,
verktøy, messeutstyr ot mye annet.
Theodor var en snill mann og meget fattig de siste leveår. En
kveld kom en ung mann innom et ærend. Theodor hadde ikke noe
mat å spandere og spurte gutten: «Liker du østers?». Dermed
skyver han prammen ut fra brygga til nærmeste båe, - stikker
handa nedi og graver opp flere never med østers som han fikk med
seg.
Gutten var lærer på Jomfruland og ingen kunne eller ville stelle
med disse ekle vesener. På lørdag reiste han hjem og hadde østersen
med; men mor og søstre tålte snøtt å se dem. De fikk kvalmenesten,
for dyrene minnet om store klyser. - «Fy! nei!» Det endte
med at de kastet den dyre, fine maten til hønsene som sloss og
slurpet dem i seg. Gjetergutten ble så ergerlig på hanen som jagde
hønsene vekk at han kastet et eple etter den - traff den i hodet så
den falt over ende som død. - Han ble redd og bar den bak hekken
og satte seg på trammesteinen med dårlig samvittighet.
Om 2-3 minutter kom hanen fram og blandet seg med hønsene i
full orden. Den hadde bare svimet av.
Til slutt ble Theodor sykelig og på tross av alderdom og dårlig
helse måtte han på sjøen og skaffe seg noe å leve av. Siste gangen
fikk han et falig illebefinnende. - ble helt vill og rodde til havs.
Naboen berget ham, fikk ham hjem og i seng. Neste morgen var
han død, og snart ble det holdt auksjon etter ham. østers stanga
havnet visst på museet.
østersavl
Mange forsøkte seg med kunstig østersavl og brukte både tid og
penger til ingen nytte. To mann forsøkte seg i en kile ved navn
Skutvikkilen, riktig et ideelt sted, mente de. Her skulle det bli
penger å tjene.
De kjøpte 60 000 yngel fra Bergen og hadde dem i stålkurver som
58
. hang i wire og ståltråd like innenfor de trange sundene i strøm og
friskt vann. Langs wire og kurver hang de bjerkeris, og i dette
ynglet de i tusenvis.
Alt så lovende ut; men de hadde et fælt arbeide med å holde
kurvene rene for sly, tang og tare. Så kom det noe dårlig vann inn
fra havet påsto de, det trengte inn i de innerste fjorder og sund. Det
så ut som melkeblande. Bare noen få tusen klarte seg i første
omgang. De solgte noe til hotellene i Kragerø som gav 15 øre
stykket.
Snart ble det helt slutt. De fant i tusenvis døde østers på bunnen
med åpne skall. Det var den kjente Kragerøfiskeren som satte dette
i gang og gav opp. Siden flyttet han til Tromøya ved Arendal.
Noen karer i Kragerø kjøpte ti tusen yngel fra Danmark og plasserte
dem i Barlandskilen. Etter mye utlegg og strev fikk de smaken.
Så sent som i 1930 forsøkte en mann fra Skåtøy seg. Fra en
danskejakt kjøpte han tusen yngel, og danskene gav gode råd og så
gjerne at strevet ville lykkes. Mannen senket dem ned på forskjellige
dybder. De på 2,5 favner vann klarte seg lengst; men 'så kom
isen og neste vår var alt utdødd. - østersen ble først borte ved de
ytterste skjær og grunner og snart bredte østersdøden seg innover.
Gad vite hvordan det vil gå med rekene? Er de iferd med å
forsvinne? Inne i fjordene har vi lenge hatt føling av det. Nå forsvinner
den fort vekk i de større dyp noe som reketrålerne kan
fortelle osss. - Mange har gitt helt opp.
østersen fra Kragerø var i sin tid meget skattet, og etterspurt. I
flere år etter at gravingen hadde opphørt, sto det å lese på forretningsvinduer
nede ved bryggene i Vika: «Kragerø-østers tilsalgs».
Det tok tid før skiltene ble fjernet.
Skrevet i 1968
Gunvald Braaten 75 år
Onsdag 16. februar fylte Gunvald Braaten, Kjølebrønd 75 år. Han
har trofast oppholdt seg på farsgården Braaten som han overtok i
1929. Vinteren 1914 gikk han på folkehøyskole i Kil for Jens Dagestad,
og i 1921 giftet han seg med Inga Lindheim fra Ørvik.
Gunvald Braaten er en av dem som har lært adskillig i livets
skole, godt utrustet som han var fra starten av, evnerik og iherdigen
mann som hadde gode anlegg for både teori og det praktiske.
Hans allsidighet har vært åpenbar, - en representant for det sunde
59

., folkevett. Han har vært, en flink administrator, fullt på høyde med
. ro'ang en kommunalleder, dertil hadde han evnen til samarbeid:
. Derfor var det helt rimelig at en slik person ble mye benyttet l
Sannidals kommunale liv.
1 Sannidal herredsstyre har Braaten sittet i tre perioder og vært
medlem av formannskapet, som representant for Senterpartiet
(Bondepartiet). Under hele krigen var han formann i forsyningsnevnda,
formann i pris- og tiltaknevnda og i arbeidstilsynet og i en
årrekke med i ligningsnevnd og menighetsråd, og formann i Kjølebrønds
avholdslag, domsmann både i lagmannsretten og ijordskifteretten.
Alt dette og mer til var han med på i en tid da alle slike
verv var gratisarbeide.
Gjennom mange år var han sterkt engasjert i Bondelaget. Fremdeles
deltar han i kretsens misjonsvirksomhet.
Braaten er litt aven folketaler noe som krets og bygd har benyttet
seg av.
Vi skal heller ikke glemme hva Gunvald Braaten har gjort for
Kragerø Meieri under planlegging og bygging. Han var den som
av:løste Tellef Wastøl som ordfører i representantskapet.
Braaten var en fremragende møteleder. På sin lune vennesæle
måte dempet han snart ned usakelige debatter. Gunvald Braaten
fikk mange gode venner i den tid han deltok i møtevirksomheten.
Derimot beklager han, som sannidøler flest, sammenslåingen: «Vi
arbeidet så godt med de store interkommunale saker, - noe vi
kunne ha fortsatt med.» Det var så mye enklere før, og 75-åringen
kan ikke bli fortrolig med den politikk som føres i dag.
Opptatt som Gunvald Braaten har vært med kommunale verv, så
har han ikke forsømt gårdsdriften. Han har drevet godt i skogen,
hugget fornuftig, ryddet og plantet og der driver han fremdeles.
Sist sommer berget han høyet i hus, slo enga med hest og maskin,
godt gjort i hans alder. Men nevnes skal det at han har en flink
kone.
(Skrevet 1972)
En kjernekar fyller 70 år
Torsdag 18. juli fylte Jens Haave fra Valle i Bamble 70 år. Haave
ligger rett opp for Fossingfjorden med ca. tre kvarters gange til
Valle skole. De var to søsken som hadde slitsom vei vinterstid, i
delvis kuppert terreng, som gjorde det vanskelig å bruke ski.
60
«Jeg gikk på skole for ti lærere,» sier Jens. «Den beste var Jens
Johnson fra Rørholdt. Han var også utdannet underoffiser. Dertil
var han flink arbeidskar som stundom hogg en halv favn ved etter
skoletid. Under krigen var han lærer ved Eik skole. «En dag hadde
elevene gymnastikk og marsjerte på skoletomta. «Ett to - ett to!
Opp med kongen, ut med 'tyskra' ,» ropte de.
Snart etter ble læreren arrestert, og fikk stygg medfart i arresten,
ble det sagt. Johnsen fikk men av oppholdet resten av livet.»
«11919 ble jeg konfirmert av sogneprest Jensen i Bamble kirke,
og snart tok jeg arbeid utenfor hjemmet - helst skogsarbeid.
1 1930-årene betalte skogeierne en krone loddet, enkelte bare 80
øre. Stundom hadde Jens to timers roing daglig.
Det var helst i sommerhalvåret Jens Haave fisket med vad etter
makrell og sild. «Det var mye fisk i krigsårene og like etter, sier
Jens. «Et år tok Abraham Furuholmen og jeg 15 tonn makrell på
Haavebukta og "Risøyhogget". En gang tok han to tonn sild alene
og måtte leie noen til å plukke sild av maskene.
Det er interessant å høre Jens Haave fortelle om strabasiøse
byturer med fisk vinterstid gjennom is og råker i dagslys og mørke
i verste tyskertida.
En gang kom han ut for havisen som var på innsig, (fløt opp). Det
gikk nokså bra til Kragerø; men for å komme hjem, måtte han legge
i vei ut Kragerø-fjorden, rundt Jomfruland og kjøre inn øst for
Arøy.
«Heldigvis gikk motoren som en klokke,» sier Jens. «I 1950 minket
det på fisk. Det ble for mye trafikk, og så har det minket på
stammen - særlig når det gjelder sild og makrell».
Trekkspilleren
I 13-års alderen fikk Jens sitt første trekkspill, og som 15-åring
spilte han offentlig, helst på Aby-Iokalet, men snart ble han engasjert
på andre steder i bygd og by.
På Fjordglimt var Jens fast spillmann i nesten 15 år. Der spilte
han lenge for 15 kroner kvelden; men når Henry 1snes var med og
trakterte fele eller gitar, fikk de kroner 25, sjelden 30. Så ivrige og
flinke spillmenn har neppe opptrått på lokalet, de var fantastiske,
en hadde inntrykk av at de hadde glede av å spille og hvilepausene
var korte.
For en slitsom vei han (de) hadde vinterstid fra Bamble til Gumøy,
ofte dro Jens ivei alene. Han måtte både ro og gå over land,
brekke seg fram i is, med,hake. Det gjaldt først å komme til Risøy
og Langøykilen, gå over Langøy og så brøyte seg over Langårsund.
En sommer var Jens og Henry engasjert på «Krona» ved Stavern
61

en måned. «De betalte dårlig,» sier Jens; «men forpleiningen var
meget god.»
En musikalsk barneflokk
Jens Haave ble gift med Margit Skauen fra Langøy, og de har tre
sønner og to døtre, alle er meget musikalske. De to eldste, Arvid og
Morgan, spiller trekkspill og er med i Porsgrunn og omegns
Trekkspillklubb. Flere ganger har brødrene opptrått på TV-skjermen
og spilt duetter i radioen. Begge har i en årrekke vært med i
Bamble musikk-korps. Helge spiller både trekkspill og gitar.
Vigdis og Ragnhild spiller også hvert sitt instrument, trekkspill
?g gitar - og synger. De har reist Syd-Norge rundt på turneer,
mnom Sverige har de vært og spilt inn fire grammofonplater.
Flere av barna begynte å spille i 6 årsalderen, hadde spillet på
bordet og sto på gulvet og øvde. De viste tidlig interesse og ferdighet.
I 1967 kjøpte Jens lære boligen på Valle og solgte barndomshjemmet.
Haave har vært med i ligningsnevnd, skole- og herredstyre,
der han representerte AP.
70-åringen er -i full vigør, (bærer alderen godt) og er bestaJ;.ldig
besjelet av et lyst humør og han har mange gode venner på hjemstedet
og utenom.
1975
Ellef F. Gumø, 75 år i 1975
Lørdag 9. oktober 1975 Jyller Ellef Gumø 75 år. Da bestefar hette
det samme, ble den yngste kalt Ellemann. Et navn han fikk bære
helt opp i manndoms år. Som den eldste av åtte søsken, kom han
Dette er Gumøy østre, bro nr. 3 som Knut F . Gumø overdro til Erik
Ballestad.
62
Ellef F. Gumø med et barnebarn.
tidlig med i gårdens liv og arbeid i skog og mark. I seil- og robåt fant
han seg tidlig til rette. Det var helt nødvendig i de dage, det hørte
med i kampen for tilværelsen. Far lærte ham opp fra først av. Siden
fikk Hagbart og Ellemann lov til å være med Lars Knuten i kappseilas.
I ham hadde de en utmerket læremester. Interesserte og
lærevillige som de var, kom de snart inn i seilasens mange finesser.
Seiling ble deres kjæreste hobby i ungdomsårene. Det ble mye
seiling både i egne og andres båter. Til Kim, Rim, Kapp og Maja
knytter det seg mange minner og bedrifter på · kyststrekningen
Arendal-Tønsberg. I guttedagene tok Ellemann fars seilbåt stundom
og la ivei alene. Far sa aldri noe om det. Den sommeren han
gikk for presten, sendte far ham på byvei alene. «Kan du skjønne
far kunne finne på slikt,» sier Ellef i dag.
En gang fikk han nordvesten over seg, melkespannene måtte
surres og rev tatt i seila. Under Nessundkollen tok han siste revet,
for over Bærøyfjorden var verste stykket. Men det var en herlig
følelse å legge inntil bybryggen etter endt seilas. Slike farefulle
oppdrag økte mot og selvfølelse. Det styrket kropp og sjel. Hele
livet er en seilas, sies det.
Fra 1909-11 gikk EllefSøve landbruksskole, og vinteren 1913-14
bestyrte han Slotnes gård ved Langesund for Erik Asdal. Under
verdenskrigen med uro og nøytralitervakter, meldte Ellef seg inn i
kystvaktkompaniet og ble stasjonert på Gumøy. Knuten signalstasjon,
hvor han sto innrullert i 37 år, der av mange år som formann. I
1953 ble de holdt fest for de gamle mannskaper på Stabbestad med
taler av distriktssjefen og Skåtøys ordfører og utdeling av diplomer.
Herredstyret var også tilstede.
63

I slik mundur kunne vi møte ham på bybrua eller i gatene med et
fiskeknippe i hver hånd og en fornem frue på hver side.
De lo og pratet, og det var ikke godt å vite hvem som hadde mest
fornøyelse av spaserturen.
Lille-Hans var galant - kavaler, og bar stundom varene til dørs,
ble med inn og fikk både kaffe og drammer og fine klesplagg som
mennene hadde kassert.
Før han rodde fra byen var han ofte innom Hanna på brygga og
kjøpte mat og kaffe. Hos henne spiste mange seg mette for 21 øre.
Kaffekoppen kostet 7 øre, og det var ikke slike småkopper som
de bruker i dag.
Lille-Hans strevde så lenge han levde. Men begynte å se dårlig.
En dag han hogg ved i skjulet, fikk han en treflis i det øyet han så
best på. Det blødde og gj orde vondt. Om noen år ble han helt blind.
En dag fant en ham i skjulet, da hadde han hogd lua i betevis.
Gamle Hans fisker gråt sårt da det kom bud om at nabofiskeren
Emanuel hadde begått selvmord, - han skjøt seg. Lille-Hans visste
at Emanuel var meget fattig og syk. Meningen var at Hans ville ha
vært hos ham både med mat og noen kroner, men så hadde naboen
plutselig forlatt denne verden.
Flere ville ha Emanuel inn på pleiehjemmet. «Fattiggården»,
kalte Emanuel den anstalten - og dit ville han ikke - hans store
skrekk. I fortvilelse tok han sitt liv.
Hans «Fiskær» var nesten 90 år da han døde. Fotograf Wilse tok
et ypperlig bilde av den gamle hedersmann. Det henger i N asjonalgalleriet,
sies det.
Lille-Hans står i sin lille båt og holder i en åre - smilende og
fornøyd som han alltid var.
En av øyrikets harde slitere fyller 75 år
Lørdag 8. juli feirer Jul Bohlin 75 år - en avholdt person uti skjærgården.
Jul vokste opp på Midt-Gumøy. Devar7 søsken- 6 brødre.
Jul var den 4. i rekken og overtok farsgården i 1950.
Som skikken var ble også barna på Midt-Gumøy satt tidlig i
arbeid. Slik er det ikke nå, og derfor gror det vel opp så mange
«gangsterspirer" i by og land. «Lediggang er ..... »
Gamle far Karl Bohlin gav sønnene oppdrag å utføre og betalte
dem for innsatsen, noe som skapte interesse og arbeidslyst, det
styrket kropp og sjel. Slurv og slendrian ble ikke tålt. Bohlinsønnene
hadde lett for å få jobber i nabolaget og på anlegg.
Gjennom 25 år drev han gården så godt som alene og fikk også tid
68
Adolf Jul Bohlin har jeg kjent siden
Nils Taranger vaksinerte
oss i 1904 eller 05 . På skolen satt
vi på samme pulten, rodde i
pram når vi møttefor presten og
ble konfirmerte i 1917.
I ungdom- og manndomstiden
traffvi hverandre ofte, ble
gode naboer og sådant mere.
til å hjelpe andre med hest, motorsag og øks - tok småjobber hos
gamle og ensomme, han hadde vanskelig for å si nei.
. oSom slåttekar har Jul vært suveren, en mester til å slipe og holde
l]aen skarp. Han går med ljåen i år også. Flere ganger har sykdom
slått Jul Bohlin brutalt ned -et under athan lever og deter merkelig
at han ble så god arbeidskar igjen. .
75-åringens humoristiske sans er velkjent og i behold. Hans vitser
og kommentarer er fornøyelige og treffende. For 3 år siden
overdro Jul gården til en nevø fra Langøy, Odvar Bohlin.
Jul er godt fornøyd med tilværelsen- omgitt som han er av slekt
og hyggelige naboer. Han er i kontakt med mange sommergjester
som holder ham høyt i akt og ære.
Vi ønsker den vennesæle mannen en fortsatt god alderdom og
gratulerer med 75 år.
(Skrevet 1978)
69

Trist å tenke på at Fluør, Garpevika, Bringebærkastet og Ramsdalen
lå folketomme og øde.
Det var kvinnfolkene som helst rodde til byen med produkter for
salg. Mannfolkene var på fiske eller tok annet arbeide. Daglønna
var 2 kroner dagen, siden ble den 3 kroner med 9-10 timers dag.
Folk hadde det trivelig i skjærgården. Straks det kom noen på
besøk, satte de kaffekjelen over; om kveldene ga de voksne seg od
tid med å prate om løst og fast. Da satt vi barn stille og hørte på.
Stundom kom de inn på spøkelseshistorier. Da ble vi redde og følte
kulde nedetter ryggen, Langt morsommere var det når de eldste
fortalte fra sjølivet. Kunne jeg ha husket alt det de gamle fortalte, så
hadde det vært stoff nok for «Skib O hoi» for et helt år.
Tante Lena fortalte om en skomaker som fartet rund t i husene og
sydde sko eller halvsålte. Slike hadde både kost og husvær. På
større gårder kunne han ha nok å gjøre en hel uke eller mer.
På en gård synes han det ble litt for mye grøt; han ble så lei av
den. En kveld ba kona jenta om å sette over vann til grøt, og hun
hadde salt i vannet. Også skomakeren hadde en neve oppi. Om en
stund kom husmora inn, begynte å røre i grøten og saltet. Snart ble
den øst opp, og enhver tok sin skje og begynte å spise. Husbonden
var den første som sa noe og ga et høylytt grin fra seg - og ble ikke
så lite rasende. «Bevare meg vel som du har saltet grauten, kjerring?»
Han var rød i fjeset. «Jeg bare saltet somjeg pleien>, sa hun.
«Jeg hadde salt i van'net da jeg satte gryta over», sa jenta. «Jeg
hadde også en neve oppi», sa skomakeren. Det ble siden noe mindre
med grøt på den gården.
Skattene var meget lave i min barndoms tid. Jeg husker en
kjøpmann, Karl Berg i Kragerø. Han drev kolonial, skipshandel og
solgte vin. Et år fikk han kr. 350 i skatt; det syntes folk var temmelig
mye.
Min far hette Johannes og bodde på Fluør. l ungdommen for han
til sjøs og seilte under 8 nasjoners flagg. l Australia rømte han og
dro innover på gullgraving. Dette var i 1850-60-årene da gullfeberen
raste, og sjørøverne hadde sin glanstid særlig i Middelhavet.
Nils Buholmen, Daniel Arøy, Henrik Breisand og flere kunne da
fortelle om dette.
Min far var heldig til å finne gull og ble en grunnrik mann, dro
mot kysten og ville hjem. Han laget dobbelt bunn i kufferten (eller
kista) og la gullet underst. Det gjaldt å passe på. På tross av dette
stjal de det meste. - Han kom hjem etter mange års slit, kjøpte
Fluør og bygde der.
Sønnen Christian overtok Melkertangen etter besteforeldrene,
Abraham og Ellen - som først bygde og bodde i et lite hus på en
76
t
I
holme ved Oterøyfjorden. - «Abrahams sund og Ellens holme»,
sier folk ennå. Du kan ennå se stedet der huset sto.
l krigsårene fra 1807-14 bodde de her på Thorjusholmen som
nygifte. Det var sult og barkebrødstider. Thorjusholmen ligger
midt mellom Nesbukten og Oterøy brygge.
Bestemor Ellen, fortalte sine barnebarn om krigen, og de harde
tider. Stundom var Ellen på østre Gumøy hvor grevens leilendinger
holdt til. Det bodde fire familier der. De hadde hver sine hus
med fehus og grisehus.
Når de kom dit, sto grisene og åt og «slafset» i troene med mel
rundt trynet og var så feite og fine. De fikk mel som for folk flest var
mangelvare - som måtte blandes med bark eller knuste fiskebein.
Det synet av de feite grisene midt i sulten og krigens tid, glemte
aldri bestemor Ellen.
Siden kjøpte Abraham og Ellen Melkertangen, rev ned stua på
Thorjusholmen og brukte materialene til fjøs. De ryddet og slet og
fisket med ruser og teiner. De fisket i to dager og rodde til byen den
tredje for å selge. De seilte og rodde i en kogg og hadde fiskebrønnen
på slep. Når noen rodde forbi, pleide Ellen å si: «Ja, brønnen
henger igjen».
Før de reiste fra byen, var de innom samlaget og tok reisedrammen.
Stundom kjøpte de noe med seg - helst når det var motvind,
surt og kaldt. Et par steder på veien la de innom for å hvile. Da tok
kona frem flasken og skjenkte en dram eller to - st yrke dråper som
de sa. Snart rodde de videre igjen.
En snøvinter (visstnok i 1877) var Abraham med på en slitsom
jobb. De skulle frakte et lik fra Buholmen til graven. To ganger
måtte de snu; den andre gangen kom de fram.
Christian har angret «bitterlig» på at han solgte Melkertangen i
1917 og fikk bare 4500 kroner. Etter to år solgte «lversane» stedet til
rektor Brinchman og fikk det dobbelte.
Mange ganger har Fluør ll'!ngtet hit. Han fant seg aldri til rette på
Tromøya. «Jeg skulle ha klart meg på Melkertangen - den vakreste
på neIe den lange norske kyst. Kan du tenke deg noe mer idyllisk
enn strøket mellom østre Gumøy, Buholmen og Oterøy med alle
holmene med sund og bukter. .
Lenge var strøket et uoppdaget område. Så mye fisk det var her i
min tid av alle slag. En sommer fisket jeg for 18 000 kroner i bunngarn
ved Stråholmen, og hjemmefisket spilte en stor rolle. Nå er
det ikke slik lenger - noe vi kan takke trålingen for.
Christians kone hette Elise Eliassen og var fra Langøy. Da de
flyttet herfra hadde de to barn. På Tromøya kom det 10 til- dusinet
fullt. - Småbruket fødde 3 kuer. Tvers over eiendommen går et
steingjerde. De som i sin tid satte det opp, hadde 20 øre pr. favn.
77

Syv av barna fikk bygge på fars eiendom; flere av dem fikk opp
til 4 mål og nesten vederlagsfritt.
Det var laksefisket som gjorde Fluør til en holden mann. «I sin
tid var laksefisket en gullgruve», sa Fluør. Det var ingen som hadde
med så mye fisk til Arendal som Fluør, ble det sagt.
Da jeg sist besøkte Christian Fluør, var han 87 år. Da hadde han
21 barnebarn og var oldefar til 8. På bursdagen 1. april samlet han
slekt og gode venner rundt seg og det er ikke ofte en møter en så
vital 87 -åring. Han holdt taler, fortalte historier, tok imot kopper og
kanner uten skjelving på hånd.
Kaffeserviset var fra Melkertangen - over 100 år gammel- far og
mors brudegave og Fluør drakk av sin konfirmasjonskopp - en
gave fra 1893.
Christian Fluøer var godt kjent i sin bibel- og sto trygt på barnetroens
grunn. Åpenbaringen interesserte ham meget, og andre
profetier hadde han også studert inngående. Han snakket så mye
om de tre V-er. To verdenskriger har vi hatt; den tredje har vi i
vente, og det som skjer nå om dagen, har Bibelen forutsagt, mente
han.
Fluør var født i 1882, og nesten 90 år da han døde.
Skrevet i 1970.
Caspara Saamundsen fra Bråtøy
- en slitets kvinne
Caspara er født i 1900 på Korset i Bråtøy krets «det deiligste sted
på jord» sier hun. Hennes livshistorie er bare knyttet til Skåtøy.
«Det er både sunt og trivelig å bo her ute mot Skagerak». «Her vil
jeg gjerne lukke mine øyne,» Sier hun.
Hun var den yngste av sju søsken - to døde som små. Hennes far
var sjømann og drev fiske. Han døde dajentungen var 3 år, og mor
satt alene igjen med 5 barn og slet umenneskelig. Den eldste var 16
år da og hadde nettopp tatt hyre med en månedslønn på 15 kroner.
10 kroner sendte han hver måned hjem til mor. Det samme gjorde
den nest eldste da han tok ut. Da yngstegutten var konfirmert, var
moren utslitt, og Caspara pleiet henne til hun døde.
Snart kom den nest eldste hjem fra sjøen og hadde pådratt seg
både beri-beri og malaria og var arbeidsudyktig resten av livet.
«I 15 år pleiet jeg ham,» sier Caspara, «og nå har jeg vært alene i
snart 20 år.»
«Hun har aldri klaget eller gitt seg for noe,» forteller naboene
meg.
78
,.
:.:
Caspara Saamundsen
bor på
Bredsdorjjs
minne i Kragerø
jar tiden.
Hun har kjempet seg gjennom tilværelsen med godt humør.
Stundom kunne det bli lite mat og smått med penger. Men det var
flere fattige i skjærgården i den tiden - på tross av blodslitet.
Flink elev
Caspara gikk på udelt skole, først på Korset og siden på Bråtøy
med 12 uker årlig. Hun var en usedvanlig flink elev, og hennes
største lyst var å bli lærerinne.
Den 25 . oktober 1916 ble hun konfirmert i Kragerø Frikirke. De
kjørte i båten til Severin Thoresen, Myra. Mor, Caspara og yngstebroren.
Thoresen var sjømann og en førsteklasses sådan.
«Det er det verste uvær jeg har vært ute i, » sier Caspara. «Det
79

-' ,'O" "
Fra Jomfruland
Jomfrulands bøndene lar seg ikke knekke
Arne Løkstads gård er den vestligste og ligger ut imot Skadden.
Arne overtok eiendommen i 1951 etter sin far som kjøpte den i
1908. Innmarka består av sandjord. Til gården hører ca. 30 dekar
verneskog.
Faren, Hans, forlenget våningshuset i sin tid så grunnflata ble på
vel 200 m 2 og boligen har 20 rom og tre kjøkken.
Kjøkkenet i 1. etasje - det mest brukte rom, er tipp, topp moderne
- all innredning er utført av husbonden, som er litt aven altmuligmann.
All slags redskap er omskaftet etterhvert, maskiner,
dreiebenker, for tre- og jernarbeid har han i sitt verksted. Helt
imponerende. Han klarer å reparere nesten alt når uhellet er der.
Av og til må han hjelpe aQdre med ett og annet.
Tenk for et slit han har hatt med de vanskelige bryggeforhold. -
En brønn som for ca. 60 år siden lå like ved vannkanten, ligger i dag
ca. 150 m fra sjøen. Derfor kjøpte Arne for noen år siden 3 store
lektere av betong og sakk dem ned på ca. 5 favner dypt vann og hit
forlenget han brygga utover.
I fjøset har han investert over 100000 kroner - hertil kommer
eget arbeid. Det er fornuftig innredd, ikke en bjelke eller stokk i tak
eller på golv. Hvis det blir umulig å drive med husdyr, er det fort
gjort å innrede til husbruk - boligbygg.
Der er plass til 20 melkekuer, en del ungdyr og kalver. I taket
henger 20 lysstoffrør (gasstette).
Flere nyttige hjelpemidler er anskaffet; en automatisk f6rtralle
som deler ut akkurat den mengde kraftfor hver ku skal ha. - En
silograbb sparer en mann for mye slit og gjør greipen unødvendig.
«Kurein» heter en nyttig innretning som Erland Maskinforretning
på Jæren har montert for hver ku, så vann og møkk fra kuene
går ut i gjødselrenna, ikke i båsene, mellom tynne jernstenger like
ned i dynga. Løkstad, Aasvik og Ivar Gundersen er sammen om en
maskin som tar ut gjødselen i dynga og legger den på traktortilhengeren
for utkjøring på åkrene.
7. Unge og eldre i hverdag og fest. 89

Interessant var det å se rommet der melken kommer inn fra
melkemaskinen med en mengde slags rør og innretninger - et
anlegg til 12-15 000 kroner for varmt og kaldt vann med spesielt
vaskemiddel. Hele anlegget må jo holdes fullstendig rent. Alfa
Laval hadde lagt inn dette.
Jimmie Mattern
Før vi forlot gården kom en av oss til å nevne flyveren James (el.
Jimmie) Mattern som falt ned i steinrøysa på Skadd en 1. pinsedag,
6. juni 1933.
Nå fortalte Arne at Jimmie Matterns flysertifikat idag befinner
seg på månen. Astronauten White (utt. Wait) hadde det med seg på
sin månetur og plasserte det der.
Hans Løkstad fikk fra Amerika etter nødlandingen på Skadden
et hyggelig brev som her skal gjengis.
Herr Hans Løkstad,
JomfruLand.
Herr Jimmie Mattern har underrettet meg om den verdifuLLe assistance
De ydet ham i forbindeLse med reparasjonen av hans aeropLan
og transport av maskinen på øen JomfruLand hvor han nød­
Landet.
Jeg tør derfor be Dem motta min beste takk for Deres veLviLLige
assistance.
Jeg har idag tiLskrevet de amerikanske arrangører av ekspedi-
90
Hans Løkstad, som med
parhester og mannskap,
hjaLp Mattern med sittjly.
Hans gjorde sitt beste ved
redningen.
sjonen og gjort dem bekjent med den hjeLp De gav Mattern tiL å
fremskynde sin avreise fra øen.
9.juni 1933
Ærbødigst
Thomas Bevan
Amerikansk GeneraLkonsuL
19. sept. 1969 fikk Løkstad en skriftlig hilsen fra Jimmie Mattern
med reiserute og kart over ferden. «Round the World with Jimmie
Mattern».
Brønn må til!
Først gravde Løkstadkarene ut 125 ml med sin egen maskin. Så
leide de en større fra Skien som tørnet mot undergangen i Kalstadbrua,
ødela seg og måtte snu. Den neste som kom, kjørte over brua
og kom godt ut, og kom først igang på lørdag. Dessverre - den rakk
ikke ferja - så Arne måtte leie denne ekstra på søndag til en pris av
kr. 400 pr. time.
Gravemaskinen gjorde dugelig godt arbeid. Den tok to tonn i
skuffa - med to slike var tilhengeren full og traktoren kjørte unna.
Brønnen ble 5-6 meter dyp. Merkelig, det var bare ca. % m morenejord,
nedover var det blåleire - av den nesten knallharde sorten.
«Derfor nytter det lite å grave brønner med dybde under havflata,»
sier folk på Jomfruland.
Tårntjernet kan bLi et basseng på 7-8000 ml
Ivar Gundersen har fått både takk og ære av fastboende og gjester
for alt vannstrev i sommer. Men det er lite å leve av når en tenker på
så lite en får gjort på gården.
Ivar Gundersen var ivrig for
utgraving av Tårntjernet. Han
er Litt aven optimist, driftig og
han har kostet uthus og går i
gang med drivhus. I. Gundersen
får også tid tiL å deLta i det
kommunaLe Liv .
91

Han har vært den store drivkraften for å få vann til Jomfruhlnd.
De såkalte «vannpølser». En million liter.
Vannet ble kjørt på tanker utover øya til gårder, 'hytter og hus. 2.
juli begynte transporten.
Gundersen har ca. 60 mål innmark, 25 mål utmark. I nytt uthus
har han investert og gjort en masse «sjøl». Det er innredd
på samme måte som på Løkstad. Ivar var visst ferdig et år før.
Ivar Gundersen er kanskje den som er mest interessert i utgraving
av Tårntjernet, der Th. Kittilsen satt i måneskinn og tegnet
nøkken som vaket over vannflata.
Den gang lå tjernet rent og sparsomt dekket av vannliljer - så
idyllisk vakkert. Nå er det helt gjengrodd - man kan gå tørrskodd
over. Det er litt av et kulturarbeid å få ryddet opp. Området er på ca.
2-3 mål; med å grave ut dybde til 3 m kan man få et basseng på ca.
7-8000 m 3 , og det er mulig en kan grave det fem m dypt.
«l fremtiden må vi ha tre til,» mener Gundersen. «De må forbindes
med plastledninger og fra disse legges ledninger mot gårder,
jorder og annen bebyggelse, noe som betyr millioninvesteringer.
Det gjelder å få Staten med. Derfor må man ha uttalelser av
geologer - ha dem i ryggen - selv om det blir mye venting.
Tenk så fint det hadde vært og gravd ut Tårntjernet.
Jomfruland har hatt fire tørre somre på rad. Den siste har vært
rent ille, kanskje den verste på 100 år. Et umåtelig slit fører dette
med seg både på kropp og sinn.
«På tross av alt dette er jeg fortsatt optimist», sier Ivar Gundersen,
som nylig har kjøpt inn trykkimpregnerte materialer til nytt
drivhustak. Ivar og Eva har 5 barn på skole, den 6. er bare 3 årskulle
man tro.
Rundt på tunet flakset høns, kalkuner og gjess og påjordet beitet
kuene velfødde og fine.
Anker Sørensen, en av de eldste, og litt aven værprofet, hadde
lite å si. «Det ble så mye verre i år for ressursene nede i vannårene,
grunnvannet, ble så grundig uttappet i fjor. Det skal så umåtelig
mengder til å få den fylt gjennom denne harde blåleira.
(Skrevet i 1975)
M IB Skåtøy
legger
til ved
iskanten.
92
. ..,l
Anker Sørensen på hovedgården,fyUer snart 80 år og er et levende
leksikon når det gjelder Jomfrulands historie og forhold. I mange
år har han drevet sin gård uten fast hjelp.
En kjernekar fyller år
Fredag 17. april 1970 fylte Anker Sørensen 70 år. Anker er eier av
Jomfruland Hovedgård, som han overtok i 1946.
Anker har hatt en ualminnelig god helse, har aldri ligget på
sykehus, ei heller hatt «termometer på sin kropp». Han har alltid
arbeidet hardt og aldri spart seg.
Det er en hyggelig kar som bare har venner, - er hjelpsom og
gjestfri.
Han er den mann på øya som også er best kjent av feriegjester.
Hans gård ligger så dominerende og vakkert til ut mot Renna.
Flere berømte personligheter har bodd på denne gården. Her
bodde kjente Theodor Kittilsen da han tegnet nøkken i Tårndammen,
- ja både før og siden. Det var i min fars tid, sier Anker. Hit
kom også godseier Stampe hver sommer gjennom 27 år, helt til han
døde i 1935, likeså glassmester G.A. Larsen.
Ankers oldefar eide en stor del av Langøy og byttet til seg J omfruland
av Henrich O. Biørn som overtok oldefars del av Langøy. I
1844 gjorde hans oldefar skifte og hans fem barn fikk hver sin gård.
Fra 9-10 års alderen var jeg med og hjalp far. Jeg minnes særlig
de lange byturer, to timers roing i maks vær. Ofte seilte vi og hadde
93

åde halvdekker og skjekte. Det var tungt å få melkespann og
sekker opp fra båt og opp på brygga. Stundom måtte vi legge til ved
Galleiodden og bære et stykke over svafjell. Jeg tror ikke vi hadde
vondt av det, sier Anker.
I 1908 fikk vi motorbåt, oppfyringsmotor. Aret før brant huset.
De hadde feiet om dagen og tømt aske i en tom smørdunk som sto
ved veggen. Om natten blåste det opp en frisk nordost, og da det lå
glør i asken tok det snart fyr.
Vi løp fra sengene over tunet til fjøset. Det var 2. februar. Pianoet
prøvde de å få ut vinduet, men det måtte oppgis. Kaken som mor _
hadde bakt til Agnes' bursdag den 3. strøk også med. Huset var
dårlig assurert.
Et nytt, stort hus ble reist med ti rom og fire kjøkkener.
Under første verdenskrig var jeg med og slepe lik som strandet
på utsiden etter Jyllandsslaget.
Og ved Harva ble den første minen i Norge sprengt.
Bryggerhuset vårt er øyas eldste bygning, helt fra dansketiden.
Da ble det brukt som krigsbrakke, nedenfor lå eksisersplassen. I
jorden omkring er funnet en mengde mynter og andre ting - deriblant
en fin brystnål, forteller Sørensen.
Det sies at Tordenskj old tok ofte i land på Jomfruland for å
strekke bena og skyte med revolver og den dagen Iljaden ble
ødelagt ved Lyngør, kom kruttrøyk drivende over Renna.
Vi var åtte søsken, og nå er det fem som lever. Min mor var fra
Stråholmen og søster til den kjente losen Edvard Andersen som
fikk St. Olavs ordenen, og da han døde, manglet han noen få måneder
på hundre år.
Anker minnes også forbundstiden og spritsmuglingen som fulgte.
Et år, fjorten dager føre jul, kom en kogg inn til Saltstein med to
mann ombord, far og sønn. De hadde praiet en tysker og kjøpt
sprit. De måtte smake, men det ble litt for mye, og begge sovnet. Da
den yngste våknet, lå faren død på spritkannene.
Han øynet ikke land, men heiste seil og fikk snart fyret i sikte,
heldigvis var det pålandsvind. Gutten seilte hjemover samme dag.
De var vist fra Larvikskanten.
En dag fikk vi øye på en motorkogg i issørpa utenfor. - Vi rodde
ut, og det viste seg å være to verkstedsfolk fra Fredrikstad. De
hadde kjøpt sprit, fått motorstopp og drevet av. Det var i mars
måned og karene var tynnkledde. De hadde hverken årer eller seil,
bare en hakestubb og en tom spritkanne til å øse med.
Den ene skulle rive bort noe skrot i propellen og gikk til sjøs. De
var vel ikke helt edru. Den andre fikk berget ham, og han ble
liggende dyvåt i ett døgn.
94
Vi hjalp dem inn på øy tangen, for de var nokså nedfor, men kom
seg snart.
Verre gikk det med tre mann fra Østfoldkanten som drev av i
motorkogg etter spritkjøp. Det var nokså kaldt, og de havnet i
nærheten av Arendal, to av dem skamfrøs bena.
En pinsehelg lå det to jakter utenfor Øitangen «Elisabet» og
«Haapet» . Begge skippere kom i land og bød bort fin druesprit til
tredve kroner kanna.
Tollerne hadde vært ombord og plombert kvantumet, men de
hadde nok av det sterke i hemmelige lønnganger.
En gang ble det kastet overbord 1 000 kanner sprit og hundrevis
av whiskykasser. Tyskerne hadde kommet inn i isen, og ble de
grepet med en slik last ville de miste både båt og last. Det var blitt
veldig strengt. .
Skrevet 1970.
Jomfruland fra ende til ende med hest og slede
Løst og fast om krig og jimbulvintre fra folk som husker
«Langøy» la ut fra Barthebrygga kl. %7 torsdag 9. april i tett tåke
som snart letnet.
Vi så massevis av fugl - vårtegn, selv om snøen lå alendyp over
Jomfrulands jorder helt ned til vannkanten.
Sørensens brygge var første anløpssted. Der møtte Anker og
Jens Vinner med melkespann, egg og poteter. Det holdes mange
høns på øya. Bjarne Løkstad har ca. 4000.
Anker og frue bød på kaffe, og det ble en lang prat.
Derfra gikk jeg til naboene, Jens og Jakob Vinner, mine elever
fra Bærøy skole. - Fjøset var fullt besatt av kuer, en okse og tre
kalver, syv i tallet, tre griser og ca. 150 høns. - Og nylig har Jens
skaffet seg en vakker hest-en tiåring, svart av farge med hvit blæs i
pannen og hvitflekkede bakhover-slik den skal være for å bli god!
Den blir sikkert Jomfrulands kjæledegge også for sommergjester.
Jens er glad i hest og andre husdyr, og vil beholde den.
Tenk - han spente hesten for sleden og kjørte meg nesten til
Løkstad og derfra til Aasviks brygge. - På veien fikk den sukkerbiter,
brødskalker og klapp av beundrere. Den løftet på framfoten
som om den ville takke. «Bjørvinn" har gått mye på banen, og den
får eieren stor glede av.
95

. t -; ..
' .
Snart red vi mot Evjemoen og lå ute nok en natt. Et stykke fra
moen ble vi møtt aven menig tysk soldat, som gikk foran. Mange
tyske offiserer sto der og ventet og tok imot, og våre måtte ta disse i
hendene - det føltes motbydelig.
«Den 20. april var jeg hjemme», sa Jens Vinner.
Gunnar Jensen var den gang ansatt ved fyret. Den 8. hadde han
frivakt, og over radio kom det melding fra generalstaben om at alle
fyrtårn skulle slukkes. Med en gang gikk jeg opp i tårnet med
beskjeden til de to vakthavende, men de ventet med å slukke før
det kom ordre fra fyrdirektøren. Tåkeluren gikk også for fullt.
Neste dag kom svarte, tyske fly inn over land.
Anker Sørensen måtte 8. april til Kragerø om ettermiddagen og
hente medisiner til hesten som hadde fått kollik. Hele natta kjørte
han i tåka. Ved %5-tiden om morgenen fikk han landkjenning og lå
da innerst i Bureid-kilen. Med det samme han steg i land på brygga
i byen fikk han høre siste nytt: «Det er krig i Norge».
Harriet Schønberg opplevde 9. april i Oslo, og ble vekket av
skudd og kanondrønn.
I grunnen ventet jeg noe sådant, etter hva radioen meddelte. I
1936 var jeg i Tyskland. Da sa en svartskjortet soldat til meg:
«Bare vent til vi kommer til Norge med dette bindet på armen­
hakekorseb> .
Vi evakuerte til Bestum - det farligste stedet, like ved Fornebu,
som tyskerne inntok straks. Store kollonner masjerte inn og masse
fly hadde vi over oss, et fløy så lavt at det tok toppen aven gran.
Om natten lå vi i punkthus et på Frogner, og vi hadde skinnkåper
på hele mai måned.
Siden gikk jeg inn i hjemmefronten. Et nytt 9. april må ikke
gjenta seg .
. Dagfinn Aasvik var nettopp kommet hjem fra sjøen og nettopp
fått vernepliktsbok der det sto at han skulle inn i marinen 9. april.
Da han kom inn til byen samme dag, sa lensmannen: «Reis hjem
igjen, vi har visst ikke noen marine lenger».
Jens Martin Sørensen, som fører «Langøy», møtte på skolen for
Skåtøy for lærer Ljosland som sendte dem hjem. Simonsen var
ombord i torpedojageren Odin, som bevoktet kysten fra svenskekysten
til Flekkefjord. Den 9. april lå vi ved Lillesand og fikk ordre
om å rykke ut og berge tyskere etter torpedering av et troppetrans­
portskip som var blitt senket aven polsk ubåt.
98
Flere hundre mann gikk til bunns med skipet.
Vi plukket opp 18.
I
J
Verdensomflygeren Jimmie (James) Matterns nødLanding på
JomfruLand 4. juni 1933
Mattern startet fra New-York 3. juni kl. 5.25 i sitt fly «Century
Progress» med 525 hk motor og 9 cylindre. Flyets farge var rødt,
hvitt og blått. Målet var å slå Post og Gattys rekord. Mattern klarte
ikke sitt mål, men ble allikevel verdensberømt. Hans mot og prestasjoner
var for stor til det, og hans flysertifikat er plassert på
månen. Astronauten White plantet det der for noen år siden.
Da han nødlandet på Jomfruland, hadde han fløyet i et strekk fra
New York på ca. 23 timer. Han kom ut for storm i Atlanteren,
kjempet seg fram gjennom is og tåke.
Det var litt aven redselstur. Mattern hadde kurs for Paris; men
stormsentret drev ham nordover. Han prøvde å komme ut av området,
fløy ut til siden. Tåken ble snart så tett som en vegg, og flyet
holdt på å ned-ise, for han var oppe i 600 fots høyde.
Derfor gikk han ned i et bratt stup mot havflaten for å prøve om
han kunne komme der og unngå tåken; men stormen var så voldsom,
og tåken hang så lavt at alt så utgjort ut. Under det bratte
stupet hørte han et knekk i den ene vingen som ble skadet. Flyveren
var da kommet ca. 200 miles nordover.
Da han endelig fikk se land i det fjerne, - en kystlinje, trodde han
det var Skottland; men da kysten bøyet av mente han det måtte
være Norge eller Sverige.
Mattern fulgte kysten og tok flere turer innover for å finne landingsplass.
Det viste seg at han var kommet inn litt syd for Bergen,
Her har Hans Løkstadsatt parhesteneforan «kjøredoningen» iferd
med å sLepe Matterns fly ut av steinområdet med hjelp av mannsterke
karer. Litt aven jobb før de kom ut på start-jordet.
99

BJARNE MOE GUMØ
Skjærgårdshistorier
Dell: Fant og folk
Del 2: Fra Kirke og Skole
Bibliografisk Forlag
1980

Sats og trykk: Naper, Kragerø
l
Innhold
Forord.. . ............. .. ..................... 5
Båtfantene var skjærgårdens første
sommergjester ............. .. .............. 7
Tater Else ................................... 14
Sjøgutten Hartvig ............................ 29
Historien om fante gutten Ellev Persen
fra Brunlanes .............................. 34
Litt fra losenes liv ........................... 69
Fra soldat til los . ............................ 70
Tragisk hendelse ...... ...................... . 72
Jenta som tok livet av ungen sin ............. 73
Fra et besøk på Arøy ......................... 73
En merkelig fuglefangst .... ... ........... . .. 78
Ulv og gaupe ................................ 79
Fra Roligheden .............................. 81
Fra kirke og skole .............. .. ... .... .. .. 85
Usedvanlig stor søkning til Skåtøy
kirke søndag ............................... 90
Blomster til Kragerø Damekor .......... . .. . . 91
Vellykket årsfest i Skåtøy 4H-klubb ... ... . .. 91
Minner fra Gumøy skole ............ .. ....... 94
Skåtøy sanitetsforening ... ................. . . 98
Andreas Ystad .. ... ......... . ..... .. . ... ..... 100
Juel F. Gumø til minne ...................... 101
Kristian Hansen til minne ................... 103
Lærer Landaas tar avskjed med sin skolekrets 103
Langø verks faste skole . ............ . ........ 105
Lærer Sigurd Risting kom til distriktet
i 1890-årene . .. ..... ...... ... . .............. 109
Fra Skiringssal ungdomsskole ............... 111
Avholdt Kjølebrønd-Iærer fylte 75 år i 1972 .. 116
Eldretreff i Bedehuset 1977 .. .. .. .. . . ..... . .. 118

Sogneprester tar avskjed .. . ...... . .......... 119
En stor dag for menigheten på Levangsheia . 120
J eg har hatt trofaste tilhørere og
medarbeidere . .. ... .. . ... ... .... .. . . .. . .. .. 123
Rik minnehøytidelighet på Langøy kirkegård 125
1·
I
Forord
I min barndoms tid streifet det ofte fant på landeveien eller langs
kysten, båtfanter, som dette bind bl.a. handler om. Småbarn sprang
gjerne inn når enropte: «Det komm et fantefølge nedi veien». Noen
gjømte seg bak store trær i hagen full av nysgjerrighet og så på
opptoget.
Som større guttunge syntes jeg det var veldig morsomt å få fentebesøk
med unger rundt seg. Vi opplevde så lite til daglig. Det var
helståspringe ærender vi ble brukt til, gjete og arbeide fra skolepliktig
alder. Det var sjelden vi fikk være med til byen som var en
opplevelse.
I tankene ser jeg flokken stanse på tunet ved brønnhuset. De var
så blide; men fy, så skitne de var. Snart gikk de inn med sine varer,
fikk penger, drev og byttet og avsluttet med å tigge, noe som hørte
yrket til.
Vakre taterjenter fikk aldrijeg se; men de fantes, og flere skjønnheter
har jeg skildret. Fantene oppførte seg fint i farvannet, la seg
aldri ved eiernes brygger. De hadde sine båtfester. - De oppførte seg
eksemplarisk, mot hva øyfolket opplever i dag. Idyllen er forlengst
borte, gamletida, som Arne Garborg skriver om.
Om skoleforholdene kunne det samles mye rart stoff. Omgangsskolen
skal ikke omtales her. - Omkring 1900 (eller før) hadde de
fleste kretser sitt eget skolehus så nær som Langøy som fikk sitt
like før siste krig, da barneantallet begynte å minke, mens kretsen i
1921 hadde ca. 40.
Før krigen hadde østre øydistrikt fem lærere. Bare Skåtøy-læreren
som også var klokker bodde fast. De fire hadde to kretser hver,
ungkars poster hvor gjennomtrekken på utdanna lærere var meget
stor. Det ble for mye flytting og de måtte ta seg fram i farkost.
Ofte måtte kretser ta imot vikarer, og skifting kunne det bli flere
ganger i skoleåret, så enkelte gikk på skole for 7-8 forskjellige.
Men i «øyane» må de finne seg i denslags ble det gjerne sagt, - det
er ikke så nøye der.
Kragerø, april 1980
Bjarne Moe Gumø

Fant og folk ...
Båtfantene var skjærgårdens første
sommergjester
Før i tiden reiste det mye fant gjennom skjærgården. De kom både
østfra og vestfra i sine primitive, små dekksbåter. Seilene var som
regel fillete, lappete og befengt med jordslag. I regnvær dryppet
det under dekk like ned i sengestedene hvor lopper og lus trivdes
som best. .
Stundom kalte folk dem spottende for lorder. Når man en morgen
kom ut på tunet og møtte et fantefølge, så var det et tydelig sommertegn.
Av og til kunne en få besøk av to slike på samme dag. De
fastboende så helst de holdt seg vekk, for de kom for å selge og
tigge, helst det siste. Enkelte syntes det var moro å få fantebesøk;
det var ikke så mye en så og opplevde i de tider. De nysgjerrige
kikket på fantene fra et skjulested eller helt åpenlyst. De frekkeste
slo ring om dem og glodde kaldflirende som om de skulle være
noen rare dyr. De såjo nesten ut som folk flest. Småbarn før ble ofte
skremt med følgende: «Er du ikke snill, kommer fanten og tar deg.»
De små holdt seg inne, enkelte våget seg kanskje bort til vinduet.
Det var helst fenter og unger som dro på hus besøk, mens fantene
holdt seg ombord og tok livet med ro. De likte å sitte på aktertofta
og filosofere eller døse og halvsove på det varme dekk. En pipe
skråtobakk undte de seg tidt og ofte og beste røyken ga innrøykte
krittpiper. - Stundom hørte en hammerslag eller så varmen lyse.
De arbeidet med blikktøy og kobber eller brukte loddebolten.
Enkelte var meget nevenyttige og gode til å smi knivsblad og
skjeftet dem fint i ben - eller tre, valbjørk var gjevt virke. I skogen
hentet de seg emningsved, og i ledige stunder, særlig om vinteren
laget de opp i mengdevis av tvarer, slever, visper, skafter og sopelimer
av bjerkeris eller krekkling. De kunne ikke reise ut i båt
tomhendte når våren kom. Tuskhandel hørte med til yrket. Mannfolkene
laget varene, fentenesjobb var å omsette og tigge ved siden
av. De ble dårlig mottatt om kvelden hvis de hadde utrettet lite; da
vanket det skjenn . ..
Fentene hadde hendene fulle når de kom til gårds med unger
7

undt seg. De minste hang på ryggen. De små var dårlig kledd, og
så skulle de helst sutre litt og klage over at de var sultne. Da vanket
det gjerne en kakeskive eller to. De gamle fenter var merket av
tidens tann, stormaget etter mange fødsler og gulgustne i fjeset av
lort og røyk. På noen sto magen litt opp og ut. Derover bandt de
skjørtet som bak hang helt ned til helene, men foran rakk det
nesten oppunder knærne. Rundt halsen og i ørene staset de seg til
med kjeder og dobber, krimskrams, kjøpt på en 15-øres basar.
Brunøyet og mørke av hår var de fleste. Unge, vakre taterjenter var
et meget sjeldent syn, slike som vi synger om i tatervisene. De
hørte nok helst romantikken til.
Fantene hadde sine faste båtplasser, og ville aldri ligge ved offentlige
eller private brygger. På Vågøy, Isnes, Malmhella, Lille
Furuholmen, ved Korsund og i Kjeholmsundet trivdes de utmerket.
Ellers hadde de i hundrevis av plasser, og få kjente skjærgården
og folket bedre enn dem. De mest idylliske, ubebodde steder
De hadde ----­ hendenefulle og fyr i krittpipa;fenta måtte streife om med
unger til hjelp. Denslags var ikke fantenes jobb.
8
tok de i besiddeIse og førte seg som om de eide det meste av
skjærgården. Det kunne aldri falle dem inn å spørre om båtfeste,
og de foretrakk å ligge i ly og le og på skyggesiden, og som folk flest
i den tiden kledde de varmen ute. De hadde på seg et par skjorter,
den nærmest kroppen var av ull og så kom vest og trøye, islender
og halsklut var innen rekkevidde. Med sixpensen på hodet og med
harde, tykksålte snørestøvler på bena var de først velkledde.
Bikkjer var fantene redde for «Har dere den store, vonde bikkja
enda, så hold for Guds skyld den inne» . På Gumøy hadde de for
mange år siden en stor hund som det sto skrekk av. En gang slapp
Paddy uforvarende ut idet fantene skulle gå. De ble livredde og
rasende, for de trodde noen slapp hunden på dem med vilje og av
ondskap. De la til bens, skrek og forbannet husets folk som ikke
unte fattigfolk å leve. Hunden ble straks ropt inn, og gjorde ingen
skade. Fantene dro til båten i Kvernkilen. Der gikk kuflokken. De
lot grinda stå halvåpen, og da juringen kom til jordet et par timer
etter gikk det 10 dyr i åker og eng. Ja, der så det ille ut, og kuene var
nesten sprekkeferdige. Fantene forsto å hevne seg. Ble de sinte,
fant de på et eller annet, å løse farkoster, 1juvmelke kuene, stjele
fisk i ruser og teiner. «Du skal ikke erte fanten,» ble det sagt. « Vær
heller til venns med ham.» «Fanten s1jeler ikke når han kommer,
bare når han reiser til et annet sted,» var ordtaket.
Fantene fikk ofte skylden når noe galt hendte. For over hundre år
siden, raste det en voldsom brann ved Langårsund-Kreppa. Den
fikk fantene skylden for å ha påsatt. Flere år etter ble grunnen
oppklart. En mann fra Kragerø hadde kjøpt høyet i Ramsdalen.
Om våren var han der ute en dag og ryddet og brant bråte. Da han
reiste om ettermiddagen, syntes han brannen var slukket, men nei.
Utpå kvelden kom sydvesten, og snart sto hele åsen i brann. Et par
fante familier hadde ligget i nærheten i flere døgn. Da de reiste
samme kveld, fikk de mistanken på seg.
Fantene ba sjelden om husvær; men skikken var at en sendte
dem ikke videre i mørke og uvær når de ba om husly og hadde barn
med seg.
Til en gård på Skåtøy kom det en regnværsdag i frisk kuling en
fantejakt. Ekteparet hadde to pene gutter i alderen 4-6 år. De gråt
så sårt, og hakket tenner, gjennomvåte og barbente som de var.
Foreldrene ba så vakkert om å få overnatte på låven og ligge i
høyet. De fikk lov til det. På gården hadde de to gutter omtrent på
samme alder, og de fire lekte sammen og ble beste venner. På låven
tumlet de i høyet, veltet seg, tok ryggetak på ungers vis, latter og
skrik ljomet utover i uthuset. Den ene guttungen var inne hos mor
og kom ut med smørbrød med Kilsost på.
Neste dag var det solskinn. Fantebåten stevnet ut forbi odden da
9

fantene og Palmene. Kristian Fant strøk gjennom farvannet i
mange år. En gang kom han til Roligheden med mye salgsvarer og
skrøt voldsomt av sakene. Mannen i huset hadde ingen kjøpelyst
og sa følgende: «Det er en dårlig håndverker som roser sine varer.»
Da dro fanten kniven og rente etter inn gangen og opp i trappa. På
loftet grep mannen en jernstang og truet med å bruke den. Det ble
ikke mer av det.
Gamle Bærulf ble nesten blind og tunghørt. En gang det kom
fant på kjøkkenet, ble denne sittende noe lenge. Bærulftrodde han
var gått og ropte: «Fanten har vel gått nå?»
«Kaller du meg fant?»
Om ikke lenge var han ute.
Nils Anton var ekte fant, brunøyd og mørk. Kona hans kalte de
Svarte-Marja. De likte seg så godt på Arøy, og Nils Anton feiet
pipene. Mens arbeidet sto på, satt fenta på en stol i nærheten. Hun
likte å sladre om dem de kom fra. Rett som det var, gikk hun frem
til skorsteinen og spurte. «Assen går det, Nils Anton?»
Klokkeren i Skåtøy var en av de første som fikk motorbåt. En
gang måtte han være med lensmann Bakke ut og gripe noen fanter
som sloss i båt på fjorden. De var beruset og ville drepe hverandre.
Da de kom bort til, sto den ene i kahyttluka med børse; den andre
sto på bakken med en lyster. Så fort gevær-fanten stakk hodet over
hytta, var lystra der, så han fikk aldri tid til å skyte. De ga seg med
en gang da de hørte stemmer og fikk se lensmannslua. Lyster-fanten
hadde fått inn flere stikk, så trøye og skjorte var hullet og fillet.
Fanten med geværet druknet noen år etter ved Grimstadkanten,
sies det. Han var kommet ut i is, hadde motoren i gang, om ikke
lenge gikk det hull i skroget. Han hadde med seg en ung taterjente
som hadde et lite jentebarn med seg; det var litt aven tragedie.
Den første verdenskrig gjorde i grunnen slutt på fantelivet langs
kysten. r dag er det få eller ingen som reiser slik. De er blitt folk og
fastboende.
«Tater Else»
Hun kom til verden på en liten gård på Brunlanes i Berg sogn. Mor
hennes var av gode folk; men faren var ekte tater, brunøyd, svarthåret
og farlig vakker. Han kom som tjenestegutt til grenda og
hadde tilhold der i flere år. Han var ikke bare vakker, men en støver
til å danse og synge, og dertil spilte han på fele. Han møtte på alle
14
dansemoroer og ble ofte buden i selskaper og brylluper for å underholde.
Og liv i leken ble det når Terkei kom med sitt feleskrin.
Jenter flest ble snart gale etter ham, og en dag ble det sagt at to
bedre-manns-døtre hadde kommet i ulykke for hans skyld. Plutselig
var fanten borte og viste seg aldri mere. Han dro sin vei ved
nattetid med feleskrin og klesbylt. Den ene jenta fikk snart et
dødfødt barn; den andre, vakre 19 årige Rønnaug forsvant og dro til
en onkel og tante som bodde ved kysten. Far hennes drev datteren
bort, trusler og forbannelser fulgte henne på reisen, og i de dager
hun hadde igjen å leve. Hun døde i barselseng; men datteren var
velskapt og vokste opp, og Else ble vakker som få, lyshåret, tidlig
moden, stor og velutviklet. Hun var så lik sin mor ble det sagt, for
vakrerejente hadde ingen sett der i bygda. Mange beklaget hennes
sørgelige skjebne.
rIO års alderen fikk Else vite sin herkomst. På veien fra skolen
slengte enjentunge følgende gloser i fjeset på Else: «Fantunge! Du
er av fant, du. Vet du ikke det?» Stakkaren ble først målløs og
sprang hjem og gråt så hjerteskjærende at tante ble helt redd, og
hun fortalte sannheten og ble glad over det. På konfirmasjonsdagen
var Else nummer en av jentene og den vakreste, og hun bodde
hos sine snille slektninger som tok til å bli gamle, og deres mening
var at Else skulle ha alt etter dem, for de var barnløse.
Tre år etter hendte noe som forandret Elses liv. En kveld kom
hun roende fra fiskeren på holmen. Da sto det en gutt på brygga og
tok imot fangelina. Han var vel 20 år, slank og så godt ut; lua bar
han på snei og brunsvart, tykt hår stakk fram under skyggen. Han
smilte og hvite, fine tenner kom til syne. Gutten sjarmerte henne
fullstendig og pratet henne rundt så hun lovte å møte ham samme
kveld. Fire kvelder tumlet Else med Fredrik til langt på natt. Hun
listet seg ut og inn mens de gamle snorket i kammerset. Det varte
ikke lenge før de unge gav seg til hverandre. De la seg tett omslynget
på sommervarm gras bakke, på tørr mose og solvarm lyng.
Rundt seg hadde de ensomheten, bare himmel, hav og måkeskrik.
Havet glitret fint under stjernedryss.
Fredriks foreldre og lille søster reiste i båt langs kysten. Nå kom
de fra Asgårdstrand og lå i den lun2 vik innenfor holmen. Sist i uka
skulle de seile mot Brevik der de hørte hjemme. Else hadde hilst på
familien og entret båten flere ganger. Faren hette også Fredrik;
derfor kalte de sønnen Fred. Moren hette Amanda eller bare Manda.
Hun snakket litt for mye og var sukkersøt. Else la merke til at
det lå stablet fullt av limer, tvarer, sleiver, visper og forskjellig slags
blikktøy alt pent forseggjort. - Fred prekte fortsatt Else nesten i
svime og lovte henne gull og grønne skoger. Han var inne på at
snart skulle de gifte seg og bo for seg selv. Gutten kytte av at han
15

hadde lagt seg opp noen penger, tjent på issjau og lasting, fisket litt
og jobbet i skog og mark. Stakkars Else hun var altfor ung og
uerfaren og tenkte ikke lenger enn nesa rakk. Siden tiårsalderen
hadde hun tenkt ofte på at hun var av fant uten at noen fikk del i
hennes tanker, ikke engang hennes snille tante. - Nå var hun blitt
hardt forelsket og kjærlighet gjør blind, og en slags heftig tross
besatte henne. Til slutt gav hun etter og lovte å seile med sin
kjæreste.
Else rømmer
En fredagskveld reiste Else sin vei i besteklærne og med bylt i
hånd. Hun skrevet ark og takket for alt og bad dem ikke om å lete
etter henne. Dette kom ut vidt og bredt og heretter hette hun Tater
Else. - To uker etter seilte de vestover. Flere ganger hadde jenta
opplevd skuffelser. Det viste seg snart at Manda var et troll - og
sønnen noe viljesvak. På Rognsfjorden oppstod trette og spetakkel
mellom mor og sønn. Faren var en godslig mann som sa lite. Han
Her lot Else seg overtale og friste av fantegutten , Fredrik. Og en
kveld fulgte hun med sin elskede ifantebåten.
16
styrte og smattet på sin krittpipe. J o, gutten sa at han og Else ville
gifte seg og-få sitt eget hjem. Da farte snart Manda opp: «Dere må
først bli tørre bak øra! » For en taterkjeft hun brukte. - Nei, Fred
hadde plikt til først og fremst å hjelpe sine foreldre enda noen år.
Idyllen var brutt, Manda fikk det siste ord. Else og Fredrik satte seg
forut og Else gråt, - og gav luft for sin store skuffelse, mens Fred
trøstet og gav løfter. I et lite hus på Vågøy bodde tante, Vina-Elvine
var hennes døpenavn - som var så glad i Fred. Hos henne hadde
han vært så ofte i barneåra og siden. Hun sa så ofte «Gutten min».
Der får vi lov å bo foreløpig; for tante er så hjertens god. Ved
Vallebrygga oppsto trette nummer to så voldsom at folk stanset på
veien, enkelte sto i vinduer. Etter en liten handel seilte de alle
videre. Manda fikk sin vilje som vanlig, og var rasende, for her
pleide de å handle så godt. De unge hadde ødelagt alt. Sønnen var
kuet og sturet. Den dagen hadde de unge sin første og siste trette.
De var innom både Fluer og Roligheten, tagg og solgte litt; det var
Manda ·og jentungen som dro på hussalg. Så bar det videre, fanten
stakk ut langåra. Else satte seg alene lengst forut og stirret mot vest
og mange tanker og stor anger plaget henne; tårene rant på kinn.
Hun ønsket seg hjem, men skammet seg for å vise seg der. De gled
så fint forbi Skutvik -landet over Gumøysunda og passerte Kjeholmen.
På flere brygger sto folk og så langt etter dem. De var
sjelden velsette.
Snart møtte de Anne som kom fra byen etter endt torvdag. Hun
brukte alltid å skåte sin tjærebredde pram, en så aldri hun rodde.
Anne var sterk i armene som en kar, men dårlig til bens. Hun måtte
bruke stav. Fantebåten rundet Tanganodden. Her slo de seg til for
natta og kokte kaffe. Manda hadde kjøpt flust med vørtekake og
brød. Ingen pratet noe.
Fredrik gikk snart på land, tente pipa og så utover Kvernkilen.
Tankene passerte revy. Han mintes sin barndoms tid sammen med
foreldre og bestefar. - For et lunt og fredelig sted. Om våren plukket
de egg på de mange holmer, av ender, måker og ærfugl. Utpå
sommeren kunne de finne litervis av jordbær. Stundom støtte de
sammen med fastboende.
Om høsten gikk ørreten på bekken og var lett å fange. De skremte
den slik at den fOr på land og kunne taes med hendene. - J a, det
var litt aven sport; men de måtte passe seg for grunneieren med
den store bikkja. Både folk og fant satte garn og ruser ved munningen
og lurte seg til mye fisk helst i nattens mulm og mørke. Stua
på Tangane var borte nå, men uhuset sto. Flere i hans slekt hadde
bodd der, plassen var liten og leilendingene var fattige og flyttet
ofte. Enkelte likte å få besøk av fant og de opererte sammen.
Tanganodden var et yndet oppholdssted for fant.
17

Slagsmål og kvinnerov
Ved soleglad kom det nok en fantebåt som la inntil. Det var Ludvigane
fra Grimstadkanten, gamle kjente. De hilste hverandre og det
var stor gjensynsglede. - Tater-Else hadde tatt på seg den beste
kjolen med korte ermer og utringet i halsen. Rundt hodet over det
lyse hår hadde hun bundet et rosefarget tørkle. «Hun så fortjusande
ut. Tenk at Fred hadde fått så fin jente».
Jenta ble interessert og la merke til at de hadde større og flottere
båt, seil og utstyr, og de førte seg på en penere måte. Hun ble straks
sjarmert av den sørlandske dialekten. I båten var det bare et ektepar
og deres sønn, Ingebret, en knakende kjekk kar i 25 års alderen.
Han hadde fart mye tilsjøs, vært i marinen og var nylig kommet
hjem fra langfart. I Danmark hadde han kjøpt noen flasker billig,
sterkt brennevin som han nå tok fram og spanderte.
De satt i deres båt. Ingebret var den mest belevne og slo snart
Fred ut. Alle smakte på det sterke. Kvinnene blandet det med vann
og sukker. Else ble nødet både vel og lenge til å smake, likte det og
kjente snart en varm beruselse. Ingebret fortalte fra sjølivet, sang
viser og gjorde stor lykke med: «Hermann og grevinne Agnes» på
tyve vers.
Snart ble de noe høyrøstet; det utartet til skrål, skrik og slagsmål
utpå natta. De hørte levenet både i Bråten, på Midt-Gumøy og
Risbråten. Fra første stund av kastet Ingebret alt i ett sine beund-
Et fanteslagsmål om en fager jente, og ved Tanganodden gikk
Tater-Else med i Ludviganes båt, stakkars Fred. -
18
rende øyne på Else til stor ergrelse for Fred, og fyren slo seg ned
ved hennes side; ja da ble gutten helt ifra seg og skrek: «Hold deg
vekk fra kjæresten min!»
Dermed «byrja spetaklet». Den fredelige fanten, Fredrik, hadde
fått mer enn nok innenfor vesten. Han krabbet under dekk, og
snart snorket han fra det hele. Else hoppet iland og så bataljen
derfra. Ingebret ordnet opp, og Fred fikk pryl. Mor hans hjalp han
det beste hun kunne. De tumlet over begge båtene. Manda sloss
som en helt, grep en langskaftet lime og dengte løs. I det samme
fikk Fred en fulltreffer og gikk i dekk.
Fenta tok en overhaling og f6r bakover til havs. Det så vittig ut;
Else storlo og f6r opp på toppen av odden og gjemte seg i noe
småkratt. Manda la ett plagg over Fred, rev av seg sine våte plagg,
hengte dem opp og krøp nedunder.
Ingebret fant snart Else og i flere timer elsket de uforstyrret i
sommernatta. En tornebusk full av roser hang over dem. Else
reiste med sin nye kavaler. De løste båten og gled lydløst utpå
fjorden. Det lysnet av dag. Ved båe-støtta hang en seilbåt fast og
ved roret satt en unggutt og sov. Ingebret seilte bort, brølte til ham
og lo: «Nå må du vakne gutt!» Han hadde besøkt ei jente på
Jomfruland, sovnet og drevet mot støtta. Ved Kjelsø rundet de og
gjemte seg innerst like ved Haukeberg. Her kokte de kaffe mens de
gamle sov. Snart gikk de oppå fjellet med utsikt østover. Stedet
heter Borken. De ville vite Fredriksfamiliens kurs, og ville nødig
treffes. Det var jo litt av et bruderov, kvinnerov, Ingebret hadde
forvoldt. Kvelden før hadde far sagt til dem at de skulle østover.
Ganske riktig, der så de båten, seilene kom opp, og de stevnet mot
øst. Ludvigane følte seg trygge og dro mot hjemtraktene.
De andre traff snart på en mann som tørket ruser på sin holme.
De seilte bort og Fred spurte: «Har du sett en båt seile forbi? »
«Nei», sa fiskeren, «men jeg har vært i Geitholmsundet og trekt
ruser og nylig kommet» . De tente pipene, og det ble en del prat.
Manda spurte: «Bor det noen i den røde stua nå?» Jo, der bor ei
gammal jente alene. De var fire søsken. Faren var husmann, drakk
og var ikke snill mot sine. Den som fikk det mest vondt var kona.
Da den eneste sønnen deres, Erling, døde gikk det fryktelig inn på
henne. Hun la seg til sengs og ville ikke ta mat til seg. En morgen
var kona borte. Døtrene ble sendt til naboene, men ingen hadde
sett henne.
N este dag kom en innom og sa til mannen: «Det henger noe rart i
den store furua på fjellet ovenfor huset ditt; jeg så det fra sundet».
De gikk opp. Der hang Ingebjørg. Tauet hadde hun kastet over en
tykk grein som pekte mot fjorden. «Men dette hendte mange år før
jeg kom til holmen», sa fiskeren.
19

skog og li», «I barndommens dage så glade vi går». Sangstemmen
deres var i orden, og de lærte seg fort både tekst og tone. De sang
med ekte følelse og la melankolien inn der den passet; de apte etter
far. - Else gikk smilende og hørte på, nynnet med mens hun stelte i
kjøkken og stue - og tenkte stundom på Terje Viken som satte livet
til i disse farvann. Far fortalte dem ofte om den tapre losen. Alt var
forbi! - for et tomrom.
Den vinteren gikk Else sterkt i rette med Vår Herre. Tvers over
sundet bodde Halstein, snart 90 år; en elendig heslig kropp å se på.
Han hadde ikke nese som andre, bare to hol midt i fjeset. Ørene var
ulike av størrelse, øynene rødkantet og talen utydelig. Han både så
og hørte dårlig. Gikta hadde også fart slemt med stakkaren; den
venstre armen var så vridd at tommelen pekte bakover. Fra det
venstre kne og ned hadde han trebein og fot av samme. Det smalt i
leddet når han gikk, og tungt støttet han seg til en stav. Det fantes
mange elendige i bygd og by til byrde for den enkelte og samfunnet.
Halstein hadde vettskremt mange barn. Når de så ham tenkte
de på troll og vetter -
«J o, slike fikk lov til å leve og ble eldgamle, og så skulle Ingebret
ryddes bort i sin beste ungdom? Forstå det den som kan» sa hun til
presten og andre. - Hun storgråt da hun sa det. - Snille forsørgere
må ofte vike i ung alder, mens koneplagere og drukkenbolter ble
gamle.
Tater-Else på nye eventyr
Heretter ble forsørgelsen hennes lodd alene. Hun måtte ut på arbeid.
Den første vinteren tenkte hun mye på Fred, og studerte på
om hun skulle straffes slik fordi hun svek ham. Utpå vinteren fikk
hun om kveldene besøk av ungkarer og et par enkemenn var også
frampå. Ja, de ville hilse på, muntre henne opp i sorgen. Pent gjort!
En så ung og vakker enke kunne nok muntres opp og var til stor
fristelse for flere. - En og annen hadde lerke på lomma og ville
spandere. «Ta deg nå en angstfordriver». Nei takk. Han måtte
drikke alene eller ta det med seg. - Else var høflig og avvisende, og
slapp ingen inn på seg. Den andre vinteren var Fred ofte i hennes
tanker. Hun ble mere urolig til sinns og gruet for framtiden. Da
våren kom med liv og lengting, fikk hun stor lyst til å oppleve noe
farlig og spennende - slå seg løs. Som 17 åring gjennomlevde hun
det samme.
En dag fikk Ludvig besøk av slektninger fra Flekkefjord. Det var
et ektepar og en ung mann. Kvinnfolket så i alle fall ut som tater. De
kom i stor båt, og de to mannfolka hadde drevet havfiske etter sild
og makrell. Ungkaren ville nå reise til Amerika, og den andre ville
24
ikke overta. Nå var de på vei østover. De ville selge båten.
De ville ha Else med, og Ludvigane var villige til å passe barna et
par ukers tid «Du har så godt av å komme ut litt». De maste så! - og
lovte at dette skulle bli alle tiders tur.
Hun sov på tilbudet i to netter og tenkte grundig for og imot. «De
så kjekke ut og den store, flotte båten var jo et syn» mente hun.
Else kunne ikke stå imot, bet hodet av all skam og gjorde gode
forsetter og dro på fantevis fra sine kjære barn. De fikk ikke greie
på at hun dro i båt. «Nei, hun var reist en tur østover for å søke post
på et gamlehjem». De slo seg til ro med det, og sov da båten gled ut
fjorden med mor ombord. Den første natta lå de ved Narestø i
Flosta. - Der gikk det for seg. De hadde vært innom Arendal, ... og
drikkevarene kom fram. De tok inn mye mer enn de hadde godt av,
og Else gikk også over streken og ble vill som aldri før. Enkeltheter
skal ikke nevnes. Den gifte kvinne ble sjalu, kastet farlige øyne
rundt seg og sa giftige ord.
Else rømte på land, men ungkaren fant henne. Hun orket ikke
mere, ustø på foten som hun var. Det finnes stunder i livet da
mennesker ikke mestrer sine handlinger, problemene blir for
store, over evne. Neste morgen kom, og uvel følte noen og enhver
seg. Siden takket Else Gud for at ikke hendelsene den natten fikk
følger, og et ødelagt liv. Hun hadde veldig dårlig samvittighet. -
«Å, barna som hun hadde narret så stygt og reist ifra».
Hun sa ikke mange ord den dagen ei heller de følgende, og de
fikk henne ikke med på leken sin. Kameraten hang etter henne
sent og tidlig, men han var motbydelig. Hun tålte ham ikke. De
gjorde narr av henne og gav henne ukvemsord: «Nei, du er nok for
fin du», sa fenta. Hun var ekkel, den verste ... Else lengtet så etter
barna og tenkte bare på å komme hjem.
De var innom både Risør og Kragerø og bød fram båten. Karene
slo opp plakat på masta: «Til salgs!» Jo, mange så på den, men folk
hadde lite penger. En flink fisker på østre Gumøy hadde nær kjøpt
den.
På husbesøk og vendereis på Valle
En dag lå båten ved Løvsalen, og Else tok en tur alene inn til
Gumøy, og ingen hadde sett så vakker og veloppdragen jente;
høflig og smilende steg hun inn og tagg ikke. På den første gården
hun var innom, kom tre barn fra skolen, den yngste, fireåringen,
satt alt ved bordenden og ventet på mat. Husmor øste opp lappskaus,
og etterpå fikk de sviskevelling med helgryn. Jenta fikk også
en god porsjon, og kona bad henne sette seg inntil. «Ja, men spiser
jeg ikke opp mat for barna nå da?» sa hun. «Nei, da. Vær så god».
25

Faren tok fatt i eieren og sa: «Du må ha oksen din i tjor eller på
båsen. Han hadde fått flere klager. «Nei! «Jo»! Slik sto de og trettet
og ble stadig mere sinte.
«Tirsdag følger jeg jentene mine på skolevei, og kommer stuten
din så hogger jeg øksa i hue på den. Øksa tar jeg med, og den er
nyslipt. Da tok bonden oksen ut av skogen.
På en annen gård hendte noe mere dramatisk. Der fulgte to okser
med kuene - en årsgammel, den andre var nære på to år og farlig
sint og oppertet. Store gutter kastet stein og kongler etter den og
kom seg alltid unna.
En dag kløv gutteflokken opp på en stor stein. Oksen kom brølende
helt bort, og rasende grov den i bakken. «Kan vi ikke finne
noe stein her da?» Jo, en stor gutt på 15 år, Kristian, grov opp en
temmelig stor en, løftet den høyt over hodet og traff oksen mellom
hornene, så den falt i kne, svimet av og ble liggende. Så satte de
avgårde på hjemvei. «Merittene» deres kom ikke for en dag på det
første.
Ved juletider ble stuten avlivet.
Hjemme i gjen hos mor og far
En dag i oktober med rimfrost på bakken ble kuene satt på bås. De
ville gjerne hatt Elev på gården. Snart skulle de til å treske korn,
men nå ville gutten hjem og han hadde med seg flere dalere, bra
sko og klær etter barna på gården. Han så godt ut og hadde mye å
fortelle.
Foreldrene hadde ikke vært lenger unna enn forbi Risør, der
snudde de og Elev var i deres tanker til hver dag - ja om nettene
også. De så ham traske etter buskapen i all slags vær barbeint i
skjorte og lue med hjemmesydde seler i kryss over ryggen. Noe av
det første Elev spurte etter var dette: «Var dere innom Stråholmen?
«Nei, vi hadde så fin sydvest og strøk forbi og lå flere uker i
Helgeroa» .
Sykdom og armod
Elev var glad da han satt på skolebenken igjen. Lærer og kamerater
tok smilende imot ham - godt kledd var han - så frisk og sund ut.
Uti november hendte noe trist. Mange ble syke. De kalte det
krilla - den var smittsom. Elev var den første som la seg nedpå og lå
flere dager i «ørska». Og pappa ble så gruelig dårlig. Det sto om
livet.
I ukevis holdt han senga, og da han endelig sto på golvet, var bein
og kropp ut av lage.
40
Dalerne til Elev var oppbrukt og en fattigmanns jul sto for døra.
Da var pappa så pass at han hadde holdt på en tid og laget «kram»
for salg.
Svart julaften dro mor og sønn på bygda på salg og tiggerferd.
Mor føre og gutten hang på med gråt i halsen - skamfull og lei som
han var.
Det luktet av stekt slagt og kakebakst på gårdstun og åpne gangdører;
men det gikk tregt med salget og få noe i sekken. - Begge to
var meget sultne og hjemme satt pappa matløs.
Snart skilte de to lag, og Elev strøk avgårde 3 km til Nord-Torp i
sin fattigdom og nød. Der tok de pent imot ham, ble buden til bords
og fikk all den mat han kunne spise - melk og julekost. Han fortalte
bm hvor syk han og pappa hadde vært, og sa at de eide ikke mat like
før julekvelden.
Husets folk fikk inderlig vondt av den snille pene fantegutten
som var en bedre skjebne verd. I sekken fikk han to brød, to
rugkaker og en søsterkake, ett kjøtt- og fleskestykke, epler og
andre godter. Han fikk smake på mjøden og det hjembryggede
ølet.
Før han dro, var han borte i fjøset der han klappet og godsnakket
med bjellekua, Brandgås, som var nedkommet med fin kalv som
danset i bingen. Brandgås snudde seg mot ham og strøk mulen
kjærlig mot gutten.
En god trøye dro de på ham, en lue med klaffer og votter på de
kalde bare hender fikk han også. Elev takket med tårer i øynene -
så glad han følte seg.
Det hadde snødd i flere timer, og vinden økte på. For å korte inn
på hjemveien, tok han skogsveien - risikabelt nok - men tok sjansen
og småsprang gjennom granskogen. Nå rusket det hardt i
toppene og vinden ulte. Det monnet med snø. Han følte seg nervøs;
men gikk trøstig på og han følte seg mett og i godlag.
Da Elev var vel halvveis, stoppet han opp litt og tok en pustehvil
like ved gruba der han hadde reddet kua - en hendelse som lå i
overkant av hva en liten fattiggutt kunne bære.
Men nå var det tussmørkt - noe som gjorde det enda mere uhyggelig.
Flere ganger var han i tvil om rette veien. To, tre åpninger
kom han i møte.
Ofte så han opp - instinkt og hell var med ham. I skogkanten
støtte han på det lange solide steingjerde som husmenn - fattigfolk
- hadde unnagjort før de ble lagt i sine graver. Nå var han bergetskulle
bare ned de langejordene langs bekken der ørreten gikk opp
hver høst, og hvor bøndene med hund etter seg passet på at de mest
sultne ikke kom her og lystret.
Det var helt mørkt da han steg inn i den tarvelige stua. Mor hadde
41

ikke vært heldig, noen penger ble det som hun kvittet seg med på
krambua til kaffe, sukker og tobakk. Pappa ble så glad da gutten
åpnet sekken - mor også. De så juledagen i møte med godt humør.
Pappa fortaUe fra sin barndom. Han hette Per.
De satt lenge oppe denjulekvelden. Mamma varmet på kjelen flere
ganger. De to smattet på krittpipene og koset seg ubegripelig.
Pappa var riktig på lag til å prate, og fortalte fra sine guttedage. Han
hadde også vært juring en sommer på en gård ved Helgeroa. -
Foreldrene,jeg og to småsøsken var på vei sørover og la oss til i en
lun vik. På et jorde i nærheten gikk en kuflokk på beite. Eieren
kom bort for å prate, - og han så spesielt på meg, - og før han gikk
kom spørsmålet:
«Vil du gjete for oss i sommer? Nå har jeg hatt to juringer; men
begge rømte fra jobben. Du skal ikke få det vondt hos oss, mat og
husvær -litt klær og noen dalere til høsten hvis du er flink».
J eg slo meg til der; foreldrene og mine søsken seilte videre, men
lovte å komme innom på hjemveien. Det førstejeg måtte gjøre var å
vaske meg riktig grundig, og så fikk jeg rene klær på kroppen,
«dine klær er bare til å kaste,» sa de.
Pappa hadde fylt 13 år og var stor for sin alder.
N este dag gikk jeg i marka med kuflokken - åtte voksne, to
kviger og en årsgammel okse. A gjete er et seint arbeid - ofte blejeg
så lei og ut måtte jeg i all slags vær og aldri en fridag. Det hendte
barna på gården var med, men de strøk snart hjem.
Hesten på gården var nokså vill og tok ut av og til både for kjerre
og vogn - og når den gikk løs i utmarka hendte det at den jaga
kuene, blåste i nesa og så vill ut. Jeg prøvde å stagge den, men
Svarten var ikke lett å hamle opp med.
Beste melkekua hette Mairos - svart og hvit, den var sterkest og
bar bjella. Sølvfåkk var gammel- og det var Edlind også. Svanros
var hvit og oppførte seg av og til som en okse. Frydlind var datter av
Edlind. Frydlind hadde et merkelig kroket horn - det venstre. Det
andre var normalt. Det venstre grodde like mot kuas hode. Derfor
måtte de av og til skjære bort ca. en halvtomme med stikksag, og da
bar den seg fryktelig-4 mann hadde sin fulle jobb. -Jeg synes det
var morsomt å se kuene sloss. Men en gang var Frydlind ille ute.
Den slåss med Julbått - sin arvefiende, som fikk sitt horn inni
Frydlunds krokete. Det låste seg fast. Frydlind som holdt på å bli
stanget i en stor grøft, kastet kroppen til sida med den følge at
krokhornet brakk like ved rota, og blodet fosset ut. Det gjorde nok
skrekkelig vondt.
Den bløte blodige tappen hang ned og grodde ut krokete som før.
42
.---------
_.--. __ : "':'_'_. -_._ ..
Det avbrukne tok jeg vare på og hadde moro av å vise fram.
Det var 5 barn på gården. Best likte jeg Helga som var på min
alder. Hun var meget pen, alltid livlig og godt humør. Etter hvert
ble hun stadig mer med meg å gjete, kanskje helst om søndagene.
Jeg tror hun likte meg, for når hun oppsøkte meg hadde hun noe
godt med seg som vi spiste sammen. Dette visste husets folk ikke
noe om.
Snart ertet hennes søsken Helga fordi hun fløy etter fantegutten;
men hun lot seg ikke erte.
En dag i slåtten måtte jeg være med å høye - tråkke høylassene -
det var tungt nok for en guttunge. Da vi kjørte siste lasset, hendte
det. Jeg sto helt foran i det nesten ferdigtråkkete lasset, da Svarten
rente fram til en høydott og plutselig stanset. Dermed for jeg ut av
vogna med hodet føre like ned ved hestebeina med en arm på hver
av skjækerne. Merkelig nok sto Svarten rolig, bare opptatt med å
ete. - Like ved sto Helga med riva, greip meg lynsnart i trøya og dro
i meg. Sjøl tokjeg i det beste jeg kunne og havnet uskadd påjordet
43

sagbruk, og fisket til husbruk - gikk aldri ledig. Foreldrene tok
bare småturer i båten.
Alle tre skaffet seg ved mot vinteren - fikk lov å ta i skogen hos
greie naboer. Begge fisket med ruser, teiner og snører. Makrell
saltet de ned i dunker, en del solgte de. Om høsten var det godt
hummerfiske som det ble penger av.
Da Elev ble konfirmert sto han som nr.3. Klokkeren som av og til
leste med dem, sa en gang i alles påhør at Elev var den flinkeste -
noe kameratene var enig i.
Sommeren etter gikk han med i båten på den betingelse at de
skulle besøke Stråholmen. Han ville gjerne møte Gerd igjen - hans
første kjærlighet. Etter tre år hadde hun vel vokst seg større og
vakrere. De hadde fin seilas over bukta og la i land på holmen ved
kveldstid.
Neste morgen måtte gutten være med mamma på husbesøk. De
skulle selge kram og tigge litt.
Mamma var innom i alle hus, og de var greie å handle med. Elev
stakk snart av - ville se seg om. Kuene gikk litt vestenfor husene.
Elev småprang dit. Det var en guttunge som gjette. Han het Olaves
og var fra Langøy, sønn aven bergbryter som hadde mange barn' o
Tre av dem var hjuringer - en eldre gutt i Bamble - en søster pa
Skåtøy, Kirkesund, og jeg gjette her i fjor. Jeg trives godt her på
den fine holmen ute i havgapet. Mye god mat får jeg og alle er snille.
En dag kom det 12 skuter inn, og losene fikk det travelt. Det falt
litt å gjøre for losene fra Humlevika som helst kom for sent. «Stråholmrane»
bordet nesten alltid først.
Båtturen ble en skuffelse
Elev fikk snart vite at Gerd ikke var på holmen. Far hennes var
nylig blitt los, og en losdatter kunne ikke bli gående her. Hun ble
sendt til Kragerø for å gå på skole. Der har hun bodd hos tanter. I
fjor ble hun konfirmert. Elev nevnte at han traff Gerd for 3 år siden
- hun gjette kuer like ved husene. «Det er hun for voksen til å gjøre
nå», sa Olaves. «Hun er smellvakker og har en nydelig kropp -litt
aven skjønnhet. Dette ble sagt av andre på holmen også. For et år
siden kom far hennes fra Larvikskanten med en stor flott losskøyte.
Han skal være i slekt med Ulabrand - ja, de sier så.»
Elev ble umåtelig skuffet og fant ut at Gerd måtte han slutte å
tenke på - bare beholde minnet og drømmen om henne.
Mamma kom endelig ombord og var svært fornøyd, og snart
spiste de et godt måltid. Hun hadde vært innom i alle hus og de
fleste kjøpte noe. Hun hadde med seg et par hjemmebakte velsmakende
brød. I det tomme melkespannet fikk hun påfyll og
46
hadde ialt med seg flere liter. Melka smakte ekstra godt her, og det
var på grunn av det gode graset. Det siste huset hun var innom, var
det lille til Stor-Anders, for det var to som het Anders på holmen.
Stor-Anders
Det var Stor-Anders som var med på ulykken for noen år siden, da
en kone og to barn druknet. Han het ikke Stor-Halvor som jeg før
har skrevet. Mamma fortalte at Stor-Anders kom stormsvømmende
inn mot land - vill av redsel - med begge vottene i gapet -
munnen. At det ikke falt ham inn å hjelpe sin neste, ble han ofte
kritisert for.
Stor-Anders hadde fått kvinnfolkhjelp i huset. Jeg synes de kalte
henne Olette. Da hun kom med to egg og ville gi oss sajeg: «Vi er tre
i følge denne gangen - for gutten er med». Da fikk jeg ett til- riktig
et stort et, og det skal du få til søndag, Elev. Elev så lei ut og
hadde ikke sagt et ord.
Mamma sa på en forsiktig måte at det måtte være gildt å ta en tur
til Jomfruland i dette fine været før sydvesten kom og pappa var
enig i det. Elev syntes han måtte glede foreldrene med å være med.
Skuffelsen han hadde opplevd i dag, måtte han kvitte seg med. De
passerte skuter, fiskebåter som gikk til havs, eller kome inn fra
havet.
Besøk på Jomfruland
Da de la i land ved øytangen, kom mannen med laksefangst og
annen fisk tatt i garn ved Saltstein. De fikk noe stekfisk, poteter
hadde de, og snart hadde de seg et godt fiskemåltid og drakk
Stråholm-melk til dessert.
De ble enige om at mamma skulle gå innom nærmeste hus og
besøke alle etter veien til henimot tårnet. Der skulle de treffes.
Pappa og Elev møtte henne med båten. Pappa lot gutten styre, og
greie med seila, selv hadde han noe å gjøre med salgsvarer. Mamma
var flink til å omsette varer, saker og ting.
Da de hadde lagt båten fast, kom de i prat med en litt eldre kar.
Han kom også inn på ulykken på Stråholmen. Der har det alltid
vært slik at noen på holmen alltid holdt øye med dem som var ute i
båt, uansett hva slags ærend de var ute i. Flere hadde stiger opp til
taket. I den kløv de opp når de ventet skuter. I senere år speidet de
gjerne fra Sommerhaugen.
De hadde ventet og kikket etter gravølsfolket som var på Kirkesund.
Til slutt gikk alle inn. De gikk ut fra at de overnattet et sted
for de hadde slektninger både på Midt-Gumøy og Rønningen der
47

Her ser vi Tårnbrygga som er underlagt fyrtårnet, men er
«aHemannsbrygge» -kai,Mlf.Kragerø erpåvei tilAasviks brygge.
brødrene Hartvig og Henrik Pedersen bodde - Persane som de
gjerne ble kalt. De to første ordførere i Skåtøy.
På holmen ante de ingen fare før en åpnet gangdøra og hørte
skrik og høyrøstet snakk. At de som ventet hjemme, kom for seint
til, smertet dem ille for resten av livet. De kunne ikke forsone seg
med at det var ulykka som var ute.
Jenta som ville ta sitt liv -
N este dag dro fante mamma mot Løkstad i strålende vær. Slåttonna
var i full gang. Halvveis møtte hun fante-Lena med to halvstore
unger i hælene, og Lena sa: «Du kan gjerne snu. Her på øya er folk
ekle, og gjerrige er de også.» Men Elevs mamma var ikke enig.
Gamle Lena hadde utseendet mot seg. Hun var gammel og tannløs
_ en type det luktet for mye lort og svette av ...
Da mamma steg ut i båten hadde hun solgt alt og kom med både
penger og mat - en brukt lue og trøye som passet Elev hadde hun
med seg. Inne i et skogholt da dagen var på det varmeste, traff hun
på en snill ku som hun klappet og stelte så pent med at hun fikk lov
til å melke et halvt spann.
Da det blåste fin syd-vest, satte de kurs over renna mot Røsholmen.
- På veien fortalte pappa en historie som de hadde hørt av
samme mannen som de traff ved Tårnbrygga dagen før.
Han begynte slik: «For en del år siden druknet en ung mann
48
utpå under fiske. Han tjente på øytangen og av og til hadde han
følge med en jente ved navn Andora som tjente på en gård vest for
tårnet. Der hadde hun vært et par år og var godt likt av alle.
Hun var den gladeste i ungdomsflokken. Da hun fikk høre om
drukningsulykken, ble hun en helt annen - bare sukket og sørget.
Stengte ute moro, smil og latter, for hver dag ble hun mer tungsindig
- hele vinteren til ende. Husets folk var engstelige for henne.
Kunne hun finne på å gjøre seg noe ... ?
En dag i mai - ved midnattstid - hørte husbonden en som listet
seg ut. Han kledde på seg og vekket sønnen, som snart var i klærne.
De for ut og fikk øye på en skikkelse som sprang mot stranda.
Gutten sprang forbi far sin og halte nok innpå jenta som hadde et
godt forsprang. Da gutten nådde vannkanten, løp jenta i vann
nesten til knes ...
Flere ganger greip han etter henne. Endelig fikk han tak i hennes
lange, mørke hår - hun snudde seg, slo vilt og skreik av sorg og
sinne. Det bre litt av et basketak. Heldigvis kom faren til hjelp, og da
var hun helt utmattet og skar i å gråte så det var så trist å høre på. De
var heldige som fikk stoppet jenta like før bunnen skrånet brått
ned mot dypet.
De tok henne mellom seg og gikk mot husene, mens begge
snakket mildt og trøstefullt til henne. Hun roet seg litt i dagene
Parti fra Jomfruland. - Tårnet sees høyt over «forloren» aranskog.
49

sen som var fra Bamble. Stedet het Sjerke. Kona hans het Ingeborg,
og døde tidlig. I ungdommen var han en uredd type.
Som unggutt skulle han like før jul besøke et par gamle folk som
hadde lite å leve av. Han dro frem skjækerkjelken og la på en god
del matvarer, hadde alt i en rommelig kasse, og bandt den fast. Det
var stor sno, og det var ulv på den tiden. De hadde hørt ul ved
nattetid. Jo, den hadde også vist seg ved høylys dag. Derfor tok han
med en skarpslipt øks og la i kassa og et langt tau. På halvveien
sprang det en over veien. Da snudde gutten kjelken og skjøv den
føre seg, og det lange tauet bandt han i kjelken og det dinglet og
slang etter. Han kom hjem i god behold.
Som litt eldre mann kom Hans til Vegre på Gumøy. En natt brant
huset ned. Da gikk han til Haukeberg - der bodde hans eldste sønn
- og spurte om han kunne være der. «For nå har huset brent opp for
meg», sa han. «Men det er jo så det står skrevet at det som ikke
kommer i Vår herres pengeskrin, skal i den ondes askehaug». Han
tok det svært med ro. (En kaldblodig manns tale som ikke var
plaget av stress).
Snart bygde han opp et nytt hus, og likte seg best når han kunne
rusle omkring og stelle alene. I den tiden hadde ikke folk store
jordflekken for å ha noen husdyr, så mannen på Vegre hadde både
ku, sauer og gris. Han var ensom og syntes det var selskap i å ha dyr
rundt seg.
Om sommeren hadde han grisen i en hole i Vegreheia. Den hadde
formet seg inn i fjellet med en halvrundt hvelv - noe som naturen
hadde ordnet til - gulvet var slett og fint. Hans satte en lem foran
inngangen.
Kua gikk rundt huset. Av og til dro han den opp på Vegreheia,
noe som ingen annen har klart å gjøre, for det var vrient nok for folk
å entre den. Det er mulig at Hans ville vise kua den fine utsikten
over skjærgården helt til Jomfruland. Sauene gikk der i dagevis og
en gang falt en sau ned i en dyp kløft og satte livet til.
Slagsmål
Mens Per Elevsen lå ved Sandåsen med familien sin, kom det to
fantepar fra Sørlandet - Lyngør. Da flyttet Ludvigane til Lille
Furuholmen og Per til Malmhella for nå gjorde de regning med at
det ville bli bråk. De fire var farlige hvis de ble beruset. Den ene
karen grep etter kniven når det riktig knep, holdt da knivbladet
inne i handa, så spissen kom til syne. Med den stakk og rispet han.
De to kvinnelige var krakilske nok på sin måte. De fire vinket og
ropte til dem som flyttet seg bort. «Takk for sist! Kom ombord og
hils på kjentfolk!»
52
De gliste fult og hvite tenner kom tilsyne i skitne, brune fjes.
Snart gikk de til byen og kjøpte øl og billig vin - var innom flere
kneiper, traff kjentfolk som ble med dem til Sandåsen.
Det ble fyll og oppstyr utover kvelden - skrik og skrål. Folk
samlet seg på veien og var fulle av nysgjerrighet.
Fantene drakk og festet i flere jakter. Seilene var halvveis oppheist
i masta med bommen langs båten, slik klarte de å skjule seg
for skuelystne.
Bak seilet klinte de med koner ogjenter. Slagsmålet begynte på
land. Det var fyll og sjalusi som satte det igang, og knivstikkerens
kone var skyld i mange slagsmål. Hun var meget pen og «fyrrig» -
tateraktig -likte å erte sin mann - å få karfolk til å sloss. Da mannen
fant kona sammen med en kar, begynte levenet.
Politiet var underveis ble det sagt. Brannmannskaper hadde
plikt til å hjelpe - og enkelte i nabolaget. Da de fikk se politiet,
stakk noen seg vekk. Enkelte hoppet i båtene og kasta loss - men
ikke knivstikkeren, som rømte til båten med flere etter seg.
Plutselig hadde de to poliser foran seg - ferdige til å borde. Da
grep fentene hver sin åre og slo etter dem, mens skjelsordene fosset
ut av deres munner. En av polisene fikk et slag i armen, ble vond,
og idet han skulle til å hoppe uti, ble båten puffet fra land og
politikaren for til sjøs - bare lua holdt seg nokså tørr, ble det sagt.
Den uniformerte med snorer og stas, som de fryktet og hatet så
inderlig.
Knivstikkeren ble med på rådstua og fikk

Far fortalte at for noen år siden var han i konflikt med knivstikkeren
som smilte fult og sa: «Takk for sist!» De var flere i følge og
hadde fåttlov til å overnatte i ei sjøbu en fæl uværsnatt. De skulle til å
legge seg. Døra var stengt.
Da banka noen på og ville inn - to mann, og de var drukne - så
ville og skumle ut. Høyrøsta var de også. Du var liten den gang,
Elev, og vi hadde flere smårollinger rundt oss - et par begynte å
grine. Vi var 4 voksne - to ektepar. Plassen var trang og to fylliker
ville vi ikke ha inn.
De ble helt rasende. Den ene satte foten i åpningen. Døra for opp,
de brøt seg inn. Og tror du ikke, Elev, den ene hadde kniv i hand.
Jeg ble besatt og livredd - spente til armen hans, så han skreik.
Kniven skvatt or handa hans. I det han bøyde seg ned etter den slo
jeg ukjura loddrett ned. Vi heiv dem ut og satte slåen for - stengte.
Kniven beholdt jeg.
Knivstikkeren har vært etter meg flere ganger, menjeg har greid
å unngå ham.
«Du skal unngå slagsmål, Elev, i så fall må det skje i selvforsvar.
A drikke seg fra sans og samling er også forkastelig. Jenter skal en
gutt ikke narre og etterpå kaste dem fra seg».
Jerusalems skomaker
Elev ville østover mot hjemtraktene. I laber bris seilte de gjennom
Skåtøysund - over Oterøyfjorden og klarte å smyge seg inn i Lillefjord.
Der traff de en rar mann som hadde litt av hvert å fortelle.
Far hans var danske og kalte seg Jerusalems skomaker. Som yngre
mann satt far hans med hvite hansker og sydde sko ved det kongelige
hoff i København. En dag forlot han jobben og fikk den ide å
fare til Jerusalem. Han startet, gikk i dager og uker og kom langt
inn i Tyskland, og der så han i det fjerne et flott herskapshus - slott.
Noe så fint hadde han ikke sett på sin vei. Der gikk han inn i mange
rom, men ingen var å se. Mannen bar på en vadesekk og var så
sliten da han sto i et rom med en mengde sengeplasser. Han krøp
opp i en av de øverste køyene og sovnet straks.
Midt på natten ble det folksomt og de hadde med seg en mengde
saker og ting - høyrøstet var de også. Skomakeren hadde kommet
inn i et røverhus, men de så ham ikke.
Da alle sov, listet han seg ned med vadesekken, åpnet et vindu,
kastet vade sekken ut og hoppet etter. Han ville rømme. Med en
gang la han på sprang og stanset andpusten i en skog med høye
trær som svaiet i vinden. Der hang det noen menneskekropper
54
som røverne hadde hengt opp - et fryktelig syn. Mer fikk de ikke
høre om skomakeren, enda de spurte. En diger skrøne.
Om kvelden spurte Elev sin far hvem Ulabrand var. «Jo, han het
Anders Jakob Johansen, født i Tjølling, tok til sjøs, ble losgutt og
siden los - fra Ula stasjon. Han var en utmerket los og utførte
mangeheltebedrifter, og folk kalte ham Ulabrand». «Hva kalte han
de små drammene som han ikke ville ha»? «De kalte han 'stuteauer',»
sa far. «Han ville ha en stor dram før han tok st yringenroret.»
De to gamle istjenn
Fantefamilien Per, Berta og Elev fra Neset oppholdt seg tre uker i
skjærgården. Sommeren var så aldeles deilig og de koset seg så
ubegripelig og levde godt. Mor solgte unna og far strevde sent og
tidlig med knivstell (smiing), blikktøy og i trearbeid. Elev ville
gjerne oppleve Gumøy-sunda og området nord for Langøy. Per
hadde fortalt hvor fint det er der.
Da de seilte over De Mørke Buktene, bekjente for sin fiskerikdom,
holdt tre mann på med istjenna, grave den større og forsterke
muren som ennå er å se, og de dro gjennom det trange Linsund. Det
arbeidet et par mann på ei istjenn også der. De to første som de i en
kort tid tok is på - smått og tungvint - bare i sin vorden. Jakter og
småskuter la ofte til senhøstes, overvintret og tok inn islast som
kom i trerenner til båten. Isen ble til nytte under sildefisket, når de
seilte avgårde med last. De som drev ble nødt til å sette opp binge,
helst kaste litt jord rundt med dobbelte vegger fylt med sagmugg
eller annen fyll.
Elev i ferd med å bli voksen
For hver dag ble Elev i bedre humør. Gutten varferdig med stemmeskiftet
og snart 16 år. Han mente vel som så: - Det nytter ikke å
gråte over spilt melk. Gerd, forelskelsen og fantelivet tenkte han
mindre på.
Elev måtte smile da far sa: «Ja, nå er vi på «Burvikhaveb>, det
var noe lite til hav å være, - der ser du Langøy hovedgård, der
driftsherrene ved gru bene holder til. Litt nærmere vannet er det en
krambu. Der må vi kjøpe noe mat. De driver også byttehandel», noe
som passet godt, og de forsynte seg for minst en uke.
Ved Nordjordet måtte de gjennom det trange, grunne «Vrangsund»
. Over sundet har det gjerne vært bru over til Brønnholmen.
55

Tragisk hendelse
En dag senhøstes for ca. 140 år siden kom to omstreifere østfra på
bygdeveien gjennom Bamble. Den ene var farlig å komme ut for,
ung og sterk, beryktet. De var sultne og hadde spist lite de siste to
dagene . .
Ved Rønholdt ga den ene seg etter. Mot kveld ville han krype inn
i et uthus. Den unge og farlige fortsatte, var innom flere, men fikk
svært lite. Han torde ikke gå hardt på for det var både karfolk og
bikkjer hjemme.
ba strøk han mot en gård ved kysten og hørte øksehogg et stykke
fra husene, og regnet med at kvinnfolkene var alene.
Ganske riktig, bestemor fikk se karen gjennom vinduet og kjente
den farlige knekten med kniv i reima. Hun seg ned i slagbenken
og gjorde seg syk, hadde vondt for å svare. Endelig fikk hun sagt at
mannen var i fjøset.
Det var mat han måtte ha nå, han var desperat. Bestefar kom
akkurat ut av fjøsdøra og imot ham kom tateren, vill og hvit i
øynene, stakkar. Det begynte så smått å bli tusmørkt. Nå truet den
sultne med kniv i hand, da den andre ikke ville skynde seg. Dette så
farlig ut, gamlingen så seg om etter smutthull, men, nei - umulig.
Da kom de to sønnene fra skogen. De· grep hver sin kornstaur
under låvebrua og sprang etter tateren som sprang fort ned over
jordet, og han var rask. Men da det bar oppover lia, halte de innpå.
Den sultne ba for seg og kastet kniven. Halvveis i bakken slo de
ham ned, sier sagnet. Slik er det blitt meg fortalt. Mord - og usigelig
redde ble de på gården. Udåden ble aldri oppklart.
Men slik ordnet de seg. Det var østavær med et sjeldent lavvanne.
Den drepte dro de til stranda i nattemørket. Så våget de to seg så
langt ut som mulig, la et par bord mot slutten. Der grov de ei grav, la
ham nedi, grov godt igjen, dekte over, og dro bordene unna.
Om folkene på gården sov godt den natta, sier historien ingen
ting om. Neste dag var det væromslag, sydost og snøtykke, noe
som kom godt med for manndreperne. Alle spor var borte med
høyvanne innover stranda.
Snart begynte sønnene å hogge i lia der drapet hadde foregått på
begge sider av veien. De holdt på det meste av dagen, og da rakk
snøen til midt på leggen. De følte seg nok tryggere og mente de
hadde gjort et nyttig dagsverk.
Omstreiferen som lå i høyet om natta på en gård ved Rørholdt,
var innom flere hus eller spurte folk etter veien, men ingen kunne
hjelpe ham. Noen var også innom gården der drapet hendte, men
traff bare de to gamle som ingen ting kunne si.
72
..
Våren etter ble gården solgt og de flyttet. Ingen visste hvor, og
nye eiere overtok, og etterkommere fulgte etter .
40-50 år gikk og en fin sommerdag hendte noe. To tvillinger i 6--7
års alderen lekte ved stranda, seilte med barkebåter, veltet seg i
sølevann, og skylte av seg gjørma på ungers vis.
Det var sjeldent lavt vanne, og de fikk se noe (en haug) som
gjorde dem nysgjerrige, la noen bord henimot, og nærmet seg
bortil. Ben stakk opp. De lurte på om det gikk an å leke med noe av
dette.
Jenta som tok livet av ungen sin
På en gård uti skjærgården tjente en jente for noen år siden.
Hun var stor og kraftig og likte godt mannfolk, ble det sagt. Flere
hadde vært sammen med jenta, helst i fine sommernetter, og når
hun gjette om søndagene. En sjøgutt her i nærheten ble kjæresten
hennes. En høst tok han ut med en skute ved navn Matilde. Den
forliste - alle ble. borte. Det ble sorg i flere hjem.
I mai måned på den tid da gauken galer, nedkom jenta - fødte i
dølgsmål. Om en tid ble ungen funnet på dotrevet i en litt stor eske.
Husbonden fant esken. Jenta fikk ingen straff.
Etter tre år skulle hun ha unge nr. to, og nå hadde hun håp om å
bli gift, og da sa den vordende svigerfar: «Denne gangen skal hun
visst legge på ungen sin.»
Fra et besøk på Arøy
I vinter - 1979 - bor det ingen på Arøy - avfolket. I sin tid var det
skole der - i Daniels stue. I 1946 var det 30 i kretsen.
Som guttunge gjette Daniel på Stråholmen, hos to eldre søsken,
Anne og Ellen. Han var der også en vinter. Om kvelden gikk den
ene til fjøset og så etter om kuene lå godt.
Hvis en lå galt - vondt - gikk hun inn og vekket søsteren som da
måtte bort å få en forandring på dette.
Når de om høsten slaktet ei ku eller en okse, så måtte Daniel stå
hele neste dag og banke talg - måtte ikke sitte. «Du har ung, god
73

ygg», sa de to damene, som hadde kister fulle av fine tøyer, silke,
kniplinger, sølv og andre verdisaker.
Han fortalte at kaperlosene nesten sloss når de kapret skutersprengrodde
eller seilte inn i sida på hverandre med skjellsord og
grovt munnhuggeri. Dette ble fortalt hjemme og guttunger tok
parti, trettet og sloss av og til. Vi kan vel gå ut ifra at slike opptrinn
under kapring hendte.
Herskapshuset på østre Arøy
For ca. 100 år siden sto det igjen noe av nevnte hus som da var
nesten falleferdig. Opprinnelig var det en stor 2-etasjes vinkelbygning
med to rommelige loft. Bygget hadde gjennomgang, en
stor sal og flere større og mindre rom. En tid bodde det tre familier
der.
D,et var den rike trelasthandler Halvor Heuch i Kragerø som
kostet opp huset i 1762, og han eide så godt som hele Arøy. Stedet
måtte jo være et eldorado for kapergaster og smuglere. Ikke godt å
vite hva de der har drevet med. Noen snakker om at stedet var et
rikt kjøpmannshus, og at en dame fra Skien i sin tid bestyrte
forretningen. Hva slags varer de solgte der, sier tradisjonen ingen
ting om.
Det var Johannes Abrahamsen fra Melkertangen (nå Skutvik)
som rev resten av det gamle Arøyhuset og bygde seg hus på østre
Store Fluer.
Sagn og historier
I Johannes' og Daniels hus samlet de seg helst på kveldstid. De
gikk som regel på tresko og de sto så fint på rad utenfor, så koselig å
komme hit. Straks kom pipene frem - skråtobakk ble karvet, så
tente de på og blåste rundt seg. Bestemor, som var plaget av astma
gikk gjerne ut på kjøkkenet, enda så morsomt det var å høre på.
På Arøy bodde det engang en kjempe ved navn «Nubb». En dag
tok Nubb øksa med seg og rodde inn til Kil for å flette lindebark til
teinetau. Der møtte han Kilskjempa, Flaske Frøvig - og de barka på
hverandre. Flaske tok øksa fra Nubb, gjorde et kjempehogg, men
traff ikke. Men du kan se merker i Kilskleivene ennå.
Som guttunge kunne Daniel huske de bodde i Heuchs-huset -
den nordre delen. En dag holdtfar-J oh annes - på å snekre, og sa til
74
guttungen: «Daniel - vil du hente den hammeren som ligger i
vinduet. Da gutten kikket ut, så han en ulv som satt på fjellet bare
5-6 meter fra huset.
Ungkaren Per
Johannes hadde flere brødre. Den merkeligste var Per. Som ung så
han kjekk ut og hadde visst omgang med «Heuchane». Han ble
med dem til Kragerø og holdt sammen med «fiffen». Da dresset
han seg opp og var riktig stilig, og trakk på seg hvite hansker når
han «trådte» inn i ballsalen.
Som eldre ble Per rar og sykelig - stakkar. Han led av noe som de
kaller «St. Veitsdans» - uhelbredelig - og forverres etter hvert.
Gikk han til skogs en dag med øksa i armkroken, snudde han snart,
satte øksa i fra seg og tok sigden. Flere ganger gjentok dette seg. De
måtte hjelpe ham, og Per hadde det for seg at han alltid måtte gå
sist, han var redd for bakholdshogg hvis de skulle til skogs - med
øks.
På hjemvei fra byen en dag hadde Per mistet pengepungen. Midt
på Bærøfjorden merket han dette, snudde, og rodde til byen for å
lete. Gutten som var med ble så ergerlig og ble på «Kaffesjappa»
mens den andre lette. Jo, han fant pungen. Dette syntes han var
morsomt, og storlo. Han gikk noen skritt og kastet pungen bak seg
over hodet, snudde og tok den opp. Slik holdt han på lenge. Dette
var nok mer moro enn den gangen han var med «fiffen» på ball i
ungdomsår.
Han kastet langt også. Flere stanset opp og mente mannen måtte
være «klin» gal.
Endelig kom gutten fra «sjappa» og fikk en ende på dårskapen,
dro han med seg og rodde hjem.
Da han Per ble gammel, rotet han noe forskrekkelig og hadde
hønsa på kjøkkenet om vinteren - vaglet dem over ildstedet. Det
var toppen.
To Arøykarer var i byen en dag. Ut på ettermiddagen skulle de gå
isen hjem, litt aven tur for det var mye snø å stolpe i. Dertil hadde
de tatt seg en tår over tørsten. Da de rakk «hjørnstolen» - ved
Skutvik - satte den ene seg pladask ned og var så godt som sprengt.
Det nyttet ikke å få ham med. Kameraten gikk til Arøy etter hjelp
og spurte Per som på ingen måte ville: «Nei, la den «pentlingen»
ligge». Han fikk med seg to andre og de fikk «pentlingen» i hus.
På Store Fluer bodde den gang en mann de kalte Knut Fluer, i et
lite hus, sammen med sønnen. Han døde aven farlig, smittsom
sykdom som de mente han hadde med seg fra Langøy.
75

i
, I
I
Arøyfolket ble bedt i begravelsen, men var redde for smitten. Det
var ikke pent å nekte. Hjelp trengte de også. Helst karfolk møtte.
Per ble også spurt. Da svarte han: «Hvis det blir vestavind og dere
binder to farkoster sammen og setter kista i den bakerste, så skal
jeg bli med".
På hjemveien måtte de først innom Arøy med Per. Etterpå rodde
de andre til Fluer for å drikke kaffe som skikken var. De satt ute og
spiste og hadde med mat - sending.
Frukttrærne var overlesset med plommer mange steder. Det lå
tykt på bakken, mange var redde for å spise. Om høsten var det i
mengdevis med hummer og krabbe - skalldyr som det var vanskelig
å få solgt.
Mor døde fra to små
For mange år siden rev og flyttet en Arøymann et hus i Vesterstrand
og bygde i Humlevika. Han var visst toller. Kona og to
småjenter på 5 og 3 år var mye alene og mamma hadde hjertefeil og
kunne dø når som helst. Hun hadde hatt flere anfall. En dag sa hun
til de to små: «Hvis dere ser jeg siger sammen, så gå til Kalvetangen
(naboene) og si det».
Flere ganger gjentok hun dette og hun skjønte at de forsto det. Så
en dag hendte det. Mamma seg sammen og var død. De små lukket
døra og gikk - veien kjente de. Fra Kalvetangen så de småjentene
komme. De leide hverandre. De kunne aldri glemme synet av de
små og hva de hadde å si. Som voksne kom de to til å bo på
Stråholmen.
Spøkelser - Vardøger?
En 12-åring fra Daniels hus opplevde dette. En dag gikk jeg mot
stranda for å lete etter drivgods. Havet sto på og det drev mye rart
inn av og til. Det var sporsnø. Om litt såjeg en mann foran meg. Det
sto store graner like ved. Jeg ropte på Peder. Da dro mannen det
ene benet til seg og forsvant mellom granene. Jeg gikk bort, men så
hverken mann eller spor i snøen.
En dag var min søster, Elise, i Vesterstrand og gravde poteter.
J eg tok båten bort for å hjelpe henne og få hjem de tunge sekker.
Jeg kjørte forbi Kalvtangen og der sto kona, Gunda og gravde, og
ved siden av henne sto Stina.
Jeg ropte opp og spurte Stina om de hadde fått mye fisk på
76
Stråholmen i det siste, men fikk ikke svar, og jeg kjørte videre. Da
jeg traff Elise sa jeg at Stina var kommet. «Det var rarb" sa hun.
«Jeg har ikke sett noen stråholmbåt forbi her i dag".
Neste dag spurte han Gunda: «Var du alene i åkeren i går?" «Ja".
Mannen som opplevde dette, er over 80 år. Dagen etter kom Stina.
Men fortelleren forsikrer at han så henne dagen før. Stina la handa
over øynene - laget solhylle og så mot stranda der to barn lekte.
Husholdersken som gikk igjen
En rik mann som bodde på fastlandet drev som skipsreder og
hadde istrafikk. I nærheten av det flotte huset lå istjenna med
renner ned til sjøen der isblokkene ble lastet like ombord i skutene.
Da han ble enkemann, fikk han en husholderske som ble hos ham
en del år.
To arbeidskarer la båtene ved stranda og gikk mot tjenna en
sommerkveld. Ved muren fikk de se en kvinne som gikk foran dem
langs tjenna og hadde et grønt, gammelt sjal rundt kroppen, men
plutselig var hun vekk.
Dette fortalte de til husmannen - naboen til den rike som da var
død. Han stusset litt, men kunne bekrefte at flere hadde sett det
samme.
Da husmannen lå for døden, fortalte han mere. En høstkveld for
nokså lenge siden fant man husholdersken til den rike i tjenna.
Hun hadde visst tatt sitt liv. Husmannen ble hentet og var med og
bar henne i hus. Hun ble begravd på vanlig måte, og mannen som
var med og bar, lovet at han ingenting skulle si hvordan det hadde
gått for seg.
Det ble en del snakk blant folk i nabolaget som mente at det
måtte være husholdersken som gikk igjen, for de pleide av og til å
se henne i det grønne sjalet.
Gullringen som ble funnet
Før i tiden gikk alltid begravelser fra hjemmene - gravøl. Kista sto
åpen, og folk gikk rundt for å se avdøde før presten kom.
Dette hendte i et hjem ved Bamblekysten.
Like før de skulle begynne å synge, kom en person inn i gangen.
Hun stanset, fikk øye på en kvinne foran vinduet, like ved låven.
Hun i gangen vinket, og hun ved båren gikk ut, og fortsatte føre inn
i et kott der hun forsvant. Presten og flere hadde lagt merke til
opptrinnet, og spurte hvem det var, for hun var så lik avdøde.
77

Neste dag ble kottet undersøkt, og de rev vekk noen kledningsbord.
Innenfor hang det en del gamle klær, og i en kåpelomme fant
de en gullring.
En merkelig fuglefangst
Det var i Ramsdalen vi traff Knut og jentungen (13 år). I en ukes
tid hadde de meiet korn, og en slik «legde» på kornåker hadde far
aldri sett maken til. U dyr hadde ett opp mye og tråkket så grusomt,
for et slit det var å få meiet det og bundet nek.
Mor var hjemme og hadde syv mindreårige rundt seg og så alt for
mye å gjøre.
Plutselig var Knut borti noe med ljåen, en fugl flakset og slo med
vingene. Det var en tiur som han straks tok livet av og gjennom
åkeren beveget seg to-tre i alt fem storfugl (kyllinger) temmelig
store. Med vingene kunne de bare flakse litt. Dessuten var de så
tunge og foretne at de fikk beina dårlig med seg, bare vralta i vei
som gjess. Jentungen greip en staur og slo nr. to i hjel. I steden for
fluer, ble det to tiurer i ett smekk - noe som ikke hender ofte. Så
nydelig mat hadde de aldri spist.
Det var mye storfugl den høsten og de fråtset i bær og eikenøtter.
Jegere kom både øst- og vestfra, skjøt og skremte fuglene som
rømte fra kysten senhøstes - de som fikk overleve.
Noen påsto at i flere år var det invasjon av storfugl fra Russland
som kom hit over Finland. Den skulle være noe mindre enn vår
norske.
På Gumøy hadde vi under'krigen en tam, mannevond tiur som
jagde en femåring fra skogkanten ned Sørijordet. Guttungen
skreik av full hals og løp for livet, like til huset med tiuren flaksende
i leggene.
Om morgenen satt den flere ganger utenfor vinduet til Jens mens
han spiste frokost. Der sto den og slo med vingene, brisket seg og
buldret, saget og klunket. Mot kveld satt den på topp og «leika»
med hunfugl rundt seg. Jeg var en av dem som så og hørte på.
En kveld hørtes et skudd, og alt ble tyst, idyllen var borte.
Under krigen var det mye orrfugl også. Da fikk fuglene utfolde
seg mer i trygghet for jaktlystne fordi nazistene hadde konfiskert
geværer under lås og lukke.
Enkelte hadde lurt unna geværer og skjøt i smug. En kar i skjær-
78
gården med bare ei hånd skjøt mang en tiur på leik, og enkelte
andre.
I dag hverken ser eller hører man matnyttig fugl i skogen, sjelden
en trost å se.
Ulv og gaupe
Omkring 1750 var det mye ulv i landet. Da snakket de om ulveår
omtrent som vi i dag snakker om museår. Når det var stor snø og
sprengkulde inne i landet, streifet ulv og gaupe mot kysten for på
isen ble det sjelden store snømengder. U dyrene skreik av sult.
Ulvehyl brakte redsel i folk og fe, nærgående ble de også. Etter
1850 kom udyr sjeldnere ned til kysten, på grunn av mer veibygging
og annen uro.
I hus og hytte fortalte de eldre dyrehistorier så unger - voksne
også - ble så redde at de ikke torde gå over tunet om kvelden. Det
gikk kaldt nedover ryggen på enkelte og noen hadde vanskelig for
å sovne., De fikk mareritt og uhyggelige drømmer
Mannen ved Lillefjord som fortalte om Jerusalems skomaker,
hadde hatt ulv nær innpå seg i en sprengkald vinter.
På Buholmen hadde de også hørt hyl, eller ul, flere kvelder, og en
kveld var de der - og omringet det røde, lille huset til Lillefjordmannen
og han hørte gaul rundt seg. Det var vel flokkens leder,
kanskje, som stakk labben inn i dørsprekken. Dermed fikk den et
hogg av tollekniven. Den forsvant og blodet rant. Da fikk snart de
andre blod på tann, kastet seg over den og det ble slagsmål og drap
utover natta, de åt hverandre. De overlevende forsvant.
Isen kunne ligge nesten metertykk, og ingen råker stengte. På
fjøset ble det ofte sulteforing. Folk ga dyra tollbar (av furu) eller
brukte å gi dem bjerkekvister. På Arøy hadde de hest en tid, og en
vinter kjørte de toll bar fra Fluer, for det var så ekstra godt. En dag
de var på hjemvei i skumringa, ble hesten så veldig redd og urolig.
Da de snudde seg, kom to ulver snikende - en på hver side av
sleden. Karene skreik og gjorde «geberder», heiv noen barkvister
på isen, og kom seg hjem. Det sies at bare to ulver ikke går til
angrep - må minst være tre eller flere. En gang for lenge siden så
folk fra Arøy fem stykker komme østfra og streife forbi mot Arøysundet
- videre gjennom sunda. De ble også sett fra Haukeberg.
79

Losen og ulvene
Denne historien fortalte Lars Bærulfsen fra Roligheta for ca. 50 år
siden. Losen var fra Stråholmen og skulle gå isen fra Kragerø og
hjem med en tung bør på ryggen av matvarer. Han gikk innom
«station» (Roligheden) for å spise og hvile. Han var så sliten - deilig
å komme inn i oppvarmet rom og få stillet sult og tørst og han ble
sittende for lenge.
Utpå Arøyfjorden - i tusmørket - skimtet han mørke dotter på
isen, som stadig nærmet seg og økte i antall. - Ulv, Ulv! Losen ble
full av skrekk og tok til beins, noe som nyttet lite. Snart var flere
lik-e innpå. Hvert øyeblikk kunne han vente overfall. Da rev han
børa av seg og kastet et brød, et dyrebart sådant. De heiv seg over
det i slåsskamp, og et lite forsprang ble det. Om litt var de helt
innpå - hadde et par på siden av seg. øynene lyste som glør, røde
ulvekjefter og hvite skarpe tenner lyste og skremte umåtelig.
Da han kastet siste matbeten, holdt han på å snuble og mistet
tomsekken som de reiv og sleit i. Han skreik også. Heldigvis
nærmet han seg land og skreik nå av livsens makt. Folk hørte skrik
og gaul, stormet utpå isen med staur og isvekker. De kom tidsnok
og så losen slå om seg med trøya, en dramatisk sisteakt. De hjalp
den stakkars mannen i hus. Da de åpnet gangdøra, sprang en ilter
bikkje utover isen, gjødde og var rasende. Om litt hørte de et
klagende hyl, og snart ble det stille. Neste dag lå det noen få dotter
på isen, blod i snøen og fullt av spor.
Losen overnattet og slapp med skrekken. Også på østre Arøy
drev de dengang med losing, men tok bare inn en to-tre skuter i
året. Det v,ar nok til at de beholdt sine lospapirer.
Litt gaupejakt
r den fæle snøvinteren i 1877 ble det skutt to gauper på Langøy, og
flere viste seg utover. På Gumøy østre tok den en hund like ved
husene. Tenk! den besøkte Store Fluer. En morgen kom Lina
meget redd inn fra fjøset med melkespannet og sa: «Jeg så et stort,
grått dyr i kirsebærtreet. Det hadde kraftige labber og klør, lange
ører med dusker på toppen. Det stirret på meg med stygge øyne,
ferdig til å kaste seg ned på meg».
De sendte bud til Arøy, og tre mann kom over. De skjøt etter
dyret, men det kom seg unna og sprang over til Arøy. r flere dager
jaget de etter det. Noen drev uten børser. Endelig fikk de gaupa på
skuddhold utpå etfjell og den hadde ingen sjanse til å slippe unna.
Da satte den seg på to, knurret og freste som en katt. Så smalt det,
og det var Bæruld Pettersen som skjøt med sin munnladning.
80
I
Dyret var seiglivet og Bæruld sprang til og slo med kolben som røk
av, slik ble den tatt av dage.
Vinteren 1879 skjøt Martin Johannesen den siste gaupa på Arøy.
De så to til - en stor og en litt mindre, men de kom seg unna. Om
sommeren fant hjuringen rester etter to rever som gaupene hadde
drept.
Minnes fra min barne- og ungdomstid de store flokker av tiur
som kom mot kysten etter store snøfall og streng kulde. De slo seg
ned helst i de høyeste furutopper og fråtset i godt bar. Som regel
fikk de sitte i fred - snøen var dyp, og folk flest hadde dårlige
geværer.
Vinteren 1912 og 17 hadde vi nok den største invasjon av storfugl
og flokker av ryper som særlig likte seg godt på Fluer og Arøy. Der
fanget de litt i snarer som de Snart sluttet med, for det var synd å
pine de vakre fuglene slik.
Rundt vakthuset på Arøyheia slo rypene seg gjerne ned og tolderne
hadde lett for å komme dem på skuddhold.
Glemmer aldri når vi i fine vårkvelder sto på tunet og hørte 3
århaner spille på hver sin skoghei i nærheten av husene - noe så
festlig. A v og til hørte vi skudd. Det var unggutten på nabogården
som var på ferde, og han kom av og til forbi med en tiur for den
spilte og trivdes på øyene i min barndomstid. Det er trist å vite at
dette fuglelivet er forbi forlengst - en saga blott.
Fra Roligheden
Jeg har før skrevet nokså utførlig om Nils Hansen og hans kone
Petronelle og deres etterkommere - Skauenfamilien på Langøy,
som er tallrik. Da flere har spurt meg om mere slektstoff, kommer
jeg med noe som kanskje kan interessere.
r 1774 den 13. mai, fikk en mann ved navn Hans Bjørnsen skjøte
på Roligheden av amtsforvalter Smith. Etter ham fikk Nils Hansen
festebrev på plassen i 1826 den 18. aug.
Kan Nils Hansen være sønn til Bjørn Hansen? Hvis det er tilfelle,
så blir Bjørn tippoldefar til Teodor og Marie Skauens barn.
Det var altså i Roligheden Nils hadde sine hvetebrødsdager med
gudmor og sin kone Petronelle. Siden flyttet de til det gamle huset
ved Vegre.
81

Da Nils ble gammel kom han roende til Roligheden - helst om
våren - og hadde stang med seg. Da satte han seg på «nabbene» og
fisket etter sei, filosoferte og tenkte på ungdomsår som han her
hadde med sin Petronelle.
Nils hadde en bror som het Per. Han var smed ved grubene og
bodde i Langårdsund, Skomakerbukta, der Heinrich B. Biørn i dag
har sitt sommersted. Per var en gang med påjakt etter bj ørn som de
hadde sett ved «Banstakdalen», men binna kom seg unna ved å
'svømme over til fastlandet.
Nils Hansen hadde også en datter, Inger. Hun ble gift med Lars
Hansen på Vestre Gumøy.
«Station»
Her passer det å sitere et vers fra en vise som ble laget på baron
Wedels tid:
Så lettede vi anker og stod for raumskjøds vind
kurs over Langesund til Roligheden ind.
Sitt navn det bær med Foje det vet hver ærlig mand som der har
fanget Rolighed.
Gud bedre vår forstand.
På Roligheden var «Station» - møtested for jaktmannskap og
andre sjøfarende - en stor bygging som lå like ved Kreppa, tvers
Hjørdis og Lars Brekka, foreldrene til Anlaug og de fire driftige
Brekka-«guttane», Bjarne, Rolf, Johan og Leif Helge . Datteren,
Hjørdis, overtok Roligheden etter sin far Lars Bærulfsen.
82
over lå Garpevika. På «Station» solgte de både mat og drikke -
brennevin. Man kunne også overnatte, men helst lå de i sinejakter.
For ca. 80 år siden kunne en se svære påler i sjøen langs fjellet og
stokkverk etter brygge. Her lå jaktene. Et mindre hus lå i nærheten
av det store. «Station» er jo omtalt i Oslo - Statsarkivet - og det har
blitt en vise om livet der.
I storm og stille fikk de god tid til å festeder - ble drukne og sloss
mer eller mindre og det gikk fort mange penger for dem som ikke
kunne styre seg.
En jakteskipper fra Fredrikstad fortalte dette på sine gamle dager:
«Her i Roligheden har jeg drukket opp mange penger. Her
måtte vi innom enten vi kom øst- eller vestfra. Det hente vi lå der
bort imot en uke eller lenger og reiste pengeløse av og til .. . Neste
gangen reiser vi forbi, men landligge ble det».
På Fluer gikk det gjerne mange sauer, en annenjaktskipper fikk
lyst på fårikål og ville kvarte et saueslakt. Han tok tidlig ut og fikk
den vettskremte flokken helt ut på det bratte stup og mente å ha
alle gode sjanser og slo armene ut, men da løp en sint saubukk frem
og skallet til tjuven og begge for utfor. Derav kommer navnet
«Bukkeskreieb> .
Det store huset «Station» ble solgt og revet og farger Halvorsen i
Kragerø var kjøper. Materialene kom til nytte da de bygde Dørdal
hotell.
Siden har folk rotet i de gamle tufter, funnet skorsteinsheller,
glassbrot, redskap og mye skrot, blant maur og lopper. Sølvpenger
fra det 17. århundre er blitt funnet.
Gamle-Erik
I Revåsen (Myra) sto et lite hus. Der bodde i sin tid et ektepar-Erik
Svenske og Anne. Erik var kjempesterk, og brutal. Folk flest var
redde for ham. Erik var uvenner med Ola som bodde i Garpevika.
En dag kom Erik og Anne fra byen. Erik var beruset og i krigshumør.
Ola rodde føre men ble innhentet. Erik greip fast i farkosten,
truet Ola til å legge inn årene og sitte aldeles stille. Så lot han
Anne gå uti, og gi mannen juling, og hun dengte løs på ham, turde
ikke annet. Ola sa siden at han satt rolig, ellers hadde svensken tatt
ham, og omgangen hadde blitt mye verre, og Erik kunne fortelle at
Ola hadde fått pryl aven kjærring. Fy for skam!
Etter en brann i Revåsen plukket folk en mengde bringebær. Et
par kvinnfolk hadde kommet litt for nær Eriks hus. Da kom han
farende imot dem full av skjellsord og banning. De ble vettskremte,
sprang hjem og sa at Gamle-Erik hadde vært etter dem.
83

Den verdensberømte Alfred Nobel
Alfred Nobels navn og innsats vil det alltid stå ry av. Det var som
oppfinner av dynamitten han skaffet seg verdensberømmelse og
en stor formue.
Sammen med faren utførte han den tekniske delen av nitroglycerin-oppfinnelsen,
og i de første prøvene blandet de sprengolje og
svartkrutt som snart viste seg å være livsfarlige stoffer å eksperimentere
med. I 1864 sprang fabrikken deres i Heleneborg i luften.
En ingeniør og Alfreds bror mistet livet. Denne sørgelige ulykke
brøt den eldre Nobels helse ned, og flere forsøk ble ikke gjort der.
Da var det Alfred Nobel fortsatte med sine forsøk på en pram
som lå fortøyd ved Målarstranden. Men snart begynte han sammen
med andre interesserte, en fabrikk i Vinterviken ved Stockholm,
og etter hvert ble det reist fabrikker både i Norge og andre europeiske
land samt i USA.
Men det hendte fortsatt ulykker, og Nobel skjønte og innså nødvendigheten
av å omdanne det flytende glycerinet til et fast
sprenglegeme og anvendte kiselgur som absorberte det flytende
stoffet, og i 1867 tok han patent på oppfinnelsen i Sverige.
Stoffet fikk navnet dynamitt som snart ble kjent over hele verden
i gruver, tuneller og ved kanalarbeider til stor hjelp for handel
og industri samtidig som Nobels navn ble viden kjent og æret.
Nobel fortsatte videre på å forbedre dynamitten i blanding med
salter, og ekstradynamitten ble sterkere og tryggere å behandle
enn den første, og en del år etter kom han med en ny epokegjørende
oppfinnelse. I 1889 tok han patent på ballistitt, røykfritt krutt,
eller Nobelkrutt. Dette nye kruttet søkte seg snart vei til mange
lands arsenaler og viste seg bedre enn det gamle på flere måter.
Alfred Bernhard Nobel
(1833-1896). Svensk oppfinner
og filantrop , vokste
opp i Russland.
86
! .
Nobel bodde for det meste utenlands, helst i Paris. Der hadde
han sitt laboratorium, og her ble Nobelkruttet først fremstilt. Senere
flyttet han til San Remo ved Middelhavets strand hvor han på en
«fortjusande plats» bygde et storarted laboratorium og Villa N 0bel.
11894 kjøpte Nobel Bofors og senere Bjarneborgs eiendommer
hjemme i Sverige og hadde en enestående posisjon. Et par kilometer
derifra lot han oppføre et flott eksperiment-laboratorium og en
bolig hvor han kunne hvile ut i sin alderdom.
På tross av sin rikdom og berømmelse var Nobel en ensom
mann. Rørende er det å høre om hans inderlige forhold til moren
som døde i 1889.
Bertha von Suttner og hennes fredsarbeid
I Paris traff Alfred N o bel en kvinne som han kom til å sette stor pris
på, østerikerinnen Bertha Kinsky von Shinic. Hun kom først som
guvernante til en rik adelsfamilie for å lese med to unge døtre.
Der ble hun håpløst forelsket i husets 26 årige sønn Arthur von
Suttner. Men foreldrene ville ikke vite av noe ekteskap på grunn av
Berthas ringe herkomst og fattigdom, enda hun var meget begavet,
talte fire språk, var musikalsk, vakker og litterært interessert.
I sin fortvilelse bestemte hun seg for å reise, og i en fransk avis
søkte hun på sekretærpost i Paris, fikk den, reiste og kom til Alfred
Nobel som snart ble inntatt i hennes personlighet. En dag betrodde
hun ham sin håpløse kjærlighet, og Nobel rådet henne til å glemme.
Straks etter måtte Nobel ut på en forretningsreise, og i mellomtiden
ble Bertha bestormet av frierbrev fra Arthur. Da skrev hun til
Nobel, oppsa sin post, solgte et arvet, verdifullt diamantsmykke
for å betale sin hotellregning og billetter til Wien hvor hun snart
traff sin elskede. De giftet seg uten samtykke og dro på bryllupsreise
til Kaukasus, en reise som varte i 9 år. Da ble det forsoning, og
baronessen ble mottatt av den fine Suttnerske familie og de fikk
det økonomisk bedre.
Hennes brev til Nobel om oppsigelsen av sekretærposten ble
ham en stor skuffelse og stort var savnet av hennes sympatiserende
selskap og han følte seg mer ensom enn noensinne. .
Først etter 11 år traff de hverandre. Hennes mann var med. I
mellomtiden hadde de sendt hverandre en mengde brev, og enda
mer beundret han henne etter at hennes bok utkom i 1889: «Die
Waffen nieder». «Ned med våpnene!», et innlegg for fredssaken,
den første kvinnelige fredskjemperen som nesten fikk et legenda-
87

" I
I
I
l
risk ry, og mange har tillagt henne en helt avgjørende betydning
med hensyn til Nobels stilling til fredssaken og hans testamente.
"N ed med våpnene!» skildrer en ung kvinnes lidelser ved krigen.
I 1858 blir hovedpersonen gift med en offiser som faller i krigen i
Italia. Fra den tid hater hun krigen og gifter seg senere med en ny
offiser som deler hennes oppfatnining. Av pliktfølelse deltar han i
krigene både i 1864 og 1866. Først da tar han avskjed.
Under den fransk-tyske krig i 1870-71 oppholder det østerrikske
paret seg i Paris. Under beleiringen ble mannen tatt for å være
preussisk spion og skutt. Boken vakte en voldsom oppsikt og ble i
løpet av kort tid oversatt til en mengde språk.
Ved siden av Harriet Becker Stowes: «Onkel Toms Hytte» er
utvilsomt «Ned med våpnene!» den av 1800-tallets romaner som
vakte sterkest gjenklang, og begge var skrevet av kvinner.
Bertha von Suttner ville få folk til å reagere på det meningsløse i
det hun angrep, krigen og dens uvesen og mente at bokens suksess
beviste at stemningen mot krigen var i ferd med å bli en herskende
tidsånde, som hun uttrykte det. «Lynnedslaget er mulig bare når
luften er ladet med elektrisitet.»
I 1891 grunnla hun den østerrikske fredsforening, og samme år
møtte hun på den internasjonale fredskongressen i Roma og holdt
siden mange foredrag, også i Norge i 1907.
I 1892 traff hun sammen med Nobel i Zurich for siste gang og i
1905 fikk Bertha von Suttner sin Fredspris.
Alfred Nobel døde i San Remo 10. desember 1896, skjønt hans
sinn og kjærlighet lå stadig til det gamle og særlig til fødestedet, ble
han bisatt i Stockholm i Storkyrkan, og gravstedet ble der foreldrene
og broren Emil hvilte.
Alfred Nobel hadde ingen arvinger, og hans testamente skulle
utgjøre et fond, hvis renter hvert år skulle utdeles til den som i det
forløpne år har gjort menneskeheten den største nytte.
Prisen deles ut i 5 deler: Fysikk, kjemi, medisin, litteratur og
fredspris. Den siste utdeles i Norge. En komite på 5 medlemmer,
valgt av Stortinget, setter frem forslag på kandidater.
Grunnen til at Norge fikk den ære å utdele Fredsprisen, var
arbeidet for fredssaken og Nobels beundring for Bjørnson som ble
medlem av den første Nobel-komite og som i 1907 tok imot N obelprisen
i litteratur.
Nobels testamente vakte misnøye i Sverige, blant slektninger og
det tok 4 år for å få slutt på striden. Og Fredsprisen som skulle
utdeles i Norge, ble selveste kong Oscar Il. meget fortørnet over og
kalte til seg på slottet en nevø av Nobel og ville ha ham til å
omstyrte den bestemmelsen. Kongen syntes dette med Fredspris
var noe for sentimentalt. Men den unge Nobel sa: «En må være lojal
88
mot farbrors testament». Hertil svarte kongen: «Din farbror har
påverkats av freds fantaster, særskilt fruntimmer». Det var Bertha
von Sutten han tenkte på da. Det var vrede i kongens røst.
Ved sin død i 1896 eide testator ca. 33 millioner kroner, en formue
som stiger for hvert år. Mens den første fredspris i 1901 var på
150054, utgjorde den i 1974550000 sv. kr. Pr. 1. 1. 1975, pr. sv. kr.
790 000. Beløpet har aldri vært likt, årsutbyttet er bestemmende.
Hertil kommer hvert år renter av Nobel-Instituttets Fond som i
1956 var på 214 054 kroner.
Fredsprisen som enkelte år ikke utdeles, legges til Fondet, N 0belinstituttets
Særfond er fullstendig navn, som går til vedlikehold
av Instituttets lønninger, innkjøp av bøker og til fredsskapende
virksomhet. De årlige lærerkurs betales ikke av UNESCO, men av
dette Fond, og alt stammer fra Nobels testamente.
Man har stort utbytte av å gå på lærerkurs som UNESCO hvert år
arrangerer.
Det er interessant å merke seg at inntil 1950 var det Tyskland som
hadde fått de fleste Nobelpriser, ialt 46, USA 44, England-Irland 41,
Russland bare 3 og Norge 5. Tyskland hadde tatt flere kjemi-priser
enn noen annen nasjon, bare så stor synd at tyskerne fra Bismarcks
dager (også før) har satset så mye på krig. Stikk i strid med bestemmelsene
i Nobels testamente og Bertha von Suttners uegennyttige
og idealistiske fredsarbeid. Begges mening var å gjøre
menneskeheten mest mulig godt. Aldri har det vært så mye ufred
og krig påjord som nå og verden sulter verre enn noensinne. Den 3.
Verdenskrig, den siste krigen, nærmer seg, mener mange. Nå finnes
det bomber som er i stand til å ødelegge alt liv på jorda og i
havet. Når de gule i Asia og de svarte i Afrika og USA kommer for
fullt, da blir det ikke morsomt å være hvit mann.
J o mer det rustes og kriges, dess mer vokser Nobelprisene. Det
virker noe paradoksalt, sett fra Nobels syn og mening.
Frem til 1972 er det USA som har fått flest Nobelpriser: 112,
Storbritannia 64 og Tyskland 57.
Arets Fredspris som ikke ble utdelt var på vel kr. 800 000.
89

Usedvanlig stor søkning til
Skåtøy kirke søndag
Res. kap. Jacobsen tar avskjed med sin menighet 15. oktober 1972 .
Høstværet åpenbarte seg i all sin herlighet med strålende sol og
havblikk da M/F «Kragerø» stevnet inn til Skåtøy kirke brygge sist
søndag formiddag. Det var noe mer enn en vanlig gudstjeneste
som fikk folk til å søke kirken denne gangen, det var res.kap.
Jacobsens avskjed med Skåtøy menighet. Det var da også sjeldent
mange til stede i kirken da organist Nic. Gustavson stemte i med et
innledende preludium av Handel. Skåtøy Menighetskor under ledelse
av organisten sang «Hellige Fader» og «Fedrane Kyrkja» .
Man gledet seg over både korsangen og organistens sikre akompagnement.
.
Fra alteret leste presten epistelteksten «Kongesønnens bryllup»
og fra prekestolen talte presten over dagens tekst, Mat. 13. Han
innledet med å si at denne søndagens tekst handler om Guds rikes
sak her påjord. Hvis man spør en konfirmant, sa presten, om hvor
Guds rike er, så vil han svare: «I Himmelen», men Bibelen sier noe
annet. Gus rike er kommet og er her i verden mellom oss mennesker.
Det er midt i blant oss. Jesus sa til sine tolv: «Guds rike er
innen i eder» .
Vår generasjons mennesker har vanskelig for å finne Guds rike,
opptatt som mange er av de verdslige ting, men hvert menneske er
skapt av Gud til å leve i samfunn med Ham.
Guds rike har ingen geografisk begrensning, det sprenger alle
rom og rammer. Guds rike er en tilstand hvor Gud virker. Jesus
sier at Guds rike kan man eie bare ved å ofre alt. Presten konkluderte
med at menneskene må lete og de må skynde seg med å finne
Guds rike. Vi eier bare nuet, her og nå.
Etter altergangen takket presten for årene de har vært her, en
interessant tid som har betydd mye for oss.
Han takket klokker, organist og kirketjener. «Vi har hatt det
hyggelig sammen». Han takket også kirkevergen og menighetsrådet
for godt samarbeid. «Mitt ønske er at dere fortsatt må ha pågangsmot.»
Formannen i menighetsrådet lærer H. Halvorsen talte
for presten og hans elskelige frue for all kirkelig tjeneste i menig-
. heten, og forærte dem en gave, en skuternodell.
Sigurd Soppekilen overrakte dem et bilde av Kragerø fra ungdomsklubben
på Skarbo. Kirketjener Karl Hestangen takket dem
på vegne av de ansatte og nevnte det gode samarbeidet. Hestangen
overrakte også en gave.
90
De strevsomme damer fra Skåtøy sto også denne gang for serveringen
ved fullsatte bord, og lærer H. Halvorsen ledet, og da takkeverset
var sunget, ga han ordet fritt.
I muntre vendinger takket Ivar Tyvand for all hjelp ved tilstelninger
og ønsket prost og prostinne alt godt i det nye kald.
Kirkeverge Sigurd Pedersen sluttet slik: «Jacobsen har ikke
bare 'vært prest for oss, men en god kamerat.»
Også i forsamlingshuset talte og takket prost Jacobsen, for gaver
og alt godt her i Skåtøy.
Blomster til Kragerø Damekor
I over 20 år har jeg skrevet mange referater når Kragerø Damekor
har opptrådt både heromkring og på fylkes stevner.
Det er vel derfor noen kaller Bjarne for Damekorets maskot, som
jeg i grunnen setter pris på å hete. Mange liker både sangen og
sjarmen til damekoret i Kragerø ... de blå og hvite terner som
mannskoret i Langesund kaller dem.
Alltid har kordamene møtt meg med godt humør og smil på kinn.
Og da koret feiret 30 års jubileum, fikk jeg en skriftlig, høytidelig
innbydelse til festmiddagen, en stor ære og glede for meg som jeg
aldri kan glemme.
Da jeg utpå kvelden takket og trakk meg fra maskot- og referentvervet,
grunnet høy alder, protesterte de, særlig dirigenten og
styret, og de ansatte meg på livstid.
Vellykket årsfest i Skåtøy 4H-klubb
Interessant foredrag om folkdivet i distriktet i gamle dager
Fredag holdt Fiolen 4H klubb sin årsfest i Skåtøy forsamlingslokale
med utstilling av det medlemmene har dyrket i løpet av sommeren.
Det var syv utstillere, og de hadde pyntet pent rundt sine
stands og skrevet sine rapporter med tegneplaner over feltene.
Dommere var herredsagronom Blesvik og Berit Høgberg som er
reiseinstruktør for 4H-klubbene i Telemark.
Kjell Darefjeld ønsket velkommen og ledet festen. Etter «Mellom
bakkar og berg» leste formannen i Skåtøy 4H-klubb, Gunder
Jensen en prolog, og deretter holdt læreren et kåseri fra folkelivet i
øydistriktet fra gammel tid om leilendinger og husmenns kår og
slit for å livberge seg. 12-14 og 16 timers arbeidsdag i sommerhalv-
91

året var det vanlige, og ved vinterstid tøyde de arbeidsdagen langt
inn i kvelden med lys fra tyrispik eller lampe.
Det var greven som eide det meste heromkring i gamle dager,
hele Langøy omtrent og østre Gumøy var i grevens eie helt ti11850
årene.
Leilendingene hadde pliktarbeid ved gruvene visse dager i året,
og fra østre Gumøy ferjet de hest og sleder over sundet, og de
kjørte på tremeislede som de måtte sko både titt og ofte. På flere
steder kan man se merker etter kolbrenning. Greven kjøpte all den
trekol som kunne skaffes til sin gruvedrift. Han betalte som regel
medjern som leilendingene solgte til smedene for hva de kunne få.
«Kolbrennerne tjente til søtt og salt» ble det sagt.
Ved siden av jorddyrking var det kanskje fisket som ga mest. Det
var mye fisk, til og med laks, hummer og krabbe, og dertil østers
som var både gjev og dyr.
I 1850 årene solgte greven sine eiendommer. Leilendingene på
Gumøy kunne ha fått et rimelig kjøp, men forspilte sin sjanse. Det
kom fremmede kjøpere og overtok, og leilendingene angret bitterlig
og måtte snart ut av sine hjem. De gamle stuer ble revet, og nye
hus kom opp. De nye eiere betalte snart gjelden med tømmerdrift
og fikk penger til overs. Den fine eikeskogen gjorde de fleste
penger på. Den gikk til skipsbygging. Fra Gumøy kom det mye
tømmer til Skåtøy kirke som til neste år fyller 100 år.
Den gang var holmene lite verdt. En tjenestegutt som hadde
gjort godt arbeid gjennom en årrekke, ville gifte seg og ha eget hus
og hjem. «Du kan få Store Fluer,» sa husbonden. «Du skal få den i
brudegave». Etter å ha tenkt seg om en smule, svarte han: «Det er
ikke noe å ha». Så vidt vites var han Drangedøl.
Kåsøren kom litt inn på seilskutetiden, om «Sjalottes» 6 ukers
tur over Nordsjøen (de flytende likkister som var kassert for langfart
og seilte uassurerte). Førstereisgutten hadde 12 kroner måneden.
Snemåking, issjau og lasting ga gode inntekter i distriktet året
rundt. Nå er de mange bruk.forlengst rivne. A ro til fiske var vel
slitsomt nok for unggutten. Tidlig måtte han opp, og med sjøsykens
kvaler led han mye vondt. Det var nok ikke mulig å slippe
unna. Det var ikke få som måtte gjete i sommerferien, dere vet ikke
hva det er.
Nå tynnes det med fastboende omkring oss. Her som tyngden
bodde før, og kåsøren sluttet med en hyldest til de henfarne øyfolk
som han mente vi burde minnes med takknemlighet og beundring.
De var oppe med sola og gikk aldri unna for slitet når det gjalt å
skaffe seg utkomme.
Tenk på roturene til by og kirke. Det var kvinnene som for det
92
meste rodde til byen med melk og produkter. Mannen var til sjøs,
på fiske eller lasting. En 13 km. rotur som tok ca. 2 timer, var ingen
sjeldenhet, og tidlig rodde de hjemmenifra, det gjalt å sikre seg de
beste plasser på torget. Stundom røk det opp med vind, men i den
tiden kunne folk seile og håndtere seg i farkost, reve seil og ro.
De små plasser som de gamle opparbeidet til mønsterbruk med
primitiv redskap og hardt slit og kjærlig omtanke, er forlengst
nedlagt. Hundrevis av småstuer med og uten dyrkingsjord er forlatt
og revet eller solgt tillandliggere. Det er livets gang.
Etter bevertningen viste Blesvik film og Berit Høgberg ledet
allsangen. To småjenter, Grete Sørensen og Gerd Hagen hadde en
sketsj som skapte mye moro.
Instruktøren og Blesvik delte ut premiene. Begge hadde et ord til
foreldrene og andre interesserte om å slutte godt opp om 4H-arbeidet.
Her på Skåtøy burde absolutt en 4H-klubb kunne få medlemmer
nok. Blesvik gratulerte vinnerne og hadde sine merknader.
Kål, rødbeter og selleri var i største laget og mante til enda bedre
resultater til neste år.
En del gjenstander ble utloddet. Arne Jensen takket på foreldrenes
vegne for det arbeid instruktøren og herredsagronomen har
hatt med 4H-klubben i året.
Premieliste for Fiolen 4H-klubb Skåtøy:
Poteter:
1. Thor Gunder Jensen
2. Tove Gautefall
2. Trond Gautefall
Grønsakdyrking:
1. Halvard Stenklev
2. Grete Sørensen
3. Jens Kittil Sten Nilsen
3. Kirsti Sten Nilsen
75,5 pt
69,0 pt
69,0 pt
81,0 pt
72,5 pt
70,5 pt
70,5 pt
En anonym giver ga 4 gavepremier til yngste og eldste jente, og
yngste og eldste gutten blant deltagerne.
(Skrevet i 1959)
93

I
I
Skåtøy Sanitetsforening
Foreningen ble stiftet den 5. mars 1931 med 28 medlemmer og
snart etter ble den meldt inn i krets- og landsorganisasjonen av
N.K.S. Det første styret besto av følgende damer: Fru Marie Pedersen,
formann. Ingebjørg Fjone, nestformann, frk. Kathe Knudsen­
Grane, kasserer, fru Klara Rogn, fru Ada Skarre og fru Anne Monsen.
Slik som bygda er oppdelt, fant de på å danne lokalavdelinger i
kretsene. Hver krets hadde sin formann og sitt styre. Formannen
innkalte til møter en gang i måneden, og de holdt sine årlige basarer
og fester. Fra hovedstyret fikk de loddbøker, julemerker og
maiblomster,og oppgjør ble sendt hovedkassereren, en meget
smart arbeidsplan. Det viste seg snart at de hadde valgt de rette i
styret. Den som har ofret seg mest for saniteten, er fru Marie Pedersen
med 27 års formannstid. Det kostet tid og krefter å besøke alle
bygdas kretser etter hvert. Hun fortalte om sanitetsarbeidet og
oppmuntret kvinner og menn til å støtte opp om arbeidet og danne
lokalavdelinger.
Det var først og fremst penger de måtte ha for å drive sitt arbeid,
og i de årene var det stor arbeidsløshet og lite penger blant folk. I
bygda var det mange fattige, og støtte sykdom og uførhet til, ble det
riktig ille. Her kom saniteten inn i bildet.
Det var to saker styret snart tok opp: ansettelse av sanitetssøster
og legeundersøkelse av skoleelever. Den 15. november samme år
holdt foreningen velkomstfest på Skåtøy for søster Anna Jensen
fra Hvaler. Styret hadde søkt om fritt husvær for henne på pleiehjemmet,
men fått avslag. Da var det fruene Monsen og Skarre bød
henne fritt husvær inntil videre, og i 1935 skaffet foreningen
mø blert leilighet på Bergland i Kilen. I 1932 satte foreningen igang
legeundersøkelse av skolebarn, 72 nybegynnere ble undersøkt av
distriktslege Eriksen assistert av søster Anna. I de første år kjørte
fru Pedersen i sin båt søsteren rundt til skolene i øydistriktet uten
vederlag. Hvor mange ville ha gjort det?
På årsmøtet i 1932 var medlemstallet økt til 147, fordelt på 6
kretser, og kassabeholdningen var på over 2000 kroner, et flott
resultat. Interessen var stadig økende, og på årsmøtene fremover
takket formannen alltid for det beste samarbeid.
Da foreningen i 1933 fikk 350 kr. mindre i offentlig bidrag, satte
de igang kronerulling som ga 500 kr. mer. De var ikke rådløse! Fra
nå av begynte de å kjøpe inn drikkefontener til skolene og skaffet
etter hvert fem koppekokere til bygdas forsamlingshus, og hadde
sanitetsmateriell til over 500 kroners verdi, mye av dette var stadig
på utlån, og 1817 kroner hadde de i kassa. Spør om ikke de kunne
98
administrere. Medlemstallet var på 278. På kretsrnøtene både i
Lillesand og Grimstad ble Skåtøyformannens innberetning mottatt
med begeistring og håndklapp fra salen. De var imponert over
hva de hadde rukket på så kort tid. Flere foreninger som begynte
senere, tok Skåtøy-foreningens arbeidsopplegg til mønster.
I 1934 forærte saniteten særkalker i sølv til kirke og kapell. Til
hvert år hjalp de mange syke og trengende på mange måter, både
enkeltpersoner og familier. De delte ut mat, penger, klær, egg,
melk, tran, medisiner, reiseutgifter til sykehus, betalte sykehusopphold,
ordnet med opphold ved sanatorier og garanterte, sendte
elever til øyespesialist, anskaffet briller og innkjøpte kurtepper.
Tenk for et arbeid det var å få dette ordnet, og korrespondansen var
omfattende. Først i 1935 ga kommunen sitt første bidrag. Nå hadde
12 kretser meldt seg inn, og medlemstallet var 348. På årsmøtene
fikk søster Anna mange lovord for sin innsats, og stadig var hun på
farten. Rapporten hennes i 1935 viser følgende: 202 døgnpleier, 23
dagpleier, 9 nattevakter, 81 timepleier, 41 syke- og husbesøk. Reist
til sykehus med 3 pasienter, utført 6 desinfeksjoner og assistert
legen ved undersøkelse av nybegynnere ved 12 skoler. I 1935 utdelte
saniteten billigmelk-kort til syke og fattige, 270 kort fl 25 liter, ialt
6750 liter. Dette året ble tuberkulinprøve utført på nybegynnere,
og i 1937 begynte foreningen med gratis tannpleie for skolebarn
med 133 stykker. Overenskomst ble sluttet med tannlege Hamran.
Til dette fikk de bidrag av Vinmonopolpengene.
I 1938 overtok søster Anna både veiing og måling av elevene,
samt syns prøve i 2. klasse etter forslag fra legen.
Tiljul kostet foreningen av og til vinterstøvler og undertøy, dress
eller frakk til ubemidlede og helsesvake, og delte ut pengegaver til
pasienter på Furulund og til personer ellers i bygda. Det er rørende
å høre om de vennlige takkebrev som kom inn til styret etterpå.
Denne takknemlighet ga styremedlemmene styrke og mot. Det
skal i grunnen lite til å glede de syke, langt verre er det å gjøre friske
mennesker til lags. I 1934 testamenterte Johanne Sjøberg huset sitt
på Furuholmen til saniteten som takk for pleie og hjelp under
hennes dødelige sykdom. Det huset ble solgt i 1937 for 1000 kroner.
Gjennom krigens år heit frem til 1958 sto fru Marie Pedersen som
formann. Hun gikk av i sitt 78. år. I 1948 ble søster Borghild Løvdahl
ansatt, og fra våren 1949 ble Anna Jensen helsesøster. I de tre
siste årene har fru Agnes Pettersen, Tåtøy vært formann i foreningen.
Det passer her å slutte med noen verselinjer fra en sang som
saniteten så ofte synger på sine fester.
ViSe medynk, tørre tårer. Lege alt som hjertet sårer.
Virke sådan i det stille. Det var det jeg gjerne ville.
99

Finbo Ellegård takket for deltakelsen og ba til minnesamvær på
forsamlingshuset.
Alfred Slettebakken ledet og holdt en vakker minnetale, det
samme gjorde Finbo Ellegård. Presten holdt andakt, Inger Marit
Ellegård spilte og sang flere vakre sanger.
Juel var nest eldst av åtte søsken. Hans lyst sto til sjølivet, men
kom hjem under 1. verdenskrig og måtte slutte p.g.a. dårlig hørsel
og var da først i 20-årene. Han var meget dårlig i spanskesyka - fikk
en fryktelig øreverk som ødela det øret han hadde hørt best på.
De siste ca. 30 år av hans liv var Juel helt døv. Men han ga aldri
opp, og bar sin tunge skjebne med fatning. Hans lodd her i livet ble
helst å streve for andre, og han var så fornøyd med lite.
Heldigvis, i 50 års-alderen fikk han overta den gamle husmannsplassen
Bråten, på 3-4 mål, kostet opp hus og gjorde en mengde
selv. Endelig fikk han realisert sitt ønskemål, for i Bråten stortrivdes
Juel.
Han hadde så godt som all jord under plogen, dyrket mange
poteter, fikk mange bær, drev med fjærkre og biavl og fikk også tid
til å hjelpe andre, både naboer og sommergjester.
Da mannen var midt i 60 årene var han nesten utslitt. Aldri falt
det Juel inn å søke om støtte eller skattelettelser. Da han ved fylte
70 år fikk sin trygd, sa han: «Så mange penger har jeg aldri tjent i
mitt liv», og spøkefullt la han til: «Først nå har jeg råd til å gifte
meg.»
Juels kjæreste hobby var lystseilas. Med 22 kvm. «Maja», gjennom
20 år koblet han av. Seiling, ombord i Maja ga mot og humør,
og hans handicap kom mer på avstand. Seile kunne J uel i kuling og
storm med og uten mannskap - behersket alle forhold.
I god tid planla Juel hvordan alt skulle være i de siste støvets år.
Det ble Astrid og Finbo på Gumøy østre som tok ham hjem til segdit
han helst ville og hvor han hadde trådt sine barnesko. «De
døve» skulle få de penger han hadde etter seg - en hjertesak for
ham.
Da mannen nærmet seg 81 år måtte han på sykehjem - først
Sannidal, siden Stabbestad, og så døde han på Sundby i Bamble. I
de siste to år var han så godt som levende død.
Vi vil helst minnes Juel fra guttedagene da hans hørsel var så
fenomenalt god. Ingen andre kunne høre kubjellene så langt fra
husene som han.
Det passer å avslutte med et lyst minne fra en eksamensdag på
Gumøy skole da sokneprest Vaage Eriksen (som konfirmerte
ham), strøk han over håret og sa:
«Du er en flink gutt, Juel».
102
Kristian Hansen til minne
Kristian Hansen er ikke lenger iblant oss. Han ble revet bort så
brutalt. Like før jul satt vi sammen på bussen til Porsgrunn. Blant
annet snakket vi om dengang han var min kjære gode elev på
Oterøy skole i min første lærepost. Da var han Il år.
I denne stund ser jeg ham sitte rolig og oppmerksom ved det
midtre vinduet i skolestua. Kristian var litt av et skolelys. Blikket
hadde han alltid mot kateteret. Det var så lett å få tak i hans øyne.
Jeg har mange gode minner etter Kristian - og de øvrige elever
der - enda jeg var der bare vel ett år.
Det var helst kateterundervisning den gangen. Klassen var udelt
med 18 elever. De mindre kunne følge med i de største elevers
pensum. Under eksaminasjonen pleide de å rekke opp handa hvis
de kunne svare.
Kristian var så god til å lese, en medfødt evne. Det var en fornøyelse
å høre ham.
Jeg kommer alltid til å huske deg, Kristian og aller helst fra den
gang du var min elev. Siden skiltes våre veier.
Dajeg i dag den 5/7 1979 leste de to minnerod, så var det med stor
sorg i sinnet, for Juel var min bror.
Og da kona til Kristian, Gudrun, hadde lest min lille artikkel om
mannen, takket hun meg inderlig og sendte meg en vakker blomst.
Det er slikt man særlig husker.
Skrevet i 1977
Lærer Landaas tar avskjed med sin skolekrets
Søndag 10. okt. 1920 ble det holdt avskjedsfest for hr. lærer Jens
Landaas, som nå har sluttet skolen etter 17 års virke. Skolen var for
anledningen pyntet med flagg, blomster og grønt. Størsteparten aV
Gumøys befolkning var samlet såvel barn som voksne for å ta
avskjed med sin avholdte lærer.
Da man ved 4-tiden var samlet, gikk man til bords for å bli
traktert med kaffe, boller, julekake og bløtkake. Da alle hadde
103

spist, reiste man seg og sang følgende sang forfattet for anledningen.
Mel.: Mens Nordhavet bruser.
Når høstløvet gulner fra fjord til fjeld og bladene drysser fra lien.
Det er som et vemodig sagte farvel, som en sitrende tone fra stien.
En orgeltone fra hei til hei - en barnehymne som hilser deg.
Når Skiensund blinker og glitrer i sølv, og «Kjøbmanns-fjord»
smiler mot Knuten. Det billed er slik som Landaas er sjøl. Han er
ikke gretten den gutten. I skole, kirke, på fjorden blå. Han er den
samme hvor du ham så.
Når vinterdagen er hård og kvass, med skumsprøyt for stevn og
mot hytte; men Landaas smilte rett som på tross til surhetens ::øst
han ei lyttet. Han tok sin tørning han lo og sang for barna ble lIvet
orgelklang.
Når Landaas vil flytte. Vi blir igjen med sorg men med glede i
minnet. Du ble oss den beste vår kjæreste venn og plantet oss
vårliv i sinnet. Som takk for alt i fra alle år, deg ønskes sommer
hvorhen du går.
Farvel da vår lærer vår trofaste venn. Farvel i fra folk og fra
strender - til Gumøyknuten la oss vandre hen, derfra du deg sikkert
nok kjenner, og alt derfra som i dag deg ser, er minnegleder
som mot deg ler. Tilsist fra dette vårt lille lag. Hurra! for vår lærer
for Landaas idag.
Det var Marie Pedersen, Ellef F. Gumø og Hagbart Halvorsen
som sto for arrangementet.
Redaktør i Vestmar, Steinbø diktet sangen om lærer Jens Landaas,
som døde i 1954.
104
Langø verks faste skole
Et streiftog gjennom 130 år gamle protokoller fra skolen for bergbryternes
barn på Langøy.
Etter Strandsteds beretninger vet vi at Peter Ankers opprettet
skole for bergbryternes barn i begynnelsen av 1800. Det var en av
landets første faste skoler og ble nedlagt i 1883. Den første læreren
ved skolen hette Ole Evensen som hadde 150 rd. i årlig lønn og fri
bolig med for til en ku. Ole Evensen var utdannet ved det Tønsbergske
skoleholder-seminarium. Fra 1778 hen til imot 1800 tallet
tjente omgangsskolelærere 6 rd. for året + kosten. Etter dette var
læreren på Langøy forholdsvis godt avlønnet, og det var greven
som bestred utgiftene.
I skapet på Langøy skole har jeg i arkivet funnet bl.a. 2 protokol-
Den gamle verksskolen på Langøy, nedlagt i 1883. Nå brukes den
gamle skolebygningen til hus for sommergjester.
105

I'
I I
I '
I
aLminneLig skoLe, hvor aUe biLLige Fordringer bedre vare fyLdestgjorde
end her.
Dåe. Hartwig. A . EUefsen.»
I 1860 opplevde man noe så sjeldent som skolestreik, og lærer
Johnsen skriver følgende:
En Dreng i øvre samt 4 i nedre, samt 1 pige i øvre og 4 i nedre kLasse er
af deres foreLdre indtiL videre uttagne af SkoLe på Grund aven af
disse Mennesker tiL Provstiet indgiven KLage over min Strenghed
ved Undervisningen. Børnene bLevne udtagne den 17 de September.
Ad majoren parentium gLorian. Disse barn møder ikke såLenge
KLage over min Strænghed verserer.
Det var trolig far til 16-åringen Arne Eriksen som fikk aksjonen
igang og klagen sendt. Streiken varte Vz år. Den 4de august 1862
fikk kretsen ny lærer, Lars G. Espeland, som hadde en sjelden flott
håndskrift. Han leste privat med stigerens datter Anna Marie
Schagerberg.
I 1864 står det noe oppsiktsvekkende ord igjen i protokollen. 9
elever ere fra 7. april af og indtil videre nektet Adgang til Værkets
skole, L. G. Espeland. Dette var barn hvis forsørgere ikke arbeidet
ved gruvene. De fikk lov igjen året etter.
I 1865 kom lærer K. Lien som var i 1874. Lien hadde ord for å
være meget streng, og han svingte stundom tuktens ris over elevene.
Mester Erik som det hette. J ens Jørgensen 10 år ble 4. desember
1869 tildelt legemlig straff for gjentagen Løgn og Tyveri, det samme
fikk 12 åringen Elias Ludvig Mikkelsen, og Gustav Ingebret
Thorsen 8 år fikk staff for løgn, og Andreas Olsen for gjentagende
gange for at have forstyrred under morgenandakten. Det går igjen
et-par historier fra Langø Værks skole fortalt av forlengst avdøde
elever.
Læreren pleide i den tiden å slå med linjal over fingertupper som
skikken var. En dag gikk det noe ille. En stor gutt, Peder, grep
læreren over håndleddene og holdt ham bomfast, det nyttet så lite
at læreren spente noe hardt i golvet og ropte rasende: «Ditt gjenstridige
barn». Han måtte nok til med det gode for å bli løs. En
mindre gutt tok det på en annen måte. Etter første slaget så han opp
på læreren, smilte fult og sa: «Du kan godt slå hard ære, det gjørn'te
vondt.»
Den siste læreren i Værksskolen var G. Rolstad fra 1874-1882. I
den store snøvinteren 1878 kom det gauper utover på isen. På
Gumøy drepte den en hund ikke langt fra husene. På Langøy skjøt
de to stykker, lærer Rolstad var med på det.
I 1868 ble gruvedriften innstilt, men det fortsatte å være mange
elever. I 1875 er det 21 i øverste og 24 i nederste klasse + 10 barn fra
108
andre krester:' Gumøy, Valle, Eidet og Bamble, de gikk tilsammen
162 dager det året, noe de fikk lov til de siste 8-10 år.
Sommeren 1883 flyttet lærer Rolstad. Yngste sønnen, Gustav var
da 8 år og var såvidt begynt på skolen. Peder Ankers gamle skolehus
var ute av historien som sådan. Siden har den minneverdige
skolestue vært i familien Biørns eie og brukt som sommerbolig.
Familien Rolstad reiste til Stabekk, men Gustav lengtet til
Langøy som ingen annen. Etter mange år, som gift mann kom han
innom, traff kamerater og lette opp gamle lekestueplasser rundt
Værksskolen, men da var de mosegrodde og nesten gjemt i terrenget
av gras og kratt. Det ble mange besøk siden. Langøy var
stedet for ham. «Her skulle jeg gjerne hvile når jeg er død», sa han
siste gangen han var der.
Det er så underlig med den plassen en er født, oppvokst og trådte
sine barnesko.
Lærer Sigurd Risting kom til distriktet 1890 årene
Lærer S. Risting var først huslærer på Lovisenberg. Der leste han
privat med tre meget begavede gutter: Johannes Knudsen, ble
høyesterettsadvokat, bopel Porsgrunn, og Lars Blom Bakke, sønn
av lærer, senere lensmann, Bakke. Sønnen Blom Bakke ble distriktslege
i en Telemarksbygd. Den 3. gutten ble også akademiker,
men har glemt hans navn.
Før Risting reiste herfra var han innom Tåtøy som vikar en kort
tid.
Lærer Risting hadde en god venn i lærer Kristen Knudsen som
også var ungkar og skolet i kretsene Oterøy, Jomfruland og Stråholmen
som Knutsen kalte «Patmos». Risting fortalte også om en
kjekk sjarmant stortingsmannssønn som ble forlovet med en
skipperdatter, et godt parti.
Skipperen hjalp seminaristen inn i tollvesenet hvor han fikk en
meget god stilling. Tenk da slo han snart opp med sin forlovede
som visstnok sørget bitterlig. (Jade mannfolka kan da være svikefulle
nok).
Det varte ikke lenge før lærer Risting hadde hilst på alle sine
kolleger i Sannidal så nær som Tørris Hjertaas. Begge ønsket en
presentasjon. En kveld Risting satt på sin hybel, hørte han et
rabalder, porten ble revet opp og slengtigjen. Huset «rista» litt men _
ikke så det gjorde noe. Opp trappa kom en person som ikke for med
109

I' I
Per Thorsen var født i
Borre ' og ble ansatt ved
Skiringssal amtskole i
1898. Der var han i 28 år
til 1926 da han tok avskjed.
I ungdommen var han
sjømann og emigrerte til
Amerika; men Thorsen
lengtet hjem til et åndens
virke blant ungdom. Lærerskolen
tok han i Asker
1890. Thoresen var en
bram fri mann og hadde
god kontakt med elevene,
var imot pugg og rams.
Man skuLLe forstå , og
kjærligheten skuLLe bygge
bro mellom mennesker.
I 1926 sluttet Per Thorsen
og sa bl.a. til elevene.
Dere synger så ofte: «Ja, vi
elsker dette landet» . Elsker
du ditt land, så gi det dine
krefter og evner. Noe han
selv gjorde i aLLe år. Hans
motto.
rie), innledet med oldkirken og forfølgelsene og ofte sang vi: «A
tenk på Gud i ungdomsår».
Til dags dato kommer jeg lærer Thoresen ihu når nevnte salme
synges. Han var idealist, ville gjerne gi de unge en solid åndelig
niste på livsveien.
Bestyrer Risting underviste i de fag jeg likte: historie, litteratur,
geografi, regning og sang. Han drev mye med opplesning - en
mester til å lese opp og fortelle og hadde sans for en enestående
humor, men kunne også (kunsten) å dramatisere.
Han brukte foredragsformen fra katetret, så aldri han støttet seg
til noen lærebok - og spaserte langs pultrekkene når han eksaminerte.
Sangtimene var litt aven fest, ogjeg likte hans sang-stemme,
stundom la han ned en tres og sang understemmen.
Særlig minnes jeg: «Synnøves sang», «Arnes sang», «Norges
fjelle», «Norønafolket det vil fare», «Brede seil over Nordsjø gå»,
«Suomi sang».
112
Jeg delte pult med Oskar Bendtøy fra Arendal sogn og vi bodde
på hybel sammen. Han var litt aven sangfugl, bariton, og hadde
vært med i sangkor, og når vi sang «Klara Stjårna», slapp han seg
riktig løs, og han rev andre med seg så nær som undertegnede, jeg
ville nok gjerne synge, men var for gen ert, følte meg som en spurv i
tranedans.
Da Oskar og jeg hadde brent opp all veden midtvinters, oppsøkte
vi bonden på Virik gård (en ungkar), lånte en brun hest og slede og
hentet 1fz fv. ved fra skogen gjennom høy snø, begge var hestevante.
Askandidat Hole fra Nordby var timelærer i husdyr, og jordbrukslære,
regning, norsk og landmåling, og vi kartla flere områder,
jorder, og noe de visstnok kalte «Klokkegården». Av og til
regnet det fælt, men vi «stampa i søla». Hole var en flink og grei kar,
kanskje litt for snill. Han hadde oss i folkevise-leik hver fredags
kveld. Jeg beundret ham for alle de vers han kunne utenat f.eks.
Olav Trygvason.
Jentene hadde både handarbeid og husstell. Hver skoledag spiste
vi på skolen, jentene arbeidet på skolekjøkkenet og vartet opp
under frøken Ottsakers dyktige ledelse. Smilende og god satte hun
seg ved bordenden, foldet hendene, og bordverset ble sunget, en
måtte holde bordskikk og spise med kultur. Husker jeg ikke feil,
betalte vi bare en krone pr. middag.
I skrivende stund husker jeg best Valborg Gether, hos henne på
Brønnum var noen av oss både i bursdag- og juleselskap. Amund
Melø var vel skolens ener. På avslutningsfesten fikk han den store
ære å deklamere «Romsdalen» av Bjørnson. Erling Sperre spilte
fele, Bjarne Skalle berg fra Tjølling, søskenparet Anna og Sigurd
Dovlen fra Neset, søskenparet Aslaug og Tora Sanden fra Barkåker.
Jens Jensen (sønn av Gullik) og Arne Olsen Nauen bodde hos
lærer Thoresen, det var to flotte karer som raket over grosset.
Arne var meget begavet og dertil en uredd kar. Utpå våren fikk
lærer Hole oss til å holde foredrag. Der utmerket Arne O. Nauen
seg. Da han ordla seg som best, tenkte jeg med meg sjøl, det spørs
om ikke du, A. O. Nauen, en vakker dag rykker inn på Stortinget.
Hans emne var husdyr-raser. Lærer Hole var kanskje en av de
første i Vestfold som hadde satset på Rødkolle, og Hole hadde en
flott besetning på fjøset. Arne mislikte denne rasen og konkluderte
med at de som gikk over til nevnte rase, vil komme til å høste bitre
erfaringer.
Hole satt trygg og smilende nedi klassen og måtte på tross av
uenighet med taleren, rose ham for foredraget. Vi andre fikk lite
sagt. Vi var jo bare store unger, umodne, men alle var på katetret.
Mitt emne var et håpløs sådant: «Dolomitforekomster i Kragerø-
113

distrikteb>. Jeg var nok en av dem som brukte kortest tid. Både
Ingerid og Erling Risting var tilhørere, og om kvelden refe.rerte 9åringen
Erling for hele Ristingfamilien hva Hole sa om mItt foredrag:
«De beste stiler er de korte og gode, så følger de lange og
gode, deretter de korte og dårlige og til slutt de lange og dårlige. Ha!
ha!»
Sigurd Risting og ElIa var min onkel og tante, det var jeg stolt av.
J eg var helst sammen med Ingerid og Erling. Vi lekte sammen i
skog og hage. Når vi tumlet på ski i Nordbybakken, var stundom
Egil Thoresen med.
Flere ganger var vi i Virikbakken og rant ned fra hoppet. I et
skirenn satte Sigrid og noen andre kjekke jenter på godt føre ned
unnarennet, litt aven bragd i de dager.
På den tiden brevvekslet Hjørdis med Søren. Hun hadde foto av
ham på nattbordet. En kveld ble jeg med opp for å se ham. Da jeg
gikk, f6r jeg utover trappa, gikk rundt flere ganger, rabaldret drønnet
gjennom huset, dørene ble revet opp. Husets folk trodde jeg var
skamslått, men jeg reiste opp min lange tynne ulenkelige kropp og
klarte fint å stå på to.
114
Lærer Tørris Hjertaas
født 30 .8. -1862 på HoLsenøy
i HordaLand. Han var
ansatt i Farsjø skoLe fra
1889 tiL 1900. Ved Kragerø
foLkeskoLefra 1900 tiL 1926.
Døde i 1945.
Sigrid gledet oss ved pianoet, spilte vakre taterviser og annen lett
musikk, jeg ble aldri lei av å lytte. Hun opptrådte i tablåer nede i
byen, utkledd som sigøynerske, grønnkledt og fager med band i
håret, ringer på fingrer og armer, hadde gull og sølvstas (dingeldangel)
rundt hals og på bryst. Det glitret noe trolsk i hennes vakre,
mørke øyne. Hun var «fortjusande» et oppkomme av smil og latter,
å for en sjarm hun omga seg med.
Julen 1918 feiret jeg på Trollhaug, det ble et minne for livet,
stedet ble siden mitt annet hjem. Om formiddagen skulle juletreet
hentes. Vi tre gikk i forveien mot jernbanelinjen, og så en mann
som kom mot Sandefjord på drasin. Plutselig kom et ekstratog fra
Larvik. Dette så nifst ut, mannen reagerte ikke. Vi vinket, skreik og
pekte og var 100 prosent oppskaket. Toget sto på alle bremser.
Mannen på «tralla» tenkte for mye på ribbe og annet godt mot
denne «Søde juletid». Endelig snudde han på hodet, hoppet av og
rev «tralla» med seg.
Straks kom tante med øksa, og treet bar vi til dørs. Dajuleklokkene
ringte, var også advokat Jens Risting hans frue og Johannes
kommet for en ukes opphold.
På kontoret hadde tante lagt et grønsvær rundt den ovale fotorammen
til Leif som for en tid siden hadde forulykket til sjøs, for en
tragedie. To år etter da jeg atter var på besøk, hang det også et foto
av Erling med ramme av samme slag.
Jeg stirret inn i deres øyne. Så skulle de miste begge sine sønner,
noe så meningsløst.
Av og til sto Risting ved skrivebordet og så på sine to sønner som
var så evnerike, han sto i dype tanker, lenge. Endelig snudde han
seg, tok av seg lorgnettene som var dugget og pusset dem.
Lærer Risting kom fra Kragerø-distriktet til Vestfold. En vinter
holdt han forsetteisesskole på den gamle slektsgård, Rinde i Sannidal,
og ElIa søster til min mor, var en av hans elever. En dag ved
middagsbordet var det en som spurte ElIa: «Hvordan liker du den
unge læreren». Han er ikke noe pen, hun rødmet og følte seg brydd.
Da det siden ble forlovelse og ekteskap, ertet og minnet de henne
med dette: - «ikke noe pen».
Onkel sa engang til meg: «Din tante ElIa var en av de flinkeste
elever jeg har hatt». Det sier ikke lite, en god attest. Tante ElIa var
helt makeløs i mine øyne og ble gammel og mett av dage.
På begravelsesdagen holdt Egil Thoresen en vakker minnetale
over vår kjære tante, og sa bl.a. «Skolen (Skiringssal) har mistet
mor».
115

I II
I I
1 '
,I
Avholdt Kjølebrønd-lærer fylte 75-år i 1972
Lørdag 8. juli feiret lærer Jens Barland 75 år. Han har vokst opp på
Barland-gården som har vært i slektens eie fra 1800-tallet.
I 17 års alderen begynte Jens i snekkerlære hos Hans Solum i
Kragerø, og sto læretiden ut - tre år. Dengang hadde læreguttene
ingen lønn, bare kosten. Verstedet lå i en gammel bakgård ved
Bondeheimen.
Siden arbeidet han for mestre både i Skien, Porsgrunn og Oslo.
«Jeg lærte adskillig etter læretiden,)} sier Barland.
Aret 1918-19 gikk han på Hagetun ungdomsskole på Rolvsøy i
Tune, og året etter fikk han ansettelse som sløydlærer og vaktmester
i full post. «Der hadde jeg to gilde år- -)}
«I 1921 begynte jeg på Oslo lærerskole og tok eksamen etter to år
- - ellers var det tre år.)} Men på grunn av mangel på lærere var
Barland en av dem som gikk opp etter to år og fikk en meget god
eksamen i 1923.
Samme år giftet han seg med Ingeborg Dobbe. De har hatt åtte
barn, hvorav seks lever.
Det var i 1923 han fikk ansettelse i Kjølebrønd krets, og han ble
der til han gikk av i 1964, etter 41 års virke.
Til å begynne med var skolen 4-delt med 48 elever, mot slutten
to-delt med 20 færre.
Jens Barland trivdes i skolestua, og gamle elever kan bekrefte at
han var en meget flink lærer. De beundret hans allsidighet og lyse,
gode humør, og han ville gjerne holde kontakten etter skolegangen.
Ungdom som senere kom til sin barnelærer og søkte råd og
rettledning, gikk ikke forgjeves ...
Ved siden av skolegjerningen drev Barland farsgården, og en tid
satt han med begge Barlandsgårdene, frem til 1948. Da overdro han
dem til sønnene, Einar og Kåre.
I 30-årene drev lærer Barland kveldskurs i snekring for voksne.
Tre kvelder i uken holdt han det gående gjennom vinterhalvåret.
Unggutter og eldre kom også langveis fra og fikk en god start.
Enkelte fortsatte og ble byggmestere.
På tross av flere krevende gjøremål, fikk lærer Barland også tid
til å delta i kretsens foreningsliv, og særlig var han interessert i
misjons- og avholdsarbeid. I flere perioder var han også fylkesformann.
I fire perioder var Barland med i Sannidal herred st yre og i en
periode etter sammenslåingen og representerte Kristelig Folkeparti.
I en årrekke var han med i skolestyret, og formann i tre-fire år.
116
Lærer Barland har alltid hatt sine meningers mot, gått like på sak
og fektet for sitt syn, selv om han sto alene. Noe som er karakteristisk
for Kjølebrøndsfolk, sies det.
Som pensjonist har Barland vært svært flittig og dyrket sin kjæreste
hobby, snekring. Så mye vakkert har han laget til sitt eget og
barnas hjem.
Stundom er det slik med kunsthåndverkere, de synes det er
vemodig å skille seg fra sine gjenstander, forståelig nok. Kjempestore
lindetrær (vindfall) ble hentet fra Bærøy, ellers arbeide Barland
også i ask og valbjerk, et vakkert men sjeldent treslag.
På de få årene siden han ble pensjonist har han laget 17 kubbestoler
og like så mange kommoder og en mengde mindre bruksting
og pyntegjenstander.
Skal vi til slutt være enige i at lærer Jens Barland har vært et
overskuddsmenneske. Kretsen og bygdas vel og trivsel har alltid
ligget ham sterkt på sinnet.
J eg er overbevist om at den mannen kommer til å sette spor etter
seg i Sannidals folkeliv.
Foto av lærer Jens Barland
fra de beste manndoms
år. Nå er han snart
83 og er i full vigør. Av og
til møter vi ham på byen.
Snekring er ennå hans
kjæreste hobby når værlaget
er mildt.
Barland synes tidene er
uhyggelige og krigsfaren
er stor med mye elendighet.
117

I I
Eldretreff i Bedehuset 1977
Ca. 100 møtte i Bedehusets store sal til festmøtet som Kirkens
Eldretreff arrangerte onsdag 18. ds. Vi hadde presteparet Ivar og
Ingeborg Prytz Fougner og sogneprest Arne Kvellestad på besøk.
Det vekslet med allsang, kåseri, andakt og bevertning. Prost Feen
ønsket velkommen, ledet, holdt andakt og avsluttet.
Etter salmen «Herre Gud, ditt dyre navn og ære», leste prosten
fra Salme 103 og knyttet noen ord til denne.
Etter bevertningen ble ordet gitt til fru Fougner som med alvor
og skjemt kåserte om opplevelser i Kragerø som unge prestefolk.
«J eg var dengang bare 23 år. Fougner ble ordinert 8. august 1936, og
vi ble her i 16 år.» Fruen nevnte de dårlige tidene da kommunen
bevilget 100 kroner til forbedringer i presteboligen.
Hun kom inn på krigsårene med de kalde vintre og fredsdagen,
uforglemmelige minner. Den 17. april 1940 gikk de isen til Skåtøy
kirke. Og pinseaften, samme år, den 11. mai ble vår datter, Kari,
født på Marienlyst, og hun mintes den hjertens gode «Østtveita»
som tok imot og sa: «No byrjar Kvitsundhelga». Og søster Dina,
kan dere huske henne? Hun sa: «Det ble en pige».
Nå er Kari lærer for sykepleierelever, og sønnen, Ole Thorstein,
er prest i Trøndelag.
Kragerø hadde dengang 4000 innbyggere, og Ivar pleide å si: «På
de 16 årene har jeg døpt %, vidd % og begravet %.
Så kom fredsdagen 7. mai 1945. Den dagen skulle Fougner tale i
øyas misjonsforenings møte. Ivar fikk ikke sagt et ord av bare
bevegelse.
Fru Fougner kom inn på et prestepars mange gjøremål også
utenfor kirken i kristelig foreningsliv, prestens omgang med konfirmanter,
gymnasiaster og sjøfolk, skolestyremøter og mottagelser
og møter i prestegården. Mange predikanter besøkte byen, og
de tok gjerne inn til oss.
Fra presteboligen minnes jeg stuene med veggmaling og gardiner,
bryggen og gårdsplassen hvor det stundom vrimlet av rotter,
trafikken på bysundet, og fjorden i måneskinn, og minnes turene
til Storkollen.
Stundom kåserte jeg i foreninger og jeg skrev prologer, helst til
jubileer. Flere ganger holdt jeg taler til barna 17. mai, og har alltid
elsket å gå i festtog. Etterpå samlet vi oss i kirken til gudstjeneste.
Vi takker Gud for samværet med dere alle. Fru Fougner avsluttet
med å lese noen vers: «Avreisen fra Kragerø». Siden leste hun en
del dikt som hun selv har forfattet.
To ganger underholdt Imi Bjørntvedt og Arne Kvellestad med
vakker musikk, et hyggelig og festlig innslag.
118
Siste taler var Ivar Fougner. «Det var så morsomt å komme hit,
hyggelig å se byen igjen, gå i gatene og treffe kjentfolk. Alt i byen er
så velstelt og trivelig. Vi opplevde harde tider her, særlig da krigen
kom, og nå er det gått 23 år siden vi flyttet herfra».
Siden kom Fougner inn på Salmenes bok fra nr. 120, som handler
om festreisene, sangen og festlekene som folket jublet og gledet
seg over på veien opp til Jerusalem, noe som var forbundet med
både slit og svette.
Men det som gjorde alt så tindrende morsomt var reisefølget.
Noe av det samme oppleves i dag, dette med reisefølget, og den
Herre Kristus er målet.
Ingen har i dag grunn til å klage over at husandakten står tilbake.
To ganger daglig har hjemmene andakt i stuene gjennom NRK.
Ungdomsarbeidet er på fremmarsj. I Olabukser kneler de unge
ned ved alteret og tar imot nattverden, det ene knefall etter det
andre. Det føles som en sang fra festreisene.
Du skal aldri sette grenser for hva Gud kan. La dette være en
hilsen til menigheten i Kragerø.
Prost Feen rettet en hjertelig takk til begge kåsørene, fru Bjørntvedt
og Kvellestad. Dere er velkommen igjen!
Til slutt lyste prost Feen velsignelsen over forsamlingen.
Sogneprester tar avskjed
Og en historikk om de prester som har vært i Skåtøy siden kommunen
ble skilt ut fra Sannidal i 1877
I kirkeboken har hver av prestene skrevet noen ord før de forlot
sognekallet, og på bakgrunn av dette kan man tegne et bilde av de
prester som har virket siden 1877.
Den første sognepresten var Nikolai Lauritz Foog, 1877-1886.
Under et opphold i Tyskland mottok han sterke inntrykk av et
ekte, rikt og fruktbart kristenliv, og fra den tid ble prestegjerningen
livsmålet hans. Jeg takker min Gud for den glede denne
tjeneste livet igjennom har bragt meg. Måtte den ikke ha vært
forgjeves.
Andreas Myhre 1886 til 1901 da han søkte avskjed på grunn av
sykelighet. I hans tid ble kapellet på Levangsheia bygd.
Om Peter Waage Eriksen, 1902-1909, er notert at han valgte
119

I I
I
I
II
I
teologien for å bli et bra menneske - en god kristen. Av økonomiske
grunner så han seg nødsaget til å søke seg bort fra dette
interessante og behagelige arbeidsfelt og den velvillige og overbærende
menighet. Gud velsigne Skåtøy menighet.
Aksel Gran, 1909-1921, kom fra Nes på Romerike og fant forholdene
her så helt anderledes. Den omstendighet at jeg liksom de
tidligere Skåtøy-prester har bodd i Kragerø, har gjort at jeg ikke
ved daglig omgang har kunnet følge med og bli kjent og knyttet til
noen enkelt krets i menigheten, men jeg har hatt så mye lettere for
å treffe og komme uti blant den hele menighet o g komme den nær.
Lars Bakke Asbjørnsen, 1929-1937, kom frå Frøya sognekall, og
gjennom sin prestegjerning der hadde han mottatt sterke inntrykk
av fiskeribefolkningens slitsomme liv, og disse inntrykk arbeidet
videre i bevisstheten etter at han kom til Skåtøy - og resultatet ble
en bok: «MedStormseil». I Skåtøy møtte jeg en strevsom befolkning
og ble over alt møtt med velvilje og takknemlighet. Særlig
sommerturene i den vakre skjærgården står som lyse minner, men
også vinterstormene. Arene der vil bevares i erindringen med takk
til en god og trofast menighet.
Karl Grønhaug, 1938-1948 var først hjelpeprest i Flekkefjord og
lærer i kristendomskunnskap ved den høgre skolen der, - rike
læreår. Amundsen mintes Grønhaug som en ydmyk Herrens tjener,
som ikke sparte seg for noen anstrengelse for å komme ut til
bygdefolket med evangeliet. I en del år var han skolestyrets formann
og meget interessert i skolen.
Og etter Grønhaug kom Frøyland. Presten har mange gjøremål
utenom det å være sjelesørger, redaktør av menighetsbladet «Kom
til kirke» et arbeid som han har stått alene om, dernest kasserer og
regnskapsfører for fire forskjellige kasser i menigheten har skaffet
ham mye ekstra-arbeid og summene har vokst til ca. 30 tusen
kroner pr. år.
En stor dag for menigheten på Levangsheia (1974)
Menighetsrådsformannen: Mye å takke Knut Levang for
Søndag var Støle kapell fullt besatt og en mengde barn var møtt
frem. Res.kap. Kvarstein preket og Anite Bustnes satt ved orgelet.
Det var ofring til Israelsmisjonen og barnedåp. Etter denne overrakte
menighetsformannen fortjenstmedaljen til klokker Knut
Levang. Siden var det kirkekaffe, og deretter talte ordfører Thor-
120
leif Knutsen, skolesjef Tobias Gausdal og presten som avsluttet.
Fra prekestolen talte presten over følgende: «Se - din konge
kommer til deg.»
Presten innledet med kong Haakons inntog i 1905 da han steg i
land med sitt følge på Honnørbrygga med kronprins Olav på armen,
og han dvelte også ved de kongeliges ankomst den 7. juni
1945. Ved begge anledninger ropte folket: «Hurra!» og røde løpere
var lagt ut. Det gikk et velkomstbrus gjennom byen og landet.
Omtrent det samme ropte folket for Jesus, under inntoget til
Jerusalem, og kalte ham: «Kongenes konge.» - men hans opptog
Knut Levang i Støle kapell
der han vandret så
mangfoldige ganger inn
og ut ved nær sagt alle
anledninger. Levang var
en utmerket lærer og meget
velskikket for klokkeryrket
avholdt blant folk
på «Heia» og utenom. -
Hans tjenestevillighet er
et av hans særpreg.
Søndagen i 1974 da Levang
fikk Kongens fortjenstemedalje
som klokker
i 50 år i Støle kapell
Va?' en stor høytidelighet.
121

I
I I
I
I I
, I
i
Fra prekestolen talte prosten over dagens tekst fra Joh. evg., kap.
15 fra vers 26: «Når talsmannen kommer som jeg skal sende dere
fra Faderen, sannhetens ånd, som utgår fra Faderen, og at deres
glede kan bli fullkommen» . En formaning til innbyrdes kjærlighet,
verdens håp.
«Dette er mitt bud, at dere skal elske hverandre, liksom jeg har
elsket dere».
Apostlene fikk den oppgave å være vidnesbyrd for all verden om
hva Jesus Kristus, verdens frelser, hadde gjort her påjord. De fire
evangelier og apostlenes gjerninger taler igrunnen om det samme.
Kirken og menighetens oppgave i dag er også den samme. Vi må
bygge på apostlenes grunnvold.
Apostelen Johannes vant frem til et klarsyn og formulerte korte,
innholdsrike setninger om dette, og Guds folk i dag skal bringe ut
over verden dette gode budskap om Guds store kjærlighet, han
som har gitt oss det udødelige evige liv - det fullkomne som skal
leves på den nye jord.
«Det evige liver i hans sønn. Den som har sønnen har livet», sier
Johannes.
Jesus Kristus er stamfaren til den nye ætt i verden.
I dåpen blir de små innpodet i ham. - Det samme skjer i forkynnelsen
og lesningen av Guds ord. Det skal knytte oss fast til Jesus
Kristus så vi vokser i troen og kjærligheten.
I nadverden knyttes vi til ham, som grenene til vintreet, og
her kommer Jesus Kristus med syndsforlatelsen. Hvem andre kan
hjelpe oss i den siste stund?
Alle trenger vidnesbyrdet om ham som er verdens frelser og
Herre - det største av alle goder.
Mange hører, men har så vanskelig for å tro. Jesus taler også den
tids motstand av de onde makter.
Men talsmannen skal hjelpe dere. Gud vil fremme sitt rike. Anden
skal forklare og hjelpe oss å tro.
Prostens avskjedsord
Da dette er den siste offisielle gudstjeneste her, føler jeg trang til å
si noen takkens ord. Det har vært lett å stå på denne talerstol,
særlig når kirken var fullsatt.
Det skyldes at jeg har hatt trofaste tilhørere og medarbeidere,
menighetskjernen har vært god.
J eg vil takke for at dere har tatt imot vidnes byrdet, det har vært
vekst i menighetslivet. I den siste tiden har det vært stor oppslutning
av ungdom - noe som har vært meg til stor glede.
I de 21 år jeg har vært i Kragerø har det aldri vært noen strid eller
124
kamp, men et godt samarbeide. Jeg vil takke prester, klokkere,
organister og kirketjenere.
Likeledes viljeg takke menighetsfbrmenn og menighetskor. Jeg
vil ønske alt godt for Kragerø menighet og den nye prest som snart
kommer.
Gud velsigne Kragerø menighet.
Rik minnehøytidelighet på Langøy kirkegård
Sigvard Strandsted ga en interessant oversikt over kirkegårdens
historie August 1963
Til denne anledning møtte det opp sist søndag ca. 60 voksne mennesker.
Kirkegården var vakkert stelt, beplantet og ryddet, og
Sigvard Strandsted har vesentlig æren av dette. Etter et vers av
innledningssalmen: «Kirkegård du ligger rolig», ønsket Strandsted
velkommen.
Journalist Sigvard
Strandsted (1887-1969)
vokste opp på Langøy. I
ung alder slo han inn på
journalistikken og ble en
kjent pressemann både i
N orge og på kontinentet.
Under begge kriger var
han utenlands. I den siste
oppholdt han seg i Berlin
ble sendt i konsentrasjonleirer
i nesten 5 år
(Han satt inne i 5julekvelder).
Leiligheten og alt det
han eide ble han plyndret
for. Etter krigen slo han
seg ned på Langøy og
bygde seg hus.
Journalist S. Strandsted
var enfiittig bidragsyter i
en rekke aviser. I 1959 ble
han valgt inn i kommunestyre.
125

Skjærgårdshistorier
A V BJARNE MOE GUM0
HEFTE
4
BIBLIOGRAFISK FORLAG

Litt av hvert
fra Kragerø og
Skjærgården

Innhold
Forord.. . .................................... 5
Utbytterikt og interessant skogkurs avviklet
i Sannidal (1969) ........ . : ......... ..... . .... 7
45 000 sauer i fylket - beite til 80 000 ...... .. . 10
60 mann på kappe og tømmerkurs i
Sannidal (1973) . .. . . .. . . . . .. . .. . .. . . . .. . . . . . .. 11
Vellykket skogdag i Mørkvikskogen . . . . . . . . .. 13
Et «Askeladd»eventyr ... ... ........ . .. . . .. . .. 15
«Skjærgården i Skåtøy noe av det vakreste jeg
har sett . . . ............ . .... ... . .. ....... .. .... 17
Rosen som ble ribbet av skjebnens stormer.. 21
Per Kvernkilen gifter seg. .. .... ....... ..... .. 25
En svartjulaften i småbyen......... . .... .. ... 31
Julekveld fra de brede bygder...... ..... . . . .. 35
40 000 krigsfalne er flyttet og gravlagt
i norsk jord siden 1949 ........ . .. . ..... .. .... 38
Skåtøy gullkonfirmanter i festlig samvær
i helgen................ .. .................... 40
Hesteprat i Farsjøgrenda .. .... ... .. .. . ....... 42
Paddy - bare en hund - og som vi aldri kunne
glemme .... . . .. . .... . . . ... ... .. . ... ....... . .. 44
Spredte trekk fra 20-års samvær med
skuespiller Egil Eide .. . .. .. . . ........ .. ...... 48
Vertsfolkene på Portør Pensjonat satser
på forlengelse av sesongen .... . . ....... . . .. . . 54
Ingen raknende tråd etter skreddermester
Anders Vestøl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 56

En bytur for 100 år siden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59
Minner fra de magre år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 64
Kjeholmtragedier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65
Da Langøyfolket lå værfast i Kragerø både
julaften og 1. dag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76
Mathilde Sivertsen på juleinnkjøp i Oslo .. ... 81
Fattigdom, overtro og sådant mere .... . ...... 85
Diplom fra Sjøforsvaret til 4 kystvakter i
Skåtøy... . ....... . ...... .. .. . ........ . .. .... . 88
Skiveteranen Ivar Brødsjø begynte med vidjebindinger
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 90
Rødsten Knutsen med interessant
program i Turistforeningen. . . . . . . . . . . . . . . . . .. 92
Kragerøskjærgården sett og opplevd gjennom
kamera. . ..... . ... . ... . ......... . .. .. ... . . . ... 95
Musikkandakt i Skåtøy kirke tirsdag . . . . . . . .. 97
Kragerø Damekor med konsert i Langsund .. 98
Gumø Sanitetsforening gir 3703 kr. til
Kragerø Sanitetsforening ......... . ...... ... .. 100
Kveldstreff i Skåtøy kirke 1978 .... .. ... .... .. 101
Fest på «kjerka» ... .. ... . .. . . . .. . .......... . . . 102
Fra eldretreff på Skåtøy . ... ... . ...... . ....... 103
Fin fest i Frelsesarmeen i Kragerø ........... . 104
50 år gamle minner friskes opp ..... .... ...... 105
Trekkspillkongen Harry Syvertsen fyller 75 år 109
Fra Årsfesten i Skåtøy Bonde og Småbrukerlag 110
Skåtøy Bonde- og Småbrukerlag er 40 år . .... 112
Jubileumsfest i Skåtøy Bonde- og Småbrukerlag.
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 113
95 år siden Martin Dybvik slo G.von Krogh
på «skeiser» i 1884 ....... . .. . ...... ... .. . ... . . 115
«Pressens Skogdag» en mandag i september
1972 ble ledet av skogsjef Sigmund Haave
med eksperter fra stat og fylke .. . ......... . . . 117
Om kvinneåret og høstens kommunevalg i 1975 119
Har arrestanten penger så la ham betale
skyssen . .... . ....... . ...... . ........ .. 122
Forord
Nå er vi snart ved veis ende med defire hefter. Da vi startet ifjor,
kom det noe brått på meg . .. uten omtanke . .. tok jeg oppgaven
nærmest på sparket (farlig). Jeg ble så begeistret for superjournalist
AlfMalmbergs nydelige, illustrerte hefte at jeg gikk like på sak.
Min «Kongstanke» i 1979 ble å gi ut bok.
Da v i har mange tusen jord- og skogeiere i Telemark, innledet jeg
med stoff fra kurs, møter, skogdager både lokalt og på fylkesplan,
nevner også litt om sauebeiting i løvskog .
Billeangrep og krigen mot de småfarlige" kryp skriver jeg lite om.
Bare nevner at skylden for den store ulykke på granskogen, må
vel skogeierne for en stor del ta på seg «sjøl», - komentarer overflødige.
l bind 4 omtales mangt og meget (litt av hvert). Hensikten er
å kapre flest mulig lesere. Vi har tatt med alvor og skøy, skjemt,fra
julehelger, bytu rer, tragedier, fattigdom og overtro, diplomutdelingen
til fire mannskaper på Gumøy-Knutens Signalstasjon like
før den ble nedlagt.
Vi har fått med: «Minner fra de magre år», kåserier, musikkandakter
i kirke og bedehus, årsmøter og 4H-fester på Skåtøy, skeiseløpetfor
95 år siden, Kragerø Damekor på konsert i Langesund, og
vi må ikke glemme «Kvinneåret» ved høstens valg i 1975 m.m.
Tillegg: Ved høylys dag, eller helst i lange netter, tenker vi eldre
på hva folk måtte slite med ti timers dag for kr. 2 pr. dag omkring
1900 og etter"
Hver fredag fikk de ukelønn "- en 10-kroners-seddel + en 2 kroning.
Har du hørt om de tre mann som rodde sammen til Tåtøy på
sagbruk eller en hogsteplass . Det var enf redag, og en av dem hadde
ikke mat (niste) i tina. Mannen var stolt og ærekjær og la en flat
stein i tina, så kameratene ingen ting skulle merke at han var
matløs, når de sendte tinene i land ved fremkomsten?
Kragerø, mai 1980
Bjarne Moe Gumø.

Utbytterikt og interessant skogkurs avviklet l
Sannidal (1969)
Tre eksperter i fylket har i februar holdt en rekke teoretiske kurs
for skogeiere i Telemark. Torsdag og fredag besøkte de vårt distrikt,
og fremmøtet begge dager var over all forventning.
Torsdag kveld møtte 88 deltagere på Sanitetshuset i Kil. Formannen
i Sannidal skogeierlag, Konrad Sunde, ønsket velkommen
og rettet en spesiell hilsen til fylkesskogmesterene K. Hvila og
Thorleif Omtveit og konsulent Odd Sviland, trygdeassistent Terje
Graathaug fra Bø sørget for kveldens siste og festlige kåseri over
Einar Skjæraasens liv og diktning.
Herredskogmester Vibeto var selvsagt med, og begge dager var
det sørget for god bevertning.
Den første kvelden rakk ekspertene, de tre første, bare å innlede,
neste dag fortsatte de med samme emner.
Insekter i skogen
Sunde ga først ordet til fylkesskogmester K. Hvila. Hans emne var:
«Insekter i skogen». Det finnes 53 arter som legger seg på trærne,
noen til nytte, andre til skade.
Enkelte ødelegger blomster, frø, blad eller barnåler, går løs på
røtter, tømmer og materialer.
På fargelagte lysbilder så en insektenes herjinger i sevjelaget
under barken, og vi hørte om egglegging og larver som eter seg
ganger langsetter eller på tvers med sideganger. - Også de voksne
og kjønnsmodne gjør ubotelig skade.
Etter tørke, vindfall, snøbrekk eller brann; må man straks rydde
opp før disse kryp får satt seg fast, og helst sette igang planting.
En fikk informering om sprøyting og annen forebygging. I USA
har man tatt biologisk bekjempelse i bruk.
7

Norge efeksporUand
Harald Vlbeto introduserte skogkonsulent Odd Sviland, som hadde
emnet: «Nytt fra Tømmersalgslaget». Sviland innledet med at
for første gang var det ikke blitt fastsatt noen tømmerpriser og flere
uheldige omstendigheter har inntrådt. Lave konjunkturer på verdensmarkedet
har en fått føling av, særlig for papirindustrien med
dårlig avsetning og lave priser.
Når det gjelder cellulose, er Norge et eksportland og kan føre ut
ca. 50 %. Sviland så ikke så mørkt på forholdene og trodde det ville
rette seg etter hvert.
Den situasj on vi er oppe i har tvunget frem rasj onaliseringstil tak,
rimeligere hugst- og driftsutgifter, idet man slutter å barke og
maskinene blir større så en kan drive med fremkjøring i hele lengder.
Arbeidssituasjonen i skogen ser heller ikke lyse ut. Han fryktet
ledighet. - Han talte for at det måtte settes igang kurs for skogs ar-
Som pensjonist deltar skogmesteren ivrig i kampen mot binene,
deltar på skogdager og er sterkt engasjert på Jomfruland som er
blottet for granskog. Skogmester H. Vibeto er også ivrig jeger.
8
beidere og lære dem tynning og stell av ungskog, holde dem i
arbeide kommende sommer.
Thorleif Omtveit holdt et lysbildekåseri om stell av ungskog og
fortsatte de to-tre første timer på fredag der 40 deltagere møtte.
Taleren forklarte om bruken av ugrasmidler i ungskog og plantefelter.
Mekanisk rydding faller kostbar da en må fare over to ganger
årlig.
En billigere metode er sprøyting, og han nevnte en del godkjente,
ufarlige preparater. Ryggtåkesprøyting er mest brukt, men det
sprøytes også fra helikopter. 100 000 mål sprøytes til hvert år. .
Flekksprøyting i feltene, stubb-behandling og huggssprøyting
var nok ukjente saker for de fleste, mye nytt og interessant stoff ble
forelagt.
Det vekslet med spørsmål og innlegg fra salen. Fylkesskogmesteren
ville gjerne høre andres erfaringer.
At det vrimlet av småfugl som så ut til å stortrives i nysprøytet
kratt, hørtes noe merkelig ut.
Omtveit presenterte et overveldende stoff, og til slutt forærte
han alle deltagerne et hefte på 34 sider «Stell av ungskog» ..
«Danse mi vise, gråte min sang»
Torsdagskveldens festprogram hadde den unge bøhering, trygdeassistent
Terje Graathaug med sitt kåseri om Einar Skjæraasen,
som ennå ikke har fått noen plass i litteraturhistorien.
Graathaug fortalte og deklamerte på en ypperlig måte, viste fargefilm
og hadde mye stoff på lydbånd til avveksling. En ble sjarmert
av Skjæraasens betagende opplesning og av Erik Bye som
foredro noen av hans viser.
Den avstengte Trysilbygda med de endeløse skogene, elva, folket,
hele naturen har preget hans diktning, de vanskeligste problemstillinger
klarte Skjæraasen å løse ved enkle dikt.
Suset fra skogene, opplevelser i hjemtraktene var med å utløse
hans dikterbegavelse. Hit lengtet han alltid fra bylivet.
Han var den eldste av åtte søsken. Middelskolen tok han på
Rena. Etter endt handelsskole i Oslo ble han ansatt i bank. - Ingrid,
sin kone, traff han i 0sterdalslaget.
Respekten for de gamle - arven - og ærefrykten for livet betydde
mye for Skjæraasen. «Du skal itte trø i graset!» Engang sa han til en
venn: «Det er ingen som har betydd så mye for meg som bestefar».
Hans første dikt kom ut i 1938 «Refleks». Gjennombruddet hadde
han i 1941, «Tvil og Mørke».
I 1947 kjøpte han gård i hjembygden. «Herfra drar jeg bort med
9

fugletrekket om høsten. I 1965 ble han alvorlig syk. Da kom:
«Sanger i September». Hans siste var: «Bumerke» - en vakrere
etterskrift kunne han neppe få. Det er kommet ut 100 viser fra hans
hånd.
I mars 1966 døde han, så alt for tidlig. «Danse mi vise, gråte min
sang» kan stå som eksponent for hans produksjon.
Med velvalgte ord takket Konrad Sunde ham for den flotte fremførelsen.
45 000 sauer i fylket, men beite til 80 000
Skogsjef Sigmund Haave taler:
Kombinasjonen sau, skog og beite er blitt en nytenkning. Etter
hogst kommer gras og lauv fort opp som krever en kulturgjeng.
Her kan sauen være med og gjøre et meget godt arbeide ved å ete
opp gras og lauv som tyner de små planter, lauvbuskene bør ikke
være over meteren, helst under. Har den for lite å gå på tar den bar
og bark> vanedyr som den er. Det er meget viktig at sauen fores
godt om vinteren.
Fortjenesten på sauehold er ingen gullgruve. For å tjene 25-30
tusen kroner i året må en ha 150 sauer. Som avlsobjekt ligger sauen
godt an og en må satse på kjøttfulle dyr og førsteklasses værer.
Dalasauen passer besfi skog> spelsauen trives best til fjells. Hus
til sauer kan være enkle. De kan gjerne gå ute med klipping hver
vår. Bedre for kaldt enn for varmt.
Fylkesskogsjefen fortsatte. Han slo med en gang fast at
skogbruket har ikke imot sauen som er et kravløst dyr.
Haave talte om skogsdrifta i Telemark gjennom de siste år og
viste til statistikk. - Siden 1964 har prisene vært fallende mens
driftutgiftene har steget for hvert år, nettoen blir stadig mindre.
Uheldigst stillet er de som må leie bort all drift. Derfor selges det
mye på rot.
Haave understreket at eierne må prøve å gjøre mest mulig selv.
Da blir skogbruket til betydelig støtte på tross av fallende priser, og
slipp sauen til.
I de siste år er det blitt en revolusjon i skogbruket. Fløtingen
nedlegges, det er slutt på vassdragsleveringen, og jernbanen spiller
en beskjeden rolle, dessverre.
Til slutt nevnte Haave at det står altfor mye gammel skog i
Telemark. Det må fornyelse til, det gjelder særlig for gran. Hogg
10
mer for etterslektens skyld. Skogsjefen understreket nytten med
en driftsplan. Det viser seg at de som har plan driver 100 % av det
som driftsplanen tilsier.
En stor honnør til dem, for som regel steller de også godt med
sin jord.
Blesvik snakket om det minkende kutall og roste dem som fortsatt
drev med fjøsstell. Mange steder står gresset uslått, med tomme
fjøs og god plass for sauer. Han mente det var best med fellesbeiter.
Vibeto fortalte fra en Bamble-gård hvor skogen var helt nedhogd.
Eieren gjerdet inn og slapp sauer der, og plantene trives.
«Uten sau, ingen skau», mente bonden. Det var også herredsskogmesterens
erfaring. Spire betingelsen blir bedre der sauen
tråkker og lauet blir borte. Sauen gjør ingen skade, tvert imot.
Vibeto viste frem plansjer om hogstkvantum og planting i Sannidal
som var meget illustrerende og skogsjefen ble meget begeistret:
«Dette får du vise om igjen for en større forsamling.»
Kaffen og røyken var god> og det var også farvefilmen fra Vestlandskysten.
Fantastisk å se og høre om det arbeid som der utføres,
en historie for seg.
60 mann på kappe og tømmerkurs i
Sannidal (1973)
Eksperter kåserte over nye tømmerpriser og de nye regler for måling
Forleden møtte 60 skogeiere på Mo skole for å få orientering om
årets tømmerpriser, de nye måleregler samt riktig kapping av de
forskjellige sortimenter.
Skogbrukssjef Odd Sviland representerte tømmersalgslaget,
Hans K. Elnæs og Olaf Gudbrands møtte fra tømmermålingen.
Etter bevertningen ble det utenfor vist riktig kapping etter «alle
kunstens regler» av et parti tømmer fremkjørt av Thomas Wastøl.
Formannen i Sannidal skogeierlag Aslak Lofthaug, ønsket velkommen
og ga ordet til Odd Sviland som med en gang slo fast at
etter ca. 10 års stagnasjon, har vi nå fått en solid prisøkning på
tømmer, og særlig på gode sortimenter- fra 16-17 prosent til 30-44
prosent og helt opp til 55 prosent (finer) - en gjennomsnittsstigning
på 30 prosent. .
Sviland trodde prisene ville holde seg fremover, for det er stor
etterspørsel (særlig av skur) også utenlands. Han mente at det
11

heretter blir mer bruk for trelast til bygging av hus. Folk er lei av å
bo i de store blokker.
- Sett igang mye hogst i vinter, sa Sviland. - Enda har det vært
lite fart i skogstrafikken, merkelig nok.
Når det gjaldt de nye kapperegler, så må man sette seg grundig
inn i disse, fordi det er så stort sprang i prisen mellom de forskjellige
sortimenter.
En må kunne kvalitetskrav og målere gler før kapping foretas og
tømmeret må legges riktig ut. Det gjelder å få mest mulig skur og
prima, for sulfat og sekunda er dårligere betalt.
Man må også huske på at største tillatte diameter for skurtømmer
er 55 cm på bar ved, skjønt enkelte kjøpere har gått med på å ta
imot skurtømmer med max 64 cm.
Det store «Sokna-bruket» ved Svenskegrensen, kan i år ta imot
et stort kvantum skurtømmer fra vårt distrikt, og kontrakt er sluttet.
Foredragsholderen brukte tavle og kritt eller hengte frem kart
hvor tømmerslag, priser m.m. var flott illustrert.
Neste taler, Hans K. Elnæs, delte ut de nye måleregler, de gamle
av 1952 skal gå ut. Elnæs kom også inn på nødvendigheten av å
kunne det nye reglementet, ellers kan en gjøre store bommerter.
50-100 kroner kan tapes fort vekk. En kan kappe slik at stokken
blir kassert, hvis den ikke holder kravene. Det samme risikerer
man hvis en ikke kvister ordentlig.
Han kom inn på dimensjoner- minste lengde 6 m, toppmål 3 cm,
største toppmål 40 cm i diameter, og tok for seg feil ved virke som
betinger vraking etter reglene, videre kom han inn på de 3 slags
råte og lagringsmåter, de 3 slags kvist, friske, tørre og råt, og hvordan
man vurderer disse feil for tømmerslagene: Spesial, prima og
sekunda.
Aslak Lofthaug takket foredragsholderne og snart sto vi ved
tømmervelta i tett snøvær et par timer og fikk en grundig informasjon,
først teori inne, og nå praktisk ute. Interessant var
det, men vanskelig å følge med.
Det var Elnæs som hadde ledelsen. Stokkene ble både snudd og
beskuet. Mange kommentarer falt av både lægd og lærd, som
fikk en mengde spørsmål å besvare, like så mange som inne i
skolestua.
Det lå et pent parti tømmer foran oss (stort bruk iblant), men
målerne fant snart ut feil av mange slag, foruten de allerede nevnte
både tennar og krok. Bare noen få stokker målte til stolper og
prima. En hadde inntrykk av at mange syntes kravene er store.
De nye måle- og kapperegler byr på store problemer for skogeierne
i tillegg til dem man har fra før.
12
Vellykket skogdag i Mørkvik-skogen
Finbo Ellegård ble best i tevlingen og fikk et aksje i vandrepokalen
for 1 9 60
Skogdagene i distriktet er blitt svært så populære. I fjor hadde vi
en gild tur til Surtebogen på Rønningen gård i Bamble. I sommer
har vi hatt to skogdager i Kjølebrønd, den første hos G. Bråten og
siden hos Skarvang i den store Mørland-skogen.
Torsdag hadde Skåtøy skogeierlag en gild skogdag hos Anders
Mørkvik, ledet av herredsskogmester Vibeto, og det møtte 36 deltagere.
Klokken 10 begynte dagen med tevling. Hver deltager fikk et
skjema med 10 spørsmål, og på runden gjennom skogen passerte vi
5 poster. Ved hver post sto en kontrollør. Tevlingen tok ca. to timer,
og deretter ble deltagerne budne inn i Fossing nyoppførte, vakre
bedehus. Der ønsket formannen i skogrådet, Knut Svarttjendalen,
velkommen, og etter sangen «Mellom bakkar og berg» servertes
deilig kaffe og smørbrød, kaker og mineralvann. Det smakte fortreffelig.
Dernest gikk vi samme runden gjennom skogen igjen, og stoppet
ved hver post hvor vi fikk de rette svarene. Det ble forresten
mange raster på annen runde.
John Ellegård fikk
kniv i oppmuntringspremie.
13

Finbo EUegård med sin selvgjorte vedkløver jobber ogsåjor andre.
Ved post 2 nevnte Vibeto at plantefeltene ikke må være for små,
helst ikke under 4-5 mål, skjønt staten gir tilskudd ned til 2 dekar.
Om litt kom vi til en myr på 4-5 mål, og 'her ble det litt samtale.
Myra var treløs og må grøftes.
Her bør en ofre litt fullgjødsel, mente herredsskogmesteren, ca.
50 kg på målet. Slike myrer reagerer voldsomt ved gjødsling, en vil
straks se gode resultater og bjerk og gran vil snart vise seg.
Grøfte-kastet virker også som gjødsel når den legges utover. Det
går også an å legge ut torver med 1,5 meters avstand. Med fullgjødning
må ikke komme i berøring med planterøttene. Den må
strøs rundt, en skje til hver er nok.
Vi passerte flere fine felter med ungskog, hvor særlig gran rådde
grunnen med løvskog innimellom.
- Her harjeg rendtpå skøyter, sa eieren. For 35 år siden tok jeg til
å rydde og grøfte. Det sto noe lauvkratt her den gangen.
- Her har vi et glimrende eksempel på hva særlig grøfting kan
utrette, sa Vibeto.
Etter å ha passert den første myra, kom vi inn i et nydelig felt med
ung gran-skog, med høye kvistfrie bjerk- og furustammer mellom
granene, enkelte trær dominerer mer enn godt er.
For 30 år siden la eieren grøft gjennom terrenget. Den var 1,5
meter dyp, 1 meter bred og 666 meter lang, og hvert eneste spadetak
tok han alene. .
14
I alt har eieren grøftet 2,5 km grøfter i sin skog, og strevet hardt
med veibygging.
- Her har Mørkvik gjort et utmerket arbeid, sa Vibeto. - Det er
skjelden å se noe lignende, men hva vil dere gjøre heretter? Bjerka
må vekk, gjerne med en gang, og de andre trær som raker for mye
over. Det gjelder å få frem en jevn bestand.
Ved 8. rast fikk vi en demonstrasjon av Knut Asbjørn Skarvang
med en rydnings-sag. I dag hadde han kniv på, og den tok småkrattet
feiende flott. I Sannidal har de to mann med hver sin sag for å
hjelpe eierne med å rydde flater.
Ved siste post sto det nummer på 54 trær, og her gjaldt det å
tynne riktig. Etter fasiten skulle 22 trær tas bort. Det siste opplegget
var sikkert det mest lærerike under tevlingen, og at det her
utspant seg en del debatt sier seg selv.
Siste post på programmet var en demonstrasjon med en 6HK
motorsag av O. Rønningen, Vadfoss. Hanjonglerte med den sagen
så det var en lyst å se. Det gikk så lekende lett.
Mange fikk prøve den, og en stor tørrgran falt på få sekunder.
Til slutt samlet deltagerne seg i bedehuset hvor premieutdelingen
fant sted.
1. Finbo Ellegård . . . . . . . ... .. . ..... . . .. 62,5 p.
2. Per K. Gumø .. .. ....... . .. . .. . ...... 59,5 p.
3. Lars Halsen . .. ..... . . . ...... . . ..... . 57,0 p .
4. John Frøvik ..... .. .. . ............ . . . 56,0 p .
4. Odd Pedersen . ..... . . . . . ......... . . . 56,0 p.
5. John Heistad . .. . ... ....... ... . .. . . .. 54,6 p.
5. Th. Johan Brekka ... . . ........... . .. 54,6 p.
Under 18 år:
1. Paul Laagasken
Finbo Ellegård fikk en aksje i vandrepokalen for 1960.
Et «Askeladd»-eventyr
Får lyst til å innlede med å sitere Hermann Wessel: «Jeg kan ikke
holde meg for latter»! Tenk at Gumøy (og Langøy) er kommet så i
rampelyset grunnet hyperittforekomster og planer om stordrift,
kretser hvis befolkning gjennom generasj on er har levd på skygge-
15

Marie og Knut F. Gumø som drev Sveivdok bro 3 på østre Gumøy i
mange år.
siden. Noen bedring ble det ikke etter at Skåtøy ble innlemmet i
storkommunen.
Jomfruland og særlig «Skåtøya» har fått million-investeringer,
mens det øvrige østre øydistrikt har ligget rent i bakevja.
Vil gjerne nevne følgende: Noen av våre besteforeldre i Gumøy
krets kostet i sin tid kretsens skolehus for egne midler, og kommunen
overtok huset i foræring. Vi skal ikke snakke høyt om hvordan
kommunen tok vare på gaven.
Da huset for noen år siden ble solgt, lovte de herrer som ledet
kommunen - muntlig - at salgssummen skulle tilfalle kretsen til
forbedring av vei langsetter øya. Ble ikke dette sagt? Summen gikk
like inn i den slunkne kommunekasse.
Om dette ble det sagt lite, for Gumøyfolk kan dette med å resignere.
Men nå trampes det hardt i klaveret. Pendelen har plutselig
svinget i mot satt lei.
For 6-7 uker siden leste vi i avisen om en kontrakt undertegnet
bare av den ene grunneier, - mens den andre som eier det meste av
Knuteheia», ikke hadde satt sitt navn under, - noe som flere merket
seg.
Det er ikke første gang folk er ute etter nevnte område. I 1930årene,
mens ingeniør Thoresen var byingeniør, fikk en av grunneierne
på Gumøy østre tilbud om stordrift, men han lot sjansen gå
fra seg.
16
Etter dette mislykte forsøk gikk de igang på Valberg «for fulle
mugger», og der har de siden drevet ut mange millioner tonn.
Det er noe som er merkelig. Eierne på Gumøy østre har ikke søkt
om å sette i gang. De har vist liten interesse. Men andre, en mengde,
i by og på land har vist seg svært så ivrige - både gjennom pressenpå
møter og i andre fora. Man sitter med inntrykk av at eierne av
«Knuteheia,> , er sjaltet ut av bildet. For en tautrekking det kommer
til å bli mellom motstridende interesser.
Det spørs om ikke Miljøverndepartementet stopper alle planer
om stordrift, - man skal være klar over at det om sommeren bor
landskjente personer i nærheten som nyter stor anseelse - og som
har makt - Hvem vet?-
Vi som er gamle og har hatt vår tid burde kanskje helst tie. Flere
av oss har vanskeligheter med å tro på de høy travende planer, selv
om disponent Berntsen lover både «gull og grønne skoger».
Flere av oss betrakter stordriften i «Knuteheia» som et «Askeladd-eventyr»
.
«Skjærgården i Skåtøy noe av det vakrestejeg har
sett»
sa Bergljot Ibsen somjerierte der 3-4 uker sommeren 1947
Gjennom hele Ibsenåret tenkte jeg ofte på sommeren 1947. Da
bodde fru Bergljot Ibsen hos oss på Rønningen Gumøy i 3-4 uker,
med sine to døtre og deres barn. Med selskapsdamen, frøken Lindemann
og hushjelp var de 10 personer.
Det var journalist Sigvard Strandsted som formidlet leieforholdet.
Strandsted hadde truffet fru Ibsen i Berlin i 1930-årene, og
hadde etter krigen hatt forbindelse med fruen.
Til å begynne med avslo vi det flotte tilbudet - torde ikke ta imot
en slik berømt dame som ved sitt ekteskap med Sigurd Ibsen
forenet Ibsen og Bjørnsonnavnet ... våre to verdensberømte dikterbegavelser.
Men Strandsted forsikret at fru Ibsen helst ville bo
blant skjærgårdsfolket og ikke på et strandhotell. Da gikk vi med
på det, spente og forventningsfulle var vi helt til ankomstdagen.
Vi heiset flagget, hesten sto påselet, og kjerra var trukket fram
for oppkjøringen av «pargas» fra brygga.
Da fru Ibsen kom oss i møte, tenkte jeg på Bjønsons dikt «Bergliot»
- datter av Haakon fra Hjørungavaag. Det var noe høvdingaktig
over henne - en BjørnsonskikkeIse?
Rittmester Tancred Ibsen fulgte sin mor og hadde en rørende
omsorg for henne og de andre. Det var interessant å møte manu-
17

skript og filminstruktøren som i 30-årene laget de mest vellykkede
norske filmer, som «Gjest Bårdsen», «Fanb> og flere.
Min kone mener at han sov i nabohuset. Hun husker at en dag
På 70-årsdagen(1939) til Bergliot Ibsen. Til v. sønnen Tancred til h.
Sigvard Strandsted.
18
kom hesten stormende ut av stallen, mens våre barn (5 og 8 år) og
Ibsens oldebarn tumlet utenfor. Da sprang rittmesteren himself
mot den, greip den i luggen og stoppet den løpske hesten. Jeg
minnes Ibsen spaserte på våre kronglete veier, og hadde spaserstokk
med sølvhåndtak. Han reiste etter noen dager. Fru Ibsen og
selskapsdamen hadde reist med buss fra Italia og gjennom kontinentet,
en anstrengende reise, som regel altfor varmt.
«Skulle vi ut et nødvendig ærende måtte vi gå på skogen», sa fru
Ibsen på sin spøkefulle måte.
Det var meningen at Lillebill skulle komme på besøk, men da
måtte en av døtrene reise til Aulestad. Ingen av dem ville reise, og
Lillebill kom ikke. Da sa hennes svigermor: «Har dere sett Lillebill?
Hun er så søt og fortryllende. Det er synd hun ikke kan
komme». Litt aven skuffelse (ikke minst for Bjarne).
Hushjelpen har fortalt at alle satt rundt frokostbordet, og når
mormor viste seg, reiste de seg opp og sto til hun hadde tatt plass.
Av barna husker vi helst fire-åringen Henrik og Elenores 15-16 år
gamle datter Berglj ot. Hun var meget pen - hadde et fint behagelig
vesen, og virket blyg.
Bergljot var med da vi kjørte inn det siste lasset med høy fra
Gangedalen - der trosten gjennom generasjoner hadde plantet
mange slags morell trær - et eldorado - men i dag er trærne utslettet
og det er slutt foryngelsen.
Henrik fulgte så gjerne med når vi beveget oss rund t i husene og i
hagen, og var interessert i husdyrene.
Om husværet var altfor trangt for en så stor og berømt familie,
klaget de ikke. Vi hadde inntrykk av at de likte omgivelsene med
gran og løvskog, og stier tråkket av hest og ku . . . og med Langårsund
like ved.
Skjærgårdsturer
Vi hadde fire slike turer med gjestene. Fru Ibsen var med på tre.
Kjøpmann Algot Carlsen hadde hytte på vår eiendom, og som kalte
seg husmann. Han stilte sin båt til disposisjon, og jeg var med som
mannskap. Bare vi to merket at båten var «innatt» en båe i et sund
ved Kjærringholmen.
Da fru Ibsen gjerne ville se huset til Strandsted, tok jeg en tur
med henne rundt Langøy. Kvelden var rå og litt tåkefull mot slutten
av turen, og fruen fikk forkjølelse, snev av bronkitt. Hun ble
sengeliggende og dr. Landaas besøkte henne to ganger - han gjorde
henne snart frisk, og hun fikk godhet for legen.
Finbo Ellegård hadde en vellykket tur med Ibsens i solgangs brisen
en dag skjærgården åpenbarte seg i sin deilighet.
19

ikke blant de vakreste han visste om. Han hadde aldri merket noe
til at han var ettertraktet.
Men når han tenkte etter ... Han hadde mange ganger kikket på
Marte. Ja, min santen - de hadde til og med gått side om side
bortetter veien et par ganger. Hun var noe nebbete i munnen, det
var så. Kanskje noe stor på det også. Hun kunne bli dyr i drift, for
det han visste.
Hva med Josefine utpå holmen? Det kunne være noe å tenke på.
Hun var mer liketil og blid av seg. Flink skulle hun også være, hun
kunne både melke og stelle dyr og hus, etter det han hadde hørt.
Om han ikke husket feil, kunne hun ikke bare strikke, men veve
også. Det kunne min santen være noe å få til kjerring, når en først
skulle gifte seg. Bare hun nå ikke ga ham kurven!
Per bestemte seg for å gjøre et forsøk. Det måtte nok bli Josefine,
eller ingen - i første omgang, da ...
Første prekensøndag staset Per seg opp og dro til kirke. Der
visste han at Josefine gjerne møtte fram. Han ville nå helst se litt
nærmere på henne før han tok det store og vågelige spranget.
J o, der kom hun til syne nede ved kirkegårdsporten. Liten og
tykk - nei lubben, mente han - det var Josefine, pertentlig og
staselig. Ja, staselig syntes han hun tok seg ut. På hodet bar hun
skaut med røde roser i. Sjal i snipp over skuldrene. Samleboken
holdt hun rett frem på magen, med lommetørkle pent sammenlagt
oppå.
Så pen og godslig hun så ut! Per kunne ikke huske å ha sett
henne så blid noen gang. Så rart det begynte å krible i ham. Det var
som det hamret i brystet, kjente han. Aldri hadde han kjent maken.
Var det slikt som skjedde når en begynte å interessere seg for
jenter, tro? Han hadde nok hørt om den store kjærligheten. Det
måtte være den som plutselig hadde gitt seg til å husere i ham. Og
nå skottet hun sannelig bort på ham. Han fikk somlet seg til å
nikke, og hun smilte til ham, så yndig at han et øyeblikk syntes at
det begynte å svimle.
Nå var han sikrere enn noen gang før i sitt liv. Josefine måtte det
bli for ham, eller ingen. Allerede i kveld skulle han ro over til
holmen og fri til henne. Det var sikkert som lås.
Samme kveld kom Per anstigende hjem til Josefine. Han var
iført kirkedressen og bar hatten i hånden. Han hilste «god kveld»,
og stol ble satt fram til ham. Han ble traktert både med skjenk og
med kveldsmat. Josefine gikk både ut og inn, stelte litt her og der
mens hun kastet varme blikk på ham både nå og da. Dette så ut til å
lage seg fint.
De gamle trakk seg snart tilbake for å gå til køys. Per fikk J osefine
for seg selv. Det ble riktig trivelig, syntes Per, med både klem-
28
ming og kyssing. I grunnen var det visst Josefine som tok initiativet.
Per svevde i den syvende himmel. Før han rodde hjem hadde
han også fått hennes «ja», så det var ikke fritt for at han syntes han
hadde hatt hellet med seg i ærendet sitt.
Da Per nå først var blitt forlovet, var han også blitt riktig forhippen
på å gifte seg. Faktisk maste han både sent og tidlig.
«Vi kan ikke gifte oss med tomme hender», sa den fornuftige
Josefine.
«Pytt!» mente Per, «vi trenger ikke stort. Har du kanskje ikke
både kopper og skjeer? Jeg har ett og annet jeg også. En seng kan
jeg snart nok snekre sammen!»
«Ja, men det skal være noe å ligge på og å ha over seg i senga
også», sa Josefine. Hun hadde det ikke så brått. Alt skulle gå rett og
riktig for seg.
Bryllupet ble fastsatt til lørdag før St. Hans, den deiligste årstiden,
med «hus under hver busk». Hun ville vies i kirken, Josefine,
ikke bare renne innom prestekontoret. Og i det stykket fikk hun
det også som hun ville.
A, du - så fin hun var i brudestasen: Svart kjole med hvit smekke
og krage, slør, og med myrthekrans på hodet. Per kunne ikke dy
seg - og hvis det ikke hadde vært for det at hun stakk albuen
temmelig ublidt inn i siden på ham, hadde han nok gitt henne en
durabelig omfavnelse da de steg inn i kirkegangen. Han måtte nok
styre seg, enda så forsmedelig det var.
Da de nådde alterringen, syntes Per det var like godt å knele med
det samme, og få det overstått. Josefine tok et kraftig tak i ham, så
han rent holdt på å ynke seg. Presten tok seg også urimelig god tid.
H va var det nå han sa? Det virket rent som om han truet og tordnet:
«Du skal forlate din far og din mor og bli fast hos din hustru.» Og
«i ditt ansikts sved skal du ete ditt brød». Nei og nei. Hva var det nå
han hadde innlatt seg på? Dette gikk for vidt. Han begynte nesten å
bli redd.
Men presten var ikke snau overfor Josefine heller. «Du skal være
din mann underdanig», sa han. Ja, så sannelig - der fikk hun sittog
det var da enda en trøst. Han lyste opp i fjeset. Han skulle nok
merke seg prestens ord. «Med smerte skal du føde dine barn»,
fortsatte presten. Da syntes Per det kunne være nok. Han ville
henne ikke så vondt likevel, når det kom til stykket. Presten kunne
gjerne bremse litt. Stakkars Josefine!
Og bryllupet ble feiret til den lyse morgen, med runddans og
springdans og med salutt fra haugen så den gamle stua knaket i
sine sammenføyninger og rutene klirret ...
Dermed var Per og Josefine kommet inn i ekteskapets trygge
havn, som det heter, og ikke lenge etter var han i full gang med
29

II
slåtten. En varm sommerdag gikk Per og slet som en tyrk, med
svettedråpene dryppende fra nesetippen. Det var forresten lørdag,
og han bestemte seg for å ta et bad nede i Kvernkilen, en riktig
storvask. Det kunne trengs. Josefine hadde for lengst begynt å
klage over svettelukten som fulgte ham i sengen. Nå skal jeg
skrubbe meg og såpe meg inn så kjerringa skal dåne av bare godlukten,
tenkte Per da han ut på kvelden ruslet ned til sjøen.
Borte på svaberget spente han av seg den gamle buksen, skjorten,
sokkene og hele stasen. Han tenkte å sette seg i sanden, der
vannet var grunt. Han kunne ikke svømme.
Nå gikk det ikke bedre enn at han gled på en stein og havnet ute i
vannet med et plask. Der lå han og kavet og gapte som en fisk på
land, men så fikk han også en «flygende start» på badingen. Forresten
var det ikke dypt. Han fikk snart fast grunn under føttene, og
så satte han seg trygt på grunt vann og tok til å skrubbe seg mens
småbølgene skvulpet omkring ham.
Med ett syntes han det var noe som begynte å lee seg under ham.
N ei, kanskje han tok feil. Det var riktignok som om det også sved,
men det var vel bare rimelig, tenkte han, at det måtte svi når baken
hans en sjelden gang kom i berøring med saltvann.
Nei, nå ble det for ille. Han fikk de stive beina inn under kroppen
, ,
---- -
Kvernkil-stua i vinterdrakt.
30
og støtte seg med begge hender for å komme seg opp. Sannelig var
det ett eller annet som klamret seg fast og fulgte med opp av
vannet! Han prøvde å slite det løs, men forgjeves. Et uhyre med
sugende armer viklet seg om ham bakfra, rundt lårene.
Per satte i et gaul og la på sprang.
«Ta det, ta det!» skrek han da han kom fram til huset, og han
veivet med armene som en avsindig, mens han hoppet omkring og
bar seg.
Først trodde riktignok Josefine at mannen hennes hadde gått fra
forstanden. Hun stod der himmelfallen på trammen, til det endelig
gikk opp for henne hva som stod på. Men da viste hun seg også
handlekraftig nok. Hun f6r inn, trev forskjærskniven, og så måtte
blekkspruten bøte med livet etter at hun hadde kuttet over noen av
fangarmene. Men Pers akterspeil var også oversprøytet med
blekksprutens væske, så han hadde lite igjen for at han hadde
skrubbet av seg noe av skitten i sjøen.
Resten av lørdagskvelden måtte Per pent finne seg i å bli skrubbet
av Josefine. Verst gikk det ut over akterspeilet. Men Per kom
iallfall den kvelden i seng så ren som han ikke hadde vært siden
konfirmasjonen, og vel så det.
Og Per tok ikke flere bad i Kvernkilen, det folk vet om. Det ble
sagt at han holdt seg til vaskebaljen på Josefines kjøkken etter den
dagen.
En svartjulaften i småbyen
Noen dager før hadde værgudene sendt snø med fint føre, men
om morgenen nevnte dag kom omslaget. Det kom et voldsomt
regnvær som varte hele dagen, kvelden og langt uti de små timer.
Så fryktelig glatt det ble på byens gater. Rett som det var gikk en
hederlig borger over ende i slapset. A fy, A fy.
Om kvelden var det fest på lokalet, og de måtte reise i båt over
vannet. Ottar Sivertsen og frue hadde bestemt seg for å reise ut og
bestilte følge med en mann som startet fra Køhlers brygge kl. 18.

\i!
"HoLd fing?'ene fra fatet! »
Kvinnfolkene vasket og tørket, bakte og stekte, brygget og ryddet
opp som skikken er. Omtrent alt i husene ble snudd eller endevendt
og fikk en eller flere omganger av klut, kost eller børste. Over
gjerder og snorer hang tepper, ryer og klær som ble banket grundig
med lime. Kvinnenelarmet og dengte løs som om de var rasende.
Fru Sivertsen stekte smultringer den ettermiddagen, og da
klokka slo 16.30 lå det på bordet en anseelig deigklatt som skulle
bakes ut og stekes. Mannen i huset dristet seg til å minne sin kone
om tiden, men hun svarte ikke et ord.
Så deilig de fettglinsende ringene så ut. Alt i ett rørte hun om-
32
kring i gryten med gaffel og fisket stadig flere av dem opp etter som
de fikk den rette brune fargen.
De er i grunnen best når de er nystekte og litt varme, men en får
aldri gjøre innhogg da, bare smake aller nådigst.
På bordet sto et velfylt fat med snesvis av ringer. Så fristende de
så ut! Av erfaring visste Sivertsen at det var best å holde fingrene
fra fatet. Se, men ikke røre. Tilla tillot ikke naskerier.
Sivertsen stilte seg opp i en krok det var fremkommelig, filosoferte
og tok omgivelsene i øyesyn. Han torde ikke ytre seg, men å
tenke kunne ingen nekte ham. I nesten en uke hadde mannen fått
altfor lite av både vått og tørt, og grunnen var ganske enkelt den at
Tilla hadde gått inn for julestrev. Han var hol og sulten der han sto,
mens han alltid de 2-3 første juledagene fikk spise og drikke ubegrenset
og vel så det. Sivertsen hadde lest om storspisere som
havnet på legevakta så tidlig som første juledag.
Ottar lurte på om han skulle foreslå en forandring, men det var
vel nyttløst.
I julen raser menneskene mot fornuften og glemmer diet og
kalorier. Det gikk et kvarter. Da kom følgende ord over Sivertsens
lepper: «Klokken 18 fra Køhlers brygge».
Når jeg er ferdig med å steke, skal jeg ha øl på flasker og korke
dem». Da glemte mannen hvem han snakket til, det sprakk for
Ottar Sivertsen: «Er du gal kjerring, du kan vel ikke rekke det?».
«Jo, jeg må ha gjort det».
Jeg skal si det ble arbeidet i Sivertsens hus i de kommende
minutter. Deigresten ble til ringer og alt ble gjemt, og ølet flasket
og korket.
Da klokken var 7 % minutt på 18 for to uvær- og festkledde
mennesker ut porten i Biørnebyen. Mannen med ryggesekk og
noteveske, kona med håndveske og mateske.
Ja visst var det farlig å gå, og så vått i gatene! Her må vises
forsiktighet! De var i tidsnød og nervøse for å falle. Da kunne en
snu. A reise til havs med våt bukse og videre sitte på lokalet i
timevis, ville være en tvilsom fornøyelse.
N ed første trappen gikk det fint. Tilla som for en mannsalder
siden var et ivrig og interessert medlem av byens dameturntropp,
hadde nok den beste kondisjonen av de to. Hun lå ca. 3% meter
foran.
Han følte seg utrygg, der han kom sjanglende etter på lange ustøe
bein som en beruset person. Da de nådde banktrappene hendte
det. Den første og lengste trappen har 20 trinn, og da Sivertsen tok
første trinnet og hadde 19 igjen bar det over ende med lynets fart,
ikke på enden, det hadde vært naturlig og mindre farlig. Han falt på
nesa.
33

Ottar Sivertsen grep fatt i rekkverket som var dekket med 1 cm
tyktislag og åleglatt, ja verre enn det. I skiterminologien har de noe
som heter aerodynamisk stil eller Finnestilen - som de snakket så
mye om for noen år siden. De som behersket denne var uslåelige på
lengdene, og de lå så på og tøyde seg ut til det ytterste.
Jeg vil gjerne se den skihopper som lå mer på enn Ottar Sivertsen
gjorde i Banktrappene på nevnte svartjulaften. Hadde han kommet
ned på beina, og var prestasj onene blitt filmet, så spørs det om
ikke Sivertsen var blitt berømt, en mann i hans alder.
Om satsen var perfekt tør jeg ikke uttale meg. Det overlater jeg til
sakkyndige å avgjøre.
Nå lar jeg Sivertsen fortelle: «Det foresvever meg som jeg først
ble løftet ca. % meter, og deretter låjeg øyeblikkelig horisontalt rett
ut eller vel så det, ikke med tuppa ned, men med hodet og venstre
arm, den høyre famlet forgjeves etter det is glatte rekkverket.
Dajeg f6r gjennom lufta, fryktet jeg både for arm- og beinbrudd,
eller det som verre er, og gruet så skrekkelig for sykebil og sykehus
nå like foran den søte juletid. Du vet tanken går fortere enn lynet.
Like før jeg tok nedslaget og hadde ca. 2 trinn igjen passerte jeg
helt ufrivillig det verste. Jeg stanget til min bedre halvdel i bakenden
...
Med masse klær og svære støvler på, veide jeg nok nær på 90 kg,
og fart hadde jeg som en kanonkule. En kommer uvilkårlig til å
tenke på Tykke Berta under 1. verdenskrig. Det snakkes så ofte om
«det svake kjønn». Etter hendingen i Banktrappene, har jeg fått en
annen mening.
Tilla sank i kne, det var alt. Ogjeg vil si med Wessel: Det skal kule
til en trønder.
Heldigvis hadde vi bare en mannlig tilskuer. Han var for oppadgående,
og på stemmen hørtes han nokså sjokkert ut:
«Hvordan gikk det med.deg?». Jeg svarte med Manus: «Det vil
helst gå godt».
Hele det lange skjelettet og alt det andre var i orden, merkelig
nok. Vesken med noteboken spratt opp i fallet, og boken for helt ut
på avsatsen, og der lå den oppslått på begge permene og like hel.
Da jeg samlet den i vesken, falt mitt øye på følgende melodi og
tekst: «Jeg kjører frem gjennom strålefryd» .
Så bar det videre, sekundene var dyrebare. En burde ha krefter
som en Harviken eller som han Myrmo under slike høve.
Om litt var ektefellen minst 5 meter foran, og jeg ga opp å henge
på. Dajeg var på tvers av det gamle posthuset, var hun ute av syne. I
det øyeblikk entret hun bryggen der mannen lå startklar. Jeg
småsprang de siste skrittene og krabbet om bord. Da var klokken 3
minutter over 6 etter gammel norsk tid.
34
Til slutt er å fortelle at takket være formannen og hans komite,
ble festen vellykket, enda tilslutningen fra spinnesiden bare var 50
prosent av det vanlige. Det var julestrevet som holdt så mange
hjemme.
Men mannfolkene møtte opp mannsterke og i god orden, for de
har nesten ingen ting å gjøre til jul.
Julekveld fra de brede bygder
Julaften ved 4-tiden tok festlighetene til på storgården Solhaug. Da
tente de små bål rundt våningshuset. Før de gikk til bords, fikk
karene jededrammen, men først hadde husbonden stått på trammen
og løst et skudd.
Om litt hørte man klang av dombjeller, og snart kjørte Christian
Tufte med sin unge vakre frue inn på gården og ble hjertelig mottatt.
De hadde kjørt langt og frosset underveis - inntullet som de
var i pledd, sjal, frakker og skinnluer, som de skilte seg med i
gangen under lystig prat og latter.
Det knitret av tørr bjerkeved i ovnene og en godslig stemning
hersket i huset, og de gamle bjelkevegger fortalte om århundredets
velstand og hygge. Utenfor dalte snøen bløtt og stille. Stemningen
snek seg inn i alles sinn. Den gamle skikken var å dekke bordet på
det romslige kjøkkenet. Det ble så høytidelig når alle var plassert
med husbonden og fruen ved bordendene. De bød på ribbe med
dram og risgrøt; de som ønsket lutefisk fikk smake den, og dertil
drakk de en mengde hjemmebrygget øl.
De to unge julegjestene strålte av lykke og smittet alle med sine
glade ansikter, og de la en forhøyet glede over den gamle julefest.
Etter måltidet ble det tent et prektig bål på skorsteinen. Det
gjaldt å fyre med så mange tørre treslag som mulig. Toddyglassene
kom fram mens kvinnene fikk fruktvin eller mjød, og mange slags
kaker ble båret inn på bordene.
Karfolkene karvet tobakk og smattet helst på krittpiper eller
langpiper som gikk rundt.
Så begynte åndenes time
Snart kom praten inn på spøkelser. Slike som farer ute i villmark,
på ensomme veier eller stier i belgmørke kvelder. Flere berettet
historier fra bjelkestuer og seterhus.
35

Da midnattstimen nærmet seg, så man engstelse i enkelte ansikter
- noen var bleke.
Det spøkte på Solhaug - i Blåkammerset som vendte ut mot
grankledt fjellskråning. Gamle Nils som hadde tjent på gården fra
han var guttunge, samlet all oppmerksomhet om seg. Han satt
nærmest skorsteinen og sugde på krittpipa som han holdt fyr i med
en trestikke fra varmen.
«I Pers tid kom det inn en fin dame en sen høstkveld og ba om
husvær. Hun var så nydelig og ble vartet opp på det beste og fikk
ligge på Blåkammerset hvor de fyrte godt i ovnen. - Husmora var
alene med gutten Nils.
Da den pene damen hadde gått til sengs, sa Hanna til meg: «Det
er noe rart ved det menneske vi har fått i huset. Hun har ikke smakt
en matbit enda vi satte fram det beste vi eide, - ei heller har hun
sagt et ord.
Da jeg tok henne i handa, kjentes den iskald ut, og da hun gikk
opp trappa, satte hun noen øyne på meg somjeg aldri kommer til å
glemme. Hanna syntes det var så uhyggelig å gå til sengs og satt på
kjøkkenet til over midnatt.»
«J eg var flere ganger ute og kikket opp på vinduet i Blåkammerset,»
sa Nils. «Lyset brant og gjennom gardinene såjeg skyggen av
en skikkelse som gikk att og fram - hvileløs.
Dette syntes jeg var nifst, og det tok lang tid før jeg sovnet. Da
klokka var 3-4, våknet jeg, og så et menneske sveve gjennom
kjøkkenet. Jeg satte meg opp i senga og ropte: «Hvem er det?» Ikke
noe svar. - Svar da vel! En skikkelse listet seg over golvet og
forsvant.
J eg ble så redd at jeg svettet og frøs - helst nedover ryggen - og
skalv - sto opp og rev på meg noen klær - tenkte å vekke noen, men
syntes det var leit. Jeg gikk ut og så opp mot Blåkammerset. Der
var det mørkL»
Da Nils var ferdig med å fortelle, hørte man gråt fra en krok i stua.
Det var gamle Helene som felte tårer og som aldri tålte å høre slike
historier. Da kom alltid tårene trillende fra de små, røde øynene.
«Å, det er mye rart på land og vann vi ikke forstår,» sukket hun.
Tenk bare på prestefrua på Saga. Hun var så pen og altfor god for
denne onde verden. - Og plutselig ble hun tatt bort da hun hadde
født til verden en datter - en deilig unge.
Fruen fikk aldri fred i sin grav. Verst ble det da presten giftet seg
på ny og fikk barn med den siste. Anna, som tjente der, hadde sett
den første fruen komme inn og bøye seg over vuggen. Siste gangen
sto hun der så lenge at Anna ble redd og hentet presten. Han kom i
full samarie og sa: «Hva ondt har jeg gj ort deg, siden du ikke kan få
36
fred? » Da så hun lenge på ham; men så forsvant hun gjennom den
lukkede dør.
Presten søkte seg bort i et annet kall- til byen. Og på datterens
bryllupsdag, mens de satt til bords, falt den dødes portrett ned av
veggen med et brak. Alle kvakk opp. Var det et dårlig varsel? - Da
de skulle se etter, var den tykke snora ikke gått av, men løftet av
kroken, mente de. - Siden merket de aldri noe til henne.
Gamle Helene vugget på hodet og tørket øynene. «Å ja - å ja!»
Nå kom historiene slag i slag. Nils gårdsgutt hadde fått nokså
mange toddier innenfor vesten og ble enda mere veltalende. -
Husets eldste sønn, studenten, hadde fylt glasset flere ganger som
Nils ikke la merke til.
Til slutt døde varmen på skorsteinen. Det var langt over midnatt.
Ute lyste stjernene, og halvmånen skinte.
Under spøk, latter og små-erting gikk alle til sine rom. Kaptein
Ræder skulle ligge på det beryktede Blåkammerset. «Der kan du
kanskje få øye på ånder,» sa de. - Den modige kriger var ikke redd.
Han så seg rundt i det hyggelige rommet, bjerkeveden spraket i
den kjempestore ovn. - Ræder kledde av seg - strakte seg med
velbehag i den store senga og slukket lyset. Kveldens historier var
ikke i hans tanker. Trett etter dagens lange kjøretur falt han straks i
søvn og tumlet i vei med mange slags drømmer:
Prestefruen viste seg, en fin vakker jente slepte på et veldig
maleri, men kom ingen vei. Da han også fikk se en olding med
- krittpipe i munnen, så var det Nils som gikk ustøtt på sine føtter.
Straks ble det enda mere uhyggelig - han sukket i søvne, og så en
høy, blek dame komme imot seg - først som en skygge - siden ble
hun mere tydelig - og levende - så rørte hun ved hans panne med
iskald hånd. Da kastet han seg mot veggen.
Så kjente han nok en gang en som rørte hans panne, og han
våknet. - En skikkelse sto like ved. Kapteinens mot var helt borte.
Han stivnet og klarte ikke å løfte sine armer. Han skalv og stammet
- stemmen var ugjenkjennelig. «Er du levende eller død ?» Da hørte
krigeren en kjent røst som lallet: «Jeg skulle opp og finne Styggen.»
«Men i all verden er det deg da, Nils?» sa kapteinen og tente
lyset. «Hva er det du finner på?»
Foran sengen sto gamle Nils som hadde fått litt for mye av det
sterke - noe som skjedde bare en gang i året. Nå streifet han rundt i
huset på jakt etter spøkelser. Kapteinen hjalp ham ned på sofaen.
Han sovnet straks. Det var enda et par timer til de kunne sette seg
ved et veIdekket 1. juledags frokostbord.
37

40000 krigsfalne er flyttet og gravlagt i norskjord
si4en 1949
Eugen Syvertsen fra Fredrikstad har ledet arbeidet
Kaptein Eugen Syvertsen, f. i nov. 1902, som opprinnelig er fra
Sorgenfri i Fredrikstad har siden 1949 hatt til oppgave å få rede på
norske og andre nasjoners krigsfalne i Norge. Mange av dem som
falt ble dessverre begravet på ukonvensj onell måte, noen i myrhull
og groper i utmark, andre i sunkne skipsvrak. Nå skulle de falne
identifiseres og begraves i viet jord. Og gravene merkes. Kaptein
Syvertsen fikk et viktig, men uhyre vanskelig oppdrag, men han
har ledet det på en utmerket måte.
Den organisasjonen han bygget opp, samarbeidet med lignende
organisasjoner i andre land. Undersøkelsen medfører atskillig korrespondanse,
og reiser i inn- og utland med konferanser. Således
har kaptein Syvertsen i embets medfør hatt foretrede for rikskansler
Willy Brandt og dronning Wilhelmina, er TV-intervjuet i
Nederland og har fulgt et jugoslavisk TV-team under dets arbeid i
N orge og andre land.
Utenlandske gjester
Kaptein Syvertsen var med da fangetransportskipet «Riegeh ble
hevet utenfor Tjøtta i Nordland. Det var senket i 1944. Etter at det
var hevet, ble 2400 omkomne begravet på Tjøtta kirkegård. Oppdraget
i forbindelse med «Riegeh tok et halvt år. Syvertsen har
inspisert de fleste kirkegårder hvor krigsfalne er gravlagt. Det kan i
parentes bemerkes at ikke alle gravsteder blir stelt så pent som
ønskelig. Krigskirkegården i Fredrikstad er upåklagelig, det er ved
atskillige tilfeller blitt konstatert når utenlandske delegasjoner har
besøkt den. Slike besøk er nærmest årlige.
l årenes løp er det mottatt mange brev fra takknemlige pårørende
som har fått sine kjære identifisert og begravet på en ærefull
måte. Stundom også brev fra statsoverhoder og andre autoriteter
som roser Norge for den måte de krigsfalnes minne bevares. De
beundrer også den vakre naturen og de tiltalende egenskaper hos
folket her.
1973
Egentlig pensjonist
Egentlig skulle kaptein Eugen Syvertsen vært pensjonist nå. Han
fylte nemlig 70 år i november 1972, men man vil nødig gi slipp på
ham, så han lovet å fortsette inntil videre i denne særegne stilling.
38
Hans karriere skal vi nevne ganske kort: Eksamen fra befalsskolen
på Fredriksten festning 1923, så tre år fastlønnet sersjant i H. M.
Kongens Garde, deretter garnison1;ieneste ved Akershus kommandantskap
til krigen brøt ut i 1940. Han deltok i kampene, ble
krigsfange i Møllergt. 19. Etter løslatelsen ble han overført til
«Norsk Folkemuseum», deltok i undergrunnsarbeidet og måtte
under dramatiske omstendigheter rømme til Sverige hvor han ble
kaptein i de norske styrkene. Etter hjemkomsten tjenestegjorde
han på Vestlandet med mineopprydding, deretter var han Repatrieringssjef
i Skien-distriktet, og sørget for utskiping av tyske
soldater. Fra 1947 var han kompanisjef i Tysklandsbrigaden inntil
han i 1949 ble anmodet om å påta seg den oppgaven han siden har
hatt. Siden 1949 er 40 000 krigs falne fra 11 nasj oner flyttet til graver
i innviet norsk jord.
Da kaptein Eugen Syvertsen i 1972 fylte 70 år ble han dekorert
med St. Olavs Orden av 1. klasse, og han har i dag 12 høye ordenerhvorav
10 er utenlandske.
- Den svenske Sverdordenen som ridder av 1. klasse.
- Den britiske «The most excellent order of British Empire.
- Fra Sovjet er han hedret med en orden og to medaljer fra
Moskvas Krigsveteranforbund.
- Den franske veteranforbunds medalje.
- Hederen fra tyskerne heter «Verdienst Kreutz Erster Klasse».
- Den jugoslaviske flaggorden.
- Den polske krigsveterans emblem.
- En pokal med navn inngravert - avskjedsgave fra generaldirektør
Pallot fra Storbritannia.
Utmerket ambassadør
Konsulent Syvertsen fortsatte i stillingen til mars 1978 og var da 75
år. Da fikk han avløsning. Siden har han vært opptatt med historikk,
og flyttet inn på et annet kontor.
l oktober var han ferdig med en fortegnelse (et hefte) over ca.
3000 falne russere fra krigen 1940-45. Denne avhandling ble overlevert
den sovjetiske ambassade som takket konsulent Syvertsen
for det fortjenstfulle arbeid, og at han på denne måten hadde vært
med på å skape et vennskapelig forhold mellom Sovjet og Norge.
l mars ble Syvertsen ferdig med en slik fortegnelse også med
nødvendige data om ca. 3000 jugoslaver som er gravlagt her i landet.
Fortegnelsen er nå overlevert.
Begge de to nevnte nasj oner har på en fin måte vist sin takknemlighet.
Sommeren 1977 ble Eugen Syvertsen og frue invitert til å
besøke Moskva og Volgograd som æresgjester, og i fjor sommer
39

le de begge invitert til Jugoslavia for de tjenester som er blitt gjort
for de falne, for land og folk.
De fikk en nesten fyrstelig mottakelse i begge land, uten oppdrag
og plikter, to eventyrlige uforglemmelige reiser med opphold på de
flotteste hoteller.
Eneste offiser i Kirke- og Undervisn. Dep.
Eugen Syvertsen er visstnok den eneste i KUD som er offiser. Da
jeg nylig besøkte Syvertsen på hans kontor sa jeg: «Du vet vi
begynte 40 aspiranter på Fredriksten, bare 13 fullførte og ble sersjanter,
og du Eugen, ble Askeladden.
Eugen Syvertsen har vært med på å avduke så mangt et monument
både innen- og utenlands. I 1977 ble det avduket et flott
monument på 'TJøtta over de 2400 fra skipet «Riegel» som ligger
begravet på kirkegården der, vesentlig russere.
Sommeren 1978 ble det reist og avduket en bauta over falne
jugoslavere på Vestre Gravlund i Oslo. Til stede var Hans Majestet
Kong Olav, statsministeren, stortingspresidenten og flere, samt
representanter fra den jugoslaviske ambassade.
Etter høytideligheten var det sammenkomst i den jugoslaviske
ambassade.
Fram til 1979 er det registrert at det ligger 10 000 falne russiske
soldater i Norge. På 'TJøtta i Nordland er det bygget to kirkegårder,
en russisk krigskirkegård, den andre over de som ble tatt fra fangeskipet
«Riegel» som ble senket i 1944. Begge har fått sine monumenter.
Falne briter ligger på 70 forskjellige steder. I Trondheim har vi
samlet ca. 160 forskjellige på ett sted, ellers ligger to og tre på
mange steder rundt i landet.
I november fyller konsulent Eugen Syvertsen 77 år. Han er i full
jobb, og reiser ganske ofte. Han ler når han avslutter med å si: «Jeg
har enda 10 meter arkiv jeg skal igjennom».
Skrevet 1979
Skåtøy gullkonfirmanter i festlig samvær i helgen
Møtte årets konfirmanter i Skåtøy kirke
Hyggestund i Sjømannshjemmet etter gudstjenesten
22 av de tilsammen 73 gullkonfirmanter som gikk for presten i
Skåtøy i 1921 var samlet i Skåtøy kirke siste søndag i sept. 1971, der
res. kap. Eilif Jacobsen forrettet og preket. Samtidig ble årets
40
konfirmanter i Skåtøy presentert for menigheten. Gullkonfirmantene
var menighetsråådets gjester, og de var invitert til festlig samvær
i Sjømannshjemmet i Kragerø etter gudstjenesten, der vertskapet
serverte middag, kaffe og bløtkaker. Ved arrangementet på
Sjømannshjemmet møtte tilsammen 24 gullkonfirmanter, samt
endel innbudte. En del ektefeller var også til stede. Organist Nic.
Gustavson satt ved orgelet under gudstjenesten i kirken, og han
akkompagnerte og ledet Skåtøy Menighetskor som også opptrådte
på Sjømannshjemmet.
I tillegg til det tradisjonelle preludiet åpnet menighetskoret
gudstjenesten med «Store Gud, vi lover deg» med fyldig orgelledsagelse.
Senere sang de «Hymne» av Nils Larsen. Bare 12 av menighetskorets
medlemmer opptrådte denne gangen, men til tross
for det sang koret aldeles utmerket, og dets bidrag satte et ekstra
festlig preg på gudstjenesten i Skåtøy kirke søndag.
Res.kap. Eilif Jacobsen ønsket velkommen fra kordøren. Femti
år er litt aven tid i et menneskes liv, dere har sikkert opplevd meget
gledelig, men kanskje også noen av dere har grunn til å beklage, sa
Jacobsen. Deretter vendte han seg til de unge, håpefulle, 28 piker
og gutter som satt fremst i kirken. Ledsaget med en tydelig håndbevegelse
mot «gamlingene» sa Jacobsen: «Sånn vil dere se ut om
50 år. Da er det ikke mye hår igjen på hodet. Måtte dere unge huske
denne dagen. Dere har sikkert mange planer og ønsker, men jeg
håper dere vil følge den kurs som konfirmantforberedelsen stikker
ut for dere.»
Jacobsen preket over søndagens tekst Mat. 9, fortellingen om
den verkbrudne, der mesteren sa: «Ta din seng og gå, dine synder
er deg forlatt.» Hva var det vanskeligste, spurte han de unge konfirmantene.
«Det første,» svarte en. Jacobsen konkluderte med at
det siste kanskje var vel så vanskelig. Det var leger også den
gangen, om ikke så flinke som i dag> men Jesus kunne helbrede i en
grad som ingen lege, særlig når han møtte sterk tro. Jacobsen
dvelte ved Jesu mange undergjerninger. Dere som ble konfirmert
for 50 år siden, sa han, husker dere noe spesielt fra den dagen?
Kanskje dere skjønte lite, og helst stundet hjem, der så mye skulle
skje. Siden har livet gått sin gang. Dere har lagt planer og har hatt
håp. Er dere tilfredse i dag? Har dere greidd å følge den kurs som
den gangen ble stukket opp for dere, eller er det blitt kryssing på
Livets Hav? Men selv om dere skulle ha forfeilet målet, det mål
som Gud satte for dere, så tilgir den samme Gud når vi erkjenner
våre synder og vår hjelpeløshet, så enkelt er det. Med syndsforlatelse
følger frihet fra synd og forbannelse, som gnager som en orm
og maktstjeler. Gid vi kunne gå ut av kirken i dag med syndsforlatelsen
og dens kraft, sa pastor Eilif Jacobsen bl.a. i sin preken.
41

I
I kirken var det også barnedåp, altergang og offring til bibelarbeidet.
Toastmaster ved arrangementet i Sjømannshjemmet var styrer
Halvor Halvorsen, menighetsrådets formann, som ønsket velkommen
til bords. Jorunn Kaasa leste tre dikt skrevet av hennes
mor Edith Kaasa: «Senhøst i Skåtøy», «Den store mester» og «Signet
av Herren er alle år». Det var et populært innslag som fikk
sterkt bifall. Begeistring vakte også toastmasters forslag om å
synge sanger fra skolestua «den gangen».
- Dette er i hvertfall ikke noe gamlehjem, så godt som dere
synger, bemerket Jacobsen etter sangene:
Under «ordet fritt» talte 3 av gjestene, klokker Jens Sagatun,
Arne Madson og Sverre Kjenndal, som takket og rundet det hele av
i humørfylte vendinger. Sagatun kunne fortelle at den tids konfirmanter
ikke hadde det fullt så lettvindt som i dag. Han og to andre
var gjetere på Ørviklandet, og de rodde til Kragerø hver gang de
skulle til konfirmantundervisningen.
Jens Sagatun avsluttet samværet med kveldsandakt og deretter
lyste presten velsignelsen over forsamlingen.
Hesteprat i Farsjø-grenda
Helt fra min ungdoms tid har jeg hørt mye om den jevne, gode
velstand som alltid har hersket i Farsjøgrenda. Først for en tid
siden fikk jeg syn for segn, da Ole Tveit og jeg bilte inn i tunet på
Midtgarden der Per og Harald Farsjø holder til med sine respektive.
Det var hester vi var kommet for å se og snakke om, travere.
Gården ligger høyt og fritt like ved veien med flott utsikt mot
Farsj øvannet.
Uthusene var nye i 1952 da snekkere arbeidet for kr. 2,50-3,00 pr.
time. «De gamle var helt falleferdige,» sa Per. «Låven og løa står på
bygdetunet, resten satte jeg fyr på».
I 1961 var våningshuset ferdig, nytt fra grunnen av. Byggmester
Johannes Waasjø oppførte det, et prektig hus, to etasjes og vel så
det, fullt moderne og praktisk innredet. Per plasserte seg i annen,
sønnen i første.
Per som nå nærmer seg 74 år har vært en driftig og framsynt
mann som slo til før den enorme prisstigning med moms på toppen
tok til.
Vi kan vel være enige om at odelsgutten kom så å si til ferdig
bord.
42
Om litt kom Harald inn på tunet med traverhingsten Glimt, åtte
år.
«Jeg må trene den hver eneste dag og venter meg mye av den,
teknisk sett er den meget god. I fjor tok den fem førstepremier av
elleve starter,» sa han.
På beite hadde han fire gående og tar imot til fors-hester som
tilhører andre.
Vi dro forbi uthuset og traff først på den 16 år gamle avlshoppe,
Eli Donna, som har hatt ti gilde foler, flere ble gode travere. Datteren
Borklill, 7 år, har alt løpt inn kr. 60 000. I år har den fole.
Forpakter Folkvord overtok den. Femåringen, hingsten, Donn Piril,
har løpt inn ca. kr. 10 000,-.
Etter å ha sett hestene ble vi med inn til kaffekos, røyk og hesteprat
og beundret alle premiene.
Interessen for travsport tok til for alvor med hingsten Opal, - født
på gården i 1952 av førsteklasses stamme. Opals mor var da 19 år.
Av 193 starter ble den disket bare en gang for urent trav, enestående.
I sin tid løp den inn kr. 85 000 og tok 28 førstepremier og 18
pokaler, 23 skjeer, gafler og kniver av hvert i sølv, en del sølvteskjeer,
en flott tinnkanne, bare for å nevne det gjeveste.
Største varpet laget Opal på Mysen i Østfold der den tok Mo-
Per Farsjø - til venstre - med "Stjerne Flisa». - Til høyre - Thorvald
Kristensen med «Donn Piril» på Tyvand 1975 .
43

markpokalen og kr. 2 000. Opal var den første Telemarkshest som
dro avgårde med det trofeet. Siden tok den Halvardpokalen i
Drammen.
«Av ca. 30 hester vi har dressert og innkjørt her på gården, var
Opal den greieste, helt makeløs til hingst å være,» sa Harald.
«Hingster kan stundom bli de beste hester,» sa Ole. «De var mye i
bruk i Amerika.»
«Den hesten var så intelligent,» fortsatte Harald. «Den gikk på
om det var noe ulendt og skrittet over brøytekanter om de var
temmelig høye,» sa Per.
«Dessverre måtte vi slakte den i 1967, femten år gammel.»
«Den dagen dro jeg til skogs,» sa Harald, «orket ikke å være
hjemme.»
At Opal løp inn så mange tusen kom sikkert godt med da det
store, flotte våningshuset ble oppført med alt nytt inventar, løsøre
og bruksting.
Det siste vi tok i øyesyn var premiesamlingen, pokaler og foto av
hester i begge etasjer.
En dame som nylig var på Midtgården sa følgende: «Der var det
så mye på hyller og vegger at Harald og Tordis ennå ikke har fått
hengt opp sitt brudebilde.»
Harald Farsjø er levende interessert i travsport, er godt kjent i de
kretser og har atskillig å fortelle fra travbaner.
Dessuten er han en stor humorist og kunne gjerne opptre på
grautfester og andre arrangementer på Bygdetunet.
For noen år siden lå Harald på tømmerhogst, var uheldig, kløvde
en tå, og vel så det.
På sykehuset komplimenterte overlegen Farsjø med at det var et
fint hugg, og det ble spøkt atskillig under visittene.
Harald kom seg fort vekk. Takket være god forpleining, og
Farsjø-mannens smittende humør ikke minst kom hele belegget
seg på stue 2, så da den andre lørdagen kom, reiste samtlige hjem
-på en nær.
Paddy - bare en hund, og som vi aldri kunne
glemme
Ved århundreskiftet kom onkel Jens hjem fra Canada med en
hund ved navn Paddy (utt. Paddi). Da skuta kom til hjembyen på
Sørlandet, og onkel skulle ut igjen, ble hunden igjen hos min
bestefar som da hadde flyttet fra landet og kjøpt hus i byen.
Det store gamle huset, som lå ved Kirketomten, er for lengst
revet og en bensinstasjon med verksted råder grunnen idag.
44
Paddy var Newfoundlender, sort og brun, et prektig dyr, og hver
dag spaserte den med bestefar på byen og oppførte seg upåklagelig.
En dag møtte de en fin uniformert herremann med blanke knapper
og røde renner på trøye og lue og med hund etter seg. Denne for
rasende løs på Paddy og det ble et fryktelig leven og spetakkel med
gaul og biting. De veltet seg i gata og brukte tenner og labber på
beste vis.
Folk stimlet sammen for å se.
Paddy som ble overfalt var den sterkeste, og ga den andre kraftig
pryl. Eieren ble rasende og redd og slo Paddy over hodet med sin
spaserstokk og traff øyet.
Hunden satte i et smertehyl som bestefar aldri glemte, og Paddy
måtte bæres i hus. De overveide å ta dens liv. øyet var stygt forslått;
tårer og blod rant.
I tre-fire uker lå den inne. Da hadde den kviknet til, og snart fikk
den være med på bytur.
Dessverre, hundens oppførsel var blitt helt forandret. Den var
blitt vond og bister, og tålte ikke synet av personer i uniform.
Politifolk, tollere, ja, om det var selveste byens politimester som
kom i dens vei, så fikk det hundens raseri og hat til å gløde. Den
flekket tenner og reiste nakkehårene når den møtte slike.
Bestefar hadde full jobb med å stagge den, og da den ble altfor
brysom sendte bestefar den ut av byen til min far som hadde gård
en mils vei utenfor.
Den dagen Paddy ble flyttet, leide bestefar den ned til brygga til
seilbåten. På veien ned møtte de politi Næsseby i full mundur, en
kraftig rugg med flotte barter. Paddy ble helt vill og ville ta ham,
reiste seg på to, og folk stanset og så på opptrinnet. Bestefar holdt
den i bandet og var glad for å bli kvitt Paddy.
Vi var åtte søsken og Paddy ble vår kjæreste venn og lekekamerat
i årene som fulgte. Da den ble litt hjemmevant, tålte den mye av
oss unger. Stundom krabbet de minste opp på hundens rygg, dro
den i pels og ører, veltet seg over den på golv eller grasbakke. Når
de ble for grove, ristet den dem av seg og bykset avgårde.
Den var ualminnelig klok, det var ikke maken, mente vi. - Når
det kom noen på besøk, måtte Paddy vise sine kunster. Vi fikk den
til å sitte på to, så la vi en sukkerbit på dens nese og telte oppover.
Når vi kom til 12, slengte den sukkerbiten høyt til værs og grep den.
Stundom var de ekle og hoppet over 12 og telte videre til 60 og 70
mot 100 tallet. Da så den på deg med et bedrøvet blikk fullt av
bebreidelse som om den ville si: «Hvordan kan du ha hjerte til å
plage meg slik». Den skalv rundt neseborene. Så måtte en si 12 da,
selvsagt.
45

Vi lekte gjemsel, og hunden fant oss. Far eller en annen satt på
trammen med handa over hundens øyne mens barna gjemte seg.
Når den slapp løs, begynte den å lete og gjødde av glede for hver
den fant. Den var ellevill av begeistring og ble aldri lei.
Vi hadde stakittgjerde rundt hagen mot tunet og grind. Eldstebror
ropte Paddy med seg inn, sprang føre og hunden etter. For
gutten sto grinda åpen, men den ble lukket for Paddy som hoppet
så elegant over hver gang. Etter slike oppvisninger fikk den gjerne
en godbit og litt kyt (ros).
«J o, Paddy er flink bisk, det!» Da logret den med halen og likte
seg.
Den passet på de mindre, gjødde eller bet seg fast i baken når de
nærmet seg den stygge dammen bak uthuset. Den lette dem stundom
opp når de tuslet seg bort.
Far skulle en gang ha tak i en av de eldste som hadde gjort ugagn.
Gutten gjemte seg og var redd for juling. (Den slags var alminnelig i
vår barndom.) Far sa navnet på guttungen og ba Paddy finne ham.
Hunden avgårde; om ikke lenge hørte vi Paddy gjø av full hals
bak låven. - Der sto den med bakbena på stammen aven stor lind
og kikket opp. Og inne mellom grenene satt en redd gutt med
dårlig samvittighet.
Far måtte smile, snudde og lot ham være.
Skytevåpen og smell var Paddy skrekkelig redd for. Når vi sa:
« Vi skal skyte, Paddy». Da ulte den av redsel, skalv så sårt og krøp
under bord og senger - gjemte seg bort.
«Nei, vi skal ikke gjøre det». Da kom den fram og gjorde seg til.
Den hadde visst fått skrekken for skytevåpen på veien fra Canada
over Atlanteren. Messegutten og Paddy ble snart bestevenner;
de var de yngste ombord og lengtet mest.
En dag satt gutten på dekk. Hunden halvsov med hodet på guttens
kne. Han fingret med et gevær han hadde kjøpt med seg hjem,
skulle prøve en patron og kom uforvarende til å ta for hardt i
avtrekkeren. Det smalt, og hunden kvakk voldsomt og bar seg som
gal.
Når de to eldste tok fars seilbåt og la ut på en liten tur, lå den alltid
på bakken foran. Den svømte utmerket og var med og badet, og
hentet trestykker som vi spyttet på og kastet til havs.
Paddy var sint på enkelte. Tolleren som bodde litt lenger ut mot
havet, tålte den ikke å se; han bar uniform, og det var nok for den å
se lua med knapp og snorer. Tolleren stanset oppe ved grisehuset
på toppen av bakken og ba oss ta inn hunden. «Du får helst komme
i sivile klær», sa far.
'Ijenestegutten på nabogården tålte den heller ikke, han Bern-
46
hart. Han gikk helst nedenfor huset og var meget redd, for hunden
kom gjerne byksende etter ham.
En gang hadde han bøsse med og skjøt skremmeskudd. Da for
Paddy skrekkslagen inn i Bryggerhuset og stilte seg med labbene
på kanten av vinduet og så ut. Der fikk den øye på Bernhart som
knyttet neven mot den.
En kveld for den på Andora i fin kj ole (brudekj olen). Hun skulle i
selskap til naboen vår. Det gikk bra, men en kunne se merker etter
tennene.
Det lå ofte skuter og lastet is ved isbruket i de dage. Noen av
mannskapet kom stundom bort til gården for å bese seg og prate.
En stuert med svær stråhatt (den største jeg har sett), ble nådeløst
jaget tilbake av hunden vår som kanskje tok ham for et spøkelse.
«Du får hilse alle på gården,» sa han; «men ikke bikkja.»
Fiskeren på Kjeholmen og slakteren var den rasende på. Hunden
følte at det luktet blod og død av dem, det gjaldt særlig sistnevnte.
En mørk kveld skulle slakteren hjem etter endt dagsverk og ville
lure seg over jordene, redd for å møte hunden. Midt utpå kom
Paddy gjøende etter ham i fullt firsprang. Slakteren kveilet opp en
tamp av talja, og slo etter udyret og gikk baklengs. Flere ganger
tråkket slakteren i diker (grøfter) med tunge skaftestøvler, tråkket
i mudder og vann, men skvatt opp. Hunden orienterte seg godt.
øynene lyste som glør like innpå og raseriet tiltok. Slakteren fikk
ikke inn en eneste fulltreffer.
Fiskeren Jens fra Kjeholmen kom en dag til gårds med et fiskeknippe
og melkespann. Paddy satte tennene i sjøstøvlene hans;
Jens tok den i nakkeskinnet og grep etter tollekniven som alltid
hang i slir bakpå. «Jeg ville ha kjørt kniven i den; men så fikk den
revet seg løs,» sa Jens.
Det gikk ofte slusk og fant gjennom gården, og det var ikke lite
natteløperi i lader og uthus, så gårdshunden tok vaktholdet alvorlig.
Den var svært lydig og sluttet å gjø og morske seg når vi ba den
innstille.
Da Paddy ble gammel, fikk den vondt i det øyet som ble
skamslått så ille på gata i byen. Det la seg skorpe rundt, og det rant
ut væske. øyet grodde mer igjen på grunn av hevelse. Det så vondt
ut. Den sprang ikke lett lenger, bakkroppen hang igjen. Siste
gangen den for over stakittgjerdet, kom den ikke over og ble løftet
ned. Den klynket litt, stakkars snille Paddy.
Siste gangen den var med oss og gjette, gikk det rent galt. Den
var flink til å vende kuene når den ble bedt om det.
Ei ungku som hette Gomlid hoppet over i havreåkeren, og vi var
tankeløse og ropte på Paddy som lå og dormet. «Jag Gomlind!» sa
vi.
47

Hunden la i vei; plutselig snudde kua seg, rente etter bikkja og
tok den på horna og kastet den rundt flere ganger. På et øyeblikk
var vi der og reddet den, klappet og trøstet den og ble ille til mote.
Om litt lusket den hjem.
«Nå måtte hunden avlives» mente far, under våre protester. Vi
kunne ikke forsone oss med tanken at Paddy måtte dø.
Dødsdagen ble gjerne utsatt. Ingen på gården, ei heller naboene
ville ta dens liv.
En senhøstes morgen kom Jens fra Kjeholmen med hagla. Han
gledet seg til jobben og kaldflirte av oss unger.
Nå skulle endelig det gamle, stygge beistet ut av verden.
Far tok et blikkfat med godbiter og melk og narret hunden med
seg til det siste måltid ovenfor huset der Jens sto med børsa, og
snart smalt det.
Ved « Sandhola» ble den begravet like ved bekken under de høye
trær. Jeg kan ennå peke ut gravstedet.
Ingen av oss kan glemme Paddy. Når læreren i barneskolen leste
hundehistorier fra de gamle, gode lesebøkene, om: «Barry», «Gullik
og ulvene», «Alarm», «Ulveslaget, men aller helst: «Berre ein
hund, han Hal!», av Per Sivle, ja, da tenkte jeg på Paddy og sammenlignet,
og i tankene såjeg graven til Paddy ved Sandhola hvor
vi lekte så ofte i vår barndoms tid.
(Skrevet 1967)
Spredte trekk fra 20 års samvær med skuespiller
Egil Eide
Egil Eide bodde på Gumø i 20 somre fra 1926, og det var en festlig
tid. Den gamle husmannsplassen, Bråtane, syntes vi alltid var så
dyster og trist; en så ikke noe til livet på sundet fra den gamle
morkne husmannsstua. Men fra Eides inntreden fikk vi et annet
inntrykk. Han ga omgivelsene innhold og særpreg. Når vi fortalte
at stua hadde vært fjøs på østre Gumøy i leilendingernes tid og
kanskje ca 3 hundre år gammel så syntes han det bare var morsomt.
Eide ble så inderlig glad i stedet sitt, og gikk straks igang med
forbedringer, bygde veranda og hengte skipslanterner i krokene
og utenfor. Over døra hang en stor bjelle med snor. Han kostet
båthus og brygger, benker og bord plasserte han på sine yndlingssteder.
Her koblet han av, leste sine roller og koset seg. Av og tillot
han sin veldige røst runge mot Langøyheien, og ekkoet ga gjenlyd.
Bak seg hadde han mørke granskogen.
Ved sundet hadde han to gamle kanoner som han av og til tok i
48
bruk. Sammen med sine gjester fyrte han gjerne av når Breviksbåten
passerte. Skipperen slo aven smule på farten og ga et
støt i fløyta.
En gang ville noen ta imot ham med salutt og gjøre ære på
mannen. De puttet i krutt, papir, småstein og andre saker og ting.
Etter et års fravær kom Eide i båt forbi odden og slo av motoren. Da
smalt det to skudd, for et rabalder. De tok imot ham på tunet og
ønsket ham velkommen. Da var han ikke nådig og blid. Han ble så
fryktelig skremt. Denslags ble aldri gjentatt.
Den første sommeren snakket han ofte om sin berømte frue,
Kaja Eide N orena som hadde slått fullstendig igjennom både i
Amerika og på kontinentet og vært bortreist i flere år. «Til somme-
Egil Eides personlighet
kan ingen av oss glemme.
Her i en av sine ypperste
og eiendommeligste roller:
Kongen» fra Bjørnsons
skuespill.
49

natt». Og alle drosjer i byen sto til folks disposisjon den kvelden.
De kunne bare rekvirere, rederen betalte.»
Anund, Eides håndgangne mann,j. i 1889.
Nærmeste naboer til Eide var Anund og mor hans Helene. De
bodde i Gånnvika. Eide satte stor pris på dem. De var så snille.
Derfra fikk skuespilleren så deilig melk med tykk fløte. «Den lå
oppå som en feId, » sa Eide. Kua til Helene var makesløs, og den
fikk leve i tyve år. Helene sendte stundom moreller og blomster
over med Anund som rodde innom hver gang han skulle til byen.
Anund gjorde ærend for Eide, slo graset og hjalp til med mange
ting. Anund var Eides stallare, hans håndgangne mann. Egil Eide
kalte seg konge; noe vi skal komme tilbake til. Han spilte jo så
mange store roller i sin tid.
Anund var ærlig avholdsmann. Eide hevdet et annet syn. De var
meget uenige, men respekterte hverandre etter hvert.
En gang tørnet de sammen. Anund skulle hente en pakke på
jernbanen og fikk følgebrev med. Pakken viste seg å være fra
Vinmonopolet. Anund ble het i øreflippene og ville helst gått fra
den på disken. Han ble meget sint, noe som sjelden hendte. Jo, han
la den uti prammen med et plagg over. Han traff Eide på tunet og
tok bladet fra munnen: «Pakka ligger i prammen; du får hente den
sjøl. Hadde jeg visst hva den inneholdt, ville jeg aldri ha hentet
den.» Eide ble jo rasende og føk opp som han hadde for vane. En
kunne vel ha hørt ham ned til Kreppa. Men pakka måtte han ta
hånd om selv. .
Neste dag kom Anund inn på tunet med tent pipe full av skråtobakk,
lo og var i perlehumør, og Eide var likeså blid. Anund hadde
så dårlig pram. På hjemveien fra byen sprang den lekk, bunnbordet
løsnet. Anund rodde for livet inn til Midtfjordskjær og dro
prammen innpå. Der satt han til hjelpen kom. Neste vår forærte
Eide en ny pram til Anund.
Den første sommeren han var her, var vi sammen i et bryllup.
Eide var kjøkemester og en enestående sådan. Samme natt kjøpte
han en holme, og de utropte ham til konge over Gumøy.
Etter en middag på slottet en gang, ble Eide stående alene å
snakke med kongen som var så hyggelig at skuespilleren glemte
seg helt bort, ble nok altfor familiær og kom i skade for å si du til
kongen. Samtalen endte med at Eide ba majesteten om unnskyldning
herfor, men kunne ikke dy seg for å komme med følgende
replikk: «Jeg har spilt så mange store keiser- og kongeroller i min
tid at jeg av den grunn har så lett for å behandle mine medmennesker
ovenfra og nedad». Kongen lo hjertelig og var med på spøken.
52
Bjarne Moe Gumøs gård Rønningen br.nr. 11 ved Langårsund.
Gumøs tre sønner overtok gården i 1977.
Eide var interesssert i ungdomslaget og flere ganger leste han
opp på Fjordglimt og samlet mange folk. I 1928 hadde han Olafr
Havrevold med. Det var regnvær så Eide måtte lese: «Terje Viken»
innendørs. Siden leste han «Aases død» med musikkledsagelse.
Og 29. mai var det 40 år siden lokalet ble innvidd.
En deilig juli-søndag i 1935 hadde leverandørene i Kragerø
Meieri skjærgårdstur. Kragerø Sangforening og Bymusikken var
invitert, og alle tok inn til Fjordglimt om ettermiddagen. Mange
sommergjester møtte frem, for Eide skulle opptre.
Underholdningen gikk for seg ute. Der ble holdt taler, sangere og
musikere sparte seg ikke. En traust bonde fra Sannidal kjent for
sine muntre opplesninger i hjembygda opptrådte først. Han var
ikke særlig villig og begynte å si dette:
«Det er ingen mening i at jeg idag skal lese opp på denne festen
sammen med Egil Eide. Jeg føler meg som en spurv i tranedans.»
Han fikk med en gang publikum med seg, og Eide moret seg over
replikken og sa etter på:
«Jeg synes Ola var flink.» Begge fikk stor applaus. - Det vi
husker best var hjemreisen ved solefall da båt og lorje tøffet ut
over Kvernkilen. Musikk- og sangere ga sitt beste. Vedmodig å
tenke på at så mange av disse er borte for lengst.
Etter krigen leste Eide opp i radioen fra Oslo og hyldet den
norske sjømannsstand som nylig hadde søkt Stortinget om skat-
53

telettelser, men fått avslag. Dette irriterte Eide meget. Han sa stortingsmennene
sin mening og kom til slutt med følgende kraftsats:
«Jeg skulle ha lyst til å sende dem ut i Nordsjøen alle sammen.»
Han fikk reprimande. «Det gikk ikke an å snakke slik om vårt
folkevalgte Storting fra NRK,» fortalte Eide oss. Mange moret seg
nok over dette; menneskene er skadefroe.
Den berømmelige tale resulterte i at Eide og frue ble invitert på
Svalbardtur. Men på hjemturen fikk han hjerneblødning og ble
meget syk. I flere somre etter dette kom han til Gumøy; men det
var så vondt å møte ham nå. Noen år før, sa han dette: «Når jeg skal
dø, ville jeg ønske det kunne skje fort, momentant.» Det gikk
motsatt.
Så fikk vi da høre fra Oslo at den store skuespilleren var død,
kongen av Gumøy. Et par år etter var også Anund borte. De to var
nok vidt forskjellige, men på tross av dette gikk de godt sammen,
og de hadde et godt hjertelag. Vi naboer savnet dem sårt. De satte et
visst preg på omgivelsene og sommerlivet i Langårsund.
Vertsfolkene på Portør Pensjonat satser på
forlengelse av sesongen
Overstyrmann Karl Pedersen er blitt rutinert pensjonsvert
Før krigen var det minst 10 pensjonater i daværende Skåtøy kommune.
I dag er det kun - Portør Pensjonat. Vertsfolkene, Karl
Pedersen og frue, begynte i det små. I den første tiden var det
nærmest som en ansøksdrift å regne. I dag er Portør Pensjonat
med sine 40 senger ikke noe ubetydelig etablisement innen reiselivssektoren.
Karl Pedersen var i sin tid sjømann, og da han i
slutten av 60-årene gikk i land for godt, var han overstyrmann. I
1960 tok Pedersen og frue for alvor fatt på utbyggingen av pensjonatet.
Pedersen utførte mye av arbeidet selv, men hadde den
landskjente arkitekt professor Knut Knutsen som sin gode rådgiver.
Han hadde hytte i nærheten, og tegnet både nybygget og de
forandringer som måtte til i det gamle. Foruten hovedbygningen,
med ca. 180 kvm. i to etasjer, disponerer Portør Pensjonat i dag tre
hytter og et nybygg - «sovehus» som nylig er ferdig.
Vi bygget først to gamle hus sammen, sier verten, rev ut delevegger,
rettet opp gulv, det var skakt og skjevt slik det er i gamle hus, la
jernbjelker og satte inn nye vinduer.
Spisesalen er ganske sommerlig.
Siden bygde vi til en vinkelbygning mot nord med kjøkken,
54
Portør Pensjonat som datter og svigersønn har overtatt.
oppholdsrom for familie og betjening, vaske- og strykerom og en
liten butikk. Mye av dette var vinterarbeide og selvgjort.
Brannloven av 1966 påførte oss både «psykologiske bekymringer»
og store utgifter - ja, utgifter i tusenvis av kroner, sier
Pedersen. Nesten alt måtte legges nytt. Både kloakker og tankanlegg.
Vi har utmerket drikkevann på Portør Pensjonat fra en brønn
som aldri tryter, - ikke engang i de tørreste somre.
Ikke nødvendig med noe luksuriøst
Begge sier: «Det er ikke flott her, men gjestene liker seg slik som vi
har det. Om sommeren kan vi bare ta imot en brøkdel av dem som
søker.»
Fra rommene, særlig ovenpå er det en herlig utsikt mot havet
som byr på så mange forandringer i storm og stille. Gjestene bader,
soler seg og fisker, og fisken smaker aller best uti havgapet.
Fru Pedersen står for all matlaging både i og utenom sesongen.
Hun liker å ha gjester rundt seg. Både vertinne og vert er blid og
hyggelig.
«Gjestene er greie å ha med å gjøre», sier de. Noen kommer igjen
år etter år. Dessuten tar vi imot foreninger, pensjonister og andre
sammenslutninger. De kommer hit på weekend eller dagsturer.
Her holdes funksjonærkurs som ofte avsluttes med festlige sam-
55

vær. - De kommer fra Oslo, fra Arendalskanten, fra Skotfoss og
Grenlandsområdet. I juni kommer et musikkorps fra Sandefjord.
Slike innrykk har pågått de siste år og det tiltar.
Hjørdis og Karl er ikke særlig stemt for å komme i avisen. «Vi
trenger ingen reklame», sier de.
Men det er da interessant å lese om flinke folk som satser stort og
har utført det meste selv og skapt en god bedrift selv om den ligger
upåaktet i kommunens utkant.
Pedersen har ikke tenkt å legge opp. For en tid siden sendte han
inn en reguleringsplan for resten av eiendommen med tanke på
videre utbygging.
«Jeg føler at jeg må fortsette,» sier Pedersen. «Det er med meg
som med snøballen, når den er i gang, så fortsetter den å rulle.»
En prat med farmor
Karl Pedersens mor traff jeg opptatt med å stelle tøy, enda hun
nylig har fylt 80 år. «Men det må du ikke skrive noe om,» sier hun.
- Som unggutt kjøpte Ole Pedersen, somjeg ble gift med, Portør
nordre for 3 000 kroner. Det var i 1904. I 1910 solgte han stedet til sin
far, der Julius bor nå, forteller hun.
Vi dro til Amerika, der vi giftet oss. Vi kom hjem i 1914. Da var
Karl bare 2% år. Snart kjøpte vi Portør søndre avlos Jens Sørensen
og gav 4 500 for eiendommen. Her ligger pensjonatet.
I 1925 kjøpte vi Stormyr på Skåtøy og betalte 14 000,-. Snart
reiste Ole til Amerika igjen, og jeg ble alene med seks barn, den
eldste var da 14 år. 17 år drev jeg gården. .
Det var gode tider i Amerika og Ole tjente godt. Han malte
jernkonstruerte skyskrapere, og ble sendt hit og dit av sine entreprenører.
Fra 1932 slo Ole seg til hjemme. Vi satt med to eiendommer i
10-11 år. I 1935 overtok Karl denne. - Slik begynte det altså.
(Skrevet 1970)
Ingen raknende tråd etter skreddermester Anders
Vestøl
85-åringen har kjære minner som gjetergutt i Gjerstad-skogene.
Skreddermester Anders Vestøl fylte 85 år i går, 30 november 1978.
Han vokste opp i Gjerstad, de var 9 søsken hvoran 7 lever. Foreldrene
drev gårdsbruk. Som guttunge måtte Anders gjete, og fra
56
den tiden har han de kjæreste barndomsminner. Han var glad i dyr
og friluftsliv. Men dagen var lang - fra klokken 7 om morgenen til
halv 7 om kvelden, med en flaske sur melk og smørbrød til niste.
Etter konfirmasjonen gikk han en vinter på amtskole i Gjerstad.
Siden reiste han til Risør i skredderlære og ble utlært etter fire år.
Arbeidsdagen var fra kl. 7 til 19, med en times middag. I tillegg
måtte han både fyre og feie. I de to første årene var lønnen kost og
husvær. I tredje året fikk han en dress - det samme i fjerde. Hvis
guttene hadde overtid, fikk de 25 øre timen det siste året.
En dress dengang kostet fra kr. 60-80, sylønnen kom som regel
på 30-40 kroner. Meterprisen på tøy var gjerne 5-6 kroner.
I skredderfaget var det akkordarbeide, kr. 1,50 for å sy en vest, kr.
2,25 for en bukse og kr. 6,50 for en jakke. En riktig flink kar kunne
sy jakka på dagen, men det var litt aven jobb. Det vanlige var to
jakker i uka. Når en svenn fikk seg betalt kr. 20 pr. uke så var det
god betaling, forteller Vestøl.
Da Vestøl var ferdig i Risør, tok han arbeid i Kristiansand, Rjukan
og i Kristiania, der han gikk på tilskjæringskurs en vinter, og
tok snart sitt svennebrev.
Til Kragerø kom Vestøl i 1919, og i juli 1920 overtok han skreddermester
Schønbergs forretning. Han drev med flere svenner og
syersker, og hadde alltid fullt opp å gjøre.
Vestøl var meget dyktig i sitt fag - en kar man kunne stole på, og
etter hvert fikk han mange solide kunder fra distriktet. Man gj orde
klokt i å følge hans råd i valg av stoffer. «Kjøp to bukser til jakka»,
pleide Vestøl å si. «Da har du dress lenge».
Han var bestandig vennlig og i godt humør - passet så utmerket
ved en disk.
Det er morsomt å høre skreddermesteren fortelle fra sine ungdomsår
i Gjerstad. Han kjente så godt Trydalskjempa - Olav Jensen
- ja faren også. Begge var sterke, snille og glad i fine hester. De
ville nødig vise sine krefter.
Olav var en kar på vel 6 fot og veide 145kg. Han fikk aldri stor nok
hatt! Til dress måtte han ha 5 meter stoff, det vanlige er 3 meter eller
litt mer.
Anders Vestøl har vært en aktiv mann i Kragerø både i menighets
- og samfunnsliv. I en årrekke har han kjempet iherdig for
avholdssaken. Frikirken har vært hans menighet, og han har vært
en av lederne der, og en flittig søndagsskolelærer.
Vestøl har vært med i forliksråd, helseråd, medlem av styret i
Kragerø Sparebank - en tid også styreformann.
Han har også deltatt i det politiske liv, således medlem både av
bystyre og formannskap, der han representerte Venstre. En tid var
han varaordfører.
57

Tinnjuringen fortalte at der han hadde tjent før, var han med og
brøt opp en myr. Etterpå grov han grøfter. Husbonden arbeidet i
nærheten, og når vi startet om morgenen, skjenket han meg en
dram og la flasken med dram ca. 25 meter unna. Når jeg hadde
gravd dit, kunne jeg ta meg en støyt og «puste» litt, flytte flasken
nye 20-25 meter og holde det gående slik.
Detga sånn arbeidslyst. «Men ble du ikke full, da?» «Nei, ikke så
det gjorde noe. Myra ble kalt «Bjønkjær», for sagnet sier at en
hunbjørn hadde ligget i hi der og fått en unge.»
Da karene rodde videre, var de blitt noe fulle, særlig Halvor. De
kjente ikke frost, kytte og følte seg store, vitset og lo.
På Stavnesfjorden tok uværet noe uhyggelig. De rodde så det
knaket og la kursen mer mot Halsen for å komme mer i le. Derfra
videre mot skjærene der saga står i dag, rundet odden og så bar det
mot Fossing. Nå var det belgmørkt, og snøstormen raste som aldri
før. Ingen hadde vært på vannet i slikt uvær.
Nå ble det ikke sagt et ord. Flere ganger hadde de byttet plass i
båten. Da de hadde rukket rett ut for et lite jorde, hadde de fått
noen kraftige byger fra nordvest, stormen kastet seg vilt mellom
fjellene.
Akkurat nå ville Halvor bytte med «Tusten». De ba ham vente
litt. Men Halvor holdt på sitt. Idet han reiste seg opp, kom det en
bølge og Halvor falt mot esinga; den andre mistet balansen, og
sjekta kantra; alle mann i vannet.
Jens hadde kjøpt en nokså stor grisunge i Kragerø og betalt en
daler. Den sto i en kasse. Da båten kantret, hoppet grisen til og
havnet i iskaldt vann. Men grisen greide seg best og fløt på flesket.
Halvor var nokså heldig. Han la seg på melsekken. Tjenesteguttene
grep fast i båten og tviholdt seg der. Jens grep den lange fangelinen
og svømte mot stranden.
De hadde igrunnen lykken med seg midt i uhellet, strømmen
hadde de med. Lange-Jens tok snart bunnen og halte båten langt
innpå og tok kommandoen, grep grisen og tok den i favn. «Nå må
dere lense båten, berge varene, og arbeide med gamle Halvor så
han ikke fryser i hjel. Jeg går til Stavnes og får tak i hest og slede.»
Og Jens langet ivei. Grisen smånøffet og likte seg i J ens' favn og ble
snart varm i «busta».
Sneen rakk nesten til knes. Stavnesen ble ikke lite forundret da
han så en lang hvitfrossen kar foran seg med en grisunge i fanget.
I all hast fikk de hest for sleden, som de dynget oppi en del
frakker. Jens stolpet føre og Stavnesen kjørte. De fikk snudd ved
stranda og plassert Halvor i midten og dyttet rundt ham. Ikke en
lyd ga han fra seg. Alle varer som var reddet ble med på lasset, de
tre karene stolpet føre i snøstormen og nattemørket.
62
Grisungen kom seg straks i det varme fjøset. Etter å ha drukket
et par liter nysilt melk, sovnet den snart i halmen.
Karene så fæle ut, værbitte og røde i fjeset som kokte hummere,
lange skjeggtafser hang klakne på hake og nedover bryst. KlærnE
var snø- og isbelagte, og de ble årsak til en masse bryderi på gården
i de sene kveldstimer. Husets folk løp etter tørt tøy på loft og kotter.
Begge tjenestejentene fyrte opp i bryggerhuset hvor de hang opp
det våte. På kjøkkenet rev de av seg og skiftet.
De fikk på seg såpass at de skjulte det meste av skrotten, og
måtte være hjertens glade for det. Armene på Jens' trøye rakk litt
nedenfor albuen, og buksene vel så langt som til knea. Han var i
tvangsklær, de så ut som julebukker, ja, verre enn det. For et syn.
Alle storlo.
De måtte hjelpe Halvor som ikke sa et ord og var stiv og støl i
kroppen. De rev av ham og dro på en underbukse av hjemmevevd
tøy med lange bendelbånd som dinglet nedover gamlingens legger.
To mann bar ham inn i stua, veltet en stor kubbestol, la gubben
på magen over denne, og så rullet de ham att og fram over golvet
som om de drev med et mangletre. For et rart syn det var å se de
artigkledde karene henge i med dette.
Etter ca. 10 minutter mykna Halvors kropp, snørr og vann begynte
å renne fra nese og munn. Snart kunne han sette bein under
seg.
Da sto julebordet dekket med det beste huset hadde å by på.
Under måltidet ble byreisen og badet i Fossingfjorden med grisehyl
og hissige manneskrik blandet med redsel, detaljert kommentert
mens alle husets folk satt rundt i stua og lyttet. Halvor sa
ingenting, så vond og skamfull ut. Han satt fortsatt bare med underbuksa
på med en fillet busserull på overkroppen.
Etter å ha takket for maten kom endelig Halvor med en replikk:
«Nå skulle en angstfordriver smake godt». Da måtte alle le. «Ja, du
Halvor, er lik deg sjøl,» sa Jens.
Da bar jentene inn sterkt øl. Siden kom Stavnesen med brennevin
som han slo i koppene blandet med kaffe. Mens de alt i ett
smakte på «svartkoppen» fortalte han et sagn fra Fossingområdet.
Utover natta herjet snøstormen, mens karene drakk seg litt på en
«peis», særlig Halvor. Klokka ett sov alle, de tre lå i annen etasje.
Tidlig neste morgen måtte Halvor opp og ut. Han innbilte seg å
være hjemme, åpnet døra, gikk et par skritt i belgmørket og steg ut
i trappa, for et rabalder det ble. Husbonden kom først til og løftet
opp karen som var like hel, så lykken var nok bedre enn forstanden.
Etter å ha spist frokost kjørte Stavnesen de brysomme gjestene
63

'I
I
Il
I
Skjelettfunnet og sjømannen som aldri kom hjem
N aen år etter at Johan skjøt seg hendte noe som skaket opp i vide
kretser. En mann på østre Gumøy fant et skjelett innerst ved Skutvikkilen.
Per, og en svenskegutt holdt på med en vei til Kjerringrønningen,
et jorde like ved.
Det kom ofte svensker inn i distriktet på den tid. De arbeidet for
en krone dagen om sommeren og åtti øre om vinteren. Mens Per og
svensken strevet med å velte ned noen store steiner til veikant,
kom dette uhyggelige funnet til syne, en hodeskalle med mørke
øyehuller og grinende tanngard. Alt ble plukket i en kasse som sto
lenge på sjøboden, og flere gruet seg for å gå forbi, helst i mørke.
Endelig ble levningene sendt til Kristiania.
På Gjetholmen bodde dengang en kone som kom med følgende
replikk da hun hørte om funnet: «Det er Hans, bror min, han som
ble myrdet og ranet».
For en del år siden forsvant en sjømann i nabolaget. Han hette
Hans, sønn av leilendingen Bernt Hansen, som bodde på Haugen,
en plass på østre Gumøy. Bernt var bror til den mer kjente Per
Hansen som i sin ungdom drev som skoleholder, giftet seg til
gården Midt-Gumøy og var første varaordfører i 1837.
Sjømannen Hans Berntsen var kommet til Kragerø. Flere hadde
sett ham på gata sammen med Johan Tangane, og de trodde Hans
tok følge med Johan hjem.
Folk pratet og sladret mye om dette over kaffikoppen og noen for
hus i mellom og slarvet om løst og fast. Ingen fant noen løsning på
denne tragedie.
Svensken fra Arøy
Om en tid ble det fortalt følgende om sjømannens sørgelige bortgang,
en annen person ble utpekt som drapsmann.
Hans Berntsen ble 29 år og hadde vært til sjøs i 28 måneder med
Kragerø-skuten «Enigheten» som hadde vært på langreis i sydlige
farvann. Hans var styrmann og det ble sagt at han hadde mange
penger på seg.
Hans hadde skrevet hj em o g nevnt at lillejulaften kunne de hente
ham i Kragerø. Hans gledet seg til hjemkomsten og stor var gleden
på de som hjemme var. Far hans hadde planer om å kjøpe eiendom
av greven, og Hans hadde lovet å hjelpe sin far med penger. Nevnte
dag rodde faren og en av sønnene til Kragerø, men dessverre de
ventet til kveld, men ingen Hans var å se. Han kom først neste dag.
De ble så dypt skuffet på Haugen da gutten ikke var med.
På Kalvtangen på Arøy holdt det seg en svenske som hadde
holdt seg der i seks år. Om sommeren tok han hyre, om vinteren
68
snekret han og bygde prammer. Den julaften var svensken i byen,
og de mente mannen var beruset. Noen hadde sett svensken og
Hans ved brygga reiseklare.
Første juledag kom Kalvtang-mannen til østre Gumøy og spurte
etter svensken og prammen. Han var innom i flere hus. Til slutt
fant han farkosten i «De mørke Buktene». Der lå den halvveis på
land med den ene åra i tollgangen, og i prammen så han størknet
blod, det så ut som om det hadde vært et basketak.
Han så spor etter en som hadde gått vestover, men snart førte
sporene inn i kjøreveien.
Samme natt forsvant prammen i Syngarstrand. Den lå på
Langøylandet. Svensken hadde drept sjømannen og plyndret ham
ble det sagt, og rømt.
Enkelte har sagt at det var hull i hodeskallen. Mannen ble slått i
hodet med en hammer idet han skulle stige i land.
Tennene var fine, så det var nok en yngre mann, trodde ryktemakerne.
Hans var født i 1818 samme år som Aasmund Olavsen Vinje
(diktaren) og hvis Hans ble 29 år fant mordet sted i 1847. Skjelettet
fant de sist i 1880 årene, vel 40 år etter.
Kapergasten Fagerhus
Skutvikkilen var skjulested for sjørøvere og kapergaster. I krig
gjømte de der sine skip, og derfra gjorde de sine utfall. Et smartere
sted skal en lete lenge etter.
Sagnet forteller om en kapergast ved navn Fagerhus som var
meget rik og skulle ha gjemt en kobberkjele full av penger i en
fjellhule like østenfor. En dag ble Fagerhus tatt av dage, men ingen
kunne finne kjelen med pengene. I vår barndom snakket de gamle
om Fagerhushola med pengekjelen.
En 80-åring fant i sin ungdom en stor hule langs Knutebratten.
Den kunne han gå rett inn i et stykke innover; men så ble det for
mørkt, han trengte lys og snudde.
Neste gang han prøvde med lys i hånd, kom han bare noen skritt.
Hulen var rast sammen. Kan sjelettet stamme fra kaperkrigens
dager? Det gis ingen forklaring.
Den siste Kjehalmtragedien
I Johan Tanganes begravelse møtte det opp noen ganske få, og de
som rodde kisten til Skåtøy kirkegård, ville ikke innom Kjeholmen
å få kaffe som skikken var. De rodde innom Odden til Johans
eldste sønn, Severin, som var gift med Gunhild. Folk så stygt til
69

Kjeholmhuset og på det fryktelige som der hadde hendt, og ryktene
om funnet i Skutvik-kilen var med og skapte sin uhygge.
En vårdag i 1890 årene kom en mann fra fastlandet roende i en
kogg med pram på slep. I begge farkoster lå det en del møbler,
kjøkken-utstyr og fiskeredskaper. To børster sto støttet til baktoften
i koggen. De hadde tilhørt bestefar som hadde lagt ned bjørn,
.skrubb og hundrevis av fugl - og den gamle munnladningen ble
det siste Emanuel fingret med her på jord.
Emanuel rodde og seilte gjennom fjord og sund og havnet på
Kjeholmen på den tid tjeld og terne samlet seg rundt holmer og
skjær.
Mannen var ensom og ingen ungdom, og mye vondt hadde han
gått gjennom i sitt liv. I de siste leveår var han sykelig, og fikk visst
noen kroner av kommunen, eller kassa som det hette, men det ble
jo så alt for lite. Den siste vinteren Emanuellevde, hadde han mer
vondt enn noen visste.
Et par år før lå han en augustkveld på Gumøysundet og tok
makrellen. Da fortalte han naboen om sitt kummerlige liv fra
barndommen av, ellers var han en innesluttet mann og lite meddelsom.
Fra 8-års alderen måtte han hver sommer ut og gjete, gikk alltid
barbent og måtte ut i det verste uvær. Da han ble noe eldre tjente
han litt, men det meste måtte han gi foreldrene som hadde flere
mindreårige.
Våren etter konfirmasjonen tok han til sjøs og for med fem seilskuter
før han oppga sjølivet. Emanuel glemte aldri de seks måneder
han var for hyret med en engelsk brigg der de hadde ·en kjempesterk,
brutal båtsmann, litt aven menneskepiner, som tyranniserte
i ruff og messe.
Når maten ble båret inn, forsynte han seg alltid først og tok det
beste. Resten fikk de andre på deling. Ja, han delte ut mange fiker
og slag. En gang grep han en halvfull spyttebakke og ville ha kastet
over meg; men heldigvis kom styrmannen i det samme og da
besinnet han seg.
Den siste vinteren følte nok Emanuel seg sulten mang en gang,
og våren lot vente på seg. Isen ble farlig å ferdes på. Noen ganger
våget han seg bort i «Hysehogget» og dro noe småfisk som han
delte med katten, men det monnet så lite.
En dag tok han mot til seg og spurte en mann om å få låne fem
kroner. «Du skal få dem igjen så fort jeg kan komme ut med
rusene».
«Nei, jeg kan nok ikke låne deg noe», sa mannen, «men så synes
jeg du burde flytte til Stabbestad gamlehjem. Hvis du vil, så skal
jeg så gjerne søke om plass for deg».
70
Da ble Emanuel blek og skalv av redsel og sinne: «Aldri skal
noen få lagt inn meg på Fattiggården» , skrek han i. Fra den dag ble
han likeglad med alt, gav opp. Stabbestadspøkelset var i tankene
hans natt og dag. Han likte dårlig at naboene besøkte ham.
Siste gang de så til ham, lå han i sengebenken, skitten og fæl
glodde han dem stygt imøte.
Det var en søndag han tok sitt liv. Han hadde ingen almanak men
skrev dagene, og på søndag ble det slutt på skrivingen.
Da naboene så hverken mann eller røk fra pipe, tok et par seg en
tur over. En katt sto på trammen med krum rygg og freste og varslet
vondt. Døren var låst, og da det ikke nyttet å banke, krabbet den
ene gjennom et lite vindu over døren og lukket opp fra innsiden. To
gamle børser sto i kroken. Inne fra kammerset slo en kvalm, innestengt
luft dem i møte. En gammel brødskalk lå på bordet. Men
ingen Enmanuel var å se.
Da de skulle gå, oppdaget de stigen opp til loftet.
Der møtte de et skrekkelig syn. På gulvet 1.\ Emanuel oversprøytet
med blod og stirret dem grusomt og anklagende i møte.
Han hadde gått grundig til verks. Først puttet han inn kulen;
deretter fylte han løpet med vann. Til avtrekkeren bandt han en
snor. Den andre enden av snoren viklet han om foten. Så holdt han
børseløpet mot halsen og trødde' av. Et øredøvende brak, og kulen
gikk tvers gjennom og langt inn i takstokken som ble oversmurt
med blod og sot.
For en del år siden reparerte den siste fastboende Kjeholmmannen
taket på sitt hus. Da fant han kulen som gjorde en brå slutt på
stakkars Emanuels usle liv.
De siste fastboende på Kjeholmen
De fleste øyer og holmer rundt om i vår skjærgård har sin historie. I
dag ligger mange av dem øde. Bare i de lyse sommermåneder slår
livet ut i full blomst. Om vinteren ruger stillheten, forlatt av mennesker.
Men i tidligere tider var det fastboende på mange av dem. Den
gang holdt folk ut sommer som vinter.
Med slit og strev livnærte de seg av hva et lite småbruk og fjorden
gav av føde. Den siste fastboende på Kjeholmen kom fra Fossing
og hette Jens Olsen, og kona hette Maren som ble over 90 år.
På auksjon i 1903, var det vanskelig å få bud på huset. Det spøkte
der. - - Bakgrunnen var de tragiske hendelser som her er omtalt.
Endelig kom et bud fra Fossingmannen. Men først hadde han
vekslet noen ord med sin unge kone: «Er du redd for spøkelser?«
71

I
I
«Nei, vil du kjøpe hus og holme, så gjør det, du». Og prisen var lav
som før nevnt.
Her bodde Jens og Maren i 40 år og hadde 10 barn som levde opp,
9 jenter og en gutt. Hvordan de strevde med barneflokken er en
historie for seg. Bare tilslutt skal det nevnes at den siste Kjeholmmannen
holdt på skyte seg ihjel i 40 års alderen.
Med lånt børse la han i vei etter en tiur på topp. Børsa hadde
lenge hengt ubrukt, tennålen sto ute, fastrustet. Jens hadde hastverk,
slo sluttstykket på plass, nålen for inn i knallperlen og ladningen,
gikk bakover og ødela langfingeren på høyre hand, der han
hadde to stive, ubrukelige fingre fra før. Heldigvis holdt han børsa
fra livet.
I 30 år slet han bare med de to fingre på høyre hand, klypa, men
den var sterk.
Han skjøt hundrevis av sjøfugl etter den dag og rodde rundt
Jomfruland påjakt, og fisketurer så mang en gang. Og så kunne det
hende at når han trøtt, sulten og utslitt kom hjem fra en slik langtur,
måtte til Kragerø etter jordmor ...
Da ekteparet .med fire barn flyttet inn på holmen i 1903, var det
mye av all slags fisk og sjøfugl i skjærgården. Jens var en førsteklasses
fisker og drev med snøre, ruser, teiner og garn til alle årets
tider. Han likte dårlig annet arbeide.
Om vintrene tok nesten alle voksne karfolk og store guttunger
arbeid på de tre iskjenn med snømåking og issjau - en flokk på
30-40 mann. Så fort det kom en snøklatt var de på «pletten».
Snøen var som «manna» - den gav penger og mat, en kjærkommen
gave fra det «Høye». .
J ens var sjelden med på dette. Da tok han heller kjelken og la ivei
på isen hvis den var sterk nok. Han la en kasse bakpå. Der satte han
seg med en «piggstav» i hver neve, og pigget ivei - det gikk stykende.
Det var nokså alminnelig å stegle (snøre med mange kroker)
sild på «De Mørke Buktene» og andre steder. A pilke etter torsk
drev han mye med. '
Lenge var torsken nede i en pris av 35 øre pr. kg. Da guttungen
ble med ham, kunne Jens ha opptil 85 ruser. De trakk 3 ganger i
uka. Dengang var det nok av grønntare. Den sto som en eng i sjøen
med opp til 3 favners lengde, og det vrimlet av reker og annen åte.
I Kvernkilen gikk det hver høst store mengder av ørret opp i
bekken for å gyte. I nevnte kile fikk J ens og gutten så mye torsk en
gang at det flømte over fiskerommet, de måtte kaste den rundt og
helle vann på. De kom synkeferdige inn til brygga. Der hadde de
fiskekum som tok mye. Til alle tider hadde de fisk gående ved
Kjeholmen så nær som på varmeste sommeren.
Under 1. verdenskrig stimet makrellen inn mot kysten i «uhor-
72
velige» mengder; flere fisket godt i bunngarn og ble velstående.
Fra slike kunne man bare øse opp, og nær sagt all slags fisk gikk
inn, også laks.
J ens kostet seg et prektig vad, leide en mann med, og gutten
hjalp til. Jens var ualminnelig forsiktig med redskapen så midtpartiet
av garnet fisket de med til hen imot 2. verdenskrig.
Kjeholm-fiskeren pleide å lagre «søkke» (stein) under tak. En kar
gjorde narr av ham for det: «Tenk! Nå lagrer Jens stein mot vær og
vind.» «Nei, det er ikke steinene det gjelder,» sa Jens, «men den
taugenden som ligger rundt hver eneste som du og andre skifter
nye hvert år.» Han hadde enkelte ruse-«gjorder» i bruk i ca. 50 år,
gran ligger lenge i vannet.
Vinteren 1904-05 var J ens på sildefiske ved Haugesund sammen
med en engelskmann som hette Robert, og han eide skøyta. Meningen
var å komme hjem til jul. Da de hadde passert Risør, ble de
møtt av snøtykke og stampesjø.
Julaften kom, og på holmen ventet de forgjeves på far. De «gløttet»
stadig utover fjorden i snøværet, og luren fra Jomfruland satte
i med «grelle» brøl, så nifst og uhyggelig, stakkars far, ungene
begynte å sutre og trivdes ikke. Juletre ble det ikke iår. Esken med
all pynten var hentet ned fra loftet; men ingen far kom, og det tok til
å skumre. Da tok mor, som var med barn, øksa og stolpet oppover
holmen, og hogg en bjerkebuske, bedre enn ingen ting. Hun satte
fot på og plasserte den i stua. Da gråt de to største jentene, men
humøret steg og smil kom fram da mor hjalp med å få all stasen på,
med tente lys og stjerne på topp. De gikk rundt og sang til risgrøten
og lutefisken sto på bordet.
1. juledag kom far, og da ble gleden stor. Alle stimlet omkring og
gav ham kyss og klemmer. De hadde ikke sett ham på 6 uker. Han
hadde mye matvarer med, klesplagg, sko og «godter». To flasker
mjød lå på bunnen, den ene fikk han gratis.
Denjuledagskvelden glemte aldri de største. Den vinteren Julie
kom til verden, hadde Jens en av sine verste turer til byen etter
jordmor; det var 3. juledag. Isen lå på de indre fjorder. Han brøt seg
framover Oterøyfjorden i en 17 fots Arendalssnekke, måtte utenom,
og rundt Skåtøy og inn Kragerøfjorden; der var det klart vann.
På hjemveien fikk de nordost og snøvær og ble nødt til å sette
seil, stykkevis, eller ro på spreng, og sjøene vasket over, minusgradene
økte etter hvert, ogjordmoren for nokså ille. Da de landet ved
midnattstider, måtte Jens hjelpe å slå is av kåpa som var helt stiv.
Etter utført jobb med nok et spedbarn i huset, gav de seg tid utpå
morgenkvisten til å spise litt og «slurpe» i seg noe varm kaffe før
det bar på vei tilbake. Det ble fire enkeltturer på Jens, og det ble
mange slike før alle 10 var kommet til verden. I 1912 fikk de motor-
73

I
I
I:
I,
I
II
slepe hjemover med «Napp».
«Kan du ikke legge prammen dini byen og ro med oss hjem ?» Og
det ble så, heldigvis dro Oluf sin lille pram på land ved Barthebrygga.
Nå raste snøstormen med full styrke og det monet med snø mot
kveldstid, og snøfonnene la seg besværlig til.
I skumringen fomlet de fire seg ned til farkosten med hendene
fulle. Koggen var dørgende full av hardføken snø. De måkte ut det
meste, stablet seg uti og grep til årene og la ifra. Men ute ved
skjærene la den baugen i og tok inn vann, og det vasket så uhyggelig.
Kvinnfolkene skrek av redsel. De ble enige om å snu og se været
an.
De tok inn på kafeen i Kjeldsens gård i annen etasje. Stormen
måtte vel snart gi seg. I kafeen var det lunt og godt. Det smakte med
mat og kaffe. Stadig gikk det folk ut og inn - en traff kjente og
praten gikk lystig.
Karene tok flere ganger en tur til brygga, men stormen var heller
verre, og snøen rakk til knes, etter flere timer satt det bare igjen en
ung sjøgutt og et par bønder som skulle kjøre hjem. De hadde tatt
seg en tår over tørsten og antagelig vært innom Samlaget. Der
skjenket de ut drammer i huset ved siden av. I første etasje kostet
drammen 15 øre, i annen 17 øre, og der kunne en sitte ned.
Klokken ti måtte de ut av kafeen, stengetid. Alle fire tok seg en
tur ned til koggen, som hev seg fælt, enda skjærene burde ta noe av.
Flerejuletrær hadde de med, og nå nærmet de seg Skiensund,seilet
var oppe. Jeg tror nok kvinnene rodde med for å holde varmen.
78
Det var ikke folk å se, bare sparsomt lys fra parafinlamper. Så
uhyggelig til mote de følte seg, og håpet om å komme hjem i natt
var borte.
Så trøstesløst på selveste julekvelden. Nå satt andre i varme
stuer rundt julegrøten og lutefisken. Men hvor skulle de arme
øyboere gjøre av seg og hva trodde de som var hjemme?
Hjemme tenkte de det verste.
Karl Edvard hadde kone og fire barn under ti år. De kunne ikke
skjønne at ikke far kom, han som til hver jul kom hjem med så mye
godt.
Julegranen sto i kroken uten lys, så mørk og bar. Ingen godter
ble det i år, ei heller mød som smakte så deilig til fattigmannsbakkelsen.
Alt i ett var de ute og lyttet. Nei, bare storm og snø som herjet noe
fælt rundt huset. «Tenk, å være på fjorden nå! Stakkars, snille far! »
Mor satte på bordet det beste hun hadde, men det var tyst rundt
bordet, og smått om senn sovnet de små, men ikke mor.
I Ebbesens gård i første etasje holdt skomaker Johannesen til i
de dager. Der fikk de komme inn. «Gudskjelov! Godt å ha tak over
hodet i slikt et vær - som lignet på Wergelands «Julaften».
I verkstedet og rommet innenfor fikk de være. Helga lånte kjele
og kokte kaffe utpå natten, og de spiste julekake. Det ble ikke
snakket noe videre, humøret var under null. Og verre ble det.
Flatbrenneren lyste omtrent ikke. Det var vanskelig å lese de siste
lokalaviser.
Klokken ble tolv, og alle gjespet. Gubben sjøl la seg på trebenken,
og snart lå han i dyp søvn, trett etter dagens slit. 19-åringen og
de to jentene la seg på gulvet nær ovnen. Oluf hadde en på hver side
og lå best an for ikke å fryse, ellers var det både og å ligge slik med
to ..
Det siste Oluf så før «Jon Blund» kom, var to lysende prikker i
kroken ved ovnen. Noen timer etter for det noe nedover låret hans.
Han slo neven ned og kjente noe magert, loddent med lang hale.
Gutten var ikke helt våken med en gang, men skjønte snart at det
var ikke sengen hjemme han lå i, ei heller en av jentene som feimet i
søvne, men en ekkel rotte som hadde vært nærsøkende og skremt
ham.
Rommet var trekkfullt, og Oluffrøs. Det var glør i ovnen, og med
noen vedtrær ble det snart varmt, og med varmen kom søvnen
igjen.
Hele førstejuledag raste snøstormen. Ikke tale om å ro hjem eller
gi livstegn fra seg til dem som hjemme var. Det ble en lang dag, og
de holdt seg inne.
79

For å korte tiden kom verten inn med et puslespill og domino,
dette ble flittig brukt. «Hadde en enda hatt en kortstokk», sa unggutten.
Kvinnfolkene ønsket seg et strikketøy.
Til middag ba madammen dem på ertesuppe. Så deilig det smakte.
Etter en lang kveld og natt våknet Karl Edvard ved femtiden. -
Været hadde gitt seg. De måtte opp, gnidde seg i øynene, var stive
etter å ha ligget hardt, hutret og frøs litt, og foran seg hadde de
hjemveien.
De ble forskrekket da de sto i porten og så snømengden som rakk
opp til vinduene og delvis dekte disse. De måtte også bruke armene
for å komme gjennom snøhavet.
På hjemveien ble det sagt lite, men rodd så mye hardere, karene
med hver sin langåre og jentene med hver sin alminnelig åre.
Vinden spaknet etter hvert. Etter fire timers roing nådde de N orjordet
annen juledag ved ti-tiden, - de to jentene rodde videre '
østover. Karene skulle stolpe hjem, og det ble slit. Noe hadde de
også å bære på.
Uthuset på Norjordet var nesten begravd. En snøfonn dekte
nesten hele endeveggen. Den fonnen måtte de gjennom og de traff
mange slike. Av og til måtte de sette seg i snøen for ikke å bli
sprengt. Ved tolv-tiden rakk de frem til Hovedgården. De måtte gå
ned for å få tak i dørhåndtaket.
Hva kona og barna hadde opplevd det siste døgn av savn og
angst, er en annen historie.
Om morgenen kom Erik, far til Oluf, som han spurte etter. Erik
foret dyrene. Derfra gikk han på ski til Vadvika for å trøste gamle
Anne Marja, som satt i den største redsel for Helga som hun mente
var død og aldri fikk se mere. Karen bodde på Furuholmen.
At Anne Marja hadde fått lite mat i julen og ikke hadde noe i dag,
brydde hun seg ikke om. Verre var det med kua, som nesten ikke
hadde fått mat siden julaften. Erik fant fjøset, det minste han
hadde sett, og helt begravd i snø.
Da han fikk opp døren og kom med høydotten, så den sulten ut.
Det var siste kua Vadvikjentene slet med. Den sto inne både sommer
og vinter og hadde til slutt klover så lange som små ski. -
Jentene slet seg for tidlig ut med å skaffe for til kua, og det ble
sulteforing.
Det ble jubel blant barna på Hovedgården da far kom i god
behold med julestasen og godtene, og de så på far som en som
hadde vært bortreist en tid.
Kona i huset fikk det travelt med å stelle mat. Anne Helene kokte
kaffe, ekstra god, skar deilig julekake, bar frem lutefisk med sennep,
brød og annen bakst.
80
Oluf hvilte en stund, lånte et par ski og rakk hjem i lyset.
Karl Edvard stelte dyrene, gikk til sengs og våknet langt utpå
tredjedag jul, sprek og uthvilt.
Men da var det regnvær, det høljet ned hele dagen, trærne knakk
som fyrstikker borti skogen. Mange måtte på takene og måke, det
så farlig ut for takbrekk.
Om kvelden klarnet det, månen var nesten full, og det ble smellkaldt.
Snøen frøs så hardt at en kunne kjøre på skaren over alt i
skog og mark. Ja, det var noe til julehelg!
Matilde Sivertsen på juleinnkjøp i Oslo
I mange år hadde fru Sivertsen snakket om en Oslo-tur. Hun hadde
hørt så mye prat om de store billigsalgene, og det var særlig ny
vinterkåpe Matilde ønsket seg, en kåpe som ingen av venninnene
hadde maken til, av siste mote.
Du kan vel kjøpe kåpe her i byen, sa Sivertsen. Forretningene i
Kragerø har alltid ført gode varer.
- Ja, men i Oslo er utvalget så mye større og prisene lavere.
_ Du må regne med reiseutgiftene Tilla. Jeg synes det er som å gå
over bekken etter vann, sa den fornuftige Sivertsen.
- Unner du meg ikke en Oslotur? Jeg har ikke vært i hovedstaden
siden byen hette noe annet. Hun ble skarp i røsten, og da tidde
mannen.
Ole Hans var nesten 8 år, og mor hadde lovet ham å få være med.
Gutten hadde en slem uvane. Han sugde (til stadighet) på venstre
hånds pekefinger og grov seg i nesen som hadde tendens til å peke
mot sky. Det var et komisk preg over gutten, og det var vemmelig å
se på manerene hans, spesielt når han var forkjølet. Det var umulig
å få ham fra det.
Det første året på skolen hadde Ole Hans det vondt. Han ble ertet
ubarmhjertig av elevene. Stundom kom også lærerne med ironiske
bemerkninger i den gode hensikt å få gutten til å holde opp. Ole
Hans var ofte i slagsmål og kom mer enn en gang rasende og
storgråtende hjem til mor.
Noen dager før jul tok de båten til Oslo og fikk bo hos en kjenning
i Pilestredet. Der fikk de ligge på en divan. Ved 9-tiden neste dag
dro venninnen med dem til en flott forretning i Storgata. Jo, der var
det utvalg, men ingen ting etter fruens smak. Etter en halv time dro
de derfra til stor lettelse for betjeningen.
81

I
"I
I
En skal se seg vel føre, tenkte Matilde, og ikke slå til for fort. Og så
ble det et jag uten like over store områder. Mor foran og guttungen
småspringende etter med finger i munn og nese alt i ett. Jo, visst
tok de trikken, men for det meste brukte de bena. Det kostet 30 øre
å trikke. En måtte være økonomisk. Merkelig at ikke Ole Hans ble
lei, men stundom var han noe treg å få med. Han stoppet opp i
vinduer og nistirret på flotte varer og underlige reklamegjenstander.
Da måtte mor dra ham med seg eller kjøpe kake, hveteboller.
Om kvelden kom de til losjiet uten kåpe, men mor hadde småpakker
med. Ole Hans lurte på om det var presanger, for svartjulaften
fylte han 8 år. Og så kom julekvelden to dager etter.
Neste dag tok de trikken til Skøyen og gikk mot slottet som
guttungen gjerne ville se. Etter å ha vært innom et halvt snes
forretninger fikk gutten i nærheten av universitetsbiblioteket se
en uniformert, lang mann stå midt i den livsfarlige trafikken. Han '
nikket og feimet med armene.
- Er det kongen, mamma?
- Nei, kan du tenke han er så gal? I sted en for å bruke vettet
vendte hun seg til en fyr som det luktet fyll av, noe hun først merket
da det var sagt.
- Er den mannen en galning?
- Skjønner du ikke det da, kjerring, at han dirigerer trafikken! I
det samme satte han noen sinte øyner i henne. - Dumme kvinnfolk!
Dagen før hadde de ringt til onkel Hans på Lørenskog, og i dag
mellom kl. 1 og 2 skulle de treffes på kaffistova. Men ved 1 tiden
hendte noe som nesten tok knekken på Matilde. I en stor forretning
i Lille-Grensen holdt mor så lenge på at Ole Hans mistet tålmodigheten.
Han var segneferdig av trøtthet og sult. I to dager hadde han
nesten ikke fått annet enn boller. Nå snakket han til sin mor i en
rasende tone, iblandet hikstegråt.
Fru Sivertsen hadde bare 3. etasje igjen og så skulle de på Stova
og spise og treffe onkel. Plutselig var gutten borte som en røk i
vinden. Snart lette de etter guttungen i alle etasjer. De ba om
signalement. Jo, han har brune sko, grå knebukser, blå strikket lue
og så suger han på venstre hånds pekefinger. Det siste var meget
viktig. Matilde orket ikke mer da hun nådde 1. etasje. Der sto hun
støttet mot disken, hvit i ansiktet og stirret mot utgangen. En
politimann som var innom, ble også underrettet. En ekspeditør
gikk ut på gaten, og straks fikk han øye på guttungen som sto på et
lite platå i verste trafikken. Han agerte trafikkonstabel og hadde
sin største moro. Mor slo armene om gutten sin, og så bar det til
Stova der Ole Hans fikk i overflod av mat.
Klokken halv to tok onkel Hans inn på kaffistova i Rozenkransgata
og undersøkte ved alle bord. Nei han var nok først. Da klokka
82
nærmet seg 4 gikk onkel mot Østbanen for å ta toget hjem. Han var
ergelig. - Tenk å narre folk slik.
På Stortorvet fikk han det innfall å gå innom stova der, og med
det samme han åpnet døren, fikk han øye på de to midt i folketrengselen
og tobakksrøyken. Guttungen fløy like i armene på
onkel. De hadde sittet på si stove og ventet, for Matilde visste
ikke om noen annen.
I samtalens løp fikk de høre at onkel skulle til Risør annen
nyttårsdag og kom kanskje innom Kragerø. Da fikk Ole Hans en
ide. Nå var han lei av kåpejakten som ennå ikke var slutt. Han
spurte mor pent og lenge om å bli med onkel hjem, og hun lot ham
få sin vilje. Etter det som hendte på hjemveien, så var det nok en
heldig avgjørelse.
Venninnen flirte da Matilde kom inn til henne i kveldingen uten
å ha bestemt seg.
Neste dag var svart julaften. Da måtte fruen hjem, det var sent
nok. Hun hadde best lyst til å la kjøpet være, men så syntes hun det
var flaut å komme hjem uten kåpe.
Venninnen gikk med for annen gang, og kåpen ble kjøpt i Storgata,
i den forretningen de først var inne i. Når en kjører motorbåt i
tåka, hender det stundom at en kjører i ring og kommer dit en
startet fra.
Stakkars Matilde. Så ble det hastverkskjøp på tross av god tid -
om 20 minutter gikk toget. Kroner 175 var prisen, og det minket
faretruende i vesken. Heldigvis hadde hun sikret seg billett. Venninnen
fulgte henne til Vestbanen lettet over å være kvitt besøket.
På Meheia begynte sneværet og da de nærmet seg Nordagutu
kom fru Sivertsen i snakk med en pen, pyntelig mann som ga
inntrykk av å være godt kjent.
- Ja, her reiser jeg ofte, og neste stoppested er Nordagutu. Der
skal De gå av og bytte tog, men ikke jeg som skal til Porsgrunn.
Og så la han ut om alle de møter og fester han skulle på i julen.
Hun fikk så godt inntrykk av mannen. Da toget saknet farten, sa
han:
- Nå må De nok skynde Dem frue.
Matilde grep kuffert og pakker og for mot utgangen, gled på
stigbrettet og falt på fire i sneen.
Da hun hadde børstet det meste av seg, så hun seg rundt og ble
meget forskrekket. Det var ikke Nordagutu, og der gikk toget fra
henne.
Her sto Matilde i snestormen ved en liten holdeplass i ville skogen.
Ikke et menneske å se. Jo, der kom en banemann.
- Jeg har gått av toget for tidlig og skal til Kragerø. En mann i
kupeen sa at dette var Nordagutu.
83

, I
I .
- Det var kjedelig. Her heter det Holtsås.
- Jeg skal aldri ut og reise mer, sa Matilde.
- Si ikke det. De er ikke den første som har gjort dette, trøstet
mannen.
- Hva skal jeg gjøre da?
- Jeg skal ringe og be toget vente, og så skal jeg prøve å få tak i en
drosje som kan kjøre Dem til toget.
Da ble Matilde ille ved. En drosje ville ta mye for en slik tur, og
bare 6.25 hadde hun igjen. Mat hadde hun ikke smakt siden klokken
åtte.
Det viste seg umulig å få drosje, og mannen forsvant uten et ord.
Om litt kom han glidende langs linjen med en dresin.
- Du får stå bakpå! Hold meg i trøya!
Hun så gjorde. Så bar det ivei. Han tråkket det beste han var god .
for. Snøstormen og hjulene larmet slik at en konversasjon var
umulig. Det var mest utforkjøring og Matilde syntes det gikk fortere
enn toget, og redselen økte med farten. Snart frøs hun så tennene
klapret. Skjørtene sto rett bakover og truet med å vrenge seg, og
oppunder pisket snedrevet. Plutselig føk hatten av hodet, men blås
i hatten. Her gjelder det å berge livet og rekke toget. Hatten hadde
gjort sin tjeneste og var kjøpt hos Laura Kristiansen for 8 år siden
til en pris av 17.23 fiks kontant.
Håret ble lurvet og snøvått, det rant også fra nese og øyne. Det
stakk som syler i fjeset.
I en skarp kurve trillet kufferten av med mange hånde ting i,
deriblant et par beksøm til Ole Hans. Da skrek Matilde både høyt
og stygt. Mannen bråbremset med den følge at fruen for fram over
hodet på ham, og med fru Sivertsens korpus i de dager kunne det
ha vært farlig nok. Det var litt aven tungvekter.
En kunne ventet at mannen hadde blitt sint da han stolpet ut i
den dype snøen etter kufferten. Men nei, han var like blid. Om en
stund stanset han igjen, og begge måtte stige av. Dressinen ble satt
over i et annet spor. Men nå var de der snart. Det var mørkt nå, og
der så de lys. Toget hadde ventet.
- Nå må De skynde Dem, sa en stemme, - toget har stått i 25
minutter.
To mann hjalp henne opp av skinnegangen og bar bagasjen. Hun
var så lemster og stiv av å stå og fryse.
- Hvor mye koster turen da? sa Matilde.
- Jeg skal ikke ha noe for det.
For et prektig mannfolk, tenkte hun. Han burde hatt en klem.
Hun tok han i hånden, noe annet var det ikke tid til.
- Tusen takk!
Så gikk toget.
84
Blant passasjerene hørtes vredesutbrudd da beskjeden kom om
togstansen, og banens folk ble kritisert for sommel og rot. De rettet
en mengde spørsmål til konduktøren som sa lite, og enda mer
amper ble stemningen.
To fylliker i bakre vogn tok det med knusende ro og fordrev tiden
med å sjikanere sine omgivelser. Det luktet billig fyll av dem og de
så fæle ut. Den ene lignet ikke grisen, men det gjorde den andre.
Førstnevnte siterte Bjørnson alt i ett: «Vi kommer tidsnok hjem».
Og etter hvert utbrudd så han seg omkring og smilte fjollet. Det var
noe tragikomisk over hans alkoholfjes. De fikk mange vrede øyekast.
Da han som lignet grisen stemte i med: «Sweet home!» var
tålmodigheten på bristepunktet. En avisleserne som satt nærmest
så skarpt på dem over brillene, reiste seg for å hente konduktøren,
men i det samme gikk toget.
På Bø stasjon gikk mange av, og da først smatt fru Sivertsen inn i
en kupe. På alle stasjoner kom reisende inn irriterte over forsinkelsen,
snøete og forfrosne.
- Hvorfor er toget så forsinket?
Snart var grunnen kjent over hele toget.
- Slike dumme, somlekopper skal toget vente på. - Noe så meningsløst.
En burde kjøre fra dem, så lærte de til en annen gang. -
Så travelt som en har det nå like før jul. Ja, de sa ting som var verre
enn dette, mens Matilde satt vis å vis både sint og rød.
Så lykkelig og glad hun var da toget seg inn på Kragerø stasjon,
kufferten satte hun inn, den fikk mannen hente.
- Den gang bodde hun på Tangeheia. Det var ryddig i huset, og
det brant i ovnen. Sivertsen hadde vært flink. Det var julestemning
i huset.
Julaftens formiddag tok fru Sivertsen på seg Oslo-kåpen og gikk
til fiskebrygga, og tradisjonen tro kjøpte hun en deilig juletorsk av
gamle Andreas Krafft. På turen kikket hun i vinduene til byens
beste kåpefirmaer, og der hang smarte kåper som virkelig tiltalte
henne.
Venninner som hun møtte komenterte ikke kåpekjøpet med et
ord. - For en stor skuffelse.
Siden har fru Matilde Sivertsen aldri vært i Oslo.
Fattigdom, overtro og sådant mere
Denne beretningen skriver seg fra den tid da det sto hus og bodde
folk på Helsøya - innløpet til Fossing - og like ved Valle.
85

II[
I,
, I
I
I
I I
I sin tid bodde det en fisker der ved havn Torjus Olsen. Far hans
kalte folk Friermannen, for han kom flyttende hit fra Frierfjorden.
Fra barnsben av kom Torjus galt avsted. Han brakk et bein og
pådro seg men for livet. Som voksen gikk det galt for ham på flere
vis - og gjennom livet levde han som den fattigste blant de fattige.
Som gammel ungkar ble han gift med Sigrid som tjente på
Langøy hovedgård hos verksmesteren ved gruvene. De var gifte
bare ett år. Da døde kona i barselseng, og i 3 års alderen dø,de
barnet.
Femten år etter holdt Torjus på å miste livet under fiske i nesten
ny båt som han delvis hadde kostet seg for lånte penger. Båten ble.
knust mens Torjus ble berget ved et under.
Siden det gikk Torjus så galt, mente folk at mannen på Helsøya
måtte være en stor synder. «De synder er størst som ingen kjenner»,
ble det sagt. Eller - kanskje hans fedre hadde begått ugjerninger,
for Herren hjemsøker fedres misgjerning i 3. og 4. ledd.
På Valle bodde den gang en mann som hette Knut som eide store
områder der omkring. Knut Valle var viden kjent. Han eide både
skuter og jakter - drev handel og kysttrafikk og handlet mye med
danskene, tok hjem alle slags varer. Hjemme drev han krambod
hvor en kunne få kjøpt litt av hvert.
Rike-Knut var en god og snill mann som ga bort mat og klær til
trengende - helst i det stille. Det var Knut som hadde lånt Torjus
penger til ny farkost. Av og til rodde Knut bort til Torjus med en
korg varer.
Da livnet Torjus opp og så på den snille mannen med øyne som
minnet om sorgfulle barneøyne. Valle-mannen glemte aldri det
takknemlige blikket i åsynet til Torjus.
Særlig om vintrene hadde Torjus det riktig vondt. Stua var skral
og trekkfull. Mangen natt lå han søvnløs og frøs - enda han lå fullt
påkledd under feIden.
Uff! som han verket i beinet - stundom; det var like så vondt som
tannverk. Det hendte at vannbøtta var islagt inne om morgenen.
På den tid streifet det ulv utover i skjærgården på isen. I måneskinns-kvelder
så Torjus mørke dotter på snødekt is - av og til
hørte han hyl. -Tenk! de streifet helt ut til Arøy - videre gjennom
øyriket til Hellefjorden eller i land ved Dyvika.
Torjus ble gammel og venneløs. Siste gangen han var innom
Valle og fikk noen matvarer, gikk han derfra for siste gang - det var
like før jul.
Lille julaften satte snøstormen inn fra syd-ost. Den herjet noe
forskrekkelig på sjø og land i flere dager.
Annen juledag hadde Knut Valle om kvelden lest om sjøfolk og
forlis - gjengangere, og spøkeri - om ånder som viste seg etter
86
døden - mens storm og snøføyke pisket mot rutene og gjorde alt så
uhyggelig.
Knut fortsatte å lese litt på senga. Til slutt ble han søvnig, slukket
lyset, snudde seg mot veggen og sovnet.
Ved midnattstid banket det på porten. Knut f6r opp. Det banket
igjen. «Hva kunne det være? A, - i slikt et vær!» - Så ble det stille og
Knut sovnet og drømte.
Gamle, syke Torjus kom hinkende inn og satte seg på sengekanten
- og sa med myndig stemme: «Bli liggende, Knut. Jeg vil sitte
hos deg og si deg noe som jeg har tenkt på - lenge. Torjus så ikke
ned som han pleide. Med klare, frimodige øyne så han Knut inn i
ansiktet - hans stemme hørtes tydelig og fast.
«Jeg kan likeså godt si deg, Knut, at jeg har ikke lenge igjen å
leve. Jeg skal snart dø. Og de pengene jeg skylder deg har jeg hatt
store vanskeligheter med å betale deg. Vil du ettergi meg de
pengene, Knut? Min gjeld til deg plager meg sent og tidlig. Jeg er
redd for at jeg aldri får fred i min grav. Tenkte jeg skulle tjene godt
på fiske, men det gikk ikke bra med meg. Tenk å gå i graven som en
uhederlig og forgjeldet mann.»
«Ikke tenk på de dalerne du skylder meg, Torjus.» «Ja, da vil jeg
takke deg, ogjeg er sikker på at Vår Herre ikke vil glemme deg i din
dødsstund. Du har alltid vært god mot meg og andre, mens folk
flest møtte meg med ondskap. Du har lettet av meg det kors jeg
lenge har båret på. - Takk for alt, Knut! Du skal ikke følge meg til
dørs. Snart skal jeg sove i dødsstunden».
Så forsvant gamle, syke Torjus - skrittene var lydløse. Knut
glemte aldri Torjus' glade ansikt og hans smil på munnen da han
tok farvel. Og ute var snøstormen over.
Da Knut steg ut av senga neste morgen, forsto han at det sto ikke
bra til med Torjus.
Han sa til Ole, krambodgutten: «Ta en tur over til ham.» Gutten
likte ikke oppdraget og tenkte: «Den gamle skarvefanten! kan det
være noe å se til!»
Før han tok skiene på seg, sa han til sin husbond: «Best å se etter
om han er i live - han skylder mange penger i krambua - over 20
daler.»
«Torjus Olsen skylder ingen ting her,» sa Knut. Gutten skvatt til
og forsto ingen ting. - Tenk å ha en slik omsorg for den elendige,
ekle gamlingen. Nå må verden snart forgå.
Da gutten hadde gått, kom Lucas fra TreskalIen i Langøykilen
slengende innom til Knut Valle. Han hadde gått over isen på ski
med vidjebinding og en lang stav.
Lucas satte seg uten å si et ord. Dette var 3. juledag. «En vet aldri
når døden kommer,» kom det endelig. «Er noen død her i nærhe-
87

I I
I '
ten?» spurte Knut. «Ja, Torjus,jeg var innom der i går kveld-rent
tilfeldigvis. Da lå han på det siste. Han snakket så forunderlig.
Torjus ville bort til deg - reiste seg opp, men svimet av - lå stille
som om han var død.
Men så våknet han igjen - smilte og så glad ut og sa: «Akkurat nå
var jeg hos Knut Valle, og han var snill og god mot meg som han
alltid har værb>. Da dette var sagt, sovnet han inn.
Jeg kom innom deg, Knut, for å fortelle det som hendte i natt.
Kan du begripe hva Torjus mente?» Da sa Knut Valle: «Det er mye
vi mennesker ikke kan forstå.» Dermed tok han en gammel bok - et
skittent hefte - som det sto Torjus Olsen på og kastet det på varmen.
For ikke «å bære ut jula» fikk Lucas et par drammer og litt å
bite i før han «stavreb> til sitt hus på Treskalien.
Det sies at Torjus Olsen ble begravet blant bergbrytere på Langø
kirkegård.
Diplom fra Sjøforsvaret til 4 kystvakter i Skåtøy
For lang og framragende tjeneste på Gumøyknuten
Overrakt av stabssjef Stamsø under herredstyrets sammenkomst
på Stabbestad fredag .
En høytidelig og stilig begivenhet var det under Skåtøy herredstyres
årlige sammenkomst på Stabbestad Pleiehjem fredag, da
kommandørkaptein Stamsø, stabssjef for sjøforsvarskommando
Østlandet var på besøk for å overrekke diplomer for lang og fremragende
tjeneste til fire fratrådte kystvaktmenn ved Gumøyknuten
kystvaktstasjon. De fire hedrede kystvaktmennene var kystvaktformann
Ellef Gumø, og kystvaktmannskapene Gerhard Pedersen,
Martin Tallaksen og Elias Bohlin. Sistnevnte hadde ikke
anledning til å være tilstede under festligheten på grunn av sykdom,
men de andre tre var kommunens gjester under middagen og
tok personlig imot æresbevisningen.
Det diplomet som ble overrakt disse fratrådte kystvaktmenn, ble
instituert i fjor høst, og i Sjøforsvarskommando Østlandet er det
hittil delt ut Il diplomer av denne orden, deri iberegnet de til
Skåtøy. Diplomet er ment som en påskjønnelse og takk fra Marinen
til de mannskaper som har tjent som kystvakter i over 15 år og
under hele denne tiden har vist helt igjennom eksemplarisk pliktoppfyllende
forhold.
88
Kommandørkaptein Stamsø kom i sin tale før overrekkelsen inn
på dette og sa blant annet at det ikke er hvem som helst som kan
brukes som kystvaktmann. Det kreves mye av de menn som skal
vakte vår lange kyst mot fiendtlige angrep fra sjøen og lufta. Kystvakten
er heller ikke et alminnelig betalt arbeid, men et æresverv
mannskapene har for fedrelandet.
- De mange kystvaktstasjanene langs vår kyst, sa kommandørkaptein
Stamsø blant annet, har noenlunde det samme arbeidet
som de vardene eller vetene vi har hørt om fra Sagatida. Forskjellen
er bare den at dengang var oppgaven bare å se etter fiendtlige
skip som stevnet mot land. I dag er oppgaven også å se etter
fiendtlige fly. Men prinsippet for begge de to forskjellige vakthold
er det samme. Før i tida varslet man om fiendtlige styrker ved veter
som en tente fyr på, i dag bruker en selvfølgelig linjetelefaner og
radiotelefon.
Kystvaktstasjanene er våre øyne ut mot sj øen, og de er et meget
viktig ledd i vår beredskap. Men til disse stillingene er det selvsagt
ikke anledning til å nytte marinens fastlønte personell. De trenges
andre steder og derfor har vi fulgt det prinsipp å engasjere folk fra
distriktene. Ved hver stasjon er det fire mann, derav en formann.
De har en krevende oppgave, disse menn. Under vanlige forhold,
blir det naturligvis ikke holdt konstant vakt. Da er det bare å se
etter og vedlikeholde stasjonen, men under øvelser og mobilise-
Otto R. Bohlin var kystvakt
fra 1939-1945.
89

.i I
I
Ivar regner opp en del fra de første renn i Vastøl: «Anton og
Jørgen Brynerno, Angel og Hugo, Johan Stians en, John Thorsdal
og Oskar Fostvedt. - I yngste klasse husket han best Olaf Tangen,
OlafRinde og Trygve Rennemo som sluttet tidlig å hoppe, men var
den beste i langrenn.
Det ble mange renn og reiser, sier Ivar, og moro var det bestandig
- så gildt å være med.
I mange år var det bare kombinert og jeg likte ikke å gå langrenn,
men var nød t. Når vi skulle på renn, gikk vi på langrenn skia og bar
hoppskia på skuldrene, - bandt dem fast til ryggsekken.
På spark gikk det greit etter glatte veier. Vi sparket til Drangedal,
VastøI og Kragerø eller til bakker vestover. Av og til kjørte vi.
Det var gjerne langrenn på lørdag, og kom hjem utpå natta, så
avgårde søndag formiddag på hopprennet, - deretter på lokalet til
premieutdeling og fest, - lange dager.
J eg var med i flere landsrenn ved Skien og i nedre Telemark. Da
kjørte vi som regel til Kragerø og tok Breviksbåten, - ca. to dags
reise en vei. .
Jeg hadde to napp i en vandrepokal oppsatt for beste hopper i
Telemark; men Hans Kleppen tok den til odel og eie.
Det kostet tid og penger å reise slik - fikk aldri noen støtte.
Ivar var med i Holmenkollen, - en fin bakke og god å stå. Rekorden
da var 50 meter. Jeg hadde liten trening, - hadde nesten lagt
opp da.
Det var Hans Beck og svensken Selaanger som toppet premielista
det året.
I dag er det syv igjen av brødrene Brødsjø, skiløperne - - -
(skrevet 1970
Rødsten Knutsen med interessant program i
Turistforeningen
1971 i april
Fotograf Sverre Rødsten Knutsen var gjest i Kragerø og Oppland
Turistforenings årsmøte på Sjømannshjemmet fredag, der han viste
vakre lysbilder fra Ringerike og traktene omkring. Samlingen
ble supplert av et interessant og lærerikt kåseri.
Knutsen er illustrasjonsfotografpå Hønefoss. Hans usedvanlige
vakre billedprogram omfatter reiser i N orge, geologi og kirkehistorie,
det siste er tanker omkring reformasjonen. Her er noe for
enhver smak.
92
Her er P. Rødsten Knutsen i N.R.K sammen med Øgrim.
For to år siden viste Knutsen et Kragerø-program her i byen.
Denne gang tok han oss med til Ringerike som er i besittelse av
særskilte naturgitte fordeler, en sjelden fruktbar jord. (Ett av N orges
største spiskammer). Det har rikelig med vann. Tyrifjorden tar
opp i seg tre store vassdrag.
Derfor ble Ringerike tidlig befolket. En stor del av Norges historie
er knyttet til dette sted. Halvdan Svarte, Sigurd Syr, Harald
Hårfagre og Olaf den Hellige var ringerikinger.
Innledningsvis nevnte Knutsen at han drev med bilder for turistreklamen,
og han ville gjerne vise oss Ringerike som han har opplevd
det. Vi fikk se og høre om stedets natur og folkeliv gjennom de
fire årstider.
Først ble vi innført i høstens rimfrost i glitrende sol og i måneskinn
frem mot jul og solverv, et fargespill uten like - ubeskrivelig.
Vi ble ført inn i det flotte skiterrenget rundt Hønefoss passende
for alle - hvor det trenes og gode emner rekrutteres. Wirkolas
drømmehopp på 147 meter i Vikersund var litt aven godbit der han
med et kulesmell f6r ut over hoppkanten.
Så bar det ut i tømmerskogen, og vi så hest og kjører med
lange lastevender, en artist i sitt yrke.
Deretter fulgte vår bild er med is bryting i elv og vann - flom, store
tømmerhauger, merkning og fløting. Nattbilder i skog og ved barhytter
hadde en betagende sjarm over seg. Det tok Knutsen syv år å
93

; I
I II
få bilde aven tiur på leik. - Endelig lyktes det. Den var så medtatt
etter slagsmål og kunne vanskelig lette - for et flott eksemplar.
Vår- og sommerblomstring tok seg godt ut og var et syn for seg,
raps åkrer og bekkeblom var frodigere enn annetstedt, det lå reder i
åker og eng, og grevlingunger var på spasertur.
Jordbruk, skog og industri er ryggraden i distriktets økonomi.
Follum bruk med 1000 arbeidere og Skogeiernes impregneringsfabrikk
var vi innom og fikk informasjoner, samt en rekke etablissementer.
Sjongslund har landets første friluftsscene og Sundvollen
landets eldste hotellbevilling - 1648.
Krokleiva med Kongens Utsikt måtte en beundre med utsyn til
Norefjell.
I stua på Rud sto møbler laget av bygdesnekker og treskjærer
Anders Engen, som ble kjent også utenfor Norge. Han har laget alt
for hånd. Vi så han som olding ved sin svarvestol med tresko på
føttene, en håndverker med adelsmerke.
N orderhov kirke med omgivelser har virkelig noe å by på. Den
gamle prestegården med svenskestua er i dag museum hvor Anna
Kolbjørnsdatter i 1716 oppholdt seg og narret svenskene.
Storgården Stein var verdt å se. Her holdt sagakongene seg, og
mange minner knytter seg til stedet. - Oppussingen av storstua for
noen år siden kom på 120 000 kroner. Den hadde håndvevd silketapet
fra Italia og ekte gull-lister.
Mange minner knytter seg til Jørgen Mo og Store-Beates barndomshjem.
En minnes sin egen barndoms gode lesebok og blir
vemodig stemt av å høre om Lille-Beate, Stokkebrønnen, Hestehagen
der de plukket sneglehus ved den store bjerka, ulvegraven
og tjernet med den flytende ø - og dukkestuen som ennå står. En og
annen husker vel Hans Grenader som var litt drikkefeldig, fattig,
men stolt og bodde i Hanserudstua, en snurrig fyr og bygdeoriginal.
Et oldebarn av Hans, Karine, hadde gått ærend for Store-Beate
da hun var gammel kvinne, og Karine kunne fortelle mangt fra den
svundne tid.
Knutsen avsluttet med å vise høstgule åkrer, og bilder fra Halløya,
den mest uberørte natur. Likningssjefen gikk seg vill her for
noen år siden. En frekk og vittig fyr mente at det skulle ikke letes
etter ham. Men Røde Kors rykket ut, og likningssjefen kO,m til
rette.
Kåsøren, Sverre Knutsen, har overskudd av godt humør og humoristisk
sans og spekker sitt foredrag med pussigheter. Flere
ganger fikk han applaus for det. Sagn og spøkelseshistorier om
troll og vonde vetter, om hann- og hunnmunker som gikk igjen på
Storøya,jenta som ble tatt av underjordiske, men utfridd, forhørt i
94
to dager og underkastet prøve i sin kristendom før hun fikk gå til
alters, var interessante saker.
Den store, gamle halv blinde hannkatten som vakte slik begeistring,
var ingen Ringerikskatt, men herfra distriktet. En inder spurte
om det var et stort og farlig rovdyr i Norge.
Mot slutten så vi tørrfurua mot horisonten i solnedgangens
skjær, og den gamle trerot ved vannkanten, - en merkelig billedaffekt
som formelig ligger der og strekker ut handa til enhver som
har så lett for å gå forbi uten å se. Den ligger der som en preken om
alle tings forgjengelighet. Tingen er avhengig av det øye som ser.
De fleste av oss må lære å se.
Fordi vi mennesker er så forskjellige, så opplever hver og en noe
spesielt, men alle sammen kan slutte seg til Per Sivles dikt: «Fagert,
fagert er Ringerike». .
Skolemyndighetene i by og bygd burde være oppmerksomme
på den store stoffmengde Rødsten Knutsen råder over, og som må
være rett i blinken, spesielt for elever i ungdoms- og folkehøyskoler.
Det skal bekjentgjøres at Knutsen har fått henvendelse fra London
om å vise dette Ringeriks-program ved et internasjonalt sommerseminar
som skal holdes i Norge i juli måned.
(Skrevet 1971)
Kragerøskjærgården sett og opplevd gjennom
kamera
Fotograf Rødsten Knutsens lysbHdeprogram en stor opplevelse
Sverre Rødsten Knutsen's kåseri på Legaten fredag kveld, 20. mars
etter årsmøtet i Kragerø og Oppland turistforenings årsmøte samlet
mange interesserte. Formannskapet, pressen med flere var inviterte.
Kåseriet med 160 bilder tatt fra båt, fly og på streiftog til fots til
alle årets- og døgnets tider supplert med ekte fortellerglede spekket
med humor og gode treffende replikker var litt av et fyrverkeri.
I fem kvarter holdt Rødsten Knutsen det gående uten dødpunkter
og åpenbarte byen og den vakre skjærgården så levende og
ubeskrivelig.
Knutsen innledet med følgende: Den bereiste og berømte forfatterinne
Sigrid Undseth ble engang spurt om de vakreste steder
hun hadde vært. Da svarte hun: «Der jeg lekte som barn».
95

Knutsen gjorde hennes ord til sine og tok oss med til Skiensund
der han tilbragte sin barndom med far, mor og åtte søsken. Derfra
så vi den barske vinter med sund og fjor full av is og snø med
øyboer i pram på bytur med ishake i hendene, en isbryter med
lekter til og fra steinbrudd, Tordenskjold på vei til Strand på isbryting.
Fra sin barndom stanset han ved naboers hjelpsomhet i strenge
vintre når verst det knep, om husfar som løste skudd ved husveggen
på julekvelden og som naboer besvarte, (gammel skikk).
Fra Skiensund der Fjordbåtselskapets båt gikk innom en odde
uten brygge så vi byen med tusenvis av lys, tatt i en belgmørk natt.
Her forklarte han om fotografiske finesser - med lengre og kortere
brennvidde, vanndråpen, tatt på 1/100 sekund, - hol i begge ender,
den lille detaljen tok han med og nevnte jordens kraftkilde som
tvinger frem liv opp av dype snøen når tiden er der -
Fra Skiensund bar det til der en ble ført inn i trange smug der de
måtte måke folk ut av vinduene og en Blindtarm dorgfull av snø.
En dvelte ved vår- og sommerbilder fra byen før og etter sommergjestene
toget inn og mens trafikken var på det verste i Blindtarmen
og langs andre brygger, torgtrafikken en lørdag. Den gamle
torgklokka med Kjøttkontrollen, livet i gatene, rundt kirken, i
parken der Kittilsen er plassert, den gamle bybrønn, der kvinnene
kom sammen, og vi hørte om de gamle skipperhus fra seilskutenes
tid, skutevrak, fullriggere, den store blokka fra Havna,_ - litt av et
kunsthåndverk, - det samme gjaldt boldten på Gunnarsholmen og
Verkssmia på Heukverven er også en sagablott.
Det var festlig å slippe inn i den gamle bakerbutikk på torvet og
se Adolf i full habitt. - På veggen i bakeriet hang den gamle kontrollvekt
- et lite stykke Kragerøhistorie. Og en kan si med Petter
Dass: «Her fikk Herren sin ære og kongen sin toll» - intet gikk
undervektig. Og hvor mange tusen brød det gikk over denne vektskål
gjennom generasjoner i dette merkelige interiøret laget for
hånd på svarvestol og som for alltid er borte.
Snart åpenbarte han skjærgrden for oss i all sin ynde fra Kilsfjorden
til Jomfruland og Stråholmen med øyer, holmer og skjær
innenfor. - En fikk høre fra istiden om hvordan breene formet ut
distriktet med revner, skar og striper der det ofte blomstrer overdådig.
- Vi fikk en god innføring i stedets geologi.
Stråholmen og Jomfruland og skjærgården for øvrig har Knutsen
fotografert til alle døgnets tider og blir aldri ferdig. Og hver
gang han streifer igjennom oppdager han noe nytt. Han ser tingene
med en kunstners øye - legger merke til det minste.
På de fleste sommerbilder står det en nydelig jente, en tenåring i
flatterende stillinger - noe som er med å skape en viss blæst over
96
Sverre's bilder. - Rett som det var fikk fotografen høre bifall fra
salen. Mot slutten tok fotografen oss med til Kreppa og Roligheten
der skuteskippere tok innom med sine mannskaper i gamle dager
og ventet på vind eller maksvær.
Derfra ble vi ført til Berg, bymuseet. De 900 år gamle eiketrær
gjorde et bestemt inntrykk på noen hver. Da Erling Magnusen ble
kronet og på kong Sverres tid var disse eiketrær spede planter, -
sanns ynligvis.
I kveldens løp var vi også innom Valberg og så Kringsjaagården i
ny skikkelse. - «I min barndom var veien til byen så lang, sa Sverre
og slepebåten «Napp» var fantomskipet for meg, og fjordbåten
hette «Nor» siden fikk vi «Tripp».
Og med følgende ord avsluttet han kåseriet: «Vi som vandrer ut
herfra, vi bærer med oss sangen fra havet i ørene og hjertene våre så
lenge vi lever. For det vakreste sted i verden, er der jeg lekte som
barn.»
Reidar Solum takket Rødsten Knutsen for foredraget, og Knutsen
ble varmt takket og beundret for det han hadde å gi.
(Skrevet 1969)
Musikkandakt i Skåtøy kirke
Det møtte mange i Skåtøy kirke ved musikkandakten tirsdag
kveld 8. juli (i 1977) både feriegjester og fastboende støttet opp.
Alle aktørene var meget flinke, og programmet besto av 7 innslag:
orgel og pianomusikk, opplesning, sang, andakt og ofring ved utgangen
til Kronprinsesse Marthas kirke i Stockholm.
Det var vår unge lovende organist Gunvor Fjellheim som åpnet
med J.S.Bach «Fuge» (G) - hennes nummer ved nylig avholdt
organisteksamen. Det var enighet om at hun var meget flink. Det
90 år gamle orgel klang så fyldig og vakkert under det høye hvelv.
To ganger underholdt Gerd 0deheim med opplesning. Frank
Holm sto også to ganger frem til alteret ved pianoet og sang fire
nummer med organist fru Bjørntvedt som akkompagnatør. Gerhard
Dalen med en kamerat, Hans Jørgen Nilsen fra Drammen,
blåste begge trompet og var fantastisk flinke. Det var organist
FJellheim som akkompagnerte disse.
Prost Feen holdt andakten. Innledningsvis redegjorde han for
opplegget, et ledd i sommerprogrammet. En musikalsk stafett har
gått rundt i bispedømmet i en 2-3 års tid. Nå var turen kommet til
97

I
I
I
Det skal sies til fru Bjørntvedts pris og ære at hun laget en
konsert av høy kvalitet, for å si det enkelt. Alle er begeistret for dir.
og org. Lundkvists solosang og som deltar ofte på kveldstreffene.
Bente Heibø - som vel prest skal bli - opptrer med en fin verdighet
i Guds hus og på treffene med sin gode forkynnelse som er blitt
hennes livskall.
Fest på «kjerka»
Besøk av biskop Støylen og kretssekretær Dønnen
Hovedbyens Sjømannsforening arrangerte «Fest på Kjerka'> 4.
mai 1976 og fremmøtet i Grendehuset var meget bra. Rundt
småbord, vakkert pyntet med duker og blomster satt de godt plassert
som til en stor familiefest.
Skolekorpset under sin dirigent Th. Sneve spilte feiende flott
fire nummer. Kretssekretær Johan Dønnen ønsket velkommen,
holdt andakt, viste to filmer, ledet også allsangen. Sjåfør Finn Arild
Arntsen fra Stathelle akkompagnerte på trekkspill, Reidar Wroldsen
leste dikt, og en ungdomsgruppe spilte og sang.
Etter bevertningen fikk vi besøk av biskop Støylen som kåserte
fra bispemøtet, om middag på slottet, og gav oss spredte glimt fra
sin tid som ung sjømannsprest i London under pastor Johannes
Smith's ledelse - den senere biskop.
Sekretær Dønnen talte over følgende tekst i Samuels 2. bok
«Hittil har Herren hjulpet». Disse ord står skrevet over sjømannskirken
i London: «Ebeneser, anlagt av pastor Stor-Johan». Derfra
ble vi ført til kirken i Rotterdam med jordens største skipshavn.
Innom kirken i New York var vi også, som har følgende innskripsjon
i gullbokstaver. «Se jeg er med dere alle dager inntil verdens
ende». Der hørte vi om førstereisgutten Gunnar> som satte livet til i
konvoitjenesten.
Første filmen var svensk og het: «I evighet». Den andre var
innspilt i Rotterdam. «Skib og kirke» som hadde norsk tekst og
viste kirken i misjonsarbeid ombord, på havn og i land.
En meget sliten biskop Støylen var siste taler, han var nylig
kommet fra en 4% timers reise fra Oslo - (biltur med forhindringer).
Der hadde biskopen sammen med 9 kolleger sittet i 10 dagers
møte, - et hardt program.
- Vi tar opp og drøfter mange saker som angår kirker, skoler og
prestegårder. Lov om fri abort ble oss forelagt, reparasjon av
102
Trondheims domkirke, tros- og ytringsfrihet i andre land. J ødespørsmålet
er heller ikke løst.
Stundom diskuterer vi så fillene fyker, men tross det, er vi bestevenner.
Hvert år er vi alle 10 hos kongen til middag på slottet. Det er
interessant å møte kongen, som er så kunnskapsrik og har en
fenomenal hukommelse.
Under bispemøtet hilser vi gjerne på pensjonerte biskoper.
Til slutt sa biskopen noen vakre ord om biskop Smith, sin overordnede,
da han i 1932 kom til London -lærdom for livet når det
gjaldt forkynnelsen og omgang med sjøfolk.
«Jeg vil gi deg tre råd,» sa pastor Smith.
1. Du må aldri se på klokka.
2. Aldri være redd for å bli svart på hendene.
3. Spise når du blir invitert ombord og ellers selv om det blir
flere middager om dagen.
Det var en helt igjennom hyggelig sammenkomst uten dødpunkter
og med god bevertning. Festkomiteen har all ære av arrangementet.
(Skrevet 1976)
Fra eldretreff på Skåtøy
På eldretreffet på Bedehuset den 20.4. var det prost Feen som
ønsket velkommen, ledet, holdt andakt og avluttet. Imi Bjørntvedt
spilte, og etter bevertning holdt Anne Marie Lyng Olsen et fantastisk
godt kåseri: «Husmorproblemer under den 2. Verdenskrig».
Hennes kåseri burde kringkastes så folk flest kunne få referert litt
av krigens gru - om matmangelen og kampen for å overleve.
Torsdag 25.5 var det eldretreff på Skåtøy. Det begynte med andakt
i kirken av res. kap. Kvarstein. Begge organistene var med, og
Kjell Lundkvist åpnet med en vakker sang med Imi Bjørntvedt
ved orgelet.
Før og etter andakten ble sunget noen salmevers. Kvarstein
innledet med noen ord fra Bibelen. Gud vil at alle skal bli frelst og
komme til erkjennelse. Gud kan ikke synde og heller ikke frelse
mennesker mot sin egen frie vilje. Han bruker ikke makt for Gud er
kjærlig, og vi mennesker må komme til Ham.
I forsamlingshuset var bordene så smakfullt dekket til ca. 50 med
mat og massevis av vårens blomster. Bevertningen satte alle stor
pris på. Det var Imi Bjørntvedt som ønsket velkommen og var
dagens toastmaster - en utmerket sådan. På sin spøkefulle måte
103

, 1
I
,I
oppnådde hun straks god kontakt, kom med gode forslag og innslag,
og hennes kollega Kjell Lundkvist ble også trukket med. Han
er travelt opptatt med å bygge hus i Skjørsvik - en spøkefull kommentar
fra salen.
Før Lundkvist fikk lov å gå, sang han 3 sanger med sin vakre
melodiske røst, til Imi's akkompagnement. Også presten forlot oss
samtidig som skysskar for organisten.
Da overtok fru Feen med en konkurranse - ja og nei-svar - fire på
hvert lag. Begge lag fikk ros. Merkelig at vi gamle folk kan ha
såpass vett.
Deretter overtok fru Bjørntvedt med musikk, allsang, opplesning
og hun avsluttet.
Den 14.juni blir det dagstur til Tromøya med middag og et besøk
i Holt kirke for ca. 100 i to busser. Vi vil til slutt takke arrangørene
og de som strevde på kjøkkenet på denne deilige dagen.
Fin fest i Frelsesarmeen i Kragerø
(Skrevet 1977)
Fredag 5/10 arrangerte Hjemforbundet, en gren av Frelsesarmeen,
en festkveld. Lokalet var fullt besatt, alt var vellykket. Der
vekslet det med solokor- og allsang, musikk, vidnesbyrd, andakt,
loddsalg, trekning og bevertning.
Nasjonal reisesekretær major Edvard Hanevik som ledet Korpset
i Kragerø for 16 år siden i 8 måneder, var på besøk. Han ønsket
velkommen og ledet, en utmerket sådann. Snart besteg fru Bjelland
talerstolen, leste og talte ut i fra Salme 103. Deretter vendte
hun seg mot Damekoret og i glede ønsket hun dem velkommen.
Damekoret sang 7 vakre sanger og var frampå 3 ganger med sin
dirigent Imi Bjørntvedt. Skal bare nevne 4 som vi beundret og
gledet oss mest over, og som ikke bør gå ut av reportuaret: «Jeg er
en fremling» (riktig en perle) «Blott en dag» «Jerusalem» og Den
Himmelske lovsang».
Da de to siste ble sunget, merket vi oss spesielt Imis flotte akkompagnement,
noe som fordoblet det gode inntrykk. De høstet
stor applaus.
Det var festleder Hanevik som holdt andakten fra Joh. 5. 1.
Helbredelsen ved Betesta Dam. «Vil du bli frisk - frelst? Korpsleder
løyntnant J oel JoeIsen og hans frue var hele kvelden i aktivitet
Loddsalg, trekning og bevertning gikk greit unna.
Major Hanevik avsluttet og rettet en spesiell takk til Damekoret.
(Skrevet 1977)
104
I hine hårde dager på Fredriksten: (Fra 1920-23)
50 år gamle minner friskes opp
"DødsmarsjeT» - Feieren på Idd - Brænn! - Kakebu
Til neste år, 30. august, er det 50 år siden vi tok imot eksamenspapirene
av skolesjef kaptein Spørck. Vi møtte 6. januar 1920 til legekommisjon
og ble 40 aspiranter i klassen. Etter vel 3% år var det
bare 13 igjen som ble sersjanter.
De fleste strøk i sivile fag, noen ble leie, enkelte ble utvist.
J eg reiste hjemmefra med blandede følelser. En reiste mot noe
nytt og ukjent. Noe måtte en unggutt ta seg til. En fikk middelsskolen;
utdannelse, klær og opphold var gratis.
Dajeg om kvelden steg av toget i Halden, traff jeg to fra Rjukan.
De skulle inn på samme skole.
Tre husville og ukjente gutter lette etter et sted hvor en kunne
overnatte, streifet om i flere gater, gikk over brua og tilbake igjen.
øverst i gata mot festningen sto det på en husvegg et skilt:
«Logi». Over døra sto navn på stedet: «Stjernen». Da kom jeg til å
tenke på dette: «Stjernen ledet vise menn». - Det passet ikke på
oss, men vi hadde søkt ut for å lære - på jakt etter visdom - i første
rekke husrom, og det lyktes.
Der tok to damer i mot oss på beste måte - mor og datter. Den
unge var meget pen og henne tråff vi ofte siden. Deilig å komme i
hus - få mat og hvile ut.
Da vi neste morgen dro gjennom den gamle festningen, brukte vi
flittig våre nysgjerrige øyne. Man støtte på skanser, voller og murer,
massive porthvelv med tunge jerndører boltet fast. Vi kikket
på støtter og leste innskrifter over falne helter - generaler, og
oberster.
Minnestøtten over svenskekongen, Karl den 12. sto i generalparken:
«Han kunne inte vika - blot falla kunne han.» Den rev tyskerne
ned i siste krig og herjet noe sørgelig i området.
I grunnen likte jeg meg ikke. Det så fengselsaktig ut, og her
skulle vi verve oss for nesten fire år.
Det søkte få det året, så skolesjefen ringte til Kristiania og fikk
tak i 6 som strøk tilopptakelsesprøve ved Ingeniørvåpenets skole.
Først måtte vi gjennom aspirantkurset - 4 måneder teori og siden
4 måneder rekruttskole. De som besto prøven, ble om høsten oppflyttet
i l. klasse. I planen sto det at skolen førte fram til middelsskoleeksamen,
men dertil hadde vi likeså mange militære fag
pluss vakt og kokketjenester - noen - de kvikkeste, ble gjerne opppassere
for offiserene. Hele skolekompaniet var på ca. 120 mann.
Dessverre, snart mistet vi begge lektorene Hartvig og Muller;
sistnevnte var også stortingsmann. Da de to sluttet, gikk skolen for
105

, I
I
kom ut av flokken med knyttede hender og ropte: «Jeg er feier på
Idd og jeg skal nok også klare å feie denne plass, ikke med koster
og skrape, men med mine never.»
Det var litt aven forestilling, og alt oppløste seg i latter og moro.
Siden ble forholdet mellom oss elever og steinhoggerne det aller
beste - ble kamerater - takket være feieren. Vi trenet sammen og en
flink spiller i vår klasse gikk inn på deres lag og var med dem på
turneer, ja endog til Sverige. De spanderte og gjorde mye stas av
ham. Den gutten hadde det morsomt. Vår lønn var 25 øre dagen,
siste året som korporaler fikk vi 45 - lønning hver 10. dag.
På lønningsdagene var vi gjerne på Alf Hansens konditori og tok
kaffe og wienerbrød av og til på kafe Phøniks. Ville vi på kino,
måtte vi gå konditoriet forbi.
Divisjonsmusikerne var populære og de kunne blåse. Stundom
møtte de opp utenfor Halden når vi kom fra utmarsj og gikk i teten
gjennom byen og spilte festlige militærmarsjer. Da ble en varm om
hjertet. En kunne være helt utkjørt - segneferdig med verking i
føtter og skuldrer; men når de korpulente, godslige musikere blåste
opp, steg humøret, og når sjefen nedi Storgata kommanderte:
«Manøver!», da merket man ingen utmattelse, kompaniet vokste
flere tommer - en følte seg så begeistret.
Haldenserne stanset opp, sto i vinduer eller dører. «Gutta» kastet
gjerne øynene til to sider, speidet etter jenter (kvins), smilte og fikk
stundom varme smil igjen. I den tiden pleide jentene å'rødme.
Når musikerne bøyde av i en sidegate - forlot oss - da hadde vi
den bratte festnings bakken igjen, og fikk lov å ta tida til hjelp.
En nyansatt løytnant ville ha oss til å gå opp bakken i manøvermarsj
etter en lang utmarsj rundt Femsjøen. Vi rakk halvveis. Da
besvimte flere og stupte, segnet om i veigrøfta. Da ilte sersjanten
bort og mente på at dette gikk ikke an.
Øyeblikkelig tok løytnanten til vettet og kommanderte: «holdt
og hvil!» Det var heldig, ikke minst for løytnanten. Dette vakte
oppsikt. Fra husene kom snille folk ut med vann til de mest medtatte.
De kjørte oss umenneskelig, mener jeg. Stundom hadde en inntrykk
av at det var om å gjøre å plage oss. I 1. klasse kom det ordre
om at vi skulle ha vakt i juleferien enda det sto i skoleplanen at da
hadde elvene 1 uke fri.
Dette var urettferdig ogvi ble enig om å nekte. En gutt fra Lier
forfattet en protestliste, satte sitt navn først, fikk samtliges underskrifter
og gikk til sjefen. Da ble det brøling. Gutten fikk sparken
og var glad for det; han vinket farvel, smilte og syntes synd på oss
som måtte ta vakta, og fortsette ved skolen.
Parader og «kakebu» var lett å pådra seg. Man var ikke voksen
108
før en hadde sittet inne noen døgn. Jeg slapp med 13; mange hadde
ca. 20, en ca. 40.
De militære satte et visst preg på byen, og kanskje aller helst
elevene fulle av ungdom og mot der de sværmet omkring i fine
uniformer.
«Mitt hjerte brenner for de røde renner . .. ,» ropte jentene.
«Mitt hjerte klapper for de blanke knapper». Av og til slengte de
«Knokær» etter oss.
(Skrevet 1972)
Trekkspillkongen Harry Syvertsen fyller 75 år
Harry Syvertsen har feriert ved Kragerø i nesten 30 somre og gledet
mange med sin musikk. På bursdagen lørdag 11. februar 1978
samles slekt og venner i Manglerudhuset for å hylle n ' Harry som
han alltid er blitt kalt. Det kommer i alle fall ikke til å mangle noe av
mat og drikke og ikke minst trekkspillmusikk når dagen feires.
Kanskje han blir nødt til å ta et av sine glansnummer for eksempel
«Dikter og bonde» av Supe som han briljerte med da han i 1926
vant verdensmesterskapet i Cirkus Verdensteater.
N'Harry fikk et en-raders trekkspill av faren da han var 4 år.
Spillet kostet en krone. Senere fikk han et to-raders og 7 år gammel
fikk han sitt første engasjement i pausene på Grunerløkka Kinomatograf.
En krone var betalingen for kvelden.
I 12-årsalderen fikk Syvertsen sitt første kromatiske spill og ble
norgesmester og trekkspillkonge. Etter skolegangen reiste han
rundt i landet med Hans Eriksen og besøkte også de fleste land i
Europa. Da Syvertsen var 17 år reiste han og Eriksen til USA og
holdt konserter der. Men det var nå her i landet han spilte mest og
hadde fast engasjement i Rosekjelleren der Einar Rose kalte ham
for «trekkspillets Paganini». Det er blitt sagt om Harry Syvertsen
at når han spilte smektende sjømannsvalser så kunne man høre
dragsuget av bølgene og alltid henrykket han et stort publikum.
Han har også spilt alene og sammen med andre for kong Haakon
og hans hus og ble i sin tid regnet for landets første på trekkspill.
Det er helst gammel dansemusikk n'Harry foredrar, men han
mestrer også klassisk, overtyrer og liknende.
- Man kan ikke leve av å spille trekkspill, sier Syvertsen og har
jobbet som kranfører på NEBB i 20 år. Sommeren 1976, i sitt 74 år,
dro han sammen med Ruseløkkens ungdomskorps på Amerika-
109

middelalderens største personligheter, og gjennom 37 år gikk hun
fra seier til seier, kanskje nettopp fordi hun var kvinne, vant hun så
stort, for motstanderne syntes vel ikke at de så godt kunne føre krig
og vold mot en kvinne, og de beste egenskaper en kvinne kan ha,
var representert i henne, og hun brukte dem i fredens tjeneste, og
hennes tid var en fredfull herskertid. Dronning Margretas livsverk
blir så mye mere beundringsverdig når en vet hvor liten anseelse
kvinnen hadde den tid.
Sønnen Olav døde i 1387 bare 17 år gammel.
Skåtøy Bonde- og Småbrukerlag er 40 år
Jubileumsfest på Skåtøy snart
Skåtøy Bonde- og Småbrukerlag ble stiftet i året 1921 den 20. april
og i nærmeste fremtid akter laget å feire 40 års jubileumsfest på
Skåtøy forsamlingshus. Lagets første formann var lærer S. Strand
som dengang var ansatt i Bråtøy krets.
Det var kirkesanger S. Fedje som holdt det første foredrag på
Skåtøy for 40 år siden da laget begynte. Fedje var visstnok formann
i Norges bonde- og småbrukerlag.
Før året var omme, var medlemstallet oppe i 56 stykker. Året
etter ble Thv. Korsund formann og holdt på til 1930. I de første
årene ble sammenkomstene holdt på skolen. I 1930 ble O. Paust
Andersen formann og ble avløst i 1932 av gartner Paul Nilsen som
sto til 1936. Da tok Thv. Korsund over formannsvervet igjen og
holdt det gående gjennom krigens dager like til 1950. Da overtok
Carl Darefjeld som har 7 års formannstid bak seg, og Lars Braatane
2 år.
På jubileumsfesten blir Landbruksselskapet representert.
Skåtøy krets har i grunnen mye å takke Småbrukerlaget for som
i de siste 10-12 år har virket som en velforening i kretsen.
Gjennom de 40 år har Småbrukerlaget tatt opp mange saker av
forskjellig art og delt ut mange penger til nyttige formål. En har
inntrykk av at det er interesse for jubileumsfesten på Skåtøy.
112
Jubileumsfest i Skåtøy
Bonde- og Småbrukerlag i 1961
Lagets første formann også tilstede
Skåtøy Bonde- og Småbrukerlag feiret søndag sitt 40 års jubileum
med vellykket fest på Skåtøy forsamlingslokale. Rundt 70
mennesker, vesentlig fra Skåtøy krets, var tilstede.
Løytnant Thv. Korsund var festtaler, noe han klarte med stort
hell. Han ønsket velkommen, og hans korte innlegg gjennom kveldens
program var spekket med humor, replikkene var kvikke og
satte folk i godt humør fra første stund.
Lagets første formann, 79 åringen lærer Strand, var kommet den
lange veien fra øvre Seljord. Strand fikk mange godord for den
enestående interesse han hadde vist for lag og husdyravl til beste
for distriktet.
Strand takket for innbydelsen og ønsket laget alt godt. «Det er
morosamt for meg å komme hit og treffe gode kjenningar.»
Sekretær Bolstad var også tilstede som representant for landbruksselskapet.
Fylkeslandsbrukssjef Baardseth, som var forhindret
fra å komme, hadde sendt hilsen.
Ved festbordet talte de fleste formenn i 40 års perioden, og noen
hadde innlegg også senere på kvelden.
Ved kaffebordet gratulerte Bolstad 40 års laget, og etter at 40 års
beretningen var lest, komplimenterte han formenn og styremedlemmer
for godt samfunnsnyttig arbeid. Han nevnte de mange
nyttige kurs som har vært holdt med flinke vandrelærere og foredragsholdere,
opprettelsen av feavIslag og saker til nytte for øydistriktet
som bedre post- og rutebåtforbindelser. Han takket utsendinger
fra Skåtøy for saker fremsatt på fylkesmøter.
Ernst Halvorsens kvartett sørget for god musikk som utfylte
pausene og skapte god allsang og stemning fra først til sist.
Alfred Bolstad er en av de øverste ledere for Telemark 4H, som i
dag har lokallag over hele fylket med 30 lag og over 700 medlemmer.
Han viste farvelagte lysbilder og fortalte fra 4H leirer og
stevner rundt i Telemark, et meget interessant emne som ga godt
samtalestoff etterpå. Korsund, Darefjeld og Lars Braatane kom her
med innlegg fra Skåtøy 4H og rettet spørsmål til Bolstad som ga
mange tips og råd.
Kjell Darefjeld, som i flere år har vært formann i 4H, fortalte at
det sto sørgelig dårlig til med gruppen, og det viste seg at de unge
fra 10 til 18 år har fått alt for lite hjelp av de eldre. De har gått for lut
og kaldt vann. Han ga uttrykk for at heretter skulle det bli en
forandring, og mange gode tanker og forslag ble reist.
«Å hjelpe de unge 4H-medlemmer er god investering, sa Bol-
113

stad,» det gir 10 fold igjen. En 4H-gruppe er et lite ungdomslag eller
en skole, uten foreldrenes hjelp går det ikke. Bolstad reiser mye
rundt om sommeren og i de siste år kan en spore en stor fremgang.
De unge har en voldsom virketrang, det gjelder å utnytte den. Og
de mange vakre bilder viste at det finnes oppgaver nok også for
dem som ikke har jord eller er interesserte i den retning. Vi så
grønnsak- og bærfelter med 4H-merker og navnebrett for hver
deltager.
En potetdyrker hadde funnet ut følgende: Prestkvern ga 2642 kg
pr. mål. Kers Pink 2336 kg pr. mål og Marius Il 2171 kg pr. mål.
A vandre oppgaver kan nevnes blomsterdyrking i villahager,
bedømmelse av husdyr, hønse-stell og sauerøkt. En gutt fra Lårdal
kjøpte seg gris, dro rundt med kjerre og dunk og fikk avfall hos
naboer. Om høsten tegnet han grisen på et stort ark og skreven stil
om grisestell og foring. Jeg ser enda bildet av den stolte og smilende
gutten.
For jenter passer det godt med husstelloppgaver ledet aven flink
husmor eller husstellærerinne. I sommerleirene har de unge mye
moro, konkurranser og mange utstillinger. Om høsten premieutdeling
og amatørkonkurranser.
Til slutt fortalte Bolstad trønderhistorier og fikk stor applaus for
dette.
Carl Darefjeld takket arrangørene for godt arbeid, og'festen sluttet
med et vers av fedrelands salmen.
Historikk
Skåtøy Bonde- og Småbrukslag ble stiftet i 1921 og 2. april 1961
feiret laget 40 årsjubileum. Kretsen var meget interessert i laget, og
kjøpte inn fine dyr av Telemarksfe, både kuer, kviger og oksekalver.
Avlsoksen sto på østre 0ygården hos Jens, og Olga kona på
gården, var gjerne den som løste og bandt oksen og leide den ut og
inn. Noen var kjempestore, men Olga mestret dem på en beundringsverdig
måte. «At hun turde», sa folk flest. Hvert år sendte
laget representanter på fylkesmøter. Det ble også stiftet en 4 H
klubb med styre som arbeidet godt. I 1960 årene gikk laget nedenom,
og kretsen gikk inn for Skåtøy velforening som har hatt vind
i seila.
I 1957 ble Dora og Bjarne valgt til å representere på fylkesmøte i
Rauland 11/8. For en strålende tur tvers gjennom Telemark, tog til
Bø videre med buss gjennom Seljord, Brunkeberg, Morgedal, var
innom det flotte Morgedal hotell hvor 7 nasjoners flagg blafret i
vinden. Snart bilte vi forbi Sondre Nordheims bauta, den sagnomsuste
skiløper, og husmannsplassen der han ble født i 1825.
114
Vi steg,av ved Raulandshuset. Om kvelden gikk vi tur til Halland
i den fine fjellufta og så utover Totak-vann mot Raulandskjerka.
Det var full-måne, og i vest så vi snøflekker, med grønsvær
omkring og snø breer høyere til fjells. Lensmannen i Lunde Edvind
Straume, bror til skuespilleren, Gisle, ønsket velkommen.
Vise-ordføreren orienterte litt om det vidstrakte Rauland med
bare 1500 innbyggere men med mye skrinn ,og steinet jord med
bakket lende, høyfjell og vidder, og avsluttet med et velkommen til
Rauland.
Etter to vers av: «Mellom bakker og berg» holdt lensmann
Straume minnetale over skolestyrer Olav Meland, den gamle interesserte,
godviljens mann, den ruvende skikkelse på alle årsmøter
gjennom mange år. Straume var i en årrekke formann i fylkeslandsbrukstyre
valgt av Departementet. Som ung mann var han
lærer i Dr.dal, leste jus og tok siden juridikum, og husker jeg rett,
ble han gift med datter til gammel-lensmannen i Lunde.
Baardset leste årsmeldinga og kom med en historik fra 1777 da
landbruksselskapet ble stiftet. Fra 1917 mistet selskapet sitt private
ansikt og fikk et mere offentlig preg og ifra 1955 er det nærmest
blitt en statsinnretning.
95 år siden Martin Dybvik slo G. von Krogh på
«skeiser» i 1884
«Dybvik-guttane» hette Severin, Johan og Martin. De to yngste
var tvillinger. Alle tre var interessert i sport. Den eldste og Johan
Martin Dybvik. 84% år
gammeL på «skeiser». BiLdet
tatt i Minneapolis
USA i 1949.
115

var ivrige kappseilere, og Johan var også skarpskytter. Et år ble
han Telemarksmester.
Flere har fortalt om det berømte løpet. Min mor hadde sine barnog
ungdomsår på Lovisenberg født i samme år som tvillingene.
Hun så løpet og husket de to yngste som noen sjeldne pene og
kjekke ungdommer. Martin førte seg så nydelig på isen.
Løpet gikk for seg på Hellefjorden nokså langt inne i nærheten
av Berg. Der var isen glimrende, speilblank og hard. De hadde først
prøvd seg på fjorden og Skjærskjenn, men der var isen bløt.
Det var meningen at verdensmesteren Axel Paulsen skulle ha
møtt Martin. Paulsen hadde nylig kommet hjem fra U.S.A. med
amerikansk mesterskap med premier, medalje og berømmelse.
Det var turnforeningen i Kragerø som absolutt ville ha en match
mellom de to.
Men Paulsen ble forhindret og sendte stedfortreder G. von
Krogh som ble regnet for å være hovedstadens tredje beste løper.
Krogh var handelsreisende og kom innom. I hans følge så man
flere flotte bykarer, Nicolay Wiborg var en av dem.
En mengde tilskuere møtte, og spenningen var stor. Det vrimlet
av guttunger som ivrig beskuet den stilige løpers drakt og «skeiser».
Dybvik hadde alminnelige klær og stokkskeiser med hjemmesmidde
jern med stokker - helst av bjerk og kunne på ingen
måte sammenlignes med moderne lengdeløp. .
På Helle brukte de å ta stykker av kasserte sirkelblad og laget
skeisejern (stål). De viste seg å være svært gode. Det fortelles at
Martin slipte sine «skeiser» etter alle kunstens regler hos den flinke
smeden på Helsøya, den siste som bodde i det gamle huset.
De aller fleste holdt på Kristiania-mannen som favorit. Martin
var en høy, kraftig kar og var på Hamar seminar og hadde konkarde
(merke) i lua. Han var stø og rolig, viste ikke tegn på nervøsitet.
Så bar det av sted, begge med armer på rygg. Ungene fulgte med
et stykke utenfor banen. Omtrent halvveis begynte Martin og dra
forbi. «Ja, men han Krogh har ikke fått farten opp enda,» ropte
noen. «Bare vent: Han slipper nok ikke gutten så langt fra seg.»
Martin bare økte på og hadde krefter i behold. G. von Krogh tok i av
makt, ble sint og var rød i fjeset da han kom inn med Martin langt
foran. «Det var en stor skam å bli slått aven bondegutt,» tenkte han
vel. Det utrolige hadde hendt.
Krogh ble gjort litt narr av. Flere syntes han møtte opp med et
overlegent vesen. Og noen ropte: «Sett deg på rompa, Krogh!» Ja,
slik ble det fortalt.
Flere studerte skjærene til de to. Martins pekte helst framover,
de fleste gikk med mere skrå skjær.
Ingen i distriktet slo noensinne Dybvik på skeiser. Den verste
116
konkurrenten var Thomas Breivik fra Farsjø. Han tjente hos pastor
Bredal i Sannidal. De konkurrerte ved flere stevner sammen med
drangedøler og andre bygde gutter. Av og til var ledelsen foran
Breivik ikke så stor.
Martin Dybvik kunne utvilsomt ha blitt en stor «skeisernester»,
hvis han hadde skaffet seg lengdeløp og lagt seg i trening. Mens
han gikk på Hamar lærerskole, så han Axel Paulsen i aksjon, merkelig
nok, Martin hadde mistet interessen. Skolearbeidet tok all
hans tid. (Skrevet i 1961)
«Pressens skogdag» en mandag i september 1972
ble ledet av skogsjef Sigmund Haave med eksperter
fra stat og fylke
Emne: Tørrlegging av vannsyk myr og skogmark med planting,
gjødsling og etterarbeider er brennaktuelt i dag.
Forrige mandag hadde Telemark fylkeskontor invitert til en
«Pressens skogdag» i Drangedal. Grøfting av vannsyk myr og
skogmark var dagens tema. Dertil fikk vi se resultater fra tidligere
års grøfting av plantefelter samt en grøftemaskin i aksjon på Sandvik
gård som eies av Bernt A. Grøgaard - formannen i Drangedal
skogråd som tok initiativet til innkjøp av nevnte grøftefreser i
herredskogmester Danevads funksjonstid.
Med fullt utstyr kostet grøftefreseren Kopo hundre tusen kroner
og kjøres av Haakon l\fjaanes og Erling Gudbrands.
Fra juli måned har de grøftet like så meget som hele fylket
presterte i 1971 - 31500 meter grøft med 60 cm dybde og skrå
vegger.
Beste prestasjon har vært 535'm på en dag, på gunstig mark har
den kapasitet for 1 000 meter pr. dag og nede i en pris av 40-50 øre
pr. m, det samme som en betalte i 1930-årene.
Freseren har fire bakhjul med en enestående flyte-evne og kan
forsere seg gjennom 50-60 cm tæle, med andre ord en vidundermaskin
- men stein er den ømfiendtlig for. Det var fylkesskogmester
Omtveit som fortalte om maskinens egenskaper.
Myra de grøftet er på ca. 35 dekar med 8 m grøfteavstand som
varierer fra 10, 20, 30 m, alt etter fuktigheten.
Når freseren har gjort godt ifra seg i Drangedal, skal den forflyttes
til andre bygder, gå på omgang.
117

Dette ble bevist i konsentrasjonsleirene og bombetokter over
London, noe som bare det brutale kjønn herjet med i banditten
Adolf Hitlers tid og siden.
Statistikken viser at kvinner lever lengst overalt påjord untagen
i India. I 35 års alderen dør det 1400 menn for hver 1000 kvinner,grunnen
er nok for en stor del at menn er mere utsvevende, og er i
besiddeIse av dårligere sæder.
Vi menn må nok finne oss i at våre koner kommer til å overleve
oss generelt sett.
Det viser seg at for hver kvinne som stammer, er det fem mannlige.
Mannfolk flest kommer til kort i diskusjon med kvinner, og er
mannen fornuftig og ridderlig, lar han kvinnen beholde siste ordet.
Morsomt er det å lese om Askeladden som målbandt prinsessenved
hjelp av knep.
Ordblindhet og døvhet forekommer oftere hos menn, -likeledes
skallethet som skyldes løsaktighet - i hårbunnen - selvsagt. Før i
tiden var håret kvinnens pryd - den gang de pleiet det.
Det er flere menn på sinnsykehus enn det er kvinner, og det,
kommer ikke derav at kvinner er bedre skikket til å drive mannen
fra forstanden enn omvendt.
Det er fra 5 -7 ganger så mange mannlige alkoholikere' som kvinnelige.
Ofte var det slik før dessverre, at mannen narret en kvinne,
eller flere, til å drikke fra «bøljan» av.
Selvmordsprosenten ligger langt høyere hos menn. Det er bevist
at for hver tredje kvinne som begår selvmord er det ti menn som tar
livet av seg.
I den tid har de funnet ut at det er ti ganger flere menn som lider
av åreforkalking enn det forekommer blant kvinner. Skjønt det
høres utrolig ut.
Kvinner flest er vel så modige som menn. Tenk! - de gleder seg til
å føde barn enda det er en smertefull prosess. Av og til er fødselen
forbundet med livsfare, - de setter livet inn. Og ca. 1300 timer
krever barnet det første leveåret -for en oppofrelse.
Det må være uendelig trist å føde barn i denne krigerske mannfolkstyrte
verden. Aldri før har det vært så ille.
I Middelhavet opererer for tiden et hangarskip (en gigant), fra
U.S.A. med 5000 mann ombord - topptrente folk - elitegaster -
ferdige til aksjon på korteste varsel. Skipet er utstyrt med det
farligste og mest moderne krigsmateriell på jord, og de 5000 er
istand til på kort tid å jevne ut et land på Spanias størrelse.
120
Er det ikke forferdelig?
Nå er det på tide å sette flere kvinner inn i styr og stell - både i
kommuner og Storting.
I høst og siden er kvinnene istand til å øve en kjempestor innflytelse
ved høstens valg over hele landet.
Undertegnede er nå så gammel at jeg er for intetkjønn å regne.
Derfor kan jeg skrive slik om mannen.
Det er i grunnen få kvinner som blir forbrytere. Det viser statistikken.
Og i dag kan kvinner få barn uten menn. Er ikke det
tilfelle?
Barnehavesaken 1979.
Norsk Lærerlag (NL) har 42 000 medlemmer og for første gang i
historien valgte de i fjor en kvinne til formann - Kari Lie. A stå i
brodden for en så stor flokk med så mange mange slags elementer i
seg - er litt aven oppgave. Utmeldelse og trusler om å danne eget
lag er ikke av ny dato, noe som jeg kan bekrefte som har 51 års
medlemsskap bak meg.
Det varte ikke lenge før den nyvalgte formannen, Kari Lie, fikk
nok å svare på gjennom Norsk Skoleblad, og ble utsatt for hogg.
Flere prøvde å støtte henne, og en sa det slik:
«Er det fordi hun er kvinne?»
Jeg synes Kari Lie har orientert og svart korrekt for seg også
gjennom dagspressen og TV. Særlig beundrer vi hennes velskrevne
artikkel i Aftenposten den 28/2. Overskriften er denne:
Barnehavesaken - frihet - for hvem?
Dersom de ulike barnehaveeiere skulle få stille hver sine bestemte
krav om personlige livssyn overfor folkeskolelærerne, da
ville det ikke være lenger noe som het et fritt og åpent arbeidsmarked
for disse personer. Da ville den frie yrkesutdannelse på det
faglige grunnlag bli en illusjon og et rent narrespill.
Det var etter et foredrag av Kjell Magne Bondevik som det sto et
referat av i Aftenposten 9/2, som Kari Lie følte seg provosert til å
svare på - med overskrift:
Barnehavesaken gjelder frihet for kirken
Tar bare med noe av Kari Lies innlegg - svar:
«Enhver barnehave er forpliktet til å drive sin virksomhet etter
lov om barnehaver vedtatt av det norske Storting og Norsk Lærerlag
har hevdet at den som tilsettes må være forpliktet - lojalt å
arbeide i samsvar med dette formålet.
121

I
I
Det har aldri vært meningen med det sterke offentlige engasjement
at private eiere skulle få råde helt fritt i eget hus?"
Mot slutten uttrykker Kari Lie et sterkt ønske:
«La ikke barnehavene bli det område åndskampen i vårt land
skal slå sterkest ut.» Kari Lie føyer også til: «Jeg vil ikke som K.M.
Bondevik sette påstand i noen retning om hvem som forkludrer
realitetene. Enhver person som er engasjert i saken får stå fritt å
gjøre sine egne refleksjoner».
Ikke bare vi eldre, men også mange andre mener a,t nå er det på
tide for styret i Norsk Lærerlag og red. i Norsk Skoleblad å sette
punktum i striden om barnehavene, nettopp fordi det er en sak for
Storting og kommuner å rydde opp i.
Har arrestanten penger, så la ham betale skyssen
Da «polti-Otto» gikk 28 timers vakter og opprettholdt ro og
orden i Kragerøs gater sammen med tre andre konstabler
Polti-Otto har fylt 80 år. I kirkeboka heter han Johan Otto Nilsen;
men da han patruljerte i byens gater, sa vi alltid «Polti-Otto» - da
hørte han med i bybildet. Det var en real og pliktoppfyllende
politimann - en håndfast kar.
Han var først sjømann i 12 år - siden polis i 30 år, - seilte som
dekksgutt, jungmann, fyrbøter, donkeymann og 2. maskinist.
Otto tok til sjøs i 14 års alderen i 1908 som dekksgutt med jungmanns
hyre kr. 18,- pr. måned. Sin første tur gjorde han med D.S.
«Roma» - tilhørende O.A. Lindvig. Jørgen Farsjø var skipper; besetningen
var på 12 mann. De hadde islast til England. Den båten
var jeg med i 9 måneder og 12 dager, sier Otto. Ombord i «Roma»
levde vi som «grever», og Otto Malmberg var en flink stuert, 2.
maskinisten het også Otto.
En gang holdt vi på å bli brukket ned ved Lands End, og båten
ble stygt ramponert. Vi måtte sette kurs mot Norge. Mitvinters
kom vi til Kragerø - råk måtte skjæres så båten kom inn ved
Heuchverven; den ble reparert i Porsgrunn.
Neste gang tok Nilsen ut med Langesundsbåten «Sara». Der
levde de så dårlig at folk til stadighet rømte. I London rømte 7 på to
kvelder - i Stockholm 3, og der ble stuerten sparket i land. Jeg
måtte hjelpe til i byssa, sier Otto - og bære mat, oppvarte skippe-
122
ren. Da vi neste gang kom til England, fikk vi ny stuert - en svenske,
men maten ble dårligere enn noensinne; - han fikk vel for dårlig
å stelle av.
En jul lå de i St. Petersburg, og på julaften ventet de ekstraforpleining;
men fra byssa fikk hver mann en kjøttkake «preserva»
delt i to - og så godt som uspiselige poteter.
- Dufå7· bære stigen da Langkjær.
- Nei, vi trenger ingen stige, jeg løfter deg opp Peder.
123

II
Otto husker flere by originaler fra sin barndoms tid. Malbert var
en tørr spjæling, men der var krefter. Han huket seg ned, la nevene
rundt sekkesnuta, reiste seg opp og bar 100 kg sekker til baker
SkjeI der baker Tellefesen holder til i dag, for jobben fikk han 25
øre.
Even "Stikkær» gikk ofte og pratet med seg «sjø!», - så hadde vi
politimester Potifar, brødrene Vindhanane, Flink og Rask og flere.
- De burde ikke ha opphevd løsgjengerloven og nedlagt kurstedene,
sier Nilsen. - I dag sitter det fyllikker og andre på benker
i byen og drikker og handler klokker. Ja hvor som helst drikkes
det øl og andre saker på brygger og i parker. Den slags ble aldri tålt
i vår tid. Denne flaske-knusingen er en skam - til spott og spe.
Mange ble kurert på Opstad og de andre anstalter, og der måtte
de gjøre noe til nytte. I dag driver fylliker bare «dank» og hever
understøttelse.
Alkoholmisbruket tiltar for hvert år- det glir ut. Opptøyer blant
ungdom og narkotika-utskeielser er uhyggelig for samfunnet - et
farlig onde.
Otto Nilsen fikk et hjerteonde i 1953 og har siden tatt det med ro.
Han er helt åndsfrisk og husker fabelaktig godt - og følger godt
med i det som hender i dag.
Vi ønsker polti-Otto en lykkelig alderdom.
1974