Last ned pdf - Glava

TEKNISK ISOLERING 

MED MINERALULL 

OKTOBER 2008 

INDUSTRI/VVS 

KATALOGDEL 3

Teknisk isolering 

Våre tekniske isolasjonsprodukter omfatter mineralullprodukter 

(glassull og steinull), cellegummiprodukter 

og produkter av ekstrudert- og ekspandert polystyren 

(skumplast). Produktspekteret dekker en rekke 

anvendelsesområder innenfor industri-, VVS- VA- og 

Marine isolering. Denne brosjyren behandler teknisk 

isolering med mineralull, ved bruk av både glassull og 

steinull. For teknisk isolering med andre produkter enn 

mineralullisolasjon (Armaflex cellegummi, Styrofoam), 

henviser vi til egne brosjyrer. 

Teknisk isolering med mineralull omfatter i hovedtrekk 

isolering av rør, kanaler, tanker og eventuelt annet teknisk 

utstyr i industrianlegg. Innenfor hvert av disse 

bruksområdene velger vi å isolere utifra termiske-, 

lydmessige eller brannmessige hensyn. Ofte må en la alle 

tre hensyn ligge til grunn for valg av produkt og 

dimensjonering av produktet. For det er dette isolering dreier 

seg om; å velge riktig isolasjonsprodukt, å dimensjonere 

riktig tykkelse og å montere produktet korrekt. Denne 

brosjyren avklarer alle tre forhold samtidig som endel 

bakgrunnsstoff presenteres for å øke forståelsen for hvordan 

vi skal isolere riktig. 

Glassull 

Hovedkomponentene, i både vanlig glass og i glassull er 

sand, soda og kalk. I vår glassullproduksjon benytter vi også 

en stor andel (ca. 70 %) resirkulert glass. I smeltet tilstand 

ved rundt 1400˚C blir glasset ført inn i en hurtig roterende 

metallring som vi kaller spinner. Glasset spinnes ut gjennom 

hullene og formes til lange, tynne tråder. Produktets 

endelige form og egenskaper bestemmes av 

transportbåndets hastighet og av høyden mellom båndene 

når produktet passerer herdeovnen. Glassull er svært 

elastisk og komprimeres opptil 75 % ved emballering. 

Produktet har dermed et adskillig mindre lagring- og 

transportvolum enn isolasjonsvolum. 

Steinull 

Steinull produseres av diabas, kalkstein og koks som også 

fremstilles ved at råvarene smeltes og spinnes til tynne fibre. 

Steinull tåler noe høyere drifttemperatur ca. +700°C mot ca. 

+500°C for glassull. Materialet leveres som plater og ruller 

med forskjellige type belegg som aluminiumsfolie, 

komfortbelegg og stålnetting m.m. 

Hjemmesiden; www.glava.no 

Glavas Industri/VVS/VA produkter har egen hjemmeside 

under www.glava.no. Her finner man all informasjon om 

denne produktgruppen. Denne hjemmesiden behandler kun 

tekniske isolasjonsprodukter og er ment for VVS- og VAkonsulenter, 

rørleggere, ventilasjonsentreprenører, isolatører 

og andre som arbeider med anvendelsesområder 

innenfor Industri-, VVS- og VA-isolering. I tillegg finner du 

egen side for Marine isolering der både komfort og 

brannisolasjon av skip 

er behandlet. 

2

INNHOLD 

Innhold 

Produkter 4 

Produktnøkkel 4 

Produktbeskrivelser 4 

Generelt 6 

Energiøkonomisering 6 

Støy og miljø 6 

Brann og sikkerhet 6 

Isolering av rør 7 

Termisk 7 

Lyd 10 

Brann 11 

Montering 12 

Isolering av kanaler 13 

Termisk 13 

Kondens 13 

Lyd 14 

Brann 15 

Montering 17 

Isolering av tanker og 

beholdere 19 

Isolering for skip og 

offshore 20 

Spesialprodukter for 

norsk industri 22 

Beregningsprogram GTI 23 

Teori og forskrifter 24 

Termisk 24 

Lyd 26 

Brann 28 

3

Produkter 

Produktnøkkel 

Produktnøkkelen hjelper deg å finne rett produkt for dine isolasjonsområder. Under anvendelsesområder kan du søke på rørets 

temperatur. Mineralullen er omtalt videre i brosjyren. Armaflex cellegummi er omtalt i eget materiell. 

Produktbeskrivelser 

Felles for samtlige produkter er at de er produsert av ubrennbar glass- eller steinull. Samtlige belagte produkter oppfyller kravet 

til overflateklasse PI (for rør) og overflateklasse In 1 (for kanaler). 

4 

Produktnøkkel / anvendelsesområde: 

Rør-/kanal- og tanktemperatur 

Produktnavn Kalde medier Varme medier Max overflate- Brann- Branntekn. Materiale 

÷ 40 - 20 20 - 65 65 - 200 200 - 500 500 - 700 temp. isolasjon isolasjon 1) klasse 

RØRSKÅL: 

AF/Armaflex rørisolasjon 3) PII Cellegummi 

Glava Tapelock Rørskål 80°C PI Glassull 

Glava Alucomfort Rørskål 

PLATE/MATTE: 

100°C PI Glassull 

AF/Armaflex plater/rull 3) PII Cellegummi 

Glava Lamellmatte 60°C In 1 2) Glassull 

Glava Lydfelleplate 2000 130°C In 1 2) Temp. [°C] 

Glassull 

Glava Komfort Industrimatte 100°C In 1 Glassull 

Glava Folie Industrimatte 300°C In 1 Glassull 

Glava Komfort Brannmatte 100°C In 1 Steinull 

Glava Folie Brannmatte 300°C In 1 Steinull 

1) Produkter dokumentert for gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner. 

2) Produktet tilfredsstiller også klasse A2-s1,d0 i hendhold til NS-EN 13501-1. 

3) Armaflex produktet tåler temperaturer opp til maks +105 0 C (for plane flater maks 8 0 C). 

Glava Tapelock Rørskål 

Glassull rørskål med ytterkledning 

av rutemønstret 

glasstrådforsterket aluminiumsfolie. 

Aluminiumen har en 

langsgående overlapp med 

selvklebende tape. Benyttes 

som termisk-, brannog støyisolering 

av rør. 

Glava Alucomfort Rørskål 

Glassull rørskål med ytterkledning 

av rutemønstret 

glasstrådforsterket aluminiumsfolie. 

Benyttes som termisk-, 

brannog støyisolering av rør 

der systemet er skjult eller skal 

mantles. Kan også benyttes 

som komfortisolasjon på skip og 

offshore installasjoner. 

Glava Lydfelleplate 2000 

Trykkfast glassullplate med sort 

glassfibervev på én side. 

Benyttes som lyddempingsmateriale 

i lyddempere til 

ventilasjons-anlegg. Kan også 

benyttes som komfortisolasjon 

på skip og offshore 

installasjoner. 

Glava Lamellmatte 

Glassullmatte med tverrstilte 

fibre i lameller festet i glassfiberarmert 

alufolie. Benyttes 

som termisk isolering av 

ventilasjonskanaler og store 

rør. Kan også benyttes som 

komfortisolasjon på skip og 

offshore installasjoner.

Glava Komfort 

Industrimatte 

Glassullmatte med 

innvendig komfortbelegg i 

tillegg til ytterkledning av 

komfortduk og netting. 

Benyttes som termisk 

isolering av rør og tanker og 

som brannisolering rundt 

ventilasjonskanaler. 

Glava Folie Industrimatte 

Glassullmatte med 

innvendig komfortbelegg i 

tillegg til ytterkledning av 

armert alufolie og netting. 

Benyttes som termisk 

isolering av rør og tanker og 

som brannisolering rundt 

ventilasjonskanaler. Kan 

også benyttes som komfortisolasjon 

på skip og 


Glava Komfort Brannmatte 

Steinullmatte med ytterkledning 

av komfortduk og 

netting. Benyttes som 

termisk isolering av rør og 

tanker og som brannisolering 

rundt ventilasjonskanaler. 

Glava Folie Brannmatte 

Steinullmatte med ytterkledning 

av armert alufolie 

og netting. Benyttes som 

termisk isolering av rør og 

tanker og som brannisolering 

rundt ventilasjonskanaler. 

Glava Vintermatte 

Glassullmatte innsveiset i 

en sterk plastfolie. Benyttes 

som midlertidig frostbeskyttelse 

av rørledninger 

på bakken eller som ligger i 

utgravde grøfter. Produktet 

er ikke brannklassifisert. 

Produkter 

Glava Rull A 37 

Glassullmatte for varmeisolering 

av tanker, beredere 

o.l. Benyttes også som 



Glava Plate A 37 

Glassullmatte for varmeisolering 

av tanker, beredere 

o.l. Benyttes også som 



Glava Trinnlydplate 

Trykkfast glassullmatte med 

belegg. Benyttes til 

lydisolering av tekniske rom 

med flytende gulv, som 

vifte- og aggregatrom etc. 

Paroc Marine Wired Nat 

Nettingmatter for 

brannisolering av skott og 

dekk ombord på skip. 

Leveres også i plater uten 

netting. 

ULTIMATE 

Ny generasjon mineralull 

som innehar de beste 

egenskapene med hensyn 

til vekt, brann, komfort og 

støy. Benyttes i stor grad for 

isolering ombord på skip. 

5

Generelt 

Generelt 

Energiøkononomisering 

Industrien, tiltakshaver og samfunnet kan spare store 

mengder energi blant annet ved å isolere VVS-anlegg. Hvert 

eneste år har prosessindustrien store varmetap på grunn av 

mangler ved rørisolasjon som tilsvarer flere hundretusen 

tonn olje. 

Når det gjelder ENØK-råd fra energiselskaper ser man 

dessverre at de altfor ofte er ensidig opptatt av de 

omkringliggende faktorer i stedet for å gå rett på kilden. På 

et varmeanlegg er det viktig først å isolere rørene bedre før 

man vurderer andre tiltak som varmepumper etc. for å spare 

energi. Det er god energiøkonomi å sørge for at varmen 

ikke legges igjen på veien (rørstrekket), men kommer frem 

til konvektorene som skal regulere riktig varme i hvert enkelt 

rom. 

I 1997 kom ny Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 

Noe av målsetningen var å få bedre bygninger samt 

redusere driftskostnadene gjennom hele byggets levetid 

ved blant annet å redusere energiforbruket. 

For å velge riktig isolasjonsprodukt og finne optimal 

isolasjonstykkelse må det tas hensyn til parametere som 

varmetap, energipris, inflasjon, realrente og avskrivningstid. 

Det viser seg da som vist på figur 1 at selv om 

byggekostnaden øker vil totalkostnaden (livsløpskostnaden) 

bli lavere på grunn av reduserte energikostnader i hele 

byggets levetid. 

6 

Kostnader 

Økonomisk 

isolasjonstykkelse 

totalkostnad 

byggekostnad 

oppvarmingskostnad 

Isolasjonstykkelse 

Figur 1. Viser sammenhengen mellom økt investering i isolasjon og lavere 

oppvarmingskostnader . 

Støy og miljø 

Lyd er svingninger som kan oppfattes med hørselen. Når 

lyden oppfattes som uønsket, er det snakk om støy. I 

tekniske rom er følgende komponenter støyproduserende: 

vifter, aggregater, maskiner, pumper, kompressorer, 

turbulente luftstrømmer i kanaler etc. Støyen kan forplante 

seg gjennom kanaler og rør, etasjeskiller, veggkonstruksjoner, 

utette gjennomføringer og lignende. 

Byggeforskriften sier at bygningen og/eller brukerområdet 

som er en del av bygningen skal beskyttes mot støy og 

vibrasjoner som oppstår ved forventet bruk av bygninger. 

Byggverket skal utføres slik at de beskytter brukerne i eller 

nær byggverket mot støy. 

Brann og sikkerhet 

For å hindre og motvirke spredning av brann i et bygg, deles 

bygget inn i brannseksjoner og brannceller. For å sikre at 

bygningsdelens brannmotstand ikke svekkes som følge av 

gjennomføringer må det brannisoleres og branntettes. Glava 

isolasjon er klassifisert som ubrennbart materiale på lik linje 

Bilde 1. Brannisolering av rør for å hindre for høy varmeoverføring til neste 

branncelle. 

med betong og stål. Dette betyr at den ikke vil gi bidrag til 

spredning av brann men derimot sikre de tekniske 

installasjonene mot for høy overflatetemperatur som igjen 

sikrer lav varmeovergang til omkringliggende rom. 

Glava har godkjente mineralullprodukter for brannisolering 

av rør- og ventilasjonsgjennomføringer.

Isolering av rør 

Glavas tekniske isolasjonsprodukter dekker et vidt spekter 

av bruksområder for rør. Hver enkelt anvendelse stiller 

spesielle krav til isolasjonsproduktet, enten det dreier seg 

om isvannsrør, hetvannsrør, vann- og avløpsrør, røykgassrør 

eller rør i prosessindustri for ulike væsker og gasser. 

Bilde 2. Fjernvarmeanlegg isolert med Glava lamellmatte. 

Termisk 

Termisk isolering av rør har til 

hensikt å begrense varmetapet 

mellom det strømmende mediet i 

røret og omgivelsene. En kan 

dermed 

oppnå god varmeøkonomi ved å 

begrense varmetapet. 

begrense overflatetemperaturen. 

oppnå en spesifikk temperatur 

ved utløpet av røret. 

ivareta temperaturavhengige flyteegenskaper. 

hindre frysing. 

hindre kondens på enten innsiden eller utsiden av røret. 

Hva er god varmeøkonomi? 

Lavt energitap kan oppnås ved å 

velge tilstrekkelig tykk isolasjon. 

Men kostnadene ved isolering må 

også vurderes; både i form av 

materialer og arbeid. I Teknisk 

forskrift til plan- og bygningsloven 

av 1997 heter det under §5-17 

“Enheter for romoppvarming og 

varmtvannsproduksjon og isolering 

av røropplegg” at: 

Rør- og lagringsopplegg for varmebærende medium og varmt 

forbruksvann i nye bygninger unntatt industribygninger skal 

isoleres på en økonomisk forsvarlig måte. Denne 

bestemmelsen gjelder også for anlegg tilknyttet fjernvarmeanlegg 

og for nye varmeproduserende enheter…….. 

Når det gjelder VVS anlegg stilles det ingen konkrete krav til 

varmetap. Under Kap IX ”Installasjoner” i TF ’97 står det: 

Installasjoner skal være utført slik at god energiøkonomi 

fremmes, jf. også bestemmelsene i §§8-2 tom 8-23. 


Det er derimot påkrevet å isolere mot varmetap og gjøre 

anlegget økonomisk gunstig, slik at summen av de årlige 

utgifter til fyring, vedlikehold, renter og avskrivninger blir 

optimalisert. 

I eksempel 1 vises de økonomiske konsekvensene hos 

Casco Nobel Inks AB i Trelleborg hvor man ønsket å se 

nærmere på hvilke økonomiske gevinster rørisoleringen ville 

få for tiltakshaver ved å isolere rørene med Glava Rørskål av 

mineralull. Allerede etter ett år var investeringen betalt. 

Temperatur i rør 70˚C 

Omgivelsestemperatur 20˚C 

Rørdimensjon 18-140mm 

Total rørlengde 714 meter 

Driftstid 8 mnd/år 

Energipris 50 øre/kWh 

Varmetapskostnad uisolert 

Varmetapskostnad isolert 

Kr. 92.000,- 

(20-60mm Glava rørskål) Kr. 11.000,- 

Totalkostnad for isolering Kr. 80.000,- 

BESPARELSE Kr. 81.000,- pr. år 

Eksempel 1. Økonomisk gevinst hos Casco Nobels Inks AB ved valg av 

optimale rørisolasjonstykkelser. 

For å foreta en nøyaktig økonomisk vurdering av riktig valg 

av isolasjonstykkelse er det nødvendig å ta hensyn til alle 

faktorer som påvirker økonomien. Det betyr at man må ta 

hensyn til både kostnad ferdig isolert, varmetap, energipris, 

inflasjon, realrente og avskrivningstid. 

Beregning 1 er utført i GTI (beregningsprogram for teknisk 

isolering - omtalt i eget kapittel). Her er budsjettpriser for 

forskjellige isolasjonstykkelser inklusiv monteringskostnader 

lagt inn manuelt og ved også å ta hensyn til ovennevnte 

faktorer vil totalkostnaden pr. meter over 10 år være lavest 

for isolasjonstykkelse 40 mm. 

Resultat: 

Beregning 1. For et 22 mm rør vil 40 mm Glava Rørskål være den beste 

økonomiske isolasjonstykkelsen over et 10 års perspektiv. 

7


Bilde 3. Teknisk rom på et sykehus i 

Russland før og etter rehabilitering. 

Prosjektet ble utført av ENSI A/S. 

Målet var energiøkonomisering. 

Overflatetemperatur 

Det blir ofte satt krav til maksimal 

overflatetemperatur på varme 

rør som ligger åpent i rom. 

Dette er av hensyn til faren 

for brannskader både på 

personer og tilstøtende materiell. 

I industrien heter det at ved bruk av 

materialer med høy varmeledningsevne, 

som f.eks. stål, bør temperaturgrensen 

til materialets overflate settes til 50˚C. 

Dersom en bruker plastmantling, som 

har dårligere varmeledningsevne, kan temperaturgrensen 

settes til nærmere 60˚C. I offshorespesifikasjoner er kravet 

til overflatetemperatur ofte satt til maksimalt 40˚C. 

Frysing 

Der det er fare for kuldegrader i uoppvarmede rom eller 

utendørs, må kaldtvannsrør isoleres for å frostsikre rørene. 

Isdannelse i rørene vil forårsake stopp i vannforsyningen og 

dessuten mulighet for frostsprengning og rørbrudd. Ved lav 

sirkulasjon i rør må det i tillegg til isolering vurderes 

varmekabel. Dimensjonering av isolasjon for frostsikring av 

vannledninger i friluft med stillestående vann kan utføres i 

beregningsprogrammet 

GTI - Glava Teknisk Isolering 

(se eget kapittel). Programmet 

beregner avkjølingstid for vannet ned 

til 0˚C samt utfrysningstiden. 

Utfrysningstiden er tiden fra da 

isdannelse i røret starter og til en 

viss andel av vannet har blitt til is 

og rørbrudd vil inntreffe. Avkjølingstid 

og utfrysningstid utgjør tilsammen 

total tid for frostsprengning. 

I tabell 1 er det vist hvordan total tid 

for frostsprengning varierer med 

isolasjonstykkelse for ulike rørdiametre. 

8 

Total tid før fare for frostsprengning [timer] 

Rørdiameter 

[mm] 

Isolasjonstykkelse [mm] 

20 30 40 50 60 80 100 

18 2,2 2,6 2,9 3,2 3,4 

28 4,2 5,1 5,8 6,3 6,8 

48 8,8 10,9 12,6 14,1 15,3 

76 20,1 23,6 26,7 29,5 

114 33,6 40,0 45,9 51,1 60,5 68,5 

219 104,0 117,6 142,4 164,7 

324 165,8 188,6 231,2 

Tabell 1. Mulig stillstandstid i timer for vannrør isolert med Glava Alucomfort 

Rørskåler, ved avbrutt sirkulasjon uten risiko for frostsprengning. Forutsetning 

er vanntemperatur +5˚C, lufttemperatur -20˚C og frysningsgrad 25%. 

Frostsikring 

Hovedledninger og sekundær- og stikkledninger for vann og 

avløp legges i sikker frostfri dybde nede i grunnen. Dersom 

det benyttes isolasjon og eventuelt varmekabel, kan denne 

dybden reduseres betraktelig. Det skal generelt ikke 

benyttes isolasjon av mineralull ved isolering i grunnen. 

Her vil fuktbelastningen være stor samtidig som den 

mekaniske påkjenningen av tilstøtende fyllmasser kan 

ødelegge isolasjonsmaterialet. For frostsikring av 

væskeførende rør lagt i grunnen vil vi anbefale bruk av 

Styrofoam isolasjonsplater eller rørskåler laget av ekstrudert 

polystyren. Den lukkede cellestrukturen gir produktet et 

minimalt fuktopptak over tid. Mer informasjon om frostsikring 

av hovedledninger og sekundær- og stikkledninger med 

Styrofoam finnes i eget materiell utarbeidet av Glava A/S. 

Beregningsprogram for VA-isolering kan lastes ned på 

Glavas hjemmesider og heter Dow Styrofoam. 

Midlertidig frostbeskyttelse 

I vinterhalvåret reduseres endel av 

uteaktivitetene i bygg- og anleggsbransjen 

på grunn av kulde- 

og frostproblemer. 

Glava Vintermatte 

er utviklet for å 

hjelpe noe på disse 

problemene. 

Vintermatten tjener 

som midlertidig beskyttelse 

for å unngå frostskader ved 

betongstøping, murarbeid, i utgravde 

grøfter, på byggematerialer mm. 

Matten kan fjernes så snart faren for frostskader er over. 

Vintermatten består av glassullisolasjon, innsveiset i en 

solid, vanntett plastfolie. Den er elastisk og ligger tett til 

ethvert underlag, selv en ujevn grøft.

Kalde rør 

Kondens opptrer på overflater 

av kalde rør som er omgitt av varm 

og fuktig luft. Dette kan enkelt 

forhindres ved å isolere røret. 

Generelt vil vi anbefale AF/Armaflex 

cellegummi for isolering av kalde rør. 

Mer informasjon om dette produktet 

kan finnes i eget materiell. 

Kondens kan også opptre på 

innsiden av rør hvor det strømmer 

varm gass i kalde omgivelser. 

Ved å isolere røret utvendig kan en forhindre varmetap og 

samtidig forhindre kondensering i gassen. Det må velges 

tilstrekkelig isolasjonstykkelse slik at temperaturen i gassen 

på innsiden av rørveggen holdes over duggpunktstemperaturen 

til gassen ved det aktuelle trykket. Da 

selve rørveggen her vil fungere som diffusjonsperre kan det 

kondensisoleres med Glava Rørskål av mineralull. 

Nødvendig tykkelse beregnes i programmet GTI, se eget 

kapittel. 

Varme rør 20˚C < T < 200˚C 

Rør med medietemperatur lavere enn 200˚C, f.eks varmtvannsrør 

i bygninger, isoleres med Glava Rørskåler av 

mineralull. Ved store rørdiametre kan Glava Lamellmatte 

benyttes. Glava Rørskåler har noe bedre varmeisolerende 

egenskaper enn Glava Lamellmatte. 

Bilde 4. Rørisolering med Glava Tapelock Rørskål. 

Varme rør 200˚C < T < 500˚C 

I dette temperaturintervallet kan Glava Alucomfort Rørskåler 

benyttes. Ved store rørdiametre kan også Glava Komfort - 

eller Folie Industrimatte benyttes. Dersom stor isolasjonstykkelse 

er påkrevet, kan det i enkelte tilfeller være 

hensiktsmessig å isolere i flere lag. Ved å benytte Glava 

Alucomfort Rørskål som det innerste isolasjonslaget, kan en 

også i dette temperaturintervallet (200-500˚C) benytte 

Glava Lamellmatte som isolasjonslag 2. Det er da viktig at 

temperaturen mellom isolasjonslag 1 og 2 ikke overstiger 

maksimal temperatur for lamellmatten som er 200˚C. 

Beregningen kan gjøres i GTI programmet, se eget kapittel. 


Middeltemperatur [˚C] 

Figur 2. Varmeledningsevnen for tekniske mineralullprodukter ved ulike 

middeltemperaturer i isolasjonen (T middel ). Dess lavere varmeledningstall 

produktet har dess bedre isolerer produktet mot energitap. 

Varme rør 500˚C < T < 700˚C 

For isolering av rør med medietemperatur over 500˚C 

benyttes Glava Komfort Brannmatte eller Glava Folie 

Brannmatte. Dette er steinullmatter med anvendelsesområde 

opp til 700˚C. Overflatetemperatur kan beregnes i 

GTI-programmet, se eget kapittel. 

Bilde 5. Prosessrør isolert med Glava Brannmatte. 

9


Lyd 

Støy fra vanntilførselsrør og 

avløpsinstallasjoner er et 

velkjent fenomen i bygninger 

med sanitæranlegg, dvs. i boligbygg, 

i næringsbygg og i 

institusjonsbygg. 

I REN veiledning til Teknisk forskrift til 

plan- og bygningsloven av 1997 §8-42 

“Beskyttelse mot støy” pkt. 5. Støy fra 

tekniske installasjoner, heter det: 

De enkelte bruksområder (boenheter, undervisning, sykerom i 

sykehus mv.) i bygninger må beskyttes mot støy fra 

bygningstekniske installasjoner i samme bygning eller i 

nærliggende bygning. 

Støy fra avløpsrør er i hovedsak knyttet til støy fra vannlåser 

og støy i form av vannstrømningslyder og plaskelyder fra 

rørene selv. Støy fra vanntilførselsrør skyldes vannets 

bevegelser i rørsystemet ved at energi overføres fra vannet 

til deler av rørsystemet, spesielt der kraftig turbulens eller 

trykkstøt opptrer. Dette medfører vibrasjoner i både 

rørsystem og tilknyttede bygningskonstruksjoner. 

10 

120 dB 

100 dB 

80 dB 

60 dB 

40dB 

20dB 

0dB 

Nedre 

høregrense 

Figur 3. Viser eksempler på lydnivå, [dB]. En lydreduksjon på 8-10 dB (A) 

vil øret oppfatte som en halvering av lyden. 

Hvordan redusere støyen fra rørinstallasjoner? 

Støyreduserende tiltak omfatter hovedsakelig: 

reduksjon av trykkstøt. 

reduksjon av vibrasjonsforplantningen fra de ulike 

komponenter langs rørnettet. 

reduksjon av vibrasjonsoverføringen i vannsøylene. 

reduksjon av vibrasjoner overført til 

bygningskonstruksjoner. 

Tabell 2 angir krav til maksimale lydnivåer fra alle tekniske 

installasjoner i bygninger (varme, ventilasjon, sanitær m.m) 

slik de står definert i NS 8175 under klasse C. 

Byggeforskriftenes krav anses som oppfylt når klasse C i 

NS 8175 er tilfredsstilt. 

Støykilde* Type rom Maksimalt lydnivå, 

i klasse C 

L A, maks dB(A) 

Tekniske - oppholdsrom i boenheter 32 

installasjoner - sengerom i pleieanstalter, 

i bygninger sykehus og hoteller 32 

- undervisningsrom 32 

- kjøkken o.l. 37 

- kontorlokaler 40 

Tekniske installasjoner fra 

erversvirksomhet i samme bygning 27 

Tabell 2. Krav til maks. lydnivåer fra alle tekniske installasjoner i bygninger. 

*Kravet omfatter ikke lyd ved bruk av vann- og sanitærinstallasjoner i 

samme boenhet, sengerom eller ervervslokale. 

Lydisolerende tiltak 

For å redusere lydavstråling fra avløpsrør kan man enten 

øke lydisoleringsegenskapene eller man kan bygge inn 

rørene i vegger, sjakt, bjelkelag osv. Ved å isolere vann- og 

avløpsrør med Glava Rørskåler, gir en et effektivt bidrag til å 

redusere støynivået fra rørinstallasjoner i bygget spesielt i 

kombinasjon med ytterkledning av harde plater, se tabell 3 

og 4. Verdiene i tabellene er basert på beregninger. 

Innkapsling med mineralull rundt rørene 

Tabell 3 angir lydreduksjonen man kan oppnå ved å 

innkapsle rørene med mineralull. Mineralull uten kledning gir 

lydreduksjon først og fremst ved høyere frekvenser. 

Isolasjon rundt rør Lydreduksjon, dB(A) 

50 mm mineralull Rørskål 5 

100 mm mineralull Rørskål 10 

Tabell 3. Lydreduksjon på rørdimensjon Ø110mm ved innkapsling med 

mineralull rundt rørene. Tabellen er hentet fra NBI-blad 553.182 “Støy fra 

avløpsinstallasjoner” tabell 41 a. 

Innkassing 

I tabell 4 angis verdier for forventet lydreduksjon av 

avløpsrør. Dersom man i tillegg isolerer avløpsrøret med 

mineralull rørskål, kan man legge til lydreduksjonsverdiene 

gitt i tabell 3. Avløpsrørene må ikke være festet til eller være 

i kontakt med innkassingen. 

Konstruksjon Lydreduksjon, dB(A) 

13 mm gipsplate 15 

2x13 mm gipsplate 

2x13 mm gipsplate + 

20 

100 mm mineralull A37 25 

70 mm lettbetong 25 

70 mm tegl med puss 35 

100 mm betong 40 

Tabell 4. Forventet lydreduksjon i forbindelse med innkassing/sjaktvegger. 

Tabell hentet fra NBI-blad 553.182 “Støy fra avløpsinstallasjoner” tabell 43.

Brann 

Brannisolering av rør er i første rekke 

knyttet til isolering av rør ved gjennomføringer 

i brannklassifiserte 

konstruksjoner. Brannisolering utføres 

her i kombinasjon med branntetting. 

Forskriften stiller dessuten særskilte 

brannkrav til rørisolasjonsmateriale 

i bygninger. Branntetting omtales 

dypere i egen utarbeidet brosjyre 

“Glava Branntetting”. 

Rørisolasjonsklassene PI, PII og PIII 

benyttes for rørisolasjon og forteller om produktenes 

egenskaper med hensyn på flammespredning og 

røykproduksjon. Klasse PI er den strengeste klassen. 

Kravet til overflater og kledninger på rør i brannceller som ikke 

er rømningsvei er PII for virksomheter i risikoklasse 3, 5 og 6, 

og i bygninger i brannklasse 2 og 3 (nærmere beskrevet i 

kapittel Teori og forskrifter). I andre bygninger kan slik isolasjon 

være i klasse PIII. Isolasjon på rør som er lagt i sjakter/hulrom 

som er vanskelig tilgjengelig, må ha klasse minst PII. 

For rør i rømningsvei må isolasjon på rør ha klasse PI. 

Isolasjon på enkeltstående små rør kan likevel ha klasse PII. 

Dette gjelder også for isolasjon på rør lagt i sjakt eller bak 

nedforet himling med branncellebegrensende funksjon. 

Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven slår også fast at 

det skal benyttes klassifiserte/sertifiserte løsninger for rør 

som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner 

eller seksjoneringsvegger. 

Korrekt utført brannisolering og branntetting av rørgjennomføringer 

kan være avgjørende for å hindre at en 

brann sprer seg mellom ulike seksjoner eller brannceller i et 

bygg innenfor en gitt tidsperiode. 

Plastrør og støpejernsrør 

I REN veiledning til Teknisk forskrift til plan- og 

bygningsloven 1997 §7-24 “Antennelse, utvikling og 

spredning av brann og røyk” kap. 4. Tekniske installasjoner, 

heter det: 

Vann- og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsugeranlegg 

o.l. 

Installasjoner som føres gjennom branncellebegrensende 

konstruksjoner, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. 

Plastrør med diameter til og med 32 mm kan likevel 

føres gjennom murte/støpte konstruksjoner i inntil klasse 

EI 90/A2-s1,d0 [A90] og isolerte lettvegger i inntil klasse 

EI 60/A2-s1,d0 [A60], når det tettes rundt rørene med 

godkjent/klassifisert tettemasse. Støpejernsrør med diameter 

inntil 110 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner 

inntil klasse EI 60/A2-s1,d0 [A60] når det tettes rundt rørene 

med godkjent/klassifisert tettemasse, eller støpes rundt og 

konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Avstand til 

brennbart materiale fra rør som går gjennom brannklassifisert 

bygningsdel, må være minst 250 mm. 

Her er det ingen krav til isolasjon, men for plastrør > 32 mm 

skal det i tillegg til branntetting også benyttes 

brannmansjett. 

1. Glava Rørskål, 2. Steinull, 3. FS-GPG brannmasse 

1. Glava Rørskål, 2. Steinull, 3. FS-GPG brannmasse 


Valg av produkter for rørgjennomføringer 

Glava Tapelock og Alucomfort Rørskål kan benyttes ved 

brannisolering av rørgjennomføringer av kobber og stålrør. 

Rørskålene kan enten være brutt eller gjennomgående i 

gips-/betongveggen. Resten av utsparingen tettes igjen med 

FS-GPG brannsikker masse. 

Glava Rørskåler er i tillegg klassifisert PI som betyr at 

produktet kan nyttes overalt i bygninger da dette er det 

strengeste kravet. Dersom en ønsker å kle produktet med en 

sterkere mantling kan Glava Isotop plastfolie benyttes. 

Denne er klassifisert PII. Rørisolasjonsklassene og 

områdene hvor disse kan benyttes er beskrevet tidligere i 

dette kapittel. 

Brannmotstand EI 15 – EI 60 

Brannmotstand EI 90 – EI 120 

Rørstrekk med flere rør 

Flere rør kan passere gjennom 

utsparringen. Generelt gjelder 

at mellomrom mellom rørskålene 

samt mellom vegg og 

rørskål skal minst ha en 

avstand på 50mm. 

Dimensjoneringstabell i henhold til Produktdokumentasjon 

Nr. SINTEF BA-128: 

Rørdiameter: Tykkelse Rørskåler: Brannmotstand: 

Stål: < 168,3 mm 50 - 100 mm brutt A 60 (EI 60) 

Stål: < 137,7 mm 30 mm gjennomgående A 60 (EI 60) 

Stål: < 114,3 mm 100 mm brutt A 90 (EI 90) 

Stål: < 54 mm 20 mm gjennomgående A 60 (EI 60) 

Stål: < 12 mm 20 mm brutt A 120 (EI 120) 

Tabell 5. Nødvendig isolasjonstykkelse ved rørgjennomføring i brannklassifiserte 

konstruksjoner med Glava Tapelock og Alucomfort Rørskål. 

Rørskålene skal være sentrert i forhold til utsparingen. Ved 

brutt rørskål skal lengden være 600 mm på hver side av 

veggen. Avstand mellom rørskål og kant av utsparing skal 

være 50 mm. 

11


Montering 

Med Glava Tapelock Rørskål og Glava Alucomfort Rørskål 

får du både isolasjon og kledning i samme produkt. Den 

velkjente rørskålen, av ubrennbar mineralull, er dekket med 

armert aluminiumsfolie på overflaten. Glava Tapelock 

Rørskål har i tillegg en selvklebende overlappende tape 

som gjør forsegling av langsgående skjøt raskt og effektivt. 

Ved å følge den enkle monteringsanvisningen for Glava 

Tapelock Rørskål nedenfor er du sikret er godt og varig 

resultat som effektivt hindrer varmetap. 

Montering av Glava Boaflex Rørskål 

1. Rørskålene må ikke være støvete, de 

bør derfor oppbevares i en lukket 

eske. 

4. For å unngå spenning skjæres det ut 

til muffer, klammer, oppheng og 

liknende før monteringen starter. 

7. Gni hardt langs hele tapen, bruk en 

plastspatel, et knivskaft eller liknende. 

12 

2. Montering må ikke skje ved lavere 

temperatur enn + 10 0 C. Også rørskålene 

må minst ha denne 

temperaturen. 

5. Skjær ut til oppheng osv. før 

beskyttelsespapiret på tapen fjernes. 

Unngå å ta på limflaten. 

8. Ved muffer og oppheng, og der 

spenning forekommer skal rørskålen 

bindes sammen med ståltråd. 

Ved montering av Glava Alucomfort Rørskål skal det 

benyttes galvanisert bindtråd som legges rundt rørskålen i 

hele skålens lengde. Som ekstra mantlig kan her benyttes 

Glava Isotop plastmantlingssystem. 

Husk ved montering av Glava Tapelock Rørskål at: 

- rørskålen skal ha romtemperatur (minimum +10°C). 

- spenninger i isolering og overflate må sikres 

mekanisk med for eksempel bindtråd. 

- hele tapeskjøten må presses godt ned i underlaget. 

- gå opp en innvendig rørdimensjon ved isolering av 

rør med varmekabel. 

3. Rørskålene må ikke komme i kontakt 

med olje, fett eller vann da dette gjør 

at limet fester dårlig. 

6. Fest første tapen lett på noen 

punkter langs rørskålen, slik at det er 

lettere å korrigere senere. 

9. Rørskåler med innerdiameter på 

89 mm eller mer skal sikres med ståltråd, 

minst to pr. rørskål.

Isolering av kanaler 

Med kanaler mener vi her sirkulære 

og rektangulære kanaler for ventilasjonsanlegg 

både i industriell 

anvendelse og i ordinære bygninger. 

På samme måte som med rørisolering, 

velger vi å isolere for å 

ivareta termiske-, lydmessige- eller 

brannmessige hensyn ved anlegget. 

Som oftest er det en kombinasjon av 

disse som ligger til grunn for isoleringen. 

Bilde 6. Termisk isolering av kanaler med Glava Lamellmatte. 

Termisk 

Termisk isolering av ventilasjonskanaler dreier seg i 

hovedtrekk om å: 

oppnå god varmeøkonomi ved å begrense 

varmetapet. 

oppnå en spesifikk utløpstemperatur for 

ventilasjonsluften. 

hindre kondens på enten innsiden eller utsiden av 

kanalen. 

God varmeøkonomi 

I REN veiledning til Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 

av 1997 § 9-31 “Utførelse av ventilasjonsanlegg” heter 

det: 

Anlegget skal forøvrig gjøres så effektog energiøkonomisk 

som mulig så lenge det ikke går ut over et forsvarlig innemiljø. 

Oppvarmingskostnadene reduseres ved 

å forhindre at den tilførte varmen i 

ventilasjonslufta, overføres til 

uoppvarmede omgivelser. 

Overflatetemperatur 

Ventilasjonsanlegg i industriell 

sammenheng vil ofte transportere 

luft eller andre gasser med høy 

temperatur. Det vil være 

nødvendig å isolere kanalene, 

slik at varme fra kanalene ikke 

kan skade eller være til hinder 

for personer, andre installasjoner eller 

bygningsdeler. Normalt skal overflatetemperaturen 

ikke overstige 50˚C. I beregningsprogrammet 

GTI, se eget kapittel, kan denne temperaturen beregnes. 

Termisk isolering 

For termisk isolering av sirkulære og rektangulære kanaler 

benyttes Glava Lamellmatte. Produktet kan benyttes for 

medietemperaturer opp til 200°C. 

Bilde 7. Termisk isolering av kanaler med Glava Lamellmatte. 

Dersom vi snakker om høyere temperaturer som for 

eksempel røykgassanlegg skal Glava Industrimatte (maks 

medietemperatur + 500°C) eller Glava Brannmatte (maks 

medietemperatur + 700°C) benyttes. 

Kondens 


Kondens kan som kjent opptre på en kald flate som grenser 

mot et varmt luftsjikt. For ventilasjonskanaler kan kondens 

opptre i to situasjoner: 

Ventilasjonskanaler for varm luft 

Dersom kanalene er plassert i kalde 

omgivelser, eksempelvis på et kaldt 

loft, hvor temperaturen er betydelig 

lavere enn ventilasjonslufta, er 

det fare for kondens på innsiden 

av kanalene. Dette kan forhindres 

ved å isolere kanalen utvendig. 

I dette tilfellet vil kanalveggen 

være diffusjonssperren og man kan 

derfor isolere utvendig med et 

diffusjonsåpent materiale av mineralull. Det er her vanlig å 

isolere med Glava Lamellmatte. 

13


Bilde 8. Termisk isolering av kanal med Glava Lamellmatte. De stående 

fibrene, vinkelrett på kanalen, opprettholder tykkelsen ved montering. 

Nødvendig isolasjonstykkelse for å unngå kondens kan 

beregnes ved hjelp av vårt beregningsprogram “GTI 

Beregningsprogram for teknisk isolasjon”. Dette er nærmere 

beskrevet i eget kapittel. 

Ventilasjonskanaler for kald luft 

Kald ventilasjonsluft forekommer i 

kanaler for innsug av kald uteluft, 

avkast etter gjenvinner og i kanaler 

for avkjølt luft. Dersom slike kanaler 

føres gjennom oppvarmede rom er 

det fare for kondens på utsiden av 

kanalene. Normalt vil kun et tynt lag 

isolasjon være tilstrekkelig for å hindre 

overflatekondens. Det er imidlertid 

vesentlig at fuktig varm luft hindres i å 

nå den kalde overflaten av kanalen 

(ved diffusjon gjennom isolasjonen). Det kan i mange tilfeller 

være vanskelig å oppnå dette med en enkel fuktsperre 

(aluminiumsfolie e.l.) på utsiden av mineralullen. Når det 

foreligger vedvarende kondensfare anbefaler vi derfor å 

benytte AF/Armaflex cellegummi på de “utsatte” delene av 

ventilasjonsanlegget. 

Bilde 9. Spirokanal isolert utvendig med AF/Armaflex plate. Dette er helt 

nødvendig der medietemperaturen er betydelig kaldere enn omgivelsestemperaturen. 

Cellegummi har lukket cellestruktur og stor 

diffusjonsmotstand i hele materialtykkelsen. Produktet 

leveres i plater og ruller med eller uten selvklebende 

overflate for isolering av rektangulære kanaler og spirorør. 

Isolasjonstykkelse for å unngå kondens kan beregnes i GTIprogrammet, 

se eget kapittel. 

14 

Bilde 10. Produktet Glava Lamellmatte. Et glassullprodukt med tverrstilte 

fibere belagt med aluminiumsfolie. 

Lyd 

Støy er en velkjent “bivirkning” fra 

ventilasjonsanlegg. Støy oppstår som 

følge av mekaniske driverenheter 

som vifter og motorer og dessuten 

som følge av at ventilasjonslufta 

strømmer med stor hastighet 

gjennom kanalnettet. Problemene 

med støy kan minimaliseres dersom 

det under prosjekteringen av anlegget 

fokuseres på å begrense lydoverføringen 

ved korrekt valg av lydfeller, kanaldimensjoner og utforminger, 

forgreininger og fleksible overføringer. 

Figur 4. Mulige lydveier fra tekniske rom. 1) Overføring via kanal. 

2) Overføring gjennom vegg. 3) Overføring gjennom etasjeskiller. 

4) Vibrasjoner fra teknisk anlegg (strukturlyd). 5) Flanketransmisjon. 


bygningsloven av 1997 §8-42 “Beskyttelse mot støy” pkt. 5. 

Støy fra tekniske installasjoner, heter det: 

De enkelte bruksområder (boenheter, undervisningsrom, 

sykerom i sykehus mv.) i bygninger må beskyttes mot støy fra 


nærliggende bygninger. 

Et kanalnett i et ventilasjonsanlegg lydisoleres innvendig 

ved at deler av kanalene isoleres samtidig som at lydfeller 

monteres på utvalgte steder. En lydfelle fungerer på samme 

måte som en lydpotte på en bil. Lyden “spises opp” ved at 

en stor del av lydbølgene trenger gjennom overflaten til det 

lydisolerene materialet og absorberes i mineralullen. 

Energien i lydbølgene overføres til varmeenergi i kontakt 

med mineralullfibrene (les mer om dette i avsnitt Lyd under 

Teori og forskrifter).

Valg av produkt 

Bilde 11. Glava Lydfelleplate 2000 for innvendig isolering i lyddempere. 

Glava Lydfelleplate 2000 er en ubrennbar og trykkfast 

glassullplate belagt med sort glassfibervev på en side. 

Produktet innehar NBI Teknisk Godkjenning nr. 2205/98 fra 

Norges byggforskningsinstitutt for bruk i lyddempere som 

leveres byggeplass i form av prefabrikerte enheter. NBI 

Teknisk Godkjenning innebærer at produktet har 

dokumenterte egenskaper når det gjelder lydabsorpsjon, 

sikkerhet mot brann, fibermedrivning og rengjøring. 

Produktet har meget gode lydtekniske egenskaper. Tabellen 

under viser materialets lydabsorberende egenskaper målt i 

klangrom ved forskjellige tykkelser. 

Diagram 1. Praktisk absorpsjonsfaktor for Glava Lydfelleplate 2000. 

Når en lydbølge faller inn mot en flate, angir 

absorpsjonsfaktoren hvor stor del av lydeffekten i lydbølgen 

som blir absorbert i flaten. Faktoren er ubenevnt og varierer 

i definisjon mellom 0 (fullstendig reflekterende) og 1 

(fullstendig absorpsjon). Som det fremkommer av 

lydmålingene vil det være nødvendig med større 

isolasjonstykkelse dersom man ønsker å kvitte seg med 

problemlyden fra ventilasjonsaggregater som ofte er 

lavfrekvent. Beregning av lyddempningen [dB/m] for 

innvendig isolert ventilasjonskanal kan utføres i 

beregningsprogrammet GTI-Glava Teknisk Isolering, se 

eget kapittel. 

Bilde 12. Isolering i lyddemper med Glava lydfelleplate 2000. 

Brann 


Ventilasjonskanaler som føres gjennom 

konstruksjoner med brannteknisk 

funksjon skal brannisoleres samtidig 

som utsparingen tettes med 

klassifisert/sertifisert tettemasse. 

Kanalen bør isoleres på begge sider av 

gjennomføringen. Hensikten er at gjennomføringen 

ikke skal svekke konstruksjonens 

brannmotstand. Forskriften stiller også 

særskilte brannkrav til kanalisolasjonsmaterialet 

i bygninger. Branntetting omtales 

dypere i egen utarbeidet brosjyre ”Glava Branntetting”. 

Rørisolasjonsklassene PI, PII og PIII benyttes for 

rørisolasjon og mindre kanaler og forteller om produktenes 

egenskaper med hensyn på flammespredning og 

røykproduksjon. Klasse PI er den strengeste klassen. Har 

man derimot testet overflaten til produktet og fått dette 

klassifisert i klasse In1 eller In2 i henhold til NS 3919 vil 

produktet også tilfredsstille henholdsvis klasse PI og PII. 

NS 3919 erstattes av et system i Euroklasser og produkter 

klassifisert A2-s1,d0 iht. NS-EN 13501-1 er klassifisert 

som ubrennbare materialer. 


bygningsloven §7-24 "Antennelse, utvikling og spredning av 

brann og røyk" under Overflater og kledninger i brannceller 

som ikke er rømningsvei, heter det: 

Rør- og kanalisolasjon 

Brennbar isolasjon på rør og kanaler i bygninger beregnet for 

virksomhet i risikoklasse 3, 5 og 6, og i bygninger i 

brannklasse 2 og 3 må derfor ha egenskaper minst klasse PII. 

I andre bygninger kan slik isolasjon være i klasse PIII. 

Isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakter/hulrom som er 

vanskelig tilgjengelig, må ha klasse minst PII. 

Videre står det under Overflater og kledninger i rømningsvei: 

Rør- og kanalisolasjon 

For å sikre forholdene i rømningsvei må derfor isolasjon på 

rør og kanaler som legges i rømningsvei ha klasse PI. 

Isolasjon på enkeltstående små rør og kanaler, samt isolasjon 

på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller bak nedforet himling 

med branncellebegrensende funksjon, kan likevel ha klasse 

PII. 

Korrekt utført brannisolering og branntetting av 

kanalgjennomføringer kan være avgjørende for å hindre at 

en brann sprer seg mellom ulike seksjoner eller brannceller. 

I REN veiledning til TF´97 §7-24 “Antennelse, utvikling og 

spredning av brann og røyk” kap. 4. Tekniske installasjoner 

står der under Ventilasjonsanlegg: 

Ventilasjonsanlegg må utføres slik at de ikke bidrar til brannog 

røykspredning. Dette innebærer 

brannog røykspredning på grunn av utettheter mellom 

kanal og den bygningsdelen som kanalen går gjennom 

brannspredning på grunn av varmeledning i kanalgodset 

røykspredning i kanalnettet 

15


Isolering av kanaler gjennom branncellebegrensende 

bygningsdel 

Kanaler som bryter gjennom branncellebegrensende 

bygningsdeler (EI < 60) skal utføres slik at bygningsdelens 

brannskillende funksjon opprettholdes. 

Utførelse av brannisolering av kanaler i gjennomføringer må 

følge forskriftene og kunne dokumenteres ved prøvning. Det 

finnes ingen unntak lenger for små kanaldimensjoner. Alle 

kanaltverrsnitt må nå brannisoleres. 

Figur 5. Gjennomføring i brannklassifisert konstruksjon EI 60 iht. 

SINTEF dok. nr BB-018 

Figur 6. Ventil i brannklassifisert vegg EI 60 iht. NBI-blad 520.342 2-2006 

“Gjennomføring i brannskiller” pkt. 4 

Figur 7. Sjakt EI 60. Utført iht. NBI-blad 520.342 2-2006 “Gjennomføring i 

brannskiller” pkt. 6 

16 

2.0 m 

1.0 m 1.0 m 

Brannskille EI 60 

For andre løsninger henvises til Byggdetaljblad 520.342 

utg. 2 - 2006. “Gjennomføring i brannskiller”. Her vises 

noen preaksepterte løsninger. 

Alle løsningene er illustrert med 30 mm Glava Folie 

Brannmatte eller 30 mm Glava Komfort Brannmatte. Merk at 

brannisolering er et passivt tiltak i motsetning til sprinkling 

som er et aktivt tiltak og som krever oppsyn og kontroll. 

Sprinkling kan ikke uten videre erstatte brannisolering. 

L= full lengde til 

neste brannskille 

1 m 

1 m 

1 m 

EI 60 

EI 60 

EI 60 

EI 60 

Figur 8. Gjennomføring i vegg og dekke EI 60. 

Utført iht. NBI-blad 52.342 2-2006 “Gjennomføring i brannskiller” pkt. 6 

All brannisolering utføres i lengde 1 meter på hver side av brannskillet. 

Isolering av kanaler gjennom seksjoneringskonstruksjoner 

Kanaler som bryter gjennom seksjoneringskonstruksjoner 

(REI > 90) bør unngås, da dette generelt sett fører til en 

svekkelse av konstruksjonen. Dersom kanal likevel føres 

gjennom seksjoneringsvegg skal dette gjøres på følgende 

måte: 

Kanal utstyres med brannspjeld som har tilsvarende 

brannmotstand som seksjoneringsveggen 

Kanal utstyres med brannspjeld (med brannmotstand 

tilsvarende minimum halve veggens 

brannmotstand) i kombinasjon med brannisolering. 

Summen av spjeldets brannmotstand og isolasjonen 

må imidlertid tilsvare minimum brannmotstanden i 

veggen. 

1 m 1 m 

Figur 10. Kanal gjennom seksjoneringsvegg isolert med 30 mm 

Glava Brannmatte 

1 m 

1 m 

Ingen brannklasse 

Isolering av kanaler innenfor en branncelle 

Der er i dag ingen krav i Teknisk Forskrift av 1997 som sier 

at man skal brannisolere kanaler innenfor en branncelle. 

Derimot er dette blitt et markedskrav og beskrives av flere 

rådgivende ingeniører og byggherrer. Glava har derfor testet 

sine nettingmatter og har godkjennelser på både minimum 

50mm Glava Industrimatte og minimum 30mm Glava 

Brannmatte for brannisolering innenfor en branncelle. 

Begge produktene tilfredsstiller brannmotstand på EI 90, 

ref henholdsvis SINTEF nr. BB-083 og SINTEF nr. BB-018.

Brannisolering av kanal i branncelle Brannmotstand 

50 mm Glava Industrimatte A 90 (EI 90) 

30 mm Glava Brannmatte A 90 (EI 90) 

Tabell 7. Minimum isolasjonstykkelse for brannisolering av kanaler innenfor 

en branncelle. 

Avtrekkskanaler fra kjøkken 

Filter 


bygningsloven 1997 §7-24 “Antennelse, utvikling og 

spredning av brann og røyk” kap. 4. Tekniske installasjoner, 

heter det: 

Avtrekkskanaler fra storkjøkken, frityranlegg m.m. bør derfor 

utføres med brannmotstand EI 30/A2-s1,d0 [A30] helt til 

utblåsningsrist, eventuelt føres i egen sjakt med samme 

brannmotstand. Avtrekkskanaler fra kjøkken i boenheter o.l. må 

tilsvarende utføres med brannmotstand EI 15/A2-s1,d0 [A15] 

hvis de ikke ligger i sjakt. 

Oppheng 

I veiledningen til Teknisk Forskrift 1997 § 7-24, kap. 4. 

Tekniske installasjoner, heter det: 

Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at de ikke 

faller ned og bidrar til økt fare for brannog røykspredning. 

Valg av isolasjonsprodukt 

Brannklasse EI 30 

Bilde 13. Brannisolering av kanaler med Glava Komfort Brannmatte. 


Både Glava Industrimatte og Glava Brannmatte egner seg 

for brannisolering av kanalgjennomføringer der det stilles 

krav til brannmotstand, ref. henholdsvis SINTEF nr. BB-083 

og SINTEF nr. BB-018. 

Brannisolering av Brannmotstand 

kanalgjennomføring Sirkulær kanal Rektangulær kanal 

50mm Glava Industrimatte A 30 (EI 30) A 30 (EI 30) 

30mm Glava Brannmatte A 60 (EI 60) A 60 (EI 60) 

Tabell 8. Minimum isolasjonstykkelse for brannisolering av kanaler innenfor 

en branncelle. 

Bilde 14. Glava Industrimatte Bilde 15. Glava Brannmatte 

Gjennomføringstettingen må ha dokumenterte egenskaper 

for tetting rundt kanal av anvendt størrelse og 

brannmotstand som brannskillet. Det henvises da til egen 

utarbeidet brosjyre ”Glava Branntetting” som omhandler 

dette mer konkret med produkter og løsninger. 

Montering 

Glava Lamellmatte 

Glava Lamellmatte har en overflate som er godkjent 

ubrennbar i euroklasse A2-s1,d0 og overflateklassifisert In1 

som betyr at den kan benyttes i rømningsveier og alle andre 

steder i bygninger som stiller strenge krav til røyk og 

flammespredning. 

Bilde 16. Mekanisk innfesting av lamellmatte med BOSTITCH T5. 

Beregn nødvendig omkrets slik at man får en overlapp av 

alufolie. Denne overlappen stiftes deretter med spesialstiftemaskinen 

BOSTITCH T5 med avstand 100 -150 mm. 

17


Bilde 17. Stiftene tapes over med brannklassifisert og diff.tett alutape. 

Deretter skal det tapes over stiftene, som har perforert den 

tette aluminiumsfolien, med en brannklassifisert og 

diffusjonstett tape av type Glava VVS-Tape 75M. Tapen skal 

ikke strekkes under montering, men presses hardt mot 

underlaget. 

Bilde 18. Undersiden av rektangulære kanaler festes mekanisk. 

På rektangulære kanaler kan man på kanalens underside 

og vertikale sider feste lamellmatten med pinspotter eller 

tilsvarende. Avstand ca. 300mm. 

Bilde 19. Bend utformes ved å skjære ut spesielle formstykker “fisker”. 

For mer detaljert anvisning med blant annet isolering av 

bend henvises til eget utarbeidet materiell på Glavas 

hjemmeside. 

Glava Lydfelleplate 2000 

Ventilasjonsanlegg må normalt utføres i ubrennbare 

materialer. Glava Lydfelleplate 2000 er ubrennbar i 

euroklasse A2-s1,d0 og overflateklassifisert In 1. Dette betyr 

at den kan benyttes i lyddempere som blir montert i 

rømningsveier og alle andre steder i bygninger som stiller 

strenge krav til røyk og flammespredning. For øvrig må all 

brannisolering som skal oppnå en brannmotstand i minutter 

18 

utføres utvendig med enten Glava Industri- eller Glava 

Brannmatte. 

Beleggets kanter skal være festet og beskyttet med profiler 

slik at disse ikke kan løsne på grunn av høy lufthastighet 

eller skades ved rengjøring med roterende nylonbørster. 

Bilde 20. Kantforsegling av lyddemper. Bilde 21. Montering av lydfelleplate. 

Glava Lydfelleplate 2000 innehar NBI-Teknisk Godkjenning 

nr.2205/98 og skal monteres i henhold til denne, se for øvrig 

godkjenningen på Glavas hjemmeside. 

Glava Nettingmatter 

Glava Industri- og Glava Brannmatte har en overflate som er 

godkjent klasse In1 som betyr at den kan benyttes i 

rømningsveier og alle andre steder i bygninger som stiller 

strenge krav til røyk- og flammespredning. I tillegg kan 

produktet benyttes i gjennomføringer og konstruksjoner hvor 

det stilles krav til brannmotstand i et visst antall minutter. 

Nettingmattene kappes i lengder tilsvarende 

kanalens isolerte omkrets. 

Legg så til 50-100mm hvor 

isolasjonen fjernes slik at man 

får en overlapp av netting og 

belegg. Nettingen festes ved å sy 

nettingen sammen med galvanisert 

tråd med avstand 50-100mm. 

Alternativt kan nettingen festes 

med kramper med klammertang 

(P7-tang) eller nettingbinder med 

samme avstand. Nettingmatten benyttes både på sirkulæreog 

rektangulære ventilasjonskanaler. 

Bilde 22. Brannmatte montert med P7-tang. 

Ved kanalbend skjæres det ut ”fisker” som er tilpasset 

ventilasjonskanalens segmenter. For skjøten rundt kanalens 

omkrets anbefales enten bruk av P7-tang eller å sy med 

galvanisert tråd. For øvrig henvises til produktdokumentasjon 

og monteringsanvisning på Glavas 

hjemmeside.

Isolering av tanker og beholdere 

Bilde 23. Industrianlegg. 

Tanker og beholdere har et meget bredt anvendelsesområde 

- fra oppbevaring av flytende gass ved lave 

temperaturer (ca. - 190°C) over oppbevaring av melk og øl 

(3-5°C) til varme tanker på + 240°C. 

Avhengig av tankenes og beholdernes anvendelse isoleres 

de for å hindre: 

Energitap 

Kondens 

Frysning 

Temperaturfall i mediet 

Høy overflatetemperatur 

Tanker med medietemperatur 0°C

Isolering for skip og offshore 


Glava glassull er godkjent for bruk på skip og på olje- og 

gassinstallasjoner offshore gjennom sertifiseringer av Det 

Norske Veritas. Sertifiseringen bygger på krav om 

ubrennbarhet for materialer i marine anvendelser. 

Testmetoden som er lagt til grunn er beskrevet i IMO 

(International Maritime Organization) Resolution; “Improved 

Recommendation on Test Method for Assessing 

Construction Materials for Maritime Applications as Noncombustible”. 

Lav vekt og stor mekanisk styrke og 

fleksibilitet gjør glassull velegnet til isolering av tekniske 

anlegg til sjøs og på land. 

Våre isolasjonsprodukter for skip og offshore omfatter også 

steinullprodukter. Disse er omtalt i eget materiell fra Paroc. 

MED-B sertifikat 

Sertifikatetene bekrefter at produktene tilfredstiller kravene i 

det europeiske direktivet ”Marine Equipment Directive 

96/98EC, 98/85 EC module B”. 

Bilde 24. Ratt sertifikat fra DNV. Bilde 25. Offshore isolering på Troll. 

Alle våre mineralull produkter for skip er klassifisert som 

ubrennbare i henhold til IMO FTP Code Part 1. Belagte 

produkter er i tillegg klassifisert i henhold til IMO FTP Code 

Part 5. Sertifikatene er utstedt av Det Norske Veritas og 

gjelder i alle land som har akseptert det ovennevnte EUdirektivet, 

dvs. de fleste land i Europa. 

MED-D sertifikat 

MED-D sertifikatene bekrefter at produsenten i tillegg til 

MED-B sertifikat har etablert et kvalitetssystem for 

produksjon og testing og at dette systemet er underlagt 

kontroll fra sertifiseringsorganet. Dette gir produsenten 

anledning til også å merke selve produktets embalasje med 

“skipsratt” merke. 

Bilde 26. “Skipsratt” merke. 

20 

F sertifikat 

F sertifikat er ubrennbarhetssertifikater for bruk i verden for 

øvrig. 

Bilde 27. Isolering av maskinrom. Bilde 28. Isolering av dekk og skott. 

Når det gjelder Marine isolering har Glava et komplett 

sortiment fra Paroc og Saint Gobain Isover som innehar 

både godkjennelser for konstruksjoner og på ubrennbarhet 

for isolasjon av steinull og den nye generasjonen mineralull; 

ULTIMATE. 

Produkter av glassull 

Følgende glassullprodukter innehar sertifikater fra Det 

Norske Veritas: 

Produkt Anvendelse 

Glava Folie Industrimatte Komfortisolering 

Glava Plate og Rull A 37 Komfortisolering 

Glava Plate og Rull 40 Komfortisolering 

Glava Plate og Rull 33 Komfortisolering 

Glava Lamellmatte Komfortisolering 

Glava Lydfellplate 2000 Komfortisolering 

Produkter av cellegummi 

Følgende produkt innehar sertifikater fra Det Norske 

Veritas: 


Armaflex cellegummi Komfortisolering 

Produkter av steinull 

Paroc isolasjon innehar sertifikater fra Det Norske Veritas 

for et bredt spekter produkter. 


Paroc isolasjon for marine 1) Komfort- og brannisolering 

1) 

Det henvises til egen utarbeidet Paroc katalog for marine isolasjon. 

Kontakt Glava AS. 

Produkter av ny generasjon mineralull 


ULTIMATE isolasjon for marine Komfort- og brannisolering 

Produkter av ULTIMATE se nærmere beskrivelse neste 

side. Se forøvrig dokumentasjon for skip/offshore på 

www.glava.no/marine

ISOVER ULTIMATE - ny generasjon av 

marine isolering 

1992 startet forsknings- og utviklingsarbeid som hadde 

som mål å forbedre egenskapene til glassull ved høye 

temperaturer. Man ønsket samtidig å beholde alle de gode 

egenskapene som glassull hadde. Resultat av dette 

arbeidet er et isolasjonsprodukt med navn ULTIMATE. Alle 

råvarer som inngår i produksjonsprosessen er omformet til 

høyverdig isolasjonsmaterialet. Dette er årsaken til at 

ULTIMATE har svært gode isolasjonsverdier, både som 

varme, brann og støyisolering 

ULTIMATE kombinerer på en unik måte fordeler fra 

tradisjonelle mineralull materialer: 

- Brannmotstand 

- Støydemping 

- Varmeisolering 

ULTIMATE platene kan enkelt bøyes rundt stivere. Med 

dette oppnåes flere fordeler: 

- Tidsbesparelse for tilskjæring av isolasjonen 

- Færre sveisepinner gir både tid- og materialbesparelse. 

- Mindre kapp og svinn 

- Bedre utseende 

ULTIMATE produktnavn 

Produktnavn for ULTIMATE produktene er bygd opp etter 

følgende mønster: 

U 

M 

F A 

Marine 

ULTIMATE 

- Lav vekt 

- Fleksibilitet 

- Komprimering 

24 

Felt = Matte, Rull 

Plate 

Densitet [Kg/m 3 ] 


Det er utført omfattende tester med ULTIMATE produktene 

i henhold til IMO regelverk. Alle produkter og belegg er 

klassifisert som ubrennbare. Dokumentasjon for brannkonstruksjoner 

dekker stål- og aluminiumkonstruksjoner: 

Ståldekk: A 15 - A 60 

Stålskott: A 15 - A 60 

Aluminium dekk: A 60 

Aluminium skott: A 60 

Flytende gulv: A 60 

ULTIMATE produktene kan leveres både ubelagte og med 

flere typer belegg, blant annet aluminiumfolie og hvitt 

glassfibervev. 

Alufolie 

Glassfibervev 

Vlies = Fiberduk 

Nonfaced = Ubelagt 

21

Spesialprodukter for norsk industri 

Spesialprodukter for norsk industri 

Våre industriløsninger er basert på rasjonell, økonomisk og 

riktig montasje. Samarbeid med en lang rekke virksomheter 

har vist at våre løsninger kvalitetsmessig og økonomisk har 

vært meget ideelle. Dette begrunnes av spart tid og penger. 

Bilde 29. Våre industriproduktet kan leveres stanset ut i forskjellig utforming 

og med forskjellige typer av belegg som for eksempel glassfiberduk, 

glassfiberstrie, aluminiumsbaserte belegg, plastfolier etc. 

Glassull isolasjonen kan stanses ut i de varianter som 

kunden ønsker og i den tykkelse og romvekt som kreves for 

den enkelte tekniske løsning. Glava utarbeider i samarbeid 

med industriens ingeniører forslag til endelig produkt med 

eventuelle tilskjæringer og utstansinger og ferdig til 

montering. Hovedfordelene med glassull er at den er lett i 

vekt samtidig som den innehar meget høy kvalitet for 

termisk-, lyd- og brannisolering. Produktet er elastisk og gjør 

det derfor enkelt å isolere på steder hvor det er vanskelig å 

applisere og komme til. 

For kunden betyr spesialproduktene klare fordeler i 

produksjonen: 

22 

Hurtig og rasjonell montasje. 

Korrekt tilpasset isolasjon. 

Minimal tilskjæring som gir lite kapp og svinn. 

Ingen avfallsproblemer. 

Bedre og lettere lagerstyring. 

Vårt mål er å utvikle, produsere og levere den absolutte 

optimale løsning for ulike anvedelsesområder. 

Bilde 30. Isolert varmtvannstank. 

Varmtvannsbeholdere isoleres med Glava isolasjon for å 

oppnå liten varmeavgivelse til omgivelsene og dermed sikre 

god driftøkonomi for kunden. 

Bilde 31. Preisolert fleksibel kanal. 

Glava leverer isolasjon til produsenter av preisolerte 

fleksible ventilasjonskanaler. Kunden får da både montert og 

isolert kanalen i en operasjon. 

Bilde 32. Fabrikkisolert lyddemper. 

Lyddempere produseres i dag mye med Glava isolasjon 

belagt med duk. Produktets evne til å redusere støy samtidig 

som produktet opprettholder kravene til rengjøring og 

overflatekrav gjør produktet enestående for dette formål. 

Produktet tilfredsstiller også overflateklasse In1og A2-s1,d0. 

Bilde 33. Flytoget er termisk-, brannog lydisolert med glassullisolasjon. 

Leverandører til flytoget ble stilt strenge krav (likestilt med 

offshorekrav) til produkt og produsent. Samtidig til høye 

branntekniske krav var det like viktig å holde vekten på 

togsettene nede. Dette gjorde at det naturlige valget på 

isolasjon falt på glassull fra Glava.

Beregningsprogram GTI 

ProgramByggerne ANS har utviklet dataprogrammet GTI for 

Glava AS som er beregningsprogrammet for isolering av 

VVS-teknisk utstyr. Programmet er i første rekke myntet på 

konsulenter og andre som gir råd innen VVS- og 

kuldeteknikk. Isolering har ofte blitt stemoderlig behandlet, 

man velger gjerne en dimensjonering ut fra gammel vane og 

praksis. 

GTI kan lastes ned på Glavas hjemmeside www.glava.no under 

beregningsprogram - Industri/VVS 

Men det er god enøk å isolere riktig, både ut fra investeringsøyemed 

og energibesparelse. I tillegg gir riktig isolering 

reduserte problemer med kondens og korrosjon. 

I GTI finnes det mange beregningsmuligheter. Disse blir 

omtalt nedenfor: 

Varmetap 

Beregner varme- og energitap, 

overflatetemperatur, 

energikostnad samt anbefalt 

enøkisolasjonstykkelse for rør, 

kanaler og plane flater. 

Temperaturfall rør/kanal 

Beregner utløpstemperaturen for rør- og kanalstrekk. 

Temperaturfall tank 

Beregner temperatur på 

væsken i tank etter valgt 

avkjølingstid. 

Beregningsprogram GTI 

Utvendig kondens 

Beregner nødvendig isolasjonstykkelse 

for å hindre utvendig kondens på et 

kaldt rør eller kald kanal som går 

gjennom varme omgivelser. 

Innvendig kondens 

Beregner nødvendig isolasjonstykkelse 

for å hindre innvendig 

kondens i en kanal som 

bringer varm luft gjennom kalde 

omgivelser. 

Frostbeskyttelse 

Beregner nødvendig effekt for å unngå utfrysing for et medie 

som ikke tilføres energi (stillestående medie). 

Lydfelle 

Beregner lyddempningen og kritisk frekvens for luftlyd i 

ventilasjonskanal. 

Økonomi 

Dersom man ønsker å gjøre en 

mer omfattende økonomisk 

vurdering enn enøkberegningen 

under modul varmetap kan dette gjøres 

her. Man tar da hensyn til blant annet 

isolasjonskostnad ferdig isolert og 

energikostnad, og beregner den 

økonomisk optimale isolasjonstykkelsen 

i løpet av anleggets levetid 

(avskrivningstid). 

23

Teori og forskrifter 


Termisk 

Varmetransport 

Forekommer det en temperaturforskjell mellom to sider av et 

materiale eller en konstruksjon, vil det alltid gå en 

varmetransport mot den siden med lavest temperatur. 

For rør- og ventilasjonsledninger, tanker o.l. vil denne 

varmetransporten i hovedsak skje gjennom tre 

transportformer: 

24 

Ledning 

Konveksjon (strømning) 

Stråling 

Figur 15. Om man varmer opp pannen ledes varmen opp til håndtaket. 

Ledning finner sted både i faste stoffer, væsker og gasser 

og består i at varmen forplanter seg gjennom stoffet som 

molekylbevegelser. “Varmere” molekyler overfører gjennom 

støt noe av sin energi til “kaldere” og mer energifattige 

molekyler. 

Figur 16. Naturlig konveksjon. 

Konveksjon (også kalt strømning) finner sted i gasser og 

væsker. I bygningsfysikken er det stort sett bare konveksjon 

i luft som har noen praktisk betydning. Konveksjon kan 

oppstå i et hulrom omgitt av to flater med ulik temperatur. 

Luften mot den varme overflaten blir oppvarmet, den blir da 

lettere og stiger opp. Langs den kalde flaten blir luften 

avkjølt, da blir den tyngre og synker. Tilsammen fører disse 

mekanismene til at luften i hulrommet sirkulerer. Denne 

sirkulasjonen, som kalles naturlig ventilasjon, fører til at 

varme blir transportert fra den varme til den kalde siden. 

Figur 17. Varmeoverføring via stråling fra solen. 

Stråling kan, i motsetning til ledning og konveksjon, også 

forekomme i vakum. Varme kan overføres fra en materialoverflate 

til en annen ved termisk stråling. Alle materialer 

sender ut (emitterer) termisk stråling som er sterkt avhengig 

av overflatetemperaturen. Det vil gå en netto varmestrøm fra 

varm til kald side, fordi en varm overflate sender ut mer 

stråling enn en kald. 

Emmisiviteten (ε) til overflaten av isolasjonsmaterialet er avgjørende 

for strålingsbidraget til omgivelsene. En sort og matt 

overflate vil gi et høyere strålingsbidrag enn en lys og blank 

overflate. Dette er viktig å ta hensyn til når man skal 

kondensisolere en kald kanal eller rørledning og samtidig 

ønsker å kle isolasjonen med en blank overflate. Man vil da 

oppleve at krav til nødvendig tykkelse for å hindre 

overflatekondens vil være større enn om overflaten var sort 

og matt. 

Varmekonduktivitet 

Varmetransporten er avhengig av materialets varmekonduktivitet 

(også kalt varmeledningsevne). Varmekonduktiviteten 

blir gjerne forkortet med den greske 

bokstaven lamda, λ. Et godt isolerende materiale skal ha lav 

λ-verdi. Hvor mye varme som strømmer gjennom 

isolasjonen er avhengig av varmeledningstallet, isolasjonstykkelsen 

og temperaturforskjellen. Denne verdien forandrer 

seg ved svingninger i temperatur og fuktighet. Fuktighet skal 

ikke trenge inn i isolasjonsmaterialet. Fuktig isolasjon bør 

skiftes ut snarest. Fuktig isolasjon gir økt varmetap og kan 

føre til skader på annet utstyr og materiale hvis det ikke får 

anledning til å tørke ut. 

Figur 18. Varmekonduktiviteten angir hvor mye energi som pr. tidsenhet 

passerer gjennom 1 m 2 av materialet der dette er 1 m tykt og temperaturforskjellen 

er 1˚C.

Mineralull er imidlertid ikke hygroskopisk eller kapillærsugende 

og kan derfor ikke trekke til seg fukt eller vann. 

Vann vil derfor bare kunne trenge seg inn i isolasjonen 

under påvirkning av tyngdekraften og vannet vil bli drenert 

gjennom den. 

Materialets evne til varmeisolering uttrykkes altså som 

λ-verdi [W/mK]. Teoretisk fremstilt vil varmekonduktiviteten 

være den varmemengde (W) pr. tidsenhet som ved 

stasjonære forhold går gjennom 1 m 2 av et materiale med 

tykkelse 1 meter når temperaturforskjellen mellom kald og 

varm side er 1 K (Kelvin). 

Ved beregning av varmetap fra et isolert objekt må det 

derfor benyttes λ-verdi for den aktuelle temperatur da λverdien 

vil endre seg med middeltemperaturen. I produktdatablader 

står derfor λ-verdi oppgitt for hele 

temperaturintervallet der produktet kan anvendes. 

Temperaturen oppgis som middeltemperatur (tm) i 

isolasjonssjiktet. Denne finnes ved å regne ut 

gjennomsnittet av medietemperatur og omgivelsestemperatur. 

Materiale 

λ 10˚C [W/mK] 

Kobber 385 

Stål 55 

Foamglas 0,055 

Cellegummi 0,037 

Glava plate A 37 0,037 

Tabell 9. Varmeledningstall for ulike materialer ved t m=10˚C 

Formelen for beregning av varmetap fra en rørledning er 

forskjellig enn for beregning av plane flater. Grunnen til det 

er fordi varmen spres over en mye større ytterflate når det 

går radielt fra midten av røret. Varmetapet kan beregnes i 

GTI programmet for Industri og VVS isolering, se nærmere 

omtale i eget kapittel. 

Forskrifter 

Når det gjelder Energibruk i Teknisk forskrift til plan- og 

bygningsloven 1997 står det under kap. VIII “Miljø og helse” 

§8-2 Energibruk: 

Byggverk skal utføres slik at det fremmer lavt energibehov. 

En bygnings krav til energiforbruk kan tilfredsstilles på tre 

ulike måter: 

U-verdier. Forskriftene stiller krav til U-verdi (hvor stor 

varmegjennomgang som er tillatt) for tak, vegger, gulv 

og vindu. 

Varmetapsramme. Omfordeling av varmetapet slik at 

det samlede energitapet for bygget ikke øker. 

Energiramme. En omfattende energiberegning hvor 

man tar hensyn til alle varmetap og varmetilskudd som 

eksisterer for den aktuelle bygning, slik at man finner 

energiforbruket. 


Fra veiledningen REN til Teknisk forskrift til plan- og 

bygningsloven 1997 henter vi følgende: 

Energibestemmelser er gitt uavhengig av stedets klima. Det kan 

derfor hende at bestemmelsene fører til over- eller 

underdimensjonering sett i forhold til det økonomiske optimale. 

Det anbefales imidlertid at bygninger i de kaldeste strøkene 

varmeisoleres utover forskriftkravene da det etter all 

sannsynligvis er privatøkonomisk lønnsomt. 

Videre står det under §9-31 “Utførelse av ventilasjonsanlegg”: 

I alle bygninger med mekanisk ventilasjon bør varmegjenvinning 

vurderes. Anlegget skal for øvrig gjøres så effektog 

energiøkonomisk som mulig så lenge det ikke går ut over et 

forsvarlig innemiljø. 

Når det gjelder VVS anlegg stilles det ingen konkrete krav til 

varmetap. Under Kap IX “Installasjoner” §9-1 Installasjoner i 

Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997, står det: 

Installasjoner skal være utført slik at god energiøkonomi 

fremmes, jf. også bestemmelsene i §§8-2 tom 8-23. 

Videre står det i TF `97 under §5-17 “Enheter for 

romoppvarming og varmtvannsproduksjon og isolering av 

røropplegg, at: 

Rør- og lagringsopplegg for varmebærende medium og varmt 

forbruksvann i nye bygninger unntatt industribygninger skal 

isoleres på en økonomisk forsvarlig måte. Denne 

bestemmelsen gjelder også for anlegg tilknyttet fjernvarme og 

for nye varmeproduserende enheter…….. 

Norsk Standard 

Når det gjelder standarder om termisk isolering er det nå 

utgitt en standard som beskriver dimensjoneringskriterier for 

vannbaserte varmeanlegg. Standarden heter NS-EN 12828 

"Varmesystemer i bygninger - Utforming av vannbaserte 

varmesystemer". 

Standarden ble vedtatt i 2003 og inneholder tabeller med 

anbefalte isolasjonstykkelser under forskjellige driftsforhold 

(temperaturer, driftstid og hvor stor andel som kan 

nyttiggjøres i bygningen). Isolasjonsdelen av standarden 

deler opp teknisk utstyr i seks isolasjonsklasser med hensyn 

på krav til makimalt varmetap pr. overflate og temperaturdifferanse. 

Bakgrunnen for standarden er å ha felles kriterier 

i Europa for dimensjonering av varmeanlegg. På 

isolasjonssiden setter den krav til varmeisolering for å 

redusere varmetap, sikre at man unngår personskade ved 

for høye overflatetemperaturer og dimensjonering for å 

hindre fare for frostsprengning. 

For å beregne varmetap fra tekniske installasjoner i 

bygninger kan man benytte NS-EN ISO 12241 

"Varmeisolasjon for bygningsutstyr og industrianlegg - 

Beregningsregler". Denne standarden fra 1998 gir regler for 

å hvordan man beregner varmetap fra teknisk utstyr og 

frysing av vann i rør. 

25


Lyd 

Det vi vanligvis mener med lyd er bølger som brer seg med 

en slik frekvens at bølgene kan oppfattes av det 

menneskelige øret. Mennesket har mulighet til å oppfatte 

dype lavfrekvente basslyder fra ca. 20 Hz og opp til lyse 

diskantlyder på ca. 20000 Hz. Når en lydbølge treffer en flate 

vil noe av bølgens energi bli reflektert og en del bli absorbert 

i flatens materiale. Noe av den absorberte energien vil bli 

transmittert tvers gjennom materialet men en del vil 

omdannes til varme ide lydbølgene møter motstand 

gjennom materialet. 

Figur 19. Lydreduksjon gjennom lettvegg. 

I tekniske rom kan vifter og aggregater forårsake et høyt 

støynivå. Det er ikke ønskelig at denne støyen brer seg til 

omkringliggende rom hvor det er et krav til lavere støynivå. 


bygningsloven av 1997 §8-42 “Beskyttelse mot støy” pkt.5. 

Støy fra tekniske installasjoner, heter det: 

Grenseverdier for innendørs lydnivå fra tekniske 

installasjoner og aksepterte grenseverdier for lydnivå 

innendørs fra utendørs lydkilder, begge for ulike 

bygningskategorier, er angitt i Norsk Standard NS 8175. 

Hver bygningskategori er inndelt i 4 klasser; A, B, C og D, 

der lydklasse C anses som tilstrekkelig for å tilfredsstille de 

krav som er satt i Teknisk Forskrift ’97. 

Høyeste grenseverdier for lydnivå innendørs fra tekniske 

installasjoner er angitt i tabellen nedenfor som LA,max i 

klasse C og er målt i [dBA]. 

26 

De enkelte bruksområder (boenheter, undervisningsrom, 

sykerom i sykehus mv.) i bygninger må beskyttes mot støy fra 


nærliggende bygning. 

Støygrenser fra 

Type bruksareal ventilasjonsanlegg, 

L A,max, klasse C 

Oppholds- og soverom i boenheter 

Sengerom i pleieanstalter, sykehus 

32 dBA 

og hoteller 32 dBA 

Undervisningsrom 

Oppholds- og soverom i nærings- 

32 dBA 

og servicevirksomhet 

Kontorlokaler, fellesarealer og 

27 dBA 

møterom 40 dBA 

Tabell 10. Høyeste grenseverdier [dBA] for lydnivå innendørs fra tekniske 

installasjoner. 

Lydnivå i dB(A) 

For å karakterisere lyd er det vanlig å bruke betegnelsen 

dB(A). Dette er et veid middeltall (A-veiing) for ulike 

frekvenser konstruert for å etterligne ørets måte å oppfatte 

lyd på. Veiekurven er dermed tilpasset ørets følsomhet for 

de ulike frekvensene. En lydreduksjon på 8-10 dB(A) vil øret 

oppfatte som en halvering av lyden. 

Hva er støy? 

Lyd er svingninger som kan oppfattes med hørselen. Den 

kan opptre i alle medier, men normalt snakker man om 

svingninger i luft. Svingningene overfører bevegelsesenergi 

fra en partikkel til en annen og slik beveger lyden seg 

gjennom mediet. Når lyden oppfattes som uønsket er det 

snakk om støy. 

Støy i tekniske rom 

Støyens veier er mange. I tekniske rom er det vifter, 

aggregater, maskiner, pumper, kompressorer og turbulente 

luftstrømmer i kanaler som lager støy. Denne støyen 

forplanter seg i kanaler, rør og spjeld samt etasjeskillere, 

veggkonstruksjoner og utette gjennomføringer, se figur 20. 

Lyd kan også overføres gjennom tilstøtende bygningsdeler 

(flanketransmisjon), rør, kanaler, dører, vinduer etc. 

Støyen kan dempes ved å benytte lyddempingsmateriale i 

kanaler, ha store tverrsnitt på kanaler (slik at lufthastigheten 

blir lav), vibrasjonsdemping av støykilden, lydisolerende 

skillekonstruksjoner, akustisk demping av rommet og god 

tetting ved gjennomføringer. 

Figur 20. Mulige lydveier fra tekniske rom. 1) Overføring via kanal. 

2) Overføring gjennom vegg. 3) Overføring gjennom etasjeskiller. 

4) Vibrasjoner fra teknisk anlegg (strukturlyd). 5) Flanketransmisjon. 

Mineralull har god lydabsorbsjonsevne. Både glassull og 

steinull er porøse materialer hvor en stor del av den 

absorberte lydenergien omdannes til friksjonsvarme ide 

lydbølgene passerer gjennom den svært fine 

fiberstrukturen. Det er viktig å påpeke at det ikke er 

mineralullens tyngde som er bestemmende for 

mineralullens lydisolerende egenskaper.

Flytende gulv 

I teknisk rom er det fordelaktig å benytte såkalt flytende gulv. 

Man får i prinsippet en dobbeltkonstruksjon uten mekanisk 

kontakt mellom gulv og bærende konstruksjon. Dette vil 

være med på å redusere vibrasjoner fra tekniske anlegg 

(strukturlyd). 

Gulvbelegg 

Armert påstøp 

Plastfolie 

Glava Trinnlydplate 

180 mm betongdekke 

Figur 21. Flytende gulv med Glava Trinnlydplate. Konstruksjonens 

lydreduksjon er på R’ w =55 dB. 

Lydisolerende vegg 

En lydisolerende vegg kan i prinsippet bygges opp med 

enkelt- eller dobbelt stenderverk. 

Med enkelt stenderverk menes en konstruksjon med 

gjennomgående stendere. Der man har et strengt krav til en 

lydvegg anbefales konstruksjon med dobbelt stenderverk, 

dvs. at begge sider av veggen er uten direkte kontakt. 

Kledningen på hver side av veggen bør være av et tungt 

materiale som for eksempel gips mens hulrommet fylles 

med ordinær Glava isolasjon for å absorbere lydenergien 

best mulig. Lydisolering av vegger er videre beskrevet i 

brosjyrene ”Boligisolering” og “Brann- og lydkonstruksjoner”. 

13 mm gipsplate 


Stålstender 

Glava Stålstenderpl./-matte 



Figur 22. Dobbelt stålstenderverk og platekledning med 2x50mm Glava 

isolasjon gir en lydreduksjon R’ w =55 dB. 

Lyddempning i ventilasjonskanaler 

Figur 23. Lydreduksjon av uønsket lyd i kanalnettet. 


Ventilasjonskanaler skal transportene luft og ikke bulder fra 

ventiler, spjeld eller aggregat. Ved å kle kanalen innvendig 

med et lydabsorberende materiale kan bulderet dempes 

betraktelig. Som regel holder det å montere en lyddemper 

på et kortere kanalstrekk umiddelbart etter støykilden. 

Lyddempning i en innvendig isolert ventilasjonskanal eller 

lyddemper avhenger av: 

lydens frekvens (eller bølgelengde λ) 

isolasjonstykkelse og areal 

kanalens dimensjon og form 

Den dempningen man får i en kanal [dB/m] med innvendig 

lydapsorbent kan bestemmes med en empirisk formel; 

Sabines formel: 

Δ L N = k . (O/A) . α 1,4 [dB/m] 

k = konstant 

O = absorpsjonsomkrets 

A = kanalens tverrsnittsareal 

α = absorpsjonskoeffisient 

Formelen gir riktige resultater for rektangulære lyddempere. 

Ved lave frekvenser kan konstanten k settes lik 1,05. For 

høye frekvenser benyttes faktor mellom den aktuelle 

frekvens og kanalens kritiske frekvens. 

Beregningsprogrammet GTI har en modul for beregning av 

lyddempning pr. meter i innvendig isolert kanal, se omtale i 

eget kapittel. 

Beregning 2. Viser lyddempingen pr. meter som funskjon av frekvens for 25 

mm Glava Lydfelleplate 2000 i en fullisolert rektangulær kanal med 

b=200 mm og h=200 mm. Beregningen er utført i GTI. 

27


Brann 

Brann er en forbrenningsprosess som for å kunne oppstå, 

krever at et brennbart materiale får tilstekkelig høy 

temperatur og samtidig har tilgang på nok oksygen (O2). 

Disse tre faktorene må være oppfylt for at en brann skal 

starte og kunne opprettholdes: 

28 

brennbart materiale 

høy temperatur 

oksygen 

Brannforløp 

Brann kan deles inn i tre faser: 

antenningsfasen 

flammefasen 

avkjølingsfasen 

Antenningsfasen 

oksygen 

Flammefasen 

Figur 24. Fasene i et brannforløp 

høy temperatur 

brennbart materiale 

Avkjølingsfasen 

Antenningsfasen 

Antenningsfasen vil i de fleste tilfeller være over i løpet av 5 

til 10 minutter. I antenningsfasen sprer brannen seg fra 

antennelsesstedet via brennbare materialer gjennom 

flammespredning. I antennelsesfasen kan brannen stoppes 

relativt enkelt ved å begrense tilgangen på oksygen. Faren 

for tap av mennskeliv er ikke særlig stor på dette stadiet (om 

ikke glødebrann forårsaker forgiftning). 

Flammefasen 

En rask tilførsel av luft (oksygen) kan føre til at brannen 

utvikler seg eksplosjonsartet og går over i full brann. Full 

brann vil si at hele rommet fylles med flammer, og vi har fått 

det vi kaller overtenning. Denne fasen av brannen kalles 

flammefasen og nå er brannen vanskelig eller umulig å 

slokke. Til nød kan man klare å hindre brannen å spre seg 

til andre rom eller bygninger. Personer som befinner seg i 

rommet har små sjanser til å komme seg levende ut. 

Avkjølingsfasen 

Avkjølingsfasen starter når det ikke mer brennbart materiale 

igjen. Kull og rester av materialer gløder og ulmer, og 

temperaturen synker langsomt. 

Brannspredning 

Brannspredning kan skje på tre måter, eller ved en kombinasjon 

av dem. 

ledning 

stråling 

konveksjon 

Figur 25. Brannspredning ved varmeledning 

Varmeledning via bygningsdeler / komponenter som leder 

varme godt (f.eks metaller), kan øke temperaturen i andre 

deler av bygget så mye at materialer som er i direkte kontakt 

kan antennes. 

Figur 26. Brannspredning ved varmestråling 

Ved varmestråling kan brann spre seg til andre bygninger 

hvis de ligger så nær at temperaturen på overflaten av det 

strålingsutsatte bygget overstiger antennelsestemperaturen. 

Figur 27. Brannspredning ved konveksjon 

Ved konveksjon sprer brannen seg ved at varme 

branngasser strømmer til andre deler av rommet eller 

bygningen via ventilasjonskanaler eller utettheter i 

konstruksjoner.

Røykutvikling 

Det farligste under et brannforløp er ikke flammene og 

varmen, men derimot røykutviklingen. De fleste dødsfallene 

skjer på grunn av røykforgiftning allerede i antenningsfasen. 

Tettheten mot røykgjennomtrengning er derfor viktigere for 

personsikkerheten enn gjennombrenningstiden for en 

konstruksjon. 

Branntetting 

Det hjelper lite med brannklassifiserte konstruksjoner hvis 

det ellers i veggen er utette installasjonsgjennomføringer 

eller fuger. Et lite hull er nok til at røyk og gasser sprer seg. 

Vår spesialbrosjyre “Branntetting” vil hjelpe deg slik at du 

unngår de små hullene som ofte skaper de store brannene. 

Krav til eksisterende bygningsmasse 

Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn er regler som 

gjelder for eksisterende bygningsmasse. I forskrift om 

brannforebyggende tiltak og tilsyn kap. 2 ”Generelle krav til 

eier og virksomhet/bruker av brannobjekter” §2-1 Generelle 

krav til eier, heter det: 

Sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme 

nivå som nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres 

innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. 

Forskriften skal sikre at det iverksettes og gjennomføres 

tiltak for å sikre tilfredsstillende brannsikkerhet i enhver 

bygning, anlegg, lager område m.v. som er i bruk, 

herunder brannobjekter som omfattes av brannvernlovens 

§22. 

Det er eier av ethvert brannobjekt som skal sørge for at 

bygget er utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende 

lover og forskrifter om forebygging av brann. 

Krav til nye bygninger 

For nye bygninger gjelder regler og bestemmelser i Teknisk 

forskrift til plan- og bygningsloven 1997. 

I REN veiledning til Teknisk forskrift 1997 §7-24 

“Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk” pkt. 4. 

Tekniske installasjoner, heter det: 

Installasjoner som føres gjennom brannklassifiserte bygningsdeler, 

må ha en slik utførelse at bygningsdelens brannmotstand 

ikke svekkes på grunn av gjennomføringen. 

Brannprøvning / ISO-kurven 

1200 

1100 

1000 

900 

800 

700 

600 

500 

400 

0 60 120 180 240 300 360 

TID, t [min] 

Figur 28. Viser standard tid-/ temperaturkurve ISO 834 

TEMPERATUR, T 0 C 

Man kan dokumentere at gjennomføringer/bygningskonstruksjoner 

tilfredsstiller brannklassene ved å teste etter 

en bestemt prøvemetode, en såkalt standardbrann. Testen 

foregår ved at man bygger opp den aktuelle konstruksjonen 

i laboratorium, med den ene siden av konstruksjonen inn 

mot et “brannkammer”. Man øker så temperaturen i 

kammeret i henhold til en standard tid-/ temperaturkurve. 

Det finnes ikke noen virkelig standardbrann, men for å 

kunne sammenligne resultater er derfor denne prøvemetoden 

en internasjonal overenskomst. Standardbrannen 

er beskrevet i den internasjonale standarden ISO 834. 

Det er viktig å være oppmerksom på at denne temperaturutviklingen 

påføres en sammensatt konstruksjonsoppbygning 

og ikke må sammenblandes med enkeltmaterialers 

evne til å motstå brann. 

Brannteknisk klassifisering av 

materialer og bygningsdeler 

Det er to kategorier branntekniske 

egenskaper som er vesentlig i 

brannteknisk prosjektering: 

Bygningsdelers 

brannmotstand 

Materialers egenskaper 

ved brannpåvirkning 


For å kunne ha en enhetlig europeisk 

måte å dokumentere produktenes 

branntekniske egenskaper på er det utviklet felles 

europeiske klassifiseringsregler og felles europeiske 

prøvningsmetoder. Den norske standarden NS 3919 

”Brannteknisk klassifisering av materialer, bygningsdeler, 

kledninger og overflater”, erstattes av et system for 

klassifisering i Euroklasser. Dette medfører at vårt nasjonale 

system for klassifisering av materialer etc. (som In1, In2, 

Ut1, Ut2) og bygningdelers brannmotstand (som A 60 eller 

B 30) gradvis utgår. 

Materialers egenskaper ved brannpåvirkning 

For å skille mellom de enkelte produktenes innflytelse på 

brannforløpet, er det nødvendig å vite hvor raskt og i hvilken 

grad produktet bidrar i en brann samt røykproduksjonen fra 

dem. Målet er enkle metoder for å bestemme antennelighet, 

varmeavgivelseshastighet, flammespredning, røykproduksjon 

og brennende dråper. For å fastsette kravene til 

overflater som nyttes på vegger og tak benyttes klasse A1 til 

klasse F, med underklasse s1, s2 og s3 for røykproduksjon 

og d0, d1 og d2 for brennende dråper. Klassifiseringen skal 

i første rekke anvendes for byggevarer. 

For rørisolasjon og mindre kanaler nyttes klassene PI, PII og 

PIII. Materialene testes i henhold til NT Fire 036 ”Pipe 

insulation: Fire spread and smoke production”. Det pågår 

arbeid med å finne et felles europeisk klassifiseringssystem 

for lineære produkter (rør, kanaler) som kan erstatte de 

nåværende klassene for rørisolasjon (PI, PII, PIII). 

29


Eksempler på Nye Gamle 

klassifisering klasser klasser 

Materialer og overflater Brann- Materialer 

(Euroklasser) motstand 

Materialer A2-s1,d0 Ubrennbart og 

begrenset 

brennbart 

Materialer F Ingen krav 

Overflater på innvendig B-s1,d0 In 1 

vegger og himling D-s2,d0 In 2 

Overflater på utvendige B-s3,d0 Ut 1 

vegger og himling D-s3,d0 Ut 2 

Gulvbelegg DFI-s1 G 

Taktekking BROOF(BW) Ta 

Rørisolasjon-klasse PI, PII, PIII 

Sandwichelementer og B-s1,d0 A (Eurefic) 

overflateprodukter 

Kledninger 

(beskyttende evne og 

overflate) 

B (Eurefic) 

C (Eurefic) 

D (Eurefic) 

E (Eurefic) 

Kledningskravet i K 10 A2-s1,d0 K1-A 

bygningsdeler K 10 B-s1,d0 K1 

Bygningsdelers brannmotstand 

K 10 D-s2,d0 K2 

Bærende bygningsdeler 

Bærende ubrennbare 

R 30 B 30 

bygningsdeler 

Skillende bygningsdeler 

R 60 A2-s1,d0 A 60 

- integritet E 30 F 30 


Skillende ubrennbare 

EI 30 B 30 

bygningsdeler 


EI 60 A2-s1,d0 A 60 

- brannvegg REI 120-M A2-s1,d0 A 120 

Selvlukkende dører 

Røyktetthet av dører, 

EI2 60-C B 60 S 

luker ol. E2 60-Sm B 60 m/terskel 

Tabell 11. Eksempler på klassebetegnelser nyttet i den branntekniske 

klassifiseringen. Ref. §7-21 tabell 1 i REN veiledning til Teknisk forskrift til 

plan- og bygningsloven av 1997. 

Overflater og kledninger i branncelle som ikke er 

rømningsvei 

30 

Overflate 

Med overflate menes det ytterste tynne sjiktet av en 

bygningsdel, herunder overflatesjikt som maling, tapet 

og tilsvarende. 

Underlaget som dette sjiktet er anbrakt på har stor 

betydning for brannegenskapene til dette sjiktet. En 

klassifisering vil gjelde kombinasjonen av overflaten og 

underlaget som denne er anbrakt på. 


bygningsloven av 1997 §7-24 “Antennelse, utvikling og 

spredning av brann og røyk” heter det følgende for overflater 

og kledning i branncelle som ikke er rømningsvei: 

Brennbar rør- og kanalisolasjon kan bidra til rask 

brannspredning og utvikling av store mengder røyk. Brennbar 

isolasjon på rør og kanaler i bygninger beregnet for virksomhet 

i risikoklasse 3, 5 og 6, og i bygninger i brannklasse 2 og 3 må 

derfor ha egenskaper minst klasse PII. I andre bygninger kan 

slik isolasjon være i klasse PIII. Isolasjon på rør og kanaler som 

er lagt i sjakter/hulrom som er vanskelig tilgjengelig, må ha 

klasse minst PII. 

Dette betyr at rør- og kanalisolasjon i bygninger der det 

oppholder seg mange mennesker og hvor det er en større 

utfordring for rask og enkel rømning (forsamlingslokaler, 

barnehager, fengsler, idrettshaller, kinolokaler, 

messelokaler, overnattingssteder) samt bygninger med 3 

eller flere etasjer må minst ha klasse PII. 

Overflater og kledninger i rømningsvei 

Rørisolasjon må ha overflate klasse P1. 

Himling/tak/kledning K10/A2-s1,d0 [K1-A] 

Overflate B-s1,d0 [In1] 


bygningsloven av 1997 §7-24 “Antennelse, utvikling og 

spredning av brann og røyk” heter det videre for overflater 

og kledning i rømningsvei: 

Rør- og kanalisolasjon kan bidra til rask brannspredning og 

produksjon av store mengder røyk. For å sikre forholdene i 

rømningsvei må derfor isolasjon på rør og kanaler som legges 

i rømningsvei ha klasse PI. Isolasjon på enkeltstående små rør 

og kanaler, samt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt 

eller bak nedforet himling med branncellebegrensende 

funksjon, kan likevel ha klasse PII. 

Gjennomføringer i branncellebegrensende 

bygningsdeler, brannmotstand EI < 60 

Installasjoner (rør, kanaler) som føres gjennom branncellebegrensende 

konstruksjoner, må ikke svekke 

konstruksjonens brannmotstand. Utførelsen kan dokumenteres 

ved prøving eller ved at det benyttes anerkjente/ 

preaksepterte løsninger (se egne byggdetaljeblad fra NBI). 

Gjennomføringer i seksjoneringsvegger, 

brannmotstand REI > 90 

En bør så langt det er mulig unngå å føre installasjoner 

gjennom seksjoneringsvegger. Dersom dette ikke kan 

unngås må konstruksjonen utføres slik at den ikke svekker 

seksjoneringsveggens brannmotstand.

Ytelsesnivå for bærende og skillende bygningsdel 

For å kunne fastsette ytelsesnivået eller brannmotstanden 

for en bygningsdel må man gå følgende frem: 

RISIKOKLASSE 

Først finner man aktuell risikoklasse (1-6) for bygget. 

▼ 

BRANNKLASSE 

Brannklasse ut fra risikoklasse og antall etasjer. 

▼ 

BRANNMOTSTAND 

Hvilke brannmotstander og overflater skillende og 

bærende konstruksjoner skal ha (ytelsesnivå). 

▼ 

KONSTRUKSJON 

Til slutt velger man konstruksjoner og løsninger som tilfredstiller 

ytelsesnivåene for brannmotstand og overflater. 

Veiledningen angir ikke hvordan bygningsdeler som vegger, 

etasjeskiller o.s.v. skal dimensjoneres og utføres. Dette 

finnes i standarder, Byggforskserien og ulike håndbøker. 

Risikoklasser 

Ut fra den risiko en brann kan innebære for skade på liv og 

helse, inndeles byggverk i risikoklasser (1 - 6) som legges til 

grunn for å bestemme bl.a. bygningens brannklasse. 

Virksomhet Risikoklasse 

Driftsbygning i landbruk 1 

Garasje 1 

Trelastopplag 1 

Industri 2 

Lager 2 

Kontor 2 

Barnehage 3 

Skole 3 

Bolig 4 

Forsamlingslokale 5 

Salgslokale 5 

Overnattingssted 6 

Sykehus 6 

Pleieinstitusjon 6 

Tabell 12. Eksempler på virksomhet og tilsvarende risikoklasse. 

Brannklasser 

Ut fra den konsekvens en brann kan innebære for skade på 

liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø, inndeles 

byggverk i brannklasser som legges til grunn for å 

bestemme byggverkets ytelsesnivå. Byggverk i brannklasse 

4 vil kreve egen fullstendig dokumentasjon av overensstemmelse 

med de enkelte kravene i forskriften, og det er 

som regel ikke tilstrekkelig å følge veiledningen. 

Byggverk i brannklasse 1, 2 og 3 kan dokumenteres ved å 

bruke veiledningen, bl.a. finne nødvendig brannmotstand for 

bærende og brannskillende konstruksjoner. 


Risiko- Antall etasjer 

klasse 1 2 3 og 4 ≥ 5 eller fler 

1 - BKL 1 BKL 2 BKL 2 

2 BKL 1 BKL 1 BKL 2 BKL 3 





Tabell 13. Bygningers brannklasse (BKL). Hentet fra veiledningen til Teknisk 

forskrift §7-22 tabell 3. 

Brannmotstand 

Veiledningen sier at byggverk i brannklasse 1 og 2 skal 

bevare sin stabilitet og bæreevne i minimum den tid som er 

nødvendig for å rømme og redde personer i byggverket. 

Bærende hovedsystem i brannklasse 3 og 4 skal utføres slik 

at byggverket bevarer sin stabilitet og bæreevne gjennom et 

fullstendig brannforløp. Hvilket ytelsesnivå som er nødvendig 

for bærende og skillende bygningsdeler, fremkommer 

i tabell 14 og 15. 

Bygningsdel 

Brannklasse 

1 2 3 

Bærende hovedsystem R 30 R 60 R 90/A2-s1,d0 

[B 30] [B 60] [A 90] 

Sekundære, bærende R 30 R 60 R 60/A2-s1,d0 

bygningsdeler,etasjeskillere [B 30] [B 60] [A 60] 

Trappeløp R 30 R 30/A2-s1,d0 

[B 30] [A 30] 

Bærende bygningsdeler R 60/A2-s1,d0 R 90/A2-s1,d0 R 120/A2-s1,d0 

under øverste kjeller [A 60] [A 90] [A 120] 

Utvendig trappeløp A2-s1,d0 A2-s1,d0 

(ubrennbart) (ubrennbart) 

Tabell 14. Brannmotstand for bærende bygningsdeler. Ref. §7-23 tabell 1 i 

REN veiledning til Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven av 1997. 

Skillende Brannklasse 

konstruksjoner 

1 2 3 

Branncellebegrensende EI 30 EI 60 EI 60 

konstruksjon [B 30] [B 60] [A 60] 

Bygn.del som omslutter 

trapperom, heis-sjakt og 

inst.sjakt over flere plan 

EI 30 

[B 30] 

EI 60 

[B 60] 

EI 60/A2-s1,d0 

[A 60] 

Heismaskinrom EI 60 EI 60 EI 60/A2-s1,d0 

[B 60] [B 60] [A 60] 

Fyrrom for sentralvarmeanlegg 

eller varmluftsaggregat 

for fast brensel 

Fyrrom for sentralvarmeanlegg 

eller varmluftsaggregat 

for flytende og 

gassformig brensel. 

Avhengig av innfyrt effekt, 

P, som følger: 

EI 60/A2-s1,d0 

[A 60] 

EI 60 

[A 60] 

EI 60/A2-s1,d0 

[A 60] 

P < 50 kW - kun ytelse for K10/A2-s1,d0 K10/A2-s1,d0 K10/A2-s1,d0 

kledning/overflate [K1-A] [K1-A] [K1-A] 

50 kW 

[B 30] [B 60] [A 60] 

P > 100 kW EI 60/A2-s1,d0 EI 60/A2-s1,d0 EI 60/A2-s1,d0 

[A 60] [A 60] [A 60] 

Tabell 15. Brannmotstand for skillende konstruksjoner. Ref. §7-24 tabell 3 i 

REN veiledning til Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven av 1997. 

31


Ytelser for overflater og kledninger 

Foruten å bidra til brannmotstand i en konstruksjon, må det 

ytterste sjiktet på en bygningsdel og overflaten på dette ha 

gode branntekniske egenskaper, som gir akseptabelt vern 

mot anntennelse, varmeavgivelse og røykutvikling. I tabell 

16 og 17 er dette angitt for henholdsvis risikoklasse 1-5 og 

risikoklasse 6. 

Overflater og Brannklasse 

kledninger 

1 2 3 

Overflater i brannceller 

som ikke er rømningsvei 

Overflater på vegger 

og tak i branncelle 

inntil 200 m 2 

Overflater på vegger og 

tak i branncelle over 

200 m 2 

D-s2,d0 [In2] D-s2,d0 [In2] D-s2,d0 [In2] 

D-s2,d0 [In2] B-s1,d0 [In1] B-s1,d0 [In1] 

Overflater i sjakter og 

hullrom 


som er rømningsvei 

B-s1,d0 [In1] B-s1,d0 [In1] B-s1,d0 [In1] 


tak B-s1,d0 [In1] B-s1,d0 [In1] B-s1,d0 [In1] 

Overflater på gulv 

Utvendige overflater 

DfI-s1 [G] DfI-s1 [G] DfI-s1 [G] 

Overflater på ytterkledning D-s3,d0 [Ut2] B-s3,d0 [Ut1] B-s3,d0 [Ut1] 

Kledninger 

Kledninger i brannceller 

inntil 200 m2 som ikke er 

rømningsvei 

K10/D-s2,d0 K10/D-s2,d0 

[K2] [K2] 

K10/D-s2,d0 

[K2] 

Kledninger i brannceller 

over 200 m 

K10/D-s2,d0 K10/D-s2,d0 K10/B-s1,d0 

2 som ikke er 

rømningsvei 

[K2] [K2] [K1] 

Kledning i branncelle som K10/B-s1,d0 K10/A2-s1,d0 K10/A2-s1,d0 

er rømningsvei [K1] [K1-A] [K1-A] 

Kledning i sjakter og K10/B-s1,d0 K10/A2-s1,d0 K10/A2-s1,d0 

hullrom [K1] [K1-A] [K1-A] 

Tabell 16. Ytelser til overflater og kledninger for risikoklasse 1-5. Ref. §7-24 

tabell 1A i REN veil. til Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven av 1997. 

Overflater og Brannklasse 

kledninger 

1 2 3 


som ikke er rømningsvei 


tak i branncelle 




som er rømningsvei 


Overflater på vegger 

og tak 



Utvendige overflater 


Overflater på ytterkledning 

Kledninger 

D-s3,d0 [Ut2] B-s3,d0 [Ut1] B-s3,d0 [Ut1] 

Kledninger i brannceller K10/B-s1,d0 K10/B-s1,d0 K10/B-s1,d0 

[K1] [K1] [K1] 

Kledning i branncelle K10/A2-s1,d0 K10/A2-s1,d0 K10/A2-s1,d0 

som er rømningsvei [K1-A] [K1-A] [K1-A] 

Kledning i sjakter og K10/A2-s1,d0 K10/A2-s1,d0 K10/A2-s1,d0 

hullrom [K1-A] [K1-A] [K1-A] 

Tabell 17. Ytelser til overflater og kledninger for risikoklasse 6. Ref. §7-24 

tabell 1B i REN veil. til Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven av 1997. 

Glava og miljøet 

Markedsføring, kundeservice, salg 

GLAVA A/S – OSLO 

Sandakerveien 24C, D11 

Postboks 4461 Nydalen, 0403 Oslo 

Tlf. 22 38 67 00 - Fax 22 38 67 77 

e-post: glava.oslo@glava.no 

Internett: www.glava.no 

Grønn ordrefax Oslo: 800 33 915 

Grønn ordrefax Stjørdal: 800 80 444 

Glava produkter bidrar positivt til forbedring av det ytre 

miljøet ved blant annet at: 

Glava isolasjon medfører lavere energiforbruk 

Glava komprimerer produktene betydelig hvilket 

resulterer i lavere lagrings- og transport volumer. 

Resirkulert glass inngår som en viktig komponent i 

Glavas råvarer. 

Glava forplikter seg gjennom ISO 14001 å arbeide 

kontinuerlig for målbare og varige miljøforbedringer på de 

områder innen virksomheten som påvirker det ytre miljø. 

Glava er i tillegg ISO-sertifisert etter ISO 9001.

Last ned pdf - Glava

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?