fyrverkeri kurs - Norsk Pyroteknisk Bransjeråd

fyrverkerikurs 

NPB kurs i fyrverkeri klasse l, ll og lll 

for forhandlere, oppdatert 01.05.07 

NBP kurs i fyrverkeri klasse l, ll og lll for forhandlere 1

Innhold 

Innledning ....................................................... 

Regelverket ...................................................... 

- Lov av 14. juni 2002 Brann- og eksplosjonsvernloven (Endret 20. juni 2003) . ....... 

- Forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff med 

veiledning (Endret 23. juni 2006) . . .................................... 

- Handel - handeltillatelse. Unntak ........... . . .......................... 19 

- Transportbestemmelsene - utfylling av fraktbrev. . .......................... 

- Oppdaterte lokale vedtekter og politivedtekter . . ............................ 

Produktkjennskap ................................................. 

- Beskrivelse av grupper fyrverkeri tilgjengelig på det norske markedet, 

herunder oppbygging og virkemåte . . . . . . . . . ........................... 

- Godkjenning av fyrverkeri . . . . . . . . . . . . . . . ............................ 

Forholdsregler ved forsaging og ved uhell .............................. 

- Tiltak ved forsaging / blindgjengere. . . . . . . .............................. 

- Personskader - forebyggelse og førstehjelp. . ............................. 

- Brannvern, forebyggende arbeid og slokking. . . . .......................... 

- Varslingsrutiner ved ulykke/uhell og ved innbrudd/tyveri av eksplosive varer . . . ..... 

Skjemasamling ................................................... 

- Standard søknadsskjema om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II og III. . . . . . 

- Standard søknadsskjema om tillatelse for oppbevaring av inntil 250 kg 

netto pyroteknisk vare. . . . . . . . . . . . . . . . . ............................. 

- Standard rapporteringsskjema for innberetning av skader og uhell ved fyrverkeribruk. 

- Standard kursbevis for kurs klasse II og III holdt av NPB og medlemsbedrifter . . . . . . 

- Standard transportuhellskort til bruk ved forsendelser av fyrverkeri klasse 1.4 G. . . . . 

- Standard transportuhellskort til bruk ved forsendelser av fyrverkeri klasse 1.3 G. . . . . 

NPB kurs i fyrverkeri klasse l, ll og lll for forhandlere 

4 

5 

5 

11 

24 

25 

26 

26 

34 

35 

35 

35 

36 

36 

37 

37 

38 

39 

40 

41 

42

Innledning 

Fyrverkeri er klassifisert som et eksplosiv og er underlagt lover og regler for erverv, handel, innførsel, oppbevaring, 

transport og bruk. 

Vår norske tradisjon har vært å benytte fyrverkeriet som en markering ved årsskiftet. Denne markering etterlater 

seg dessverre ikke alltid bare positive minner, og diskusjoner om hvorvidt fyrverkeri bør forbys eller ei, blusser 

årlig opp rundt nyttårstider og preger mediabildet. Det positive i engasjementet rundt varegruppen, er at man på 

slutten av 80-tallet så nødvendigheten av en felles, nasjonal "fyrverkeripolitikk". 

Nytt regelverk ble fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap med hjemmel i Lov av 14. juni 2002 

Brann- og eksplosjonsvernloven og Forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff med 

veiledning (Endret 23. juni 2006). 

I de siste årene har et internasjonalt standardiseringsarbeid pågått for å lage en felles europeisk standard for 

fyrverkeriprodukter (TC-212). Arbeidet er nå i sluttfasen. DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) 

har valgt å tilpasse deler av de norske lover og regler for fyrverkeri til det første utkastet til europeisk standard. 

De tilpasninger som er gjort er oppdatert i dette kurskompendiet. 

Forskriften av 26. juni 2002 fastsetter i kapittelet som gjelder handel § 9-6 Person- og kompetansekrav, at det personell 

som skal være ansvarshavende på detaljistnivå skal kunne dokumentere tilfredstillende kunnskaper om de aktuelle 

varene de skal selge. Slike kunnskaper kan erverves med kurs hos produsent/importør. 

Dette kurset er utarbeidet av Norsk Pyroteknisk Bransjeråd (NPB), som er en samling importører av fyrverkeri som 

representerer ca. 95% av det norske markedet. Kurset tar for seg de elementer som inngår i kunnskapskravene som 

stilles ansvarshavende for fyrverkerisalg. 

Kurset er lagt opp slik at en først får en oversikt over de lover og forskrifter som setter rammebetingelsene for 

produktgruppen fyrverkeri. Det er ikke laget noen egen lov eller forskrift som kun omhandler fyrverkeri. Vi har derfor 

valgt å ta bort de kapitler i lov- og forskriftstekstene som gjelder andre varer enn fyrverkeri. 

Hovedvekten av informasjon finnes meget godt beskrevet i veiledningsutgaven til forskrift om erverv, handel og innførsel 

av eksplosiv vare. Forståelse av denne veiledningen er således sentral i dette kurset. 

Hovedformålet med kurset er å sikre at bruk, handel og lagring av fyrverkeri skjer under betryggende forhold. Vi ønsker 

at omfanget av branner og ulykker i tilknytning til bruk av fyrverkeri reduseres til et minimum. Og til dette kreves det at 

alle ledd i “fyrverkerikjeden” har tilstrekkelig kunnskap og respekt for dette eksplosivet. 

4 NPB kurs i fyrverkeri klasse l, ll og lll for forhandlere

Regelverket 

Lov av 14. juni 2002 Brann- og eksplosjonsvernloven (Endret 20. juni 2003) 

NPB har luket ut det som ikke har direkte betydning for handelsleddet. 

Kapittel 1. Innledende bestemmelser 

§ 1. Formål 

Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjon, mot ulykker med farlig 

stoff og farlig gods og andre akutte ulykker. 

§ 2. Saklig virkeområde 

Loven gjelder alminnelige plikter til å forebygge brann og eksplosjon samt sentral og lokal organisering og 

gjennomføring av brann- og eksplosjonsvernsarbeidet. 

Loven gjelder også ulykkes- og skadeforebyggende plikter i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport 

av farlig gods på land, samt krav til beredskap og innsats overfor akutte ulykker der brannvesenet har en innsatsplikt. 

Kongen kan fastsette forskrifter for Forsvaret som avviker fra denne loven når særlige grunner tilsier det. 

§ 3. Stedlig virkeområde 

For Svalbard, Jan Mayen og bilandene gjelder loven i det omfang og med de stedlige tilpasninger Kongen bestemmer. 

Denne loven gjelder ikke for den virksomhet som foregår i sjøområder i forbindelse med undersøkelser etter, utvinning 

og utnyttelse av naturforekomster på havbunnen eller i dens undergrunn i indre norske farvann, norsk sjøterritorium 

og den del av kontinentalsokkelen som er undergitt norsk statshøyhet. 

Kongen kan bestemme i hvilket omfang denne loven skal gjelde på norske skip og fl yttbare innretninger. 

§ 4. Defi nisjoner 

a) Med byggverk menes bygning, konstruksjoner og anlegg. 

b) Med farlig gods menes varer defi nert i de til enhver tid gjeldende rekommandasjoner fra De forente nasjoner 

om transport av farlig gods. 

c) Med farlig stoff menes i denne lov: 

• brannfarlig stoff: fast, fl ytende eller gassformig stoff, stoffblanding, samt stoff som forekommer i kombinasjoner 

av slike tilstander, som i kraft av sitt fl ammepunkt, kontakt med andre stoffer, trykk, temperatur eller andre 

kjemiske egenskaper representerer en fare for brann, 

• eksplosjonsfarlig stoff: fast, fl ytende eller gassformig stoff , stoffblanding, samt stoff som forekommer i 

kombinasjon av slike tilstander, som i kraft av sine egenskaper lett vil kunne forårsake eksplosjon ved støt, 

gnidning, eller ved kontakt med tennkilder eller andre stoffer, 

• trykksatt stoff : annet fast, fl ytende eller gassformig stoff eller stoffblanding enn brann- og eksplosjonsfarlig 

stoff, som er under trykk, og som derved kan representere en fare ved ukontrollert utslipp. 

d) Med håndtering menes enhver omgang med farlig stoff slik som tilvirkning, oppbevaring, behandling, transport, 

lasting, lossing, erverv, handel, innførsel, utførsel, overføring, bruk og tilintetgjøring 

e) Med produkt menes : 

• farlig stoff, eller ferdige varer hvor slikt stoff er en bestanddel og hvor de farlige egenskaper fortsatt er 

fremtredende, 

• innretninger, utstyr, apparater, emballasje og annet som benyttes ved håndtering av de farlige stoffene eller i 

forbindelse med transport av farlig gods, 

• innretninger, utstyr, apparater og annet som er beregnet på deteksjon, varsling eller bekjempelse av brann, 

eksplosjon eller annen skade. 

f) Med virksomhet menes ethvert offentlig og privat foretak uansett om foretaket er etablert med henblikk på 

forretningsmessig fortjeneste eller ikke. 

g) Med storulykke menes en hendelse som har en ukontrollert utvikling og som umiddelbart eller senere 

medfører alvorlig fare for mennesker, miljø eller materielle verdier. 


5

Kapittel 2. Alminnelige plikter 

§ 5. Den enkeltes plikt til å forebygge og begrense skadevirkningene ved brann, 

eksplosjon og annen ulykke 

Enhver plikter å vise alminnelig aktsomhet og opptre på en slik måte at brann, eksplosjon og annen ulykke 

forebygges. 

Enhver plikter ved brann, eksplosjon eller annen ulykke straks å underrette de som er utsatt for fare og ved behov 

varsle nødalarmeringssentral. Det samme gjelder ved overhengende fare for en slik hendelse. 

Enhver som oppholder seg nær en brann, eksplosjon eller annen ulykke plikter etter evne å gjøre det som er mulig for 

å begrense skadevirkningene. 

Enhver plikter å delta i brannvesenets rednings- og slokkearbeid når innsatsleder krever det, samt stille eiendom, 

bygninger, materiell og eventuelt personell til disposisjon for slik innsats. Det kan gjøres inngrep i den enkeltes 

materielle verdier dersom dette er nødvendig for å gjennomføre redningsinnsats eller begrense skade. Inngrep i 

privates eiendom kan likevel bare foretas dersom dette er nødvendig for å sikre liv eller verne verdier som er større 

enn det som går tapt eller står i fare for å gå tapt ved inngrepet. 

Departementet kan gi forskrifter om den enkeltes plikt til å forebygge og begrense skadevirkningene ved brann, 

eksplosjon og andre ulykker. 

§ 6. Forebyggende sikringstiltak og vedlikehold 

Eier av byggverk, område, transportmiddel, produksjonsutstyr, annen innretning eller produkt plikter å sørge for 

nødvendige sikringstiltak for å forebygge og begrense brann, eksplosjon eller annen ulykke. 

Eier og bruker av byggverk, område, transportmiddel, produksjonsutstyr, annen innretning eller produkt plikter å holde 

bygningstekniske konstruksjoner, sikkerhetsinnretninger og øvrige sikringstiltak til vern mot brann, eksplosjon eller 

annen ulykke i forsvarlig stand og påse at disse til enhver tid virker etter sin hensikt. 

Eier eller bruker skal etter en eventuell brann, eksplosjon eller annen ulykke sørge for vakthold og andre nødvendige 

sikringstiltak når leder av brannvesenet krever dette. 

Departementet kan gi forskrifter om eiers og brukers plikter til rapportering, sikringstiltak, vedlikehold og vakthold etter 

denne bestemmelsen. 

§ 8. Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid 

Virksomheter plikter å gjennomføre et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontroll) for å 

sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne loven overholdes. Tilsynsmyndigheten kan bestemme at også 

andre skal gjennomføre systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Det skal kunne dokumenteres overfor 

tilsynsmyndighetene at loven, forskrifter og enkeltvedtak blir etterlevet. 

Departementet kan gi forskrifter om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. 

Kapittel 4. Plikter i virksomhet 

§ 19. Sikkerhet i virksomhet 

Virksomheter skal sørge for at sikkerheten i forhold til brann, eksplosjon, håndtering av farlig stoff og transport av farlig 

gods på veg og jernbane blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Sikkerhetshensyn skal være integrert i alle virksomhetens 

faser, herunder planlegging, etablering, drift og avvikling. 

Virksomheter skal gjøre arbeidstakere og andre som utfører oppgaver i eller på vegne av virksomheten kjent med 

plikten i henhold til § 25 i denne loven. Virksomheten skal gi opplæring slik at alle arbeidsoppgaver kan gjennomføres 

på en sikker måte både ved normal drift og ved unormale situasjoner og driftsbetingelser. Opplæringen skal også 

omfatte rutiner og forholdsregler ved ulykker. 

Plikten til å sørge for at sikkerheten i virksomheten blir ivaretatt ligger hos ledelsen. 


§ 20. Sikkerhetsnivå i virksomhet med farlig stoff m.m. 

Virksomheter har plikt til å sørge for at enhver håndtering av farlig stoff og farlig gods skjer på en slik måte at 

mennesker, miljø og omgivelser er tilfredsstillende sikret. Risikoen skal være redusert til et nivå som med rimelighet 

kan oppnås. 

Sikkerhetsnivået etter første ledd skal etableres gjennom tekniske og organisatoriske tiltak i virksomheten, 

eventuelt i kombinasjon med arealmessige begrensinger i området rundt denne, og dokumenteres overfor sentral 

tilsynsmyndighet. 

Arealmessige begrensninger fastsettes etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Uttalelse fra sentral 

tilsynsmyndighet skal innhentes før arealmessige begrensinger fastsettes. 

Kostnader forbundet med etablering av arealmessige begrensinger, herunder eventuelle kostnader ved 

ekspropriasjon, bæres av virksomheten. 

Departementet kan fastsette forskrifter om nivåer og kriterier for akseptabel risiko. 

§ 21. Beredskapsplikt 

Virksomheter som: 

a) håndterer farlig stoff, 

b) utgjør en særskilt brann- eller eksplosjonsrisiko, eller 

c) transporterer farlig gods på veg eller jernbane 

og som omfattes av særskilte kriterier fastsatt i forskrift, skal etablere en tilstrekkelig egenberedskap med tilhørende 

varslings- og innsatsplaner. 

Utgjør virksomheten en risiko for en storulykke, kan sentral tilsynsmyndighet bestemme at beredskapen etter første 

ledd også skal omfatte områdene nær virksomheten. 

Beredskapen og innsatsplanene skal være tilpasset risikoen, være samordnet med den offentlige beredskapen og bli 

oppdatert ved behov. 

Departementet kan gi forskrifter om krav til egenberedskap, herunder bestemmelser om opplæring og øving av 

personell. 

§ 22. Plikt til rapportering og oppfølging 

Virksomheter som nevnt i § 21 første ledd bokstav a og c skal etablere et system for registrering av ulykker og 

hendelser som kunne ha ført til en ulykke. Slike ulykker og hendelser skal rapporteres til sentral tilsynsmyndighet. 

Rapporten skal inneholde en analyse av årsaken til hendelsen og opplyse om hvilke tiltak virksomheten vil iverksette 

for å forhindre slike hendelser i fremtiden. 

Departementet kan gi forskrifter om krav til registrering og rapportering etter denne bestemmelsen, herunder 

prosedyrer for rapportering og krav til rapportens innhold. 

§ 25. Arbeidstakeres plikt til å fremme sikkerheten 

Arbeidstakere skal utføre sine arbeidsoppgaver i samsvar med gjeldende sikkerhetsbestemmelser i lover, forskrifter 

og interne prosedyrer for å forebygge branner, eksplosjoner og andre ulykker, og aktivt medvirke til å fremme 

sikkerheten i virksomheten. 

Departementet kan fastsette forskrifter om arbeidstakeres plikter etter denne bestemmelsen. 


7

Kapittel 5. Krav til produkter 

§ 26. Formålstjenlige og betryggende produkter 

Produkter som benyttes ved håndtering av farlig stoff og farlig gods skal være utført slik at de er formålstjenlige 

og sikre. De skal til enhver tid være i slik stand at det ikke oppstår fare for brann, eksplosjon eller annen ulykke. 

Montering skal være utført fagmessig og betryggende. 

Produkter som benyttes ved deteksjon, varsling eller bekjempelse av brann, eksplosjon eller annen ulykke skal være 

formålstjenlige og betryggende utført og montert, og til enhver tid være i slik stand at de virker som forutsatt. 

Departementet kan gi forskrifter om krav til produkter og krav til den som produserer, leverer, importerer eller 

markedsfører produkter, herunder krav om kvalitet og godkjenning av de stoffer som omfattes av loven, forbud mot 

eller påbud om bruk av produkter. 

§ 27. Forskrifter om krav til merking m.m. 

Departementet kan gi forskrifter om krav til advarselsmerking og annen merking av produkter og farlig gods, samt 

om krav til sikkerhetsdatablad og stoffregister. 

Kapittel 6. Gebyr, kompensasjon og erstatning m.m. 

§ 28. Gebyr m.m. 

Departementet kan gi forskrifter om avgifter og gebyr til dekning av utgiftene forbundet med gjennomføringen av 

tilsynsmyndighetenes oppgaver etter denne loven. 

Kommunestyret selv kan fastsette lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Om 

renteplikt ved for sen betaling av gebyr fastsatt i medhold av forskrift etter første punktum, gjelder lov 6. juni 1975 nr. 

29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 tilsvarende. 

Krav på avgift eller gebyr etter paragrafen her er tvangsgrunnlag for utlegg, og kan innkreves av skatteoppkreveren 

etter reglene for innkreving av skatt. 

Kapittel 7. Tilsyn, håndheving og sanksjoner m.m. 

§ 31. Sentral tilsynsmyndighet 

Kongen kan bestemme hvem som på sentralt nivå skal føre tilsyn med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av 

denne loven blir overholdt. 

Tilsynsmyndigheten kan etter anmodning fra kommunen bistå kommunen ved gjennomføringen av pliktig tilsyn 

etter § 32. 

Tilsynsmyndigheten kan la andre offentlige eller private sakkyndige føre tilsyn på sine vegne. 

Kongen kan bestemme at én tilsynsmyndighet skal koordinere de offentlige tilsynsaktivitetene vedrørende helse, 

miljø og sikkerhet ved store industriutbyggingsprosjekter og ved eksisterende anlegg som omfattes av denne loven. 

§ 32. Lokal tilsynsmyndighet 

Kommunen skal føre tilsyn på de områder som går frem av denne loven eller av forskrifter gitt i medhold av denne. 


§ 33. Tilsynsmyndighetens rett til å kreve opplysninger 

Enhver som er underlagt tilsyn etter denne loven skal når tilsynsmyndigheten krever det og uten hinder av 

taushetsplikten legge frem de opplysninger som anses nødvendige for utøvelsen av tilsynet. Tilsynsmyndigheten kan 

bestemme i hvilken form opplysningene skal gis. 

Opplysninger som nevnt i første ledd kan også kreves fra andre offentlige tilsynsmyndigheter uten hinder av 

den taushetsplikt som ellers gjelder. Opplysningsplikten gjelder bare de opplysninger som er nødvendige for at 

tilsynsmyndigheten skal kunne utføre sine oppgaver etter loven. 

§ 34. Tilsynsmyndighetens rett til adgang m.m. 

Tilsynsmyndigheten skal til enhver tid ha uhindret adgang til ethvert sted og til enhver innretning og kjøretøy 

tilsynsmyndigheten fi nner nødvendig for å føre tilsyn etter denne loven. Om nødvendig kan det kreves bistand fra 

politiet for å sikre slik adgang. Politi og kontrollpersonell fra vegkontorene kan stanse kjøretøy i forbindelse med 

kontroll av transport av farlig gods. 

Tilsynspersonellet skal legitimere seg i samsvar med forvaltningsloven § 15 og om mulig sette seg i kontakt med 

representant for eier eller bruker av tilsynsobjektet, og med representant for arbeidsgiver og hovedverneombud ved 

tilsyn i virksomhet. 

Eier, bruker, arbeidsgiver eller representant for disse har rett til, og kan pålegges, å være til stede under kontrollen. 

Tilsynspersonellet kan bestemme at retten ikke skal gjelde ved intervju av arbeidstaker eller dersom slik 

tilstedeværelse ikke kan gjennomføres uten vesentlig ulempe eller uten at formålet med kontrollen settes i fare. 

§ 36. Tilsynsmyndighetens plikt til å avgi rapport etter tilsyn 

Tilsynsmyndigheten skal gi skriftlig rapport til den som er ansvarlig for tilsynsobjektet om resultatet av kontrollen 

med mindre tungtveiende hensyn tilsier noe annet. Etter tilsyn i virksomhet hvor det er krav om verneombud skal 

hovedverneombud ha kopi av rapporten. 

§ 37. Pålegg og forbud mot bruk 

Tilsynsmyndigheten gir de pålegg og treffer ellers de enkeltvedtak som er nødvendige for gjennomføringen av 

bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven. Det skal settes en frist for når pålegget skal være utført. 

Dersom pålegg ikke oppfylles innen fristen, kan tilsynsmyndigheten helt eller delvis stanse virksomheten eller helt eller 

delvis forby bruken av vedkommende byggverk, område, produkt mv. 

Ved overhengende fare kan tilsynsmyndigheten stanse virksomheten eller forby bruken av vedkommende byggverk, 

område, produkt mv. selv om pålegg ikke er gitt. 

Om nødvendig kan tilsynsmyndigheten kreve bistand fra politiet for å sikre gjennomføring av vedtak etter annet og 

tredje ledd. 

§ 38. Tilbakekall av produkt m.m. 

Dersom et produkt kan medføre en uakseptabel risiko for brann, eksplosjon eller annen ulykke eller for øvrig 

ikke tilfredsstiller kravene i § 26, kan tilsynsmyndigheten fatte vedtak om å tilbakekalle produktet fra brukere eller 

distributører. Den kan også stanse innførsel, produksjon, salg og markedsføring. Tilsynsmyndigheten kan selv 

iverksette slike tiltak og kreve kostnadene dekket av den som har fått pålegg om slike tiltak. 

§ 39. Tvangsmulkt 

I pålegg etter denne loven kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter utløpet 

av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som en 

engangsmulkt. Sentral tilsynsmyndighet kan frafalle påløpt tvangsmulkt. 

Tvangsmulkt ilagt av kommunen tilfaller kommunen. 


9

§ 40. Tvangsgjennomføring 

Tilsynsmyndigheten kan utferdige forelegg mot den som unnlater å etterkomme pålegg eller forbud som er gitt med 

hjemmel i denne lov. Med forelegg menes her et nytt pålegg om at det tidligere pålegget eller forbudet skal etterleves 

innen en frist som fastsettes i forelegget. Forelegget skal gi opplysninger om bestemmelsene i annet ledd og skal, 

så langt mulig, forkynnes for den det er rettet mot. 

Den forelegget er rettet mot, kan reise søksmål mot det offentlige for å få forelegget prøvet. Blir søksmål ikke reist 

innen 30 dager fra forkynnelsen, har forelegget samme virkning som en rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etter 

reglene for dommer. 

Forelegget kan ikke påklages. 

Blir pålegget i rettskraftig dom eller dermed likestilt forelegg ikke etterkommet, kan vedkommende tilsynsmyndighet 

selv besørge eller få besørget at pålegget utføres for regning av den som dommen eller forelegget er rettet mot, uten 

at det er nødvendig med kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14. 

Ved overhengende fare kan pålegget fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14 uten at dom eller 

forelegg kreves. 

§ 41. Klage 

Departementet er klageinstans for vedtak truffet av eller på vegne av sentral tilsynsmyndighet eller av andre offentlige 

organer i medhold av § 31. 

Sentral tilsynsmyndighet er klageinstans for vedtak truffet av kommunestyret eller fylkesmannen. For andre vedtak 

truffet av kommunen gjelder forvaltningslovens § 28 annet ledd. 

§ 42. Straff 

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven, sentrale eller lokale forskrifter eller enkeltvedtak fastsatt i 

medhold av denne loven, eller som medvirker til dette, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder. 

Den som legger hindringer i veien for undersøkelser som offentlig myndighet iverksetter etter denne loven, eller 

unnlater å yte pliktig bistand eller gi opplysninger som kreves for utførelsen av tilsynet etter denne loven, straffes 

med bøter såfremt forholdet ikke rammes av et strengere straffebud. 

Kapittel 8. Avsluttende bestemmelser 

§ 43. Utfyllende forskrifter 

Departementet kan fastsette forskrifter om: 

a) ledelsens plikter i virksomhet, herunder tekniske og organisatoriske tiltak, samt dokumentasjon 

av slike 

b) krav til håndtering av farlig stoff, herunder krav til innretninger, apparater og lignende, meldeplikt, 

kriterier for tillatelser og godkjenninger, krav til opplæring og krav om sertifi kater 

c) virksomheter som utgjør risiko for storulykke 

d) transport av farlig gods på land, herunder bestemmelser om lasting, lossing, meldeplikt, kontroll på 

veg, jernbane og i virksomhet, sikkerhetsrådgiver i virksomhet samt om utstyr og hvilke instanser som 

kan godkjenne og kontrollere slikt utstyr, og om krav til opplæring og opplæringsordninger. 


Forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff med 

veiledning (Endret 23. juni 2006) 


Fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet 26. juni 2002 med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om 

vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og 

eksplosjonsvernloven) § 5, § 6, § 20, § 22, § 25, § 26, § 27, § 28 og § 43 bokstav a og b, jf. delegeringsvedtak av 

26. juni 2002 nr. 728 og delegeringsvedtak av 1. september 2003 nr. 1161. Jf. EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1a 

(direktiv 92/51/EØF) og vedlegg II kap. XXIX nr. 1 (direktiv 93/15/EØF, direktiv 2004/57 EF, KOM 2004/388 EF). 

Endret 6 nov 2003 nr. 1317, 23 feb 2004 nr. 454, 15 des 2005 nr. 1488. 

Kapittel 1 Innledende bestemmelser 

§ 1-1 Formål 

Formålet med forskriften er å sikre at enhver håndtering av eksplosjonsfarlig stoff skjer på en slik måte at risikoen for 

brann, eksplosjon, uhell og ulykker er redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås. 

§ 1-3 Defi nisjoner 

I forskriften skal følgende uttrykk forstås slik: 

Akseptkriterier: 

Kriterier basert på forskrifter, standarder, erfaringer og/eller teoretisk kunnskap som legges til grunn for beslutninger 

om akseptabel risiko. Akseptkriterier kan uttrykkes med ord eller være tallfestet. 

Eksplosjonsfarlig stoff: 

Fast, fl ytende eller gassformig stoff, stoffblanding samt stoff som forekommer i kombinasjon av slike tilstander, som i 

kraft av sine egenskaper lett vil kunne forårsake eksplosjon ved støt, gnidning, eller ved kontakt med tennkilder eller 

andre stoffer. 

Eksplosiv vare: 

Eksplosjonsfarlig stoff som helt eller delvis består av eller inneholder slikt emne at varen kan eksplodere eller 

forbrenne på eksplosjonsartet måte, inndelt i følgende hovedslag: 

a) sprengstoff, slik som nitroglyserin, nitriocellulose, trinitrotoluen, hexogen, dynamitt og nitratsprengstoff, 

b) krutt, slik som røksvakt krutt og svartkrutt, 

c) tennmidler av enhver art som brukes i samband med andre eksplosiver unntatt tennmidler som faller inn 

under hovedslaget ammunisjon, 

d) ammunisjon, slik som patroner bestående av prosjektil, hylse, drivladning og tennmiddel, hylser av enhver 

art forsynt med ladning eller tennmiddel, prosjektiler forsynt med ladning, sporlys eller tennmiddel, 

håndgranater, bomber, raketter og miner samt lys-, brann- og røkbokser, 

e) pyroteknisk vare, slik som fyrverkeri, pyroteknisk leketøy, fyrstikker og lys-, røk og brannsatser eller andre 

pyrotekniske satser. Forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff med veiledning 


11

Faregruppe: 

Eksplosiver klassifi sert etter farlighetsgrad i henhold til FNs rekommandasjoner om transport av farlig gods i følgende 

faregrupper: 

1.1 Stoffer og gjenstander som innebærer fare for masseeksplosjon (en masseeksplosjon er en 

eksplosjon som nærmest momentant omfatter nesten hele beholdningen) 

1.2 Stoffer og gjenstander uten masseeksplosjonsrisiko, men med fare for utkast. 

1.3 Stoffer og gjenstander uten masseeksplosjonsrisiko, men som innebærer brannrisiko samt en mindre 

sprengningsfare og/eller en mindre fare for utkast og som 

a) i tilfelle brann kan gi betydelig strålevarme; eller 

b) når brannen skjer etappevis, gir mindre eksplosjoner og/eller utkast. 

1.4 Stoffer og gjenstander som bare innebærer ubetydelig fare dersom de blir utsatt for tenning eller 

initiering. Virkningen er vesentlig begrenset til kolliet, og det ventes ikke utkast av nevneverdig 

størrelse eller i nevneverdig avstand. En utvendig brann må ikke kunne føre til at nesten hele 

innholdet i kolliet eksploderer nærmest momentant. 

1.5 Meget ufølsomme stoffer, som kan forårsake massedetonasjon, men som er så ufølsomme at det er 

meget liten sannsynlighet for tenning eller overgang fra brann til eksplosjon under normale forhold. 

1.6 Ekstremt ufølsomme gjenstander uten fare for massedetonasjon. Gjenstandene inneholder kun 

meget ufølsomme eksplosivstoffer og viser en neglisjerbar sannsynlighet for utilsiktet tenning eller 

detonasjonsoverføring. 

Forenelige eksplosive varer: 

Eksplosive varer som i henhold til FNs rekommandasjoner om transport av farlig gods, kan transporteres eller 

oppbevares sammen uten at risikoen for ulykker øker. 

Foretak på eksplosivområdet: 

Enhver fysisk eller juridisk person som har bevilling/lisens eller tillatelse til å fremstille, oppbevare, bruke, overføre 

eller handle med eksplosive varer. 

Forsager: 

Eksplosiv vare som ikke er omsatt ved avfyring. 

Fyrverkeri: 

Inndeles i følgende klasser etter risikonivå: 

a) Klasse I a: Kruttlapper, knall Bon-Bon etc. 

b) Klasse I b: Bordbomber, Party-Poppers, stjerneskudd etc. 

c) Klasse II: Markfyrverkeri samt mindre romerske lys, soler og annet fyrverkeri med begrenset 

fareområde. 

d) Klasse III: Raketter, luftbomber, ildbeger og større romerske lys og bombebatterier etc. 

e) Klasse IV: Profesjonelt Display-fyrverkeri. 

Godkjent bruker: 

Innehaver av sprengningssertifi kat klasse A, B eller C eller innehaver av særskilt godkjenning gitt av sentral 

tilsynsmyndighet knyttet til konkrete oppdrag (særlig sprengningskyndig). 

Harmonisert standard: 

En europeisk standard som er vedtatt av CEN, CENELEC eller ETSI i overensstemmelse med et mandat fra EUkommisjonen 

og EFTA og som er offentliggjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende. 


Kjøpesenter: 

Flere butikker under samme tak med felles rømningsveier eller annet innendørs fellesareal. 

Konsekvens: 

Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av 

skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. 

Markedsføring: 

Enhver første levering av eksplosive varer som omfattes av denne forskrift mot betaling eller vederlagsfritt, med sikte 

på distribusjon og/eller bruk. 

NEI: 

Netto eksplosivinnhold. 

Oppbevaring: 

Oppbevaring av permanent karakter eller i et nærmere fastsatt tidsrom på samme sted. 

Overføring: 

Enhver fysisk fl ytting av eksplosive varer innenfor EØS-området unntatt fl ytting innenfor ett og samme anlegg. 

Overføringstillatelse: 

Den beslutning som treffes med hensyn til den planlagte overføring av eksplosive varer innenfor EØS-området. 

Risiko: 

Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen 

uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av de uønskede hendelsene. 

Risikoanalyse: 

Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av 

uønskede hendelser, og årsaker til og konsekvenser av disse. 

Salveplan: 

Skriftlig plan som beskriver boring, lading, tenning og dekking av den enkelte salve for å vareta sikkerheten i samsvar 

med sprengningsplanen. 

Sprengningsplan: 

Skriftlig plan for hvordan sikkerheten skal ivaretas i forbindelse med sprengning på et bestemt område. 

Særlig sprengningskyndig: 

Innehaver av særskilt godkjenning gitt av sentral tilsynsmyndighet knyttet til konkrete oppdrag. 

Teknisk kontrollorgan: 

Organ som har til oppgave å gjennomføre samsvarsvurdering og -attestering i henhold til EØS-avtalen. 

Tilvirking: 

Enhver framgangsmåte hvorved eksplosiv vare blir framstilt eller bearbeidet. Som tilvirking regnes ikke klargjøring av 

ammunisjon, montering av tennmidler eller liknende handling som etter anerkjent praksis i alminnelighet blir foretatt i 

samband med bruken av varen. 

Transport: 

Enhver fl ytting av eksplosjonsfarlig stoff fra et sted til et annet når stedene ikke ligger på samme eiendom eller på 

eiendommer som grenser til hverandre. Flytting av eksplosjonsfarlig stoff på ferdselsåre som er åpen for alminnelig 

ferdsel regnes alltid som transport. 


13

Kapittel 2 Alminnelige bestemmelser 

§ 2-1 Plikt til å forebygge fare for brann eller eksplosjon m.v. 

Enhver som har befatning med eksplosjonsfarlige stoffer skal vise aktsomhet og foreta det som er nødvendig for at 

fare for brann eller eksplosjon forebygges og for å hindre at stoffet kommer på avveie eller i urette hender. 

Den som innehar tillatelse til håndtering av eksplosiv vare skal sørge for at håndteringen til enhver tid foregår på en 

sikkerhetsmessig og forsvarlig måte. 

Ved tilvirkning, oppbevaring av større mengder og handel med eksplosiv vare skal det utpekes en kompetent person 

og ved behov stedfortredere som skal påse at håndteringen foregår teknisk riktig og på lovlig måte. Utpekt person kan 

være innehaver av tillatelsen, eller i virksomhet leder eller en annen ansatt. Utpeking fritar ikke innehaver av tillatelsen 

fra plikten i annet ledd. 

Utpekt person skal ha god vandel og kunne fremlegge politiattest som ikke skal være eldre enn tre måneder. 

Utpekt person må ved behov raskt kunne innfi nne seg der håndteringen av eksplosiv vare foregår. 

Kravene til utpekt person gjelder tilsvarende for dennes stedfortreder. 

§ 2-2 Forbud mot røyking og bruk av åpen ild 

Røyking og bruk av åpen ild eller andre tennkilder er forbudt innenfor anlegg, på område eller i rom hvor 

eksplosjonsfarlige stoffer forekommer under slike forhold at det er fare for brann eller eksplosjon. 

Oppslag om dette skal fi nnes på passende steder. 

§ 2-3 Overlatelse av eksplosiv vare 

Det er ikke tillatt å overlate eksplosiv vare til noen som ikke har adgang til å inneha varen. 

Den som lovlig innehar eksplosiv vare kan uten hinder av første ledd overlate slik vare til andre til bruk på hans 

vegne i samsvar med bestemmelser om bruk i kapittel 10 eller etter arbeidsmiljølovgivningen. 

Innehar noen under 18 år sprengstoff, krutt eller tennmidler, kan tilsynsmyndighetene ta varen i forvaring. Det samme 

gjelder når noen under 16 år innehar pyroteknisk vare klasse Ib. Varen utleveres etter anmodning fra eieren, eller hvis 

dette er barnet selv, fra dets foreldre eller den som har omsorgen for det. Er varen ikke forlangt utlevert innen 

3 måneder, kan tilsynsmyndighetene bestemme at den skal selges eller tilintetgjøres for eierens regning. 

§ 2-4 Kvalifi kasjonskrav 

Enhver som håndterer eksplosiv vare skal være skikket, ha tilstrekkelige kvalifi kasjoner og blant annet ha opplæring 

om gjeldende sikkerhetsinstrukser for å imøtekomme kravet til sikker håndtering. 

Person som håndterer eksplosiv vare må være over 18 år. Personer over 16 år kan allikevel håndtere fyrverkeri 

klasse Ib. 

§ 2-5 Dokumentasjon 

Enhver som håndterer eksplosiv vare, skal til enhver tid kunne dokumentere at krav i lov og forskrifter og vilkår 

fastsatt av tilsynsmyndigheten er tilfredsstilt. 

§ 2-6 Godkjenning 

Det er ikke tillatt å eie eller inneha eksplosiv vare som ikke er godkjent av sentral tilsynsmyndighet, eller av den 

sentral tilsynsmyndighet bestemmer. 

Maskin, apparat, beholder eller annen innretning som er bestemt for håndtering av eksplosiv vare, skal være godkjent 

av sentral tilsynsmyndighet før innretningen markedsføres eller brukes. 


Eksplosiv vare og maskiner m.m som nevnt i første og andre ledd underlagt godkjenningsplikt og som er produsert og 

kontrollert i overensstemmelse med regelverk som Norge gjennom internasjonal avtale er forpliktet til å følge, anses 

godkjent i henhold til forskriften. 

§ 2-7 Krav til merking og bruksanvisning 

Ytteremballasjen på eksplosiv vare skal være tydelig merket med varens riktige tekniske betegnelse og handelsnavn, 

samt varselmerke og identifi kasjonsnummer. Varens faregruppe, forenlighetsgruppe og eventuelle transportklasse 

skal også stå på varselmerket. 

Nettovekt eksplosiv vare og bruttovekt inklusiv emballasje skal angis på ytteremballasjen. 

Merking om fare og varseltekst skal stå samlet og skal skille seg klart ut fra annen merking eller tekst på 

ytteremballasjen. 

Merking som nevnt i første og annet ledd skal også påføres inneremballasjen dersom dette er nødvendig for å 

forebygge fare. 

Bruksanvisning skal følge varen. 

§ 2-8 Krav til emballasje 

Emballasjen til eksplosiv vare skal være av slik styrke at den bevarer innholdet og er i stand til å motstå de 

påkjenninger som kan tenkes å oppstå under normal håndtering. 

Materialer og utførelse skal velges slik at enhver innvendig overfl ate som den eksplosive varen kan komme i berøring 

med, ikke kan påvirke varen på en slik måte at det oppstår fare for brann eller eksplosjon. 

Pakkingen skal være slik at innholdet ikke kan bevege seg på en slik måte at det oppstår fare for brann eller 

eksplosjon. 

§ 2-9 Bruk av pyrotekniske artikler og gjenstander 

Pyrotekniske artikler og gjenstander skal brukes til det formål de er bestemt for og i samsvar med den bruksanvisning 

som skal følge varen. 

Plass for avfyring av fyrverkeri skal velges slik at det ikke oppstår skade på personer eller omgivelser, og slik at 

nedfallende hylser, stenger e.l. fra luftfyrverkeri ikke kan volde skade. 

Oppsetting av raketter, avbrenning av større mengder fyrverkeri, illuminasjon med fakler o.l. må ikke fi nne sted i 

tettbebyggelse eller nær tørr skog eller andre brannfarlige omgivelser uten tillatelse fra leder av brannvesenet. 

Ikke avfyrt fyrverkeri skal beskyttes mot utilsiktet antenning. 

Nødvendig slokningsutstyr skal holdes i beredskap. 

§ 2-10 Søknad - krav om dokumentasjon 

Den som søker om godkjenning eller tillatelse i henhold til forskriften skal gi tilsynsmyndigheten de opplysninger samt 

fremlegge den dokumentasjon og risikoanalyser, som er nødvendig for å vurdere om godkjenning eller tillatelse skal 

gis. 


15

Kapittel 5 Innførsel 

§ 5-1 Innførselstillatelse 

Den som vil innføre eksplosiv vare må ha tillatelse fra sentral tilsynsmyndighet. Skal innførsel skje fra et land i 

EØS-området, faller tillatelse til innførsel sammen med tillatelse til overføring, jf. § 4-2. 

Fyrverkeri i klasse I og sikkerhetsfyrstikker kan allikevel innføres uten tillatelse. 

Innførsel av ammunisjon til teknisk bruk og signalapparater innføres etter reglene i dette kapittelet. 

Innførsel av annen ammunisjon skjer etter reglene i lov av 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v. 

§ 5-2 Hvem kan innføre 

Tillatelse til innførsel kan gis til: 

a. foretak på eksplosivområdet, 

b. den som har tillatelse til å tilvirke eksplosive varer, når det gjelder råvarer som i seg selv regnes som 

eksplosiv vare og som skal brukes til egen produksjon, 

c. den som kan erverve eksplosiv vare dersom det gjelder innførsel til eget bruk. 

§ 5-3 Kvalifi kasjonskrav 

Søker, eller person særskilt utpekt av søker, skal tilfredstille følgende krav: 

a. være minst 20 år, 

b. kunne dokumentere inngående kjennskap til de varer som ønskes innført, 

c. kunne vurdere varens kvalitet og dens sikkerhetsmessige standard, gi generell produkt- og 

bruksinformasjon samt kunne veilede brukeren når varen skal benyttes under vanskelige forhold eller 

i tilfelle av uforutsette problemer under bruken. 

§ 5-4 Krav til kvalitetskontroll m.v. 

Den som innfører eksplosive varer skal gjennomføre mottakskontroll av de innførte varene. 

For ammunisjon, pyroteknisk vare og tennere skal det i tillegg foretas en stikkprøvetesting av alle innførte 

partier. Testing av pyroteknisk vare må gjennomføres på egnet område etter avtale med de lokale politi- og 

brannvernmyndigheter. 

§ 5-5 Retur av varer 

Importør har plikt til å ta tilbake feilvarer og til å gjennomføre revisjon/tilintetgjøring av disse. Importøren må ha 

adgang til egnet område for slik tilintetgjøring. 

Importøren skal opprette et system for mottak og tilintetgjøring av produkter med begrenset levetid 


Kapittel 7 Oppbevaring 

§ 7-1 Tillatelse til oppbevaring 

Den som vil oppbevare eksplosiv vare må ha tillatelse. 

Kommunen gir tillatelse til oppbevaring av eksplosiver opp til og med 250 kg. Sentral tilsynsmyndighet gir tillatelse 

til oppbevaring av mengder over 250 kg eksplosiver. 

Alle tillatelser til oppbevaring i undergrunnsanlegg gis av sentral tilsynsmyndighet. 

Alle tillatelser basert på risikoanalyse gis av sentral tilsynsmyndighet. 

Uten særskilt tillatelse kan følgende mengder (nettovekt eksplosiv vare) allikevel oppbevares: 

a. Inntil 5 kg røksvakt krutt som nevnt i § 1-3 under defi nisjonen av eksplosiv vare bokstav b, 

b. Inntil 5 kg eksplosiv vare oppladet som ammunisjon av enhver art som nevnt i § 1-3 under defi nisjonen 

av eksplosiv vare bokstav d, 

c. Inntil 10 kg pyroteknisk vare som nevnt i § 1-3 under defi nisjonen av eksplosiv vare bokstav e. 

Unntatt fra kravet om tillatelse etter dette kapittelet er ammunisjon som den som har tillatelse til å inneha skytevåpen 

etter lov av 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v. selv lader opp til våpenet, og ammunisjon som 

erverves eller overlates etter reglene i våpenlovgivingen. 

Kommunen kan, selv om varene tillates oppbevart uten tillatelse, fastsette nærmere vilkår for oppbevaringen eller 

fastsette begrensinger i eller forbud mot oppbevaring, dersom varene etter forholdene på stedet fi nnes å medføre 

særlig fare for brann eller eksplosjon. 

Veiledning: 

Oppbevaring i container 

For lagring av inntil 250 kg NEI publikumstilgjengelig fyrverkeri i klasse 1.4G og 1.3G i perioden 1. desember til 

31. januar kan godkjent container plasseres nær bygning, dvs minimum 1 meter fra vegg med brannklasse EI 60 

eller bedre. Det må ikke være vinduer nærmere containeren enn 4 meter. Kjøretøyer eller brannfarlig vare må ikke 

plasseres nærmere container enn 10 meter. Minste avstand til boligenheter skal være 25 meter. 

Som godkjent container regnes stålcontainer som tilfredstiller kravene i NS/ISO 1496, innvendig beslått med fi ner 

plater med minimum tykkelse 12 millimeter. Dørk skal være av minimum 28 millimeter fi nerplate. Utvendig i dør skal 

det være montert standard NOR-kopling for anslutning av brannvannsslange. Anordningen må være slik utført at det 

ikke er direkte åpning inn i containeren. Dørene skal være sikret med to bommer med egne låser som er beskyttet. 

Lukkemekanisme på dørene skal kunne opereres med kraftarm med tilstrekkelig lengde for å lette lukkingen. 

Containeren skal være utstyrt med ventilasjonsåpninger som på utsiden skal være beskyttet med kappe av stål eller 

lignende. For lagring utover angitte periode gjelder kravene i forskriftens kapittel 7. 


17

Kapittel 8 Erverv 

§ 8-1 Ervervstillatelse - samt unntak 

Den som vil erverve eksplosiv vare må ha tillatelse. Tillatelse kan bare gis til den som har behov for 

eksplosiv vare og som ellers anses skikket. 

Dersom ikke annet fremgår av tillatelsen, kan erverv bare skje fra den som har tillatelse til å drive handel 

etter § 9-1. 

Følgende eksplosiv vare kan allikevel erverves uten tillatelse: 

a. Fyrverkeri klasse I, II og III. 

b. Pyroteknisk vare til teknisk bruk. 

c. Ammunisjon til boltepistol og andre apparater til teknisk bruk, 

d. Eksplosiv vare, hvor det ved godkjenningen er bestemt at tillatelse til erverv ikke kreves. 

e. Ammunisjon som erverves eller overlates etter bestemmelsene i lov av 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen 

og ammunisjon m.v. 

f. Eksplosiv vare som tilvirker med tillatelse etter § 6-1 erverver for tilvirkning eller vare som han har 

tillatelse til å tilvirke 

g. Eksplosiv vare som handlende med tillatelse etter § 9-1 erverver for videresalg. 

§ 8-3 Spesiell ervervstillatelse 

Spesiell tillatelse til erverv av eksplosiv vare, med unntak av fyrverkeri klasse IV, gis av politiet eller lensmannen i det 

distrikt hvor varen skal benyttes. Tillatelse gis for en bestemt mengde, og med varighet på inntil 6 måneder. Tillatt 

mengde kan fordeles på fl ere uttak. 

Tillatelse til erverv av fyrverkeri klasse IV gis av leder av brannvesenet i den kommune hvor varen skal benyttes. 

Tillatelsen er begrenset til ett enkelt uttak. 

§ 8-4 Hvem kan erverve 

Den som vil erverve eksplosiv vare må være over 18 år. 

Unntatt fra kravet i første ledd er fyrverkeri klasse Ia som kan erverves fritt, og fyrverkeri klasse Ib som kan erverves 

av person over 16 år. 

Den som vil erverve fyrverkeri klasse IV må kunne dokumentere relevant erfaring og kunnskap i bruk av slik vare. 


Kapittel 9 Handel 

§ 9-1 Krav om tillatelse - samt unntak 

Den som vil drive handel med eksplosiv vare må ha tillatelse. Tillatelsen til handel kan bare gis til den som 

anses skikket og skal bare gjelde handel fra et bestemt forretningssted. Tillatelsen kan ellers begrenses slik 

vedkommende myndighet bestemmer. 

Tillatelse til handel skal ikke gis hvis virksomheten antas å ville føre til vesentlige ulemper for 

opprettholdelsen av den alminnelige orden og sikkerhet. 

Uten tillatelse kan det allikevel drives handel med: 

a. Fyrverkeri klasse I. 

b. Ammunisjon til boltepistol og andre apparater til teknisk bruk. 

c. Eksplosiv vare, hvor det ved godkjenningen av varen er bestemt at tillatelse til handel ikke kreves. 

d. De varer som tilvirkningstillatelsen omfatter. Slik handel kan bare drives av tilvirker fra 

tilvirkningssted eller fra tillatt oppbevaringssted. For tilvirkning av sprengstoff eller krutt gjelder 

unntaket også tennmidler. 

Handel med ammunisjon følger bestemmelsene i lov av 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v. 

kap. IV. 

§ 9-2 Hvem gir tillatelse til handel 

Tillatelse til handel med sprengstoff, krutt og tennmidler gis av politiet i det distrikt hvor virksomheten drives. 

Tillatelse til handel med pyroteknisk vare gis av kommunen hvor virksomheten drives. Kommunestyret selv 

kan fastsette lokal forskrift om gebyr for dekning av faktiske utgifter forbundet med behandling av søknader 

om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn. 

Søknad om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II og III må være kommunen i hende innen 1. mai. 

§ 9-3 Hvem kan få tillatelse til handel 

Den som vil ha tillatelse til handel med pyroteknisk vare klasse II og III må drive handelsvirksomhet med fast 

utsalgssted, og kunne fremlegge fi rmaattest fra Foretaksregisteret. 

Tillatelse til handel med fyrverkeri klasse IV kan kun gis til importør eller norsk produsent for direkte 

videresalg til kvalifi sert bruker. 

§ 9-4 Handel med fyrverkeri klasse II og III 

Videresalg av fyrverkeri klasse II og III kan kun skje til den som har tillatelse til å drive handel med slik vare. 

Salg og utlevering av fyrverkeri klasse II og III direkte til forbruker kan bare skje i tidsrommet 27. til 31. 

desember, fra egnet handelslokale eller salgssted over disk og av betjening. Utlevering og oppbevaring av 

fyrverkeri tillates ikke inne i kjøpesenter eller nærmere enn 25 meter fra bensinstasjoner. Kommunen kan 

gjøre unntak fra forbudet om utlevering og oppbevaring av fyrverkeri fra mindre kjøpesenter. 

Særskilt utpekt person, jf. § 2-1, eller dennes stedfortreder må være fysisk til stede i handelslokalet eller på 

salgsstedet i den tiden salget foregår. 

Etter søknad fra kjøper kan kommunen ut fra en brannteknisk vurdering av bl.a. aktuelt brukssted og årstid, 

gi særskilt tillatelse til kjøp av fyrverkeri klasse II og III i et enkelt tilfelle og i et annet tidsrom. 


19

§ 9-5 Krav til handelslokale 

Lokale hvor det foregår direkte handel med eksplosiv vare må minst tilfredsstille de til enhver tid gjeldende 

tekniske krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Det skal ikke være boenheter i samme bygg 

som lokale hvor det foregår utlevering og oppbevaring av eksplosiv vare. 

I handelslokalet eller ved salgsstedet skal det være oppslag om forbud mot røyking og all bruk av åpen ild. 

Handelslokalet for utlevering av pyroteknisk vare skal ha forskriftsmessige rømningsveier direkte ut til det fri. 

Det må være et særskilt rom i tilknytning til handelslokalet egnet for oppbevaring av pyroteknisk vare eller 

mulighet for plassering av særskilt godkjent container på utsiden av handelslokalet. 

I handelslokalet kan det i åpningstiden tillates oppbevart enten: 

10 kg NEI pyroteknisk vare og 25 kg NEI i rom i tilknytning til handelslokalet eller 

100 kg NEI pyroteknisk vare og 100 kg NEI i rom i tilknytning til handelslokalet. Mengden pyrotekniske vare i 

handelslokalet og rom i tilknytning til handelslokalet skal til sammen aldri overstige 100 kg NEI. 

Utenom åpningstid skal mengden pyrotekniske vare i handelslokalet ikke overstige 10 kg NEI. 

Rom i tilknytning til handelslokalet hvor det skal oppbevares pyroteknisk vare må tilsvare EI-60 med minimum 

begrenset brennbart materiale og ha en EI-60C-dør. 

Mengder utover det som fremkommer i tredje ledd bokstav a og b skal oppbevares i særskilt lager godkjent i 

henhold til denne forskriftens kapittel 7, eller i særskilt godkjent container. 

Utstillingsvarer tilgjengelig for publikum skal være uten kruttladning. 

§ 9-6 Person- og kompetansekrav 

Særskilt utpekt person jf. § 2-1 og eventuelt en stedfortreder må være minst 20 år og kunne dokumentere 

tilfredsstillende kunnskaper om de eksplosive varer som skal selges. Kunnskaper om fyrverkeri klasse II og III 

skal være ervervet gjennom kurs hvor opplæringsplanen er godkjent av sentral tilsynsmyndighet. 

Personell som selger eksplosiv vare skal være minst 18 år og ha fått nødvendig opplæring av den særskilt 

utpekte person. 


Utendørs salgssted av telt 


21

Kapittel 11 Innsamling, mottak og tilintetgjøring 

§ 11-2 Produsent, importør og forhandlers plikter 

Den som produserer, importerer eller forhandler eksplosiv vare eller produkter som inneholder eksplosiv vare, 

plikter å ta tilsvarende varer i retur når de skal tas ut av bruk og kasseres. De eksplosive varene og produktene skal 

leveres godkjent mottak eller virksomhet med tillatelse til tilintetgjøring, dersom virksomheten ikke selv har tillatelse til 

tilintetgjøring. 

Virksomheter som omtalt i første ledd kan kreve betaling for omkostningene forbundet med denne plikten. 

Kapittel 12 Avsluttende bestemmelser 

§ 12-1 Tilsynsmyndighet 

Sentral tilsynsmyndighet, kommunen samt de myndigheter som departementet bestemmer fører tilsyn med at 

bestemmelsene gitt i forskriften blir overholdt. 

Privat sakkyndig som har fått delegert myndighet etter første ledd kan ta betaling til dekning av utgifter forbundet med 

de delegerte oppgaver. 

Ved utøvelsen av tilsynet gjelder bestemmelsene i brann- og eksplosjonsvernlovens §§ 33-36 på tilsvarende måte. 

§ 12-2 Fravik 

Sentral tilsynsmyndighet kan fravike bestemmelsene i forskriften når særlige grunner foreligger, og det ikke strider mot 

internasjonale avtaler som Norge har inngått. 

§ 12-3 Klage 

Vedtak fattet av departementet eller politiet kan påklages til departementet. 

Vedtak fattet av kommunestyret kan påklages til sentral tilsynsmyndighet. For øvrige vedtak fattet av kommunen 

gjelder forvaltningslovens § 28 annet ledd. 

§ 12-4 Reaksjonsmidler 

Ved overtredelse av forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne, gjelder bestemmelsene i brann- og 

eksplosjonsvernlovens §§ 37-40, samt § 42 på tilsvarende måte. 

Finner tilsynsmyndigheten at en eksplosiv vare som er utstyrt med CE-merking og som brukes i samsvar med sitt 

formål kan utgjøre en fare for sikkerheten, kan tilsynsmyndigheten treffe alle midlertidige tiltak som er nødvendige for 

å trekke den eksplosive vare tilbake fra markedet, forby at den markedsføres eller at den får fri bevegelighet. 

§ 12-5 Ikrafttredelse 

Forskriften trer i kraft 1. juli 2002. 

Når forskriften trer i kraft oppheves 

Forskrift av 22. mars 1977 nr. 1 om eksplosive varer 

Forskrift av 12. november 1991 nr. 732 om erverv, handel og innførsel av eksplosiv vare 

Forskift av 20. desember 1994 nr. 1191 om markedsføring og kontroll av eksplosive varer til sivilt bruk. 

Forskrift av 16. desember 1999 om oppbevaring av eksplosive varer 


§ 12-6 Overgangsbestemmelser 

Tillatelser gitt med hjemmel i forskrifter som nevnt i § 12-5 er fortsatt gjeldende. 

Alle rom, bygning eller innretning med tillatelse til oppbevaring av eksplosiv vare gitt før 1. januar 2006 skal i tillegg til 

vilkårene i tillatelsen tilfredsstille kravene i forskriftens § 7-4 annet ledd eller § 7-7 tredje ledd annet og tredje punktum 

innen 1. januar 2006. 

Med unntak av tidligere tillatelser for oppbevaring av fyrverkeri i faregruppe 1.2G, 1.3G, 1.4G og 1.4S skal rom, 

bygning eller innretning med tillatelse for oppbevaring av eksplosiv vare gitt før 1. januar 2006 tilfredsstille forskriftens 

§ 7-4 første ledd i.f. og tredje ledd innen 1. januar 2007. 

Fra 1. januar 2009 oppheves § 9-5 femte ledd bokstav a. 

Handelslokale med tillatelse til mengder som nevnt i § 9-5 femte ledd bokstav a tillates frem til 1. januar 2009 i bygg 

med boenheter. 

Gebyr som nevnt i § 9-2 annet ledd kan tidligst gjøres gjeldende fra 1. januar 2007 


23

Transportbestemmelsene - 

Forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane 


Kap. 1. Alminnelige bestemmelser 

§ 1 - 1. Formål 

Forskriftens formål er å sikre at samfunnets behov for landtransport av farlig gods skjer under forhold som medfører 

minst mulig risiko for skade på liv, helse, miljø og materielle verdier. 

§ 1 - 2. Virkeområde 

Forskriften gjelder all transport av farlig gods på veg eller område som har alminnelig trafikk med motorvogn og på 

jernbane. 

§ 1 - 3. Pliktsubjekt 

Enhver som sender, mottar for transport, formidler transport, transporterer, eier transportmiddel, mottar farlig gods eller 

på annen måte kommer i befatning med farlig gods som omfattes av forskriften, plikter å følge denne. 

§ 1 - 4. Definisjoner og forklaringer 

I forskriften skal følgende uttrykk forstås slik: 

ADR - den til enhver tid gjeldende utgave av den europeiske avtale om internasjonal vegtransport av farlig gods, 

inngått i Genève den 30. september 1957. 

RID - den til enhver tid gjeldende utgave av det internasjonale reglement for transport av farlig gods på jernbane, 

finnes som bilag 1 til vedlegg B i konvensjonen om internasjonal jernbanetransport (COTIF). 

Farlig gods 

- varer som er definert som farlig gods i henhold til bestemmelsene i ADR og RID. Omfatter gods som det er 

forbudt å transportere samt gods som bare kan transporteres på visse betingelser i henhold til ADR og RID. 

Farlig gods inndeles i følgende klasser: 

Klasse 1 

- eksplosive stoffer og gjenstander 

NPB: det er 8 klasser til som ikke har noe med fyrverkeri å gjøre, bortsett fra ved eventuell samlasting på 

transportenheter. 

ADR-kompetansebevis - særskilt kompetansebevis utstedt etter forskrift om opplæring for fører av kjøretøy som 

transporterer farlig gods. 

Kap. 2. Generelle krav knyttet til landtransport av Farlig gods 

§ 2 - 1. Generelt aktsomhetskrav 

Enhver som har befatning med landtransport av farlig gods plikter å vise forsiktighet for å forebygge skade på liv, helse, 

miljø og materielle verdier. Før enhver landtransport tar til skal godset være forsvarlig emballert. Det materiell som 

benyttes under transporten skal være i slik stand at en forsvarlig gjennomføring av transporten kan skje. 

Under transporten må de nødvendige forholdsregler tas slik at transporten kan foregå og godset avleveres på en sikker 

og forsvarlig måte. 

Farlig gods må ikke overlates til noen som åpenbart mangler kunnskap eller ikke har materiell for forsvarlig 

gjennomføring av transporten. 


§ 2 - 2. Plikt til å avvise godset 

Den som mottar farlig gods for transport plikter å avvise godset dersom 

a) det er åpenbart at godset ikke er pakket i henhold til forskriften 

b) emballasjen har synlige skader som vil kunne innvirke på sikkerheten under transporten 

c) godset ikke er forskriftsmessig merket eller de nødvendige dokumenter for 

gjennomføringen av transporten mangler. 

Kap. 3. Transport av farlig gods på veg 

§ 3 - 2. Krav til avsender 

Avsender av farlig gods for transport på veg skal: 

a) forvisse seg om at godset er tillatt transportert på veg 

b) sørge for at godset er korrekt emballert 

c) sørge for at godset er korrekt merket, skriftlig gi fullstendige og korrekte opplysninger om godset når dette 

kreves i ADR 

§ 3 - 5. Transport på buss 

Rutegående buss som er registrert for mer enn 30 personer og som fører passasjerer får transportere inntil 5 kg netto 

eksplosiv vare, eller inntil 25 kg brutto annet farlig gods, dersom ikke mindre mengder er angitt i ADR. 

NPB: Ovenstående transportreglement betyr at ved en eventuell retur, skal varene være emballert i original 

emballasje og være tapet igjen på en slik måte at denne er tett og tåler håndtering i forbindelse med 

transporten. Fraktbrev skal være korrekt utfylt og transportuhellskort skal medfølge dette. Er ikke disse tingene 

i orden, vil transportøren nekte å ta i mot godset. 

Det er tillatt for private å transportere fyrverkeri for eget bruk, klasse 1.3G 20 kg netto NEI. 

Utfylling av transportdokument 

Antall og beskrivelse av kolli. 

Bruttomasse i kg. + netto kruttvekt i kg. 

Avsenders navn og adresse. Mottakers navn og adresse. 

Fyrverkeriet skal beskrives med UN 0336 FYRVERKERI 1.4G, 

eller UN 0335 FYRVERKERI 1.3G, 

etterfulgt av netto kruttvekt, ADR 

- korrekt beskrivelse vedr. innholdet vil være påført orginalkartongene fra fyrverkerileverandøren. 

Vedlagt fraktbrevet skal det medfølge et transportuhellsdokument for den aktuelle klassifiseringen. Transportuhellskort 

finnes i skjemasamlingen bakerst i kursheftet. 

Lokale vedtekter 

Som fyrverkeriforhandler, plikter dere å informere brukere av fyrverkeri også om de lokale fyrverkerivedtektene. Det er 

forskjellig praksis fra sted til sted. Dette går på i hvilket tidsrom det er tillatt å sende opp fyrverkeri og av hvilken karakter 

dette skal være. Det kan også være områder hvor fyrverkeri ikke er tillatt brukt. Ta kontakt med brannvesen og politi for 

å få disse opplysningene. 


25

Produktkjennskap 

Fyrverkeriets bakgrunn: 

Fyrverkeri er enheter som bruker eksplosivt og flammende materiale for å lage spektakulære inntrykk av lys, lyd og 

røyk. Selv om fyrverkeri i dag vanligvis forbindes med feiring, var et av de tidligste bruksområdene krigføring, en rollle 

som forsåvidt eksisterer fremdeles. Pyroteknikk er kunsten og teknologien om fyrverkeri. 

Kineserne er ofte kreditert oppfinnelsen av kruttet og den tidlige utviklingen av fyrverkeriet. Kunnskapen spredte seg 

vestover gjennom araberlandene til Europa. Selv så sent som i det 18. århundret manglet fyrverkeriet det som nå blir 

oppfattet som det viktigste og mest karakteristiske: fargene! 

Tidlig i det 19. århundret begynte en å kombinere Potassiumklorat med forskjellige metallsalter og utviklet således de 

flotteste farger: Natriumsalter gir gul farge, Strontium rød, Kopper blå og Barium grønn - for å nevne noen. Gnistregn får 

en ved å tilsette jernfilspon eller aluminium. Lyd er også en viktig del av fyrverkeriet: smellet er resultatet av 

kruttblandingen, hyle- og plystreeffekter skyldes Gallussyre. I tillegg høres kraftige suse- og knitrelyder fra gasstrømmen 

ut av raketter, og ved avbrenning av komposittblandingene i effektbatterier og fontener. 

Dyktige fyrverkerimakere tilpasser grunnelementene etter ønskelig effekt og setter det hele sammen i rør, hylser, esker 

osv. 

Normalt vil fyrverkeriet som finnes i handelen deles inn i følgende hovedgrupper: 

- raketter 

- effektrør 

- effektbatterier 

- fontener 

- romerlys 

- soler 

- stjerneskudd 

- party poppers 

SINTEF står for all produktgodkjenning av fyrverkeri solgt i Norge. 

I tillegg følger tennstaver som i utg.pkt. er et sikkerhetsprodukt, klassifisert som fyrverkeri, men ment som et 

hjelpemiddel for sikker avfyring av det “ordinære” fyrverkeriet. 

TENNSTAVER 

Tennstav består av en sammenpresset komposittblanding. Tennstaven brukes til å antenne lunter og tennpapir. 

Tennstaven brenner med en liten stikkflamme i flere minutter, uansett vær og vind, også i regn. Med en tennstav kan en 

unngå ulykker som forårsakes av fomling med lighter og dristige forsøk på bruke kroppen som le for vind og regn idet 

lunta skal tennes. Dette er derfor en artikkel som bør være tilgjengelig i alle fyrverkeriutsalg og spesielt profileres som et 

sikkerhetsprodukt. 

For å skape forståelse for den klassifisering og bruksregulering de enkelte fyrverkerigruppene er underlagt, vil vi videre 

gi en beskrivelse av oppbygging og generell virkemåte for våre viktigste fyrverkerityper. 


RAKETTER 

Hoveddelene i en rakett er: 

- Motor (6) 

- Styrepinn (10) 

- Effektladninger (4) 

Motoren i raketten er drivladningen som består av presset krutt inni en hylse (5) 

og som tennes med en lunte (8). Lunten er som regel dekket av plast eller papp 

som luntebeskyttelse (9). Ved tenning drives brenngassene i stor hastighet 

gjennom en dyse (7) og som gir skyvkraft til å drive raketten opp. 

Styrepinnen stabiliserer rakettens oppdrift og bane. Uten styrepinnen vil raketten 

gå av helt ukontrollert. Det er også viktig at pinnens lengde er avpasset rakettens 

totale vekt og kraft. 

Effektladningen ligger i rakettens øverste del, effekthylsen (3) og kan bestå av 

lyskuler, knall osv. (4) Effektene befinner seg i en utkasterladning av melkrutt, og 

ofte med en pappskive (2) på toppen for å holde ladningen kompakt. Idet 

motoren eller drivladningen brenner igjennom antennes utkasterladningen og 

effektene slynges eksplosivt ut og utfolder seg på himmelen. 

Brukstips: 

Sett rakettens styrepinne ned i en flaske eller i et rør som står stødig i bakken. 

Raketten innsiktes slik at den ikke kan gjøre 

skade når den faller ned. 

Rakettstativ fås kjøpt hos din forhandler. 

For økt sikkerhet anbefaler NPB bruk av 

tennstaver i forbindelse med all avfyring 

av fyrverkeri. 

Tekniske begrensninger: 

Raketter i klasse II tillates ikke å inneholde mindre enn 10 g og maksimum 40 g pyroteknisk sats. I klasse III 

minimum 41 g og maksimum 150 g pyroteknisk sats. Maksimum bruttovekt i klasse III er 400 gram. Raketten 

skal ha en fastmontert styrepinne. Styrefinner eller andre metoder for å stabilisere rakettens bane, tillates ikke. 


1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

27

EFFEKTRØR 

Et effektrør består av: 

- Rør med sokkel 

- Drivladning 

- Effektladning 

Effektrøret er vanligvis et rør viklet av papir. I bunnen er en 

sokkel som kan være laget av tre/plast eller pipeleire. Over 

denne sokkelen ligger: 

Drivladningen som er en kruttladning. Til denne fører en lunte 

som er ført ned langs innsiden av røret. Etter at lunten er tent, 

etter en passende tidsforsinkelse, antennes drivladningen. 

Drivladningen eksploderer og eksplosjonen driver 

effektladningen ut av røret i stor hastighet. 

Inne i effektladningen ligger effektene i melkrutt på samme 

måte som i en rakett og kan inneholde et stort utvalg av 

effekter. 

Utkasterladningen med effektkulene er vanligvis forbundet til 

drivladningen via en forsinkelsespille eller forsinkelseslunte. 

Når drivladningen eksploderer antennes forsinkelsespillen hvis 

brenntid er avstemt etter tidspunktet for effektladningens 

høyeste punkt i banen. Altså etter når det er ønskelig at 

effektene skal eksplodere. 

For effektrør gjelder det at sokkelen må stå støtt på fast 

underlag. Dersom fyrverkeriet avfyres i løs snø kan rekylen 

endre utskytingsretning og/eller at stigehøyden reduseres og 

således forårsaker ulykker. 

Brukstips: 




LUNTE 


Maksimal rørdiameter i største klasse, klasse III, er 35 mm. Stabilitetskrav er satt i forhold til at rørene skal ha 

en base som er minimum 1/3 av høyden og en så god stabilitet at de tåler helning på 20 grader uten å velte 

under avfyring. Brenntid på lunta skal være 3-8 sek i klasse II og 5-13 sek i klasse III. 

28 NPB kurs i fyrverkeri klasse l, ll og lll for forhandlere 

DEKKPAIPIR 

PAPPRØR 

DEKKSKILLING 

UTKASTERLADNING 

EFFEKTKULER 

TRESPEIL 

FORSINKELSESPILLE 

DRIVLADNING 

SOKKEL

EFFEKTBATTERIER 

Effektbatterier er en samling effektrør, fontener og romerlyslignende 

enheter som via sine respektive tennsatser er koblet sammen i en boks 

som har en separat lunte. Effektbatteriene kan variere i størrelse fra 

ganske små til store og meget sammensatte artikler. 

Det er særdeles viktig at disse artiklene står støtt 

under avbrenning. 

Særlig viktig er dette for de største artiklene, som ofte har luftkometer som 

en del av effektene. Luftkometene kan gi kraftig rekyl ved avfyring. 

Dersom et slikt kombinasjonsbatteri er plassert i løs snø, kan rekylen fra 

luftkometene forandre retningen på røret slik at avfyringen skjer i utilsiktet 

retning. 

Tenningsrekkefølgen kan også bli brutt. 

Brukstips: 




reservelunte 

(gul) 


papirstopping 

I klasse II tillates maksimum 250 g total mengde pyroteknisk sats og 

maksimum 10 g sats pr. rør. Maksimal innvendig rørdiameter er 25 

effekter 

mm(1”) og brenntid på lunta skal være 3-8 sek. 

drivladning 

I klasse III tillates maksimum 1000 g total mengde pyroteknisk sats 

med maksimum 50 g pr. rør. Maksimal innvendig rørdiameter er satt 

pipeleire 

til 51 mm (2”) og brenntid på lunta skal være 5-13 sek. 

Flere enkelteffekter skal ikke gå av samtidig. Minimum antall rør i en artikkel skal settes til 7 stykk. 

Dokumentasjon på hvor tyngdepunktet i produktet befinner seg må vedlegges søknaden om typegodkjenning 

av denne type artikler. Batteriene må ha en så god stabilitet at de tåler å stå med en helning på 30 grader uten å 

velte under avfyring. Det er et minimumskrav at batteriene har en base som er minimum 2/3 av høyden. 

Batteriene skal være utstyrt med sikkerhetslunte plassert minimum 1/3 fra bunnen (elektrisk avfyring 

godkjennes ikke i klasse II og III). Lunte-enden skal være beskyttet av papp, plast, aluminiumstape eller annet 

tungt antennelig materiale som kan fjernes uten å skade lunta. Toppen på batteriet skal være dekket av egnet 

papir, samt at effektene i hvert rør skal være dekket av en tettsittende pappskive slik at krutt og sats holdes på 

plass. 

Batteriene skal utstyres med utførlig bruksanvisning som spesielt fokuserer på stabiliteten. 


hovedlunte 

(rød) 

papphylse 

29

FONTENER 

En fontene består av: 

- Drivsats og 

- Effektsats 

Disse er vanligvis blandet sammen. 

I toppen av fontenen sitter en innfyringssats som er forbundet 

med en lunte. Den brennende lunta antenner innfyringssatsen 

som igjen tenner effektsatsen og det skapes en vulkaneffekt. 

Effektsatsen kan bestå av sølv-, gull-, og/eller farge glitter og 

gjerne iblandet knitre- eller gnistreeffekter. 

Fontenen må stå støtt slik at den ikke velter under 

avbrenningen. 

Brukstips: 

- settes loddrett og støtt på bakken, 

gjerne på en treplate hvis grunnen er ujevn. 





Fontener i klasse I kan ha maksimalt 7,5 g pyroteknisk sats, i klasse II maksimalt 100 g sats og i klasse III 

maksimalt 400 g sats. Av hensyn til stabiliteten skal minste diameters flate mot underlaget være minimum 1/3 

av total høyde. 


ROMERLYS 

Et romersk lys er et rør med en langsomtbrennende lunte som går langs 

rørets innside. 

I røret lades drivladning og effektkuler i flere lag. Etter tenning bidrar den 

langsomtbrennende lunten til at det blir en tidsforsinkelse mellom 

utskytningen av lyskulene. 

Et romersk lys kan være ladet med opptil 20 - 30 kuler og effektene kan 

være fargede lyskuler (det vanligste), svermere, knall, lysglimt m.v. 

Et romersk lys må stå støtt i bakken. Dersom det velter kan effektkulene 

bli skutt ut langs bakken og forårsake skade. 

De må heller ikke presses ned i holdere med for trang åpning slik at 

effektene blir hindret i å skytes ut. 

Brukstips: 

- graves ned i bakken inntil ca 1/3 av lengden på røret, 

eller festes godt til en påle slik at bunnen står mot bakken. 

Røret skal peke vekk fra tilskuerne. 

Det er ikke tilstrekkelig å grave romerlyset ned i snø. 

Romerlys må aldri holdes i hånden! 





Romerske lys i klasse II må ha en indre diameter på 15-25 mm. Avstanden fra bunn til nederste ladning må være 

minst 15 cm. Maksimum pyroteknisk sats pr. enhet er 50 g. 

Romerske lys i klasse III utgår. 


31

SOLER 

En sol er en fyrverkeriartikkel 

som snurrer rundt ved avfyring. 

Solen består av en skiveformet 

kjerne med et hull i senter. 

Rundt denne kjernen er det kveilet opp et 

langt papirlegeme med komposittblanding, 

eller to til flere «patroner» er montert 

tangentialt langs kanten. 

Inne i papirlegemet er en kjerne av 

komposittblanding som ved tenning 

«blåser» tangentialt og dermed dreier 

solen rundt. Denne effektladningen 

kan inneholde ulike effekter 

som feks. sølvglitter, rødt og/eller grønt lys, 

plystretoner mm. 

I en sol som er laget med «patroner» er 

det gjerne forskjellige effekter i patronene: 

farget lys og plystrelyder. 

Brukstips: 

- solen festes til en stang eller lignende 

med stiften som vanligvis følger med pakken. 

Den må festes slik at den kan snurre fritt og ikke falle av. 





Soler i klasse II kan maksimalt ha 100 g pyroteknisk sats og maksimum 5 g pr. enkelteffekt. I klasse III er de 

tilsvarende verdier 900 g pr. sol og 150 g pr. enkelteffekt. 


STJERNESKUDD 

Stjerneskudd består av en langsomtbrennende sats på en metalltråd og som gir fra seg gnister når den brennes. 

Stjerneskudd skal kun brukes utendørs da det kan gi svi og brennmerker på gulv og tepper, samt forårsake brann ved 

uforsiktig bruk. De skal holdes i ro og spesielt de lange stjerneskuddene kan gjerne stikkes i bakken. Det kan lett oppstå 

brannskader ved at barn holder stjerneskudd med polvottene på. 


Det er ingen vektgrense for pyroteknisk sats. Maksimal lengde 300 mm i klasse Ib og 750 mm i klasse II. Lengden på 

“håndtak” i klasse Ib skal være minst 50 mm når den totale lengden ikke overskrider 100 mm og minst 75 mm når den 

totale lengden er mellom 101 og 300 mm. Lengden på “håndtak” i klasse II skal være minst 75 mm når den totale lengden 

ikke overskrider 450 mm og minst 150 mm når den totale lengden er mellom 451 og 750 mm. 

For sikrere påtenning godkjennes en liten tennsats på tuppen av stjerneskuddet. 

PARTYPOPPER - PISTOLPOPPER 

Partypopper er en liten papp-pistol eller miniatyr 

plast-champagneflaske som skyter ut papir serpentinere i flere farger. 

Kan brukes innendørs, men holdes vekk fra øyne og ører ved avfyring. 

Pass på stearinlys som ofte står på bordene. 


33


Godkjenning av fyrverkeri 

GODKJENT FYRVERKERI ER IKKE FARLIG - HVIS DET BRUKES RIKTIG 

Pass derfor på at fyrverkeri har godkjenningsnummer og bruksanvisning. 

SINTEF kontrollerer og godkjenner det fyrverkeri som lovlig innføres og 

benyttes i Norge. Hver type får sitt spesielle godkjenningsnummer når det er godkjent. Det er kun tillatt å selge 

fyrverkeri som er merket med godkjenningsnummer. Lovlig fyrverkeri er også merket med bruksanvisning. Dette kan 

kombineres i èn etikett som vist under: 

DBE.99.152.3352.002 

Godkjenningsår (1999) 

Varegruppe (1 = Eksplosiv vare) 

Hovedslag (1 = Sprengstoff) 

(2 = Krutt) 

(3 = Tennmidler) 

(4 = Ammunisjon) 

(5 = Pyroteknisk vare) 

Hovedtype (1 = Fyrverkeri klasse Ia og Ib) 

(2 = Fyrverkeri klasse II og III) 

(3 = Pyroteknisk vare til teknisk bruk) 

(4 = Tjærelunte) 

(5 = Fyrstikker) 

Løpenummer 

Produsentnummer 

Varenummer 

På en reell etikett skal 

distributør-navnet stå her

Forholdsregler ved forsaging og ved uhell 


Tiltak ved forsaging / blindgjengere 

Forsaging eller blindgjengere er fyrverkeri som ikke virker ved første forsøk eller som avbryter avfyringen. Prosedyren er 

at en aldri skal prøve å antenne på nytt eller å splitte opp artikkelen for å evt. forsøke å tenne neste lunte. Husk at lunta 

inne i fyrverkeriet kan være lynrask og at det ofte er lunta utvendig som har forsinkelse. Vent minst 5 minutter etter at 

artikkelen har sluttet å virke og fjern produktet med utskytingsdelen pekende bort fra mennesker, hus, biler osv. Plasser 

det defekte fyrverkeriet på et sikkert sted, ikke inne i bolighus. Er en i tvil om det fremdeles brenner/gløder, settes det i 

en bøtte vann. Produktet leveres inn på salgsstedet eller hos importør. Så lenge det gjenstår effekter som ikke er avfyrt 

skal artikkelen behandles som farlig vare. 

Personskader - forebyggelse og førstehjelp 

Brann-og/eller fragmentskader på hender, ansikt, øyne eller hørselsskader er dessverre effekter av uvettig oppskyting 


Derfor er det viktig at salgsleddet, som er nærmest forbrukeren informerer om riktig bruk av produktene og prøver å 

høyne respekten for fyrverkeri generelt. Vi ser ofte at det kan være de minste, og tilsynelatende “ufarlige” artiklene som 

forvolder mest skade. 

LIVREDDENDE FØRSTEHJELP SOM MUNN-TIL-MUNN OPPLIVING OG HJERTEKOMPRESJON VURDERES 

FØRST 

Sjekk følgende: 

Er den skadde ved bevissthet ? 

Finnes puls ? 

Frie luftveier ? 

Er den skadde utenfor livstruende fare fortsettes annen nødvendig førstehjelp: 

- forbinde sår 

- forhindre nedkjøling 

- forberede transport 

Ta ledelse, få oversikt over skadene, fordel oppgaver og tilkall lege evt. ambulanse. 

Husk at ikke alle skader er umiddelbart synlig: sjokk, indre blødninger, hode-, nakke-, ryggskade 

Som et virkemiddel i kampen om å redusere andelen fyrverkerirelaterte skader i forbindelse med nyttårsfeiringen, og 

på den måten sikre tradisjonens feiringens fremtid og samtidig fyrverkeribransjens eksistens, har Norsk Pyroteknisk 

bransjeråd tatt et krafttak for å redusere antall øyeskader. 

Alle betalende kunder får utdelt 1 par beskyttelsesbriller kostnadsfritt når de kjøper fyrverkeri. 

Kunden har også mulighet til å kjøpe ekstra beskyttelsesbriller, til sin familie eller publikum, for 10,- kr /stk. Vi har 

briller for både barn og voksne. 

For økt sikkerhet anbefaler NPB bruk av tennstaver i forbindelse med all avfyring av fyrverkeri. 

35

Hvilke skader kan oppstå ? 

Øyeskader: 

Fragmenter fra fyrverkerkeri som faller mot bakken kan forårsake skade på øyne, i verste fall blindhet. 

Førstehjelp: Legg en ren bandasje eller håndkle over begge øyne. Unngå direkte press mot øynene. Tilkall lege. 

Brannskader: 

Brennende fragmenter kan forårsake brannskader av ulik grad. Fyrverkeri som avbrennes på bakken kan antenne klær. 

Førstehjelp: Dersom klær tar fyr; få personen ned på bakken og forsøk å kvele flammene med tepper, jakker el. Kjøl 

ned brannskadet hud med kaldt vann. Søk legehjelp. 

Kuttskader/blødninger: 

Førstehjelp: Press sterile kompresser mot såret, legg trykkbandasje evt. trykk direkte med fingrene. 

Hev det blødende sted hvis mulig. Søk legehjelp ved alvorlige kuttskader. 

Hørselskader - sjokkopplevelser: 

Bruk av kanonslag o.l. ( forbudt i Norge ) kan føre til alvorlige hørselskader. Fyrverkeri med kraftige lydeffekter kan 

forårsake hørselskader og sjokkopplevelser. 

Førstehjelp: Kontakt lege ved vedvarende hørselssvikt. 

Brannvern - forebyggende arbeid og brannslokking 

Fyrverkeri antennes ikke av seg selv. Derfor er det den ytre påvirkning vi må ta spesielt hensyn til. 

Oppstår det brann på lager må en prøve å slukke/begrense brannen med brannslukningsapparater før fyrverkeriet 

forsøkes fraktet ut av lageret. Hvis ikke det er mulig snues åpne esker opp-ned, vinduer og dører lukkes og lageret 

forlates. Kontakt brannvesen umiddelbart. Lageret skal ihht. brannforskrifter motstå gjennomtrengning av brann i en 

time. Dør skal tåle min. 60 minutter slik at det skal kunne være mulig for brannvesenet å begrense brannen. Evakuer 

eventuelt omkringliggende befolkede arealer. 

Ansvarshavende i et fyrverkeriutsalg bør sette seg inn i verst tenkelige tilfelle. Det må øves på rutiner og 

arbeidsfordeling ved eventuell brann. 

Varslingsrutiner ved ulykke/uhell og ved innbrudd/tyveri av eksplosiver 

Virksomheter som har tillatelse til oppbevaring, behandling eller tilvirking av brannfarlige varer skal rapportere uhell til 

Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. Dette rapporteres på skjema HR-113 rapport for varsling av uhell i bedrift 

som oppbevarer, behandler eller tilvirker brannfarlige eller eksplosive varer. Uhellsrapporteringsskjema for innberetning 

av skader og uhell ved fyrverkeribruk finnes i skjemasamlingen bakerst i kursheftet. 

Med uhell menes branntilløp, branner, eksplosjoner og lekkasjer som medfører utrykning av bedriftsbrannvesen eller 

kommunalt brannvesen, uansett om brannfarlige varer har vært involvert, og andre alvorlige hendelser eller tilløp til 

ulykkeshendelser som kunne ha ført til skader på anlegg eller personell. 

DBE bruker de innsendte opplysningene i statistikk. Direktoratet ønsker bl.a. å kunne bruke opplysninger fra statistikken 

mer aktivt i erfaringsoverføring til industri og næringsliv. Denne statistikken skal også være med og danne grunnlaget for 

DBEs framtidige prioriteringer. Det er derfor viktig at direktoratet får tilsendt opplysninger om de uhell som har skjedd i 

virksomheter innen DBEs forvaltningsområde. 


Kommune: 

Postboks 2014 

NO-3103 TØNSBERG 

Telefon: 33 41 25 00 

Telefaks: 33 31 06 60 

Organisasjonsnr.: 974 760 983 

Søknad om tillatelse 

til handel med pyroteknisk vare 

Søknaden sendes det lokale brannvesen, og må være innsendt innen 30. april i salgsåret. 

Salg til forbruker er kun tillatt i tiden 27. – 31. desember. 

Opplysninger fra søker: 

1) Forretningens navn: 

2) Forretningens adresse: 

3) Forretningens telefonnr. 4) Telefaksnr. 

5) Ansvarshavende 

6) Stedfortreder 

7) Varetype (Fyrverkeri-klasse) 

8) Maksimum vekt Brutto: Netto: 

9) Oppbevaringsmåte 

(må fysisk være tilstede i salgsperioden) 

(må fysisk være tilstede ved ansvarshavendes fravær i salgsperioden) 

10) Salgssted 

(Dette vises også med skisse på side 2) 

11) Dokumentasjon på gjennomførte kurs om fyrverkeri og bruken av dette vedlegges Vedlegg nr.: 

12) Firmaattest fra Foretaksregisteret vedlegges Vedlegg nr.: 

13) Ny søknad (sett kryss) Fornyet søknad (sett kryss) 

14) Søkers vareleverandør 

Søkers underskrift og stempel 

For tillatelsen gjelder følgende vilkår, jfr. Forskrift av 26. juni 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 2-11: 

Søknad innvilget den av 

Tillatelsen er gyldig til 

Brannsjefens underskrift og stempel

SØKNAD OM TILLATELSE TIL SÆRSKILT LAGRING 

AV PYROTEKNISK VARE 

i ................................................................................................................ kommune. 

Søknaden sendes det lokale brannvesen. 

OPPLYSNINGER FRA SØKER: 

1) Firmaets navn: :.................................................................................................................... 

2) Firmaets adresse :.................................................................................................................... 

3) Telefon / Telefaxnr. :.................................................................................................................... 

4) Formål med oppbevaring:.................................................................................................................. 

5) Ansvarshavende :.................................................................................................................... 

6) Stedfortreder :.................................................................................................................... 

7) Varetype (fyrverkeri-klasse) : FYRVERKERI KLASSE II OG III 

8) Maximum nettovekt : inntil 250 kg i særskilt lager 

9) Oppbevaringsmåte :......................................................................................................... 

10) Særskilt lager : Beskrivelse vises på baksiden / vedlagt ark 

11) Dokumentasjon om kunnskap om fyrverkeri og bruken av dette vedlegg nr. 

vedlegges 

12) Firmaattest fra Foretaksregisteret vedlegges. vedlegg nr. 

13) Ny søknad (sett kryss): Fornyet tillatelse (sett kryss) : 

Søkers vareleverandør: :......................................................................................................... 

KLASSIFISERING AV FYRVERKERI: 

NPB: Direktoratet har ved endring 1. juli 1999 tatt ut inndelingsmalen for fyrverkeri i klasse Ia, Ib, II, 

III og IV. De krav som stilles ved godkjenning av fyrverkeriartikler vil bli tatt med i veiledningen til 

kapittel 2 i forskrift om eksplosiv vare. DBE har denne veiledningen under utarbeidelse. 

Blir gyldig tillatelse ikke lenger nyttet, skal innehaveren sende melding om dette til den myndighet som gav tillatelsen. 

Lov om eksplosiv vare § 7. 

....................................................................... 

(Fylles ut av brannvesen i søkers kommune): Søkers underskrift og stempel 

Søknad innvilget den: ..................... av .....................................................................Brannvesen

A. Identifikasjon 

DSB reg. nr. 

(Fylles ut av DSB) 

Dato Meldt kl. 

Stedsangivelse 

HR-121 revidert 11/06 

Postboks 2014 

NO-3103 TØNSBERG 

Telefon: 33 41 25 00 

Telefaks:33 310660 

Organisasjonsnr.: 974 760 983 

Kommunenr. Kommunenavn 

Alder på person som avfyrte fyrverkeriet under 18 år 18 – 30 år over 30 år 

B. Uhellet/ulykken skjedde i forbindelse med bruk av 

Effektbatteri Effektrør Fontene Rakett Romersk lys Annet Se veiledning 

1 2 3 4 5 6 

C. Type uhell/ulykke 

Rapport 

Uhell/ulykke ved bruk av fyrverkeri 

Brannvesenet koordinerer rapporteringen 

Skjedde uhellet i 

by/tettbebyggelse 

Ja Nei 

SINTEF-godkjenningsnummer 

DSB-godkjenningsnummer 

Skjedde uhellet ved oppskyting eller ved nedfallet Ble oppskytingsrampe e.l. brukt? Ja Nei Vet ikke 

D. Antatt årsak 

Feil bruk Ja Nei Vet ikke 

Feil på artikkelen Ja Nei Vet ikke 

Var personen som avfyrte fyrverkeriet edru? Ja Nei Vet ikke 

E. Skadeomfang 

Kjønn Alder Kjønn Alder 

Omkomne Skadede 

Antatt skadebeløp 

Beskrivelse av 

skadeomfang 

F. Hendelsesforløpet 

Kort om hendelsesforløpet: 

G. Brann/branntilløp antatt forårsaket av fyrverkeri 

Bygning: Brann: Branntilløp: Antatt skadebeløp: 

Vegetasjon Brann: Branntilløp: Antatt skadebeløp: 

Annet (Søppelcontainer e.l.) Brann: Branntilløp: Antatt skadebeløp: 

Sted og dato: Underskrift:

Firmanavn: 

Adresse: 

Postnr. / Poststed: 

Tlf.nr. 

Fax: 

41 

NPB 

NBP’s 

kurs 

kurs 

i fyrverkeri 

i fyrverkeri 

klasse 

klasse 

l, ll 

l og 

og 

lll 

lll 

for 

for 

forhandlere 

forhandlere 

38

Firmanavn: 

Adresse: 

Postnr. / Poststed: 

Tlf.nr. 

Fax: 


NBP’s kurs i fyrverkeri klasse l og lll for forhandlere 38

COSMOS FYRVERKERI 

Adresse: Kokstadveien 35b, 5257 Bergen 

E-post: cosmos@tuwinor.no 

Web: www.tuwinor.no 

Tel: 55 94 08 55 

Fax: 55 12 12 21 

ENGELSRUD NFI PYROTECHNICS AS 

Adresse: Smalvollveien 6, 0667 Oslo 

E-post: post@engelsrudnfi .no 

Web: www.engelsrudnfi .no 

Tel: 23 37 89 00 

Fax: 23 37 89 01 

FESTIVAL FYRVERKERI AS 

Adresse: Mjåvannsveien 39, 4628 Kristiansand 

E-post: post.fyrverkeri@festival.no 

Web: www.festivalfyrverkeri.no 

Tel: 38 18 40 40 

Fax: 38 18 40 41 

PYROPARTNER AS 

Adresse: Hallheimslia 10, Boks 555 Olsvik, 

5884 Bergen 

E-post: post@pyropartner.com 

Web: www.pyropartner.com 

Tel: 55 70 70 84 

Fax: 55 50 64 74 

SPECTRA NORGE AS 

Adresse: Strandgt.223, Boks 2002 Nordnes, 

5817 Bergen 

E-post: spectran@online.no 

Web: www.spectra-norge.no 

Tel: 55 57 34 50 

Fax: 55 57 34 60 

SVEA FYRVERKERI AS 

Adresse: Fred Olsensgt. 6, 0152 Oslo 

E-post: salg@sveamail.no 

Web: www.sveafi reworks.no 

Tel: 22 82 33 33 

Fax: 22 82 33 34 

Copyright © NPB - Layout/design: www.zign.no

fyrverkeri kurs - Norsk Pyroteknisk Bransjeråd

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?