W ORD ART - Raseri.nu

it lore
iam er sisi.
t nos nis am er s
voluptat.
scidunt adignim nim dolor
eui blam nostie vel er sumsan volor
mod dolenibh ex eui bla consenit, vole
o odoloreros do diam inisi.
ulputpat. Re vullut etum zzriusto dolum alit, consequisl
del ulla adiamcon ulputpat deliquam, con ulput am
dolor alisi euguerosto euguero od dolum vel dolorer ad
etumsandiam, commolore dolortie diatis erit lut iriusci
psusto commolestrud te doloreet alit vel dipis dit, qui eugiat.
Vullandionum velessent loreetum dolore feummodo
delit nostrud moloreet, consequis nis ad dolupta tinibh
eugait nit iriusti ncilit, conum vulluptat prat.
Niscip eugiam zzrit veriliquam ipsum exercillam ing er ad
elessi bla conulla orting et am irit ad magniat ut exer susci
tis et la feum dolenibh exeros nulla commodo luptat, consequi
tis do con ut ad dolestrud modolobor sum quat.
Sequat alit augait alit prate minit do odolore molorti
onulputpatie feu feum vero con et nit ilit aci bla consequ
WORD ART
PROGRAM PÅ BAKSIDEN
ipisim verit, vercidunt la autpat. Ut lutpat, sum nisim vul-
t vulet
Ordkunst-fest
28. juni
www.wordart.no
DET
TRYKTE
ORD
INNHOLD
• Introduksjon ved Stein Sneve
• Wergelandsåret
• Hanne og Henning Gravrok
• Terje Berg
• Terje Nohr Olsen
• Terje Nilsen
• Sissel Solbjørg Bjugn
• Solstad om ytringsfrihet,
Kokkvold og Se og Hør
• Ord fra avishistorien
sim ver sit ut ut nit loreriusto cocortisl iustrud dionsenim
zzriuscipis at iurer adigna faciduisi bla feugiat, sum dit lor
alit aliquip ismolendigna feugait vent nulputpatem augait
lutat inci tiscip ex etue modolute enit nostie tet nullaor ip
el eu facing eui eugiat praesto dolore magna feu feugue tin
henissi blaor iure dolobor sustrud diamet utpat.
Etum alismod mincinit at accum vel utpatio et iliquam,
quis at.
Ud tin ullute molorperosto conulla feu faccumsan ulput
eugait il ing ex et duip ex ex ercilis modolum volore
eliquat. Te vel ullan vel ullut la faccum ipsum inibh ea
faccum quis acip eros ex et pratie tie dolore doluptat
voluptat. Umsandiam qui tis nummy nulpute dolobore
coreet, voloborer sustion umsandion ullaoreet, consent utpat
am ipit in henisl inciduisi ea core conulla ndipit nos et
nulluptat luptat, sum do euguer suscil ut eu facip elendion
vel dolorpercip el utat amconul laorem at, quatisit, consectem
quat auguero et, quis er ing er iureet aut di
erostrud tat eumsan hendigna feugiam consequi
in hendit adigna commy nulla faccummy nibh
dolobor tincillutat.
Tisl et velit ut ilismod dolore tat nim vel e
it iuscilis augueros
velis nostionum
essi bla comimveraesat,
velit
vero
t
faccum etue vent la facil ullut ulput exero euipit autpat
adignim dipit, quis eugait am quam inci estrud molorpero ex
esendre mincipismod minciliquat. Dui tationsequi et, commodi
gnismodit, commy nim vulputem dolor sectet, quat
drem et ilis nisi.
igna feumsandre veniam accumsan ullam, quisit lobore
e cor iuscidunt prat la conseni amconsenit aliquam,
od tation hent autat. Duipis aliqui bla faccummy
m, quam in velessequat praestrud tis amconsecte
euismod tisit pratue dunt il utat. Ut
dio odolobo rtisim illum dolor irit lore
eugait am, quipis nis ex euisl diam
elit augiamcorem quis atummodio
ndrer ciduis am, con velis ex ea
et aliquatisl dolobor ipsum
ed tet, commod magnibh
do
ros do di
t ulputpat. Re
del ulla adiamcon u
euguerosto euguero od
commolore dolortie diatis
te doloreet alit vel dipis dit,
ent loreetum dolore feummodo
sequis nis ad dolupta tinibh euga
vulluptat prat.
Niscip eugiam zzrit veriliquam ipsum
elessi bla conulla orting et am irit ad magni
et la feum dolenibh exeros nulla commodo lupt
do con ut ad dolestrud modolobor sum quat.
Sequat alit augait alit prate minit do odolore molorti
patie feu feum vero con et nit ilit aci bla consequ ipisim
vercidunt la autpat. Ut lutpat, sum nisim vullamet nonse fa
dui bla faccums andiam ipit, veliquatie et augiam iurem ipsustrud
ex exeros alis alit wisit nostrud delit, consed dion velit wi-
cil dunt del in vullum zzriure modio co
nulputate feuismo dignim zzriureetu
amc onsenim nonulpute ex etuer
cte dolor sisl eugiat. Et niat w
dionum veraessequis a
cidunt ad do eug
tio od ero
inib

VELKOMMEN
TIL WORDART 08
Ordet.
Ordet, setningen og teksten. Et møysommelig reisverk
av bokstaver; som en bro, en toglinje og en ferje gjennom
vår fantasi. En forbindelse mellom fortid og nåtid,
mellom en skrivende og en lesende, mellom mennesker
som aldri kommer til å møtes, men som likevel blir ett i
den felles, skapende opplevelsen av en tekst.
Den svenske forfatteren Olof Lagerkrantz snakker om å
”puste bøkenes luft”. Ordet gir oss også muligheten til
å lufte ut; til å sende et friskt pust av sannhet gjennom
maktens og avmaktens korridorer. Til å feie spindelvev
fra nøklene til de lukkete rom, til å sprenge opp vinduer
som alt for lenge har vært lukket av de som alltid vil
frykte ordets rensende kraft.
Men ordet kan også brukes til å skitne til, til å forsøple
de åpne torg. Torgene av debatt og kritikk som i sin tid
presset friheten på konger og tyranner. Ordet kan bli
et middel for likegyldighet og apati. En feiekost som
fjerner alt det viktige, og lar trivialiteter og sladder
ligge igjen for å vokse oss over knærne.
En øks er et redskap. Den kan brukes til å kappe
hoder, den kan brukes til å kappe ved. Ordet er også et
redskap. Til bruk et sted mellom skafottet og leirbålet.
Hva det så blir med ordet, er opp til oss. Vi som skriver
og vi som leser. Så la oss uansett feire ordet. Gjennom
å møtes, gjennom å lytte og snakke, gjennom å lese og
skrive, tenke og føle.
Vær derfor velkommen til forestillingen, vær velkommen
til en smak av Wergeland, vær velkommen til
Wordart 08!
- Stein Sneve. Juni 2008
VI TAKKER VÅRE
STØTTESPILLERE
Aftenposten
Klassekampen
Dagens Næringsliv
Dag og Tid
Dagen Magazinet
Dagbladet
Nationen
Morgenbladet
Ny Tid
Vårt Land
Nordlys
Avisa Nordland
Stavanger
Aftenblad
Sunnmøreposten
Altaposten
Helgeland Blad
Rogaland Avis.

REFUSERTE ORD
“Klag ikke under Stjernerne over Mangel paa lyse Punkter i dit Liv.”
I anledning Wergelandsåret trykker vi her et av hans mest kjente dikt.
Diktet er et svar til Morgenbladet som påstod at dikteren var i slett lune og
dårlig humør. Morgenbladet nektet å trykke det, og returnerte det med en
beskjed om at de “ikke ville ha mer med hans hån og uhøfligheter å gjøre!”
Mig selv
Af Henrik Wergeland
Jeg i slet Lune, Morgenblad? Jeg, som kun behøver et Glimt af Solen forat briste
i høi Latter af en Glæde jeg ikke kan forklare mig?
Naar jeg lugter til et grønt Blad, glemmer jeg bedøvet Fattigdom, Rigdom,
Fiender og Venner.
Min Kats Strygen mod min Kind udglatter alle Hjertesaar.
I min Hunds Øje sænker jeg mine Sorger som i en dyb Brønd.
Min Vedbende er voxet. Didudaf mit Vindu har den baaret paa sine brede Blade alle
de Erindringer, jeg ikke bryder mig om at gjemme.
Den første Foraarsregn vil falde paa Bladene og udviske nogle troløse Navne.
De ville falde ned med Draaberne og forgifte Regnormens Huler.
Jeg, som læser Henrykkelser paa hvert af Centifoliens, den Vaargaves, hundrede Blade
- mig skulde en slet Avis bringe til at qvæle en Sekund med Ærgrelse?
Det vilde være som at dræbe himmelblaae og rosenrøde Sommerfugle.
Den Synd gyser mit Hjerte for i sit Inderste.
Det vilde være som at overøse mit endnu ugraanede Hoved med Aske, og at bortkaste
de Diamanter af straalende Sekunder, Tiden endnu nedsaaer derover.
Nei, frisk I Journalister! hvæsser eders Rævekløer kun paa Klippen. I rive kun Blomster
løs og lidt Mos til en blød Grav.
Som Insektets Stik i Muslingen, avler Fornærmelser kun Perler i mit Hjerte. De skulle
engang pryde min Aands Diadem.
Jeg hade? Naar en Fugl flyver over mit Hoved, er mit Had flux tusind Alen borte.
Det flyder hen med Sneen, det gaaer med de første Bølger fra Land og langt ud i Havet.
Men hvi skulde ikke mine Aarer vredes? Berøv ikke Landskabet dets brusende
Bæk! Høistærede Vidjebusker, tillader Bækken at skumme, naar den gaaer imellem
Stene.
Jeg elsker ikke evindelig blaa Himmel, som jeg hader dumme glanende Øine.
Har jeg ikke en Himmel, fordi den er fuld af drivende Skyer, Solens Eventyrslande?
Og om jeg ingen havde, er Guds ikke stor og herlig nok?
Klag ikke under Stjernerne over Mangel paa lyse Punkter i dit Liv. Ha, de blinke jo,
som om de vilde tale til dig!
Hvor straaler Venus iaften! Har Himlen ogsaa Foraar?
Nu have Stjernerne lyst hele Vintren; nu hvile de og fryde sig. Halelujah!
Hvilken Rigdom for en Dødelig! Min Sjel fryder sig i Himlens Foraarsglæde, og skal
deeltage i Jordens. Den tindrer stærkere end Vaarstjernerne, og den vil snart springe ud
med Blomsterne.
Herlige Aftenstjerne! Jeg blotter mit Hoved. Som et Krystalbad nedfalder din Glands
derpaa.
Der er Slægtskab mellem Sjelen og Stjernerne. Den triner i Stjernelyset udenfor
Ansigtets Forhæng, hvis Folder ere forsvundne.
Straalerne overgyde min Sjel med en Rolighed som af Alabaster. Som en Büste staaer
den i mit Indre. Stirr i dens Træk!
Nu ere de, som I ville have dem. De spodske ere stivnede. Min Sjel har kun Ligets milde
Smiil. Hvi forfærdes I mere?
Den Djævel! Büsten har et leende Hjerte under sin Rolighed. Ve eders matte Fingre,
at I ikke kunne faae fat paa det

KOCH
P
P
TORGET

ROLF JACOBSEN
Rolf Jacobsen ble innstilt til Nordisk Råds Litteraturpris fire ganger - siste gang i
1986. Et samlet pressekorps dro da ut til huset hans i Skappels gate og sto utenfor
døra og ventet på han. Da Rolf Jacobsen sjøl åpna døra, kom det som et sjokk på alle
de fremmøtte at dessverre, heller ikke denne gangen, ble det pris. Han ba faktisk om
tilgivelse for at han ikke fikk prisen, men klarte ikke se noen av journalistene i øynene
idet han meddelte beskjeden.
Hvorfor fikk denne, i ettertidens øyne, store dikteren aldri prisen?
Opplev forestillingen og lær mer om dikteren og hans ettermæle.
Sannheten
Sannheten står utenfor døren din.
Klærne i laser. Hun er syk.
Hun har et barn på armen. Hun vil inn.
Hører du hundeglammet.
Hva gjør du? Lukker du opp
vil det forandre livet ditt.
Nøler du?
Du også?
BARE SMÅ, SMÅ ORD
Henning og Hanne Gravrok framfører
utdrag fra en teaterforestilling basert
på Rolf Jacobsens liv og diktning.

HAR DU ORDENE
HAR VI BOKSTAVENE

TERJE BERG
Den yngste utgaven, Terje Berg, vil sammen
med sine medmusikanter åpne konserten.
Når stadionuret kryp mot 45 minutt
står en spent og skjelven gutt
og gjør sæ klar
Skjebnen ville det sånn,
æ blei en pauseklovn
som byttes inn
når første omgang e slutt
TERJE NOHR
OLSEN
Den mellomste varianten, Terje Nohr Olsen, tar
over stafettpinnen og lar oss ta del i hans tekster og
musikk bl.a. fra den kritikerroste cd’en fra 2005.
Viser som Bodø-publikum vet å sette pris på
Nu summa gresshoppen i mørtna
Sånn som gresshoppe gjør
Den fine mora di drikk hvitvin
Sånn som fine mødre bør
Og der ligg lille du og slumra
Mens meteorologen melde regn
Og æ veit ikke enda kem du e
Men du smila når du sov
Og det må da vær et godt tegn…?
KONSERTER
TERJE NILSEN
Sist ut kommer artisten som sørpå omtales som nord-norges
best bevarte hemmelighet, Terje Nilsen.
Det er med stor glede vi lar ham avslutte kvelden.
Vi vil bl.a. få høre fra hans siste utgivelse “Portretter”
Gledeståra
Hvis alle tåra va´ gledeståra
og alle rynka va´ spor av smil
og hjerteblodet i alles åra
va´ varmt og reint og fritt for hat og tvil
Og ingen sulta og ingen sørga
og ingen grudd’ sæ te neste dag
og Eden blomstra kor enn man snudd´ sæ
og alt va´ alle te behag
Hvis alle visste at hele verden
e’ alles verden, ja mer enn det
som passasjera på himmelferden
som vara mye lengre enn vi e’ te
På himmelferden mot evigheta
bak uendelige år og mil
der alle tåra e’ gledeståra
og alle rynka e’ spor av smil

ORDKUNST
FRA SULIS
Heltinnetrinnet
Av Sissel Solbjørg Bjugn
Mor fikk nå se dem, et skrik satte i.
Eg er heller Sissel Barnlaus
enn Sissel Språklaus.
Eg baker verdas beste brød med kim og kli.
Den finaste fitta i Nordland er mi.
Eg sjonglerer og bjugnlerer med alle ord.
På pianoet blir det personlig rekord.
For sølv og gull jeg synger ei.
Eg vil sitte i den nordnorske blåsten
og dikte til eg også får ein lort i posten.
Kva snakka vi om før gruveulykka?
Vi snakka om sminke og smykka.
Kva snakka vi om før sminke og smykka?
Vi snakka om den engelske organist.
Kva snakka vi om før den engelske organist?
Da snakka vi om guvernantevéret, visst.
Å, tenk at gråpus har fire små.
Eg tenker på deg min såkalla rival
medan eg legg kabal.
Kva er teikningane mine utan prikk og strek?
Kva er eg utan Nordland Diskotek?
Kva er eg utan svarte og kvite tangentar?
Det er deg, hennar ektemann, eg ventar.
Mannen med hår under skjorta; svart, kvitt og sølv.
Eit stimulerande minne når du igjen er borte
og eg ligg og tar meg sjølv.
Du likar verkelig å gi meg pikk.
Deg grip eg om med alt anna
enn min landsbyestetikk.
Du er meister i å gjere di Sissi kåt.
Var du enda ikkje ekspert
i å svelgje gråt ...
Må eg først til pers, speler eg utan å blunke
eit musikkstykke med picardisk ters
There was no possibility of taking a walk that day.
Vi forlét ikkje senga mi på fleire dagar.
Ikkje at eg klagar.
There was no possibility of taking a walk that day.
Eg lét ved sida di som om eg naut heile situasjonen
og berre gledde meg til den neste kontraksjonen.
There was no possibility of taking a walk that day.
Jane Eyre braut med herr Rochester, og gjekk sin veg.
Eg er redd for å ta det gudfryktige heltinnesteg.
Jeg skriker ikke, jeg.
Hos søster mi er det ikkje vanskelig å finne ord.
Innan familien tyr eg sjeldan til synonym
for hor.
Eg les om igjen, igjen
romanbøkene til søstrene Brontë.
Søstrene Bjugn har ikkje småtteri
å identifisere seg med.
Jag är nog en äkta bjugn
inte alls lugn.
Sissel Solbjørg Bjugn er beskrevet som nyskapende og original.
Hennes tilhørighet til Nordland og industrisamfunnet Sulitjelma kommer
tydelig frem i diktet “Heltinnetrinnet”. Diktet ble publisert i Dagbladet og
avstedkom tildels kraftige reaksjoner i hjembygda. Hun ble kjeftet opp på
det lokale samvirkelag og mottok, anonymt avsendt fra Sulitjelma, en dildo
i posten. Etterhvert besinnet folk seg, og allerede året etter tok den lokale
revygruppen teksten inn i sin forestilling.
Kva har eg mot influensa
vind frå Sverige, over grensa?
Kva har eg mot blærekatarr
vind frå Sverige, fæl og hard?
Vind frå Sverige, austavind
vekk med sjalusien min.
Og jeg er ikke sint og lei
når mor skal vaske meg.
Byfrua di kunne ha vore venninna mi.
Seier eg, sulitjelmaelskinna di.
Villvenninner gir kvarandre såper.
Villvenninner har enno gamle kåper.
Villvenninner veit ingenting
men dei håper.
I can scarely move or draw my breath.
Reiser, reiser ikkje, reiser
reiser ikkje, likevel.
Eg spelar Purcell
ein annan kveld.
Fin som ein malmbil i måneskin
er du med mustasjebarten din.
Stemma di, stemma di, stemma di.
Om du las Bergverksnytt høgt
blei det poesi.
Du ler for å skape distanse.
Eg lærte knepet hos deg.
Du gav meg kokte torskehau
perlevin og latterpreg.
Trees where you sit shall crowd into a shade.
At det er granskog der du bur, er bra
for vår erotiske litteratur.
Eg ber breva frå deg med meg rundt i leiligheta.
Denne ukristelige kjærligheita.
Hadde eg mariareine hender
var mi nakenheit som ei nonnedrakt
da skulle du ha sett puling
rett ut sagt.
To the soft bed my body I dispose.
Eg er heller Sissel Verbal
enn Sissel Gal
Og til slutt blir vår Lillegutt mann
til prinsessen av Engelland.
Ein gong menstruasjonen min uteblei
var eg sannelig og handla babytøy.
Eg, den transcenderande dama
i vårt hemmelige trekantdrama.
Ja og ha.
Vers trettien e eit siterbart dikt.
Du, og ingen annan, kan få meg
til å lage noko slikt.
Eg baker verdas beste brød med kim og kli.
Den finaste fitta i Nordland er mi.
Eg sjonglerer og bjugnlerer med alle ord.
På pianoet blir det personlig rekord.
There was no possibility of taking a walk that day.
Kossen er det ute no, er detaustavind?
Å, tårelause diktinnekinn.

DAG SOLSTAD
OM YTRINGSFRIHET,
KOKKVOLD OG SE OG HØR
Dag Solstad sto for vårens heiteste utspill om ytringsfrihet. Nedenfor har
vi sakset litt av hans lett koleriske utfall! (Sitatene kommer fra Samtiden,
juni 2008)
“Jeg stiller meg helt likegyldig til ytringsfriheten, slik man naturlig gjør overfor
selvfølgeligheter......”
“Ytringsfriheten er ikke umistelig. Den er et gode, men ikke umistelig gode. Den
trenger ikke vernes i fredstid. I fredstid, slik som nå, i våre land, trenger den å bli
angrepet på det skarpeste, slik at vi atter begynner å se klart”
“Jeg frykter med andre ord konsekvensene av å dyrke ytringsfriheten som en hellig ide,
som står over alle ideer, konsekvenser, som allerede nå har vist sin ødeleggende kraft”
“For bare å se på Kokkvold & co er en trussel mot en egens forstand. Ser jeg det jeg
ser? Nei, jeg ser ikke det jeg ser? At han forsvarer det ene svineriet etter det andre.
Og med den sjølgodheten! Utstyrt med Voltaire-mantraet sitt. Det høres fint ut, men
hvordan fungerer det i praksis? Når har Kokkvold egentlig grepet sitt åndelige sverd og
kastet seg inn i striden, i sin innbilte kamp på liv og død, for noe det virkelig var verd å
støtte?”
“ Det er mulig Per Edgar Kokkvold tror han forsvarer et ynkelig offer. Men Se og Hør
er ikke et ynkelig offer, Se og Hør er en ynkelig makthaver”
“Slik som når Se og Hør har tatt bilder fra vielsen mellom et kjent norsk kunstnerpar,
mot deres egen utrykkelige vilje.....”

WWW.BRYGGERIKAIA.NO
ORD FRA AVISHISTORIEN
Avis - kommer fra fransk, “avis” eller “advis”, som betyr anskuelse eller standpunkt.
Journal - fra fransk, “dagbok” opprinnelig, betyr etter hvert “periodisk skrift”.
Zeitung – fra tysk ,”etterretning”, “meddelelse” av aktuell karakter.
Tidende /tidning – dansk/svensk, fra oldnorsk “tidr”, noe som hender ofte.
Magasin – fra fransk, “oppslagsplass” eller “periodisk skrift” med en mengde meddelelser.
News paper – opprinnelig “news book”, nyhetsbok, news paper fra 1600-tallet.
Gazette – opprinnelig betegnelse på en liten venetziansk mynt, som man betalte nyheter
med.
“Det finnes her i landet en slags bøker, som vi ikke kjenner i Persia, og som jeg har oppdaget
i høy grad er på moten: det er avisene. Dovenskapen føler seg smigret ved å lese
dem. Man er henrykt over å kunne gå gjennom 30 bind på ett kvarter”.
Montesquieu: “Persiske brev”, 1721
“Hva er et periodisk skrift? Et flyktig arbeid uten fortjeneste og uten nytte, som av litteraturens
folk er en foraktet og forsømt lesning og kun tjener til å sette fluer i hodet på
kvinnfolk og idioter uten å lære dem noe…”
Jean Jaques Rousseau, 1775.
“Pressen er en samfunnets svøpe. Bayle førte journalistikken til fullkommenhet. Siden
er den blitt vanæret av en rekke aviser som er kommet til for å tilfredsstille borgerlige
bokhandleres ønsker, og som obskure skribenter har fylt med feilaktige referater, løgner
og tåpeligheter. Man har endt opp med å fallby ros og daddel, især i de periodiske
bladene, og litteraturen har blitt nedverdiget av disse nederdrektige transaksjoner…”.
Voltaire
“Aviser er en grov list for å lokke penger ut av folk. Folk hungrer og tørster etter trykte
nyhetsblader, som kommer hver lørdag. Det hele er laget hjemme, det er ikke en sann
stavelse i dem…”.
Ben Johnson, 1625
“Jeg har funnet visse små ufullkommenheter ved dem alle. Den første lille mangel er
den, at det neppe er en SANN stavelse i dem. Hvis man tør betrakte det som en feil, behøves
det ikke andre beviser for den enn dem selv og de evige motsigelser man støter på,
ikke blott når man sammenligner den ene med den andre, men den samme journalist
med ham selv på forskjellige dager, Den andre feil er. at det ikke er SUNN FORNUFT
i den. For å bevise det påkaller jeg også det de skriver. Den tredje ufullkommenhet er
den, at det står INGENTING i dem”.
Henry Fielding. 1745.

“Den sikreste metode for å unngå irregulær innblanding fra folkets side i kongressens
arbeid, er å gi folket fullstendige opplysninger om dets anliggender i avisene, og søke å
få avisene utbredt til alle. Da vår regjering bygger på den offentlige mening, bør dens
første mål være å holde folket orientert. Hvis det var overlatt til meg å bestemme, om vi
skulle ha en regjering uten aviser eller aviser uten en regjering, ville jeg ikke nøle med
å foretrekke det siste”.
Thomas Jefferson, 1787.
“Måtte den første av deres lover for alltid sikre pressefriheten, den mest ukrenkelige,
den mest ubegrensete frihet, en frihet uten hvilken de andre frihetsgodene aldri vil bli
oppnådd. Og la deres eksempel stemple foraktens segl på pannen av den ignorant som
frykter misbruk av denne frihet…”.
Grev Mirabeau, leder for tredjestanden under den franske revolusjon.
“En bok på 200 sider, som koster en franc, er ufarlig. Men avisen stemme gir gjenlyd i
folket. Hvis jeg slakket på pressens tøyler, ville jeg ikke sitte ved makten i tre måneder”.
Napoleon Bonaparte.
“Napoleon ønsket seg ikke betraktet som dikter. Derimot hevdet han bestemt sin rett til
å bli kalt journalist. Det er ikke mange sider av datidens avisvirksomhet som han ikke
personlig interesserte seg for. I de tre første årene av sitt konsulat var Napoleon ivrig
opptatt av “Le Moniteur” og av avisene hjemme og ute i det hele tatt. I “Le Moniteur”
skrev han selv nesten daglig. Han skrev ledere, kommentarer, notiser. Han anga
størrelsen på andres artikler, hva som skulle trykkes og hva ikke, han leste alltid om
morgenen korrektur på sine egne artikler og til tider på andres. I året 1801 leste Napoleon
11 aviser hver dag. Mest engelske og tyske, andre måtte hans bibliotekar resymere
for ham. I blant mens han lå i badekaret eller ble barbert. De franske avisene gadd
han ikke høre mye om. Jeg har jo selv sørget for det som står i dem, fnyste han”.
Hakon Stangerup: Avisenes historie.
“Det forfatningsmessige monarki uten pressefrihet er en kropp uten liv, en maskin uten
bevegelse”.
Francois-René de Chateaubriand, 1828.
“Hva skulle forhindre en avis fra å bli samfunnslivets ledende institusjon? Bøker har
hatt deres tid, teatre deres, kirker deres. En avis kan ta føringen over dem alle i den
menneskelige tankes og sivilisasjons tjeneste, en avis kan sende flere sjeler til himmelen
og frelse flere fra helvete enn alle kapeller og kirker som finnes i New York – og så kan
den samtidig tjene penger”.
James Gordon Bennet, amerikanske avismagnat
“Avisen, som skulle være en helligdom, er blitt et middel for partiinteresser. Og fra et
våpen er den blitt forvandlet til en forretning, og som alle forretningsforehavender er
den uten tro og ærlighet. Enhver avis er en krambod, i hvilken man selger publikum
ord av den farge som publikum vil ha, Hvis det eksiterte en avis for de pukkelryggete vil
den morgen og aften bevise de pukkelryggedes skjønnhet, godhet og nødvendighet”.
Honoré de Balzac, i romanen “Tapte Illusjoner”, 1837.
“Her er “New Yorks Kloakk” i dag, ropte en. Her er “New Yorks Banditt” for i dag.
Her er “New Yorks Familiespion”. Her er alle New Yorks blader. Her er “Kloakken”,
ropte en annen, “New Yorks Kloakk”. Her er noen av Kloakkens tolv tusen eksemplarer
for i dag med den beste markedsframstilling og alle skipsnyhetene, og en fullstending
beskrivelse av ballet hos Mrs White i går kveld, hvor hele New Yorks skjønnhet og
mote var samlet; med Kloakkens egne detaljer fra alle frammøtte damers privatliv. Her
er Kloakkens avsløringer av theWall Street-gjengen, og Kloakkens avsløringer av
Washington-gjengen og Kloakkens eksklusive redegjørelse for et flagrant brudd på
ærligheten regler, begått av Statssekretæren mens han åtte år gammel; nå viderbragt,
under stor fare, av hans egen barnevakt”.
Charles Dickens i Martin Chuzzlewit.
“Times er en av de største makter i verden. Ja, jeg kjenner ingen som har mer makt –
kanskje med unntak for Mississippi-elven”.
Abraham Lincoln om engelske “The Times” i 1861.
“Den tykke avispakke kom med friske, glødende, hete nyheter fra fastlandet. Det var
solstråler svøpt i trykkepapir, og de fikk min sjel til å flamme opp til den heteste ild. Det
forekom meg som om jeg kunne oppvarme hele oseanet like til Nordpolen, med gløden
av den henførelse og ville glede som luet i meg…”.
Heinrich Heine i “Brev fra Helgoland”, 1830.
“Jeg takker himmelen som har befridd meg fra den vane å lese aviser, den var blitt en
suggesjon, jeg var nesten en slave av denne form for lektyre… Etter at jeg sluttet å lese
aviser føler jeg meg voldsomt mye bedre tilpass og meget mer åndsfri”.
Johann Wolfgang von Goethe
“Meninger skader ikke lykkelige stater, hvor det ikke er lagret krutt behøver man ikke
forby tokakksrøyking”.
Heinrich Heine
“Den frie presses vesen er frihetens karakterfulle, fornuftige og moralske vesen. Den
sensurerte presses vesen er ufrihetens karakterløse uvesen”.
Karl Marx i Rheinische Zeitung.

Nordlandsbanken - et selskap i DnB NOR-konsernet
Nordlandsbanken.
Et godt valg for private,
næringsliv og kultur.
Kulturbanken
Hva hadde nordnorsk kulturliv vært uten frivillige krefter?
Ildsjeler som vier store deler av sin fritid til arbeid med
musikk og kultur. Deres innsats er helt uvurderlig! Men
hardt arbeid og entusiasme er sjelden nok til å holde hjulene
i gang. Penger må også til. I mange år har Nordlandsbanken
vært en betydelig bidragsyter til nordnorsk kulturliv. Det har
vi tenkt å fortsette med.
Design/foto: Bedre reklame as
Alle rettigheter
Kaffe - Te
Kalde & varme retter
Internett
Uteservering
Livescene
Velkommen!
Du finner oss i 1.etg i SAS-hotellet.
Uteservering mot småbåthavna.
Tlf. 75 52 46 40
E-mail: apokos@hotmail.com

LØRDAG 28. JUNI
BODØ KUNSTFORENING, MOLOVEIEN
kl. 12:00
PAPIRKAVALKADE
VI VISER DEG ET UTSNITT AV NORSK PRESSE.
NYT MANGFOLDET - PLUKK DEG GRATIS AVISER!
kl. 21:00
Billetter kr. 150,-
STEIN SNEVE
PROLOG
HENNING & HANNE GRAVROK
UTDRAG FRA FORESTILLINGEN “BARE SMÅ, SMÅ ORD”
TERJE BERG
TERJE NOHR OLSEN
TERJE NILSEN
FRAMFØRER NORD-NORSKE VISER
Arrangør:
lor
zzrius
Loreetue
gueros non
nostionum ate
praessi bla commy
san volenim veraessi
enismodigna at, velit wis
lore eugiat. Lamet, vero eu
quatum ip eugait luptatet in h
Lum at. Am del ute magn
init digna consequat. G
Olore dui blan vullu
eugait laore vercin
Dit eu facidui
ing erostrud
susto od
velest
At
Org. nr. 992 758 805
Tlf. 948 24 482